Kap. I. Om private pensjonskasser og private pensjonsfond

§ 1.Definisjoner

Med «privat pensjonskasse» menes her

1. pensjonskasse som har ordning opprettet med hjemmel i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven),

2. pensjonskasse som har ordning opprettet med hjemmel i lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven),

3. annen pensjonskasse som etter sine vedtekter er forsikringsteknisk oppbygget og gir de forsikrede tilsagn om hvilke pensjoner de er berettiget til.

Med «privat pensjonsfond» menes her pensjonsfond i henhold til lov om foretakspensjon § 16–2 tjuetredje ledd.

Med foretaket en pensjonskasse er opprettetfor menes her arbeidsgiver til medlemmene av pensjonskassen.

§ 2. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på private pensjonskasser

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 1–3, 1–4, 3–2, 3–7, 5–1 første ledd, 5–2, 6–1 første ledd, 7–1, 7–2 første og annet ledd, 7–3, 7–4, 7–5, 7–6 annet og fjerde ledd, 7–7, 7–8, 7–9, 7–10, 8–1, 8–2, 8–4, 8–5 første punktum, 8–7, 10–1 første ledd første punktum, 10–3 første og annet punktum, 14–1, 15–2 første, annet, fjerde og femte ledd og 15–4 får tilsvarende anvendelse på private pensjonskasser med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor. Videre får bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 3. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på private pensjonsfond

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 1–3, 1–4, 3–2 første ledd, 5–1 første ledd, 6–1 første ledd, 7–4 annet ledd første punktum og 14–1 får tilsvarende anvendelse på private pensjonsfond med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 4.Anvendelse av forskrifter etter forsikringsvirksomhetsloven

Forskrifter gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven gjelder tilsvarende for private pensjonskasser og pensjonsfond når dette er bestemt i forskriften her.

§ 5.Vedtekter

Før en privat pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må dens vedtekter være godkjent av Kredittilsynet.

Søknad om godkjennelse av vedtektene skal oversendes Kredittilsynet sammen med en erklæring fra en advokat og fra pensjonskassens ansvarshavende aktuar. Kredittilsynet kan fastsette nærmere bestemmelser om hva erklæringene skal inneholde. Erklæringen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold.

Ved endringer av tidligere godkjente vedtekter skal melding om vedtektsendringene sendes Kredittilsynet før iverksettelse. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Vedtektene skal inneholde regler om garantifond i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 4–2, og om i hvilken utstrekning det er adgang til å overføre midler til garantifondet, herunder overføring av andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 8–1.

Når ikke annet følger av lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon, skal vedtektene fastsette om den del av overskuddet i pensjonskassen som etter forsikringsvirksomhetsloven § 8–1 skal tilfalle forsikringstakerne eller de berettigede til ytelsene, skal godskrives det foretak som pensjonskassen er opprettet for eller medlemmene.

Dersom Kredittilsynet finner at vedtektene ikke tilfredsstiller kravene til lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon, og pensjonskassen ikke foretar retting av vedtektene etter at pålegg om dette er gitt, skal Kredittilsynet sende melding om forholdet til vedkommende ligningskontor.

Første ledd gjelder tilsvarende for private pensjonsfond. Vedtektene kan ikke endres uten slik godkjennelse.

§ 6.Styre og daglig leder

En privat pensjonskasse skal ha et styre på minst fire medlemmer.

Minst to medlemmer med personlig vararepresentanter skal velges av og blant medlemmene av pensjonskassen med mindre noe annet i særlige tilfelle er godkjent av Kredittilsynet.

En privat pensjonskasse skal ha daglig leder som utpekes av styret medmindre annet er godkjent av Kredittilsynet.

Første ledd gjelder tilsvarende for privat pensjonsfond.

§ 7.Regnskapsførsel og revisjon

Foretaket som pensjonskassen er opprettet for skal oppnevne statsautorisert eller registrert revisor som reviderer regnskapet. Revidert årsregnskap for privat pensjonskasse skal sendes Kredittilsynet innen tre måneder etter regnskapsårets slutt på fastsatt skjema.

Sammen med regnskapet skal det gis melding om virksomheten i regnskapsåret. Kredittilsynet kan gi regler om hva meldingen skal inneholde.

Første ledd gjelder tilsvarende for privat pensjonsfond.

§ 8.Krav til ansvarlig kapital

Forsikringsvirksomhetsloven § 7–3 med forskrifter gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse med de unntak som er fastsatt i denne paragraf.

En pensjonskasse med forvaltningskapital på mindre enn 10 mill. kroner skal innen 31. desember 1997 ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 10 pst. av beregningsgrunnlag som fastsatt i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 § 4.

De overgangsbestemmelser som er fastsatt for forsikringsselskaper, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner og forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner, gjelder tilsvarende.

For å kunne drive virksomhet, skal en pensjonskasse ha innbetalt ansvarlig kapital som kan godkjennes som kjernekapital i henhold til forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital på minst 200.000 kroner. § 7 bokstavene e og f i forskriften nevnt i foregående punktum får ikke anvendelse for pensjonskasse som har vedtektsfestet at den ikke kan innhente ansvarlig kapital fra andre enn foretaket eller kommunen den er opprettet for.

Regelen i forskrift 8. september 1989 nr. 931 om minstekrav til egenkapitalen for norske forsikringsselskaper § 5 om regulering anvendes første gang 31. desember 1996.

§ 9.Kapitalforvaltning

Forsikringsvirksomhetslovens § 7–4 første og tredje ledd gjelder tilsvarende for private pensjonskasser. Dessuten gjelder følgende bestemmelser:

1. Forskrift av 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 4, § 5 annet og tredje ledd, § 5a, § 7 første til og med fjerde ledd og § 13 gjelder tilsvarende. Forskrift av 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll gjelder tilsvarende så langt den passer.

2. Pensjonskassen kan ikke eie aksjer, eierandeler eller andre former for ansvarlig kapital i foretaket den er opprettet for.

3. Pensjonskassens beholdning av andre verdipapirer utstedt av foretaket den er opprettet for, samt lån til foretaket, eller garanti for lån til foretaket, skal ikke overstige 20 pst. av pensjonskassens midler (forvaltningskapitalen).

   Med lån forstås også innskudd dersom foretaket pensjonskassen er opprettet for er en bank. Plasseringene som nevnt i første punktum må være sikret med pant innenfor 50 pst. av forsvarlig verdi av pantet. Regelen i tredje punktum gjelder ikke innskudd i bank og lån med såkalt negativ pantsettelsesklausul. Begrensningene i første til tredje punktum gjelder samlet (konsolidert) for alle foretak i samme konsern.

4. Pensjonskassens plassering som nevnt i punkt 3 ovenfor og plassering i fast eiendom som leies eller på annen måte brukes av det foretaket som pensjonskassen er opprettet for eller annet foretak i samme konsern, må samlet ikke overstige 35 pst. av forvaltningskapitalen.

Denne paragraf er ikke til hinder for at avtale om utlån og/eller garantier inngått før forskriftens ikraftreden videreføres innenfor de vilkår avtalene er inngått på. En pensjonskasses plasseringer skal for øvrig være i samsvar med denne paragraf innen 1. juli 1994. Kredittilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra denne frist.

For pensjonskasser som er opprettet med investeringsvalg, gjelder kapittel 3 i forskrift av 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning.

Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler for pensjonskassenes plasseringer.

Kredittilsynet kan fastsette regler for kapitalforvaltningen i private pensjonsfond.

§ 10. Fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond m.v.

Har en privat pensjonskasse overtatt kollektiv pensjonsforsikring for ansatte i flere foretak, skal medlemmene inndeles slik at det dannes en gruppe for hvert enkelt foretak som har kollektiv pensjonsforsikring i pensjonskassen.

Forskrift 21. november 1989 nr. 1167 om fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond m.v. gjelder tilsvarende for fordeling mellom gruppene så langt den passer.

§ 11.Premier

Før en privat pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må premietariffen (beregningsgrunnlaget) være godkjent av Kredittilsynet. Premietariffen kan ikke endres uten slik godkjennelse.

§ 12.Overføring av oppsamlede midler

Regler om rett til overføring av en privat pensjonskasses midler til annen pensjonsinnretning og regler for gjennomføringen er fastsatt i forskrift 27. november 1991 nr. 757 om overføring av oppsamlede midler m.v.

§ 13. Forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond

Forskrift av 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond gjelder tilsvarende når den kollektive pensjonsforsikring er etablert i privat pensjonskasse.

§ 14. Kontoføring og kontoutskrift

Forsikringsvirksomhetsloven § 7–10 får tilsvarende anvendelse på privat pensjonskasse som har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere foretak.

Pensjonskassen skal opprette og føre konto for hvert foretak. Kontoen skal vise fordelingen mellom foretakene av overskudd som er konstatert på grunnlag av sist foretatte forsikringstekniske oppgjør i pensjonskassen. Forøvrig gjelder forskrift fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7–10 tilsvarende så langt den passer.

§ 15.Overskudd

Har privat pensjonskasse overtatt kollektiv pensjonsforsikring for flere foretak, gjelder forsikringsvirksomhetsloven § 8–1 tredje ledd, og forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring tilsvarende så langt den passer.

Privat pensjonskasse som i henhold til sine vedtekter kan sikre rettigheter for fratrådte arbeidstakere, skal tilføre overskudd som oppstår som følge av at rettighetenes kapitalverdi befinner seg i pensjonskassen, til de fratrådte arbeidstakeres fripoliser.

§ 16.Forsikringsfond

I en privat pensjonskasse skal forsikringsfondet beregnes etter bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 8–2. Beregningsgrunnlaget skal inkludere midler til dekning av administrasjonsutgifter som etter vedtektene skal belastes pensjonskassen. I forsikringsfondet inngår videre overskudd som er oppsamlet i tiden etter sist foretatte forsikringstekniske oppgjør.

Det skal benyttes samme beregningsgrunnlag ved beregning av premien og forsikringsfondet.

Bestemmelsene i § 2 til § 4 i forskrift av 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring gjelder for pensjonskasser så langt de passer. Utfyllende forskrift av 25. september 2000 nr. 979 om tilleggsavsetninger i livsforsikring gjelder tilsvarende.

§ 17.Sikkerhetsfond

Forskrift 29. november 1990 nr. 941 om sikkerhetsfond i livsforsikring gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse.

§ 18.Aktuar

Privat pensjonskasse skal ha aktuar godkjent av Kredittilsynet.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 434 om aktuar Kap. 1 Om aktuar i livsforsikringsselskap, gjelder tilsvarende for privat pensjonskasse så langt den passer og med følgende overgangsregler:

1. Det skal innen tre måneder fra tidspunktet for forskriftens ikrafttreden gis slik melding som nevnt i § 10 i forskriften til forsikringsvirksomhetsloven § 8–7 når et konsulentfirma før ikrafttreden er godkjent som aktuar for en privat pensjonskasse.

Pensjonskassen har ansvaret for å bringe på det rene om slik melding er gitt og om nødvendig søke om godkjennelse for ny aktuar.

1. For aktuar som før ikrafttreden av forskriften her er godkjent for en pensjonskasse og er fylt 65 år, faller godkjennelsen bort når aktuaren fyller 73 år.

§ 19. Avvikling av pensjonskasse

Før en privat pensjonskasse avvikles, skal sluttregnskap forelegges Kredittilsynet til godkjennelse sammen med beregning av medlemmenes rettigheter ved opphøret.

Ved avvikling av privat pensjonskasse skal forsikringsbestanden overføres til forsikringsselskap eller annen pensjonskasse etter bestemmelsene som nevnt i § 12.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om avvikling av private pensjonskasser.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder ikke for pensjonskasser som nevnt i § 1 bokstav b. For disse gjelder regler i lov om innskuddspensjon § 8–5.

§ 20.Underdekning i pensjonskassen

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at en privat pensjonskasse kan ha lavere forsikringstekniske avsetninger og/eller lavere kapitaldekning enn fastsatt i forskriften her.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i privat pensjonskasse at det ikke er dekning for de forsikringsmessige forpliktelser, eller at andre kapitalkrav ikke er oppfylt, skal styret og foretaket umiddelbart legge frem en plan for Kredittilsynet for hvordan økonomisk balanse kan oppnås.

Blir slik plan ikke lagt frem, godkjent eller fulgt, skal Kredittilsynet sørge for at pensjonskassen blir avviklet. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kap. II. Om kommunale pensjonskasser og pensjonsfond

§ 21.Definisjon

Med kommunal pensjonskasse menes her

1. pensjonskasse opprettet av kommune, fylkeskommune eller kommunal, interkommunal eller fylkeskommunal bedrift og institusjon, eller

2. pensjonskasse opprettet av ikke skattepliktig bedrift eller institusjon hvor ledelsen tilligger kommune eller fylkeskommune eller som ledes av styre, råd eller nemnd valgt av myndighet i kommune eller fylkeskommune.

Med kommunalt pensjonsfond menes pensjonsfond opprettet av kommune, fylkeskommune og annen bedrift eller institusjon som nevnt i første ledd.

§ 22. Forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på kommunale pensjonskasser

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 1–3, 1–4, 3–2, 3–7, 5–1 første ledd, 5–2, 6–1 første ledd, 7–1, 7–2 første og annet ledd, 7–3, 7–4, 7–5, 7–6 annet og fjerde ledd, 7–7, 7–8, 7–9, 7–10, 8–1, 8–2, 8–4, 8–5 første punktum, 8–7, 10–1 første ledd første punktum, 10–3 første og annet punktum, 14–1, 15–2 første, annet, fjerde og femte ledd og 15–4 får tilsvarende anvendelse på kommunale pensjonskasser med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kap. 11 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 23.Forsikringsvirksomhetsloven og denne forskrifts anvendelse på kommunale pensjonsfond

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 1–3, 1–4, 3–2 første ledd, 5–1 første ledd, 6–1 første ledd, 7–4 annet ledd første punktum og 14–1 får tilsvarende anvendelse på kommunalt pensjonsfond med de unntak og endringer som følger av bestemmelsene nedenfor.

Forskriftens § 4, § 5 siste ledd, § 6 første ledd og § 9 siste ledd gjelder tilsvarende for kommunale pensjonsfond.

§ 24.Anvendelse av forskriftens kap I for kommunale pensjonskasser

Følgende bestemmelser i denne forskrift gjelder tilsvarende for kommunale pensjonskasser:

• § 4 Anvendelse av forskrifter etter forsikringsvirksomhetsloven

• § 5 Vedtekter

• § 6 Styre og daglig leder

• § 8 Krav til ansvarlig kapital

• § 9 Kapitalforvaltning

• § 10 Fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond m.v.

• § 12 Overføring av oppsamlede midler

• § 17 Sikkerhetsfond

• § 18 Aktuar.

§ 25.Premietariff

Før en kommunal pensjonskasse kan begynne sin virksomhet, må premietariffen (beregningsgrunnlaget) være godkjent av Kredittilsynet. Med premietariff menes her den fullstendige metode for premiefastsettelse. I tilfelle premietariffen gjør det nødvendig, kan Kredittilsynet også godkjenne andre beregningsprinsipper, jf. § 28. Premietariffen kan ikke endres uten slik godkjennelse.

§ 26.Regnskapsførsel og revisjon

Regnskapet skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor eller av kommune- eller fylkesrevisjonen. Revidert årsregnskap for kommunal pensjonskasse skal sendes Kredittilsynet innen tre måneder etter regnskapsårets slutt på fastsatt skjema.

Sammen med regnskapet skal det gis melding om virksomheten i regnskapsåret. Kredittilsynet kan gi regler om hva meldingen skal inneholde.

Første ledd gjelder tilsvarende for kommunalt pensjonsfond.

§ 27.Kontoføring og overskudd

Dersom kommunal pensjonskasse har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere enheter som nevnt i § 21, gjelder § 14 tilsvarende medmindre det i forbindelse med godkjenning av premietariff er godkjent at kontoføring kan unnlates.

Bestemmelsen i § 15 gjelder tilsvarende dersom kommunal pensjonskasse har overtatt pensjonsforsikring for ansatte i flere enheter som nevnt i § 21, medmindre det i forbindelse med godkjenning av premietariff er godkjent at det ikke skal foretas overskuddsfordeling.

For kommunal pensjonskasse som i henhold til sine vedtekter sikrer fratrådte arbeidstakere rettigheter beregnet etter tilsvarende forsikringstekniske prinsipper som i private pensjonsordninger, gjelder § 15 annet ledd tilsvarende så langt den passer.

§ 28.Forsikringsfond

Forskriftens § 16 får tilsvarende anvendelse på kommunal pensjonskasse såfremt ikke annet følger av den godkjente premietariff eller godkjent plan etter forskriftens § 28A.

Ved det forsikringstekniske oppgjøret skal pensjonskassens dekningsgrad beregnes som forholdet, angitt i prosent, mellom pensjonskassens forsikringsfond og en premiereserve beregnet som kapitalverdien av pensjonskassens påløpte pensjonsforpliktelser. En pensjonskasse er i forsikringsteknisk balanse når dekningsgraden er 100 prosent.

§ 28 A. Underdekning i pensjonskassen

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at en kommunal pensjonskasse kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt i forskriften her.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i en kommunal pensjonskasse at dekningsgraden er mellom 95 og 100 prosent, skal dekningsgraden økes med minst 1,5 prosentenheter pr. år.

Viser et forsikringsteknisk oppgjør i en kommunal pensjonskasse at dekningsgraden er 95 prosent eller lavere, skal dekningsgraden økes med minst 1,5 prosentenheter pr. år, og forsikringsteknisk balanse skal oppnås over en periode som ikke kan overstige 25 år. Pensjonskassens styre og kommunen skal umiddelbart legge frem en plan for Kredittilsynet for hvordan pensjonskassen kan oppnå forsikringsteknisk balanse. Kredittilsynet fastsetter en plan innenfor de begrensninger som er fastsatt i første punktum. Annet punktum gjelder tilsvarende dersom pensjonskassen ikke oppfyller andre kapitalkrav.

