1 Den samlede inntektsutviklingen

Økt oljepris bidro i 1999 til at disponibel realinntekt for Norge økte med 4,5 prosent fra 1998 til 1999. Redusert oljepris og nedgang i petroleumsproduksjonen var de viktigste faktorene bak et markert fall i disponibel realinntekt i 1998, etter klar og til dels meget sterk vekst tidligere på 1990-tallet. Mens produksjonsutviklingen bidro markert til veksten i disponibel realinntekt for Norge i alle årene i perioden 1990–98, gjorde den ikke det i fjor. I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har lønnskostnadene som andel av faktorinntekt økt de seks siste årene. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet økte andelen med 3 prosentpoeng fra 1998 til 1999, og var da oppe i 74,1 prosent, som er den klart høyeste lønnskostnadsandelen på 1990-tallet.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Etter flere år med sterk vekst i disponibel inntekt for Norge var utviklingen svak fra 1997 til 1998. Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall var økningen bare 1,3 milliarder kroner. Kraftig økning i oljeprisen bidro til en markert økning i 1999. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en økning fra året før på vel 66,5 milliarder kroner, som er på linje med gjennomsnittet for årene 1994 til 1997.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Etter at disponibel realinntekt for Norge for første gang på 1990-tallet falt fra 1997 til 1998, var det i 1999 igjen markert vekst. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i fjor 4,5 prosent, mens nedgangen i 1998 ifølge reviderte nasjonalregnskapstall var 3,0 prosent. Veksten i 1999 er vel 1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de foregående 10 årene.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet («terms of trade»). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

I årene 1990–97 var bidragene fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten til veksten i disponibel realinntekt for Norge store, om lag 1/3-del av det samlede bidraget fra produksjonsveksten i hele økonomien. I 1998 var det for første gang på 1990-tallet nedgang i petroleumsproduksjonen, og bidraget kom ned i -1,0 prosentpoeng. I 1999 ga nedgangen i petroleumsproduksjonen et vekstbidrag på -0,1 prosentpoeng.

I 1999 ga produksjonsveksten i øvrige næringer et ubetydelig bidrag til veksten i disponibel realinntekt for Norge, etter å ha gitt markerte vekstbidrag i de foregående seks årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var vekstbidraget 0,3 prosentpoeng i 1999, som er det klart laveste på 1990-tallet.

Oljeprisutviklingen har vært helt dominerende for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet de siste to årene. I fjor førte økte oljepriser til at utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet bidro markert til veksten i disponibel realinntekt for Norge. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var vekstbidraget 4,2 prosentpoeng, som nesten innebærer en full reversering av det negative bidraget reduserte oljepriser førte til året før. Også prisutviklingen på andre produkter bidro til å øke disponibel realinntekt for Norge i fjor, men bidraget var langt mer beskjedent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Overskudd i Norges driftsbalanse overfor utlandet gjennom hele 1990-tallet har medført en stadig reduksjon i Norges nettogjeld, og Norge kom i 1996 over i en netto fordringsposisjon. I tråd med denne utviklingen har vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen de senere årene gjennomgående vært positive. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var imidlertid bidraget i 1999 på -0,6 prosentpoeng. Forverringen henger blant annet sammen med at utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet Statens petroleumsfond. Dermed vris Norges nettoavkastning fra renter og over til utbytte og kursgevinster. Denne effekten forsterkes av den økte rentedifferansen mellom Norge og utlandet som oppsto i 1998. Løpende rentebetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursgevinster inngår i posten omvurderinger i kapitalregnskapet.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte faktorinntekten for økonomien som helhet i fjor med 8,6 prosent etter en nedgang på 0,7 prosent året før. Forløpet domineres av utviklingen i petroleumssektoren. Eksklusive petroleumsvirksomheten økte faktorinntekten i 1998 med 7,2 prosent og med 2,4 prosent i 1999.

Veksten i de samlede lønnskostnadene i Norge gikk ned fra 9,7 prosent i 1998 til 6,3 prosent i 1999. Dette var en følge av at både lønns- og sysselsettingsveksten ble redusert. Etter at driftsresultatet for økonomien som helhet falt kraftig i 1998, var det i fjor en markert økning. Denne utviklingen er sterkt preget av petroleumssektoren. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport ble nær halvert fra 1997 til 1998 og utviklingen ble nesten helt reversert i fjor. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall falt driftsresultatet for de øvrige sektorene med 9,9 prosent i 1999, etter å ha gått ned med 0,7 prosent året før.

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3–1.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 1999 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 594,3 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 409,1 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

I 1993 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 29,6 prosent av de totale lønnskostnadene. Gjennom de fem påfølgende årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig mindre del av de totale lønnskostnadene, noe som i første rekke reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har tatt seg opp. I 1998 var andelen 28,3 prosent, men økte i fjor til 28,5 prosent.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg fra 1990 til 1998 stabilt rundt 17 prosent. I fjor gikk denne andelen ned til 16,1 prosent.

