1 Ordliste
ADSL
(Assymetric Digital Subscriber Line). Gjennom ulike (x)DSL-teknologier kan eksisterende kobberkabelnett utnyttes til tjenester med behov for høy overføringskapasitet. F.eks. video på forespørsel.
API
(Application Programming Interface). Et sett av rutiner som et program benytter for å utføre og bestille tjenester som utføres av operativsystemet i en datamaskin.
Bit
(Binary digit), dvs. binært siffer. Grunnleggende informasjonsbærende enhet i databehandling, uttrykt som et valg mellom to muligheter (f.eks. enten 0 eller 1).
Båndbredde
Uttrykker overføringskapasiteten, dvs. datastrømmen pr. tidsenhet i et system. En vanlig inndelingsmåte for båndbredde er smalbånd (opp til 64 kbit/s), mellombånd (fra 64 kbit/s til 2 Mbit/s) og bredbånd (over 2 Mbit/s).
CD-rom
(Compact Disc Read Only Memory). Lagringsmedium for digitale data, som anvender en laserstråle for avlesning av data fra en CD-plate.
Chat
Dvs. «småprat». Populært navn på en funksjon på Internett som gjør at to eller flere brukere kan kommunisere i sanntid ved å skrive meldinger på tastaturet.
DAB
(Digital Audio Broadcasting). Digital lydkringkasting.
DCS-1800
(Digital Cellular System). Europeisk mobiltelefontjeneste (tilsvarende GSM) i frekvensbåndet 1800 Mhz. Basert på standarder fra ETSI (Europeisk standardiseringsorgan for kringkasting og telekommunikasjon).
DVB
(Digital Video Broadcasting), dvs. digitalt fjernsyn.
DVB-T
(Digital Video Broadcasting - Terrestrial). Digitalt jordbundet fjernsyn. Brukes også for å referere til den familie av standarder for distribusjon av digitalt jordbundet fjernsyn som DVB har utarbeidet og som er godkjent av ETSI.
DVD
(Digital Versatile Disk). En ny type lagringsmedium som benytter optiske plater av samme størrelse og utseende som CD-ROM. Lagringskapasiteten er langt høyere enn CD-ROM.
Ekstranett
Lukket nettverk bestående av f.eks. en bedrift og bedriftens leverandører og/eller kunder.
Elektronisk post
Også kalt e-post. Meldinger og dokumenter som utveksles gjennom nettverk ved hjelp av spesifikke e-post adresser.
Elektronisk programoversikt
Også kalt elektronisk programguide (EPG). Verktøy som letter brukerenes navigering i et stort tilbud av programmer og andre tjenester.
GSM
(Global System for Mobile Communications). Felleseuropeisk digitalt mobiltelefonsystem.
Digital dekoder
Også kalt set-top boks. Apparat som mottar og dekoder digitale signaler til analoge signaler. Dekoderen inneholder videre et system for adgangskontroll. Dekoderen vil etter hvert også romme en lagringsfunksjon, slik at dekoderen kan ta opp programmer for senere avspilling.
Grensesnitt
Kontaktflaten mellom ulike funksjoner eller deler i et system, f.eks. mellom sluttbruker og tjenesteleverandører (brukergrensesnitt).
FTP
(File Transfer Protocol). Internettjeneste som via TCP/IP gir tilgang til filer og kataloger på en maskin. Etter at en bruker har logget seg på en FTP-tjener, kan han/hun liste filer og kataloger, overføre filer i begge retninger osv.
HTML
(Hypertext Markup Language). Navnet på språket som brukes brukes for å lage web-dokumenter.
HTTP
(Hyper Text Transport Protocol). Protokoll som brukes for overføring av WWW-sider. HTTP definerer hvordan meldinger formateres og overføres, og hvordan Web-tjenere og Web-lesere skal svare på ulike kommandoer.
Hyperlink
En hyperlink er en predefinert forbindelse mellom ett objekt og et annet f.eks. på WWW. Linken vises på skjermen som et ikon eller en uthevet tekst. Leseren blir flyttet videre til den informasjonen lenken er knyttet til ved (vanligvis) å klikke med musa på hyperlinken.