Dersom plan som nevnt i tredje ledd ikke blir lagt frem, godkjent eller fulgt, skal Kredittilsynet sørge for at pensjonskassen blir avviklet. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 29.Avvikling av pensjonskasse

Før en kommunal pensjonskasse avvikles, skal sluttregnskap forelegges Kredittilsynet til godkjennelse sammen med beregning av medlemmenes rettigheter i den utstrekning rettighetene helt eller delvis beregnes etter forsikringstekniske prinsipper.

Kredittilsynet kan gi nærmere regler om avvikling av kommunale pensjonskasser.

Kap. III. Avsluttende bestemmelser

§ 30.Inndeling av pensjonskasser og pensjonsfond

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en pensjonskasse skal anses som kommunal eller privat. Tilsvarende gjelder for pensjonsfond.

§ 31. Straffebestemmelser

Forsikringsvirksomhetsloven § 14–1 gjelder tilsvarende for tillits- eller tjenestemann i pensjonskasse og pensjonsfond.

§ 32.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. juli 1993.

§ 33.Overgangsregler

Privat pensjonskasse som er stiftet før forskriftens ikrafttreden og som ikke har vedtekter som er godkjent av Kredittilsynet, skal registreres i Kredittilsynet innen 1. januar 1994.

Kommunal pensjonskasse skal innen 1. januar 1994 forelegge sitt regelverk for Kredittilsynet til godkjenning med mindre regelverket i sin helhet tidligere er godkjent av Kredittilsynet (Forsikringsrådet). I forbindelse med godkjenningen fastsetter Kredittilsynet i tilfelle tidspunktet for ikrafttreden av endringer i regelverket.

Kommunal pensjonskasse skal forelegge et forsikringsteknisk oppgjør sammen med første årsregnskap som forelegges Kredittilsynet etter denne forskrift, såfremt Kredittilsynet ikke fastsetter et senere tidspunkt.

Kreves myndighetenes godkjenning av endringer som er nødvendige på grunn av forskriftens bestemmelser, må søknad være sendt innen 1. juni 1995.

For bestemmelsene i §§ 8 og 9 om ansvarlig kapital og kapitalforvaltning, samt § 18 om aktuar, gjelder de særskilte overgangsregler som der er fastsatt.

Pensjonskasse kan for skatteåret 1995, 1996, 1997, 1998, 1999 og 2000 foreta tilleggsavsetninger i forsikringsfondet etter tilsvarende regler som gjelder for livsforsikringsselskaper i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 8–2. Kredittilsynet kan gi utfyllende bestemmelser om slike tilleggsavsetninger.

Søknad etter forskriftens § 28A tredje ledd må sendes Kredittilsynet innen 1. oktober 1996. Søknaden skal ta utgangspunkt i pensjonskassens dekningsgrad pr. 31. desember 1995. Pensjonskassens dekningsgrad pr. 31. desember 1996 må være minst like høy som dekningsgraden pr. 31. desember 1995. I slike tilfeller kan den opptrappingsperiode som ut fra dekningsgraden pr. 31. desember 1995 følger av begrensningene i § 28A tredje ledd første punktum, ikke øke.

For regnskapsårene 2003 og 2004 er fristen etter § 7 første ledd og § 26 første ledd for å sende revidert årsregnskap til Kredittilsynet fire måneder etter regnskapsårets slutt.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1–1.Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder for private og kommunale pensjonskasser, jf. § 1 og § 21 i forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (pensjonskasseforskriften).

Regnskapslovens bestemmelser om små foretak får ikke anvendelse. Pensjonskasser som nevnt i første ledd skal følge regnskapslovens regler for store foretak.

Kapittel 2. Årsregnskap og årsberetning

§ 2–1.Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes av styret innen tre måneder etter regnskapsårets slutt.

§ 2–2.Årsberetningens innhold

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger i tillegg til det som følger av regnskapsloven § 3–3:

1. Dersom pensjonskassens kapitaldekning ikke oppfyller gjeldende minimumskrav eller for øvrig ikke er forsvarlig sett i forhold til virksomheten, skal det gjøres oppmerksom på dette og redegjøres for tiltak som er truffet eller som skal treffes for å sikre pensjonskassens drift.

2. Dersom det ved det forsikringstekniske oppgjøret viser seg at det ikke er dekning for de forsikringsmessige forpliktelsene skal styret redegjøre for dette. Det skal redegjøres særskilt for tiltak som er truffet for å oppnå dekning.

3. Det skal redegjøres for den finansielle risikoen som har vært knyttet til virksomheten i regnskapsåret. Det skal redegjøres for selskapets risikostyring og organiseringen av denne.

§ 2–3.Konsernregnskap

Regnskapsloven § 3–6 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende for norske datterselskap dersom det etter de regnskapsreglene som gjelder for datterselskapet er nødvendig at dette utarbeider selskapsregnskap etter andre prinsipper enn morselskapet. Konsernregnskapet skal i tilfelle bygge på dette selskapsregnskapet, omarbeidet i samsvar med de prinsipper konsernregnskap utarbeides etter.

Kapittel 3. Regnskapsprinsipper og vurderingsregler

Regnskapsprinsipper

§ 3–1.Godregnskapsskikk

Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i overensstemmelse med bestemmelsene i denne forskrift, og for øvrig i samsvar med god regnskapsskikk og de grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven kapittel 4.

§ 3–2.Kongruensprinsippet

Regnskapsloven § 4–3 annet ledd første punktum gjelder ikke.

Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal resultatføres.

Ved resultatføring av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap som nevnt under annet ledd, skal tidligere års regnskap ikke omarbeides.

Vurderingsregler

§ 3–3 . Finansielle eiendeler – prinsippanvendelse

Alle finansielle eiendeler som inngår i en og samme underpost i balansen, skal vurderes etter samme vurderingsregler.

§ 3–4.Bygninger og andre faste eiendommer

Bygninger og andre faste eiendommer skal vurderes til virkelig verdi som beregnes ut fra reglene i denne paragraf.

Med virkelig verdi menes her driftsavkastningen multiplisert med 100 dividert med avkastningsprosenten.

Med driftsavkastning i annet ledd menes

leieinntekter (ev. beregnede)

– vedlikeholdskostnader

– administrasjonskostnader

– driftskostnader

= driftsavkastning

Med avkastningsprosenten i annet ledd menes den avkastningsprosent som etter beste skjønn tar hensyn til forventet avkastning på den enkelte bygning eller faste eiendom. Slik avkastningsprosent hensyntar beliggenhet, standard, leiekontrakter og andre klausuler, samt tidshorisont og eiendomstype, i tillegg til rent samfunnsøkonomiske forhold.

Virkelig verdi fastsettes minst hvert tredje år for den enkelte bygning og faste eiendom. Er forutsetningene for tidligere fastsatt verdi vesentlig endret eller det er sannsynlig at virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi, skal det fastsettes ny virkelig verdi.

Balanseført verdi kan ikke verdireguleres uten at det er fastsatt ny virkelig verdi etter annet til fjerde ledd.

For bygninger og andre faste eiendommer som er planlagt solgt kort tid etter balansedagen, skal virkelig verdi etter beste skjønn settes til nåverdien av antatt salgspris nedskrevet med anslåtte salgskostnader.

For bygninger og andre faste eiendommer som er solgt for levering etter balansedagen skal virkelig verdi settes til salgsprisen nedskrevet med faktiske salgskostnader.

Hvis det ikke er mulig å fastlegge virkelig verdi på en bygning eller fast eiendom, skal bygningen eller den faste eiendommen vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og balanseført verdi.

Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler.

§ 3–5.Aksjer og andeler i datterselskap og tilknyttet selskap

Aksjer og andeler i datterselskap/tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden.

Dersom datterselskapet eller det tilknyttede selskapet utarbeider regnskapet etter andre prinsipper enn pensjonskassen, skal datterselskapets/det tilknyttede selskapets regnskap omarbeides i samsvar med de prinsipper pensjonskassens regnskap utarbeides etter.

Regnskapsloven § 5–17 første ledd annet punktum og § 5–17 tredje ledd nr. 4 gjelder ikke.

Resultatandeler fra datterselskap/tilknyttet selskap som kan henføres til urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler skal føres til kursreguleringsfond.

Kredittilsynet kan fastsette nærmere bestemmelser om regnskapsføring av datterselskap/tilknyttet selskap.

§ 3–6.Obligasjoner som holdes til forfall

Med obligasjoner som holdes til forfall menes obligasjoner selskapet har intensjon om og evne til å holde til forfall. Beslutningen må være tatt av øverste administrative leder, og styret må være orientert.

Obligasjoner som holdes til forfall vurderes til anskaffelseskost med tillegg/fradrag for eventuell overkurs/underkurs.

Eventuell overkurs/underkurs ved anskaffelse skal fordeles over resterende løpetid frem til forfall, eller eventuelt til første rentereguleringstidspunkt. Overkurs/underkurs resultatføres som en justering av obligasjonens løpende renteinntekt.

Det kan ikke knyttes finansielle rentederivater til selskapets portefølje av anleggsobligasjoner som holdes til forfall.

Om pensjonkassen ønsker å reklassifisere en obligasjon som holdes til forfall, må hele gruppen av obligasjoner reklassifiseres med mindre minst ett av følgende forhold er tilstede:

1. Vesentlig endring i obligasjonsutstederens kredittverdighet.

2. En større foretaksintegrasjon eller en større avhendelse av del av virksomheten (f.eks. salg av et virksomhetsområde) som nødvendiggjør salg eller reklassifisering av slike obligasjoner for å opprettholde virksomhetens eksisterende renteeksponering eller ønsket nivå på eksponering mot kredittrisiko.

3. Endring i lover og regler som betydelig endrer hva som godtas som investering eller maksimalt nivå på investeringen i visse obligasjoner.

4. En betydelig endring i lovbestemte kapitalkrav, eller regelverk om tildeling av overskudd eller flytting i livsforsikring, som medfører at selskapet må bygge seg ned ved å selge slike obligasjoner.

5. En betydelig økning i risikovektingen til en obligasjon som anvendes til å regulere den generelle risikoen.

Hvis pensjonskassen har solgt eller reklassifisert obligasjoner klassifisert som holdes til forfall, slik at hele gruppen av obligasjoner skal reklassifiseres, jf. femte ledd, har kassen ikke anledning til å klassifisere nye obligasjoner som holdes til forfall de påfølgende tre regnskapsår.

§ 3–7.Finansielle eiendeler – tilordning av anskaffelseskost

Regnskapsloven § 5–5 første ledd tredje punktum gjelder ikke for aksjer.

Aksjer skal tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut).

§ 3–8 . Finansielle omløpsmidler

Regnskapsloven § 5–8 gjelder ikke.

Følgende eiendeler som er klassifisert som finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi:

• Aksjer og andeler, balansepost 2.4.1.

• Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning, balansepost 2.4.2.

• Finansielle derivater, balansepost 2.4.6.

• Andre finansielle omløpsmidler, balansepost 2.4.7.

Med virkelig verdi på finansielle eiendeler menes markedsverdi.

Med markedsverdi for verdipapirer som noteres på en offentlig børs, forstås børskursen på balansedagen eller siste børsdag før balansedagen.

Med markedsverdi for finansielle omløpsmidler som ikke er notert på en offentlig børs og som det finnes et marked for, forstås den gjennomsnittsprisen som disse eiendelene har vært omsatt til på balansedagen eller på siste handelsdag før balansedagen.

Med virkelig verdi på finansielle omløpsmidler som ikke er nevnt i fjerde eller femte ledd, menes antatt salgsverdi.

§ 3–9.Kursreguleringsfond

Urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler, jf. § 3–8, skal føres til kursreguleringsfond.

§ 3–10.Utlån og garantier

Tap på utlån og garantier skal vurderes i samsvar med regler fastsatt av departementet.

§ 3–11.Gjeld

Regnskapsloven § 5–13 gjelder med tillegg som følger av denne forskrift kapittel 3.

Denne forskrift § 3–7 gjelder tilsvarende for finansielle derivater klassifisert som kortsiktig gjeld.

Kravene til resultatføring av urealisert tap, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på ansvarlig lånekapital.

§ 3–12.Forsikringsmessige avsetninger

De forsikringsmessige avsetningene skal beregnes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 8–2 og § 8–4 med tilhørende forskrifter, jf. pensjonskasseforskriften § 16, § 17 og § 19. Beregningene skal hensynta alle opplysninger som foreligger på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet og avsetningene skal være tilstrekkelige til å dekke selskapets totale forpliktelser i henhold til forsikringsavtalene.

Kapittel 4. Resultatregnskap og balanse

§ 4–1.Resultatregnskap

Regnskapsloven § 6–1 første og annet ledd gjelder ikke.

Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

1. Premieinntekter

1.1 Forfalte premier

1.2 Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser

Sum premieinntekter

2. Inntekter fra finansielle eiendeler

2.1 Inntekter fra foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper

2.1.1 Inntekter fra aksjer og andeler i foretak i samme konsern

2.1.2 Inntekter fra fordringer på og verdipapirer utstedt av foretak i samme konsern

2.1.3 Inntekter fra aksjer og andeler i tilknyttede selskaper

2.1.4 Inntekter fra fordringer på og verdipapirer utstedt av tilknyttede selskaper

2.2 Inntekter fra andre finansielle eiendeler

2.2.1 Inntekter fra bygninger og andre faste eiendommer

2.2.2 Renteinntekter fra finansielle eiendeler

2.2.3 Andre inntekter fra andre finansielle eiendeler enn bygninger og faste eiendommer

2.3 Verdiregulering av bygninger og andre faste eiendommer

2.4 Urealiserte gevinster, og reversering av urealisert tap, på finansielle omløpsmidler

2.5 Reversering av nedskrivning på andre finansielle eiendeler

2.6 Gevinster ved realisasjon av finansielle eiendeler

Sum inntekter av finansielle eiendeler

3. Andre forsikringsrelaterte inntekter

4 . Erstatninger m.v.

4.1 Pensjoner

4.2 Overføring av premiereserve, tilleggsavsetninger og kursreserve til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser

Sum erstatninger m.v.

5 . Endring i forsikringsmessige avsetninger m.v.

5.1 Til (fra) premiereserve i forsikringsfondet (brutto)

5.2 Garanterte renter til premiefond

5.3 Garanterte renter til pensjonsreguleringsfond

5.4 Endring i tilleggsavsetninger i forsikringsfondet

5.4.1 Årets tilleggsavsetninger

5.4.2 Overføring av tilleggsavsetninger og kursreserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser

5.4.3 Til (fra) tilleggsavsetninger i forsikringsfondet

5.5 Til (fra) sikkerhetsfond

Sum endring i forsikringsmessige avsetninger m.v.

6. Kostnader ved finansielle eiendeler

6.1 Kostnader ved finansielle eiendeler

6.2 Verdiregulering av bygninger og andre faste eiendommer

6.3 Urealisert tap, og reversering av urealiserte gevinster, på finansielle omløpsmidler

6.4 Nedskrivning av andre finansielle eiendeler

6.5 Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler

Sum kostnader ved finansielle eiendeler

7 . Andre forsikringsrelaterte kostnader

8. Driftskostnader

8.1 Lønnskostnad

8.2 Avskrivninger på varige driftsmidler

8.3 Andre driftskostnader

Sum driftskostnader

9. Andre inntekter

10. Andre kostnader

11. Til (fra) kursreguleringsfond

12. Resultat før særlige avsetninger

13 . Fra tilleggsavsetninger i forsikringsfondet til dekning av renteunderskudd

14. Overført til/fra premiefond og pensjonsreguleringsfond

14.1 Overføring til premiefond i forsikringsfondet

14.2 Overføring til pensjonsreguleringsfond i forsikringsfondet

14.3 Overføring fra premiefond til dekning av underskudd

Sum overføring til/fra premiefond og pensjonsreguleringsfond

15. Resultat av ordinær virksomhet

16. Ekstraordinære inntekter

17. Ekstraordinære kostnader

18. Skattekostnad

19. Årsresultat

20. Overføringer

20.1 Avsatt til renter på innskutt egenkapital

20.2 Overført til annen egenkapital

§ 4–2.Balanse

Regnskapsloven § 6–2 første ledd gjelder ikke.

Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

Eiendeler

1. Immaterielle eiendeler

1.1 Utsatt skattefordel

2. Finansielle eiendeler

2.1 Bygninger og andre faste eiendommer

2.2 Aksjer, andeler og andre tilgodehavender i foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper

2.2.1 Aksjer og andeler i foretak i samme konsern

2.2.2 Fordringer på og verdipapirer utstedt av foretak i samme konsern

2.2.3 Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper

2.2.4 Fordringer på og verdipapirer utstedt av tilknyttede selskaper

2.3 Finansielle anleggsmidler utenom foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper

2.3.1 Aksjer og andeler

2.3.2 Obligasjoner som holdes til forfall

2.3.3 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

2.3.4 Pantelån

2.3.5 Andre utlån

2.3.6 Plasseringer hos kredittinstitusjoner

2.3.7 Finansielle derivater

2.3.8 Andre finansielle anleggsmidler

2.4 Finansielle omløpsmidler

2.4.1 Aksjer og andeler

2.4.2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

2.4.3 Pantelån

2.4.4 Andre utlån

2.4.5 Plasseringer hos kredittinstitusjoner

2.4.6 Finansielle derivater

2.4.7 Andre finansielle omløpsmidler

Sum finansielle eiendeler

3. Fordringer

3.1 Fordringer knyttet til premieinntekter

3.2 Andre fordringer

Sum fordringer

4. Andre eiendeler

4.1 Varige driftsmidler unntatt bygninger og andre faste eiendommer

4.2 Kasse, bank

4.3 Andre eiendeler betegnet etter sin art

Sum andre eiendeler

5. Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter

5.1 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter

Sum eiendeler

Egenkapital og gjeld

6. Innskutt egenkapital

7.  Opptjent egenkapital

8. Ansvarliglånekapital

8.1 Ordinær ansvarlig lånekapital

8.2 Evigvarende ansvarlig lånekapital

Sum ansvarlig lånekapital

9. Kursreguleringsfond

10. Forsikringsmessigeavsetninger

10.1 Avsetninger til forsikringsfond

10.1.1 Premiereserve

10.1.2 Tilleggsavsetninger

10.1.3 Premiefond

10.1.4 Pensjonsreguleringsfond

Sum avsetninger til forsikringsfond

10.2 Sikkerhetsfondsavsetninger

Sum forsikringsmessige avsetninger

11. Avsetninger for forpliktelser

11.1 Pensjonsforpliktelser o.l.

11.2 Utsatt skatt

11.3 Andre avsetninger for forpliktelser

Sum avsetninger for forpliktelser

12. Gjeld

12.1 Finansielle derivater klassifisert som langsiktig gjeld

12.2 Finansielle derivater klassifisert som kortsiktig gjeld

12.3 Forfalte, ikke betalte pensjoner og utløsningsbeløp

12.4 Annen kortsiktig gjeld

Sum kortsiktig gjeld

13. Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

13.1 Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter

Sum egenkapital og gjeld

Poster utenom balansen

14. Betingede forpliktelser

15. Forpliktelser

§ 4–3.Oppdeling eller sammenslåing av poster

Dersom pensjonskassen har gjenforsikring som utgjør mer enn 5 prosent av premieinntektene, skal gjenforsikringsandelen spesifiseres på de relevante postene i resultatregnskapet og balansen. Fordringer og gjeld i forbindelse med gjenforsikring skal spesifiseres særskilt i balansen under fordringer (post 3) og gjeld (post 12).

