1 Behov for stillinger og økonomi

I kapittel 5.4 er det gjort rede for omfanget av den dåpsopplæring vi mener barnet og den unge har rett på. Dette vedlegget viser de ressonement utvalget har lagt til grunn for å komme fram til sine anbefalinger når det gjelder behov for økonomi og bemanning til den dåpsopplæringen som foreslås.

Hvor mye ressurser som kreves av personell og økonomi, er ikke bare avhengig av omfang av undervisningen til barn og unge. Det er i høyeste grad avhengig av hvordan denne undervisningen organiseres, hvor mange barn/unge en har for hver voksen, hvilken kompetanse og hvilket lønnsnivå det er for de ansatt osv. Noen av variablene som innvirker på ressursene har utredningen svart på, men det er også mange ubesvarte spørsmål. Dette er spørsmål som en ikke kan få nøyaktige svar på før en i praksis legger til rette for undervisningen i det enkelt lokalsamfunn.

For å komme fram til en antatt størrelse på ressursbehovet har vi imidlertid gjort noen beregninger ut fra ulike innfallsvinkler. Det viser seg at konklusjonene på disse beregningene er forholdsvis like, selv om tilnærmingen er noe ulik. Dette styrker vår oppfatning av at resultatet av beregningene er forholdsvis pålitelige. Vi presenterer her de tre ulike tilnærmingene uten at det her er foretatt noen detaljert beskrivelse av utregningen.

Vi forutsetter at undervisningen skal være gratis. Det tas ikke egenbetaling fra foreldrene til selve undervisningen, men det kan bli aktuelt å betale for læremidler, transport, oppholdsutgifter på tur med mer.

1.1 Behov for årstimer og lærere i en gjennomsnittsmenighet.

Premisser for utregningen

• Vi går ut fra at 70 % av årskullet er døpt i Den norske kirke og deltar i dåpsopplæringen. Med et fødselstall på 55-60 000 pr. år, regner vi med at ca. 40 000 med dette tilhører Den norske kirke. I regnestykket her går vi ut i fra en gjennomsnittsmenighet med 5000 innbyggere, og med et årskull på 50 som deltar i kirkens dåpsopplæring. (Vi deler da befolkningen inn i 800 fiktive gjennomsnittsmenigheter.)

• Utregnet timeressurs er årstimer. Dette er såkalte konverterte undervisningstimer, som inkluderer lærerens forberedelse med mer. Det er de timene arbeidsgiver betaler for.

• Vi forutsetter at det er en voksen pr. gruppe på 18 barn i kirkeskolen i småskolealderen.

• Det er lagt inn 2 voksne pr. gruppe barn og unge i aktivitetstilbud i mellomfasen og i myndighetsfasen.

• Det er ikke regnet inn timer til gudstjenester, lederopplæring og kontinuerlig arbeid som kan skje i tillegg til de mer avgrensede tiltakene som er tatt med i den anbefalte modellen.

Tabell 1.1 viser utregning til antatt timebruk, i tråd med den organisering som er foreslått i kapittel 5.4. Det er her beregnet behov for samlet 3150t lærerressurs til hele undervisningsprogrammet for en gjennomsnittsmenighet.

Vi antar at det i dag er ressurser til én individuell dåpssamtale, utdeling av 4-årsbok og konfirmasjon, ca. 400t. Dersom vi tar bort disse timene, er behovet for nye ressurser: 2750t.

Et årsverk er ca 1800t. Behov er da ca 1,5 stilling pr. gjennomsnittsmenighet på 5000.

På landsplan, med 800 »gjennomsnittsmenigheter» blir dette ca. 1200 årsverk.

I praksis er det mange små menigheter der det ikke vil være »maksimal utnyttelse» av voksenressursen (færre barn pr. voksen), derfor kan antall stillinger bli større.

Spesielt tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede eller språklige minoriteter er ikke tatt med i regnestykket.

