6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Aktiviteten i internasjonal økonomi tok seg opp mot slutten av 2003. Høyere oljepriser og store valutakursendringer bidro imidlertid til å dempe veksttakten mot slutten av fjoråret, særlig i euroområdet og i Japan. USA har ledet an i oppgangen, i hovedsak drevet av vekst i husholdningenes etterspørsel. Utenfor OECD-området kan Kina vise til svært høye vekstrater de siste årene.

• Veksten i verdensøkonomien antas å holde seg relativt godt oppe i år, selv om oppgangen avtar noe i styrke ifølge OECD. BNP i OECD-området anslås å øke med i underkant av 2 prosent i 2005 etter en vekst på vel 3 prosent i 2004.

• BNP-veksten for Norges handelspartnere var om lag 2 prosent i 2004. OECD-anslagene innebærer at veksten avtar til 2 prosent i 2005. Den svakere utviklingen mot slutten av 2004 og så langt i år innebærer at anslaget er nedjustert med prosentpoeng i forhold til tidligere anslag fra OECD. Veksten antas ikke å være høy nok til å redusere arbeidsledigheten nevneverdig, som for handelspartnerne i alt anslås til vel 6 prosent i 2005. Konsumprisveksten i samme periode ventes å forbli relativt lav.

• Usikkerheten i internasjonal økonomi synes å være størst på nedsiden. På kort sikt er den videre utviklingen i oljeprisen et usikkerhetsmoment. På noe lengre sikt er fortsatt de amerikanske ubalansene, med store underskudd på driftsbalansen og offentlige budsjetter en sentral risikofaktor. Brå tilpasninger, som innebærer et kraftig dollarfall og sterk, rask oppgang i langsiktige renter, vil kunne ramme den økonomiske aktiviteten. Kina blir en stadig viktigere aktør i verdensøkonomien. Hvorvidt den høye veksten fortsetter er et betydelig usikkerhetsmoment. I tillegg kan sterk og vedvarende boligprisvekst i enkelte land føre til tiltak og tilpasninger med sterk oppbremsing av innenlandsk etterspørsel som resultat.

Den økonomiske veksten i USA holder seg fortsatt relativt godt oppe selv om veksttakten kan bli noe lavere i år enn i fjor, da BNP økte med i underkant av 4 prosent. Husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen i amerikansk økonomi i inneværende oppgangskonjunktur. Lave renter og skattelettelser har gitt sterk inntektsvekst, mens økte boligpriser har gitt grunnlag for større lånefinansiert forbruk. Også bedriftsinvesteringene har gitt betydelige bidrag til veksten det siste halvannet året. Investeringsoppgangen reflekterer bedret lønnsomhet i bedriftene. En svekkelse av amerikanske dollar, særlig mot euro siden 2002, og økt aktivitet internasjonalt bidro til at eksporten og industriproduksjonen har tatt seg opp de siste par årene. Mye av etterspørselen har likevel rettet seg mot import, særlig fra asiatiske lavkostland, slik at nettoeksporten har bidratt negativt til BNP-veksten. Det amerikanske driftsbalanseunderskuddet øker trolig videre i inneværende år. OECD anslår at BNP-veksten i amerikansk økonomi avtar til rundt 3 prosent i år, i hovedsak som følge av en avdemping i det private forbruket etter hvert som virkningene av skattelettelser og lave renter avtar. Også Consensus Forecast, som er basert på et gjennomsnitt av anslag fra et utvalg prognoseinstitusjoner, gir en BNP-vekst i USA på om lag 3 prosent i 2005.

Arbeidsmarkedet i USA bedret seg i 2004, selv om oppgangen i sysselsettingen har vært relativt moderat i inneværende konjunkturoppgang enn i tidligere oppganger. Samtidig har produktivitetsveksten vært sterk. Arbeidsledigheten, som nådde en topp på 6 prosent i 2003, ventes å avta til i overkant av 5 prosent i år.

Konsumprisveksten i USA tok seg opp gjennom 2004. Oppgangen i energipriser bidro til å løfte prisveksten, men også utenom energi og matvarer, har prisstigningen tatt seg opp fra i overkant av 1 prosent i begynnelsen av 2004 til om lag 2 prosent i april i år. Federal Reserve har hevet renten fra 1 prosent i fjor sommer til 3 prosent i mai i år. I markedet er det priset inn en fortsatt gradvis renteoppgang framover. Dollarkursen (handelsvektet) har svekket seg med i underkant av 25 prosent siden begynnelsen av 2002.