Hovedposter og underposter skal inndeles ytterligere når pensjonskassens stilling tilsier det. Det er ikke anledning til å tilføye nye hovedposter eller endre rekkefølgen av hovedpostene.

Underposter innenfor samme hovedpost skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap, med de unntak som følger av § 3–3 og denne paragraf.

Underposter i resultatregnskapet under følgende hovedposter kan ikke slås sammen: Premieinntekter (post 1), erstatninger (post 4) og endring i forsikringsmessige avsetninger (post 5).

Underposter i balansen som gjelder forsikringsmessige avsetninger kan ikke slås sammen.

§ 4–4. Sammenligning med foregående årsregnskap

Omarbeiding av sammenligningstall etter regnskapsloven § 6–6 skal ikke foretas for forhold som nevnt i § 3–2.

§ 4–5.Nettoføring

Nettoføring av en eiendelspost og en gjeldspost er ikke tillatt med mindre det foreligger en juridisk rett til å motregne postene.

Nettoføring av inntekter og kostnader er ikke tillatt med mindre annet følger av regnskapsloven eller denne forskrift.

Kapittel 5. Nærmere om postene i resultatregnskapet

§ 5–1.Premieinntekter – § 4–1 resultatpost 1

«Forfalte premier» består av alle beløp som i regnskapsperioden er forfalt uavhengig av om disse helt eller delvis vedrører senere regnskapsår.

§ 5–2.Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger mellom forsikringsselskaper og pensjonskasser – § 4–1 resultatpostene 1.2, 4.2 og 5.4.2

Resultatpost 1.2 «Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser» omfatter bare den del av de overførte midler som er knyttet til forsikringskontrakten og som skal inngå i premiereserven til sikring av forpliktelsene i den nye kontrakten. Overskytende tilleggsavsetninger og kursreserve føres under resultatpost 5.4.2. Overført pensjonsreguleringsfond og premiefond som ikke benyttes til å dekke premiereserve, skal balanseføres.

Resultatpost 4.2 «Overføring av premiereserve, tilleggsavsetninger og kursreserve til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser» omfatter alle midler som er knyttet til forsikringskontrakten ved opphør.

Forsikringskontrakter som flyttes med risikoovergang ved årsskiftet, skal resultatføres i det påfølgende regnskapsår. Oppgjørstidspunktet er ikke av betydning for regnskapsføringstidspunktet. I den grad det ikke foreligger fullstendig dokumentasjon for beregning av flyttebeløp, må flyttebeløpets størrelse estimeres.

§ 5–3 . Erstatninger – § 4–1 resultatpost 4

Pensjoner omfatter alle pensjoner som i regnskapsperioden er betalt til eller avsatt til utbetaling, som vedrører regnskapsåret, til medlemmene eller andre berettiget etter vedtektene, eventuelt inklusive utbetalinger fra premiefond og pensjonsreguleringsfond.

§ 5–4.Kostnader ved finansielle eiendeler – § 4–1 resultatpost 6

Resultatpost 6.1 «Kostnader ved finansielle eiendeler» omfatter rentekostnader, disagio og vedlikehold på bygninger og andre faste eiendommer.

§ 5–5 . Driftskostnader – § 4–1 resultatpost 7

Resultatpost 7.3 «Andre driftskostnader» omfatter forvaltningskostnader knyttet til finansielle eiendeler.

§ 5–6.Andre kostnader – § 4–1 resultatpost 9

Posten omfatter rente på ansvarlig lånekapital.

§ 5–7.Overført til/fra premiefond og pensjonsreguleringsfond – § 4–1 resultatpost 13

Overført til premiefond og pensjonsreguleringsfond omfatter overføringer til fondene av årets overskudd.

Kapittel 6. Nærmere om postene i balansen m.v.

§ 6–1.Obligasjoner m.v.

Verdipapirer med variabel rente knyttet til bestemte referansesatser, f.eks. interbankrente eller euromarkedrente, skal anses som obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning.

§ 6–2.Avsetninger for forpliktelser

Posten omfatter avsetninger for forpliktelser som på balansedagen anses å være sannsynlige eller sikre, men hvor det foreligger en usikkerhet med hensyn på beløpets størrelse eller forfallstidspunkt.

§ 6–3.Forsikringsmessige avsetninger

Med forsikringsmessige avsetninger menes midler avsatt til dekning av pensjonskassens forpliktelser etter vedtektene, samt avsetninger til sikkerhetsfond.

Med forsikringsfond menes summen av premiereserve, tilleggsavsetninger, premiefond og pensjonsreguleringsfond.

Med premiefond og pensjonsreguleringsfond menes i denne forskrift fond avsatt i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k og § 44 annet ledd nr. 1, samt tilsvarende fond knyttet til pensjonsordninger uten skattefavorisering. Innbetalinger til premiefond og pensjonsreguleringsfond føres direkte i balansen.

Med sikkerhetsfond menes midler som er avsatt etter forsikringsvirksomhetsloven § 8–4.

§ 6–4.Betingede forpliktelser utenom balansen

Alle garantier som pensjonskassen har avgitt og eiendeler som er stilt som sikkerhet på vegne av tredjemann, skal føres under denne posten.

§ 6–5.Forpliktelser utenom balansen

Ugjenkallelige forpliktelser som vil kunne føre til fremtidige kostnader/tap, inngår i denne posten.

Dersom pensjonskassen har avhendet eiendeler hvor erverver har rett, men ikke plikt, til å tilbakeføre de overdratte eiendeler til pensjonskassen til et fastsatt beløp og på fastsatt tidspunkt, skal den avtalte pris i tilfelle gjenkjøp føres opp under denne posten.

Forpliktelser som skal oppføres utenom balansen omfatter ikke forpliktelser som er knyttet til forsikringsvirksomheten.

Kapittel 7. Særlige regler om balanseføring

§ 7–1.Etableringsgebyrer

Gebyrer, provisjoner o.l. som belastes kunden ved låneopptak og som ikke skal tilbakebetales, skal oppføres i balansen og periodiseres over lånets løpetid, såfremt disse inntektene overstiger de direkte kostnader som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet. Inntektsføringen skal gjennomføres planmessig over utlånets løpetid som en justering av de løpende renteinntektene.

Kapittel 8. Noteopplysninger

§ 8–1 . Alminnelig opplysningsplikt

Regnskapsloven kapittel 7 om noteopplysninger gjelder med de unntak og tillegg som følger av bestemmelsene i dette kapittel. Opplysninger som nevnt i dette kapitlet kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i § 8–22.

§ 8–2.Regnskapsprinsipper

Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper etter regnskapsloven § 7–2 skal minst omfatte følgende opplysninger:

1. Prinsippene for fastsettelse av virkelig verdi, herunder om beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier eller om den er beregnet på annen måte. Det skal opplyses om usikkerheter i beregningene.

2. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av bygninger og andre faste eiendommer.

3. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av aksjer, andeler og fordringer på foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper.

4. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av andre finansielle anleggsmidler utenom foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper.

5. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av finansielle omløpsmidler.

6. Prinsippene for verdsettelse av utlån, herunder prinsippene for verdsettelse av tapsutsatte lån.

7. Prinsippene for å stoppe inntektsføring av og tilbakeføring av renter på tapsutsatte lån og prinsippene for periodisering av provisjoner og gebyrer.

8. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av finansielle derivater, herunder kriteriene for klassifikasjon.

9. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av sikringsvurdering og eventuell porteføljevurdering og kriteriene som er lagt til grunn for slik vurdering. Bruk av sikringsvurdering og porteføljevurdering skal begrunnes.

10. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av gjenforsikringsdepoter.

11. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av utenlandsk valuta.

12. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av ansvarlig lånekapital.

13. Prinsippene som er lagt til grunn for beregning av de forsikringsmessige avsetningene. Det skal redegjøres for de metoder som er anvendt ved beregningene.

14. Prinsippene for regnskapsmessig behandling av flytting.

§ 8–3 . Virkning av endring av regnskapsprinsipp m.v.

Regnskapsloven § 7–3 tredje punktum gjelder ikke.

Det skal gis opplysninger om hvordan endringen av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere års regnskap er behandlet.

§ 8–4.Bygninger og andre faste eiendommer

Regnskapsloven § 7–12 og § 7–13 gjelder ikke.

For bygninger og andre faste eiendommer skal det opplyses om:

1. inngående balanse,

2. anskaffelseskost,

3. tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

4. samlede verdireguleringer og reverseringer av disse,

5. verdireguleringer (brutto) i regnskapsåret og

6. utgående balanse.

Det skal opplyses om beregningen av virkelig verdi, herunder underliggende komponenter i forhold til metode fastsatt i § 3–4. Det skal videre opplyses om siste tidspunkt for verdivurderingen. Dersom virkelig verdi ikke kan fastsettes, jf. § 3–4, skal dette opplyses og begrunnes.

Det skal for hvert av de siste fem regnskapsår angis det bruttobeløp som er investert i bygninger og andre faste eiendommer, samt avhendelse av slike.

For bygninger og andre faste eiendommer av vesentlig verdi for pensjonskassen skal det gis opplysninger om eiendomstype, geografisk beliggenhet, areal fordelt på egen utnyttelse og utleiedel. Det skal for undergrupper av bygninger og faste eiendommer opplyses om kontraktenes gjennomsnittlig leiebeløp, varighet samt eventuelle leiejusteringsklausuler. Balanseført verdi på bygninger og andre faste eiendommer som pensjonskassen eier og bruker til egen virksomhet skal angis. Det skal redegjøres for hvordan beregnet leieinntekt ved egen bruk er fremkommet.

§ 8–5.Aksjer og andeler i foretak i samme konsern og tilknyttede selskap

Datterselskap og tilknyttede selskap

Det skal for investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap som driver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet samlet vises investeringene spesifisert på hovedposter i balansen og resultatregnskapet, som om de var ført etter bruttometoden.

§ 8–6.Fordringer på og verdipapirer utstedt av foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper

Ansvarlig lånekapital i foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper skal angis særskilt. Regnskapsloven § 6–6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 8–7.Aksjer og andeler

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i andre selskaper skal spesifiseres etter selskap. Spesifikasjonen skal omfatte de største postene og minst utgjøre 90 prosent av selskapets beholdning av henholdsvis aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Det skal spesifiseres hvilke investeringer som er henholdsvis omløpsmidler og anleggsmidler. Aksjer i finansinstitusjoner og forsikringsselskap skal uansett spesifiseres.

Det skal redegjøres for risikoprofilen i selskapets aksjeportefølje per årsslutt og gjennom året.

Omløpsmidler

Regnskapsloven § 7–17 gjelder ikke.

For verdipapirer ført under balansepost 2.4.1 skal det opplyses om anskaffelseskost. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses.

Anleggsmidler

Regnskapsloven § 7–12 gjelder ikke.

For verdipapirer ført under balansepost 2.3.1 skal det opplyses om balanseført verdi, anskaffelseskost og virkelig verdi der slik verdi kan fastsettes. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses.

Beholdningsendringer gjennom regnskapsåret spesifiseres. Spesifikasjonen skal vise:

• inngående balanse,

• tilgang og avgang,

• reklassifiseringer (brutto),

• nedskrivning i regnskapsåret/reversering av tidligere års nedskrivning og

• utgående balanse.

§ 8–8.Ansvarlig lånekapital i andre foretak

Det skal gis opplysninger om pensjonskassens ansvarlige lånekapital i andre foretak. Det skal opplyses hvordan den ansvarlige lånekapitalen fordeler seg mellom balansepost 2.2 og balansepost 2.3.

§ 8–9.Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

Regnskapsloven § 7–20 første ledd gjelder ikke.

Balanseført verdi av pensjonskassens beholdning av obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer skal spesifiseres etter debitorkategorier.

Omløpsmidler

For verdipapirer ført under balansepost 2.4.2 skal det opplyses om anskaffelseskost. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses. Verdipapirenes balanseførte verdi skal spesifiseres etter vesentlige valutaer. Det skal gis opplysninger om gjennomsnittlig effektiv rente og hvordan denne er beregnet.

Obligasjoner som holdes til forfall

For verdipapirer ført under balansepost 2.3.2 som obligasjoner som holdes til forfall skal det opplyses om balanseført verdi, anskaffelseskost, virkelig verdi og om den samlede forskjellen mellom balanseført verdi og pålydende verdi. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses. Verdipapirenes balanseførte verdi skal spesifiseres etter vesentlige valutaer. Det skal gis opplysninger om gjennomsnittlig effektiv rente og hvordan denne er beregnet.

Beholdningsendringer gjennom regnskapsåret skal spesifiseres. Spesifikasjonen skal vise:

• inngående balanse,

• tilgang og avgang,

• reklassifiseringer (brutto),

• årets periodiserte over-/underkurs og

• utgående balanse.

Dersom det er solgt obligasjoner som holdes til forfall eller reklassifisert slik at hele gruppen av obligasjoner som var klassifisert som holdt til forfall må reklassifiseres, jf. § 3–6 sjette ledd, skal det gis en beskrivelse av den vurdering som er foretatt av gjenværende beholdning, samt angivelse av

• amortisert kost ved salg eller reklassifikasjon

• realisert/urealisert gevinst/tap ved salg eller reklassifikasjon.

Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

For verdipapirer ført under balansepost 2.3.3 skal det opplyses om balanseført verdi, anskaffelseskost, virkelig verdi og om den samlede forskjellen mellom balanseført verdi og pålydende verdi. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses. Verdipapirenes balanseførte verdi skal spesifiseres etter vesentlige valutaer. Det skal gis opplysninger om gjennomsnittlig effektiv rente og hvordan denne er beregnet.

Beholdningsendringer gjennom regnskapsåret skal spesifiseres. Spesifikasjonen skal vise:

• inngående balanse,

• tilgang og avgang,

• reklassifiseringer (brutto),

• årets periodiserte over-/underkurs,

• nedskrivning i regnskapsåret/reversering av tidligere års nedskrivninger, og

• utgående balanse.

§ 8–10.Utlån, pantelån og plassering hos kredittinstitusjoner

Det skal opplyses hvor stor del av utlånet som er til henholdsvis medlemmer i pensjonskassen og til foretaket.

Det skal opplyses om volumene av totale misligholdte og totale øvrige tapsutsatte utlån. Volumene skal oppgis før og etter foretatte tapsavsetninger. Det skal gis sammenlignbare tall for de siste fire regnskapsår.

Det skal opplyses om periodens endringer i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger.

§ 8–11.Finansielle derivater

Det skal gis opplysninger om formålet med selskapets bruk av finansielle derivater, samt en beskrivelse av de finansielle derivatene som er benyttet gjennom året. Det skal redegjøres for spesielle risikofaktorer som er knyttet til de enkelte typer av finansielle derivater.

Det skal gis opplysninger om nominelt beløp og virkelig verdi per årsslutt for henholdsvis renterelaterte derivater, valutarelaterte derivater, egenkapitalrelaterte derivater samt andre finansielle derivater, herunder råvarederivater. Dersom nominelt beløp ikke er representativt for aktiviteten gjennom året skal gjennomsnittlig nominelt beløp for året oppgis. Opplysningene skal gis fordelt på finansielle derivater klassifisert som henholdsvis finansielle omløpsmidler, finansielle anleggsmidler, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Virkningen av motregning, jf. verdipapirhandelloven kapittel 10, skal fremkomme. Det skal redegjøres for definisjon av nominelt beløp.

§ 8–12.Ansvarlig lån

Det skal gis følgende opplysninger om ansvarlig lånekapital:

1. For hvert lån som overstiger 10 prosent av totalbeløpet for den ansvarlige lånekapital:

   1. lånets størrelse, den valuta det er oppgitt i, rentesats og forfall, eller opplysning om at det er en evigvarende ansvarlig lånekapital,

   2. om det er forhold som eventuelt krever en hurtigere tilbakebetaling og

   3. vilkårene for den ansvarlige lånekapital samt vilkårene i disse bestemmelsene.

2. For annen ansvarlig lånekapital skal det gis en summarisk oversikt over betingelsene.

Dersom det er opptatt ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta, skal valutakursgevinst eller valutakurstap på slik lånekapital angis. Dersom det er inngått sikringsforretning som gjelder ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta skal dette opplyses.

Kostnader i forbindelse med ansvarlig lånekapital i løpet av regnskapsåret skal angis.

§ 8–13 . Premiefondet

Det skal opplyses om premiefondets størrelse i forhold til årlig premie.

Det skal opplyses om premiefondets anvendelse de siste fem år.

§ 8–14.Forsikringsmessig underdekning

Det skal vises akkumulert underdekning.

§ 8–15 . Innskutt egenkapital

Innskutt egenkapital skal spesifiseres på antall innskuddsbevis og beløpet per innskuddsbevis.

§ 8–16.Kapitaldekning

Det skal opplyses om pensjonskassens kapitaldekning, herunder risikovektet beregningsgrunnlag, netto ansvarlig kapital og kapitaldekningsprosenten. For pensjonskassens kapitaldekning gjelder regnskapsloven § 6–6 om sammenligningstall tilsvarende.

