4 Utvikling i samlet realinntekt blant den eldre befolkningen fra 2004 til 2014

4.1 Innledning

I dette kapittelet presenterer departementet statistikk som belyser utviklingen i samlet inntekt for den eldre befolkningen i perioden fra 2004 til 2014. Mange i aldersgruppen over 62 år står fortsatt i arbeid, og mange kombinerer arbeid med pensjonsuttak. Samtidig er det en del som kun mottar alderspensjon, og enkelte mottar andre ytelser fra det offentlige. Det er derfor viktig å se på samlet inntekt, og ikke bare alderspensjon fra folketrygden.

I 2014 var det i overkant av 1 100 000 personer som var 62 år eller eldre. Figur 4.1 illustrerer sammensetningen av samlet inntekt for alle som var 62 år eller eldre i 2014, fordelt etter alder. Samlet inntekt er stort sett fallende med økt alder. 62-åringene hadde en gjennomsnittlig inntekt på rundt 520 000 kroner, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var rundt 330 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntekt lempeligere enn yrkesinntekt, og dette kombinert med et progressivt skattesystem gjør at inntektsforskjellene mellom aldersgruppene er mindre når man måler etter skatt. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 74 prosent av samlet inntekt i 2014, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 82 prosent.

Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon om lag like stor andel av samlet inntekt, en andel på rundt 30 prosent hver.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

4.2 Realvekst i samlet inntekt etter skatt

Hvis man sammenlikner den eldre befolkningen med den yngre, så ser en at inntektsnivået er høyere blant den yngre delen av befolkningen enn blant den eldre delen, jf. figur 4.2 som viser median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i 2014. Median inntekt etter skatt sier noe om hvordan kjøpekraften er for medianen i hver aldersgruppe, det vil si den personen som ligger midt i inntektsfordelingen for den aktuelle aldersgruppen. Median inntekt etter skatt for aldersgruppen 67–69 år er 85 pst. av tilsvarende inntekt for aldersgruppen 60–61 år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ved å sammenligne utviklingen i kjøpekraft for den eldre befolkningen med utviklingen for den øvrige befolkningen, får man et bilde av hvordan utviklingen for den eldre befolkningen har vært relativt til andre aldersgrupper.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 4.3 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for utvalgte aldersgrupper i perioden 2004–2014. Den viser at den eldre befolkningen, det vil si personer fra 62 år og oppover, har hatt en sterkere økning i kjøpekraften enn den yngre befolkningen de siste ti årene. Den eldre delen av befolkningen har i løpet av perioden hatt en realvekst på rundt 45 pst., mens den yngre delen har hatt enn realvekst på rett over 30 pst. Den sterke veksten for de eldre skyldes blant annet økt yrkesaktivitet, men spesielt for dem over 66 år er også økt pensjonsopptjening en viktig årsak. I tillegg har pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden.

Det har også interesse å se hvordan utviklingen i kjøpekraft har vært for henholdsvis dem med lavest inntekt og dem med høyest inntekt, ettersom det sier noe om fordelingen av samlet inntekt blant den eldre delen av befolkningen. En måte å måle inntektsfordeling på er å dele befolkningen inn i ulike grupper basert på størrelsen på inntekten, og måle hvordan inntekten i de forskjellige gruppene har utviklet seg. En ofte brukt grupperingsenhet er en desilfordeling. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 intervaller, slik at hvert intervall inneholder like mange personer. Desil 1 referer da til de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 referer til de 10 prosentene med nest lavest inntekt osv.

Figur 4.4 viser hvordan økningen i kjøpekraft for den eldre befolkningen er fordelt på ulike desiler. Realveksten i inntekt etter skatt har vært høy for alle desiler. Økningen i kjøpekraft har imidlertid vært sterkest blant de 10 prosentene med høyest samlet inntekt, med en realvekst i median inntekt på over 65 prosent, både før og etter skatt. Realinntektsveksten har også vært høy blant dem med lavest samlet inntekt. De tre laveste desilene, det vil si de 30 prosentene med lavest samlet inntekt, har hatt en realvekst i median samlet inntekt etter skatt på om lag 50 prosent i perioden.

Den sterke realveksten i samlet inntekt blant dem med høyest samlet inntekt fanger trolig opp at en del høytlønnede kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig i 2004. God realvekst også for dem med lavest samlet inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå