NOU 2008: 20

Skadeforsikringsselskapenes virksomhet— Utredning nr. 20 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Utkast til lov

12 Utkast til endringer i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)

I

§ 2-1 tredje ledd, ny bokstav d) skal lyde:

Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til å anta:

d)at virksomheten vil være i strid med ærbarhet eller rettsordenen for øvrig.

II

Kapittel 12. Alminnelige regler om skadeforsikring

I Virksomhetsområder

§ 12-1.Skadeforsikringsvirksomhet mv.

Tillatelse til å drive virksomhet som skadefor­sik­ringsselskap gir adgang til å overta forsikringer som regnes som skadeforsikring. Som skadeforsikring regnes forsikring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller andre fordeler, og forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen personforsikring som ikke er livsforsikring.

Et forsikringsselskap med tillatelse til å overta skadeforsikringer kan ikke overta kredittforsikringer, med mindre selskapet har adgang til dette etter tillatelse gitt i foretakets hjemland.

Et skadeforsikringsselskap kan i tillegg til for­sik­ringsvirksomheten drive annen virksomhet som har naturlig tilknytning til eller sammenheng med den forsikringsvirksomhet selskapet driver. Slik virksomhet kan også drives i et datterselskap.

Et skadeforsikringsselskap har ikke adgang til å markedsføre eller tilby forsikringer som departementet finner vil være i strid med ærbarhet eller rettsordenen for øvrig.

§ 12-2.Forholdet til livsforsikring

Et skadeforsikringsselskap med tillatelse til å overta personforsikringer som ikke er livsforsikring, kan når annet ikke er fastsatt i tillatelsen, også overta livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer som etter avtalen er av høyst ett års varighet og gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp, eller som oppfyller andre produktkrav fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kollektive forsikringer (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko eller til uførerisiko som omfattes av første ledd.

Et skadeforsikringsselskap kan i henhold til særskilt tillatelse overta gjenforsikring innen livsforsikring.

§ 12-3.Selvforsikringsordninger

Et skadeforsikringsselskap kan inngå avtaler om å forestå administrasjon av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner, herunder å forestå skadebehandling, vurdering av skader og utbetaling av erstatninger til tredjemenn. Slike avtaler skal gi selskapet rett til et årlig vederlag som er rimelig og forsvarlig i forhold til de tjenester som ytes, og som skal betales forskuddsvis for hvert år eller i avtalte terminer.

I tilknytning til avtale som nevnt i første ledd, kan selskapet overta forsikring eller sørge for forsikring som helt eller delvis dekker tap eller skade som omfattes av en selvforsikringsordning.

Omfatter selvforsikringsordningen tap eller skade som foretaket eller institusjonen etter lovgivningen plikter å dekke ved forsikring til fordel for skadelidte, kan det avtales at selskapet skal utstede forsikringsbevis eller stille garanti hvorved selskapet overtar det fulle ansvar for enhver utbetaling av erstatninger til skadelidte. I så fall omfatter selskapets erstatningsansvar overfor skadelidte også erstatning for tap eller skade som etter selvforsik­ringsordningen helt eller delvis skal bæres av foretaket eller institusjonen selv og ikke av selskapet.

Har selskapet påtatt seg å utbetale erstatninger til tredjemenn for tap eller skade som omfattes av en selvforsikringsordning, men som selskapet ikke har påtatt seg å dekke ved forsikring, skal selskapet for hvert år kreve at foretaket eller institusjonen forskuddsvis innbetaler eller stiller til disposisjon de midler som trengs til dekning av erstatningsbeløp som må påregnes å komme til utbetaling i løpet av året. Selskapet kan om nødvendig kreve tilleggsinnbetaling. Avkastning på midlene godskrives selvforsikringsordningen.

Selskapet skal føre egen konto for hver selvforsikringsordning med avregning ved hvert årsskifte.

Foretak og institusjoner som inngår i et konsern eller et konsernlignende forhold, kan ha felles selvforsikringsordning. Selvforsikringsordningen skal i så fall ha bestemmelser om den innbyrdes fordelingen mellom deltakerne av tap og skade som selskapet ikke har overtatt risikoen for.

Departementet kan bestemme at bestemmelsene i sjette ledd skal gjelde for andre grupperinger av foretak som har inngått avtale om å ha felles selvforsikringsordning.

§ 12-4.Skadeforsikringsselskapers salgskanaler

Et skadeforsikringsselskap som har inngått avtale med finansinstitusjon eller leverandør av bestemte varer eller tjenester om markedsføring og salg eller formidling av selskapets forsikringsprodukter, er ansvarlig overfor forsikringstakerne for de forsikringskontrakter som inngås i henhold til avtalen.

