Del 4
Forslag til regelendringer og økonomiske og administrative konsekvenser

23 Økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte endringer

23.1 Innledning

Utvalget vil i det følgende ta for seg økonomiske og administrative konsekvenser tilknyttet hvert enkelt kapittel. Reglene i dagens voldsoffererstatningslov har store økonomiske og administrative konsekvenser for statsforvaltningen. Store deler av det materielle innholdet i dagens lov blir videreført i utvalgets forslag til ny voldsskadeerstatningslov. Lovforslaget innebærer først og fremst endringer som forenkler regelverket og innskrenker forvaltningsskjønnet. På kort sikt kan det gi økte administrative konsekvenser, da det innebærer at forvaltningen må sette seg inn i og tolke de nye reglene. Dette kan knytte seg til opplæring, veiledning og andre engangskostnader knyttet til å tilpasse seg ny lov. På den andre siden mener utvalget at lovforslaget både har et enklere og klarere materielt innhold og er språklig lettere tilgjengelig enn dagens lov. Dette bør på sikt gjøre det enklere for brukerne av loven, både voldsutsatte og myndighetene. På enkelte område foreslår utvalget materielle endringer som kan innebære en økning i antall utbetalinger av voldsoffererstatning, samt størrelsen på utbetalingene.

Det følger av mandatet at minst ett forslag skal være basert på uendret ressursbruk. Dette følger også av Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) FOR-2016-02-19-184 § 2-2 Omfang og grundighet, tredje ledd siste setning, hvor det stilles krav om et nullalternativ.

23.2 Saklig virkeområde

Utvalget foreslår å endre voldsoffererstatningsloven § 1, for å begrense forvaltningens skjønnsutøvelse og gi klarere regler. Utvalget foreslår en uttømmende liste over overtredelser som skal gi rett til erstatning. Dette innebærer at enkelte overtredelser som etter dagens lovgivning faller utenfor ordningen, vil være omfattet av den nye loven. Nøyaktig hvor mange saker dette kan være, er vanskelig å si noe sikkert om, da man ikke bare kan telle saker som er avvist på dette grunnlaget. Det kan være flere årsaker til at sakene ikke har ført frem. Ved å identifisere forhold som tidligere ble avslått, men som etter ny lov klart vil være innenfor, kan man få en indikasjon om omfanget.

Utvalget foreslår at handlinger som omfattes av straffeloven § 266 (1902-loven § 390a) skal gi rett på voldsoffererstatning. KFV har ikke oversikt over hvor mange behandlede søknader som hadde grunnlag i hensynsløs atferd. I årsrapporten for 2015 inngår disse sakene i sekkebetegnelsen «Annet», som også omfatter vold mot offentlig tjenestemann, menneskehandel og ran. I 2015 utgjorde denne bolken 134 saker, hvorav 74 ble avslått. Ifølge KFV er det rimelig å anta at maksimalt halvparten av sakene gjelder hensynsløs atferd. I de aller fleste sakene vil det dreie seg om beskjedne skadeomfang, sett hen til at det er snakk om handlinger av mindre alvorlighetsgrad.

Utvalget foreslår også at seksuelle handlinger mot barn (straffeloven § 304/straffeloven 1902 § 200 annet ledd) skal omfattes. Seksuelle handlinger mot personer over 18 år vil ikke være omfattet. Seksuell atferd faller uansett utenfor. Det føres ingen oversikt over saker om voldsoffererstatning med grunnlag i straffeloven § 304. I KFVs årsrapport for 2015 fremgår at det i 2015 ble behandlet 173 saker med grunnlag i straffeloven 1902 § 200, men det skilles ikke mellom de forskjellige straffalternativene i bestemmelsene. Av disse 173 sakene ble 58 saker avslått, mens det i 115 saker ble tilkjent erstatning. De fleste av sakene KFV innvilger er seksuelle handlinger begått mot barn.