Netto ansvarlig kapital skal spesifiseres på kjernekapital, ansvarlig lånekapital, annen tilleggskapital samt eventuelle fradrag som må gjøres i brutto ansvarlig kapital. Det skal opplyses om tellende og ikke-tellende andeler av ansvarlig lånekapital og annen tilleggskapital. Forskjellen mellom kjernekapital og balanseført egenkapital skal spesifiseres og forklares.

Beregningsgrunnlaget for ansvarlig kapital skal spesifiseres på de enkelte risikovektklasser.

§ 8–17.Kapitalavkastning

Det skal gis opplysninger om pensjonskassens kapitalavkastningsrente for de fem siste år.

§ 8–18.Poster utenfor balansen

Regnskapsloven § 7–28 og § 7–29 gjelder ikke.

Betingede forpliktelser

Arten og omfanget av alle betingede forpliktelser av betydning i forhold til pensjonskassens samlede virksomhet skal angis. Det skal opplyses særskilt dersom slike betingede forpliktelser er sikret ved pant.

Forpliktelser

Arten og omfanget av enhver form for forpliktelse av betydning i forhold til pensjonskassens samlede virksomhet skal angis. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

§ 8–19.Premieinntekter

Regnskapsloven § 7–8 gjelder ikke.

Det skal opplyses om innbetalt premie fra medlemmene.

Kommunale pensjonskasser skal spesifisere årets premie på normaltilskudd og tilleggstilskudd.

§ 8–20.Gjenforsikring

Det skal opplyses om gjenforsikring som ikke er fordelt på hovedpostene i resultatregnskapet og balansen, jf. § 4–3.

§ 8–21.Andre driftskostnader

Det skal gis opplysninger om periodens kostnader til foretaket i leie av foretakets fasiliteter, herunder leie av lokaler, ansatte mv., og hvordan denne er beregnet.

Konsernpensjonskasser skal spesifisere opplysningene i første ledd på de forskjellige ordningene.

§ 8–22.Ytelser og lån til ledende ansatte m.v.

Regnskapsloven § 7–32 annet ledd gjelder ikke. Det skal gis opplysninger om summen av de lån og sikkerhetsstillelser som er gitt til pensjonskassens øvrige ansatte.

§ 8–23.Resultatanalyse

For pensjonskasser med 300 medlemmer eller mer skal det redegjøres for renteresultat, risikoresultat (forsikringsteknisk resultat) og administrasjonsresultat. Investeringer i selskaper, jf. § 8–5, som driver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomheten og som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden, skal medtas i resultatanalysen som om de var ført etter bruttometoden.

§ 8–24.Flytting

Det skal gis opplysninger om beløp for både mottatt og avgitt premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreserve, premiefond og pensjonsreguleringsfond. Det skal også opplyses om hvor mange medlemmer tilgangen og avgangen fordeler seg på.

§ 8–25.Overskuddsdeling

Det skal gis opplysninger om hvor mye som er overført til premiefond og pensjonsreguleringsfond og hvor mye som er avsatt til renter på innskutt egenkapital, overført annen egenkapitalen og skatt i prosent av pensjonskassens resultat som er grunnlag for fordeling, samt det nominelle beløp.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9–1.Dispensasjon og utfyllende bestemmelser

Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til denne forskrift.

§ 9–2.Ikrafttredelse m.v.

Denne forskrift trer i kraft fra og med 1. januar 2001.

Forskrift av 5. juli 1999 nr. 795 om årsregnskap for pensjonkasser oppheves ved denne forskrifts ikrafttredelse.

§ 9–3.Overgangsregler

For regnskapsårene 2003 og 2004 er fristen etter § 2–1 for fastsettelse av årsregnskapet og årsberetningen fire måneder etter regnskapsårets slutt.

Subject

This Directive lays down rules for the taking-up and pursuit of activities carried out by institutions for occupational retirement provision

Article 2

Scope

1. This Directive shall apply to institutions for occupational retirement provision. Where, in accordance with national law, institutions for occupational retirement provision do not have legal personality, Member States shall apply this Directive either to those institutions or, subject to paragraph 2, to those authorised entities responsible for managing them and acting on their behalf.

2. This Directive shall not apply to:

   1. institutions managing social-security schemes which are covered by Regulation (EEC) No 1408/71(5) and Regulation (EEC) No 574/72(6);

   2. institutions which are covered by Directive 73/239/EEC(7), Directive 85/611/EEC(8), Directive 93/22/EEC(9), Directive 2000/12/EC(10) and Directive 2002/83/EC(11);

   3. institutions which operate on a pay-as-you-go basis;

   4. institutions where employees of the sponsoring undertakings have no legal rights to benefits and where the sponsoring undertaking can redeem the assets at any time and not necessarily meet its obligations for payment of retirement benefits;

   5. companies using book-reserve schemes with a view to paying out retirement benefits to their employees.

Article 3

Application to institutions operating social-security schemes

Institutions for occupational retirement provision which also operate compulsory employment-related pension schemes which are considered to be social-security schemes covered by Regulations (EEC) No 1408/71 and (EEC) No 574/72 shall be covered by this Directive in respect of their non-compulsory occupational retirement provision business. In that case, the liabilities and the corresponding assets shall be ring-fenced and it shall not be possible to transfer them to the compulsory pension schemes which are considered as social-security schemes or vice versa.

Article 4

Optional application to institutions covered by Directive 2002/83/EC

Home Member States may choose to apply the provisions of Articles 9 to 16 and Articles 18 to 20 of this Directive to the occupational-retirement-provision business of insurance undertakings which are covered by Directive 2002/83/EC. In that case, all assets and liabilities corresponding to the said business shall be ring-fenced, managed and organised separately from the other activities of the insurance undertakings, without any possibility of transfer.

In such case, and only as far as their occupational retirement provision business is concerned, insurance undertakings shall not be subject to Articles 20 to 26, 31 and 36 of Directive 2002/83/EC.

The home Member State shall ensure that either the competent authorities, or the authorities responsible for supervision of insurance undertakings covered by Directive 2002/83/EC, as part of their supervisory work, verify the strict separation of the relevant occupational retirement provision business.

Article 5

Small pension institutions and statutory schemes

With the exception of Article 19, Member States may choose not to apply this Directive, in whole or in part, to any institution located in their territories which operates pension schemes which together have less than 100 members in total. Subject to Article 2(2), such institutions should nevertheless be given the right to apply this Directive on a voluntary basis. Article 20 may be applied only if all the other provisions of this Directive apply.

Member States may choose not to apply Articles 9 to 17 to institutions where occupational retirement provision is made under statute, pursuant to legislation, and is guaranteed by a public authority. Article 20 may be applied only if all the other provisions of this Directive apply.

Article 6

Definitions

For the purposes of this Directive:

1. «institution for occupational retirement provision», or «institution», means an institution, irrespective of its legal form, operating on a funded basis, established separately from any sponsoring undertaking or trade for the purpose of providing retirement benefits in the context of an occupational activity on the basis of an agreement or a contract agreed:

   • individually or collectively between the employer(s) and the employee(s) or their respective representatives, or

   • with self-employed persons, in compliance with the legislation of the home and host Member States,

   and which carries out activities directly arising therefrom;

1. «pension scheme» means a contract, an agreement, a trust deed or rules stipulating which retirement benefits are granted and under which conditions;

2. «sponsoring undertaking» means any undertaking or other body, regardless of whether it includes or consists of one or more legal or natural persons, which acts as an employer or in a self-employed capacity or any combination thereof and which pays contributions into an institution for occupational retirement provision;

3. «retirement benefits» means benefits paid by reference to reaching, or the expectation of reaching, retirement or, where they are supplementary to those benefits and provided on an ancillary basis, in the form of payments on death, disability, or cessation of employment or in the form of support payments or services in case of sickness, indigence or death. In order to facilitate financial security in retirement, these benefits usually take the form of payments for life. They may, however, also be payments made for a temporary period or as a lump sum

4. «member» means a person whose occupational activities entitle or will entitle him/her to retirement benefits in accordance with the provisions of a pension scheme;

5. «beneficiary» means a person receiving retirement benefits;

6. «competent authorities» means the national authorities designated to carry out the duties provided for in this Directive;

7. «biometrical risks» mean risks linked to death, disability and longevity;

8. «home Member State» means the Member State in which the institution has its registered office and its main administration or, if it does not have a registered office, its main administration;

9. «host Member State» means the Member State whose social and labour law relevant to the field of occupational pension schemes is applicable to the relationship between the sponsoring undertaking and members.

Article 7

Activities of an institution

Each Member State shall require institutions located within its territory to limit their activities to retirement-benefit related operations and activities arising therefrom.

When, in accordance with Article 4, an insurance undertaking manages its occupational retirement provision business by ring-fencing its assets and liabilities, the ring-fenced assets and liabilities shall be restricted to retirement-benefit related operations and activities directly arising therefrom.

Article 8

Legal separation between sponsoring undertakings and institutions for occupational retirement provision

Each Member State shall ensure that there is a legal separation between a sponsoring undertaking and an institution for occupational retirement provision in order that the assets of the institution are safeguarded in the interests of members and beneficiaries in the event of bankruptcy of the sponsoring undertaking.

Article 9

Conditions of operation

1. Each Member State shall, in respect of every institution located in its territory, ensure that:

   1. the institution is registered in a national register by the competent supervisory authority or authorised; in the case of cross-border activities referred to in Article 20, the register shall also indicate the Member States in which the institution is operating;

   2. the institution is effectively run by persons of good repute who must themselves have appropriate professional qualifications and experience or employ advisers with appropriate professional qualifications and experience;

   3. properly constituted rules regarding the functioning of any pension scheme operated by the institution have been implemented and members have been adequately informed of these rules;

   4. all technical provisions are computed and certified by an actuary or, if not by an actuary, by another specialist in this field, including an auditor, according to national legislation, on the basis of actuarial methods recognised by the competent authorities of the home Member State;

   5. where the sponsoring undertaking guarantees the payment of the retirement benefits, it is committed to regular financing;

   6. the members are sufficiently informed of the conditions of the pension scheme, in particular concerning:

      1. the rights and obligations of the parties involved in the pension scheme;

      2. the financial, technical and other risks associated with the pension scheme;

      3. the nature and distribution of those risks.

2. In accordance with the principle of subsidiarity and taking due account of the scale of pension benefits offered by the social-security regimes, Member States may provide that the option of longevity and disability cover, provision for surviving dependants and a guarantee of repayment of contributions as additional benefits be offered to members if employers and employees, or their respective representatives, so agree.

3. A Member State may make the conditions of operation of an institution located in its territory subject to other requirements, with a view to ensuring that the interests of members and beneficiaries are adequately protected.

4. A Member State may permit or require institutions located in its territory to entrust management of these institutions, in whole or in part, to other entities operating on behalf of those institutions.

5. In the case of cross-border activity as referred to in Article 20, the conditions of operation of the institution shall be subject to a prior authorisation by the competent authorities of the home Member State.

Article 10

Annual accounts and annual reports

Each Member State shall require that every institution located in its territory draw up annual accounts and annual reports taking into account each pension scheme operated by the institution and, where applicable, annual accounts and annual reports for each pension scheme. The annual accounts and the annual reports shall give a true and fair view of the institution’s assets, liabilities and financial position. The annual accounts and information in the reports shall be consistent, comprehensive, fairly presented and duly approved by authorised persons, according to national law.

Article 11

Information to be given to the members and beneficiaries

1. Depending on the nature of the pension scheme established, each Member State shall ensure that every institution located in its territory provides at least the information set out in this Article.

2. Members and beneficiaries and/or, where applicable, their representatives shall receive:

   1. on request, the annual accounts and the annual reports referred to in Article 10, and, where an institution is responsible for more than one scheme, those relating to their particular pension scheme;

   2. within a reasonable time, any relevant information regarding changes to the pension-scheme rules.

3. The statement of investment policy principles, referred to in Article 12, shall be made available to members and beneficiaries and/or, where applicable, to their representatives on request.

4. Each member shall also receive, on request, detailed and substantial information on:

   1. the target level of the retirement benefits, if applicable;

   2. the level of benefits in case of cessation of employment;

   3. where the member bears the investment risk, the range of investment options, if applicable, and the actual investment portfolio as well as information on risk exposure and costs related to the investments;

   4. the arrangements relating to the transfer of pension rights to another institution for occupational retirement provision in the event of termination of the employment relationship.

      Members shall receive every year brief particulars of the situation of the institution as well as the current level of financing of their accrued individual entitlements.

1. Each beneficiary shall receive, on retirement or when other benefits become due, the appropriate information on the benefits which are due and the corresponding payment options.

Article 12

Statement of investment policy principles

Each Member State shall ensure that every institution located in its territory prepares and, at least every three years, reviews a written statement of investment-policy principles. This statement is to be revised without delay after any significant change in the investment policy. Member States shall provide that this statement contains, at least, such matters as the investment risk measurement methods, the risk-management processes implemented and the strategic asset allocation with respect to the nature and duration of pension liabilities.

Article 13

Information to be provided to the competent authorities

Each Member State shall ensure that the competent authorities, in respect of any institution located in its territory, have the necessary powers and means:

1. to require the institution, the members of its board of directors and other managers or directors or persons controlling the institution to supply information about all business matters or forward all business documents;

2. to supervise relationships between the institution and other companies or between institutions, when institutions transfer functions to those other companies or institutions (outsourcing), influencing the financial situation of the institution or being in a material way relevant for effective supervision;

3. to obtain regularly the statement of investment-policy principles, the annual accounts and the annual reports, and all the documents necessary for the purposes of supervision. These may include documents such as:

   1. internal interim reports;

   2. actuarial valuations and detailed assumptions;

   3. asset-liability studies;

   4. evidence of consistency with the investment-policy principles;

   5. evidence that contributions have been paid in as planned;

   6. reports by the persons responsible for auditing the annual accounts referred to in Article 10;

4. to carry out on-site inspections at the institution’s premises and, where appropriate, on outsourced functions to check if activities are carried out in accordance with the supervisory rules.

Article 14

Powers of intervention and duties of the competent authorities

1. The competent authorities shall require every institution located in their territories to have sound administrative and accounting procedures and adequate internal control mechanisms.

2. The competent authorities shall have the power to take any measures including, where appropriate, those of an administrative or financial nature, either with regard to any institution located in their territories or against the persons running the institution, which are appropriate and necessary to prevent or remedy any irregularities prejudicial to the interests of the members and beneficiaries.

   They may also restrict or prohibit the free disposal of the institution’s assets when, in particular:

   1. the institution has failed to establish sufficient technical provisions in respect of the entire business or has insufficient assets to cover the technical provisions;

   2. the institution has failed to hold the regulatory own funds.

3. In order to safeguard the interests of members and beneficiaries, the competent authorities may transfer the powers which the persons running an institution located in their territories hold in accordance with the law of the home Member State wholly or partly to a special representative who is fit to exercise these powers.

4. The competent authorities may prohibit or restrict the activities of an institution located in their territories in particular if:

   1. the institution fails to protect adequately the interests of members and beneficiaries;

   2. the institution no longer fulfils the conditions of operation;

   3. the institution fails seriously in its obligations under the rules to which it is subject;

   4. in the case of cross-border activity, the institution does not respect the requirements of social and labour law of the host Member State relevant to the field of occupational pensions.

   Any decision to prohibit the activities of an institution shall be supported by precise reasons and notified to the institution in question.

1. Member States shall ensure that decisions taken in respect of an institution under laws, regulations and administrative provisions adopted in accordance with this Directive are subject to the right to apply to the courts.

Article 15

Technical provisions

1. The home Member State shall ensure that institutions operating occupational pension schemes establish at all times in respect of the total range of their pension schemes an adequate amount of liabilities corresponding to the financial commitments which arise out of their portfolio of existing pension contracts.

2. The home Member State shall ensure that institutions operating occupational pension schemes, where they provide cover against biometric risks and/or guarantee either an investment performance or a given level of benefits, establish sufficient technical provisions in respect of the total range of these schemes.

3. The calculation of technical provisions shall take place every year. However, the home Member State may allow a calculation once every three years if the institution provides members and/or the competent authorities with a certification or a report of adjustments for the intervening years. The certification or the report shall reflect the adjusted development of the technical provisions and changes in risks covered.

4. The calculation of the technical provisions shall be executed and certified by an actuary or, if not by an actuary, by another specialist in this field, including an auditor, according to national legislation, on the basis of actuarial methods recognised by the competent authorities of the home Member State, according to the following principles:

   1. the minimum amount of the technical provisions shall be calculated by a sufficiently prudent actuarial valuation, taking account of all commitments for benefits and for contributions in accordance with the pension arrangements of the institution. It must be sufficient both for pensions and benefits already in payment to beneficiaries to continue to be paid, and to reflect the commitments which arise out of members’ accrued pension rights. The economic and actuarial assumptions chosen for the valuation of the liabilities shall also be chosen prudently taking account, if applicable, of an appropriate margin for adverse deviation;

   2. the maximum rates of interest used shall be chosen prudently and determined in accordance with any relevant rules of the home Member State. These prudent rates of interest shall be determined by taking into account:

      • the yield on the corresponding assets held by the institution and the future investment returns and/or

      • the market yields of high-quality or government bonds;

   3. the biometric tables used for the calculation of technical provisions shall be based on prudent principles, having regard to the main characteristics of the group of members and the pension schemes, in particular the expected changes in the relevant risks;

   4. the method and basis of calculation of technical provisions shall in general remain constant from one financial year to another. However, discontinuities may be justified by a change of legal, demographic or economic circumstances underlying the assumptions.

5. The home Member State may make the calculation of technical provisions subject to additional and more detailed requirements, with a view to ensuring that the interests of members and beneficiaries are adequately protected.

6. With a view to further harmonisation of the rules regarding the calculation of technical provisions which may be justified – in particular the interest rates and other assumptions influencing the level of technical provisions – the Commission shall, every two years or at the request of a Member State, issue a report on the situation concerning the development in cross-border activities.

   The Commission shall propose any necessary measures to prevent possible distortions caused by different levels of interest rates and to protect the interest of beneficiaries and members of any scheme.