Gjeldsbelastningen i den amerikanske husholdningssektoren er høy, og husholdningene er særlig sårbare for et fall i boligprisene. De store amerikanske underskuddene på offentlige budsjetter og driftsregnskapet overfor utlandet utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor for utviklingen internasjonalt på mellomlang sikt. Gjennom 1990-tallet reflekterte økningen i underskuddet først og fremst økende investeringer og konsum i USA, og ble motsvart av en sterk gjeldsoppbygging i foretakssektoren. Fra 2000 har veksten i underskuddet først og fremst vært knyttet til de betydelige finanspolitiske stimulansene, som har resultert i at balansen i statsfinansene ble svekket fra 1 prosent av BNP i 2000 til -4 prosent i 2004. OECD anslår at underskuddet på den amerikanske driftsbalansen øker fra 4 prosent av BNP i 2003 til 6 prosent i 2006. Dersom disse ubalansene fører til et større fall i verdien for amerikanske dollar, og eventuelt til oppgang i langsiktige renter, kan dette få store negative konsekvenser på veksten i verdensøkonomien.

Med en BNP-vekst på 1 prosent i 2004 har styrken i oppgangen i euroområdet vært klart svakere enn i de øvrige store regionene. Høye oljepriser og styrkingen av euro bidro til en avdemping av veksttakten mot slutten av fjoråret. Løpende statistikk de første månedene i 2005, indikerer fortsatt svak utvikling. Forskjellene mellom land er imidlertid store. Tyskland og Italia utviklet seg særlig svakt i fjor, mens veksten holdt seg bedre oppe i Frankrike og en del av de mindre eurolandene. De fleste prognosemakere har nedjustert vekstanslagene for euroområdet i alt betydelig for inneværende år. OECD anslår nå en BNP-vekst i euroområdet på 1 prosent i 2005. Mot slutten av inneværende år ventes det at veksten tar seg opp igjen. Så langt har oppgangen i euroområdet først og fremst vært drevet av det internasjonale oppsvinget. Styrkingen av euroen har riktignok dempet eksportveksten noe, men det ventes likevel at bedriftsinvesteringene vil utgjøre den viktigste drivkraften framover, blant annet på grunn av økt lønnsomhet. Den høye arbeidsledigheten, som sammen med moderat vekst i disponibel realinntekt har bremset oppgangen i det private forbruket og boliginvesteringene, antas ikke å avta nevneverdig før mot slutten av neste år.

Moderat lønnsvekst og lavere importprisvekst som følge av den sterke euroen bidrar til å holde inflasjonen lav, og rentene i euroområdet ventes å holde seg lave framover. Det finanspolitiske rommet for å stimulere økonomiene er begrenset, fordi flere av de store landene er under press for å redusere sine budsjettunderskudd. Både Frankrike og Tyskland brøt i 2004 3-prosentgrensen for offentlige budsjettunderskudd som andel av BNP for tredje år på rad, og Kommisjonen har varslet at det kan bli aktuelt å sette i verk tiltak mot Italia p.g.a. vedvarende underskudd over 3-prosentgrensen. I alt fem av de gamle EU-landene (EU-15) ventes å bryte grensen for budsjettunderskudd i 2005 og/eller 2006, blant annet på grunn av sterk vekst i regelstyrte utgifter.

Utvidelsen av EU i mai i fjor innebar at antall innbyggere i unionen økte med 75 mill. til 450 mill. De nye medlemslandene fortsatte de siste årenes positive økonomiske utvikling i 2004, med en anslått samlet BNP-vekst på over 5 prosent. De står i dag likevel bare for rundt 4 prosent av EUs totale BNP. De betydelige driftsbalanseunderskuddene til flere av disse landene er ikke opprettholdbare over tid. For å bli medlem i ØMU må Maastricht-kravene til offentlige finanser, inflasjon, renter og stabil valutakurs oppfylles. I flere av de nye medlemslandene er det i denne forbindelse behov for å gjennomføre betydelige strukturreformer.

I Sverige var BNP-veksten i fjor på 3 prosent. OECD anslår om lag tilsvarende vekst i år. Nasjonalregnskap for 1. kvartal, som ble lagt fram etter publiseringen av OECDs prognoser, viste imidlertid en svakere vekst enn de fleste prognosemakere ventet. Sammen med relativt svake tall for eksporten den siste tiden, medfører dette at det nok ligger an til noe svakere vekst i Sverige i år enn det OECD anslår. Arbeidsledigheten i Sverige nådde en topp sommeren 2004, og har siden avtatt. Inflasjonen i Sverige er lav, men den antas å ta seg opp etter hvert som det blir mindre ledig kapasitet i økonomien. I Danmark bidro lave renter og skattelettelser til sterk vekst i innenlandsk etterspørsel også i 2004. I tillegg har høy vekst internasjonalt gitt solid vekst i nettoeksporten. Lave renter, vekst i disponibel realinntekt og en gradvis nedgang i arbeidsledigheten ventes å bidra til fortsatt god vekst de neste årene.

