Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Nordens naboer

3.1 Nærområdesamarbeidet

Nordisk ministerråds internasjonale samarbeid har som mål å sikre stabilitet og godt samarbeid med Nordens naboland og nordisk nytte ute i verden. Dette gjelder først og fremst Østersjøregionen og Barentsregionen, men også Arktis og nabolandene mot sør og vest.

Nordisk ministerråd legger vekt på å videreutvikle dette samarbeidet, herunder gjennomføringen av EUs Østersjøstrategi og den Nordlige Dimensjonen på områder av særlig nordisk nytte, å fremme samarbeidet med øvrige regionale organisasjoner og andre relevante aktører samt å støtte grenseregionalt samarbeid mellom Norden og nabolandene. De baltiske land har det siste året fått økt oppmerksomhet som følge av situasjonen i og rundt Russland.

Det arbeides med en endring i overenskomsten om opprettelsen av Det nordiske utviklingsfond for Vest-Norden for å muliggjøre lokalisering av fondets hovedsete ikke bare i Reykjavik, som nå, men at det skal stå «på Færøyene, på Grønland eller på Island». Endringsavtalen skal etter planen undertegnes i forbindelse med neste samarbeidsministermøte i Nordisk Råd i Reykjavik.

Arktisk samarbeidsprogram

Det nordiske arktiske samarbeidsprogrammet har til formål å fremme nordisk nytte i Arktis gjennom prosjekter og initiativ. Innsatsen skal støtte opp under arbeidet i Arktisk råd og andre relevante regionale råd og fora.

I oktober 2014 godkjente samarbeidsministrene det nye arktiske samarbeidsprogrammet for perioden 2015–2017. Det overordnete målet i samarbeidsprogrammet er «bærekraftig utvikling» med fire prioriterte tema og fokusområder:

Befolkningen
Bærekraftig næringslivsutvikling
Miljø, natur og klima
Utdanning og kompetanseutvikling

Budsjettet for 2015 er på 8,5 millioner danske kroner. 6,1 millioner danske kroner er fordelt på 24 prosjekter innen de fire fokusområdene etter en åpen søknadsrunde. 2 millioner danske kroner er blitt fordelt på tre politisk prioriterte prosjekter:

1) fremme av bærekraftig turisme i nord gjennom grenseoverskridende samarbeid mellom Finland, Norge og Sverige
2) fremme forståelse i Europa for inuitters levekår og deres bruk av sel og selskinn,
3) analyse av potensialet for økt produksjon av matvarer i Arktis.

Nordvest-Russland

Nordisk ministerrådss kontorer i Nordvest-Russland i St.Petersburg og Kaliningrad er i 2015 blitt pålagt å registrere seg som«utenlandsk agent» i henhold til russisk NGO-lovgivning. Som konsekvens av registreringen besluttet samarbeidsministrene i mars 2015 å avvikle kontorenes operasjonelle virksomhet, og bare beholde en minimumstilstedeværelse for ikke å bryte de to MoU-ene som ligger til grunn for kontorenes eksistens. Med registeringen som utenlandsk agent og avviklingen av den operasjonelle delen av kontorenes virksomhet, mister Ministerrådet en stor del av sitt nettverk i Nordvest-Russland, og også muligheten til å støtte eller utvikle samarbeidsprosjekter. Det er derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på mulige nye mekanismer for allokering av støtte til nordisk-russisk samarbeid fra 2016 og videre. Arbeidsgruppen planlegger for en anbefaling til samarbeidsministrene innen november 2015.

Samarbeidet med Estland, Latvia og Litauen

Ministerrådets kontorer i Estland, Latvia og Litauen er en del av ministerrådets sekretariat og har til formål å fremme og utvikle det nordisk-baltiske samarbeidet med de nordiske landenes ambassader i landene. Oppgavene er mange og varierte som eksempelvis utvikling av nordisk-baltiske nettverk innenfor blant annet bekjempelse av menneskehandel, arbeidsmigrasjon, nordisk velferdsmodell og kreative industrier. Nye retningslinjer ble vedtatt i 2013.