Article 16

Funding of technical provisions

1. The home Member State shall require every institution to have at all times sufficient and appropriate assets to cover the technical provisions in respect of the total range of pension schemes operated.

2. The home Member State may allow an institution, for a limited period of time, to have insufficient assets to cover the technical provisions. In this case the competent authorities shall require the institution to adopt a concrete and realisable recovery plan in order to ensure that the requirements of paragraph 1 are met again. The plan shall be subject to the following conditions:

   1. the institution shall set up a concrete and realisable plan to re-establish the required amount of assets to cover fully the technical provisions in due time. The plan shall be made available to members or, where applicable, to their representatives and/or shall be subject to approval by the competent authorities of the home Member State;

   2. in drawing up the plan, account shall be taken of the specific situation of the institution, in particular the asset/liability structure, risk profile, liquidity plan, the age profile of the members entitled to receive retirement benefits, start-up schemes and schemes changing from non-funding or partial funding to full funding;

   3. in the event of termination of a pension scheme during the period referred to above in this paragraph, the institution shall inform the competent authorities of the home Member State. The institution shall establish a procedure in order to transfer the assets and the corresponding liabilities to another financial institution or a similar body. This procedure shall be disclosed to the competent authorities of the home Member State and a general outline of the procedure shall be made available to members or, where applicable, to their representatives in accordance with the principle of confidentiality.

3. In the event of cross-border activity as referred to in Article 20, the technical provisions shall at all times be fully funded in respect of the total range of pension schemes operated. If these conditions are not met, the competent authorities of the home Member State shall intervene in accordance with Article 14. To comply with this requirement the home Member State may require ring-fencing of the assets and liabilities.

Article 17

Regulatory own funds

1. The home Member State shall ensure that institutions operating pension schemes, where the institution itself, and not the sponsoring undertaking, underwrites the liability to cover against biometric risk, or guarantees a given investment performance or a given level of benefits, hold on a permanent basis additional assets above the technical provisions to serve as a buffer. The amount thereof shall reflect the type of risk and asset base in respect of the total range of schemes operated. These assets shall be free of all foreseeable liabilities and serve as a safety capital to absorb discrepancies between the anticipated and the actual expenses and profits.

2. For the purposes of calculating the minimum amount of the additional assets, the rules laid down in Articles 27 and 28 of Directive 2002/83/EC shall apply.

3. Paragraph 1 shall, however, not prevent Member States from requiring institutions located in their territory to hold regulatory own funds or from laying down more detailed rules provided that they are prudentially justified.

Article 18

Investment rules

1. Member States shall require institutions located in their territories to invest in accordance with the «prudent person» rule and in particular in accordance with the following rules:

   1. the assets shall be invested in the best interests of members and beneficiaries. In the case of a potential conflict of interest, the institution, or the entity which manages its portfolio, shall ensure that the investment is made in the sole interest of members and beneficiaries;

   2. the assets shall be invested in such a manner as to ensure the security, quality, liquidity and profitability of the portfolio as a whole

      Assets held to cover the technical provisions shall also be invested in a manner appropriate to the nature and duration of the expected future retirement benefits;

   3. the assets shall be predominantly invested on regulated markets. Investment in assets which are not admitted to trading on a regulated financial market must in any event be kept to prudent levels;

   4. investment in derivative instruments shall be possible insofar as they contribute to a reduction of investment risks or facilitate efficient portfolio management. They must be valued on a prudent basis, taking into account the underlying asset, and included in the valuation of the institution’s assets. The institution shall also avoid excessive risk exposure to a single counterparty and to other derivative operations;

   5. the assets shall be properly diversified in such a way as to avoid excessive reliance on any particular asset, issuer or group of undertakings and accumulations of risk in the portfolio as a whole.

      Investments in assets issued by the same issuer or by issuers belonging to the same group shall not expose the institution to excessive risk concentration;

   6. investment in the sponsoring undertaking shall be no more than 5 % of the portfolio as a whole and, when the sponsoring undertaking belongs to a group, investment in the undertakings belonging to the same group as the sponsoring undertaking shall not be more than 10 % of the portfolio.

      When the institution is sponsored by a number of undertakings, investment in these sponsoring undertakings shall be made prudently, taking into account the need for proper diversification.

   Member States may decide not to apply the requirements referred to in points (e) and (f) to investment in government bonds.

1. The home Member State shall prohibit the institution from borrowing or acting as a guarantor on behalf of third parties. However, Member States may authorise institutions to carry out some borrowing only for liquidity purposes and on a temporary basis.

2. Member States shall not require institutions located in their territory to invest in particular categories of assets.

3. Without prejudice to Article 12, Member States shall not subject the investment decisions of an institution located in their territory or its investment manager to any kind of prior approval or systematic notification requirements.

4. In accordance with the provisions of paragraphs 1 to 4, Member States may, for the institutions located in their territories, lay down more detailed rules, including quantitative rules, provided they are prudentially justified, to reflect the total range of pension schemes operated by these institutions.

   In particular, Member States may apply investment provisions similar to those of Directive 2002/83/EC.

   However, Member States shall not prevent institutions from:

   1. investing up to 70 % of the assets covering the technical provisions or of the whole portfolio for schemes in which the members bear the investment risks in shares, negotiable securities treated as shares and corporate bonds admitted to trading on regulated markets and deciding on the relative weight of these securities in their investment portfolio. Provided it is prudentially justified, Member States may, however, apply a lower limit to institutions which provide retirement products with a long-term interest rate guarantee, bear the investment risk and themselves provide for the guarantee;

   2. investing up to 30 % of the assets covering technical provisions in assets denominated in currencies other than those in which the liabilities are expressed;

   3. investing in risk capital markets.

1. Paragraph 5 shall not preclude the right for Member States to require the application to institutions located in their territory of more stringent investment rules also on an individual basis provided they are prudentially justified, in particular in the light of the liabilities entered into by the institution.

2. In the event of cross-border activity as referred in Article 20, the competent authorities of each host Member State may require that the rules set out in the second subparagraph apply to the institution in the home Member State. In such case, these rules shall apply only to the part of the assets of the institution that corresponds to the activities carried out in the particular host Member State. Furthermore, they shall only be applied if the same o r stricter rules also apply to institutions located in the host Member State.

   The rules referred to in the first subparagraph are as follows:

   1. the institution shall not invest more than 30 % of these assets in shares, other securities treated as shares and debt securities which are not admitted to trading on a regulated market, or the institution shall invest at least 70 % of these assets in shares, other securities treated as shares, and debt securities which are admitted to trading on a regulated market;

   2. the institution shall invest no more than 5 % of these assets in shares and other securities treated as shares, bonds, debt securities and other money and capital-market instruments issued by the same undertaking and no more than 10 % of these assets in shares and other securities treated as shares, bonds, debt securities and other money and capital market instruments issued by undertakings belonging to a single group;

   3. the institution shall not invest more than 30 % of these assets in assets denominated in currencies other than those in which the liabilities are expressed.

   To comply with these requirements, the home Member State may require ring-fencing of the assets.

Article 19

Management and custody

1. Member States shall not restrict institutions from appointing, for the management of the investment portfolio, investment managers established in another Member State and duly authorised for this activity, in accordance with Directives 85/611/EEC, 93/22/EEC, 2000/12/EC and 2002/83/EC, as well as those referred to in Article 2(1) of this Directive.

2. Member States shall not restrict institutions from appointing, for the custody of their assets, custodians established in another Member State and duly authorised in accordance with Directive 93/22/EEC or Directive 2000/12/EC, or accepted as a depositary for the purposes of Directive 85/611/EEC.

   The provision referred to in this paragraph shall not prevent the home Member State from making the appointment of a depositary or a custodian compulsory.

3. Each Member State shall take the necessary steps to enable it under its national law to prohibit, in accordance with Article 14, the free disposal of assets held by a depositary or custodian located within its territory at the request of the institution’s home Member State.

Article 20

Cross-border activities

1. Without prejudice to national social and labour legislation on the organisation of pension systems, including compulsory membership and the outcomes of collective bargaining agreements, Member States shall allow undertakings located within their territories to sponsor institutions for occupational retirement provision authorised in other Member States. They shall also allow institutions for occupational retirement provision authorised in their territories to accept sponsorship by undertakings located within the territories of other Member States.

2. An institution wishing to accept sponsorship from a sponsoring undertaking located within the territory of another Member State shall be subject to a prior authorisation by the competent authorities of its home Member State, as referred to in Article 9(5). It shall notify its intention to accept sponsorship from a sponsoring undertaking located within the territory of another Member State to the competent authorities of the home Member State where it is authorised.

3. Member States shall require institutions located within their territories and proposing to be sponsored by an undertaking located in the territory of another Member State to provide the following information when effecting a notification under paragraph 2:

   1. the host Member State(s);

   2. the name of the sponsoring undertaking;

   3. the main characteristics of the pension scheme to be operated for the sponsoring undertaking.

4. Where a competent authority of the home Member State is notified under paragraph 2, and unless it has reason to doubt that the administrative structure or the financial situation of the institution or the good repute and professional qualifications or experience of the persons running the institution are compatible with the operations proposed in the host Member State, it shall within three months of receiving all the information referred to in paragraph 3 communicate that information to the competent authorities of the host Member State and inform the institution accordingly.

5. Before the institution starts to operate a pension scheme for a sponsoring undertaking in another Member State, the competent authorities of the host Member State shall, within two months of receiving the information referred to in paragraph 3, inform the competent authorities of the home Member State, if appropriate, of the requirements of social and labour law relevant to the field of occupational pensions under which the pension scheme sponsored by an undertaking in the host Member State must be operated and any rules that are to be applied in accordance with Article 18(7) and with paragraph 7 of this Article. The competent authorities of the home Member State shall communicate this information to the institution.

6. On receiving the communication referred to in paragraph 5, or if no communication is received from the competent authorities of the home Member State on expiry of the period provided for in paragraph 5, the institution may start to operate the pension scheme sponsored by an undertaking in the host Member State in accordance with the host Member State’s requirements of social and labour law relevant to the field of occupational pensions, and any rules that are to be applied in accordance with Article 18(7) and with paragraph 7 of this Article.

7. In particular, an institution sponsored by an undertaking located in another Member State shall also be subject, in respect of the corresponding members, to any information requirements imposed by the competent authorities of the host Member State on institutions located in that Member State, in accordance with Article 11.

8. The competent authorities of the host Member State shall inform the competent authorities of the home Member State of any significant change in the host Member State’s requirements of social and labour law relevant to the field of occupational pension schemes which may affect the characteristics of the pension scheme insofar as it concerns the operation of the pension scheme sponsored by an undertaking in the host Member State and in any rules that have to be applied in accordance with Article 18(7) and with paragraph 7 of this Article.

9. The institution shall be subject to ongoing supervision by the competent authorities of the host Member State as to the compliance of its activities with the host Member State’s requirements of labour and social law relevant to the field of occupational pension schemes referred to in paragraph 5 and with the information requirements referred to in paragraph 7. Should this supervision bring irregularities to light, the competent authorities of the host Member State shall inform the competent authorities of the home Member State immediately. The competent authorities of the home Member State shall, in coordination with the competent authorities of the host Member State, take the necessary measures to ensure that the institution puts a stop to the detected breach of social and labour law.

10. If, despite the measures taken by the competent authorities of the home Member State or because appropriate measures are lacking in the home Member State, the institution persists in breaching the applicable provisions of the host Member State’s requirements of social and labour law relevant to the field of occupational pension schemes, the competent authorities of the host Member State may, after informing the competent authorities of the home Member State, take appropriate measures to prevent or penalise further irregularities, including, insofar as is strictly necessary, preventing the institution from operating in the host Member State for the sponsoring undertaking.

Article 21

Cooperation between Member States and the Commission

1. Member States shall ensure, in an appropriate manner, the uniform application of this Directive through regular exchanges of information and experience with a view to developing best practices in this sphere and closer cooperation, and by so doing, preventing distortions of competition and creating the conditions required for unproblematic cross-border membership.

2. The Commission and the competent authorities of the Member States shall collaborate closely with a view to facilitating supervision of the operations of institutions for occupational retirement provision.

3. Each Member State shall inform the Commission of any major difficulties to which the application of this Directive gives rise.

   The Commission and the competent authorities of the Member States concerned shall examine such difficulties as quickly as possible in order to find an appropriate solution.

4. Four years after the entry into force of this Directive, the Commission shall issue a report reviewing:

   1. the application of Article 18 and the progress achieved in the adaptation of national supervisory systems, and

   2. the application of the second subparagraph of Article 19(2), in particular the situation prevailing in Member States regarding the use of depositaries and the role played by them where appropriate.

5. The competent authorities of the host Member State may ask the competent authorities of the home Member State to decide on the ring-fencing of the institution’s assets and liabilities, as provided for in Article 16(3) and Article 18(7).

Article 22

Implementation

1. Member States shall bring into force the laws, regulations and administrative provisions necessary to comply with this Directive before 23 September 2005. They shall forthwith inform the Commission thereof.

   When Member States adopt these measures, they shall contain a reference to this Directive or shall be accompanied by such reference on the occasion of their official publication. The methods of making such reference shall be laid down by Member States.

2. Member States shall communicate to the Commission the text of the main provisions of national law which they adopt in the field governed by this Directive.

3. Member States may postpone until 23 September 2010 the application of Article 17(1) and (2) to institutions located in their territory which at the date specified in paragraph 1 of this Article do not have the minimum level of regulatory own funds required pursuant to Article 17(1) and (2). However, institutions wishing to operate pension schemes on a cross-border basis, within the meaning of Article 20, may not do so until they comply with the rules of this Directive.

4. Member States may postpone until 23 September 2010 the application of Article 18(1)(f) to institutions located in their territory. However, institutions wishing to operate pension schemes on a cross-border basis, within the meaning of Article 20, may not do so until they comply with the rules of this Directive.

Article 23

Entry in force

This Directive shall enter into force on the day of its publication in the Official Journal of the European Union.

Article 24

Addressees

This Directive is addressed to the Member States.

Done at Luxembourg, 3 June 2003

For the European For the Council

Parliament

The President The President

P. COX N. CHRISTODOULAKIS

1. OJ C 96 E, 27.3.2001, p. 136

2. OJ C 155, 29.5.2001, p. 26

3. Opinion of the European Parliament of 4 July 2001 (OJ C 65 E, 14.3.2002, p. 135), Council common position of 5 November 2002 (not yet published in the Official Journal) and decision of the European Parliament of 12 March 2003 (not yet published in the Official Journal) and decision of the Council of 13 May 2003

4. OJ L 283, 28.10.1980, p. 23. Directive as last amended by Directive 2002/74/EC of the European Parliament and of the Council (OJ L 270, 8.10.2002, p. 10)

5. Council Regulation (EEC) No 1408/71 of 14 June 1971 on the application of social-security schemes to employed persons, to self-employed persons and to members of their families moving within the Community (OJ L 149, 5.7.1971, p. 2). Regulation as last amended by Regulation (EC) No 1386/2001 of the European Parliament and of the Council (OJ L 187, 10.7.2001, p. 1)

6. Council Regulation (EEC) No 574/72 of 21 March 1972 fixing the procedure for implementing Regulation (EEC) No 1408/71 on the application of social-security schemes to employed persons, to self-employed persons and to members of their families moving within the Community (OJ L 74, 27.3.1972, p. 1). Regulation as last amended by Commission Regulation (EC) No 410/2002 (OJ L 62, 5.3.2002, p. 17)

7. First Council Directive 73/239/EEC of 24 July 1973 on the coordination of laws, regulations and administrative provisions relating to the taking-up and pursuit of the business of direct insurance other than life assurance (OJ L 228, 16.8.1973, p. 3). Directive as last amended by Directive 2002/13/EC of the European Parliament and of the Council (OJ L 77, 20.3.2002, p. 17)

8. Council Directive 85/611/EEC of 20 December 1985 on the coordination of laws, regulations and administrative provisions relating to undertakings for collective investment in transferable securities (UCITS) (OJ L 375, 31.12.1985, p. 3). Directive as last amended by Directive 2001/108/EC of the European Parliament and of the Council (OJ L 41, 13.2.2002, p. 35)

9. Council Directive 93/22/EEC of 10 May 1993 on investment services in the securities field (OJ L 141, 11.6.1993, p. 27). Directive as last amended by Directive 2000/64/EC of the European Parliament and of the Council (OJ L 290, 17.11.2000, p. 27)

10. Directive 2000/12/EC of the European Parliament and of the Council of 20 March 2000 relating to the taking-up and pursuit of the business of credit institutions (OJ L 126, 26.5.2000, p. 1). Directive as amended by Directive 2000/28/EC (OJ L 275, 27.10.2000, p. 37)

11. Directive 2002/83/EC of the European Parliament and of the Council of 5 November 2002 concerning life assurance (OJ L 345, 19.12.2002, p. 1)

Del I. Innledende bestemmelser. Konsesjon.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1–1.(innledende bestemmelse)

Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsselskaper og pensjonskasser. Pensjonskasser kan bare overta kollektive pensjonsforsikringer for ansatte i foretak som pensjonskassen er opprettet for.

For forsikringsselskaper og deres virksomhet gjelder reglene i denne lov. Reglene i kapittel 8c gjelder også for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Kongen kan bestemme at denne lov helt eller delvis skal gjelde for pensjonskasser og -fond og kan gi nærmere regler om dette.

Betegnelsen «forsikring» og andre betegnelser med samme betydningsinnhold kan i foretaksnavn og markedsføring bare benyttes i næringsvirksomhet som er, eller drives i forbindelse med, forsikringsvirksomhet.

§ 1–2.(skille mellom forsikringsbransjer)

Livsforsikringsselskaper kan bare overta livsforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.

Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittforsikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer.

Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer som ikke er livsforsikringer eller kredittforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innenfor livsforsikring.

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en forsikring kan eller må overtas av livs- eller kredittforsikringsselskaper.

I forhold til de øvrige regler i denne lov regnes kredittforsikringsselskaper som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.

§ 1–3.(taushetsplikt)

Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger til annet forsikringsselskap, med mindre begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.

§ 1–3a.Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.