Det er grunn til å tro at det kan komme flere søknader som følge av utvalgets forslag. Dette kan gi noe økt saksbehandling. Utvalgets forslag om å bytte ut vilkåret om «straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten» med en uttømmende liste over hvilke straffbare handlinger som omfattes, kan medføre mindre saksbehandling. Det er ikke mulig å beregne effekten av dette.

23.3 Geografisk virkeområde

Lovforslaget innebærer at straffbare handlinger i utlandet vil gi grunnlag for erstatning. Dette vil innebære en økning. Det er vanskelig å anslå konkret hvor mange flere søknader som vil komme inn.

Utvalget viser til at KFV i perioden april 2012 til august 2015 behandlet 455 saker med grunnlag i voldshendelser i utlandet. Av disse ble 245 avslått, mens det i 210 av sakene ble utbetalt erstatning. Det fremgår videre at for nær halvparten av sakene, forelå det alternative avslagsgrunner, herunder at forholdet ikke var klart sannsynliggjort eller foreldet. I tillegg ble 45 saker avslått med grunnlag i manglende bopel. Dette vilkåret opprettholdes i utvalgets forslag, slik at utfallet for disse sakene ikke ville vært et annet med utvalgets lovforslag.

Fra de 210 sakene som ble innvilget voldsoffererstatning, ble det i snitt utbetalt ca. kr 90 000 i oppreisning. Det ble tilkjent erstatning for økonomisk tap i 32 saker, i snitt kr 46 000 per sak.

Som følge av at utvalget foreslår at voldsoffererstatningsordningen ikke skal dekke tap som dekkes gjennom en alminnelig reiseforsikring, vil det ikke være snakk om en betydelig økning i utbetalinger. Det utbetales også i dag oppreisning for mange voldstilfeller i utlandet, slik at det heller ikke her er snakk om en betydelig utvidelse.

Utvalgets forslag om å tilkjenne erstatning til barn utsatt for overgrep i utlandet, innebærer en utvidelse sammenlignet med dagens ordning. Det kan derfor bli en liten økning i antall saker og erstatningsutbetalinger. Det er ikke mulig å fremskaffe oversikt over antallet aktuelle straffesaker som behandles av norske domstoler i dag eller hvilke erstatningsbeløp som utmåles i slike saker. Det finnes heller ingen statistikk over hvor mange straffesaker som går for norsk domstol dersom hendelsen har skjedd i utlandet. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange saker som vil oppfylle vilkårene for unntaksbestemmelsen. Utvalget antar det ikke vil være tale om mange sakene. Siden unntaksregelen etter all sannsynlighet bare vil medføre et fåtall ekstra søknader, mener utvalget at regelen ikke vil nødvendiggjøre økt saksbehandlingskapasitet hos voldsoffererstatningsmyndighetene.

23.4 Nye foreldelsesregler

Utvalgets forslag kan innebære at flere søknader kan realitetsbehandles, sammenlignet med dagens regelverk, og at flere voldsutsatte enn tidligere kan ha krav på voldsoffererstatning. Dette gjelder særlig personer som ble utsatt for seksuelle overgrep da de var barn, hvor forholdet fant sted et sted mellom 1975 og 1990. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange nye søknader som medfører erstatningsutbetaling. Selv om det for disse sakene ikke gjelder foreldelsesfrister, gjelder fortsatt krav om at forholdet må være klart sannsynliggjort. Dette vil uansett kunne medføre økte saksbehandlingsutgifter, som følge av at flere saker realitetsbehandles. Hvor mye dette vil utgjøre, er det ikke mulig å uttale seg konkret om.