Hviterussland

De nordiske landene støtter en demokratisk utvikling i Hviterussland. Nordisk ministerråd samarbeider med EU om støtte til eksiluniversitetet European Humanities University (EHU) for hviterussiske studenter i Vilnius. Det er etablert et internasjonalt fond for EHU for å sikre koordinering av støtten og trekke til seg flere givere. Fondet blir administrert i nært samarbeid mellom ministerrådet, EU og EHU. Fondet har mandat til utgangen av 2016. Norges avtale med fondet utløper i 2015. Det er ikke fattet noen beslutning om bevilgning etter 2015, men det forventes en søknad om fortsatt støtte. Ministerrådet forvalter i tillegg et stipendprogram for unge hviterussere og samarbeider med EU om gjennomføring av et prosjekt til støtte for det sivile samfunnet.

Ukraina

De nordiske landene støtter Ukrainas rett til selv å utforme sin politikk, utvikle samfunn og internasjonale forbindelser basert på verdier som de bl.a. deler med oss. De nordiske land har fordømt Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol og tar sterk avstand fra Russlands bestrebelser på å destabilisere Ukraina gjennom sin betydelige bistand til opprørsgrupper i øst-Ukraina. Hjelp og støtte til omfattende reform, økonomisk, sosial og politisk utvikling i Ukraina står høyt på dagsordenen blant de nordiske land. Utenriksministrene tok i oktober 2014 initiativ til å bruke Det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO mer aktivt til støtte for energieffektivisering og humanitær gjenoppbygning i de sårbare områdene i øst og sør i Ukraina. NEFCO har i løpet av 2015 derfor tilrettelagt en lang rekke prosjekter i skoler, barnehager og helsesentra i disse områdene, også med norsk finansiell medvirkning. Forbedringene vil komme både den fastboende befolkningen til gode og de mange internt fordrevne som har søkt beskyttelse blant dem. Det har vært gjennomført nordiske fellesbesøk på høyt nivå til Ukraina. De nordiske land vil fortsette å konsultere nært og samordne seg på bredt felt overfor Ukraina.

Nordisk ministerråds NGO-program

Nordisk ministerråd har en egen tilskuddsordning for prosjektsamarbeid mellom frivillige organisasjoner i de baltiske landene, Russland, Hviterussland, Polen og de nordiske landene – det såkalte «NGO-programmet». Midlene blir brukt til å støtte opp under prioriteringene i retningslinjene for Russland, Hviterussland og de baltiske landene.

3.2 Arktisk råd

Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorganet på regjeringsnivå, og det er bare Arktisk råd som samler alle de arktiske landene og representanter for urfolk for drøfting av saker av felles interesse. På ministermøtet i Iqaluit i april 2015 bekreftet de arktiske statene at det var viktig å bevare Arktis som et område for fredelig og stabilt samarbeid.

Arktisk råd har fått betydelig større internasjonal innflytelse de senere årene. Klimaendringene i Arktis har globale konsekvenser. Samtidig åpner issmeltingen for økt økonomisk aktivitet i nord.

I perioden våren 2015 til våren 2017 har USA formannskapet i Arktisk råd. Klima, havmiljø, økonomisk og sosial utvikling er blant de prioriterte temaene, i tillegg til å styrke Arktisk råd. Dette er tema som også er viktige for de nordiske landene i det arktiske samarbeidet.

Før ministermøtet i Kiruna 2013 samarbeidet Norge tett med de andre nordiske landene for at de åtte medlemslandene skulle bli enige om å inkludere nye observatører i rådet. Derfor var det et viktig gjennombrudd da det ble enighet på ministermøtet om å ta opp seks nye land (Italia, India, Japan, Kina, Singapore og Sør-Korea) som observatører, og at det ble truffet en prinsipiell beslutning om at også EU får observatørstatus i Arktisk råd. De nordiske landene jobber nå sammen mot at EUs observatørsøknad skal bli formalisert. Arktisk råd skal også se nærmere på hvordan det kan legges bedre til rette for å inkludere observatørene i Arktisk råds arbeid.

