1 Hvorfor skal vi ha et militært forsvar?
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må ta utgangspunkt i de verdier og interesser som vi ønsker å sikre, og ikke bare i et kortsiktig, militært trusselbilde. Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og beskytte og fremme våre verdier og interesser.
Sammen med politiet er Forsvaret statens fysiske maktapparat. Mens politiets oppgaver først og fremst er rettet innad, mot personer og aktører som opptrer i strid med statens lover, er Forsvarets oppgaver først og fremst rettet utad, mot andre stater eller aktører som krenker statens suverenitet eller truer staten. Statens eksistens har tradisjonelt hvilt på evnen til militært forsvar. Og statens innretting og bruk av Forsvaret framstår som et konkret uttrykk for statsmaktens interesser, målsettinger og prioriteringer.
Våre grunnleggende verdier innebærer at staten og dens innbyggere kan videreutvikle folkestyret og sikre lov og orden, rettssikkerhet, menneskerettigheter og trygghet for den enkelte borger. Samfunnet må kunne forsvare seg mot alvorlige trusler mot disse verdiene. Dette handler også om ansvaret for å beskytte medmennesker utenfor landets grenser, som er utsatt for overgrep eller ute av stand til å forsvare seg selv.
Verdien av å kunne leve i fred og frihet er grunnlaget for vår interesse av å bidra aktivt til å opprettholde og utvikle den internasjonale rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke mellomstatlig samarbeid for øvrig. Dette omfatter særlig samarbeidet innenfor rammen av FN, men også gjennom våre forpliktelser i andre internasjonale organisasjoner, herunder NATO, og samarbeid med våre naboland og andre stater. Å fremme fred og frihet krever felles innsats. Dette innebærer at Norge må ha evne og vilje til å dele byrdene innenfor internasjonalt samarbeid.
Norsk velferd er helt avhengig av et velfungerende, internasjonalt samfunn. Råderetten over ressurser som olje, gass og fisk, bygger blant annet på FNs havrettsregime. Om det internasjonale samarbeidet basert på folkeretten skulle forvitre vil Norge være svært sårbart. Betydningen av velferd for individ og samfunn innebærer også at vi må kunne beskytte grunnlaget for vår velferd, gjennom blant annet fysisk sikring av objekter og grenser, og gjennom forsvarlig ressurs- og miljøforvaltning.
Endringene som preger det internasjonale statssystemet, er større enn på lang tid. Utviklingen av stormaktspolitikk og sikkerhetspolitiske konsekvenser av faktorer som globaliseringen, klimaendringer og migrasjon, energisikkerhet, svake stater og voldelig ekstremisme, vil påvirke norsk sikkerhet og skape utfordringer for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette drøftes nærmere i kapittel 2.
Ingen kan forutsi den fulle bredden av utfordringer som vil oppstå mot våre grunnleggende verdier og interesser fram mot 2020. Alle vurderinger vil være sårbare i forhold til trendbrudd, overraskende menneskelige handlinger og ringvirkninger av slike endringer og hendelser. Dramatiske begivenheter vil lett kunne føre til økt kortsiktig fokus, mens mer langsiktige og kanskje mer fundamentale endringer i betingelser som teknologi og sosiale forhold undervurderes.
Derfor kan ikke samfunnet utelukkende innrettes mot å håndtere dagens utfordringer, eller de utfordringer som samsvarer med utviklingslinjer vi er oppmerksomme på i dag. Våre verdier og interesser må sikres i en framtid preget av usikkerhet. Selv om Norge kan bidra til å redusere denne usikkerheten gjennom internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak, stilles det også høye krav til vår evne til å håndtere overraskende hendelser og utviklingsløp når de oppstår.
Det pågår fortsatt mange væpnede konflikter i verden. Selv om bruk av militærmakt har fått redusert betydning i vår verdensdel, viste konfliktene på Balkan at heller ikke i Europa kan faren for krig utelukkes en gang for alle. For å ivareta våre verdier og interesser i en usikker framtid, er også Norge avhengig av å kunne sette inn så betydelige maktmidler som militære styrker representerer, både i egne områder og i internasjonale operasjoner.
Visjonen om en fredeligere, mer rettferdig og bedre organisert verden med FN som viktigste ordensmakt, er en god målsetting å arbeide for. Selv i en slik verden vil imidlertid militærmakt være et nødvendig virkemiddel, for å kunne ivareta den forpliktelse enhver stat har til å håndheve suverenitet over eget territorium.
Staten har mange virkemidler for å sikre våre verdier og interesser. Ulike utfordringer krever ulike virkemidler. Både sivile og militære virkemidler er nødvendige. Disse kan ikke erstatte hverandre – til det er oppgavene for ulike og omfattende. En god utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier et tett og effektfullt samarbeid mellom sivil og militær side, nasjonalt og internasjonalt.
Forsvaret skal bidra til fred, sikkerhet og ivaretakelse av andre norske interesser gjennom å minske mulighetene for utilbørlig press eller direkte bruk av militærmakt mot Norge. Gjennom å overvåke norsk territorium og avvise krenkelser skal Forsvaret hevde landets suverenitet. Forsvaret skal også umiddelbart kunne imøtegå et militært angrep, alene eller sammen med allierte styrker. Formålet med Forsvaret er derfor å forebygge krig og konflikter, hevde landets suverenitet og bidra til å fremme en fredelig utvikling i verden med respekt for menneskerettighetene.
I utformingen av en småstats militære styrker gjør spesielle forhold seg gjeldende. Norge vil ikke kunne avgjøre større militære konflikter på egen hånd. Men ved å besitte militære enheter for å hevde suverenitet og etablere en militær terskel, vil ingen rasjonell motpart kunne tvinge sin vilje gjennom overfor norske myndigheter, uten å ty til en maktbruk som vil være helt uakseptabel for verdenssamfunnet og alliansen. Derfor må Norge ha tilstrekkelige og relevante militære styrker.
En småstat har en særlig interesse av at internasjonal rettsorden opprettholdes og styrkes. Et militært forsvar er også helt nødvendig for at vi kan bære vår del av byrdene ved internasjonal inngripen i konflikter. Gjennom slik innsats bidrar Norge til at bruk av militærmakt forankres i FN-pakten og gjennomføres i fellesskap. Samtidig er det grunnleggende at Forsvaret bidrar til å forebygge krig og konflikter i våre områder. Derfor må norske bidrag til internasjonale operasjoner sees i sammenheng med de nasjonale forsvarsoppgavene og Forsvarets ressurser.
Et moderne, militært forsvar krever høyt spesialisert kompetanse og avansert materiell på mange sektorer og nivåer. Småstatens militære styrker kan med andre ord ikke improviseres eller bygges opp hurtig. Et moderne, norsk forsvar lar seg derfor bare videreføre med kontinuerlige og langsiktige investeringer i kompetanse og materiell.
Forsvaret må være en tett integrert del av det norske samfunn. Et klart svar på hvorfor Norge skal ha et militært forsvar er viktig for å sikre en bred forankring av Forsvaret og bidra til forutsigbarhet for Forsvarets virksomhet. Forsvaret er også avhengig av tillit til at ressursene innenfor sektoren brukes til fellesskapets beste. Dette stiller høye krav til et forsvar i stadig utvikling for hele tiden å stå best mulig rustet til å møte kortsiktige og langsiktige utfordringer mot norsk sikkerhet.