1 Lønnsoppgjør i 2015

For de fleste tariffområder ble det i 2014 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2015. I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjør i 2014 vises det til vedlegg 1 i NOU 2015: 6.

1.1 Vedtak foran mellomoppgjørene i 2015

Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 17. februar 2015. I vedtaket het det bl.a.:

[…..]

« De økonomiske utsikter for de nærmeste år fremstår som svært usikre. Vekstutsiktene internasjonalt er lavere enn det normale, og norsk økonomi vil bli sterkt preget av betydelig nedgang i oljeinvesteringene. Samtidig bedres konkurransesituasjonen for øvrig industri og annen konkurranseutsatt virksomhet dersom den gunstigere kronekursen varer ved. Usikkerhet er særlig knyttet til varigheten av disse trekkene og faren for nye tendenser til krise i eurosonen.

En hovedoppgave for LO er å medvirke til at det legges grunnlag for langsiktig holdbar jobbvekst, samtidig som arbeidstakerne sikres en rimelig del av verdiskapingen og at lønn og annen inntekt fordeles rettferdig.

[….]

Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er et problem om en økende del av arbeidstakerne unngår denne styringen. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at alle grupper inngår i beregningene for lønnsveksten i frontfaget. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. […]

Utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå går for langsomt, særlig som følge av et fortsatt svært kjønnsdelt arbeidsliv, der kvinner og menn jobber i ulike næringer, yrker og stillinger og der kvinner jobber langt oftere deltid enn menn. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål, er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse. Dette gjelder både offentlig og privat sektor.

Likelønnsprofil på sentral og lokalt avtalte tillegg må videreføres og understøttes av strukturelle tiltak mot kjønnsdelingen og for mer likestilling blant annet gjennom trepartssamarbeid rettet inn mot mekanismer i arbeidslivet. For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres.

I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det viktig at ikke enkeltgrupper profiterer på at flertallet viser kollektiv fornuft. I en tid der høyinntektsgrupper blir særlig tilgodesett i statsbudsjettet av stortingsflertallet er det viktig at lønnsdannelsen bidrar til å motvirke ytterligere skeivheter i inntektsfordelingen.

[….]

Kravet ved hovedoppgjøret som skal følges opp for annet avtaleår lød:«…å sikre medlemmenes kjøpekraft ved:

• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

• Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor.

• Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor.»

Det foreløpige tallmaterialet fra TBU synes å bekrefte at kjøpekraften ble mer enn opprettholdt for LOs forhandlingsområder i 2014. Vi har ikke grunnlag ennå for å si at siktemålene for lavlønn og likelønn er like godt ivaretatt. Utsikt til svekket grunnlag for særnorsk reallønnsvekst, som hittil på 2000-tallet, innebærer dempet lønnsvekst. Tiltak for lavlønte og likelønnsutvikling er det som i videreføringen av hovedoppgjørets føringer bør gis prioritet».

Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjene.

Representantskapet i NHO vedtok 24.–25. februar 2015 forhandlingsfullmakten for mellomoppgjøret i 2015. I vedtaket het det bl.a.:

[…..]

«Fallet i oljeprisen er en viktig årsak til svakere vekst i norsk økonomi. Oljeprisutsiktene er betydelig lavere enn det vi har vært vant med. Som respons reduserte Norges Bank styringsrenten 11. desember i fjor, og varsler lav rente også fremover. De begrunner dette slik: «En lavere rente kan isolert sett bidra til at boligpriser og gjeld fortsetter å vokse raskere enn husholdningenes inntekter. På den andre siden har oljeprisen falt kraftig, og utsiktene for norsk økonomi er svekket. Hovedstyret legger vekt på å motvirke faren for en markert nedgang i norsk økonomi.»

Investeringene i industrien ligger fortsatt om lag 20 prosent under nivået før finanskrisen. I 2015 vil den økonomiske veksten i Norge være markant svakere enn tidligere, og veksten vil være mer på linje med våre konkurrentland. BNP-veksten i Fastlands-Norge er anslått til en prosent, som er lik veksten i Eurosonen. I tillegg til nedgangen i petroleumsinvesteringene, vil lavere konsumvekst være en medvirkende årsak til at vekstbildet er svakere.