I Japan var BNP-veksten 2 prosent i 2004. Oppgangen i fjor var bredt basert. Bedringen i arbeidsmarkedet har bidratt til å holde husholdningenes etterspørsel oppe, og strukturelle reformer har bidratt til å styrke soliditeten i finansnæringen. Veksttakten avtok imidlertid i andre halvår i fjor, noe som må ses i sammenheng med de høye oljeprisene og en styrking av japanske yen mot amerikanske dollar og kinesiske yuan. For første gang siden begynnelsen av 2002 bidro nettoeksporten dermed til å trekke veksten ned. Samtidig utviklet innenlandsk etterspørsel seg svakere. Det ventes en klart mer moderat vekst i japansk økonomi i år enn i fjor. Innenlandsk etterspørsel antas å være den viktigste drivkraften i den videre oppgangen, mens bidraget fra utenrikshandelen, til tross for fortsatt sterk vekst i Kina, ventes å avta. Konsumprisene ventes å holde seg lave i inneværende år, men at sterkere økonomisk vekst neste år kan gi høyere prisvekst og dermed av avslutning på den langvarige deflasjonsperioden som har hemmet innenlandsk etterspørsel. Japan har store underskudd i offentlige budsjetter som gir begrenset mulighet for stimulanser fra finanspolitikken. Pengepolitikken er ekspansiv med et rentenivå nær null.

I Asia utenom Japan har sterk eksportutvikling bidratt til høy vekst gjennom flere år. De fleste land i regionen har intervenert i valutamarkedene og hindret at egne valutaer i særlig grad har styrket seg mot dollaren, noe som har understøttet den sterke eksportveksten. Høy aktivitet i disse landene har bidratt til en markert oppgang i mange råvarepriser.

Veksten i kinesisk økonomi har gjennom flere år vært meget sterk, og særlig har oppgangen i eksportrettet virksomhet vært høy. Dette har bidratt til at Kina har blitt en viktig handelspartner for mange land. Blant annet utgjør import fra Kina nå 5 prosent av den samlede vareimporten til Norge, mot kun 3 prosent så sent som for to år siden. Også i andre land har andelen av importen fra Kina økt kraftig. Den kinesiske økonomien har de seneste årene vært preget av høy BNP-vekst, stor kredittvekst og kraftig investeringsvekst. I 2003 utgjorde investeringene over 45 prosent av landets BNP. Sterk investeringsvekst har bidratt til overinvesteringer i blant annet stål- og sementindustrien. Det reflekterer den raske industrialiseringen og byggevirksomheten i de store byene. Både OECD og IMF har påpekt faren for overoppheting av den kinesiske økonomien, og i fjor ble kredittpolitikken strammet inn gjennom administrative vedtak, i tillegg til at renten ble hevet. Kredittveksten har dermed falt sterkt. Alt i alt ble BNP-veksten også i 2004 høy, anslagsvis om lag 9 prosent ifølge OECD. Industriproduksjonen økte med om lag 15 prosent. Overskuddet på driftsbalansen var i fjor på om lag 4 prosent av BNP. Den høye aktivitetsveksten sammen med særlig høyere oljepriser og matvarepriser resulterte i økt inflasjon i fjor. Til tross for signaler om noe strammere finans- og pengepolitikk, ventes det at veksten i Kina vil holde seg høy også de nærmeste årene framover.

Rentenivået internasjonalt er i hovedsak lavt. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at prisstigningen i de store økonomiene fortsatt holder seg relativt lav, til tross for høye oljepriser. I de fleste land ser det foreløpig ut til at de høye oljeprisene i liten grad har medført betydelige andrerundeeffekter i prisstigningen. Dette kan tyde på at inflasjonsforventningene nå er mer solid forankret enn ved tidligere perioder med betydelige oljeprissjokk. Det ventes at internasjonale renter i de nærmeste årene fortsatt blir liggende på lave nivåer, selv om markedsaktører venter en moderat oppgang i kortsiktige renter. Sentralbankene i USA og Storbritannia har hevet sine styringsrenter gradvis gjennom det siste året. Internasjonale aksjemarkeder tok seg opp gjennom andre halvår i fjor og inn i inneværende år. Siden har de falt noe, og ligger i begynnelsen av juni om lag på de samme nivåene som ved inngangen til 2005. Valutamarkedene har siden 2002 vært preget av at amerikanske dollar har svekket seg særlig mot euro. Ved årsskiftet nådde euroen rekordsterke 1,36 mot dollaren, og siden begynnelsen av 2002 har dollaren svekket seg med om lag 30 prosent mot euro.

6.2 Norsk økonomi

• Aktiviteten i fastlandsøkonomien utviklet seg svakt gjennom 2002 og inn i 2003, men har deretter vært i oppgang. BNP for Fastlands-Norge økte med hele 3,5 prosent i 2004. Sesongjustert og regnet som årlig rate var veksten 3,5 prosent i 1. kvartal 2005. Virkningene i arbeidsmarkedet har imidlertid så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i fjor svakt, og nedgangen i arbeidsledigheten var meget beskjeden. Sesongjusterte tall viser dog en økning i sysselsettingen og tendenser til nedgang i arbeidsledigheten gjennom 2004 og så langt i 2005. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av antall registrerte, helt arbeidsledige og personer på tiltak 98 600 ved utgangen av mai 2005, nær 10 000 færre enn årsgjennomsnittet for 2004.

• Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter i norsk økonomi den siste tiden. Det var høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer, og private fastlandsbedrifter økte sine investeringer. Veksten i tradisjonell vareeksport tok seg også noe opp. Sterk økning i importen bidro imidlertid til å dempe effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjon.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i 2005, i stor grad stimulert av de samme faktorer som året før. Det ligger an til ny sterk vekst i petroleumsinvesteringene. Sysselsettingen ventes å øke klarere, og arbeidsledigheten antas å bli noe redusert. Husholdningenes forbruk ventes å øke markert, og investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge og i boliger antas å vokse. Den tradisjonelle vareeksporten ligger an til å øke noe mer enn i fjor. Samtidig vil trolig importen forsette å øke kraftig, men veksttakten antas å bli klart lavere enn i fjor.

Etter en svak utvikling i aktiviteten i fastlandsøkonomien i 2002 kom et omslag på vårparten i 2003, og norsk økonomi har deretter vært i markert oppgang. Den svake utviklingen gjennom 2002 og inn i 2003 bidro til at de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2003 viser en vekst i BNP for Fastlands-Norge på bare 0,7 prosent, mens veksten i 2004 ifølge de første foreløpige regnskapstallene var 3,5 prosent. Veksttakten holdt seg oppe i 1. kvartal 2005 med en vekst på 3,5 prosent, sesongjustert og regnet som årlig rate. En svak produksjonsutvikling innenfor både olje- og gassutvinning, utenriks sjøfart og rørtransport bidro til en lavere vekst i BNP-totalt enn for Fastlands-Norge i 2003, 2004 og 1. kvartal 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Omslaget i økonomien startet med at petroleumsinvesteringene igjen tok til å vokse sterkt i siste halvdel av 2002, etter et markert fall fra toppnivået i 1998. I begynnelsen av 2003 tok den tradisjonelle vareeksporten til å vokse, etter svak utvikling gjennom de to foregående årene. Også offentlige investeringer tok seg kraftig opp. Fra og med 2. kvartal 2003 skjøt veksten i husholdningenes konsum ny fart. Mot slutten av 2003 fulgte boliginvesteringene og investeringene i tjenesteytende næringer opp det samme mønsteret, mens konsumveksten i offentlig sektor tok seg klart opp i begynnelsen av 2004. Litt senere på året begynte også industriinvesteringene og investeringene i andre vareproduserende næringer å øke. Omslaget i etterspørselen ga en klar vekst i norsk produksjon i 2004, men i enda sterkere grad en kraftig importvekst.

Selv om både oljeinvesteringene og den internasjonale konjunkturoppgangen har gitt sine bidrag til omslaget, har rente- og valutakursutviklingen utvilsomt gitt de sterkeste bidragene. Økt rente og rentedifferanse mot utlandet gjennom 2002 bidro til avdemping av den innenlandske etterspørselen, samtidig med at kronen styrket seg kraftig. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 reverserte dette. Pengemarkedsrentene i Norge var i 2004 rekordlave og lavere enn i euroområdet. Målt mot euro varierte kronekursen mellom 8,04 og 8,86 i perioden fra annet halvår 2003 til og med 1. kvartal 2004. I etterkant av folkeavstemningene om grunnlovstraktaten i Frankrike og Nederland har euroen svekket seg til dels kraftig. Midt i juni 2005 lå eurokursen på 7,87 - 4,5 prosent lavere enn ved årsskiftet. Mot andre valutaer har kronekursen endret seg mindre. Målt mot den importveide kronekursen har kronen kun styrket seg med 1,8 prosent i samme periode. I vedlegg 7 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene økte i fjor med 4,6 prosent, litt mindre enn året før og nesten en halvering av veksten i forhold til 2002. Husholdningenes inntektsutvikling har imidlertid i de senere årene vært betydelig påvirket av svingninger i utbyttebetalinger, som trolig i stor grad har vært skattemotiverte. Endringene i denne inntektskomponenten påvirker trolig i liten grad husholdningens forbruk. Husholdningens disponible realinntekt utenom aksjeutbytte har vist en forholdsvis jevnt økende vekst etter 2000. Som en skulle vente, finner en mye av dette forløpet igjen i utviklingen i husholdningenes forbruk . Etter en beskjeden vekst i forbruket på 1,8 prosent i 2001, var økningen i de to påfølgende årene 3,0 prosent, mens veksten i fjor var 4,4 prosent. Til sammenligning har gjennomsnittlig konsumvekst de siste 20 årene vært 2,8 prosent. Sesongjusterte tall viser en nedgang i husholdningenes forbruk på 0,2 prosent i 1. kvartal i år regnet fra kvartalet før, etter en vekst på hele 1,4 prosent i 4. kvartal i fjor. Utviklingen kan forklares med sterk økning i bilkjøp på slutten av fjoråret og en tilsvarende nedgang på nyåret. Veksten i forbruket utenom bilkjøp var 0,4 og 1,2 prosent i henholdsvis 4. kvartal i fjor og 1. kvartal i år. Den underliggende forbruksveksten er med andre ord fortsatt sterk. Forklaringen på dette ligger trolig i rentenedgangen gjennom 2003. Renten påvirker husholdningenes forbruk dels gjennom virkningen på husholdningens inntekter og dels gjennom avveiningen av forbruk over tid. Realrenter etter skatt ble mer enn halvert fra 2002 til 2003, men økte svakt i 2004.