Forsikringsavtaleloven §§ 2-1 og 2-2 og §§ 11-1 og 11-2 gjelder tilsvarende for finansinstitusjonens eller leverandørens informasjonsplikt og øvrige plikter i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtale med forsikringstakere.

Krav på erstatning i henhold til forsikringsavtale som er meldt til finansinstitusjonen eller leverandøren, anses i forhold til forsikringsavtaleloven §§ 8-5 og 18-5 fremsatt overfor skadeforsikringsselskapet den dag finansinstitusjonen eller leverandøren har mottatt meldingen.

§ 12-5.Forsikringsformidling mv.

Et skadeforsikringsselskap kan i henhold til avtale med annet forsikringsselskap forestå markedsføring og formidling av andre typer av forsikringer enn forsikringer som omfattes av skadeforsikringsselskapets egen virksomhet.

Forsikringsavtaler som omfattes av første ledd, inngås på vegne av det forsikringsselskap som skal overta den forsikring det gjelder, likevel slik at skadeforsikringsselskapet kan påta seg eget ansvar overfor forsikringstakeren dersom selskapet har adgang til å overta den type forsikring det gjelder.

Forsikringsformidlingsloven kapittel 7 om forsikringsagentvirksomhet med unntak av bestemmelsene i §§ 7-5 første ledd og 7-6 gjelder tilsvarende for institusjonens formidlingsvirksomhet som nevnt i første ledd og for den som forestår ledelsen av virksomheten.

II Alminnelige regler

§ 12-6.Premietariffer

Et skadeforsikringsselskap skal ha premietariffer for standardiserte produkter eller produktkombinasjoner som selskapet markedsfører, slik at kunder som etterspør slike forsikringer, kan gis opplysninger om premienivå og forhold på forsik­ringstakerens side som etter premietariffene vil bli lagt vekt på ved beregningen av premiene. Selskapet skal i premietariffen eller på annen måte fastsette regler om hvilke forhold på forsikringstakerens side som vil gi rett til premierabatt eller betinge premietillegg.

Opplysning om premien på en forsikring skal omfatte det samlete vederlag selskapet normalt vil beregne seg for å overta de ulike typer av risiko som omfattes av forsikringsvilkårene for de forskjellige produkter og produktkombinasjoner, og for å yte tjenester knyttet til produktene.

Selskapet kan benytte forskjellig premie overfor ulike kundegrupper når aktuarberegninger eller risikostatistikk gir forsvarlig grunnlag for å legge til grunn at den forsikringsrisiko kunder innenfor de ulike gruppene representerer, vil være forskjellig.

Ved utformingen av premietariffene skal selskapet sørge for at:

  1. selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,

  2. selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi,

  3. det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet om fastsatte premietariffer for livsforsikringer som nevnt i § 12-2, og om prinsippene for utformingen av slike premietariffer. Kongen kan gi nærmere regler om meldeplikten.

Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes er i samsvar med reglene i dette kapittel. Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller urimelige.

Kongen kan fastsette regler om forsikringsselskapers plikt til å gi opplysninger om produkter, premier og forsikringsvilkår i skadeforsikring til databasert informasjonsordning for finansielle tjenester.

§ 12-7. Endring av premietariffer

Et skadeforsikringsselskap kan endre sine premietariffer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene skal gjelde.

Viser selskapets forsikringsresultater at selskapets premier for ett eller flere forsikringsprodukter ikke står i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes, skal selskapet vurdere om det er behov for premieendring. Selskapet skal endre premier som viser seg ikke å være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt.

I forhold til inngåtte forsikringer kan en premieøkning ikke gjøres gjeldende før fra første ordinære premieforfall, minst en måned etter at forsik­ringstakeren har mottatt underretning om den fastsatte endringen.

§ 12-8.Beregning av premier mv.

Premien skal beregnes for ett år av gangen, og betales forskuddsvis hvert år, med mindre det er avtalt terminvis innbetaling i løpet av året, eller forsikringstiden er kortere enn ett år. Krav om betaling av premie skal angi hvilke poster som inngår i beregningen og opplyse om andre forhold av betydning for størrelsen av premien.

Et skadeforsikringsselskap kan avtale at årlig premie for en forsikring ikke skal økes i løpet av en periode av inntil fire år, eller at årlig premie bare skal kunne forhøyes etter fastsatte retningslinjer.

§ 12-9.Forvaltningskapital

Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha en forvaltningskapital som minst gir full dekning av minstekravene til forsikringstekniske avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser og de lovfastsatte minstekrav til ansvarlig kapital.

Avkastningen ved forvaltningen av selskapets forvaltningskapital tilfaller selskapet.