Også arbeidsmarkedet er svakere. Sysselsettingsveksten har nesten stoppet opp og ledigheten vil øke i 2015. At ledigheten også øker innen ingeniør- og ikt-fag, bidrar til mindre lønnspress i økonomien.

Det er uro i valutamarkedene. Erfaringer fra tidligere viser at utviklingen fort kan snu. Dagens kronekurs bør derfor ikke ha betydning for lønnsfastsettelsen. Bedre priser fra eksportmarkedene må brukes til å bedre virksomhetenes konkurransekraft og omstillingsevne.

NHO mener konkurranseutsatt sektor skal stimuleres, da må kostnadsveksten ned. Det langt høyere lønnskostnadsnivået vi har hatt sammenlignet med våre konkurrenter, har vi kunnet tåle fordi bytteforholdet har gjort det mulig. Utsiktene for bytteforholdet er negativt og gir ikke drahjelp for videre lønnsvekst. I Eurosonen er forventet lønnsvekst per ansatt 1,9 prosent og for OECD-området 2,5 prosent i 2015.

NHO mener at lønnsoppgjøret i 2015 må bli ytterst moderat og bidra til at omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv bedres. Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Det skal utvises stor forsiktighet med særskilte lavlønnstillegg i det sentrale oppgjøret.»

Styret i Unio vedtok 18. mars 2015 en inntektspolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret i 2015 der det bl.a. het:

«Det kraftige oljeprisfallet stiller oss overfor store utfordringer. Oljevirksomheten vil ikke lenger gi norsk økonomi store vekstbidrag. Tradisjonell næringsvirksomhet og annen ressursbasert virksomhet må erstatte deler av aktivitetsbortfallet fra den oljerelaterte virksomheten. Dette stiller også politikken overfor nye krav. Forskning og næringspolitikk må gi økte bidrag til de nødvendige omstillingene. Arbeidsmarkedspolitikken og offentlige budsjetter må brukes aktivt for å holde arbeidsledigheten lav. Vi går inn i en periode hvor det vil være ekstra synlig at verdiskapingen i offentlig sektor er avgjørende for den samlede verdiskapingen i samfunnet.

[….]

Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Stat, kommune og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i offentlig sektor, særlig innen helse, utdanning og forskning. Offentlige arbeidsgivere har et stort ansvar for å bekjempe verdsettingsdiskriminering. Det trengs også tiltak på tvers av sektorer i arbeidslivet med tanke på å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Dette er ikke minst et politisk ansvar.

[….]

Det ble lagt følgende føringer for oppgjøret:

• Krav utformes med det inntektspolitiske dokumentet som felles grunnlag.

• Forhandlingene om økonomi skal ta utgangspunkt i et troverdig anslag på samlet lønnsvekst i industrien og kompensasjon for eventuelt etterslep.

• I hvert enkelt tariffområde forhandles det om rammer og innretning, med sikte på bedret reallønn for medlemmene. Grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutvikling og lønnsnivå, kan kreves kompensert særskilt.

• De enkelte forhandlingsutvalg har ansvaret for fordeling og prioritering innenfor den økonomiske ramma i eget tariffområde.

• Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko, legges til grunn ved utforming av krav, der likelønn skal ivaretas og verdsettingsdiskriminering motvirkes. Det kreves målrettede sentrale tiltak i 2016.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) vedtok i februar 2014 inntektspolitiske retningslinjer for tariffperioden 2014–2016. Ved mellomoppgjøret 2015 gjaldt fortsatt disse retningslinjene, men ble supplert med noen forutsetninger for mellomoppgjøret 2015. Det het bl.a.:

[….]

«YS har lenge støttet opp om prinsippene bak frontfagsmodellen. Det må være lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet som skal være normgivende for resten av økonomien. Modellen må være en norm og praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet blant arbeidstakerne, slik Holden-III-utvalget også understreket.