Etter at investeringene i fast kapital falt med 2,0 prosent i 2003, viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene en vekst på 9,1 prosent i 2004. Etter fire år med fall har det i de to siste årene vært en markert økning i petroleumsinvesteringene. I fjor økte investeringene i Fastlands-Norge med 6,1 prosent. Sterk vekst i boliginvesteringer og investeringer i annen privat tjenesteyting, hvor det var nedgang i de to foregående årene, ga kraftige bidrag til investeringsveksten. Det var også en klar vekst i investeringene i kraftforsyning i fjor, etter meget sterk vekst også de to foregående årene. Også industriinvesteringene økte i 2004, etter å ha falt betydelig i 2003. Sesongjusterte tall for 1. kvartal i år viser en investeringsnedgang på 7,4 prosent sammenlignet med 4. kvartal i fjor. Det er særlig lavere oljeinvesteringer og en klar nedgang i industrien som ligger bak fallet. Utviklingen kan ha sammenheng med problemer med sesongjusteringen. Investeringstellingen til Statistisk sentralbyrå viser at bedriftene selv forventer en klar økning i investeringene i 2005 som helhet sammenlignet med 2004.

En moderat internasjonal konjunkturoppgang og økt produksjonskapasitet i aluminiumsindustrien har bidratt til at veksten i den tradisjonelle vareeksporten har tatt seg opp de to siste årene, etter to år med meget lav vekst. I det siste året har det også vært klar eksportvekst for verkstedsprodukter, andre industriprodukter og treforedlingsprodukter. Eksporten sank noe tilbake i 1. kvartal i år etter nedgang i metalleksporten fra et høyt nivå i 4. kvartal i fjor. I 2003 økte eksporten av raffinerte petroleumsprodukter kraftig, men denne falt litt tilbake i fjor og videre inn i 1. kvartal i år. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen i 2003 bidro til at importvolumet lenge økte forholdsvis beskjedent. Oppsvinget i økonomien i 2003 og spesielt investeringsomslaget og den sterke konsumveksten i 2004 bidro til kraftig importvekst i fjor. Som følge av investeringsnedgangen 1. kvartal i år var det også en viss nedgang i importen.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. På grunn av lav oljepris var overskuddet på driftsbalansen i 1998 på bare en halv milliard kroner. Høye oljepriser har bidratt til at overskuddene de fem siste årene har vært rundt 200 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. Deretter har gjennomsnittsprisen ligget rundt 200 kroner, mens den i fjor kom opp i 257 kroner per fat.

Sysselsettingen falt svakt gjennom 2003 og inn i 2004. Deretter har sysselsettingen tatt seg noe opp igjen. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) økte sysselsettingen med vel 14 000 personer fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Målt som andelen av befolkningen i aldersgruppe 16-74 år falt sysselsettingen i fjor, for femte år på rad. Veksten i sysselsettingen i 2004 skriver seg i hovedsak fra private tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. I offentlig forvaltning var det en liten nedgang i sysselsettingen i fjor etter nedgang også året før. Sysselsettingsnedgangen i vareproduserende næringer fortsetter for sjette året på rad. Veksten i de sesongjusterte sysselsettingstallene på 0,2 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år kan i hovedsak føres tilbake til økt sysselsetting innen bygge- og anleggsvirksomheten og i forretningsmessig tjenesteyting. Etter en viss nedgang i sysselsettingen innenfor kommuneforvaltningen i 4. kvartal i fjor, var det også en viss vekst her i 1. kvartal i år.

Etter jevn vekst i sykefraværet noen år viser tall fra sykefraværsstatistikken en markert nedgang i fjor. I 2004 ble fraværet redusert med over 13 prosent i forhold til 2003. Dette utgjorde 1,1 prosent av arbeidskraftsinnsatsen. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 var nedgangen i sykefraværet 25 prosent. Nedgangen fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 var knapt 15 prosent. I denne perioden steg det egenmeldte fraværet med 22 prosent, mens det legemeldte fraværet sank med 21 prosent. Noe av veksten i det egenmeldte fraværet fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 kan skyldes at influensaen sist vinter kom i 1. kvartal 2005, mens den forrige vinter toppet seg i 4. kvartal 2003. Utviklingen i sykefraværet har trolig bidratt til å redusere veksten i sysselsettingen og dermed bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen isolert sett beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med 13 000 personer årlig i de nærmeste årene. Om lag 60 prosent av denne økningen er knyttet til den anslåtte innvandringen som er lagt til grunn i befolkningsframskrivningen. Arbeidsstyrken i de to siste årene har vært nær uforandret, noe som innebærer at det gjennomgående har vært en nedgang i yrkesfrekvensene.