Hypertekst
Hypertekst er tekst som er bygget opp slik at vi kan navigere oss gjennom den ved å klikke på enkelte ord eller bilder i teksten. Hypertekst skal fungere slik at vi kan velge å lese mer om enkelte emner, ved å klikke på referanser (lenker) i teksten.
IKT
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
IK-tjenester
Fellesbetegnelse på alle informasjons- og kommunikasjonstjenester.
Internett
Er et stort og åpent internasjonalt datanettverk, som består av tusenvis av mindre nettverk over hele verden. Kommunikasjon over Internett foregår ved hjelp av IP-protokoller. En rekke ulike tjenester tilbys via Internett, bl.a. overføring av datafiler (FTP), elektronisk post, World Wide Web etc.
Internett-leverandør
Bedrift eller institusjon som tilbyr Internett-tjenester, f.eks. tilkobling, e-post etc.
Intranett
Internt datanett (f.eks. innenfor en bedrift) som kan benytte samme teknogi som Internett, men som ikke er tilgjengelig for utenforstående.
IP-adresse
Ofte kalt Internett-adresse. En adresse som benyttes for å identifisere en maskin på Internett. Består av et identifikasjonsnummer, f.eks. 128.127.50.224.
IP-protokoller
Navn på en samling av kommunikasjonsprotokoller som utgjør det felles regelverk for kommunikasjon via Internett. De viktigste protokollene er TCP (Transmission Control Protocol) og IP (Internett Protocol). I tillegg omfattes ofte andre protokoller som f.eks. Telnet, SMTP og UDP.
ISDN
(Integrated Service Digital Network). Digitalt nett som integrerer flere typer tjenester: tale, tekst, data og bilde.
Kommunikasjons-protokoll
Sett av regler og prosedyrer som er brukt til å formulere standarder for overføring av informasjon mellom enheter i et nettverk eller mellom en maskin og eksterne enheter tilknyttet maskinen.
Komprimering
En teknikk som reduserer informasjonsmengden og dermed sparer lagerplass ved å eliminere hull, tomme felter og overflødige data.
Linjesvitsjing
Teknikk der forbindelsen etableres før overføring finner sted og avsluttes når overføringen er ferdig. Sender og mottaker kobles sammen med en dedikert linje så lenge kommunikasjonen varer. Når kommunikasjonen er ferdig, kobles linjen ned. Det motsatte er pakkesvitsjing.
LMDS
(Local Multipoint Distribution System), dvs. lokal mikrobølgedistribusjon. Metode for distribusjon av signaler via mikrobølge i lokaliteter med rekkevidde ca. 2-5 km.
Koaksialkabel
Høykapasitets overføringskabel som bl.a. benyttes i kabel-TV-nettet.
MODEM
(Modulator-DEModulator). Maskinutstyr som oversetter digitale signaler fra datamaskiner til analoge signaler (modulasjon) slik at signalet kan sendes over en vanlig telefonlinje. Det analoge signalet vil så bli endret til digital form (demodulasjon), slik at en annen datamaskin skal kunne forstå signalet.
MP3
Forkortelse for «MPEG Layer 3». En metode for komprimering av lyd, som kan komprimere med en faktor på opp mot 12:1 med minimalt tap av lydkvalitet. MPEG står for Moving Pictures Expert Group, som har utarbeidet en rekke standarder for komprimering (MPEG-standarder).
Multipleks
Den blokk av fjernsynssignaler og annen data som samlet formidles i en og samme bitstrøm.
Nettleser
Også kalt browser eller web-leser. En nettleser er et program som brukes til å lete frem og vise Web-sider formatert med HTML. Mange nettlesere har også egenskaper som gjør at man kan bruke nettleseren til å sende e-post, lese nyhetsgrupper, osv. Netscape, Internet Explorer og Opera (norsk) er eksempler på nettlesere.
Nett-tjener
Også kalt web-tjener eller vevtjener. En datamaskin som står som en tjener i et nettverk, vanligvis tilknyttet Internett, og som leverer web-sider.
Node
Dvs. knutepunkt i et nettverk hvor to eller flere kommunikasjonslinjer møtes og kobles sammen.
