4 Utenriks-, forsvars-, sikkerhets- og utviklingspolitisk samarbeid

4.1 Norden i Europa

Regjeringen arbeider målrettet for å styrke det europapolitiske samarbeidet i Norden. Nordisk samarbeid om europapolitikk har lange tradisjoner og er omfattende. Samarbeidet foregår på ulike nivåer og arenaer, både formelle og uformelle. Innenfor rammen av Nordisk ministerråd drøftes europeiske spørsmål regelmessig både på minister- og embetsnivå, ikke minst knyttet til målet om helhetlig gjennomføring av EØS-regelverk i de nordiske landene. Fra norsk side er det et mål å benytte Nordisk ministerråd enda mer effektivt for å drøfte EUs politikkutvikling i en tidlig fase, da påvirkningsmulighetene i EU ofte er større. Lykkes man bedre med å benytte den nordiske plattformen i tidlig fase kan dette sikre større gjennomslag for fellesnordiske interesser i EU. Det nordiske kraftmarkedet og det norsk-svenske grønne el-sertifikatsystemet er eksempler på hvordan det nordiske samarbeidet kan gi inspirasjon til europeiske markedsmodeller og regelverk. Fremme av våre felles nordiske interesser og verdier kan også være tjent med at vi i større grad analyserer, vurderer og presenterer synspunkter i fellesskap på europeisk eller internasjonalt nivå. Den langvarige økonomiske krisen i Europa har gitt fornyet styrke til både nordisk identitet, vårt nordiske styresett og våre økonomiers bærekraft. Typiske temaer for felles nordisk innsats innenfor europapolitikken fremover vil være konkurransekraft, forskning og innovasjon, klima, energi og grønn omstilling, arbeidsmarked og fri bevegelighet av personer, samt migrasjon og utviklingen i EUs nabolag. I tillegg kommer de utenrikspolitiske temaer som utviklingen i Russland og Ukraina, Midtøsten og så videre, som i EU drøftes innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og i nordisk sammenheng følges opp både bilateralt og i det uformelle utenriksministersamarbeidet.

4.2 Nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet er preget av tett dialog om hele bredden av spørsmål knyttet til nordisk sikkerhet, Nordens nærområder og europeiske og globale problemstillinger. Fleksibilitet og gjensidig nytte legges til grunn i samarbeidet. Omfanget og kompleksiten i vår tids utfordringer har synliggjort de nordiske lands verdi- og interessefelleskap og den betydning det kan ha politisk og gjennom konkret samarbeid. Vi deler ofte vurderinger av disse utfordringene og hvordan de bør håndteres. De nordiske land har en engasjementslinje og et ønske om å delta og bidra i NATO, EU, FN, og våre nærområder. Utviklingen i Russland, Østersjø-regionen, Midtøsten, Middelhavet og nye globale sikkerhetsutfordringer har tilført dialogen og samarbeidet nye dimensjoner. De nordiske land utfyller og understøtter hverandre og samspillet kan bidra til å forsterke nasjonale, regionale og globale tiltak.

Sikkerhetspolitisk samarbeid

Den sikkerhetspolitiske dialogen og samarbeidet mellom de nordiske land blir stadig tettere basert på felles verdier, gjensidig nytte og tillit. Samarbeidet fremmer norsk sikkerhet gjennom bidrag og tiltak i Norden, nærområdene, NATO, EU og FN. Utviklingen i Russland og Ukraina har medført økt vekt på arbeidet for stabilitet og sikkerhet i Østersjøregionen og Europa. Norden og Nordens nærområder i Arktis og Østersjøen utgjør en strategisk helhet hvor de nordiske land bidrar til regional, europeisk og transatlantisk sikkerhet.

Sverige og Finland regnes blant NATOs nærmeste partnere. Deltagelse i operasjoner og øvelser har vært en viktig drivkraft. Under toppmøtet i Wales (2014) lanserte NATO et initiativ for å bevare og videreutvikle evnen til militært samvirke med partnere, hvor Sverige og Finland deltar med status som såkalte «Enhanced Opportunities Partners» (EOP). EOP-status åpner for et særlig tett samarbeid med alliansen, bl.a. i form av tettere politisk dialog, adgang til øvelser, opplæring, trening og deltagelse i forsvarsplanlegging. En annen viktig milepæl i 2014 som bidrar til styrking av samarbeidet mellom NATO, Sverige og Finland, var signeringen av avtalen om vertslandsstøtte. Disse avtalene legger til rette for at Sverige og Finland kan understøtte eller invitere NATO-styrker til svensk og finsk territorium.

Regjeringen legger vekt på at NATO fortsetter å videreutvikle den politiske dialogen og praktiske samarbeidet i Norden. Østersjø-området er nå et område av særlig felles interesse hvor det er viktig å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling mellom NATO og Sverige og Finland. Et annet område for økt samarbeid er kapasitetsbygging i forsvarssektoren i tredjeland. Et felles nordisk-baltisk kapasitetsbyggingsprosjekt (Nordic-Baltic Assistance Programme) ble lansert høsten 2014. Prosjektet skal levere rådgivningslag og undervisningsopplegg som NATO, EU og FN kan benytte i sine innsatsområder.

EU skal utvikle en ny strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken til EU-toppmøtet 2016. Norge følger dette arbeidet tett og vil aktivt bidra til utviklingen av strategien. Norge har egne avtaler relatert til EUs felles sikkerhet- og forsvarspolitikk som regulerer forhold knyttet til deltakelse i EUs sivile og militære operasjoner, om utveksling av gradert informasjon, om samarbeid i rammen av EUs forsvarsbyrå og med EU-land om deltakelse i den nordisk-baltiske stridsgruppen som inngår i EUs styrke. Norge deltar også i flere av EUs operasjoner. Hovedformålet i de sivile operasjonene er å styrke lokal og regional kapasitet ved å bidra med trening, rådgivning og generell kapasitetsbygging overfor politi, rettskjeden og sivil administrasjon. For tiden deltar Norge med personell i de sivile operasjonene i Djibouti/Somalia, Palestina, Kosovo og Ukraina.

De militære operasjonene har mandat innenfor overvåking, opplæring, rådgivning og trening. I Mali er det både en militær og en sivil operasjon. Norge vil delta med stabsoffiserer i en rotasjonsløsning med Sverige og Finland, og det er også mulighet for å styrke samarbeidet i NORDEFCO-rammen. For å styrke kapabilitetsutviklingen i de europeiske landene, har Norge også et stadig økende samarbeid med EUs forsvarsbyrå der Norge kan delta i byråets programmer, prosjekter og andre konkrete initiativer.

De senere årene har samarbeidet mellom de nordiske land om FNs fredsoperasjoner blitt styrket. Landene har en felles ambisjon om å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner. I februar 2015 leverte de nordiske land et felles innspill til Høynivåpanelet for FNs fredsoperasjoner. Panelet ble etablert av FNs generalsekretær for å foreslå tiltak for å øke operasjonenes kapasitet til å møte tiltagende sikkerhetsutfordringer. Det nordiske innspillet gjaldt fremme av likestillingsperspektivet basert på landenes felles målsetting om å bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Høsten 2015 vil nordisk fokus være rettet mot støtte til gjennomføring av panelets anbefalinger.

De nordiske land har en felles interesse i å forebygge og bekjempe globale sikkerhetstrusler. I Meld. St. 37 (2014–2015) om Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken fremmet regjeringen en styrket og helhetlig innsats mot terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. I tråd med denne stortingsmeldingen bør potensialet for ytterligere samarbeid med nordiske land utnyttes i enda større grad hva gjelder informasjonsdeling, kunnskap og analyse, koordinering og kapasitetsbygging i land og regioner preget av sårbarhet, vold og konflikt.