Etter at Arktisk råds sekretariat ble permanent opprettet i mai 2013, har sekretariatet ytterligere forsterket sin stilling, og er blitt et viktig bidrag til å sikre at arbeidet i Arktisk råd er effektivt og målrettet. Å gjøre arbeidet i rådet mer effektivt har over lengre tid vært en viktig prioritet for de nordiske landene.

De siste årene har de ulike arbeidsgruppene i rådet framlagt rapporter og anbefalinger om hovedelementene i arktisk klimaendring, blant annet om havforsuring, naturmangfoldet i Arktis og kortlivede klimadrivere.

Samtidig er det viktig å tilrettelegge for å ta i bruk de mulighetene for samarbeid som klimaendringene medfører f.eks. innen skipsfart, sjømat, petroleum.

På ministermøtet i 2013 ble det enighet om å legge til rette for å opprette et næringslivsforum, Arctic Economic Council (AEC). Høsten 2014 møttes næringslivsrepresentanter fra alle de arktiske statene og urfolkorganisasjonene i Arktisk råd og etablerte AEC. AEC skal være en plattform for diskusjon mellom Arktisk råd og representanter for næringslivet. Det er næringslivet selv som skal styre AEC. Sekretariatet for AEC legges til Tromsø og vil være i drift fra 8. september 2015.

De siste par årene er det etter initiativ fra Arktisk råd blitt framforhandlet to bindende avtaler mellom rådets medlemsland. Avtalen om søk og redning trådte i kraft i januar 2013, og på ministermøtet i mai 2013 undertegnet medlemslandenes utenriksministre en folkerettslig bindende avtale om å samarbeide om håndtering av akutt marin oljeforurensning i arktiske områder. De nordiske landene vil samarbeide tett om å følge opp avtalene, blant annet gjennom felles øvelser.

Sammen med Danmark leder Norge en særskilt arbeidsgruppe om telekommunikasjon og infrastruktur i Arktis som skal lage en rapport som et skritt i retning av å se på muligheter for å forbedre telekommunikasjon i nord.

I samarbeid med Island og USA skal Norge lede et arbeid som skal vurdere behovet for å etablere et nærmere havrelatert samarbeid mellom de arktiske landene. Arktisk råd skal også arbeide videre med å se på mulighetene for tettere forskningssamarbeid i Arktis.

3.3 Barentsrådet

Barentssamarbeidet har siden starten i 1993 vært den sentrale drivkraften i det regionale samarbeidet i nord. Tett samarbeid regionene og statene imellom gjør Barentssamarbeidet unikt. Regionenes sterke og selvstendige rolle sikrer lokalt eierskap og en jevn tilførsel av ideer og samarbeidsprosjekter. Store naturressurser og vekstvilkår for nye næringer skaper internasjonal interesse for Barentsregionen. Barentssamarbeidet er bredt og foregår på mange nivåer og på de fleste samfunnsområder. Det har bidratt til en sterk økning i folk-til-folk-kontaktene over landegrensene. Russlands folkerettsbrudd i Ukraina har påvirket Russlands forhold til omverdenen. Barentssamarbeidet er i midlertid fremdeles en konstruktiv måte å engasjere Russland på i nord.

De sentrale organene i det formelle samarbeidet er Barentsrådet og Regionrådet. Medlemmene i Barentsrådet er de fem nordiske landene, Russland og EU. Finland har hatt formannskapet i perioden 2013–2015, Under utenriksministermøtet 15. oktober 2015 overtar Russland. Medlemmene av Regionrådet er de 13 regionene i Norge, Sverige, Finland og Russland som utgjør Barentsregionen, herunder de tre nordligste fylkene i Norge. Arkhangelsk fylke har formannskapet og vil bli etterfulgt av Kajanaland/Kainuu.