Dersom departementet skal følge opp utvalgets forslag om å åpne for at personer utsatt for alvorlige voldshandlinger og seksuelle overgrep før 1.1.75, kan også dette medføre økte utbetalinger og økt saksbehandling. Det er imidlertid ikke mulig å si noe konkret om dette. Tall fra Stortingets rettferdsvederlagsutvalgs rapporter viser at det i årene 2012, 2013 og 2014 ble innvilget rettferdsvederlag med grunnlag i fysiske/seksuelle overgrep i henholdsvis 64, 40 og 14 saker. Dette gir et snitt på ca. 40 saker årlig. Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, opplyser at det utbetales mellom kr 50 og 200 000 per sak, og at det i flertallet av sakene utbetales mellom 50 000 og 100 000. Dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig utbetaling på kr 100 000, utgjør dette en årlig utbetaling på fire millioner kroner. Utvalget påpeker at det har vært en klar nedgang i antall utbetalinger. Dette kan ha sammenheng med at forholdene blir stadig eldre. Utvalget anslår at det er mer sannsynlig at antallet utbetalinger de neste årene ligger rundt 2014-nivå, altså på mellom 1–1,5 millioner kroner årlig. Dette er midler som vil overføres fra Stortinget rettferdsvederlagsordning, slik at det i realiteten ikke innebærer økte utgifter for staten.

Det er vanskelig å beregne effekten av mindretallets forslag, da det er uenighet mellom mindretallet og flertallet om hvor mange nye saker mindretallets forslag vil generere.

23.5 Anmeldelsesregler

Utvalgets flertall foreslår å opprettholde regelen om at det kreves anmeldelse for å ha krav på voldsoffererstatning. Dette er en videreføring, som ikke vil medføre økte utgifter. Imidlertid foreslår utvalgets flertall noen justeringer i kravet til anmeldelse, men kan ikke se at disse justeringene vil føre til økte utgifter.

Utvalgets mindretall foreslår at det bør gjøres unntak fra anmeldelsesvilkåret dersom den voldsutsatte er påført alvorlige psykiske eller fysiske belastninger, og anmeldelse ikke er forsvarlig med hensyn til søkerens psykiske helse. Dette forslaget kan medføre økte utgifter både i forbindelse økte utbetalinger, samt økt saksbehandling. Det er ikke mulig å si noe konkret om hvor mye dette vil utgjøre.

23.6 Utmåling

Utvalget foreslår ingen vesentlige endringer i reglene om utmåling av erstatning. Utvalgets forslag om å innsnevre forvaltningens adgang til å sette ned beløpet som følge av skadelidtes medvirkning, kan innebære økte utbetalinger. Det er ikke mulig å si noe konkret om hvor mye dette vil utgjøre. KFV har ikke oversikt over i hvor mange saker voldsoffererstatningsmyndighetene fraviker domstolens utmåling.

23.7 Beløpsgrenser

Utvalget har i punkt 18.2.2 foreslått at voldsoffererstatningslovens maksbeløp på 60 G etter voldsoffererstatningsloven § 11 skal gjelde alle søknader som er innkommet etter lovens ikrafttredelse. For sakene som behandles etter voldsoffererstatningsloven antar utvalget at dette ikke vil innebære store økonomiske konsekvenser. Maksbeløpet er nådd i et forholdsvis beskjedent antall saker. Når det gjelder forholdene som i dag behandles etter Forskriften, som fant sted før 1. juli 2001, vil lovendringene innebære en noe større økning. Saker som har gitt utbetalinger på over kr 200 000, sammenlignet med antall saker som har nådd maksbeløpet, gir en pekepinn på økningen. Gitt en snittutbetaling ca. kr 350 0001, altså en økning på kr 150 000, samt en årlig inngang av saker etter Forskriften på ca. 40 saker, vil dette innebære en årlig ekstra kostnad på ca. kr 6 000 000.

Utvalget foreslår et grunnfradrag satt til 2,5 % av grunnbeløpet, som per april 2016 vil tilsvare kr 2252. I 2014 innvilget KFV erstatning i totalt 4354 saker, og utbetalte i overkant av kr 413 millioner. Dersom man hadde trukket fra et grunnfradrag på kr 2 252 i disse sakene, ville dette gitt en innsparing for staten på ca. kr 9 800 000.