§ 12-10.Risikostyring

Et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som knytter seg til selskapets forsikringsvirksomhet og kapitalforvaltning.

Selskapets styre skal med utgangspunkt i selskapets kapitalsituasjon fastsette strategier for risikostyring basert på identifisering, kvantifisering og styring av risiko, herunder kapitalforvaltningsrisiko, knyttet til den samlede virksomhet i selskapet. Styret skal årlig foreta en vurdering av strategier for risikostyring og samlet risikoeksponering.

Som ledd i styringen av forsikringsmessig risiko, skal selskapet med sikte på tiltrekkelig spredning av risiko utarbeide retningslinjer for tegning av forsikringskontrakter, og retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer, jf. § 6-8. Selskapet skal også ha prosedyrer for regelmessig oppfølgning av utviklingen i de ulike forsikringsbransjer, og prosedyrer for effektivisering av skadeoppgjør.

Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper. § 9-24 gjelder tilsvarende.

§ 12-11.Kapitalforvaltning

Et skadeforsikringsselskap skal ha retningslinjer for sin kapitalforvaltning som innenfor rammen av selskapets samlede risikoeksponering legger vekt på at risiko- og avkastningsnivå knyttet til investeringene er tilpasset og kan tilpasses variasjoner i forsikringsmessig risiko og resultatene av forsikringsvirksomheten. Kongen kan fastsette nærmere regler om overvåkning av kapitalforvaltningen, herunder om rutiner for verdsetting av eiendeler, risikoanalyser og oppfølgning av gjeldende retningslinjer.

Kongen kan fastsette nærmere regler om forvaltningen av den del av selskapets forvaltningskapital som tilsvarer og benyttes til dekning av de samlede forsikringstekniske avsetninger til enhver tid, herunder

  1. hvilke eiendeler som kan benyttes til dekning av forsikringstekniske avsetninger,

  2. plasseringsgrenser for bestemte typer av eiendeler,

  3. plasseringsgrenser for enkeltengasjementer og enkeltrisiko.

Selskapet skal opprette et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid benyttes til dekning av de samlede forsikringstekniske avsetninger.

Eiendeler til dekning av forsikringstekniske avsetninger som gjelder forpliktelser som består innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), skal være til stede innenfor EØS-området.

III Minstekrav til avsetninger

§ 12-12.Forsikringstekniske avsetninger

Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser, og i alle tilfelle oppfylle de minstekrav til avsetninger som følger av regler fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift.

De forsikringstekniske avsetninger omfatter premieavsetning, avsetning for ikke avløpt risiko, erstatningsavsetning, sikkerhetsavsetning, reassuranseavsetning og andre avsetninger til dekning av risiko avledet av forsikringsvirksomheten, samt avsetning til naturskadefond og garantiavsetning.

Kongen gir nærmere regler om beregningen av minstekrav til avsetningene.

§ 12-13.Premieavsetning. Avsetning for ikke avløpt risiko

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en premieavsetning som til enhver tid utgjør samlet uopptjent premie under forsikringer som løper på et bestemt tidspunkt.

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til dekning av selskapets forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden frem til første hovedforfall for forsikringer med ikke avløpt risiko. Avsetningen skal til enhver tid tilsvare de forventede erstatninger og kostnader ved slike fremtidige skadetilfelle i den grad disse ikke må anses dekket av premieavsetningen.

§ 12-14.Erstatningsavsetning

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en erstatningsavsetning til dekning av selskapets forventede fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt er inntruffet, men ikke oppgjort.

Erstatningsavsetningen skal omfatte forventede fremtidige skadebehandlingskostnader i forbindelse med slike skadetilfelle. Det skal tas hensyn til forventet kostnadsøkning.

Erstatningsavsetningen skal fastsettes ut fra en vurdering av de enkelte anmeldte skader eller ved anvendelsen av statistiske metoder. Avsetningen skal til enhver tid minst dekke selskapets samlede erstatningsansvar beregnet etter regler fastsatt i eller i medhold av forskrift.

§ 12-15.Sikkerhetsavsetning

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en sikkerhetsavsetning som sammen med premieavsetningen, avsetningen for ikke avløpt risiko og erstatningsavsetningen er tilstrekkelig til å dekke selskapets forsikringstekniske ansvar.

Med forsikringsteknisk ansvar menes her det beløp som med fastsatt grad av sannsynlighet dekker selskapets samlede fremtidige erstatningsutbetalinger i henhold til inngåtte forsikringskontrakter. Forsikringsteknisk ansvar til enhver tid beregnes etter regler fastsatt i eller i medhold av forskrift.

