§ 1-1. Interbanksystemer m.v.

(1) Loven gjelder etablering og drift her i riket av systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør og overføring av betalinger mellom banker (interbanksystemer).

(2) Som bank regnes også annen institusjon med tillatelse fra Kongen til å drive særskilte systemer for avregning, oppgjør og overføring av betalinger eller til å delta i systemer som nevnt i første ledd.

(3) Loven gjelder også for oppgjørsbank eller sentral motpart som er en del av et interbanksystem. Norges Bank regnes bare som oppgjørsbank i forhold til kapittel 4.

§ 1-2. Systemer for betalingstjenester m.v.

(1) Loven gjelder etablering og drift her i riket av systemer basert på standardvilkår for overføring av betalinger fra eller mellom kundekonti i banker og finansieringsforetak når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets (systemer for betalingstjenester).

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for systemer for betalinger som ikke er knyttet til kundekonti i institusjon nevnt i første ledd.

(3) Første og annet ledd gjelder likevel ikke for systemer for forhåndsbetalte kort når det forhåndsbetalte beløp ikke overstiger kr 1000 eller et høyere beløp fastsatt av Kongen.

§ 1-3. Internasjonale betalinger

(1) Kongen kan fastsette nærmere regler om:

1. norske finansinstitusjoners deltakelse i utenlandske betalingssystemer,

2. avregning, oppgjør og overføring av betalinger til og fra utlandet.

§ 1-4. Definisjoner

(1) I denne lov forstås med

1. avregning: formalisert ordning for motregning av betalingsforpliktelser som oppstår mellom to eller flere banker eller mellom bankene og oppgjørsbanken eller sentral motpart,

2. multilateral avregning: avregning mellom flere enn to banker slik at den enkelte bank får et netto fordringsforhold som skal gjøres opp,

3. oppgjør: endelig overføring av betalingsmidler fra betalerbanken til mottakerbanken,

4. oppgjørsbank: kontobank for deltakere i et interbanksystem som forestår brutto- eller nettooppgjør av deltakernes betalingsforpliktelser,

5. sentral motpart: operatør som påtar seg ansvar for at andre deltakere oppfyller sine forpliktelser. Norges Bank kan også godta en annen institusjon som sentral motpart,

6. betalingskort: uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av betalingsmidler.

§ 2-1. Formål

(1) Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at systemer for avregning, oppgjør og overføring av betalinger mellom banker innrettes og drives slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer.

(2) Bestemmelsene skal også bidra til å sikre allmennheten og samfunnet tilgang til effektiv og sikker betalingsoverføring innenlands og overfor utlandet, herunder fremme rasjonell samordning av virksomheten til de deltakende institusjonene.

§ 2-2. Konsesjon

(1) Et interbanksystem kan ikke etableres eller drives uten tillatelse av Kongen.

(2) Kongen kan bestemme at første ledd også skal gjelde for lignende system for avregning, oppgjør og overføring av betalinger.

§ 2-3. Avtaleverket

(1) Avtaleverket for et interbanksystem skal angi hvilke rettigheter og plikter de deltakende banker og operatøren skal ha overfor hverandre. Tilsvarende gjelder dersom oppgjørsbank eller sentral motpart skal inngå i systemet.

(2) Et interbanksystem skal ha en operatør som er ansvarlig for etableringen og driften. Operatøren skal utpekes i avtaleverket. Som operatør kan utpekes en av de deltakende banker eller annet selskap, selveiende institusjon eller forening.

§ 2-4. Søknad om konsesjon

(1) Operatøren sender søknad om tillatelse etter § 2-2 til Norges Bank.

(2) Søknaden skal opplyse om eier- og deltakerforhold samt plan for systemets organisering og drift, herunder om oppgavefordelingen mellom banker og andre institusjoner som deltar i systemet.

(3) Søknaden skal videre opplyse om de kriterier som er fastsatt for tilslutning til og deltakelse i systemet. Er deltakelse i systemet betinget av medlemsskap eller kapitalinnskudd, skal søknaden opplyse om vilkårene.

§ 2-5. Vedlegg til konsesjonssøknaden

(1) Som vedlegg til søknaden om konsesjon skal følge:

1. avtaleverket, jf. § 2-3,

2. vilkår som skal gjelde mellom operatør og medhjelpere,

3. opplysninger om tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder beredskap for driftsavbrudd dersom det ordinære systemet ikke fungerer,

4. opplysninger om tiltak for å begrense risiki i systemet som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer,

5. opplysninger om prinsipper for tilknytning av systemer for betalingstjenester og annen betalingsoverføring mellom kundekonti.

(2) Norges Bank kan kreve ytterligere opplysninger og kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.

§ 2-6. Meddelelse av konsesjon

(1) Norges Bank forbereder konsesjonssaken.