Ambassadesamarbeid, konsulært samarbeid, kriseberedskap

Norge fortsetter å videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene. I en tid med økte forventninger til utenrikstjenestene er det viktig at de nordiske landene samarbeider så nært som mulig for å utnytte sine ressurser mest mulig effektivt. Det er bred politisk vilje i de nordiske landene for ytterligere å fordype samarbeidet.

I Yangon (Myanmar) har en gått fra et begrenset samarbeid med Danmark til et fellesnordisk kanselli, et «Nordisk hus», der fire nordiske land er samlet. De vil fra 2015 ha felles administrasjon, sikkerhet og driftsoppgaver. Dette spennende og nyskapende konseptet kan danne modell for tilsvarende etableringer i fremtiden. En felles nordisk evaluering av «Yangon-modellen» vil bli foretatt høsten 2016.

Sommeren 2014 flyttet Norge og Sverige inn i en felles bygning i Luanda (Angola), med en begrenset deling av administrative ressurser. I april 2015 flyttet Norge inn i det danske kanselliet i Kabul (Afghanistan) med sikte på å dele på drift og sikkerhet. I juni samme år flyttet Norge sammen med Sverige og Danmark i Dhaka (Bangladesh) og vil dele på noen driftsoppgaver. Nordiske samlokaliseringsprosjekter vurderes på flere steder.

I tillegg til kostnadseffektivitet og stordriftsfordeler, ser vi at et tettere nordisk samarbeid også bidrar til økt faglig samarbeid, samt en sterkere fellesnordisk identitet og synlighet. Under det nordiske utenriksministermøtet i Helsingør i mai 2015 ble man enig om å tilstrebe en ytterligere nordisk gjensidig deling og samarbeid om rapportering fra våre utenriksstasjoner. I Yangon vil man gå mer systematisk til verks og identifisere konkrete områder for faglig samarbeid og koordinering.

Det faglige samarbeidet mellom utenrikstjenestene fortsetter å være godt og tett. Embetsmenn i departementene møtes regelmessig for å drøfte fremdriften i pågående og planlagte samarbeidsprosjekter. Det er etablert nordiske kontaktgrupper på en rekke relevante områder, blant annet på områder som IKT, sikkerhet, utlendingsfeltet, konsulært/kriseberedskap, eiendom og personalspørsmål.

Det nordiske samarbeidet om konsulær bistand er tett, særlig i forbindelse med alvorlige hendelser, naturkatastrofer og krise- og krigstilstander. Også på utlendingsfeltet er samarbeidet omfattende. De nordiske landene håndterer saker for hverandre på over 100 steder og det er etablert samarbeid om oppfølging av kommersielle aktører som tar imot søknader på utlendingsfeltet. Dette gir økt servicenivå og rasjonaliseringsgevinster. Det er løpende kontakt på operativt nivå både på det konsulære fagfeltet og på utlendingsfeltet, og nordiske møter avholdes årlig for å koordinere og ytterligere videreutvikle samarbeidet.

Fredsmeklingsnettverk

De nordiske utenriksministrene ble høsten 2011 enige om å etablere et nordisk fredsmeklingsnettverk på embetsnivå. Det er blitt avholdt møter i dette nettverket omtrent en gang i året. Organiseringen går på omgang mellom de nordiske landene. Det har vært avholdt forskerseminarer i tilknytning til disse møtene. På møtet i Oslo høsten 2014 ble det enighet om å etablere et Nordisk kvinnemeklernettverk. Formålet med et slikt nettverk er å fremme kvinner som eksperter og meklere i freds- og forsoningsprosesser, ikke bare fra Norden, men også fra andre regioner. Flere kvinner i fredsprosesser er viktig for å gjøre fredsprosessene mer inkluderende og legitime. Fra norsk side er PRIO og Noref involvert i dette arbeidet. I 2012 utviklet Norge og Finland i samarbeid med FNs Department of Political Affairs kurset «Gender and Mediation» for FN-ansatte og meklere. Kurset blir avholdt vekselvis i Norge og Finland.