23.8 Regress

Utvalgets flertall foreslår at det ikke kan kreves regress for erstatningskrav som ikke er behandlet av domstolen. Dette kan medføre en reduksjon i statens inntekter i forbindelser med innkrevede regresskrav. I 2015 ble det innkrevet regress fra gjerningspersonene med ca. kr 62 millioner kroner. Det føres ikke oversikt over hvor stor del erstatningen som innkreves som har grunnlag i erstatningskrav behandlet av domstolen, og hvor mange som ikke er avgjort av domstolen. Det er således ikke mulig for utvalget å gi noe konkret estimat for reduksjonen i inntekter som følge av lovforslaget.

23.9 Rettshjelp

Utvalget foreslår å opprettholde bistandsadvokatordningen som den primære ordningen for rettshjelp i forbindelse med søknad om voldsoffererstatning, samt adgangen for personer med lav inntekt til å motta rettshjelp etter rettshjelploven. Dette vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. Når det gjelder adgangen til å få dekket advokatutgifter etter voldsoffererstatningsloven § 4, foreslår utvalget å begrense dekningen til offentlig salærsats, som i 2016 er kr 995. Dette innebærer at utbetalingene reduseres noe. I tillegg kan dette medføre mindre saksbehandling hva gjelder utmålingen. I 2015 tilkjente KFV erstatning for advokatutgifter med til sammen kr 2 053 930 fordelt på 166 saker, i gjennomsnitt ca. kr 12 000 per sak.

Forslaget fra utvalgets mindretall går ut på at: «Skadelidte bør ha rett på dekning av advokatutgifter selv om søknaden om erstatning ikke fører frem i henlagte straffesaker hvor det er et bevisbilde som gir rimelig grunn til å hevde at kravet om klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt, selv om dette ikke fører frem.» Det er vanskelig å beregne konsekvensene av mindretallets forslag.

24 Ny lov om voldsskadeerstatning

Merknad til lovutkastet: På de punkter hvor utvalget har delt seg i ett flertall og ett mindretall, fremgår ikke mindretallets forslag i utvalgets utkast til ny lov om voldsskadeerstatning.

Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som nevnt i straffeloven §§ 271, 273, 275, 279, 280, 281, 284, 288, eller er utsatt for krenking eller mislig atferd som følge av en straffbar handling som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3, eller dennes etterlatte, har rett til voldsskadeerstatning fra staten etter reglene i loven her.

Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til erstatning etter §§ 4 og 5 og 6. Voldsskadeerstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig som nevnt i straffeloven § 20 første ledd, eller det foreligger overskridelse av nødverge som kan føre til straffritak etter straffeloven § 81 bokstav b nr. 2.

Voldsskadeerstatning kan dessuten ytes ved personskade som har oppstått

• a) i forbindelse med hjelp til politiet eller andre med politimyndighet under arrestasjon, i forbindelse med avverging eller forsøk på avverging av en straffbar handling eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk på dette, eller

• b) i forbindelse med livreddende hjelp til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen.

Erstatning etter loven her ytes ikke for skader som går inn under lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

Erstatning ytes ikke for handlinger som følge av deltakelse i militære aksjoner.

Merknad til § 1: Utvalget foreslår at personforfølgelse, regulert i straffeloven § 266a, skal omfattes av voldsskadeerstatningsordningen. Dersom § 266a ikke blir nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3, må den nevnes særskilt i voldsskadeerstatningsloven § 1.

Voldsskadeerstatning ytes når den skadevoldende handling har funnet sted her i riket, herunder Svalbard, om bord på norsk fartøy, boreplattform eller luftfartøy eller på innretning eller anlegg for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd ytes voldsskadeerstatning til den skadelidte eller dennes etterlatte, dersom den skadelidte hadde bosted i riket på skadetidspunktet, med de begrensninger som følger av § 11.