§ 1–4 . (lovens geografiske anvendelsesområde)

Loven gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

Kapittel 2. Konsesjon.

§ 2–1.(konsesjon)

Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel og innehav av slike eierandeler er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2–3. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nektes med mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.

Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til å anta:

1. at selskapet ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov eller i medhold av lov,

2. at startkapitalen ikke står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet, eller

3. at tillatelse på annen måte vil få uheldige virkninger for forsikringstakerne eller grupper av forsikringstakere.

Tillatelse gis for en eller flere forsikringsbransjer, eller for en del av bransjen. Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte.

Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 2–2.(tilbakekall av konsesjon)

Kongen kan trekke en tillatelse tilbake helt eller delvis dersom:

1. styret eller andre organer i forsikringsselskapet har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov, forskrifter gitt i medhold av lov, de vilkår som er satt i medhold av § 2–1 eller selskapets vedtekter,

2. det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte forhold som nevnt i § 2–1 annet ledd nr. 1 og 3,

3. forsikringsselskapet ikke lenger har et betryggende økonomisk grunnlag, eller

4. forsikringsselskapet ikke lenger driver aktiv virksomhet i vedkommende forsikringsbransje.

For selskaper som nevnt i § 2–4 første ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 12–1 annet ledd ikke lenger er oppfylt.

§ 2–3.(søknad om konsesjon)

Søknad om tillatelse etter § 2–1 for nytt forsikringsselskap skal inneholde en driftsplan for selskapets tre første år. Driftsplanen skal inneholde:

1. en oversikt over de forsikringer selskapet vil tilby,

2. opplysninger om selskapets kapitalforhold,

3. budsjett for etablerings- og administrasjonsomkostninger,

4. opplysninger om hvilke prinsipper selskapet vil benytte ved premieberegning,

5. opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet, og

6. prognose for finansiell stilling etter tre års drift.

Søknaden skal være bilagt:

1. selskapets vedtekter,

2. bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,

3. bekreftet kopi av protokollen for den konstituerende generalforsamling, og

4. (4) opplysninger om navn og adresse på de skadebehandlingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av de øvrige EØS-landene dersom selskapet skal dekke risiko innen forsikringsklassen ansvar for landkjøretøy, bortsett fra hvis selskapet bare skal dekke fraktførerens ansvar, jf. bestemmelser fastsatt i medhold av lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilansvarslova) § 17.

Kredittilsynet kan kreve ytterligere opplysninger, samt gi nærmere regler om innholdet i konsesjonssøknader.

§ 2–4.   (utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselskaper)

Utenlandsk forsikringsselskap kan gis konsesjon til å drive virksomhet i Norge etter reglene i kapittel 12.

Det er ikke tillatt å formidle forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. Kongen kan gi nærmere regler om formidlingsvirksomhet.

Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i de foregående ledd skal gjelde overfor forsikringsselskaper som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.

Del II. Selskapsrettslige bestemmelser.

Kapittel 3. Alminnelige regler om forsikringsselskaper.

§ 3–1.(selskapsformer)

Forsikringsselskaper må organiseres som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper.

For forsikringsaksjeselskaper eller forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven her. Aksjeloven § 3–5 første ledd tredje punktum og § 8–1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3–5 første ledd tredje punktum og § 8–1 annet ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper.

Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av loven her.

§ 3–2 . (vedtekter)

Et forsikringsselskaps vedtekter skal godkjennes av Kongen og kan ikke endres uten godkjennelse av Kongen.

Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal inneholde regler om fastsettelse av utbytte på aksje- eller garantikapitalen, samt om eventuell adgang til å tilbakeholde overskuddsmidler som tilhører forsikringsselskapet.

§ 3–3.(registrering)

Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaksregisteret senest seks måneder etter at tillatelse etter § 2–1 er gitt.

Registerføreren skal kontrollere at selskapet har tillatelse etter § 2–1 til å drive virksomhet, og at dets [vedtekter] er godkjent etter § 3–2.

For gjensidige forsikringsselskaper gjelder aksjelovens § 2–20 tilsvarende.

§ 3–4 . (foretaksnavn)

Et forsikringsselskaps navn (foretaksnavn) må inneholde ordet «forsikring» eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå av selskapets foretaksnavn.

§ 3–5 . (særlige regler for konsernforhold)

Et forsikringsselskap kan inngå i et konsernforhold i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 bare dersom:

1. morselskapet, selskapene i konsernenheten eller annet eierselskap ikke er kredittforsikringsselskap, og

2. morselskapet, selskapene i konsernenheten og i tilfelle alle andre selskaper i det konsern forsikringsselskapet tilhører, enkeltvis og samlet oppfyller vilkårene i § 7–1 og § 7–2 i loven her. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i denne bokstav og gi forskrifter om at konsernet samlet må oppfylle også andre regler gitt i eller i medhold av loven her.

3. konsernforholdet er etablert etter tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3.

§ 3–6.(sammenføying, deling m.v.)

Sammenføying (fusjon) og deling (fisjon) av forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper, kan ikke gjennomføres uten Kongens tillatelse. Likt med deling regnes avhendelse av vesentlige deler av selskapets aktiva. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter vesentlige deler av selskapets aktiva.

Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som allerede har tillatelse etter § 2–1 til å drive virksomhet, er avhengig av Kongens godkjennelse når ervervet medfører at selskapet vil inngå i et konsern.

§ 3–7. (forhøyelse av ansvarlig kapital)

Uten samtykke av Kongen kan den ansvarlige kapital ikke økes på annen måte enn ved fondsopplegg. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved denne lov og lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

§ 3–8. Overdragelse av hele eller deler av et selskaps forsikringsportefølje krever tillatelse fra Kongen når forsikringsporteføljen enten er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller etter reglene om adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen, og forsikringsporteføljen ønskes overdratt til forsikringsselskap med hovedsete i EØS-området.

Kongen gir nærmere regler om overdragelse i henhold til første ledd, herunder om:

1. nødvendige bekreftelser, samtykke m.v. fra tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater

2. selskapets plikt til å informere forsikringstakerne

3. forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsavtalen

4. offentliggjøring av overdragelse.

Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av forsikringsportefølje fra filial av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS-stat til forsikringsselskap etablert i Norge eller i annen EØS-stat.

Kapittel 4. Særlige regler om gjensidige forsikringsselskaper.

§ 4–1.(stiftelse)

Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes av en eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive under et dokument som inneholder utkast til vedtekter og bestemmelser som nevnt i § 4–4.

Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her i de siste to år, om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen EU- eller EFTA-statenes territorium.

§ 4–2. (garantifond)

Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av ansvarlig lånekapital. Lånet kan ytes fra et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap som er stiftet for dette formål, fra et annet selskap eller fra andre.

Lånekapital som nevnt i første ledd kan også tas opp ved at det utstedes omsettlige grunnfondsbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen, jf. § 4–3 nr. 2. Kongen kan bestemme at visse regler i aksjeloven får anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak om tilbakebetaling av grunnfondsbevis utstedt etter dette ledd er ikke gyldig uten etter tillatelse av Kongen. Kongen kan fastsette nærmere regler om begrensninger i adgang til å eie grunnfondsbevis, herunder også begrensninger i utlendingers adgang til å eie grunnfondsbevis.

§ 4–3.(vedtekter)

Vedtektene skal foruten det som er nevnt i § 5–1 første ledd angi:

1. Det som er angitt i aksjelovens § 2–2 første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7.

2. Reglene for medlemskap, sammensetning av generalforsamling og stemmerett på generalforsamling.

3. Det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet, for at selskapet skal kunne starte sin virksomhet.

4. Reglene for medlemmenes ansvar innbyrdes.

5. Reglene for oppløsning av selskapet.

6. Reglene for anvendelse av årsoverskuddet og dekning av eventuelt underskudd.

7. Reglene for når generalforsamling skal holdes.

8. Reglene for hvem som skal innkalle til generalforsamling, og hvordan innkallingen skal skje.

§ 4–4.(stiftelsesdokument)

Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:

1. Forsikringenes art.

2. Når den konstituerende generalforsamling må være holdt for at tegning av forsikring skal være bindende for medlemmene.

3. Størrelse på et eventuelt garantifond.

4. Hvor stor del av garantifondet som eventuelt skal innbetales straks og reglene for det garanterende selskaps forpliktelse til å gjøre ytterligere innbetaling til garantifondet.

5. Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et eventuelt garantifond.

6. Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal kunne øve innflytelse på eller føre tilsyn med forsikringsselskapet.

7. Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og eventuelt godtgjørelse til noen for arbeidet i forbindelse med stiftelsen.

Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.

§ 4–5.(innbydelse til forsikringstegning)

Bestemmelsen i § 2–1 om konsesjon er ikke til hinder for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlemmer. Før selskapet er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.

§ 4–6.   (innkalling til konstituerende generalforsamling)

Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende generalforsamling, som skal avholdes senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Oversittes denne fristen, er tegning ikke bindende.

§ 4–7 . (konstituerende generalforsamling)

Beslutning om å stifte selskapet treffes på konstituerende generalforsamling.

Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for tegnerne i minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis i innkallingen.

På den konstituerende generalforsamlingen skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten.

Blir ikke det antall forsikringer og den forsikringssum tegnet som skal være tegnet etter stiftelsesdokumentet, jf § 4–3 nr 3, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake.

Før det gjensidige forsikringsselskapet kan besluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen ha behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslutning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt i § 4–3 nr. 2, 3, 4 og 5 og § 4–4 nr. 1, 3, 4 og 5.

Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er representert på generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av selskapet.

Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge kontrollkomité og i tilfelle representantskap eller styre.

§ 4–8.(utligning av overskudd og underskudd)

Med mindre annet er bestemt i vedtektene, skal overskudd eller underskudd utlignes på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet forskuddspremie.

I vedtektene til livsforsikringsselskap kan det bestemmes at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser, men at underskudd i stedet skal utlignes ved en forholdsmessig reduksjon av forsikringskravene.

§ 4–9.(ansvar overfor tredjemann)

Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av selskapet.

Selskapets krav på bidrag fra medlemmene ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas til utlegg for gjeld.

§ 4–10.(samarbeid)

Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler danne konsernenheter basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer, og vedtektene kan i slike tilfelle avvike fra reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

Kapittel 5. Selskapets organer.

§ 5–1.(styre)

Forsikringsselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Selskapets ansatte skal være representert i styret. Kongen kan fastsette nærmere regler om dette. Styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Formannen skal velges blant dette flertallet. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om varamedlemmer.

Styremedlemmene velges av representantskapet. Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene av generalforsamlingen. Den valgrett som tilkommer representantskapet eller generalforsamlingen, kan i vedtektene overføres til andre, men ikke til styret selv eller medlemmer av styret.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene gjelder ikke første ledd fjerde og femte punktum for det selskap som eies. Kongen kan samtykke i at det eide forsikringsselskap har identisk styre med eierselskapet.

§ 5–2.(administrerende direktør)

Forsikringsselskap skal ha administrerende direktør (daglig leder).

§ 5–3.   (aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper)

Reglene i aksjelovens §§ 6–1 til 6–3 og §§ 6–6 til 6–34 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre annet følger av loven her.

§ 5–4.(representantskap)

I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det velges et representantskap med 12 medlemmer eller et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen.

2/3 av medlemmene med varamenn velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. Vedtektene skal fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene kan valgretten overføres til andre.

1/3 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen.

Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet skal ha representantskap. I så fall skal selskapets styre såvidt mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf.

Representantskapet skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven §§ 6–35 til 6–40, med mindre selskapets vedtekter gir representantskapet en videre kompetanse.

Reglene i første, annet, tredje og femte ledd gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.

§ 5–5 . (kontrollkomité)

Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité med minst tre medlemmer og et varamedlem. Medlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Et medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum.

Samarbeidende selskaper kan ha felles kontrollkomité.

Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap. I disse tilfellene bestemmer Kongen om første ledd skal gjelde for det selskap som eies.

Medlemmene i kontrollkomiteen kan ikke være formann eller nestformann i representantskapet, styremedlem, varamedlem til styret, selskapets revisor eller ansatt i forsikringsselskapet, eller så nært beslektet eller besvogret med disse som nevnt i forvaltningslovens § 6.

§ 5–6.(kontrollkomiteens oppgaver og myndighet)

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forsikringsselskapets virksomhet, og påse at det følger lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak i selskapets besluttende organer. Kontrollkomiteen kan ta ethvert forhold innen selskapet opp til behandling.

Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt selskapets protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendige for at den skal kunne utføre sitt verv.

Representantskapet vedtar instruks for kontrollkomiteen. Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.

§ 5–7.   (kontrollkomiteens innberetnings- og rapportplikt)

Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine møter. Protokollen gjøres kjent for styret.

Kontrollkomiteen skal gi innberetning til representantskapet minst en gang i året.

Får komiteen kjennskap til betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde eller mener den at selskapet har lidt store tap, skal den straks ta dette opp med Kredittilsynet.

§ 5–8 . (generalforsamling)

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5–8 annet ledd og 5–12 første ledd tredje punktum og allmennaksjeloven § 5–8 annet ledd og § 5–12 annet ledd. Aksjelovens bestemmelser om generalforsamling får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.

Kapittel 6. Revisjon og gransking.

§ 6–1.(revisjon og gransking)

Representantskapet velger en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer, og godkjenner revisors godtgjørelse.

Kredittilsynet trer inn i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og allmennaksjeloven §§ 5–25 til 5–27 og § 7–3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5–25 til 5–27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

Del III. Forsikringsselskapenes virksomhet.

Kapittel 7. Regulering av selskapenes virksomhet.

§ 7–1.(forbud mot annen virksomhet)

Et forsikringsselskap kan bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at et forsikringsselskap midlertidig driver eller deltar i driften av annen virksomhet i den utstrekning det er nødvendig for å få dekning av krav eller for avvikling av skadeoppgjør. Kredittilsynet kan kreve at selskapet opphører med slik virksomhet innen en fastsatt frist.

Kongen kan gi nærmere regler om hva slags virksomhet forsikringsselskaper kan drive, og gjøre generelle eller individuelle unntak fra bestemmelsen i første ledd.

§ 7–2. (eierandeler og innflytelse i andre selskaper)

Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 7–1 ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre enn forsikringsselskapets midler etter fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelsene, så fremt den økonomiske risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen.

Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragraf og sette vilkår for unntaket.

Bestemmelsen i paragrafen gjelder ikke forsikringsselskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansinstitusjoner. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.

§ 7–3.(krav til kapitaldekning)

Et forsikringsselskap skal ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing.

Kongen kan fastsette:

1. minstebeløp for ansvarlig kapital

2. regler om beregningsgrunnlaget

3. hva som skal anses som ansvarlig kapital

4. annen prosentsats enn nevnt i første ledd for å bringe norske bestemmelser i samsvar med internasjonale standarder.

Kongen kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et forsikringsselskap kan ha lavere kapitaldekning enn fastsatt.

Kredittilsynet fører kontroll med forsikringsselskapenes solvens. Hvis et selskap ikke oppfyller kravene til kapitaldekning, kan Kongen gi selskapet pålegg om å stanse nytegning. Kongen kan også pålegge selskapet å foreta bestemte disposisjoner med sikte på å oppfylle kravene til kapitaldekning.

Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Kongen kan ved forskrift fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 7–4.(kapitalforvaltning)

Et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre oppfyllelse av dets forsikringsforpliktelser sørge for at eiendeler til dekning av de forsikringsmessige avsetninger til enhver tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning.

Kongen gir nærmere regler om kapitalforvaltningen.

Finner Kredittilsynet at et forsikringsselskap har plassert sin kapital i strid med lov eller forskrifter eller for øvrig på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte, kan Kredittilsynet pålegge selskapet å endre plasseringen innen en fastsatt frist.

§ 7–5.   (fordeling av kostnader, tap, inntekter og fond m.v.)

Et forsikringsselskap skal fordele sine kostnader, tap, inntekter samt alle fond m.v. på en rimelig måte mellom forsikringsbransjer, forsikringskontrakter og forsikrede. Tilsvarende gjelder i forholdet mellom selskaper i samme konsern.

Kredittilsynet skal føre kontroll med fordeling som er nevnt i første ledd. Finner Kredittilsynet at en fordeling er urimelig, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å foreta ny fordeling. Kredittilsynet kan også fastsette nærmere regler for fordelingen.

§ 7–6.(premier)

Et forsikringsselskap skal benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og i forhold til selskapets økonomi. Premiene skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for oppfyllelse av de inngåtte forsikringsavtaler. Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes er i samsvar med dette.

Kongen kan fastsette nærmere regler om et livsforsikringsselskaps plikt til å gi melding til Kredittilsynet om det tekniske beregningsgrunnlag for premier for livs- og pensjonsforsikring og om hvilke forhold meldingen skal omfatte. Kongen kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre beregningselementer som selskapet ut fra forsiktighetshensyn kan benytte i beregningsgrunnlaget.

Kongen kan fastsette regler om at et livsforsikringsselskap ved premieberegningen skal skille mellom risikodelen, sparedelen og omkostningsdelen.

Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller urimelige.

§ 7–7.(forsikringsvilkår)

Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende. Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med dette. Kredittilsynet kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige.

§ 7–8. (Opphevet ved lov 19 des 2003 nr. 121 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1767).)

§ 7–9.(forvaltning og bruk av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond)

Kongen kan gi regler om forvaltning og bruk av midler i premiefond og pensjonsreguleringsfond for tjenestepensjonsforsikringer og i premiefond for egen pensjonsforsikring.

§ 7–10.(kontoføring, kontoutskrift)

I livs- og pensjonsforsikring skal selskapet opprette og føre en konto for hver forsikring, som skal inneholde regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det enkelte år. Selskapet skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen.

Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.

Kapittel 8. Overskudd i livsforsikring, krav til avsetninger i livs- og skadeforsikring m.v.

§ 8–1.(overskudd i livsforsikring)

Den kapital som samles opp i et livsforsikringsselskap, skal tilbakeføres til forsikringstakerne eller de berettigede til ytelsene etter forsikringskontraktene, med mindre annet er bestemt i vedtektene, jf. § 3–2.