Nordisk FN-samarbeid

Det nordiske samarbeidet i FN er nært og favner vidt. På en del områder er det utstrakt informasjonsutveksling mellom de nordiske FN-delegasjonene, og det holdes fellesnordiske innlegg både i Sikkerhetsrådet og andre fora. De nordiske FN-ambassadørene møtes hver uke.

Det er utstrakt nordisk samarbeid om utarbeidelsen av post 2015 agendaen og bærekraftsmålene som skal erstatte tusenårsmålene fra og med 2016 og om FNs arbeid i sårbare stater.

Det nordiske valgsamarbeidet i FN omfatter interne nordiske rotasjonsordninger i gruppen av vestlige land (WEOG). Slike rotasjonsordninger finnes i mer eller mindre formaliserte former bl.a. for Sikkerhetsrådet, Menneskerettsrådet og andre sentrale FN-organer. Formålet er å sikre at minst ett nordisk land er representert i de ulike organene så ofte som mulig.

De nordiske landene samarbeider om å støtte det svenske kandidaturet til Sikkerhetsrådet for perioden 2017–2018.

De nordiske land samarbeider også om å få valgt inn nordiske kandidater til høye stillinger I FN-systemet. Våren 2015 medvirket Norge og øvrige nordiske land til at den finske kandidaten til stillingen som ny generalsekretær i Verdens Meteorologiske Organisasjon ble valgt.

Nordisk – baltisk samarbeid

Danmark har i 2015 koordineringsansvaret for det uformelle utenrikspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og baltiske land. Latvia overtar koordineringen i 2016. Utenriksministrene, statssekretærene og de politiske direktørene i utenriksdepartementene møtes fast årlig. Sentrale saker i samarbeidet har dreid seg om strategisk kommunikasjon, Ukraina, EUs østlige partnerskap og energisikkerhet. Statsministrene i de åtte land har også et årlig uformelt møte, i randen av Nordisk Råds sesjon, og har i tillegg de senere år hatt årlige møter med Storbritannias statsminister. I mars 2015 fant det sted et møte mellom NB 8 landene og Visegradlandene på utenriksministernivå i High Tantras, Slovakia. Det var fjerde gang disse landene møttes i dette formatet. Det legges opp til nytt møte i denne utvidede krets i 2016. Interessen fra tredjeland for samarbeid med NB 8-kretsen er tiltagende.

4.3 Forsvarssamarbeid

Nordisk forsvarssamarbeid har de senere år blitt betraktelig styrket og er i fortsatt positiv utvikling. Utviklingen er i stor grad et resultat av at Sverige og Finland har valgt en langt mer aktiv rolle på den internasjonale arena enn tidligere, blant annet gjennom deres medlemskap i EU og status som prioriterte partnere (Enhanced Opportunities Partners) i NATO.

Utviklingen i Østersjøen er preget av økende militærpolitiske motsetninger og økende militær virksomhet. Dette er kjerneområde for Sverige, Finland og Danmark, og vi ser at aktiviteter her preger nordisk forsvarssamarbeid i større grad enn tidligere. Det operative bilaterale samarbeidet med Sverige og Finland, og Danmark og Sverige øker. Det understrekes at samarbeidet vil være et supplement til, og ikke en erstatning for, det nordiske forsvarssamarbeidet.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har medført stadig tettere politiske konsultasjoner med de nordiske land, også om tema som beredskap og krisehåndtering. Sverige, Finland og Norge har mange fellestrekk i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Nasjonale forsvarsforberedelser og konsentrasjon om nærområdene er tydelige fellestrekk. Det nordiske forsvarssamarbeidet er viktige for Norge i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som er utløst av den russiske aggresjonen mot Ukraina. Særlig gjelder dette samarbeidet om trening og øvelser, og tette sikkerhetspolitiske konsultasjoner. Også strammere økonomiske rammer, prisstigning på høyteknologisk forsvarsmateriell og mange felles sikkerhetspolitiske utfordringer, gjør det naturlig for Norge å bidra til å videreutvikle forsvarssamarbeidet.