Videre er det viktig at lønnsdannelsen er fleksibel nok til å gi rom for nødvendige strukturelle endringer. For eksempel anslår SSB gjennom Helsemod at Norge vil kunne mangle 58 000 helsefagarbeidere i 2035. Norge står overfor store utfordringer knyttet til det fremtidige arbeidskraftbehov, og det må vilje og ressurser til for å løse dette. YS mener frontfaget er viktig for en sunn utvikling i norsk økonomi, men at det ikke må hindre omstilling og rekruttering av rett kompetanse til samfunnsoppgaver vi vet vil øke i omfang fremover.

YS vil gjennomføre årets lønnsoppgjør samordnet. Det er sentralt at medlemmene får sin rettmessige andel av verdiskapningen, og YS legger til grunn at det er rom for reallønnsvekst i 2015. Det må sikres særskilte tillegg til lavtlønte.»

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la til grunn:

• «Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

• Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

• Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger».

Hovedstyret i KS vedtok 9. april 2015 mandatet for mellomoppgjøret i 2015:

«Administrasjonen gis fullmakt til å forhandle ved mellomoppgjøret pr. 1.5.2015 etter følgende hovedlinjer: Mellomoppgjøret i 2015 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som i tariffperioden gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.»

Virkes tariffpolitiske dokument for perioden 2014–2015 la rammene for Virkes materielle forhandlingsposisjon i hovedoppgjøret i 2014 og mellomoppgjøret i 2015. Virke legger følgende til grunn i sin tariffpolitikk:

[……]

• «Frontfagsmodellen er basert på at lønnsveksten i økonomien som helhet må være tilpasset hva konkurranseutsatt sektor kan tåle. Etter dagens forhandlingssystem betyr det utekonkurrerende industri som forhandler først. Den økonomiske rammen som settes innen dette området, danner normen for øvrige forhandlingsområder.

• Virke støtter det inntektspolitiske samarbeidet og ser behovet for at nivået på lønnsveksten i ulike sektorer og områder koordineres. Virke vil arbeide for en mer forpliktende koordinering på arbeidsgiversiden.

• Profilen på – og fordelingen mellom de ulike elementene i – lønnsdannelsen må bygge på de utfordringer den enkelte bransje/virksomhet står ovenfor. Sosiale reformer bør ikke implementeres gjennom forhandlinger om overenskomsters innhold. Sosiale reformer bør implementeres lovveien.

• Kostnader som følge av materielle endringer i overenskomster, skal beregnes inn i rammen for et oppgjør.

[……]

Virke mener at lokal fastsettelse av lønn er en ønskelig forutsetning for at partene lokalt også skal kunne samhandle godt om andre spørsmål. Lønnsveksten og fordelingen av lønnsmidler må tilpasses virksomhetenes økonomiske og konkurransemessige og driftsmessige forutsetninger. Virke mener at lokale oppgjør gir de beste forutsetningene for å kunne ivareta partenes interesser. Det bør gjennomføres lokale lønnsforhandlinger og – vurderinger.

Størrelsen på de lokale tilleggene bør fastsettes med utgangspunkt i virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Fastsettelsen av lokale tillegg bør videre ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt. Prinsippet om lokale forhandlinger forutsetter at den sentrale rammen, herunder avsetningen til forventet lønnsglidning, er på et slikt nivå at det er rom for lokale tillegg. Dette vil sikre en koordinering av lønnsveksten. Hensynet til frontfagsmodellen krever at lokale lønnstillegg gis innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, og dette krever disiplin hos arbeidsgivere med god lønnsevne».

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Som alltid i et mellomoppgjør ble forhandlingene ført mellom LO og NHO. Forhandlingene startet opp 16. mars. Den 26. mars kom partene fram til en forhandlingsløsning som senere ble vedtatt av partene.

Det ble ikke gitt generelle tillegg. Fra 1. april 2015 ble det gitt et lønnstillegg på kr 1,75 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner).

Om lokale forhandlinger heter det at de skal være reelle og føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Det heter også at partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.

Partene ble videre enige om en felles henvendelse til Regjeringen vedrørende lov om lønnsplikt under permittering. Brevet fra partene og statsministerens svarbrev er gjengitt i undervedlegg 1.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,7 prosent i 2015, jf. boks 1.1.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

Den 26. mars ble det også en forhandlingsløsning mellom YS og NHO som senere ble vedtatt av partene. Det ble gitt samme lønnstillegg som i oppgjøret mellom LO og NHO. YS og NHO har i fellesskap over 50 overenskomster. De fleste av disse er likelydende med større avtaler som LO har for tilsvarende områder og fikk samme forhandlingsresultat. De øvrige avtalene fikk et resultat innenfor rammen av frontfaget.