(2) Tillatelse meddeles operatøren. Det kan settes vilkår for tillatelsen.

(3) Kongen kan fastsette nærmere krav til virksomheten, herunder kapital- og sikkerhetskrav til operatør, oppgjørsbank eller sentral motpart.

(4) Vedtak i konsesjonssaken skal være truffet innen 6 måneder med mindre det foreligger særlige grunner.

§ 2-7. Endringsavtaler og nye avtaler

(1) Operatøren skal gi melding til Norges Bank om endring av betydning når det gjelder eier-, organisasjons- og driftsforhold m.v. som nevnt i §§ 2-3 til 2-5.

(2) Endring kan iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen 2 måneder etter at melding er mottatt.

(3) Norges Bank kan fastsette nærmere regler om endringer som omfattes av paragrafen her, herunder regler for fritak for meldeplikt. Kongen avgjør i tvils­tilfelle om endringen krever ny konsesjon.

§ 2-8. Adgangen til å delta i interbanksystemer

(1) Banker som har adgang til å drive virksomhet her i riket, har rett til å bli medlem i interbanksystemer og til å bruke disse i samsvar med fastsatte tariffer og alminnelige forretningsvilkår. Dette gjelder ikke hvis konsesjon er gitt og avtaleverket fastsetter at det skal gjelde særlige vilkår for tilknytning til eller deltakelse i systemet.

(2) Kongen kan forby bruk av tariffer og andre forretningsvilkår som anses ubetryggende eller urimelige og avgjør i tvilstilfelle om et interbanksystem omfattes av første ledd.

§ 2-9. Operatøren

(1) Daglig leder av operatørens virksomhet skal oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Tilsvarende gjelder for styremedlemmene.

(2) Operatøren skal suspendere en institusjon fra systemet dersom fortsatt deltakelse vil være i strid med § 2-1 eller det foreligger forhold som nevnt i § 5-3. Før vedtak om suspensjon treffes, skal saken såvidt mulig forelegges Norges Bank.

(3) Kongen kan kreve at det utpekes ny operatør dersom operatøren ikke lenger anses egnet til å forestå virksomheten.

§ 2-10. Tilsyn

(1) Norges Bank fører tilsyn med interbanksystemene og virksomheten til operatørene. Norges Bank kan inngå avtale med Kredittilsynet om fordeling av tilsynsoppgavene.

(2) Norges Bank kan kreve at operatøren gir de opplysninger som Norges Bank anser nødvendige for å påse at systemet innrettes og drives i samsvar med bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her.

(3) Finner Norges Bank at systemet ikke er innrettet eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Norges Bank gi operatøren de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet.

§ 3-1. Formål

(1) Formålet med bestemmelsene i dette kapittel er å bidra til at systemer for betalingstjenester innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betalingsoverføring og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas.

(2) Bestemmelsene skal også bidra til å sikre at hensynet til brukernes interesse i frivillighet, tilgjengelighet og oversiktlighet ivaretas.

§ 3-2. Rett til å drive systemer for betalingstjenester

(1) System for betalingstjenester kan etableres og drives av:

1. bank som har adgang til å drive virksomhet her i riket og som har gitt melding som nevnt i § 3-3,

2. finansieringsforetak som har adgang til å drive virksomhet her i riket når foretakets tillatelse omfatter slik virksomhet og det har gitt melding som nevnt i § 3-3,

3. banker i fellesskap når det er oppnevnt en operatør og det er gitt melding som nevnt i § 3-3.

(2) Andre institusjoner kan bare etablere og drive system for betalingstjenester når særskilt konsesjon er gitt etter § 3-4.

(3) Operatør etter første ledd bokstav c) kan være en av de deltakende banker eller annet selskap, selveiende institusjon eller forening.

§ 3-3. Meldeplikt

(1) Banker og finansieringsforetak som vil etablere og drive system for betalingstjenester skal uten unødig opphold gi melding til Kredittilsynet om etablering av systemet.

(2) Meldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å vurdere om systemet vil bli innrettet og drevet i samsvar med § 3-1. For øvrig skal meldingen inneholde opplysninger om:

1. avtalene mellom deltakende institusjoner om overføring eller uttak av betalingsmidler,

2. avtalene om tilknytning av brukersteder,

3. avtalene mellom systemer for betalingstjenester,

4. bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon som skal benyttes ved betalingsoverføring.

(3) Kredittilsynet kan for å ivareta formål nevnt i § 3-1 kreve at visse standardvilkår skal inngå i avtaleverket og kan innhente ytterligere opplysninger.

§ 3-4. Konsesjon

(1) Tillatelse etter § 3-2 annet ledd til å etablere og drive system for betalingstjenester gis av Kongen. Det kan settes vilkår for tillatelsen.