Erstatning kan dessuten i særlige tilfeller ytes til barn uten bopel i Norge på skadetidspunktet som er utsatt for alvorlige straffbare handlinger av norske statsborgere eller andre med bopel i Norge på handlingstidspunktet, dersom den aktuelle straffesaken er behandlet av norsk domstol. Slik erstatning ytes ikke ved voldshandlinger som faller under straffeloven 2005 kapittel 16.

Voldsskadeerstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsskadeerstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.

Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet her ikke er oppfylt.

Voldsskadeerstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i § 1.

Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsskadeerstatning før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven. Foreldelsesfristen løper ikke mens saken er under etterforskning. For seksuelle overgrep mot barn som nevnt i skadeerstatningsloven § 3-3, gjelder ingen søknadsfrist.

Voldsskadeerstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Erstatning for tap i inntekt og fremtidig erverv fastsettes særskilt og utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven1 § 3-1 annet ledd.

Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i fremtidig erverv etter reglene om standardisert erstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a, med unntak for forhold som faller under skadeerstatningslovens § 3-3.

Personer som har rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a), har krav på å få dekket utgifter til juridisk bistand til søknad og klage om voldsskadeerstatning etter straffeprosessloven § 107 d, jf. § 107, i henhold til salærforskriften.

Andre som har krav på voldsskadeerstatning etter § 1, kan få dekket rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand etter reglene i § 5 første ledd. Utgiftene dekkes etter medgått tid i henhold til salærforskriften.

Den som er utsatt for handlinger nevnt i § 1, har rett på inntil 3 timer fritt rettsråd etter rettshjelpsloven § 11 første ledd, for å få utredet mulighetene til å søke om voldsskadeerstatning.

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Det gis ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 %.

Uansett om det ytes menerstatning etter reglene i § 7, kan den skadelidte tilkjennes en slik engangssum som finnes rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ 299, 302 og 304 skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Voldsskadeerstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær fremtid kunne påregne forsørging. Erstatningen fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes mulighet for selv å bidra til sin forsørging.

Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Ved dødsfall har avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til erstatning for personskade etter reglene i § 4. Uten krav om personskade kan disse tilkjennes oppreisning etter reglene i § 8. I særlige tilfeller kan søsken tilkjennes erstatning og oppreisning som nevnt i leddet her.

For erstatning etter bestemmelsen her anses dødsfallet som ett skadetilfelle etter § 13.

Sammen med erstatning for personskade yter staten erstatning for skade på vanlige klær, proteser og andre personlige bruksting som den skadelidte hadde på seg da skaden ble voldt. Det ytes ikke erstatning for eiendeler som er frastjålet.

Ved utmålingen av voldsskadeerstatningen gjøres det fullt fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke.

Videre gjøres det fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til som følge av skaden.

For handlinger begått i utlandet ytes det ikke erstatning for tap som skadelidte kunne fått dekket av en alminnelig reiseforsikring. Dette gjelder ikke personer under 18 år.

Om nedsettelse eller bortfall av voldsskadeerstatning på grunn av skadelidtes medvirkning m.v. gjelder skadeserstatningsloven1 § 5-1 tilsvarende. Domstolens vurdering kan ikke fravikes til ugunst for skadelidte.

Det skal ikke lempes eller reduseres som angitt i skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 og § 5-2

For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsskadeerstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven1 § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.

For hvert enkelt skadetilfelle trekkes det ved utbetaling av voldsskadeerstatning et grunnfradrag tilsvarende 2,5 % av grunnbeløpet i folketrygden.

Det er grunnbeløpet på vedtakstidspunktet som legges til grunn.

Om overdragelse og overføring ved arv av krav på voldsskadeerstatning og rådighetsbegrensninger over voldsskadeerstatninger gjelder skadeserstatningsloven § 3-10 tilsvarende.

Søknader om voldsskadeerstatning avgjøres av Kontoret for voldsskadeerstatning.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsskadeerstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.

Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I saker som ikke byr på tvil kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen, men kan ikke instruere voldsskadeerstatningsmyndighetene i enkeltsaker.