Norsk formannskap i NORDEFCO i 2014

Norge hadde formannskapet i NORDEFCO i 2014. Ukraina-krisen preget i stor grad nordisk forsvarssamarbeid dette året og bidro til å styrke den sikkerhetspolitiske dialogen. Det var også fremgang i øvings- og treningssamarbeid, herunder substansielle bidrag fra Sverige og Danmark i vinterøvelsen Cold Response og ukentlig kampflytrening i nord med enheter fra Norge, Sverige og Finland (Cross Border Training – CBT), og periodevis amerikansk deltakelse. Det var en tydelig nordisk profil i operasjon RECSYR og er det i FN-operasjonen i Mali. I fjor ble også nordisk-baltisk kapasitetsbyggingsprogram, Nordic Baltic Assistance Program (NBAP), opprettet. Norge, Sverige, Danmark og Finland har i 2015 fortsatt samarbeidsprogrammet African Capacity Building (ACB) sin støtte til East African Standby Force (EASF) sitt hovedkvarter i Nairobi. Formålet er å bidra til å sette EASF i stand til å gjennomføre fredsoperasjoner på vegne av Den afrikanske union (AU). Programmet skal nå evaluleres med tanke på videreføring etter 2015.

Innenfor materiell- og kapabilitetetssamarbeidet var det fremskritt om utnyttelse, vedlikehold og understøttelse av taktiske transportfly. En felles rammeavtale for anskaffelse og vedlikehold av lastevogner ble inngått mellom Sverige og Norge. Et samarbeid om en felles nordisk pool av baseutstyr ble utprøvd gjennom utlån av norske baseutstyr til svenske styrker i FN-operasjonen i Mali. Parallelt med det sivile samarbeidet innenfor cybersikkerhet, ble det igangsatt et samarbeid mellom de militære IKT-responsmiljøene (Computer Emergency Response Team (CERT)). Årsrapporten for NORDEFCO 2014 er å finne på NORDEFCO sine hjemmesider.

Svensk formannskap i NORDEFCO i 2015

For formannskapsåret 2015 vil Sverige videreføre den tette sikkerhetspolitiske dialogen. Russland vil med all sannsynlighet fortsette å bygge ut sine militære kapasiteter i våre nærområder. Dette har konsekvenser for de nordiske lands forsvarsplanlegging, beredskap og klartider. Det legges opp til et seminar om nasjonal beredskap og klartider høsten 2015. Man arbeider også med løsninger for gradert kommunikasjon mellom landene, blant annet for å kunne styrke dialogen i forkant av deployering til internasjonale operasjoner.

Internasjonale operasjoner og innsats

De nordiske land har gode erfaringer med å operere sammen i internasjonale operasjoner og ambisjonen er ytterligere felles nordiske bidrag, primært i FN-operasjoner. Det er fortsatt et betydelig nordisk foravtrykk i Mali. Regjeringen har besluttet å styrke bidraget til Mali med et C-130J Hercules transportfly for 10 måneder i 2016, samt et økt antall stabsoffiserer. I tillegg vil Norge stille med inntil 10 instruktører til EUs treningsmisjon i Mali. Første halvår 2015 har Norge deltatt med inntil 50 personer i EUs nordiske stridsgruppe, Nordic Battle Group, som sto i beredskap for EU under svensk ledelse. I tillegg til Sverige og Norge omfattet stridsgruppen Estland, Finland, Irland, Latvia og Litauen. Norge deltok i tilsvarende styrke i 2008 og 2011. EUs innsatsstyrker skal fokusere spesielt på stabiliserings- og fredsoperasjoner i Afrika, samt understøtte FNs krisehåndteringsevne.