(2) Søknaden om konsesjon sendes Kredittilsynet som forbereder saken. I tillegg til forhold som nevnt i § 3-3, skal opplysninger om styremedlemmene og daglig leder vedlegges søknaden.

(3) Tillatelse gis med mindre det er grunn til å anta at styremedlemmene og daglig leder ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, at tillatelsen vil få uheldige virkninger for brukerne eller for øvrig vil være i strid med lovgivning eller allmenne hensyn.

§ 3-5. Alminnelige systemkrav

(1) System for betalingstjenester skal innrettes og drives i samsvar med formålet i § 3-1. Kongen kan gi nærmere regler om standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester.

§ 3-6. Kobling av betalingskort

(1) Kredittilsynet kan gripe inn mot kobling av betalingskort med andre ytelser, funksjoner eller rabatter som anses å stride mot formålet i § 3-1 eller mot markedsføring av slike betalingskort.

(2) Vedtak om inngrep kan gå ut på å nedlegge forbud, gi påbud eller gi tillatelse på vilkår.

(3) Kongen kan ved forskrift begrense adgangen til å knytte andre ytelser, funksjoner eller rabatter til betalingskort.

§ 3-7. Kostnader knyttet til betalingskort

(1) Kostnadene ved bruk av betalingskort skal fordeles på en rimelig måte mellom kortutsteder, korthaver og brukersted.

(2) Kongen kan gi nærmere regler om hvilke kostnader som kan medregnes, herunder om fordelingen mellom partene.

§ 3-8. Tilsyn

(1) Kredittilsynet fører tilsyn med systemer for betalingstjenester. Kredittilsynet kan inngå avtale med Norges Bank om fordeling av tilsynsoppgavene.

(2) Finner Kredittilsynet at et system ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Kredittilsynet gi den institusjonen som driver systemet de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet.

§ 4-1. Avtaler om avregning og oppgjør

(1) Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om en deltaker kommer under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling når betalingsoppdraget er mottatt av avregningssentral, sentral motpart eller oppgjørsbank før vedtaket om offentlig administrasjon eller insolvensbehandling treffes.

(2) Norges Bank kan fastsette nærmere regler om når ulike betalingsoppdrag skal anses mottatt etter første ledd.

(3) Kongen kan bestemme at avtaler som norsk finansinstitusjon inngår med utenlandske interbanksystemer, skal ha den rettsvirkning som følger av paragrafen her.

§ 4-2. Registrering

(1) En avtale om avregning og oppgjør får ikke rettsvirkning etter § 4-1 med mindre partene har registrert avtalen i Norges Bank senest dagen før vedtaket om offentlig administrasjon eller insolvensbehandling treffes for den part det gjelder.

(2) Norges Bank skal føre dagbok over innkomne avtaler og hvem som er parter i avtalene.

§ 4-3. Avtaler om sikkerhetsstillelse

(1) Banker som deltar i et multilateralt avregnings- og oppgjørssystem og som registrerer avtale etter § 4-2, skal stille sikkerhet overfor oppgjørsbanken eller sentral motpart. Sikkerheten skal meldes til Kredittilsynet. Norges Bank kan fastsette krav til den sikkerhet som skal stilles og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravet om sikkerhet.

(2) Sparebankloven § 23 og dekningsloven § 5-7 får ikke anvendelse på slik sikkerhet.

§ 5-1. Taushetsplikt

(1) Ansatte og tillitsvalgte i en institusjon som omfattes av denne lov, har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre annet følger av lov. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for institusjonen.

(2) Taushetsplikten er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre finansinstitusjoner opplysninger som er mottatt i egenskap av operatør.

§ 5-2. Forskrifter m.v.

(1) Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her.

§ 5-3. Tilbakekall av konsesjon

(1) Kongen kan trekke tillatelsen etter § 2-6, jf. § 2-2 helt eller delvis tilbake dersom:

1. operatøren har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter gitt i eller i medhold av lov,

2. det ellers forekommer misligheter hos operatøren eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte at systemet ikke virker som angitt i § 2-1,

3. operatøren ikke lenger driver aktiv virksomhet knyttet til den konsesjonspliktige virksomheten.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for tillatelse etter § 3-4.

§ 5-4. Straffebestemmelser og tvangsmulkt

(1) Ansatte eller tillitsvalgte i institusjoner som omfattes av denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes på samme måte.

(2) Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er 5 år.

(3) Hvis pålegg i medhold av loven ikke blir etter­kommet, kan departementet bestemme at de personer eller den institusjon som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 5-5. Ikrafttreden. Overgangsregler

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

(2) Krav om konsesjon etter loven her gjelder også for systemer som er etablert ved lovens ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for meldeplikt etter § 3-3. Overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.