Kredittilsynet skal føre kontroll med tilbakeføring etter første ledd, og kan forby selskapet å foreta tilbakeføringer som Kredittilsynet finner kan rokke ved selskapets soliditet.

Den kapital som er omhandlet i første ledd, skal årlig fordeles på den enkelte kontrakt. Oppsamlet og fremtidig overskudd skal fordeles etter den enkelte kontrakts bidrag til dannelsen av overskuddet og etter de premie- og beregningsgrunnlag som har vært anført for den enkelte kontrakt. Midler til sikkerhetsfondet fordeles ikke med mindre annet er bestemt med hjemmel i § 8–4. Kredittilsynet gir nærmere regler om hvordan fordelingen skal foretas, samt om kontoføring for de enkelte kontrakter.

§ 8–2.(forsikringsfond i livsforsikring)

Et livsforsikringsselskap skal i sin årsbalanse føre opp et forsikringsfond til dekning av selskapets forpliktelser etter livsforsikringsavtalene. Det skal også omfatte avsetninger med sikte på tilleggsytelser utover kontraktsforpliktelsene, jf. § 8–1.

Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser som nevnt i første ledd og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). For forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan benyttes, skal avsetninger til forsikringsfondet utgjøre verdien av den investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet.

Etter nærmere regler gitt av Kredittilsynet kan det gjøres fradrag for gjenforsikret risiko.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om forsikringsfondet.

§ 8–3.   (endringer i reservegrunnlaget i livsforsikring)

Endrer selskapet grunnlaget for kapitalverdiens beregning slik at selskapet må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet gi selskapet en frist til å oppfylle et nytt reservekrav. Oppdekkingen skal da foretas etter en plan som det skal gis melding om til Kredittilsynet.

§ 8–4 . (sikkerhetsfond i livsforsikring)

Et livsforsikringsselskap skal i sin årsbalanse føre opp et sikkerhetsfond for å møte upåregnelige tap. Kongen gir nærmere forskrifter om sikkerhetsfondet.

§ 8–5 . (livsforsikringsytelser i krig)

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelser etter livsforsikringsavtaler bare skal utbetales delvis. Kongen kan også gjøre andre nødvendige endringer i livsforsikringsavtalene for å dekke underskudd i et livsforsikringsselskap som følge av krig.

§ 8–6.   (forsikringstekniske avsetninger m.v. i skadeforsikring)

Kongen gir forskrifter om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring, herunder sikkerhetsavsetninger og andre avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av forsikringsvirksomheten.

§ 8–7 . (aktuar)

Et livsforsikringsselskap skal ha en aktuar til å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes av Kredittilsynet.

Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse og om aktuarens ansvar, rettigheter og plikter. Kongen kan også gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper, og om adgangen til å bruke en juridisk person som aktuar.

Kapittel 8b. Kommunale pensjonsordninger

§ 8b-1.(Virkeområde)

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder

1. pensjonsordninger med ytelsesbasert pensjon opprettet i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse av kommunal arbeidsgiver som er bundet av hovedtariffavtale inngått mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor, eller av tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning for kommunal arbeidsgiver,

2. tilsvarende pensjonsordninger for statlige helseforetak og andre statlige foretak,

3. tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en kommune har den bestemmende innflytelse eller har eller har hatt en kommunal eierandel, eller som har nær tilknytning til en kommune.

Som kommunal pensjonsordning regnes her pensjonsordning som omfattes av første ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.

§ 8b-2.(Kommunale konsernlignende forhold)

En kommune og ett eller flere foretak hvor kommunen har bestemmende innflytelse, eller flere slike foretak, kan opprette felles pensjonsordning. Foretak som kommunen har eller har hatt en eierandel i, eller som har nær tilknytning til kommunen, kan inngå i en slik felles pensjonsordning.

Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene i § 8b-6 anses som fellesordning for premieberegning. For øvrig gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12–3 og 12–4 tilsvarende så langt det passer.

Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 12–5 til 12–7 tilsvarende.

§ 8b-3. (Kommunal bransje)

Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet knyttet til både kommunale og andre kollektive pensjonsordninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene som egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bransjen.

§ 8b-4.(Årets premier)

Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.

Premier beregnes etter reglene i § 8b-5, jf. §§ 8b-7 og 8b-8, for så vidt annet ikke følger av reglene i § 8b-6 om fellesordning for premieberegning.

§ 8b-5.(Premieberegning)

Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.

Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppreguleringen i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner (reguleringspremie). Reguleringspremie beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året og reguleringen av pensjoner under utbetaling og opptjent rett til pensjon til medlemmer som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, i samsvar med endringen av folketrygdens grunnbeløp.

Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av andre pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie beregnes på det tidspunktet pensjonsrettighetene oppstår.

Ved beregninger av premie etter reglene i paragrafen her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden (beregnet folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av beregnet folketrygd.

§ 8b-6.(Fellesordning for premieberegning)

Bestemmelsene i §§ 7–5 og 7–6 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for de enkelte pensjonsordninger som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnadene for de enkelte medlemmene for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

En fellesordning opprettet i henhold til første ledd, skal hvert år tilføres premier tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringstekniske beregninger for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pensjonsordningene, med mindre det er fastsatt i forsikringsvilkårene for pensjonsordningene i fellesordningen at beregningen i stedet skal foretas ut fra brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet ytelse fra folketrygden for samtlige medlemmer i hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes pensjonsordningen med en tilleggspremie for den delen av året som da gjenstår. Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet ordinær årspremie til fellesordningen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens samlede grunnlag for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende året.

Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for dette året, og den prosentvise økningen av det samlede grunnlaget for beregning av premie etter annet ledd annet punktum som pensjonsordningen medfører.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie som nevnt i § 8b-5 annet ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra lønnsutviklingen. Reguleringspremien for oppregulering av pensjoner under utbetaling og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettigheter. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige reguleringspremier etter § 8b-5 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premier som nevnt i § 8b-5 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fellesordninger for premieberegning.

§ 8b-7 .  (Premieberegning ut fra lineær opptjening m.v.)

Ved beregning av pensjonsordningenes premier skal det legges til grunn at medlemmenes rett til pensjon opptjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap i pensjonsordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller annen særaldersgrense. Skal tidligere tjenestetid fra statlig eller annen kommunal pensjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9–3 gjelder tilsvarende.

Dersom et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett til utbetaling av pensjon før nådd pensjonsalder, skal det kreves tilleggspremie som nevnt i § 8b-5 tredje ledd.

§ 8b-8.   (Endring i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget)

Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter § 8b-5 tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder også dersom årsaken er endring i regelverket for folketrygden som medfører at ytelsene fra folketrygden reduseres eller vil bli redusert. Blir fradraget for ytelser fra folketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegningen, skal overskytende premiereserve tilføres premiefondet.

Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlag som er benyttet ved beregning av premier i tidligere år svikter, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsordningen. Forbehold om rett til endring av premie i slike tilfelle skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 9–5 første og annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 8b-9.(Innbetaling av premie)

Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14–2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen eller pensjonsordningene skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.

Departementet kan fastsette nærmere regler om innbetaling av premie.

§ 8b-10.(Minstekrav til premiereserve)

Premiereserven for pensjonsordningen skal til enhver tid være så stor at den etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til uførepensjon og etterlattepensjon.

Premiereserven for en pensjonsordning skal minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen, herunder premiereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve for fratrådt arbeidstaker som får medregnet tjenestetiden i annen ordning dersom tilhørende premiereserve er overført. For medlem som har fått medregnet tjenestetid fra annen pensjonsordning, jf. § 8b-7 første ledd, uten overføring av tilhørende premiereserve, skal det gjøres fradrag tilsvarende den premiereserve som vil være tilstrekkelig for å sikre rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.

Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt av folketrygden, jf. § 8b-5 fjerde ledd.

Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 8b-9.

§ 8b-11.(Pensjonsordningens midler)

En kommunal pensjonsordnings midler tilsvarer premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.

§ 8b-12.   (Rådighet over pensjonsordningens midler)

Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Midlene hefter ikke for forsikringstakerens forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å sikre eller å dekke dennes kreditorer.

Midlene kan ikke benyttes til å utbetale pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opptatt som medlem.

For premiefond knyttet til pensjonsordningen gjelder lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 10–2 til 10–4 tilsvarende så langt de passer.

§ 8b-13.(Kapitalforvaltningen)

Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid, med mindre annet følger av § 8b-15.

Renten for lån til forsikringstaker eller medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen av markedsrenten.

Avkastning av midler knyttet til premiefond skal årlig tilføres premiefondet.

§ 8b-14.(Overskudd)

Overskudd tilført pensjonsordningen skal godskrives forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens premiefond.

Overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under utbetaling eller knyttet til oppsatt pensjonsrettighet til fratrådt arbeidstaker skal likevel tilføres premiereserven dersom pensjonsytelsen eller pensjonsrettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig endring av grunnbeløpet i folketrygden.

§ 8b-15.(Egen investeringsportefølje)

Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser i regelverket for pensjonsordningen avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang det er til å endre sammensetningen, samt den avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen.

Avkastning ut over det som er lagt til grunn i pensjonsordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet.

Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal differansen kreves dekket ved overføring fra premiefondet eller tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen svarer overfor de forsikrede for at differansen blir dekket.

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 11–3 til 11–5 gjelder tilsvarende.

§ 8b-16.(Pensjonsinnretningens opplysningsplikt)

Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen konto for hver pensjonsordning. Kontoen skal inneholde regnskap og status pr. 31. desember for det enkelte år. Nærmere regler fastsettes av Kredittilsynet.

Pensjonsinnretningen skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen sammen med opplysninger som vil være av vesentlig betydning for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.

Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon. Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold av § 8c-11, skal pensjonsinnretningen som pensjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstaker.

§ 8b-17.(Flytting av pensjonsordning)

Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til annen pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 8c.

§ 8b-18 . (Opphør av pensjonsordningen)

Dersom et foretak med kommunal pensjonsordning går konkurs eller det er truffet vedtak om at foretaket eller dets virksomhet skal avvikles, skal pensjonsordningen opphøre. Det samme gjelder om foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes av midler i premiefondet.

Når en pensjonsordning opphører, skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene, pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger på grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente pensjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å sikre deres rett til pensjon i pensjonsinnretningen.

Kapittel 8c. Flytting

§ 8c-1.(Virkeområde og flytterett)

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger av:

1. pensjonsordninger i henhold til lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon,

2. pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjonsloven,

3. pensjonsordninger som omfattes av kapittel 8b,

4. andre kollektive pensjonsordninger,

5. fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger,

6. individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter, og andre pensjonsavtaler),

7. andre livsforsikringskontrakter.

Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.

Som pensjonsinnretning regnes her livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler. Tilsvarende gjelder for sammenslåing og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger.

Departementet kan gi nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.

Flytting av kollektive pensjonsordninger

§ 8c-2 . (Flytting av kollektive pensjonsordninger)

For foretak som flytter pensjonsordning som nevnt i § 8c-1 første ledd bokstav a til c eller en kollektiv livrenteordning, gjelder reglene i §§ 8c-2 til 8c-10. Som foretak regnes her også kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning.

Flytting må omfatte hele pensjonsordningen. Ved flytting av kommunal pensjonsordning omfattes også oppsatte pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettigheter.

Gjelder flyttingen et foretak som har felles pensjonsordning med ett eller flere andre foretak, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer med tilhørende del av midlene i pensjonsordningen skilles ut fra den felles pensjonsordningen.

§ 8c-3.(Rettigheter i den nye pensjonsordningen)

Arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter etter flyttingen skal fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen.

Det nye regelverket kan ikke inneholde bestemmelser som innebærer reduksjon av arbeidstakeres rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve eller til opptjent pensjonskapital. Pensjonister skal sikres pensjonsytelser med tilhørende premiereserve eller pensjonskapital som minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen.

Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at regelverket for pensjonsordningen endres etter ellers gjeldende regler med virkning for opptjening av pensjon ved tjenestetid etter flyttingen, og heller ikke for at pensjonsordningens midler etter flyttingen forvaltes helt eller delvis som egen investeringsportefølje etter ellers gjeldende regler.

§ 8c-4 . (Medlemmenes uttalerett m.v.)

Før foretaket flytter pensjonsordningen, skal det sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger om flyttingen av pensjonsordningen og hvilke rettigheter de vil få i den nye pensjonsordningen. Avgivende og mottakende pensjonsinnretning plikter å påse at foretakets informasjon er korrekt og utfyllende.

Spørsmålet om flytting av pensjonsordningen skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen til uttalelse.

Medlemmer i pensjonsordningen skal også gis anledning til å uttale seg. For øvrig kan en arbeidstakerorganisasjon uttale seg på vegne av sine medlemmer. Annet kan fastsettes i tariffavtale.

§ 8c-5.(Oppsigelse. Flyttegebyr)

Kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med en frist på to måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at oppsigelse kan oversendes elektronisk, dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.

Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte for pensjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i § 8b-6.

Ved utløpet av fristen for oppsigelse går risiko knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen over på den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes til.

Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning. Departementet kan gi nærmere regler om flyttegebyr.

§ 8c-6.(Oppgjørsfrist)

Ved oppsigelsesfristens utløp skal pensjonsinnretningen overføre pensjonsordningens midler til den nye pensjonsinnretningen. Oppgjørsfristen er likevel to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen når pensjonsordningens midler overstiger NOK 300 mill.

Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette annen frist for etteroppgjør enn det som følger av første ledd.

§ 8c-7.(Beregning av pensjonsordningens midler)

En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet. Pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret omfattes også.

I pensjonsordninger med innskuddspensjon omfatter pensjonsordningens midler pensjonskapitalen og innskuddsfondet, samt pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret.

Pensjonsordningens midler skal tilsvare forsikringsteknisk beregnet verdi på tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp. Ved beregningen kan det tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår og senere endringer i tiden fram til utløpet av oppsigelsesfristen. Pensjonsordningens andel av årets overskudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen utløper.

Forvaltes pensjonsordningens midler i egen eller egne investeringsporteføljer, legges markedsverdien av porteføljen ved utløpet av oppsigelsesfristen til grunn ved verdiberegningen. Dette gjelder også avkastnings- og verdisikringsgarantier knyttet til porteføljene. Lov om foretakspensjon § 11–1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 8c-8.(Premiereserve for uføreytelser)

Premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal tilsvare kravet til full avsetning beregnet etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn selv om uføregraden blir fastsatt etter dette tidspunkt.

Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert, har gitt rett til rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.

Tidsfristen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom pensjonsinnretningene. Slik avtale berører ikke foretakets eller de forsikredes rettigheter overfor avgivende pensjonsinnretning etter annet ledd med mindre foretaket samtykker til at forpliktelsene overtas av mottakende pensjonsinnretning.

§ 8c-9.(Oppgjørsmåte)

Pensjonsordningens midler beregnet etter reglene i §§ 8c-7 og 8c-8 skal overføres i penger. Det kan avtales mellom pensjonsinnretningene at oppgjør for midler plassert i egen investeringsportefølje skal skje ved overføring av porteføljen.

Ved overføring av midler etter utløpet av oppsigelsesfristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnretningene.

§ 8c-10.(Anvendelse av overførte midler)

Overført premiereserve skal anvendes til sikring av medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag som dette bygger på.

Tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del av pensjonsordningens midler og anvendes etter ellers gjeldende regler.

Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger eller ved overføringer fra foretaket.

Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes og pensjonistenes rett til opptjent pensjon større enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal overskytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. I kommunale pensjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres til premiefondet.

Pensjonskapital og innskuddsfond i pensjonsordning med innskuddspensjon skal etter overføringen forvaltes i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag dette i tilfelle bygger på.

Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger

§ 8c-11 .  (Flytting sammen med pensjonsordningen)

Ved flytting av en kommunal pensjonsordning skal oppsatte pensjonsrettigheter i pensjonsordningen med tilhørende midler, samtidig overføres til den nye pensjonsinnretningen. Bestemmelsene i §§ 8c-3, 8c-5 tredje og fjerde ledd, 8c-7 første, tredje og fjerde ledd, 8c-8, 8c-9 og 8c-10 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ved flytting av andre pensjonsordninger overføres ikke pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser eller pensjonskapitalbevis til den nye pensjonsinnretningen, med mindre den som har rett til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset krever det etter reglene i § 8c-13.

§ 8c-12.   (Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid)

Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med foretakspensjon som har bestemmelser om medregning av tjenestetid, gjelder reglene i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 4–11 til 4–13. Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder § 8c-7 første, tredje, og fjerde ledd tilsvarende. For øvrig gjelder §§ 8c-5 fjerde ledd, 8c-9 og 8c-10 første til fjerde ledd tilsvarende så langt de passer.

§ 8c-13.   (Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis)

Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fripolise eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning.

Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i § 8c-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 8c-6 gjelder tilsvarende.

Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 8c-7, 8c-8, 8c-9 og 8c-10 første, andre og femte ledd tilsvarende.

Flytting av individuelle pensjonsavtaler

§ 8c-14 . (Flytteretten)

Den som har en individuell pensjonsavtale, eller en individuell livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning.

Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i § 8c-5 første, tredje og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 8c-6, gjelder tilsvarende.

Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 8c-7 og 8c-8. Oppgjør foretas etter reglene i § 8c-9.

Overførte midler skal anvendes til å sikre rettighetene etter den nye pensjonsavtalen etter reglene i § 8c-10 første og annet ledd. Er premiereserve for pensjonsforsikring ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten, kan resten dekkes ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle fra tilleggsavsetninger knyttet til forsikringen. Overskytende premiereserve benyttes til å øke ytelsene, med mindre forsikringstakeren krever at midlene skal overføres til premiefond.

Person som er oppnevnt som begunstiget under pensjonsavtalen, skal underrettes om flyttingen.

For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Slikt fradrag kan bare kreves dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til, legger til grunn ny helseprøving av forsikrede. Departementet kan gi nærmere regler.

Del IV. Garantiordninger og avviklingsregler.

Kapittel 9. Garantiordninger.

§ 9–1.   (skadeforsikringsselskapenes garantiordning)

Alle selskaper som har konsesjon til å drive direkte skadeforsikring, unntatt kredittforsikring, plikter å være medlem av skadeforsikringsselskapenes garantiordning.