Driftsresultat (jfr. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til sterke fluktuasjoner i driftsresultatet i en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

I årene 1990 til 1995 utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren rundt 24 prosent av næringenes samlete driftsresultatet. Markerte bevegelser i oljepris og volum har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de siste fire årene. I 1996 økte denne andelen til 35,5 prosent og videre til 37,5 prosent i 1997. Petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat falt deretter til 24,4 prosent i 1998 for deretter å øke til 38,2 prosent i fjor, som er det høyeste nivået på 1990-tallet.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 8,5 prosent i 1999 mot en økning på 3,2 prosent året før. I industrien falt driftsresultatet med 36,0 prosent, og kom ned i 15,3 milliarder kroner, eller vel 10 milliarder lavere enn toppnivået i 1995. Etter at industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var oppe i over 18 prosent i 1995, har andelen gjennomgående blitt redusert. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var andelen vel 11 prosent i 1999. Utviklingen i driftsresultatet i industrien er i stor grad dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene, men nedgangen fra 1998 til 1999 var særlig sterk i industrisektorer som i stor grad leverer konsumvarer til hjemmemarkedet. Det må understrekes at nasjonalregnskapets tall for driftsresultat etter sektor er størrelser det er knyttet spesielt stor usikkerhet til, og at revisjonene her kan være forholdsvis store.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figurene 1.3 til 1.5 viser hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del næringsgrupper. I markedsrettet virksomhet lå lønnskostnadsandelen i første halvdel av 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jfr. figur 1.3). Andelen kom i 1996 og 1997 ned i 57 prosent, men har i de to siste årene ligget klart høyere enn 60 prosent. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen 65,0 prosent i 1998 og 63,1 prosent i 1999. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten kan forklare noe av denne utviklingen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har det vært en jevnt synkende tendens i lønnskostnadsandelen fra slutten av 1980-tallet og til og med 1993, hvor den var nede i 66,5 prosent. Lønnskostnadsandelen var forholdsvis stabil i de neste to årene, men har deretter vist en markert stigning. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var andelen i 1999 kommet opp i 74,1 prosent, som er den klart høyeste observasjonen på 1990-tallet.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i den øvrige markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge . I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1991 med 82,5 prosent. I løpet av de fire påfølgende årene sank andelen, og kom ned i knappe 75 prosent i 1995, men har deretter økt. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at lønnskostnadsandelen i industrien var 86,2 prosent i 1999. Utviklingen i øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge fulgte et noe annet forløp i første halvdel av 1990-tallet. Andelen falt inntil 1993, hvor den var 63,0 prosent. Deretter har lønnskostnadsandelen økt og var i 1999 kommet opp i 70,7 prosent.

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien . Gjennom perioden fra 1990 til 1998 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedindustrien , men ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte andelen noe i 1999. I den råvarebaserte industrien er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen. Dette reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. Fra et toppnivå i 1992 på 95,0 prosent, bidro høy prisvekst i 1994 og 1995 til at lønnskostnadsandelen ble kraftig redusert, og den kom nede i 61,4 prosent i 1995. Deretter har det vært en tendens til økning og lønnskostnadsandelen var i 1999 kommet opp i 75,6 prosent. I første halvdel av 1990-tallet beveget lønnskostnadsandelen i den øvrige industrien seg i motsatt retning av den råvarebaserte industrien, om enn med klart mindre endringer. Etter at et bunnpunkt ble nådd i 1992 med en andel på 71,0 prosent har den steget. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene, har økningen vært spesielt kraftig de to siste årene, og lønnskostnadsandelen var i 1999 hele 96,5 prosent.

1.4 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektorinndeling . Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 338,2 milliarder kroner i 1999. Dette er i prinsippet det beløpet som i 1999 var disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre grupper (netto finansinvestering).

I de første årene på 1990-tallet vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som bremset skatteinngangen - bidrar til å forklare utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1994 og i 1997 var offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med i overkant av 8 prosentpoeng. Økningen hadde blant annet sammenheng med det generelle konjunkturoppsvinget samt økte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Reduserte oljepriser bidro til at offentlig forvaltnings andel ble redusert med knappe 3 prosentpoeng fra 1997 til 1998. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økte med 1,5 prosentpoeng fra 1998 til 1999, og var da oppe i 34,6 prosent.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har vært forholdsvis stabil de 10 siste årene. I 1995 falt andelen imidlertid klart, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Ikke-finansielle foretak økte gjennomgående sine inntekter noe sterkere enn totalen gjennom første halvdel av 1990-tallet. I årene 1993 til 1997 lå andelen forholdsvis stabilt på noe under 3 prosent, før den kom ned i 0,5 prosent i 1998 og 0,3 prosent i 1999. Redusert oljepris og økte rentekostnader var en viktig faktor bak den markerte nedgangen i 1998. Den svake utviklingen fra 1998 til 1999, til tross for kraftig oljeprisvekst, har blant annet sammenheng med reduserte driftsresultat for øvrig virksomhet og en ytterligere økning i rentekostnadene.

Husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. I de siste 10 årene har husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge svingt rundt 64 prosent. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har husholdningenes disponible inntekt utgjort rundt 70 prosent de siste 10 årene.