Arbeidsledighetsraten ifølge AKU var i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået de siste 15 år. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av 2003, og som årsgjennomsnitt var den da kommet opp i 4,5 prosent. Etter toppen i 2003 har ledigheten ifølge AKU vært om lag uendret, og årsgjennomsnittet for fjoråret ble 4,5 prosent, det samme som året før. Så langt i 2005 har AKU-ledigheten økt svakt og sesongjustert var ledigheten 4,6 prosent i perioden mars-mai i år.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av personer på tiltak og registrerte ledige ved arbeidskontorene en bunn på om lag 65 000 personer i mai 1999. Deretter økte ledigheten målt på denne måten helt til desember 2003, da litt over 112 000 personer var ledige. Siden mai 2004 har ledigheten blitt noe redusert, og justert for normale sesongvariasjoner var den på 104 500 personer ved utgangen av 2004. Som årsgjennomsnitt var det 108 500 personer på tiltak eller registrert ledige i 2004, litt mer enn året før. Antallet på tiltak økte med 2 600, mens antallet registrert helt ledige ble redusert med 1 100. Fram til utgangen av mai i år har den registrerte ledigheten fortsatt nedover. En sesongjustering av tallene viser at det da var 98 600 personer på tiltak eller registrert ledige.

Mens den registrerte ledigheten i de to foregående årene økte i alle fylker , gikk endringene fra 2003 til 2004 i forskjellige retninger og var gjennomgående små. Den største økningen i den registrerte ledigheten var i Oslo, Sogn og Fjordane og Troms, mens den sterkeste reduksjonen var i Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag. Ledighetsraten var i 2004 lavest i Akershus og Oppland, med under 3,0 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 5,7 prosent og Oslo med 5,1 prosent. Ved utgangen av mai i år var ledigheten i Akershus, Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane rundt 2,5 prosent. I Oslo var ledigheten 4,4 prosent - 12 prosent lavere enn ved utgangen av mai 2004. I Finnmark har ledigheten økt med 3 prosent siden utgangen av mai 2004, og var ved utgangen av mai i år 5,3 prosent. Månedstallene for fylkesvis ledighet er ikke sesongjusterte.

Det har også vært forskjeller i utviklingen i arbeidsledighet mellom yrkesgrupper. Ledighetsøkningen fra 2003 til 2004 var størst for grupper innen helse, pleie og omsorg, service- og handelsarbeid. Den klart største nedgangen i ledighet i denne perioden var i industri- og bygge- og anleggsarbeid. Det ser ut til at denne trenden har fortsatt inn i 2005. Nivået på ledigheten er likevel fremdeles høyest blant industri- og bygge- og anleggsarbeidere, samt blant servicearbeidere. Det laveste ledighetsnivået i fjor var innen primærnæringene, helse, pleie og omsorg samt i undervisningsarbeid. Mens ledigheten økte klart innen alle utdanningskategorier fra 2002 til 2003, var det fra 2003 til 2004 særlig blant de med høyere utdanning at ledigheten fortsatte å øke. Nivået på ledigheten er imidlertid fremdeles klart høyest i gruppene med lavest utdanning.

Mens antall langtidsledige gikk ned fra 2003 til 2004, økte antall korttidsledige i samme periode. Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige ifølge Aetat. I 1999 og 2000 utgjorde de langtidsledige om lag 25 prosent av de helt arbeidsledige. Deretter steg andelen langtidsledige til 28,4 prosent i 2003. I 2004 var 27,3 prosent definert som langtidsledige. Utviklingen i langtidsledigheten må blant annet sees i sammenheng med omfanget av arbeidsmarkedstiltak.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i den såkalte «handlingsregelen for finanspolitikken». Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2004 anslått til 59 milliarder kroner, 25 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge, ble det strukturelle budsjettunderskuddet anslått å ha økt med 0,4 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Økningen for 2005 ble anslått til 0,3 prosentpoeng. For 2005 ble avviket fra 4-prosentregelen anslått til reelt sett å bli litt mindre enn året før.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 3. juli 2002 styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 6,5 prosent siden 13. desember 2001. Mot slutten av 2002 endret Norges Bank vurderingene av blant annet inflasjonsutsiktene. 12. desember dette året ble styringsrentene satt ned med 0,5 prosentpoeng, og renten ble deretter justert ned med nye 0,5 eller 1,0 prosentpoeng i hvert rentemøte frem til og med september 2003. Mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004 ble styringsrentene senket med ytterligere 0,25 prosentpoeng i 3 omganger. 12. mars 2004 var foliorenten med det kommet ned i 1,75 prosent, og er per juni 2005 siden ikke blitt endret.

I den siste inflasjonsrapporten fra Norges Bank, som ble lagt frem 16. mars i år, er prognosene basert på terminrenter som gir en økning i pengemarkedsrenten på om lag prosentpoeng fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. Hovedstyret i Norges Bank sa samtidig at hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting isolert sett trekker i retning av høyere rente, men at hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og forankre inflasjonsforventningene likevel tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Etter rentemøtet 25. mai 2005 ble det varslet at det ville komme renteøkninger i små og ikke hyppige skritt. Pengemarkedsrenten nådde en topp i august 2002 med vel 7,6 prosent for 3 måneders-renten og har deretter utviklet seg om lag parallelt med styringsrenten. I store deler av 2004 lå pengemarkedsrenten stabilt rundt 2,0 prosent, og renten har ligget om lag på dette nivået så langt i 2005.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var i mai 2005 1,1 prosent, mens 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt var 1,6 prosent. Prisutviklingen i de siste par årene er nærmere omtalt i kapittel 4, mens Beregningsutvalgets prisprognose for 2005 presenteres i avsnitt 6.3.