Medlemmene plikter å bidra til garantiordningen i forhold til deres direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår. I løpet av en periode på tre år kan et medlem ikke pålegges større bidrag enn 1,5 prosent av direkte premieinntekt i Norge de siste tre regnskapsår.

Kredittilsynet gir regler for medlemmenes årlige avsetninger til garantiordningen.

§ 9–2.(styre)

Garantiordningen har et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer, som alle oppnevnes av Kongen. Gyldig vedtak i styret er fattet når minst tre styremedlemmer stemmer for.

Kredittilsynet har rett til å sammenkalle styret når dette finnes nødvendig. Kredittilsynet har plikt til straks å sammenkalle styret når det er grunn til å frykte for at et medlem av garantiordningen ikke vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringskontraktene.

De omkostninger som er forbundet med garantiordningen, utlignes etter de regler som gjelder for utligning av utgiftene til forsikringstilsyn.

§ 9–3.(garantiordningens virksomhet)

Styret beslutter innkalling av bidrag fra medlemmene, og avgjør hvordan midlene skal benyttes for å forhindre eller redusere tap for de sikrede etter forsikringskontraktene. Det kan settes vilkår for støtte til et selskap.

Styrets vedtak kan påklages til eller omgjøres av Kongen etter reglene i forvaltningslovens kapittel VI.

Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot selskapet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen. Styret avgjør disponeringen av de midler som kommer inn ved at krav blir innfridd.

§ 9–4.(livs- og kredittforsikringsselskaper)

Kongen kan gi forskrifter om garantiordninger for livsforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper.

Kapittel 10. Avvikling og fusjon.

§ 10–1.(avvikling av forsikringsselskap)

Vedtak om avvikling eller oppløsning av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen. Dette gjelder ikke hvis selskapets konsesjon trekkes tilbake. I så fall plikter styret straks å iverksette avvikling.

Etter at vedtak som nevnt i første ledd første punktum er godkjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer ikke finne sted.

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen av reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 16. Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende anvendelse på gjensidige selskaper.

§ 10–2.(plikt til å avvikle gjensidig selskap)

Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikringsselskap under det som er vedtektsfestet etter § 4–3 nr. 3, plikter styret straks og med høyst 14 dagers varsel å sammenkalle det selskapsorgan som har myndighet til å vedta avvikling av selskapet.

Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fortsatt for lav tre måneder etter at selskapsorganet holdt sitt møte, plikter styret å iverksette avvikling. Tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at avvikling er vedtatt eller iverksatt.

§ 10–3.(overdragelse av forsikringsbestanden)

Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet. §§ 11–9 og 11–10 gjelder tilsvarende.

§ 10–4.(omdanning til annen selskapsform)

Kontrakter inngått med forsikringsselskap før omdanning til annen selskapsform er også etter omdanningen bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahenter.

§ 10–5.(fusjon og fisjon)

Et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskap.

Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13–15 og § 14–7, jf. § 13–15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4–26 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

Kapittel 11. Offentlig administrasjon av forsikringsselskaper.

Del V. Forskjellige bestemmelser.

Kapittel 12. Utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge.

§ 12–1.(filial av utenlandsk selskap)

Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsikringsvirksomhet i Norge gjennom filial. Bestemmelsene i § 3–1 t.o.m. § 3–7, kapittel 4, 5 og 10 og §§ 7–3 og 8–6 gjelder ikke for filialer av utenlandske selskaper.

Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.

Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke oppfyller kravene i § 1–2, kan opprette flere filialer i Norge i samsvar med § 1–2. Disse må hver for seg oppfylle vilkårene i §§ 12–2 til 12–8. Selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver virksomhet i Norge som skadeforsikringsselskap, kan også overta kredittforsikringer.

§ 12–2.(generalagent)

Selskapet skal utpeke en fullmektig (generalagent) til å lede filialen her i riket. Generalagenten representerer selskapet utad, og har fullmakt til å forplikte selskapet overfor tredjemann, og til å motta søksmål på selskapets vegne. Generalagenten skal være bosatt her i riket.

Et selskap må kun ha én generalagent innenfor hver av de forsikringsbransjer som etter § 1–2, jf. § 12–1 tredje ledd, må drives i separate filialer. En generalagent kan imidlertid benytte underagenter.

Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være generalagent hvis samtlige styremedlemmer er bosatt her i riket. Et selskap av en annen art kan være generalagent hvis alle ansvarlige deltakere er bosatt her i riket.

§ 12–3.(norsk rett)

Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, skal det utenlandske selskapet i alle rettsforhold som springer ut av filialens virksomhet, være underkastet norsk rett og norske domstolers avgjørelser. Selskapet har verneting der filialen har forretningssted.

§ 12–4 . (kapitalkrav i skadeforsikring)

Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital bestemt etter regler gitt av Kongen.

§ 12–5.(kapitalkrav i livsforsikring)

Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial i Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital beregnet etter reglene i § 8–2 annet til siste ledd, § 8–3 og § 8–4. Kongen kan gi regler om minstekrav til kapital her i riket.

§ 12–6.   (deponering, offentlig administrasjon, avvikling)

Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter §§ 12–4 og 12–5 skal ha her i riket, skal deponeres i norsk bank og forvaltes etter de regler som gjelder for tilsvarende norsk forsikringsselskap. Vedkommende bank er ansvarlig for at kapitalen ikke frigis eller utbetales uten Kredittilsynets samtykke.

Dersom det utenlandske selskap kommer under insolvensbehandling i sitt hjemland, eller dersom Kredittilsynet ellers har grunn til å tro at selskapet ikke vil komme til å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen i Norge etter hvert som de forfaller, gjelder reglene i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer for selskapets kapital her i riket.

Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en av Kredittilsynet fastsatt frist.

Reglene i denne paragraf gjelder ikke for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Kongen kan gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse av filial og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling fra selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som utøver virksomhet gjennom filial i Norge.

§ 12–7 . (konsesjonssøknad)

I tillegg til det som følger av kapittel 2, skal konsesjonssøknaden for en utenlandsk filial være bilagt:

1. Bevis for at den valgte representant er i besittelse av de i § 12–2 nevnte egenskaper.

2. Offisiell bekreftelse på at selskapet er lovlig stiftet i sitt hjemland med opplysninger om hvor lenge det har drevet den anmeldte virksomhet i sitt hjemland, og om hjemlandets tilsynsmyndigheter i de siste tre år har hatt bemerkninger til den måte forsikringsvirksomheten er utøvet.

3. Selskapets regnskaper og årsberetninger for de tre siste regnskapsår.

4. En erklæring fra selskapets øverste organ om at det forplikter seg til å underkaste seg norsk rett og norske domstolers avgjørelser for de rettsforhold som oppstår av forsikringsvirksomheten i Norge.

5. Den originale fullmakt for generalagenten. I fullmakten skal det stå at generalagenten er rette vedkommende også til å motta søksmål for norske domstoler.

6. Et eksemplar av selskapets vedtekter.

7. En fortegnelse over selskapets styremedlemmer.

8. Erklæring om at selskapet er villig til å oppfylle kapitalkravene.

Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet kreves oversatt til norsk av godkjent translatør.

Filialen skal meldes til Foretaksregisteret etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.

Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning bestemmelsene i denne paragraf og bestemmelsene i kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.

§ 12–8.(oppnevnelse av ny generalagent)

Taper generalagenten noen av de i § 12–2 foreskrevne egenskaper, eller blir han av noen grunn ute av stand til å utøve sitt verv, eller opphører han å fungere som generalagent, skal Kredittilsynet utpeke en annen til på selskapets vegne å motta søksmål, og for øvrig lovlig representere selskapet med hensyn til allerede inngåtte forpliktelser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten er opphørt, eller Kredittilsynet har godkjent en annen representant. Kredittilsynet sørger for å kunngjøre dette i Norsk lysingsblad. Inntil dette er kunngjort, skal enhver forsikringstaker ha rett til å betale forfalt forsikringspremie til Kredittilsynet.

Kapittel 13. Unntaksbestemmelser.

§ 13–1.(stat)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på ordninger som styres av staten. Kongen kan likevel fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse.

§ 13–2.(husdyrforsikring)

Med unntak av § 2–1 kommer denne lovs bestemmelser ikke til anvendelse på forsikring av husdyr administrert av slakterier eller meierier. De skal imidlertid årlig sende inn oppgave over virksomheten til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 13–3 . (begravelseskasser og hjelpekasser)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Disse innretninger kan imidlertid av Kredittilsynet pålegges å sende oppgave om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til de berettigede til ytelsene, bestemme at også disse ordninger skal være undergitt denne lov helt eller delvis.

§ 13–4. (mindre gjensidige forsikringsselskaper)

Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for mindre gjensidige forsikringsselskaper.

§ 13–5 . (sjøtrygdelag)

Denne lovs bestemmelser kommer ikke til anvendelse på forsikringsforeninger som går inn under lov om sjøtrygdelag av 3. juli 1953 nr. 2.

§ 13–6.(gjenforsikring)

Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver gjenforsikringsvirksomhet.

§ 13–7.(krigsrisiko til sjøs)

Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lovs bestemmelser for selskaper som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs.

§ 13–8.(andre unntak)

Bestemmelsene i § 3–5 og § 5–1 første ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper som ifølge sine vedtekter bare kan overta direkte forsikring for en nærmere angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring i tillegg. Kongen kan for slike selskaper gjøre unntak også fra andre av lovens bestemmelser.

Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om et selskap faller inn under første ledd.

Også ellers kan Kongen unnta enkelte selskaper fra deler av loven når særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Kapittel 14. Straffebestemmelser.

§ 14–1.(straffeansvar)

Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer ellers gjeldende regelverk for virksomheten eller som medvirker til dette, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.

Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de personer og eller den institusjon, institusjonens morselskap eller morselskapet i det konsern institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kapittel 15. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

§ 15–1.(ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

§ 15–2.(eldre virksomhet)

Loven får anvendelse på virksomhet som drives ved lovens ikrafttredelse.

Endringer av organisasjonsmessig og annen art som er nødvendig på grunn av lovens bestemmelser, må være gjennomført innen ett år etter lovens ikrafttredelse. Kreves myndighetenes godkjennelse, må søknad være sendt innen den nevnte frist. Det samme gjelder lovhjemlet søknad om unntak fra lovens bestemmelser.

Et skadeforsikringsselskap som ved lovens ikrafttredelse ikke oppfyller egenkapitalkravet i § 7–3, kan inntil videre regne forsikringstekniske avsetninger som egenkapital i forhold til § 7–3, i den utstrekning disse avsetninger overskrider minimumskravet etter forskrifter gitt i medhold av § 8–6. Et slikt selskap kan ikke øke de forsikringstekniske avsetninger ytterligere ut over nødvendig økning etter de nevnte forskrifter, så lenge egenkapitalkravet etter § 7–3 ikke er oppfylt.

Et selskap som ved lovens ikrafttredelse overskrider grensen i § 7–4 første ledd for plassering i aksjer og andeler, plikter innen fristen i annet ledd å bringe beholdningen ned på det nivå den hadde 1. januar 1986. For øvrig plikter intet selskap å selge aksjer eller andeler for å komme under grensen i § 7–4 første ledd. Selger et selskap som overskrider grensen aksjer eller andeler etter lovens ikrafttredelse, kan imidlertid høyst 25 prosent av salgsbeløpet igjen plasseres i aksjer eller andeler.

Et selskap som ved lovens ikrafttredelse overskrider grensen for samlet engasjement på en kunde, jf. lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2–10 plikter ikke å foreta ekstraordinære oppsigelser av engasjementer for å komme under grensen i bestemmelsen.

§ 15–3 . (konsesjonsreglenes anvendelse)

Reglene i kapittel 2 kommer til anvendelse på saker som avgjøres etter lovens ikrafttredelse.

Reglene i kapittel 2 kommer også til anvendelse på forsikringsselskap som før lovens ikrafttredelse har drevet forsikringsvirksomhet uten konsesjon. Søknad må sendes innen fristen i § 15–2 annet ledd. Inntil søknaden er avgjort, kan selskapet fortsette sin tidligere virksomhet.

§ 15–4.(nærmere regler og forlenget frist)

Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordninger.

Når sterke grunner taler for og ingen tungtveiende grunner taler mot, kan Kredittilsynet etter søknad gi forlenget frist til å oppfylle lovens krav.

§ 15–5 . (opphevelse av og endringer i andre lover)

- - -

Kapittel 8d. Fellesordning for premieberegning for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon

§ 8d-1. (Virkeområde m.v.)

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon hvor finansieringsordningen er basert på premieberegning i fellesordninger.

(2) En felles pensjonsordning for konsernforetak kan utgjøre en fellesordning.

(3) En kommunal pensjonsordning kan inngå i fellesordning som nevnt i første ledd.

(4) En pensjonsinnretning som har en eller flere fellesordninger skal føre regnskap for hver fellesordning.

(5) Kongen kan gi nærmere regler til ufylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.

§ 8d-2. (Årets premier)

(1) Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd.

(2) Premier beregnes etter § 8d-3 for så vidt annet ikke følger av reglene i §§ 8d-4 og 8d-5 om fellesordning for premieberegning.

§ 8d-3. (Premieberegning)

(1) Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt med lønnsutviklingen.

(2) Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres premie til dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Reguleringspremien beregnes på tidspunktet for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året.

(3) Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til dekning av pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på forhånd. Slik premie beregnes på det tidspunkt pensjonsrettighetene oppstår.

§ 8d-4. (Vilkår for fellesordning for premieberegning)

(1) Bestemmelsene i § 8a-5 er ikke til hinder for at det opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsordninger, for at premie for den enkelte pensjonsordning som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnaden for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

(2) Alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha pensjonsplaner som gir samme typer av pensjonsytelser. Forholdet mellom alderspensjonsytelse og etterlatteytelse for det enkelte medlem, skal være det samme etter pensjonsplanene for alle pensjonsordningene. Alle pensjonsordningene skal bygge på samme beregningsrente og i hovedsak samme beregningsgrunnlag.

(3) Pensjonsordninger med pensjonsplaner som gir forskjellig ytelsesnivå for alderspensjon, kan inngå i samme fellesordning.

§ 8d-5. (Premieberegning i fellesordninger)

(1) En fellesordning opprettet etter § 8d-4, skal hvert år tilføres premie tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt etter forsikringsteknisk beregning for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær premie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året for samtlige medlemmer av hver av pensjonsordningene. Kostnader for tjenester kan unntas fra fordeling i fellesordningen.

(2) Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning i løpet av et forsikringsår, belastes tilleggspremie for den del av året som da gjenstår. Tillegget beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie til fellesordningen og den prosentvise økning av pensjonsordningens beregningsgrunnlag etter første ledd annet punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgende år. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder tilsvarende ved beregning av premietillegg for særskilt lønnsøkning for et medlem av pensjonsordningen.

(3) Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som er beregnet for året, og den prosentvise økning av det samlede beregningsgrunnlag etter første ledd annet punktum som pensjonsordningen representerer.

(4) En fellesordning skal hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlig reguleringspremie etter § 8d-3 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.

(5) Det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken utstrekning premier som nevnt i § 8d-3 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i første ledd.

§ 8d-6. (Eldre arbeidstakere)

(1) Alle pensjonsordninger i en fellesordning skal ha samme regler om opptak av medlemmer som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, og om rett til pensjon og medregning av tidligere tjenestetid for slike arbeidstakere når de er opptatt som medlemmer, jf. lov om foretakspensjon § 3–9 annet og tredje ledd, jf. § 5–6 første ledd bokstav c.

(2) Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som ikke opptas som medlem av pensjonsordning i en fellesordning fordi de har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, sikres rett til pensjon i pensjonsordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt foretakspensjon.

§ 8d-7. (Innbetaling av premie)

(1) Ordinær årspremie beregnet etter § 8d-3 første ledd og § 8d-5 første til tredje ledd, skal innbetales i like kvartalsvise terminer, med mindre det er fastsatt i forsikringsavtalen at den ordinære årspremien skal betales på forskudd før forsikringsåret begynner eller i like mange månedlige terminer. Premietillegg for nye medlemmer eller som følge av lønnsøkning for medlemmene skal kreves innbetalt så snart tillegget er beregnet, men innbetalingen kan fordeles i like deler over de premieterminer som da gjenstår.

(2) Reguleringspremie skal kreves innbetalt så snart den årlige reguleringspremien kan fastsettes. Innbetalingen kan fordeles i like deler over de premieterminer som gjenstår når reguleringspremien er fastsatt.

(3) Engangspremier som nevnt i § 8d-3 tredje ledd skal kreves innbetalt så snart de er fastsatt. Det kan i påkravet fastsettes at innbetaling først skal skje samtidig med årets siste premietermin eller senest ved årets utgang.

(4) Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter lov om forsikringsavtaler § 14–2, bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke innbetalte premie skulle dekke. Medlemmene i pensjonsordningen skal i tilfelle varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.

(5) Når det er gitt varsel om krav på premie med betalingsfrist i samsvar med reglene i paragrafen her, skal kravet inntektsføres som forfalt premie selv om kravet forfaller til betaling på et senere tidspunkt.

§ 8d-8. (Minstekrav til premiereserve)

(1) Premiereserven for en pensjonsordning som inngår i en fellesordning, skal i samsvar med lov om foretakspensjon § 9–1 til enhver tid minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten til opptjent pensjon for hvert medlem av pensjonsordningen, herunder premiereserve for rett til pensjon opptjent av arbeidstakere som har fratrådt sin stilling med rett til utbetaling av pensjon ved fratreden.

(2) Ved beregning av premiereserve etter første ledd skal det gjøres fradrag for økning av forsikringsforpliktelsene som er bortfalt etter § 8d-7 fjerde ledd.

II

Forslaget til § 8c-5 som foreslått i Ot.prp. nr. 11 (2003–2004) (foreløpig utgave):

§ 8c-5. (Oppsigelse. Flyttegebyr)

Kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med en frist på to måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at oppsigelse kan oversendes elektronisk, dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.

Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte for pensjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i § 8b-1 eller 8d-1.

Ved utløpet av fristen for oppsigelse går risiko knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen over på den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes til.

Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning. Departementet kan gi nærmere regler om flyttegebyr.