Forvaltningsloven gjelder når ikke annet fremgår av loven her.

Skadevolderen anses ikke som part i saken om det skal ytes erstatning til søkeren.

Avgjørelsen av saken utsettes inntil en eventuell straffesak mot skadevolderen er endelig avgjort. Det samme gjelder dersom det er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Unntak fra dette kan gjøres i særlige tilfeller.

Erstatningen utbetales når det er truffet vedtak om at erstatning skal ytes. Dersom søknaden foreløpig ikke kan avgjøres av grunner som ikke skyldes søkeren, og det er åpenbart at vilkårene for erstatning er oppfylt, kan det ved alvorlige straffbare handlinger utbetales forskudd i den utstrekning det finnes rimelig.

Det kan i særlige tilfeller bestemmes at en part skal få dekket utgifter til innhenting av erklæringer fra lege, tannlege, psykolog og lignende.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.

Søkerens krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven her.

Statens krav etter første ledd kan helt eller delvis ettergis dersom forholdene tilsier det, herunder, men ikke begrenset til, personer under 18 år uten betalingsevne og personer med alvorlig psykisk utviklingshemming.

Kontoret for voldsskadeerstatning avgjør om det skal søkes regress og treffer i tilfelle vedtak om det.

Regress kan kun kreves for erstatningskrav som er fastsatt ved dom, forelegg eller konfliktrådsavtale.

Ved skade voldt av flere (jf. skl. § 5-3), skal regress kreves med forholdsmessig lik andel på hver av skadevolderne, etter en pro rata-fordeling.

Utbetalt voldsskadeerstatning eller forskudd på voldsskadeerstatning kan kreves tilbake dersom søkeren har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av betydning for utbetalingen. Det samme gjelder dersom søkeren senere får dekket tapet på annen måte.

Kontoret for voldsskadeerstatning avgjør om det skal kreves tilbakebetaling og treffer i tilfelle vedtak om det

Vedtak om regress eller tilbakebetaling etter §§ 17 eller 18 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Krav som nevnt i første ledd innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Domstolen kan kun kontrollere gyldigheten av Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak.

Når Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak om voldsskadeerstatning bringes inn for domstolene for overprøving, avsier domstolen likevel dom for oppreisningserstatningen dersom det er nedlagt påstand om det. Dette gjelder likevel bare dersom det er gjennomført straffesak mot skadevolder uten at oppreisningskravet er blitt avgjort.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Loven kommer til anvendelse i alle tilfeller der det etter lovens ikrafttredelse fremsettes søknad om voldsskadeerstatning.

25 Referanser

Utredninger

NOU 1988: 6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade

NOU 1992: 16 Sterkere vern og økt støtte for kriminalitetsofre

NOU 1994: 20 Personskadeerstatning

NOU 2000: 33 Erstatning til ofrene hvor tiltalte frifinnes for straff

NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold – Menns vold mot kvinner i nære relasjoner

NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter

NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning

Forarbeider

Innst. S. nr. 171 (1975–1976) Innstilling frå Justiskomiteen om lov om bevilgning under kapittel 424 i samband med innføring av ordning om erstatning frå staten til ofre for straffbare handlinger.

Innst. O. nr. 46 (2000–2001) Innstilling frå Justiskomiteen om lov om erstatning for personskade voldt ved straffbar handling mm. (voldsoffererstatningsloven)

Innst. O. nr. 25 (2007–2008) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)

Innst. O. nr. 31 (2008–2009) Innstilling frå Justiskomiteen om lov om endring i lov om erstatning frå staten for personskade valda ved straffbar handling mm (valdsoffererstatningslova)

Innst. 263 L (2013–2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 1902 (foreldelse)

Innst. 188 L (2014–2015) Innstilling frå justiskomiteen om endringer i skadeerstatningsloven og voldsoffererstatningsloven (terminvis utbetaling av menerstatning)

Prop. 47 L (2014–2015) Om endringer i skadeserstatningsloven og voldsoffererstatningsloven (terminvis utbetaling av menerstatning)

Prop. 65 L (2011–2012) Endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven

Prop. 65 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring)

Prop. 96 L (2013–2014) Om lov om endringer i erstatningslovgivningen mm.

