2 Regulering av pensjoner mv. i 2016

2.1 Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen, se kapittel 5. Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter en fast faktor på 0,75 pst. Andre pensjoner som offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP reguleres tilsvarende. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Uføretrygd reguleres med lønnsveksten.

Til grunn for den årlige reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes til årslønnsvekst for lønnstakere under ett, fastsatt i de årlige rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Forskriften følger som vedlegg 1.

2.2 Regulering fra 1. mai 2016

Ved den årlige reguleringen skal en som nevnt legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Lønnsveksten i 2016 ble i Revidert nasjonalbudsjett 2016 anslått til 2,4 pst. Ved reguleringen i 2015 ble det lagt til grunn en forventet lønnvekst på 2,7 pst. Faktisk lønnsvekst for 2015 ble i TBU-rapporten i 2016 anslått til 2,8 pst. Ved reguleringen i 2015 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 3,1 pst. i 2014. Anslaget for 2014 er i TBU-rapporten i 2016 uendret. Det forelå dermed et avvik på 0,1 prosentpoeng for 2015, men ikke avvik for 2014. På denne bakgrunn ble den samlede prosentvise årslønnsveksten i 2016 fastsatt til 2,50 pst., hvilket tilsvarer en vekst på 2,78 pst. fra 1. mai. Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,01 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 89 502 kroner i 2015 til 91 740 kroner i 2016. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 92 576 kroner. Det vises til boks 2.1

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2016 og ytes etter virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. mai 2016. Forskriften med senere endringer følger som vedlegg 2.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening. Minstenivået avhenger av vedkommendes sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold og ytes etter fire ulike satser, mens det ytes garantipensjon etter høy og ordinær sats. Nye minstesatser fra 1. mai 2016 fremkommer av boks 2.2.

Boks 2.3 viser et eksempel på månedlig alderspensjon for gifte personer med pensjon over minste pensjonsnivå, og boks 2.4 viser et eksempel på alderspensjon for enslige personer med minste pensjonsnivå.

2.3 Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakerne organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen regulerer formålet med drøftingene, hvilke organisasjoner som skal representeres på møtene, hvor mange deltagere hver organisasjon kan møte med og gjennomføringen av møtene. Det vises til vedlegg 3.

Det følger av avtalen at formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten. Dette er nærmere omtalt i boks 2.5.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18 reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet1), Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) og Akademikerne deltar i drøftingsmøtene. Arbeids- og sosialministeren leder møtene.

I forkant av selve drøftingsmøtene ble det 28. april 2016 avholdt møte mellom organisasjonene og embetsverket hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått. Protokollen fra møtet følger som vedlegg 4.

Drøftingsmøtene ble gjennomført 18. og 19. mai 2016. Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2016 i revidert nasjonalbudsjett er 2,4 pst. Det ble også konstatert at det forelå et positivt avvik mellom forventet lønnsøkning og faktisk lønnsøkning på 0,1 prosentpoeng for 2015 og at det ikke forelå noe avvik for 2014.

Fra organisasjonenes side undertegnet Unio, LO, YS og Akademikerne protokollen. Unio, LO og Akademikerne hadde protokolltilførsler. YS sluttet seg til LOs tilførsel. Organisasjonene utrykker misnøye med at regjeringen ikke kompenserer/iverksetter tiltak for å sikre at pensjonistene ikke får reallønnsnedgang, se vedlegg 5. Utviklingen i pensjonisters realinntekt er nærmere omtalt i kapittel 3.

I tillegg krever Unio og Akademikerne at regjeringen legger frem en egen sak for Stortinget om prinsippene for regulering av løpende alderspensjon, der hensikten er å belyse hvordan Stortingets opprinnelige intensjon om å sikre alderspensjonistene en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen er ivaretatt. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5 om pensjonsreformen og bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjon.

Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner avsto fra å undertegne protokollen. I et felles tillegg til protokollen tilkjennega disse organisasjonene «sin protest mot et resultat av et trygdeoppgjør som har i seg negativ utvikling av pensjon i forhold til prisvekst ved ikke å signere årets protokoll.»