Mellom Virke og LO og mellom Virke og YS ble det vedtatt forhandlingsresultater som blant annet omfattet varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT og begravelsesbyråer med flere. Mellom LO og Virke ble det ikke gitt generelle tillegg, men til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner) ble det gitt et lønnstillegg på kr 1,75 per time fra 1. april. Dette gjaldt bl.a. Landsoverenskomsten med bransjeavtaler (Handel og Kontor). Ut over dette ble de laveste minstelønnssatsene på denne overenskomsten, trinn 1–5, økt med kr 2,50 per time og den høyeste (trinn 6) med kr 0,50 per time. For Grossistoverenskomsten (NTF) ble det ikke gitt tillegg fra 1. april. Også andre avtaler fulgte i stor grad modellen fra LO-NHO-oppgjøret.

Mellom YS og Virke ble det på Funksjonæravtalene og på Kontoroverenskomsten ikke gitt generelle tillegg, men til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner) ble det gitt et lønnstillegg på kr 1,75 per time fra 1. april. Ut over dette ble de laveste minstelønnssatsene, trinn 1–5, økt med 2,50 kroner per time og den høyeste (trinn 6) med kr 0,50 per time. For Grossistoverenskomsten (Parat/YTF) ble det ikke gitt tillegg fra 1. april. Også andre avtaler fulgte i stor grad modellen fra YS-NHO-oppgjøret.

Tilleggetetter garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke ble benyttet til å øke minstelønnssatsen for trinn 6 med kr 404,- per måned eller kr 2,49 per time med virkning fra 1. februar 2015.

Også innen YS-Virke-området ble det gitt samme tillegg fra 1. februar etter garantiordningen som i HK-Virke-området.

På Grossistoverenskomsten ble partene LO/NTF og Virke i 2010 enige om å gjøre endringer i de tekniske beregninger av lønnsgarantien. Endringene skulle implementeres over fire år. Det nye beregningsgrunnlaget medførte at tariffavtalens minstelønn for arbeidstakere over 18 år, ble hevet med kr 8,72 til kr 195,26 per time fra 1. februar 2015. Tilsvarende endringer ble også gjennomført mellom Virke og YS.

I mellomoppgjøret i 2015 innenfor Virke-HUK1 -området kom partene til enighet etter forhandlinger.​Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler med mellom 35 000 og 40 000 arbeidstakere innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Virke forhandlet parallelt med LO, YS, Unio og Akademikerne. Forhandlingsresultatet innebærer økonomiske tillegg i form av generelle tillegg og justering av minstelønn/innføring av garantilønnsbestemmelser. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultatet i korresponderende områder. Forhandlingsresultatet ble godkjent av partene.

Mellom LO og Samfo (kooperasjonen) ble det også en forhandlingsløsning som senere ble godtatt av partene. For Landsoverenskomsten (HK) ble det avtalt samme tillegg som for Landsoverenskomsten (HK) med Virke. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar 2015 var også det samme.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble det vedtatt forhandlingsresultat mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/HK/Postkom og Finans Norge. Fra 1. mai 2015 ble det på alle lønnstrinn på lønnsregulativet gitt et generelt tillegg på kr 3 100 per år.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 20. april. Den 30. april kom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne til enighet i forhandlinger. Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. mai på 0,19 prosent på hovedlønnstabellen. Fra og med lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 39 var tillegget kr 700 per år. Det ble ikke avsatt penger til lokale forhandlinger. Det kunne imidlertid føres lokale forhandlinger dersom arbeidsgiver lokalt avsatte økonomiske midler fra virksomheten iht. Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3, første ledd pkt. b. Med mindre partene lokalt ikke avtalte et annet tidspunkt, skulle eventuelle lokale tillegg gis med virkning fra 1. august 2015.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 23. april. Den 30. april kom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne til enighet om at det ikke gis sentrale tillegg i 2015 utover de som ble avtalt i oppgjøret i 2014. I KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i oppgjøret i 2014 avtalt lønnstillegg fra 1. mai 2015 på 1,4 prosent. Tilleggene varierte med ansiennitets- og kompetansekrav, jf. tabell 1.1. Videre skulle arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet ikke ha lavere grunnlønn per 1. mai 2015 enn kr 377 400 i 100 prosent stilling. Dette utgjorde 0,2 prosent per 1. mai. Det ble i 2014 avtalt å innføre et nytt lønnssystem fra 1. mai 2015, se boks 1.2.

