NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Driftsresultatet for fastlandbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 72 milliarder kroner i 2015, mot 62 milliarder i 2014. Det var høyere driftsresultater i ressursbaserte og ikke-stedbundne næringer som bidro til økningen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på 34,2 milliarder kroner i 2015, mot 29 milliarder i 2014. Med unntak av skogbruksnæringen, trelast og trevareindustri samt bergverk hadde alle de ressursbaserte næringene et høyere driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014. Særlig utviklingen i driftsresultatet til nærings-, drikkevare- og tobakksindustri, fiske, fangst og akvakultur og produksjon av metaller bidro til økningen.

Driftsresultatet for leverandørvirksomhet falt med 43 prosent i 2015, fra nærmere 14 milliarder i 2014 til nesten 8 milliarder i 2015. Alle næringene i aggregatet hadde negativ utvikling i driftsresultatet. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass samt verftsindustri og annen transportmiddelindustri hadde kraftig nedgang på henholdsvis 46 og 72 prosent. Driftsresultatet i reparasjon og installasjon falt med 17 prosent.

Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på nesten 30 milliarder i 2015 mot 19 milliarder i 2014. Høy vekst i driftsresultatet i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og i produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner bidro til økningen.

Tabell 6.1 Driftsresultat fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer. Milliarder kroner

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer:

58,2

58,3

57,9

42,1

59,3

50,4

40,0

49,1

62,3

71,8

Ressursbaserte næringer

32,4

27,3

22,7

8,8

25,8

21,3

15,3

20,6

29,0

34,2

Leverandør-virksomhet

7,4

6,1

7,4

13,7

13,5

10,2

7,1

11,3

13,8

7,8

Ikke-stedbundne næringer

18,5

24,8

27,8

19,7

20,0

19,0

17,7

17,2

19,4

29,8

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en nedgang i lønnskostnadsandelen fra 63 prosent i 2014 til nesten 61 prosent i 2015. Dette er under gjennomsnittet på 68 prosent i fem-årsperioden 2011–2015. Det var økningen i driftsresultatet i fiske, fangst og akvakultur, nærings-, drikkevare- og tobakksindustri og i produksjon av metaller som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Generelt trekker lønnskostnadsandelene i primærnæringene ned lønnskostnadsandelen i ressursbaserte næringer siden de i hovedsak omfatter selvstendig næringsdrivende.

Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandbaserte konkurranseutsatte næringer.

Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandbaserte konkurranseutsatte næringer.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 84 prosent 2014 til 90 prosent i 2015, som er høyere enn snittet på 87 prosent for perioden 2011–2015. Lønnskostnadsandelen steg særlig mye i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og i verftsindustri og annen transportmiddelindustri grunnet nedgangen i driftsresultatet i disse næringene.

Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer falt fra 79 prosent i 2014 til 70 prosent i 2015. Gjennomsnittet i femårsperioden 2011–2015 var 77 prosent. I oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri falt lønnskostnadsandelen fra 78 prosent 2014 til 49 prosent i 2015, grunnet den store økningen i driftsresultatet. For produksjon av metallvarer falt lønnskostnadsandelen med 2 prosent fra 2014 til 2015. Lønnskostnadsandelene var stabile eller økte noe i de øvrige næringene i aggregatet.

Industri

Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultatpå nesten 43 milliarder i 2015, mot 32 milliarder i 2014, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2015 på nesten 10 milliarder kroner, mot 7 milliarder i 2014. Alle de ressursbaserte industrinæringene hadde et høyere driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014, bortsett fra trelast- og trevareindustri som hadde en svak nedgang. Driftsresultatet i leverandørindustri var 3,4 milliarder i 2015, mot 5,6 milliarder i 2014. Nedgangen skyldtes særlig lavere driftsresultat i verftsindustri og annen transportmiddelindustri, men også i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer, da alle næringene innenfor sistnevnte aggregat er klassifisert som industrinæringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 30 milliarder i 2015 mot 19 milliarder i 2014.

Tabell 6.2 Driftsresultat fastlandsbasert konkurranseutsatt industri.1 Milliarder kroner

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri1

41,1

41,7

38,2

18,1

28,0

24,5

23,4

22,4

32,4

42,9

Ressursbaserte industrinæringer

17,6

14,5

9,9

-3,3

5,0

3,1

3,0

1,5

7,3

9,7

Leverandørvirksomhet industri

5,0

2,4

0,5

1,8

3,1

2,4

2,8

3,7

5,6

3,4

Ikke-stedbundne industrinæringer

18,5

24,8

27,8

19,7

20,0

19,0

17,7

17,2

19,4

29,8

* Foreløpige tall

1 Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri omfatter alle industrinæringer utenom næringen Trykking og reproduksjon av innspilte opptak. For oversikt over næringene i aggregatet, se boks 6.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 6.1 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Konkurranseutsatte næringer er definert som næringer der summen av eksportandel av bruttoproduktet i næringen lagt sammen med importandel av konsum av produkter i næringen overstiger 50 prosent. De konkurranseutsatte næringene er inndelt i ressursbaserte næringer, leverandørvirksomhet og ikke-stedbundne næringer. Ressursbaserte næringer er definert ved at de er avhengige av naturressurser til produksjon, leverandørvirksomhet begrenset ved at de leverer mye til petroleumsvirksomhet innenlands og utenlands, og ikke-stedbundne næringer er konkurranseutsatte næringer som ikke er avhengige av norske naturressurser. Inndelingen består av følgende næringer:

Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri

Ressursbaserte næringer:

Utvinning av råolje og naturgass

Bergverksdrift

X

Fiske, fangst og akvakultur,

X

Skogbruk

X

Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler

X

X

Produksjon av metaller

X

X

Produksjon av papir og papirvarer

X

X

Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri

X

X

Leverandørvirksomhet:

Rørtransport

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass

X

Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr

X

X

Verftsindustri og annen transportmiddelindustri

X

X

Ikke-stedbundne næringer:

Utenriks sjøfart

Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

X

X

Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner

X

X

Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri

X

X

Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri

X

X

Produksjon møbler og annen industriproduksjon.

X

X

Kilde: NOU 2013: 13. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 81 prosent i 2015, ned fra 85 prosent i 2014. Gjennomsnittet 2011–2015 var 90 prosent. Lønnskostnadsandelen i trelast og trevareindustri steg noe mellom 2014 og 2015, mens andelen falt for resten av næringene.

Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandbasert konkurranseutsatt industri

Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandbasert konkurranseutsatt industri

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Industrinæringene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 91 prosent i 2015, mot 86 prosent i 2014. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2011 til 2015, var 90 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i både verftsindustri og annen transportmiddelindustri og i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

Fotnoter

1.

jf. NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, se definisjon i boks 6.1.

Til forsiden