Barentsrådet etablerte i 2013 en arbeidsgruppe om finansieringsmekanismer ledet av det finske formannskapet. Arbeidsgruppen har kartlagt eksisterende kilder og behov for finansiering av ulike typer samarbeidsprosjekter i Barentsregionen. I sin rapport, som ble fremlagt i august 2015, konkluderte arbeidsgruppen med at det ikke var behov for å etablere en ny finansieringsmekanisme for Barentssamarbeidet.

Norge har fremhevet Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Olje, gass, fisk, tømmer, mineraler, metaller og ikke minst de menneskelige ressursene er viktige fortrinn. Finlands formannskap har videreført flere av de norske hovedsatsingene, særlig utviklingen av miljøhandlingsplanen og transportplanen for Barentsregionen. Transport- og logistikknettverket i regionen er viktig både for folk og næringsliv og det er særlig behov for å styrke forbindelsene øst-vest.

Barentsregionen er rik, men sårbar. Miljøhensyn må derfor tillegges stor vekt. Urfolk har en fremtredende plass i Barentssamarbeidet. Næringsutvikling må også ta hensyn til deres tradisjonelle levesett, kunnskaper og erfaringer.

Utenriksdepartementet og Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes inngikk i 2015 en ny treårig avtale om drift og forvalting av prosjektstøttemidler på vegne av departementet. Det internasjonale Barentssekretariatet sikrer kontakten mellom medlemslandene og støtter formannskapet i Barentsrådet. Begge sekretariater er lokalisert i Kirkenes.

Øvelsesserien Barents Rescue holdes annethvert år. Øvelsen forbedrer kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom sivile og militære enheter. Ansvaret for øvelsene går på omgang mellom de fire landene i Barentsregionen. Finland arrangerte en fullskalaøvelse i månedsskiftet september – oktober 2015.

Det parlamentariske samarbeidet i Barentsregionen er viktig. Den 7. Barents-parlamentarikerkonferansen ble avholdt i Helsinki 28.–30. september 2015.

3.4 Østersjørådet

Østersjørådet består av 11 medlemsland (Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Russland og Sverige). I tillegg er Europakommisjonen fast medlem. Estland hadde formannskapet i Østersjørådet fra juli 2014 og ble avløst av Polen 1. juli 2015. Estland har under sitt formannskap lagt særlig vekt på å følge opp de nye langsiktige prioriteringene i organisasjonen: utvikling av regionens identitet, konsolidering av en region preget av sikkerhet og trygghet for borgerne og videre tilrettelegging av økonomisk vekst og fremgang. Disse prioriteringene erstatter de tidligere fem langsiktige prioriteringene. De nye prioriteringene tar sikte på å se Østersjørådets arbeid i nær sammenheng med andre organisasjoners og strukturers arbeid i regionen; dette gjelder særlig de andre regionale rådene Nordisk Ministerråd og det geografisk tilstøtende Barentsrådet, Den nordlige dimensjon med sine partnerskap og EUs strategi for østersjøregionen. Det er et viktig siktemål å unngå overlapping og videreutvikle synergi.

Østersjørådet har under det estiske formannskapet arbeidet videre med å gjøre Østersjørådet mer prosjektorientert. Et eget fond for dette ble opprettet i 2012 for i første rekke tre år. Det er foreløpig ikke fattet noe vedtak om å forlenge fondets levetid utover 2015, men organisasjonen er langt mer aktiv enn tidligere i arbeidet med å skaffe addisjonelle finansielle ressurser til deltakelse i prosjekter og programmer og har lyktes godt med det.

