2 Aktuelle saker

Det nordiske regjeringssamarbeidet gjennomgår for tiden en omfattende moderniseringsreform som ble påbegynt i 2014. Det legges vekt på tydelige målformuleringer og konkrete resultater for virksomheten. Innholdet i budsjettforslaget for 2016 gjenspeiler et dynamisk politisk samarbeid som fanger opp aktuelle og nye prioriteringer.

Gjennom prioriteringsbudsjettet videreføres formannskapsinitiativene fra Islands formannskap i 2014 og Danmarks formannskap i 2015. Det er også satt av midler til de initiativer som vil bli iverksatt under det finske formannskapet i 2016. Detaljene knyttet til disse initiativene presenteres under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik.

Nye politiske initiativer er reflektert i det såkalte i prioriteringsbudsjettet. Hensikten med disse midlene er å medfinansiere gode tverrgående initiativer i sektorene. I 2016 er det foreslått tre slike initiativer: Klima og bæredyktig utvikling, Nordisk statistikk samt Demokrati, inkludering og sikkerhet. Disse initiativene er gode eksempler på at det nordiske regjeringssamarbeidet responderer på aktuelle utfordringer i Norden og iverksetter initiativer som er politisk dagsaktuelle. En ny tverrsektoriell nordisk satsning mot menneskehandel er ett slikt eksempel. Flere sektorer er involvert i det nye programmet.

I 2016 er det lagt opp til viktige politiske satsninger i alle sektorer. Gjennomføring og oppfølging av strategiske gjennomganger, for eksempel i helsesektoren og arbeidslivssektoren, står sentralt. På helseområdet har Bo Könberg-rapporten (2014) fått stor oppmerksomhet som identifiserer områder for et utvidet nordisk helsesamarbeid. I 2015 løftes folkehelse frem, bl.a. en folkehelsepolitisk plattform for å minske sosial ulikheter i helse, samt tiltak mot antibiotikaresistens. En strategisk gjennomgang på arbeidslivsområdet er i ferd med å bli utarbeidet av Poul Nielsson fra Danmark. Målet er å utforme anbefalinger om nordisk samarbeid i internasjonale arbeidslivsspørsmål, og nordiske initiativer for høy sysselsetting samt trepartssamarbeidet, og skal sluttføres våren 2016.

Det internasjonale samarbeidet, og i sær med Nordens naboland, prioriteres fortsatt høyt i Nordisk ministerråd. Nordisk ministerråd avviklet sin virksomhet i Nordvest-Russland i april 2015 etter at russiske myndigheter registrerte kontoret i St.Petersburg som utenlandsk agent. En arbeidsgruppe er dannet med representanter fra alle landene som skal se på muligheter for videreføring av prosjekter i Nordvest-Russland.

Grensehindre

I det nordiske samarbeidet er det et kontinuerlig fokus på å bekjempe grensehindre for å skape arbeidsplasser og vekst. Grensehinderrådet som ble opprettet i januar 2014 presenterte sin første rapport i desember samme år. Målet er å fjerne fem til ti hindre pr. år. I 2014 ble tre grensehindre løst, mens fire forventes å bli løst i løpet av 2015. Norge og representanten i Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, har prioritert i alt seks hindre i 2015. Disse omfatter problemer med sykeerstatning for pasientreiser mellom Norge og Finland/Sverige, norske toll- og momsregler for nordiske bedrifter, skattepraksis for personer og arbeidsgivere som bor og virker i grensekommuner i Sverige og Finland, lang behandlingstid i EU-saker, skattepraksis for næringslivet, herunder for byggebransjen og skattepraksis for færøyiske studenter i Norge. De fire første er i prosess fra foregående år.

Internasjonal profilering

Internasjonal profilering og posisjonering av Norden er et politisk satsningsområde etter at samarbeidsministrene vedtok en strategi for dette i 2014. I budsjettforslaget for 2016 er det satt av 10 millioner danske kroner til dette og det er ansatt en prosjektleder i Nordisk ministerråd. 2016 blir derfor et år med gode muligheter til å iverksette målrettede tiltak for å profilere og posisjonere Norden i verden.

Strategisk kommunikasjon

Det danske formannskapet foreslo i april 2015 å ta inn prosjektet om strategisk kommunikasjon, dvs. rettet mot russiskspråklig media i Nordisk ministerråd. Prosjektet ble vedtatt i juni. Det er satt av 2 millioner danske kroner til prosjektet. Midlene går til kompetansebygging i russiskspråklige medier, bl.a. til kurs for russiskspråklige journalister og støtte til etablering av russiskspråklig TV-kanal.

Demokratiprosjekt

Prosjektet Demokrati, inkludering og sikkerhet, oppsto i kjølvannet av terrorangrepet i København i 2015. Programmet bygger på tre bærende søyler: Sosial marginalisering, ekstremisme og religiøs diskriminering. Programmet skal fungere som en samlende plattform for nye og eksisterende initiativer i Nordisk Ministerråd i forhold til de bærende søyler i programmet. Programmet vil kunne bidra til å understøtte andre initiativer i Norden, som omhandler programmets fokusområder som eksempelvis det nylig opprettete nordiske nettverk for bekjempelse av ekstremisme. Det er satt av 4 millioner danske kroner til programmet som vil gå over tre år.