Kapasitetsbygging

NBAP har hatt en fin utvikling siden programmet ble lansert i fjor. Norge, Danmark og de tre baltiske landene bidrar alle til NATOs støttepakke til Georgia. Norge leder, og er sammen med Danmark og Litauen største bidragsyter til komponenten Joint Training and Exercises Component (JTEC).

Trening og øving

En forutsetning for militært samvirke i operasjoner internasjonalt og som også fremmer sikkerhet hjemme, er regelmessig trening og øving. Samarbeidet blir stadig videreutviklet og holder en høy kvalitet. Det gjelder særlig kampflytrening i nord. Tilgjengelig trenings- og øvingsområde gir et unikt grunnlag for et kostnadseffektivt operativt samarbeid. Det arbeides med å kunne gi en varig og gjensidig diplomatisk forhåndsklarering for bruk av alternative landingsplasser og luftrom. Det ble avholdt en vellykket Arctic Challenge Exercise våren 2015, også med alliert deltagelse.

Materiell- og kapabilitetssamarbeid

Norges oppgradering av eksisterende og kjøp av nye svenskproduserte CV 90-stormpanservogner samt Finlands kjøp av det norske luftvernsystemet NASAMS II, er eksempler på kostnadseffektivt materiellsamarbeid. Dette gir grunnlag for langsiktig samarbeid innenfor utdanning, trening, drift, vedlikehold, etterforsyning og systemoppgraderinger for materielltypene. Samarbeid innenfor kapabilitetsutvikling og materiellanskaffelser er også av betydning for evnen til operativt samvirke mellom de nordiske land.

Under svensk formannskap har det vært et særlig fokus på å styrke samarbeidet innenfor luftovervåkning. Man har igangsatt arbeid med sikte på å utveksle gjenkjent luftbilde (Recognised Air Picture). I tillegg undersøkes muligheten for en felles anskaffelse av nye sensorer for luftovervåkning. Man søker også å videreutvikle nordisk samarbeid om lufttransport, ingeniørkapasiteter, taktisk simulatortrening og militær cybersikkerhet.

Våren 2015 ble den reviderte industrisamarbeidsavtalen signert av de nordiske forsvarsministrene. Denne er ment å legge til rette for en videre utvikling av det nordiske samarbeidet på forsvarsmateriellområdet.

Veteraner

Det nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet om veteraner videreføres innenfor rammen av NORDEFCO. Landene har mye å hente på å dele informasjon og erfaringer. Det er enighet om å etablere et forskningssamarbeid relatert til veteranens familie, spesielt om barns reaksjoner på foreldres deltakelse i internasjonale operasjoner. Nordisk veterankonferanse gjennomføres annethvert år, med deltakelse fra nordiske og baltiske land. Konferansen i 2016 vil bli gjennomført med Sverige som vertskap. Det pågår også bilateralt samarbeid mellom landene om utvikling av veteranpolitikken.

4.4 Utenrikshandel

Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom de nordiske land foregår hovedsakelig i uformelle former. Unntaket er frihandelsavtaler og tredjelandssamarbeid i EFTA hvor Norge og Island forhandler og inngår avtaler sammen med Sveits og Liechtenstein.

Ettersom Kommisjonen har ansvar for den ytre handelspolitikken i EU, er det ikke aktuelt med et formelt samarbeid mellom de nordiske land om felles posisjoner i WTO. Det er likevel god uformell kontakt i WTO-spørsmål mellom de nordiske delegasjonene i Genève og mellom de nordiske deltakerne i handelskomiteen i OECD. På denne måten får Norge informasjon om drøftingene i EU, og de andre nordiske landene kan dra nytte av at Norge deltar i grupperinger der EU bare er representert ved Kommisjonen.

I forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk avtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership TTIP) er både det uformelle nordiske samarbeidet og samarbeidet innen EFTA nyttig for Norges dialog med partene i forhandlingene.