Østersjørådet har under det estiske formannskapet hatt et aktivt år innenfor sentrale områder, som tiltak mot menneskehandel, i arbeidet for utsatte barn, videreutvikling av samarbeidet om maritime spørsmål, konsolidering av innsatsen for strålevern, fokus på bærekraftighet o.a. Til arbeidet på disse feltene har Østersjørådet egne avdelinger i sekretariatet i Stockholm og etablert ekspertgrupper. De mange observatørlandene i Østersjørådet har adgang til disse ekspertgruppene sammen med organisasjonens egne medlemmer.

Det er fast praksis i Østersjørådet at utenriksministrene i de 11 medlemslandene og en representant for Europakommisjonen/EUs felles utenrikstjeneste EEAS møtes årlig. Regjeringssjefene møtes annet hvert år. I tråd med dette skulle det ha vært avviklet et utenriksministermøte ved avslutningen av det estiske formannskapet i juni 2015, men det var ikke konsensus om dette. Det ble heller ikke avviklet noe regjeringssjefmøte ved avslutningen av det finske formannskapet i 2014. Hvorvidt det vil bli avholdt et regjeringssjefmøte ved avslutningen av det polske formannskapet i juni 2016 vil avhenge av fremgang i den politiske situasjonen knyttet til konflikten i Ukraina.

3.5 Nordlig Dimensjon

EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for det regionale EU-samarbeidet i Nord-Europa, med særlig vekt på samarbeidet med Russland. I 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjon (ND), som er et samarbeid mellom fire likeverdige partnere: EU, Island, Norge og Russland. I tillegg deltar regionale råd og internasjonale finansinstitusjoner. Videre deltar de mest interesserte EU-landene aktivt i samarbeidet, både på politisk og faglig nivå. Regjeringens hovedmål med å være med i ND er å ta del i og fremme konstruktivt og praktisk samarbeid med EU og Russland i våre nærområder.

ND er en dynamisk arena for samarbeid på fire konkrete partnerskap: miljø, helse, kultur og transport/logistikk. I tillegg inngår Northern Dimension Institute (NDI) og Northern Dimension Business Council (NDBC) i ND-arkitekturen.

Mange prosjekter er blitt gjennomført med finansiering fra de internasjonale finansieringsinstitusjonene (IFI). Blant annet har miljøpartnerskapet (NDEP) gjennomført flere store miljø- og energiprosjekter i Nordvest- Russland med slik finansiering. Som følge av de av de restriktive tiltakene EU har innført mot Russland på grunn av landets brudd på folkeretten i Ukraina, er det flere av IFI-ene, blant annet EBRD og EIB, som for tiden ikke finansierer prosjekter i Russland.

Nordisk ministerråd deltar i ND-partnerskapet for helse (NDPHS), både i embetskomiteen og på ekspertnivå, blant annet i ekspertgruppen for alkohol, narkotika og tobakk, der Nordens velferdssenter er medlem. Sekretariatet for NDPHS ligger i Stockholm.

ND-partnerskapet for transport og logistikk (NDPTL) har vært operativt siden 2011. Hovedmålet er å fjerne flaskehalser for grensekryssende transport og logistikk. Norge er blant bidragsyterne til NDPTL Support Fund, som gir støtte til å utvikle grensekryssende forbindelser. Framtiden til sekretariatet, som ligger i Helsingfors, er imidlertid usikker, med mindre det i 2015 oppnås enighet om fordelingsnøkkel for bidrag til driften.

Norge deltar aktivt i arbeidet med å utvikle kulturpartnerskapet (NDPC), som ble etablert i 2010. Kulturpartnerskapet har som formål å skape en plattform for kulturelt samarbeid gjennom å koordinere nettverk, prosjekter og andre kulturaktiviteter innenfor ND-området. Det er et mål å arbeide mer med små og mellomstore bedrifter på feltene turisme, kultur og kreative næringer. Det er i 2015 blitt fremforhandlet en avtale om fast lokalisering av partnerskapets sekretariat i Riga.