Videre er partene enige om behovet for en god og felles offentlig tjenestepensjon og at nødvendige endringer må utredes nærmere. Blant annet er regelverket for yngre årskull ikke ferdig. Partene er på denne bakgrunn enige om å starte opp et arbeid med å avklare relevante pensjonsspørsmål i KS-området for å legge premisser for den varslede prosessen fra myndighetene.

I Oslo kommune kom partene 30. april til enighet om et forhandlingsresultat som ga et lønnstillegg fra 1. mai 2015 på 1,7 prosent eller minst kr 6 500 per år.

For ansatte med stilling i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 ble sentrale lønnstillegg per 1.5.2015 gitt slik som vist i tabell 1.1 og tabell 1.2.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2015 på kr 3 413 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med årslønn på kr 388 013 eller lavere. For helseforetakene ble det avtalt at lønnstillegg skulle avtales i de videre forhandlinger. Nettbuss var ikke omfattet av lønnsreguleringen avtalt på A-nivå, da lønnsreguleringer her følger lønnsreguleringene i bussbransjen i NHO.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. august 2015 på kr 2 000 per år i stillingsgruppene 1–4 og kr 4 000 i stillingsgruppe 5 og til ledere som leder ansatte i stillingsgruppe 5. Øvrige medlemmer i LO- og YS-forbundene fikk et tillegg på kr 2 000 per år fra 1. august 2015. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende fra samme dato, se tabell 1.3. Avtalen innebar også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), ble økt ytterligere med kr 7 000 til kr 373 000 fra 1. januar 2016. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2015.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk et generelt tillegg på kr 2 000 per år med virkning fra 1. mai 2015, mens spesialsykepleiere, jordmødre, spesialfysioterapeuter, spesialergoterapeuter, pedagoger med spesialkompetanse og ledere fikk kr 4 000 fra samme dato. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende, se tabell 1.4. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2015. For medlemmer av Unio som ikke er omfattet av sentrale forbundsvise forhandlinger, ble det gjennomført lokale forhandlinger.

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene. I helseforetakene fikk turnusleger et tillegg på kr 12 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 14 500 til kr 17 500. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2015. Det ble gjennomføres lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening som ikke fikk generelle tillegg i A2-forhandlingene. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.

1.5 Konflikter i 2015-oppgjøret

Meklingen mellom Norsk Cockpitforbund og NHO Luftfart om opprettelse av avtale for piloter i SAS førte ikke til enighet. Seks piloter ble tatt ut i streik fra 21. mai, deretter seks nye den 22. mai, og ytterligere syv fra den 24. mai. Den 27. mai ble meklingen gjenopptatt og den 28. mai la Riksmekleren fram forslag til løsning. Arbeidsgiversiden aksepterte forslaget og det ble senere også godkjent av arbeidstakersiden.

Undervedlegg a

Brev fra LO og NHO til statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg

Statsministerens kontor

Postboks 8001 Dep

0030 Oslo Oslo, 26. mars 2015

LO og NHO har ved mellomoppgjøret lagt vekt på å tilpasse lønnsutviklingen til en ny makroøkonomisk situasjon for Norge. Gjennom dette gir partene et viktig bidrag til å sikre arbeidsplasser og bedriftenes økonomi. Det øker myndighetenes spillerom for egen tiltaksinnsats som fremmer kompetanse og bærekraft i næringslivet.