I tillegg kommer stillinger til arbeidet regionalt og sentralt:

Prostiene: ½ st. x 100 = 50 stillinger

Bispedømmene 2 x 11 = 22 stillinger

Sentralkirkelig prosjektsekretariat / FOU: 10 stillinger

IT – tilbud: 10 stillinger

Samlet er det da et behov på ca. 1300 årsverk.

Det er her ikke tatt med ressurser til:

• Transportutgifter for lærere / ledere

• Husleie med mer for weekend, leir for barna

• Skyssutgifter for barn

• Læremidler til barn

1.2 Sammenligning med undervisning i grunnskolen

En sammenligning mellom skoleverket og kirken vil ikke fange opp alle de varierte arbeidsformer som det legges opp til i den kirkelige undervising. På den annen side vil utgangspunktet i skolen i stor grad fange opp den varierte befolkningsstruktur som er i vårt land, og slik sett vil være et sikrere beregningsgrunnlag enn å ta utgangspunkt i en gjennomsnittsmenighet.

Premisser for beregningen:

Vi går her ut fra nøkkeltall for grunnskolen (fra utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå).

Utgifter til grunnskolen for 1997, basert på kommunebudsjettene:

• totalt: ca. 22,2 milliarder

• kr. 43 300 pr. elev

• kr. 860 000 pr. klasse

• Antall elever i 1999: 570 000

• Antall elever som har S-timer (enkeltvedtak): ca. 6 %

• Antall årstimer for elevene i 10 år (L 97): 9538

• Antall årsverk: ca. 55 000

• Antall elever pr. årsverk: ca. 10

• Antall årsverk pr. klasse: 2,0

For å få til en sammenligning mellom skoleverket og den kirkelige undervisning, kan en ta utgangspunkt i enten utgifter til virksomheten, eller i behov for bemanning/årsverk.

a) Utgifter til undervisningen

Hvis en regner 28 timer undervisning pr.uke i skolen (det er noe mindre i barneskolen og mer i ungdomsskolen), blir utgifter pr. undervisningtime for alle elever: 22,2 mrd:30: ca. 790 mill.

Hvis omfanget på den kirkelige dåpsopplæring ansees som tilsvarende 1 uketime i 10 år, og at den kirkelige undervisning skal dekke 70 % av årskullet, blir dette en utgift på: ca. 550 mill(dette er 1997-tall).

En kan fra disse tallene trekke ifra noe av den undervisningen som i dag allerede foregår i kirkelig regi. I tillegg kommer de regionale og sentrale utgifter til støttefunksjoner for undervisningen, da denne utregningen bygger på kommunenes utgifter til grunnskolen.

b) Årsverk til undervisningen

Den kirkelig undervisning (315 timer) er ca. 1/30 av det totale undervisningstallet for skolen (9538): 9538:315=30.

Når antall årsverk i grunnskolen er ca. 55 000, blir tilsvarende behov for kirken, med 70 % av årskullene ca. 1280 årsverk.

(55 000 x 1/30 x 0.7 : 1281)

Samtidig som en sammenligner ressursene i kirken og skolen, må en være klar over noen faktorer som gjør at kirkens virksomhet på enkelte områder kan være dyrere enn i skolen:

• Forberedelsestid kan være større i kirken, da det ikke i samme grad er innarbeidede tradisjoner, læremidler med mer.

• Samarbeidstid er nødvendig, da en må forholde seg til flere skoler, lokaler og andre samarbeidspartnere.

• Reisetid og reiseutgifter kan bli forholdsvis store i små menigheter der en lærer/kateket skal betjene flere steder.

• Behov for veiledere på regionalt og sentralt nivå, spesielt i en oppbyggingsfase.

1.3 Kirkelig bemanningsplan

På oppdrag av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet har Kirkerådet utarbeidet forslag til en bemanningsplan for Den norske kirke.

