1 Beregning over pensjonsytelser og pensjonspremier

1.1 Introduksjon

Innledning

Vedlegg 1 inneholder omfattende beregninger over pensjonsytelser og pensjonspremier (pensjonskostnader) ved pensjonsordninger med innskuddspensjon og med ytelsesbasert foretakspensjon. Deler av beregningene er nærmere kommentert i de alminnelige motivene. I vedlegget her følger beregningene i sin helhet. Det har vært sentralt å få fram pensjonsytelsene fra de supplerende pensjonsordningene uavhengig av folketrygdens alderspensjon.

Beregningenes hovedformål er å klarlegge pensjonsytelser og pensjonspremier ved ytelsesbasert foretakspensjon med ulik samlet kompensasjonsgrad, ytelser fra folketrygden inkludert, og innskuddspensjon med årlig innskudd av ulik størrelse, se alminnelige motiver avsnitt 8.3.1. Med pensjonskostnader mener man her innskudd, premie og andre kostnader direkte knyttet til håndteringen av de løpende pensjonsordningene. Kostnadene rundt oppbygging av en infrastruktur og lignende administrasjon av en pensjonsordning reflekteres ikke i beregningene.

Modellene og de omfattende beregningene er utarbeidet av Produktutvikler Bjørn Tøndel i Vital Forsikring ASA. Storebrand Livsforsikring AS og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har foretatt egne tilsvarende beregninger i den utstrekning selskapet har ansett det nødvendig for å kunne vurdere om grunnlagsmaterialet og beregningene er representative i forhold til selskapets egen beregningspraksis, og har konkludert med at så er tilfellet.

Oversikt over innholdet

Beregningene inneholder en produktsammenligning av ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger med en samlet kompensasjonsgrad, ytelser fra folketrygden inkludert, på henholdsvis 57, 59, 61, 63 og 65 prosent og innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven med årlig tilskudd på 2 og 3 prosent av lønn over 1 G. Beregningene er gjort for lønnsnivåene 4, 6, 8 og 12 G og med ulik opptjeningstid på henholdsvis 40, 35, 30, 25 og 20 år. Sammenligningene omfatter ytelsesnivå, kostnadsnivå og periodisering av kostnadene. Grunnbeløpet i beregningene er satt lik kr 58 778 som var G pr. juni 2004. I juni 2005 ble G regulert til kr 60 699. Denne endringen er ikke reflektert i beregningene her.

Produktsammenligningene er utarbeidet med variasjon over en reallønnsutvikling på 2 og 1,5 prosent og variasjon over utbetalingstid på 10 år, 15 år og livsvarig. I forhold til de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene er det videre lagt inn en variasjon i forhold til beregnet folketrygd etter foretakspensjonsloven § 5-5. I den beregnede folketrygden som er med å bestemme hvor mye foretaket skal betale i premie, er folketrygdens grunnpensjon enten beregnet med 3/4 G eller med 1 G. Premien og alderspensjonsytelsen fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning vil bli høyere dersom beregnet folketrygd beregnes med en grunnpensjon fra folketrygden på 3/4 G. Det vises til avsnitt 9.3 til 9.5 i de alminnelige motivene.

Tabellene er nummerert i forhold til tema og i forhold til disse variasjonene.

Tabellene viser:

• 1.1: Produktsammenligning av kapital ved pensjonering, utbetaling ved pensjonering, sum innskudd/premie for alderspensjon inkluder reguleringspremie og sum innskudd/premie for alderspensjon inkludert reguleringspremie og fritak ved uførhet, fratrukket overskudd, hvor beregnet folketrygd i de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene er beregnet med henholdsvis grunnpensjon i folketrygden lik 3/4G (1.1.1) og 1 G (1.1.2).

• 1.2: Sammenligning av premieelementene i innskuddspensjon og ytelsespensjon, der beregnet folketrygd i ytelsesbaserte pensjonsordningene er basert på henholdsvis grunnpensjon lik 3/4 G (1.2.1) og 1 G (1.2.2).

• 1.3: Grafisk fremstilling av forholdet mellom premieelementene for ytelsespensjon.

• 1.4: Grafisk fremstilling av forholdet mellom premieelementene for innskuddspensjon.

• 1.5: Produktsammenligning av utbetalingene av sluttlønn.

• 1.6: Grafisk sammenligning av utvikling i innskudd og premie over innbetalingsperioden med variasjon over lønn på 4, 6, 8 og 12 G og opptjeningstid på 35 og 30 år.

Forutsetninger for beregninger

Generelt. Et slikt grunnlagsmateriale som her er utarbeidet kan baseres på et stort antall alternative forutsetninger. Uansett vil det være vanskelig å fange opp alle de ulike forhold som kan få innvirkning på pensjonsytelser og pensjonspremier i ulike tilfeller. Etter Banklovkommisjonen s vurderinger fremstår de forutsetninger som her er valgt og som beskrives nærmere nedenfor, i sum som riktige og hensiktsmessige som grunnlag for vurdering av spørsmålene knyttet til utformingen av minimumsstandarder i en lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Forutsetningene fremgår i toppteksten til de enkelte tabellene. Nedenfor vil det imidlertid bli knyttet enkelte generelle kommentarer til valget av de enkelte forutsetningene.