De siste publiserte prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen i norsk økonomi i 2005 er ganske samstemte. De peker mot en fortsatt konjunkturoppgang i inneværende år, hvor lav rente, økte petroleumsinvesteringer og forholdsvis høy vekst i norske eksportmarkeder er viktige drivkrefter. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på 2,2 - 2,5 prosent som gjennomsnitt for 2005. Som årsgjennomsnitt har Norges Bank og SSBs prognoser basert seg på en kronestyrking på rundt 2,5 prosent, mens Finansdepartementets anslag fra Revidert nasjonalbudsjett 2005 var basert på om lag uendret kronekurs gjennom 2005.

Husholdningenes forbruk anslås å øke med litt i overkant av 4 prosent i 2005. Økt sysselsetting bidrar til forholdsvis høy vekst i disponibel realinntekt, som sammen med lav realrente er viktige faktorer bak det relativt høye konsumanslaget. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med om lag 1 prosent i år.

Det ligger an til en enda kraftigere økning i petroleumsinvesteringene i år enn i fjor. Prognosene legger til grunn en økning på opp mot 25 prosent. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å øke i om lag samme størrelsesorden som i fjor. Det legges til grunn at investeringene i offentlig forvaltning blir om lag uendret, mens både næringslivsinvesteringene og boliginvesteringer bidrar til veksten.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å holde seg bra oppe i 2005, men noe lavere enn i fjor. I prognosene til Finansdepartementet og Norges Bank vokser tradisjonell vareeksport i 2005 med rundt 5 prosent. Statistisk sentralbyrå legger til grunn en vekst på 3,4 prosent.

Klar innenlandsk etterspørselsvekst og en god eksportutvikling ventes å bidra til en fortsatt markert økning i aktivitetsnivået, selv om importen trolig vil øke mye også i 2005. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å bli litt høyere enn i fjor med en vekst mellom 3,5 og 4 prosent. BNP i alt ligger an til å øke litt mindre som følge av en noe lavere vekst i olje- og gassproduksjonen. Oljeprisene målt i kroner er antatt å gå noe opp fra 257 kroner per fat i 2004 til vel 300 kroner per fat i 2005. Overskuddet på driftsbalansen vil trolig øke til et nivå på om lag 250 milliarder kroner.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå viser at det ventes en økning i antall sysselsatte i 2005. Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå anslår veksten til henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Norges Bank venter en sysselsettingsvekst på 1 prosent. Det er en arbeidsdag mindre i 2005 enn i 2004, noe som isolert bidrar til å redusere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt. En usikkerhetsfaktor er om den senere tids nedgang i sykefraværet vil fortsette. Det ventes at arbeidsledigheten vil gå noe ned i inneværende år. Målt ved AKU anslås ledigheten på årsbasis til 4-4,3 prosent. Usikkerheten i utviklingen i arbeidsledigheten er knyttet til det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi, men også til produktivitetsveksten, utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid og arbeidsstyrken.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2005 er 3,7 prosent, og Finansdepartementets anslag er 3 prosent. Norges Bank har anslått en lønnsvekst for inneværende år på 4 prosent. Anslagene på prisveksten målt ved KPI er henholdsvis 1,5, 1 og 1 prosent i 2005. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, ventes som årsgjennomsnitt å ligge litt lavere.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2005

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 0,4 prosent fra 2003 til 2004. Den lave prisveksten må blant annet ses i sammenheng med at høye strømpriser på begynnelsen av 2003 bidro til at konsumprisene i 1. kvartal 2004 var lavere enn i samme periode året før. Prisveksten tiltok etter hvert som denne effekten ble uttømt. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var prisveksten lav og stabil fram til og med august i fjor, men veksten tiltok mot slutten av året. Prisene på importerte konsumvarer har falt de siste tre årene. Nedgangen har imidlertid vært avtakende. På årsbasis økte KPI-JAE med 0,3 prosent fra 2003 til 2004, mot en vekst på 1,1 prosent i 2003.

I mai 2005 var konsumprisene 1,6 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Det var 0,5 prosentpoeng høyere enn i januar. Utviklingen har delvis sammenheng med at elektrisitetsprisen i år steg svakt fra januar til mai, mens de i samme periode i fjor fulgte et mer normalt forløp med fallende priser utover våren. Det har imidlertid også vært en vekst i den underliggende prisstigningen. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer var prisveksten 1,1 prosent i mai, og dette var 0,4 prosent høyere enn i januar. Prisene på importerte konsumvarer falt med 0,5 prosent fra mai 2004 til mai i år, som er en noe større nedgang enn ved inngangen til året, men klart mindre enn gjennomsnittet for i fjor.

Beregningsutvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene. I forhold til Rapport nummer 1. 2005 har utvalget endret anslaget på oljeprisen fra 270 til 300 kroner pr. fat. Nedgangen i elektrisitetsprisene er anslått til å bli 3,5 prosent, mot 10,1 prosent i forrige rapport. I tillegg er kronekursen beregningsteknisk forutsatt å styrke seg med 3 prosent fra 2004 til 2005, mens det i rapport nr. 1 var forutsatt en kronestyrking på 0,8 prosent.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget for 2005.

For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. Samlet sett anslås avgiftsøkningene i 2004 og 2005 å øke prisveksten med om lag 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005 utover et prisjustert avgiftsopplegg. Det er i hovedsak en økning i den generelle merverdiavgiften med 1 prosentpoeng som bidrar til prisstigningen, jf. nærmere omtale i vedlegg 1.

Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at prisene vil utvikle seg i tråd med kontraktene inngått i terminmarkedet i første halvdel av juni. På årsbasis anslås elektrisitetsprisene å falle med 3,5 prosent fra 2004 til 2005.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 38,2 USD eller 257 kroner pr. fat i 2004. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært i underkant av 310 kroner pr. fat. Utvalget har legger nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på om lag 300 kroner pr. fat i 2005, som tilsvarer en økning på 17 prosent fra 2004 til 2005.

Den importveide kronekursen svekket seg med 3 prosent i gjennomsnitt fra 2003 til 2004. Svekkelsen kom i hovedsak gjennom 2003 og i begynnelsen av 2004. Etter februar i fjor har verdien av norske kroner gjennomgående styrket seg. Kursen var i midten av juni nesten 5 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2004. Utvalget har ved utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at det nivået på den importveide kronekursen resten av året blir om lag som gjennomsnittsnivået de siste 6 månedene. Denne forutsetningen innebærer at norske kroner på årsbasis styrkes med 3 prosent fra 2004 til 2005.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen er avhengig av utviklingen i importprisene og av marginene i varehandelen. Importprisene på konsumrelaterte varer økte med 1,7 prosent fra 2003 til 2004. Veksten kom i hovedsak mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004. Importprisene påvirkes i stor grad av utviklingen i kronekursen. I tillegg har en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. Utvalget har lagt til grunn fortsatt økning i andelen av importen fra Kina og andre lavkostland i anslaget for 2005. Det kan bidra til å holde prisene lave også framover. Utvalget anslår at importprisene for konsumrelaterte varer på årsbasis faller med 2,9 prosent fra 2004 til 2005. Det er imidlertid lagt til grunn at nedgangen i importprisene på konsumrelaterte varer vil avta gjennom året. Det vil ta tid fra endringer i importprisene slår ut i prisene på importerte konsumvarer i KPI. Det må ses i sammenheng med at importørene kan ha inngått valutasikringsavtaler. I tillegg vil konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet ha betydning for i hvilken grad og med hvilken hastighet endringer i importprisene slår gjennom i konsumprisene. Det er en tendens til at marginene i varehandelen øker når kronen styrker seg og avtar når kronen svekker seg. På den måten bremses utslagene av valutakurssvingninger på prisene til konsumentene.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2004 til 2005 på 1,4 prosent, og en prisvekst justert for avgiftsendringer og utenom energivarer på 1,1 prosent. Dersom kronekursen blir 2 prosent svakere eller sterkere enn forutsatt i andre halvår i år, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,1 prosentpoeng på årsbasis. En oljepris som på årsbasis er 50 kroner pr. fat høyere enn forutsatt i andre halvår, vil også kunne øke prisstigningen med 0,1 prosentpoeng fra 2004 til 2005. En lavere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til lavere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent i andre halvår sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen som årsgjennomsnitt med 0,2 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2004 til 2005 ganske robust overfor variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser på lengre sikt.

Modellberegningen indikerer at prisveksten vil holde seg om lag uendret fra 2. til 3. kvartal, men øke noe mot slutten av året. Oppgangen fra 1,4 prosent i 3. kvartal til 1,8 prosent i 4. kvartal skyldes blant annet at elektrisitetsprisene anslås å øke sterkere mot slutten av året enn i fjor. Modellberegningene indikerer at prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer tiltar gradvis fra 1,1 prosent i 2. kvartal til henholdsvis 1,3 og 1,4 prosent i 3. og 4. kvartal. Denne utviklingen henger sammen med underliggende kostnadsforhold i Norge, men også at de negative importprisimpulsene reduseres mot slutten av året.

I forhold til rapport nr. 1 2005 bidrar økte oljepriser og mindre nedgang i elektrisitetsprisene til å trekke prisveksten opp. På den annen side bidrar kronestyrkingen til å redusere prisveksten. Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, finner utvalget ikke grunnlag for å endre anslaget for prisveksten fra forrige rapport og anslår en gjennomsnittlig prisvekst på 1 til 1 prosent fra 2004 til 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.