NVOD
(Near Video on Demand), dvs. tilnærmet video på forespørsel. En form for fjernsyn-på-bestilling, der et program starter opp med faste intervaller (eksempelvis hvert 10 minutt) slik at seeren kan velge å se programmet nær sagt til enhver tid hun måtte ønske.
ONP
(Open Network Provision). Regelverk innen EØS som skal sikre kundene tilgang til spesifiserte tjenester med definerte grensesnitt på like vilkår og til kostnadsbaserte priser.
Optisk fiber
Fiber laget av glass. Kan brukes til høykapasitets overføring av signaler over lange avstander, med minimale tap av signalstyrke og uten nevneverdig forvrengning.
Pakkesvitsjing
Det motsatte av linjesvitsjing. Nettverk hvor nodene i nettverket deler båndbredde med hverandre, og data sendes i små logiske enheter (pakker). Hver pakke har en unik identifikasjon og sin egen mottakeradresse. Dermed spiller det ingen rolle hvilken vei pakken benytter frem til mottakeren. Pakkene kan også ankomme i en annen rekkefølge enn de ble sendt, men blir til slutt ordnet i riktig rekkefølge.
Pay per view
Tjeneste der brukerne må betale for hvert enkelt program de ønsker å se. Dette kan være både direktesendte programmer og programmer fra et arkiv, jf. også VOD.
Push-tjeneste
Tjeneste som innebærer at tjenesteleverandøren fortløpende sender ut data til brukeren, på grunnlag av brukerens initiale forespørsel.
Søkemotor
Program for indeksering og søk i store datamasser, f.eks. hele Internett (Altavista, Yahoo mv.).
TCP
(Transmission Control Protocol). Protokoll som deler opp en utsending i pakker og garanterer for feilfri levering.
Tilgangskontroll
På engelsk kalt «Conditional Access». System for kryptering av en tjeneste eller program slik at leverandøren kan sikre seg mot uautorisert bruk.
Transponder
Utstyr i kommunikasjonssatellitter. Den elektroniske krets som mottar, forsterker og endrer bærebølgen til et signal, og til slutt sender det tilbake til jorden.
Transportnett
Nett bestående av transmisjonssystemer for den fysiske overføring av informasjon og de logiske funksjoner som er nødvendige for ruting av informasjon for ulike tjenester gjennom nettet.
UMTS
(Universal Mobile Telecommunications System). Er et tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem. I tillegg til å overføre tale og data, vil UMTS gjøre det mulig å sende og motta bilder, grafikk, video og annen bredbåndskommunikasjon via mobiltelefon.
Usenet
(USEr NETwork). Internasjonalt logisk nett for fri informasjonsutveksling. Den viktigste tjenesten i USENET er nyhetsgruppene som er ordnet etter hovedemneområder av både teknisk, populærvitenskapelig og ikke-faglig art.
VOD
(Video On Demand), dvs. video på forespørsel. Teknologi som gjør det mulig (evt. mot betaling) å se f.eks. TV-programmer, filmer eller nyheter på det tidspunkt som passer best for brukeren. Brukeren kan få opp menyer på sitt TV-apparat eller på PC-en.
Webside
Også kalt vevside. Et dokument på World Wide Web, f.eks. et firma eller en persons hjemmeside på Internett.
World Wide Web
Også kalt WWW, web eller verdenveven. Informasjonssøkesystem utviklet ved CERN i Sveits. WWW er et nett av vevtjenere, som sammen danner en tjeneste som gjør at man kan lese vevsider og få tilgang på filer på en hvilken som helst vevtjener tilknyttet Internett. WWW er hypertekstbasert, og kan lage koblinger fra en vevside til lyd-, billed- og tekstfiler på andre maskiner knyttet til veven. Det finnes også mange gode søkemotorer som går igjennom vevsider på forskjellige vevtjenere og lager hypertekstdatabaser med informasjon om dokumentene som finnes på maskiner tilknyttet WWW.
XDSL
Digital Subscriber Line. Teknikker som gjør det mulig å øke kapasiteten i telenett. Bokstaven x står for ulike varianter, f.eks. VDSL (Very high Bit Rate DSL). Se også ADSL.