Lav oljepris har ført til at utsiktene er særlig svake for oljerelaterte deler av næringslivet. Men det drar med seg svakere vekst også i andre næringer. Perioden med svakere aktivitetsvekst bør brukes til kompetanseheving, for å gjøre arbeidstakere og bedrifter bedre rustet til omstillinger og styrke deres posisjon i det framtidige arbeids- og næringsliv. Det bør legges til rette for økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO), jfr. gode erfaringer med det i forbindelse med finanskrisen. Målgruppen og innholdet i arbeidsmarkedspolitikkens utdanningstiltak bør også utvides.

Permittering er en mulighet for å hjelpe bedrifter og ansatte i en kritisk fase ved markedssvikt. Målet er ikke å sementere en næringsstruktur som ikke har livets rett, men å hindre at en kortvarig svikt fører til unødvendige nedleggelser og oppsigelser.

NHO og LO erkjenner at et regelverk som åpner for omfattende og langvarig permitteringer vil kunne gi negative effekter. Partene mener dog at dagens regelverk er langt unna det nivået.

For stort omfang av oppsigelser og større utskiftning av arbeidskraft kan medføre lavere produktivitetsvekst. Hensynet til at bedriftene kan miste nødvendig kompetanse som vanskelig lar seg erstatte når produksjonen igjen tar seg opp er viktig. For de ansatte vil det bety inntektssikring og tryggere rammer, særlig dersom alternativet er oppsigelse.

LO og NHO ber om at Regjeringen endrer loven om dagpenger under permittering gjennom at bedriftene får redusert antall dager med lønnsplikt og at dagpengeperioden økes. Permitteringsperioden bør så langt som mulig brukes til kompetanseheving.

Vennlig hilsen

Kristin Skogen Lund Gerd Kristiansen

Svarbrev fra statsminister Erna Solberg til LO og NHO

LO

v/leder Gerd Kristiansen Oslo, 27. mars 2015

NHO

v/leder Kristin Skogen Lund

Jeg viser til felles brev fra leder i LO og leder i NHO, datert 26. mars 2015.

Jeg er glad for at LO og NHO har kommet fram til et lønnsoppgjør som er godt tilpasset de utfordringer som norsk økonomi nå står overfor.

I årene framover må vi være forberedt på lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Fallet I oljeprisen siden i fjor sommer kan framskynde og forsterke denne utviklingen. Mange bedrifter må vende seg mot nye markeder. En fortsatt høy sysselsetting og verdiskaping krever dermed omstillinger og strukturelle endringer i norsk økonomi. Disse utfordringene sto sentralt også i rapporten fra det partssammensatte Holden IIl­ utvalget, som ble lagt frem i desember 2013. En moderat lønnsvekst og økt produktivitet, sammen med svekkelsen vi har sett i kronekursen de siste par årene, er den beste hjelpen vi kan få i møte med disse utfordringene. Regjeringen legger for sin del stor vekt på politikktiltak som støtter opp under en produktiv og vekstkraftig økonomi.Det er ingen krise i arbeidsmarkedet, selv om det gradvis har blitt mindre stramt i løpet av de siste to årene. Sysselsettingen har fortsatt å vokse i et mer avdempet tempo enn tidligere. Den registrerte arbeidsledigheten har så langt i år holdt seg på om lag samme nivå som i fjor. Det er likevel store strukturelle forskjeller i utviklingen. Ledigheten har økt mye særlig i Rogaland og for yrkesgrupper som kan knyttes til oljenæringen, som IKT- og ingeniørfag. Samtidig er dette etterspurte yrkesgrupper med høy kompetanse. Så langt synes det som mange har funnet nytt arbeid. Regjeringen vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye og vurdere behovet for tilpasninger fram mot Revidert nasjonalbudsjett.

Jeg har samtidig merket meg de innspillene LO og NHO har når det gjelder permitteringsordningen. Regjeringen vektlegger partenes syn. Det kan være behov for å være føre var i dagens situasjon. Regjeringen vil derfor foreslå enkelte endringer i permitteringsregelverket for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett som legges fram 12. mai. Konkret vil vi foreslå å øke den maksimale dagpengeperioden under permittering fra 26 til 30 uker, samt å redusere bedriftenes lønnsplikt under permittering fra 20 til 10 dager med virkning fra 1. juli 2015.

Med vennlig hilsen

Erna Solberg