Kjønn. Beregningene i materialet er basert på kvinner. Det legges imidlertid til grunn at beregningene vil være representative også for menn. Forskjellen i dødelighet mellom menn og kvinner er redusert de senere år i forhold til det som er lagt til grunn i det vanlige beregningsgrunnlaget K1963 som beregningene her bygger på. Forskjellen ventes ytterligere redusert i kommende år.

Pensjonsalder. Vanlig pensjonsalder i foretakspensjonsloven § 4-1 og innskuddspensjonsloven § 7-1 på 67 år er lagt til grunn i beregningene.

Krav til opptjeningstid. I regelverket for den enkelte ytelsesbaserte foretakspensjonsordning skal det i henhold til foretakspensjonsloven § 4-3 første ledd, kreves en tjenestetid i foretaket på minst 30 år og maksimalt 40 år, for å ha rett til fulle pensjonsytelser. Beregningene her er derfor basert på 30 års opptjeningstid for å få rett til full alderspensjon. Ved lengre tjenestetid enn 30 år vil man få med reallønnsutviklingen for perioden utover 30 år, men i beregningene opparbeides det ikke ytterligere pensjonsrettigheter i denne perioden. Ved kortere tjenestetid enn 30 år vil det skje en forholdsmessig avkorting i forhold til full alderspensjon samt reduksjon i beregnet reallønnsutvikling som følge av kortere opptjeningsperiode.

Grunnlagsrente. Grunnlagsrenten er satt til 3 prosent og er beregnet som konstant i hele opptjeningstiden. Dette er den maksimale grunnlagsrenten som forskriftsregelverket tillater i dag og som det er vanlig å bruke. For innskuddspensjonsordninger med garanti på 3 prosent er den framtidige renten forskuttert ved pensjonsalder.

Bunnfradrag. Innskudd og premie er beregnet av all lønn mellom 1 og 12 G både i ytelsesordninger og innskuddsordninger. Det er således gjort et “bunnfradrag” i lønnen på 1 G. Det vises til nærmere omtale av dette i de alminnelige motiver avsnitt 10.3.

Årlig inflasjon. Årlig inflasjon er satt til 2,5 prosent i overensstemmelse med de vurderinger som er gjort av Norges Bank de senere år. Alle verdier er neddiskontert med en inflasjon på 2,5 prosent.

Forventet årlig avkastning. Forventet årlig avkastning for ytelsespensjon er satt til 4,75 prosent. Det er da tatt hensyn til at livselskapene vil velge noe forsiktigere investeringsprofil i slike ordninger på grunn av den årlige grunnlagsrenten. Avkastningen på 4,75 prosent omfatter tilbakeholdt overskudd i livselskapet i form av dekning av kostnader for årlig garanti her beregnet til 0,5 prosent. Forventet årlig avkastning for innskuddspensjon er satt til 5 prosent. Årlig kostnad for rentegaranti i innskuddspensjonsordninger er satt til 0,50 prosent.

Årlig lønnsregulering og regulering av G . Årlig lønnsregulering og regulering av G er enten beregnet med 4,0 prosent eller 4,5 prosent. Dette innebærer at det er beregnet en årlig reallønnsøkning på enten 1,5 eller 2 prosent. Reallønnsøkningen er den samme for alle opptjeningsårene. I det virkelige liv vil reallønnsøkningen de siste årene før pensjonsalder normalt være lavere enn reallønnsøkningen tidligere år. Kostnadene for foretaket ved reallønnsøkningen i ytelsespensjon, vil også begrenses av det faktum at mobiliteten i arbeidslivet gjør at arbeidstakerne normalt ikke opptjener full tjenestetid i et enkelt foretak. Ved avslutning av arbeidsforholdet før pensjonsalder vil det utstedes fripoliser for opptjente rettigheter. En ny arbeidsgiver med ytelsespensjon vil da ikke være forpliktet til å betale reguleringspremie ved senere lønnsøkninger for tidligere opparbeide rettigheter med mindre det praktiseres medregning i pensjonsordningen. Kostnadene for foretaket kan dermed bli lavere enn det modellen her kan tilsi.

Innskuddsfritak ved uførhet. I beregningene er det lagt inn premie- / innskuddsfritak fra og med 50 prosent uførhet. Vitals tariffer bygger på premie og innskuddsfritak fra og med 20 prosents uførhet. I beregningene er disse tariffene lagt til grunn, men det er gjort 5 prosents fradrag som en justering i forhold til 50 prosents uførhet.

Nærmere om tallstørrelsene

Som understreket i avsnittene 9. 3 og 10.3.2 i de alminnelige motivene, har beregningene som hovedpoeng å illustrere relasjonen mellom tilskudd og pensjonsytelser. Tallstørrelsene er ikke ment å gi grunnlag for bestemte oppfatninger med hensyn til hvilke ytelser som vil utgå i kronebeløp under de gitte forutsetninger.