Som utdrag fra denne planen viser (se nedenfor), er behovet for kateketer i hver av de foreslåtte modeller stipulert til medlemstall multiplisert med 0,0002. Dette innebærer et behov for 500 årsverk til kateketstillinger. I Kirkerådets bemanningsplan er det ikke tatt høyde for det minimum som er foreslått i denne innstillingen.

Opptrappingsplan for den kirkelige bemanning

12.2 Prostimodell

Modellen tar utgangspunkt i prostiet. Hvordan stillingene skal fordeles internt i et prosti, må en finne gode løsninger for, denne modellen skisserer kun det totale bemanningsbehov i prostiet. En tenkt modell kan være at bispedømmeråd og de aktuelle fellesråd delegerer til et porstiråd (som allerede er definert i Kirkeloven) å foreta fordeling av stillinger innenfor prostiet. En problematiserende faktor er at forholdet mellom fellesrådsområde og prosti ikke er det samme overalt i landet. I de fleste tilfeller inneholder et prosti flere fellesrådsområder, men i noen tilfeller (spesielt i større byer) er det flere prostier i et fellesrådsområde.

Noen stillinger må uansett knyttes til særskilte enheter slik det er kommentert nedenfor. Modellen har følgende prinsipp:

1. Hvert prosti skal ha en prost og ½ - 1 kontorstilling knyttet til prosten.

2. Hvert fellesråd skal ha en daglig leder og et visst antall kontorstillinger avhengig av antall medlemmer i fellesrådsområdet. En ønsker høringsinstansenes innspill når det gjelder antall slike stillinger knyttet direkte til fellesrådet.

3. Behov for prest, kateket og diakon regnes ut med følgende formel: antall prester = medlemstall x 0,0004, antall diakoner = medlemstall x 0,0002, antall kateketer = medlemstall x 0,0002. Dette gir den bemanning som er beskrevet i modellmenigheten.

4. Behov for kantor/organist regnes ut slik: antall gudstjenester/60.

5. Behov for administrative medarbeidere (inkludert daglig leder for menighet) regnes ut slik: medlemstall x 0,0003 (1 ½ pr. 5000).

12.3 Fellesrådsmodellen

Modellen tar utgangspunkt i de kirkelige fellesråd. Alle de kirkelige fellesrådsområdene vil i denne modellen bli behandlet som om de var menigheter. Det betyr at prester, kateketer, diakoner og kantorer beregnes ut fra skissen i modellmenigheten. Antall administrativt personell beregnes med utgangspunkt i daglig leder og et visst antall kontorstillinger avhengig av antall medlemmer i fellesrådsområdet. I tillegg skal hvert prosti ha en prost og 1/2 – 1 kontorstilling.

Modellen har følgende prinsipp:

1. Hvert fellesrådsområde skal ha en daglig leder. I tillegg skal fellesrådeområdet ha administrativt personell = medlemstall x 0,0003. Dette skal også dekke opp behovet for administrasjon i soknene.

2. Behov for prest, kateket og diakon regnes ut med følgende formel: antall prester = medlemstall x 0,0004, antall diakoner = medlemstall x 0,0002, antall kateketer = medlemstall x 0,0002. Dette gir den bemanning som er beskrevet i modellmenigheten.

3. Behov for kantor/organist regnes ut slik: antall gudstjenester/60.

12.4 Soknemodellen

Denne modellen tar utgangspunkt i soknet som grunnenhet med den bemanning som er definert i modellmenigheten. I tillegg kommer prosten og kontormedarbeider knyttet til denne. Det problematiske er forholdet mellom fellesrådsområde og sokn. Enkelte sokn er så små at det nærmest er meningsløst å beskrive en bemanning for disse isolert. Modellen kan i utgangspunktet beskrives slik:

• Behov for prest, kateket og diakon regnes ut med følgende formel: antall prester = medlemstall x 0,0004, antall diakoner = medlemstall x 0,0002, antall kateketer = medlemstall x 0,0002. Dette gir den bemanning som er beskrevet i modellmenigheten.