1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har som vanlig gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

Nærmere om modellberegningen

Kvarts er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med Kvarts blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av Kvarts som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil avhenge av den generelle utviklingen i øko­nomien. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjo­nalt, en teknisk forutsetning om valutakursen, og den betydning endringene i valutakursene antas å ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. For utviklingen i størrelser som er grunnlag for forhandlinger hvor staten er part, gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i Kvarts, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønns­veksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen på kort sikt liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Som vanlig er det usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene når en har anslått prisveksten. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Importprisene på tradisjonelle varer økte med 3,8 prosent fra 2003 til 2004 ifølge utenrikshandelsstatistikken. Året før økte prisene med 0,4 prosent. Sesongjustert økte importprisene gjennom andre halvår i 2003. Veksten fortsatte i 1. kvartal i fjor, og prisene holdt seg deretter om lag uendret ut året. Det er særlig prisene på industrielle råvarer som har økt, mens prisene på konsumrelaterte varer har økt langt mindre. Importprisene har i stor grad blitt påvirket av utviklingen i kronekursen. I tillegg har en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. Den importveide kronekursen svekket seg med 3 prosent i gjennomsnitt fra 2003 til 2004. Svekkelsen kom i hovedsak gjennom 2003 og i begynnelsen av 2004. Kursen har etter det styrket seg noe. Utvalget har ved utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at nivået på den importveide kronekursen resten av året blir om lag som gjennomsnittsnivået de siste 6 månedene. Denne forutsetningen innebærer at norske kroner på årsbasis styrkes med 3 prosent fra 2004 til 2005. Det er i modellberegningen lagt til grunn et gjennomsnittlig fall i importprisene for tradisjonelle varer på 1,7 prosent fra 2004 til 2005, regnet i norske kroner. Målt som endring fra kvartalet før er det langt til grunn at nedgangen i importprisene på konsumrelaterte varer vil avta gjennom året. De siste årene har det vært en vridning i retning av økt import fra lavkostland, særlig Kina. Utvalget har lagt til grunn en fortsatt økning i andelen av importen fra Kina og andre lavkostland i anslaget for 2005. I en alternativ beregning har utvalget anslått virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosentpoeng svakere i andre halvår enn lagt til grunn. Det vil på årsbasis bidra til å trekke opp prisveksten med 0,1 prosentpoeng.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 38,2 USD eller 257 kroner pr. fat i 2004, mot en pris på 204 kroner pr. fat i 2003. Prisen steg betydelig i løpet av året, og nådde en topp på over 50 USD pr. fat i oktober i fjor. Sterk økning i etterspørselen og situasjonen i Irak bidro i stor grad til den høye prisveksten. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært om lag 310 kroner pr. fat. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på om lag 300 kroner pr. fat i 2005, som tilsvarer en økning på 17 prosent fra 2004 til 2005. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen blir 50 kroner høyere eller lavere pr fat i år enn det som er lagt til grunn. Det vil kunne endre prisstigningen med 0,1 prosentpoeng sammenliknet med anslaget.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,3 prosent fra 2004 til 2005.

Elektrisitetsprisene falt med 8,9 prosent i fjor. Som følge av en normalisering etter høye priser vinteren 2003, var elektrisitetsprisene i januar i fjor 30 prosent lavere enn i samme måned året før. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene er lavere om sommeren enn om vinteren, og prisene falt fram mot sommeren i fjor. Prisene økte moderat utvover høsten, og falt noe igjen de siste månedene av fjoråret. I mai i år var elektrisitetsprisene 0,4 prosent høyere enn i mai 2004. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at prisene vil utvikle seg i tråd med kontraktene inngått i terminmarkedet i første halvdel av juni. På årsbasis anslås elektrisitetsprisene å falle med 3,5 prosent fra 2004 til 2005. Modellberegninger viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere elektrisitetspriser enn lagt til grunn i andre halvår, vil endre prisveksten som årsgjennomsnitt med 0,2 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

I modellberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten i gjennomsnitt i løpet av året vil ligge på 2,2 proent, 0,2 prosentpoeng høyere enn det gjennomsnittlige nivået i 2004.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette gir en anslått vekst i husleiene fra 2004 til 2005 på 1,8 prosent. Veksten i husleiene avtok betydelig i løpet av 2004 noe som blant annet skyldes nedgangen i pengemarkedsrenten og lav generell prisvekst. Fra 2003 til 2004 økte husleieindeksen med 2,0 prosent.

Prisene på varer til konsum inkluderer avgifter og subsidier , og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2005 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Den generelle merverdiavgiften økte fra 24 til 25 prosent.

• Den lave satsen for merverdiavgiften økte fra 6 til 7 prosent.

• For matvarer og alkoholfrie drikkevarer ble merverdiavgiften redusert fra 12 til 11 prosent.

• Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble holdt nominelt uendret.

Øvrige mengdeavgifter ble prisjustert med 2,2 prosent. fra 1. januar. Beregningsutvalget anslår veksten i konsumprisene i alt fra 2004 til 2005 til 1,4 prosent. Med en prisvekst i tråd med dette anslaget vil de prisjusterte avgiftene ha en reell effekt på prisveksten. Beregningsopplegget for KPI-JAE vil normalt overvurdere det reelle avgiftsbidraget i begynnelsen av året og undervurdere avgiftsbidraget mot slutten av året.

Persontransport ble tatt inn i merverdiavgiftområdet fra 1. mars 2004. Dette vil gi priseffekter også i 2005. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2005 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2004 og 2005. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg i tråd med utvalgets prisanslag bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å øke prisveksten med om lag 0,4 prosentpoeng i 2005.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Resultater

Beregningene som har blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen på 1,4 prosent fra 2004 til 2005. Dette er klart høyere enn i 2004. Utviklingen i energiprisene bidrar totalt sett til å trekke ned prisveksten, mens avgiftsendringene trekker opp prisveksten om lag tilsvarende. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser gir modellberegningene en prisvekst på 1,1 prosent, mot en vekst på 0,3 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisveksten holder seg stabil mellom 2. og 3. kvartal i år med en vekst på 1,5 prosent i 2. kvartal og 1,4 prosent i 3. kvartal. Det er anslått at prisveksten vil øke til 1,8 prosent i 4. kvartal, jf. tabell 1.2. Oppgangen i 4. kvartal skyldes blant annet at elektrisitetsprisene anslås å øke klart sterkere mot slutten av året enn i fjor, i tråd med et normalt sesongmønster.

I modellberegningen har en som nevnt nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse, som har gitt et anslag for den gjennomsnittlige vekst i lønn per normalårsverk på 3,7 prosent fra 2004 til 2005.