De nordiske land har løpende kontakt om handelsrettet utviklingssamarbeid. Videre er det bred kontakt mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene og representasjonene i Brussel og mellom de nordiske ambassadene i utenrikshandelspolitiske spørsmål. De nordiske utenrikshandelsministrene møtes årlig til uformelt samråd om aktuelle utenrikshandelspolitiske saker.

Å skape et velfungerende indre marked, som kan gi økt økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og økte investeringer står øverst på dagsorden i EU, og øverst på dagsorden i Regjeringens europapolitikk. Styrket konkurransekraft og verdiskaping i Europa sikrer også økonomisk vekst og trygge arbeidsplasser i Norge.

Det indre marked har fortsatt uutnyttet potensiale. Kommisjonen har lansert flere initiativer som skal forbedre og videreutvikle dette, særlig for ulike deler av tjenestemarkedet. Regjeringen har som mål å ivareta norske interesser ved å engasjere oss så tidlig som mulig i EUs politikk- og regelverksutvikling, og bidra med tydelige og konstruktive innspill. I dette arbeidet er kontakten med de nordiske land særlig viktig. Det er etablert en gruppe på nordisk nivå som arbeider med ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av tjenestedirektivet. Gruppen møtes to ganger i året og er satt sammen av personer fra de enkelte land som arbeider med dette også på EU-nivå. Det er utstrakt kontakt av formell og uformell karakter mellom de nordiske landene. Vi møter ofte lignende utfordringer og har i stor grad sammenfallende interesser. Nordiske interesser og verdier kan samlet sett være tjent med at landene i større grad analyserer, vurderer og presenterer synspunkter i fellesskap på europeisk nivå.

Regjeringen legger vekt på at det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet styrkes og videreutvikles.

4.5 Multilateralt utviklingssamarbeid

Samarbeidet med utviklingsbankene er formalisert gjennom en nordisk rotasjonsordning for representasjon i de styrende organene, hvor de nordiske er representert i samme valggruppe. Norge har i de fleste saker sammenfallende interesser med de andre nordiske landene. Som oftest resulterer dette i at vi formulerer felles posisjoner i de ulike sakene som legges fram for styret. Det er også tett nordisk samarbeid i forbindelse med årsmøtene og påfyllingsforhandlingene.

Påfylling til Asiabankens utviklingsfond (til de fattigste landene) starter i oktober 2015 og til utviklingsfondene i Verdensbanken og Afrikabanken i 2016. Det tette samarbeidet både i styrearbeidet og i forhandlinger om påfyllinger gir oss større innflytelse. De nordiske landene legger alle vekt på å sikre at den overordnede målsetningen om fattigdomsreduksjon er styrende for utformingen og gjennomføringen av programmene i utviklingsbankene. I tillegg er de nordiske spesielt opptatt av å sikre at bankene fremmer inkluderende vekst, likestilling, resultatoppnåelse, godt styresett, og i den senere tid også en sterkere vektlegging av privatsektorutvikling og nasjonal ressursmobilisering gjennom bl.a. styrking av skattesystemer. Påvirkningen har gitt mange synlige resultater, som for eksempel Asiabankens vektlegging av inkluderende privat sektorutvikling.

I alle bankene har samarbeidet bidratt til tydeligere likestillingsfokus i overordnet strategi og tilhørende resultatrammeverk. Det er godt samarbeid mellom nordiske land i de styrende organene for FNs største fond og programmer – utviklingsprogrammet (UNDP), barnefondet (UNICEF) og befolkningsfondet (UNFPA).

Nordisk utviklingsfond (NDF) innvilger om lag 40 millioner euro årlig til klimatiltak i fattige land. Innovative tiltak i samarbeid med privat sektor, og som begrenser klimautslipp eller støtter tilpasning til klimaendringer, er særlig viktig for NDF. Midlene gis på gavevilkår, ikke i form av utlån som tidligere, og NDFs kapitalbase vil derfor gradvis eroderes uten ny kapitalpåfylling. Det er imidlertid ikke enighet de nordiske land imellom om hvorvidt ny kapital skal skytes inn.