Departementet kan fastsette særlige regler om beregning av sikkerhetsavsetning vedrørende selskapets ansvar knyttet til virksomhet gjennom filial i annen stat innenfor EØS-området.

§ 12-16.Reassuranseavsetning

Et skadeforsikringsselskaps fordringer i henhold til gjenforsikringsavtaler er en del av selskapets forvaltningskapital.

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til dekning av kostnader som påløper hvis en eller flere av selskapets gjenforsikringsselskaper ikke dekker sine andeler av de samlede erstatningsforpliktelsene.

Minstekrav til reassuranseavsetning beregnes etter regler fastsatt i eller i medhold av forskrift.

Ved mislighold av gjenforsikringsavtale skal selskapet foreta avsetning til dekning av forventet tap som følge av misligholdet.

§ 12-17.Naturskadeavsetning

Et skadeforsikringsselskap som overtar forsikring mot naturskade i samsvar med reglene i lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring, skal ha en avsetning til dekning av selskapets ansvar for naturskader (naturskadeavsetningen).

Hvert år skal naturskadeavsetningen tilføres et beløp tilsvarende årets samlede premier for forsikring av naturskade etter fradrag av erstatningsutbetalinger og erstatningsavsetninger for inntrufne, men ikke oppgjorte naturskader etter reglene i § 12-14.

Naturskadeavsetningen kan bare benyttes til dekning av selskapets ansvar for naturskader, herunder selskapets tilskudd til Naturskadepoolen, jf. naturskadeforsikringsloven § 4. Bidrag fra Naturskadepoolen tilføres naturskadeavsetningen.

§ 12-18. Avsetning til garantiordningen

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til dekning av ansvar overfor garantiordningen for skadeforsikringsselskaper, beregnet etter reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) § 2A-4 med tilhørende forskrift.

IV Øvrige bestemmelser

§ 12-19.Utlikningspool for nødvendighetsforsikringer for privatkunder

Skadeforsikringsselskaper som markedsfører forsikringsprodukter som må anses som nødvendighetsforsikringer til privatkunder, skal være medlem av en egen gjensidig utlikningsordning for nødvendighetsforsikringer. Dette gjelder også forsikringsselskaper som driver virksomhet gjennom filial her i riket. De deltakende selskaper skal utpeke et styre for utlikningsordningen og fastsette regler om styrets myndighet og annet nødvendig regelverk for utlikningsordningen.

Som nødvendighetsforsikringer anses:

  • personforsikring mot ulykke,

  • forsikringer mot brannskade og annen skade på eiendom eller eiendeler,

  • motorvognforsikringer,

  • reiseforsikringer.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om hvilke grupper eller typer av slike forsikringer som skal regnes som nødvendighetsforsikringer. Departementet kan også fastsette at andre typer av forsikringer skal regnes som nødvendighetsforsikringer, samt hvilke forsikringstakere som skal anses som privatkunder.

Utlikningsordningen skal omfatte de grupper av forsikringsprodukter som anses som nødvendighetsforsikringer og som et skadeforsikringsselskap overtar for privatkunder på vanlige vilkår selv om selskapet lovlig har adgang til å nekte en kunde å overta eller fornye forsikringen, herunder forsikringer som selskapet bare plikter å overta mot en særlig høy premie. Utlikningsordningen skal likevel ikke omfatte forsikringer som vil omfatte vesentlig risiko av en art som klart ikke kan anses forsikringsbar, eller som klart ligger utenfor det kunden kan vente å få dekket ved forsikring.

Det enkelte selskap skal til enhver tid ha et oppdatert register over overtatte og fornyede forsikringer som skal omfattes av utlikningsordningen.

Et skadeforsikringsselskap skal for hver gruppe forsikringsprodukter som er nødvendighetsforsikringer omfattet av utlikningsordningen, føre et resultatregnskap for hvert år, basert på innbetalte premier og utbetalte erstatninger. Årets tap knyttet til den enkelte gruppe kan kreves dekket under utlikningsordningen.

De tap i et år som skadeforsikringsselskapene krever dekket under utlikningsordningen, skal for hver gruppe av nødvendighetsforsikringer som omfattes av ordningen, fordeles mellom selskapene ut fra forholdet mellom det enkelte selskaps samlede premier knyttet til forsikringene i den gruppe det gjelder. Et selskaps bidrag til utlikningsordningen innbetales etter påkrav. Avregning og i tilfelle refusjon, foretas for hvert år.

Departementet kan gi nærmere regler til gjennomføring, utfylling og avgrensning av

bestemmelsene i paragrafen her.

§ 12-20.Skadeoppgjør

Kongen kan gi nærmere regler om takseringstjenester i skadeforsikringsselskap.

§ 12-21.Forskrifter

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.

Til forsiden