Prop. 110 L (2014–2015) Endringer i skadeserstatningsloven mv. (standardisert inntektstaperstatning til barn)

Ot.prp. nr. 4 (2000–2001) Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)

Ot.prp. nr. 4 (1972–73) Erstatningslovgivningen m. m (endringslov)

Ot.prp. nr. 10 (2007–2008) Om endringer i lov om erstatning frå staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)

Ot.prp. nr. 12 (2008–2009) Om lov om endringer i lov om erstatning frå staten for personskade valda ved straffbar handling m.m. (valdsoffererstatningslova)

Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) Om lov om endringer i barnelova mv.

Ot.prp. nr. 31 (1998–99) Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven)

Ot.prp. nr. 33 (1993–94) Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrking av kriminalitetsofres stilling)

Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (styrket stilling for fornærmede og etterlatte)

St.prp. nr. 44 (1991– 92) Om lov om barneverntjenester (barnevernloven)

St.prp. nr. 39 (1975–76) Om bevilgning under kapittel 424 i samband med innføring av ordning om erstatning frå staten til ofre for straffbare handlinger.

Litteratur

Adams, Harper, Knudson, & Revilla, Examination findings in legally confirmed child sexual abuse: It’s normal to be normal, Pediatrics, 1994, Vol. 94(Utgave 3)

Andenæs, Johs. og Tor-Geir Myhrer, Norsk straffeprosess, 4. utgave, Oslo, 2009.

Brath, Henning, Voldsoffererstatningsloven med kommentarer, Gyldendal Akademisk, 1. utgave, Oslo, 2011

Brath, Henning Voldsoffererstatningsloven med kommentarer. Gyldendal Akademisk, 2. utgave, Oslo, 2015

Bratholm og Matningsdal, Straffeloven (Anden del), Oslo, 1995

Hennum, Ragnhild, Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn, Oslo, 1999.

Johnsen, Jon T., Hva ble Norge dømt for i Strasbourg?, Tidsskrift for rettsvitenskap 2006 s. 1 (sitert fra Lovdata)

Kjørven m.fl. Foreldelse av fordringer, Oslo, 2011

Lødrup, Peter, Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave, Oslo, 2009

Nygaard, Nils Skade og ansvar. Universitetsforlaget, 6. utgåve. Bergen 2007

Robberstad, Anne, Mellom tvekamp og inkvisisjon, Oslo, 1999

Robberstad, Anne, Kontradiksjon og verdighet: Komparativ fremstilling av fornærmedes stilling i de nordiske land, Oslo, 2002

Røed, Anne Cathrine, Foreldelse av fordringer. Cappelen Akademisk forlag, 3. utgave. Oslo, 2010

Schønning, Albert, Erstatning fra staten til voldsofre, Universitetsforlaget, Oslo, 1991

Skoghøy, Jens Edvin A. Tvistemål. Universitetsforlaget, 2. utgave Oslo, 2001

Andre kilder

Askeland, Bjarte (2013), Kommentarer til skadeerstatningsloven, Gyldendal rettsdata. (sist sjekket 23. mai 2016)

Bekendtgjørelse om forretningsorden for erstatnignsnævnet § 2 (BEK nr. 824 af 26. juni 2013).

Erstatningsnævnets årsberetning 2014

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/ ?uri=celex:32004L0080

http://europa.eu/legislation_summaries/ justice_freedom_security/fight_against_ terrorism/l33174_en.htm

http://www.europeiske.no/privat/ reiseforsikring/helarsforsikring

http://www.ministryofjustice.gr/site/en/ HellenicCompensationAuthority.aspx

Høringsnotat 7. desember 2011, Behandlingen av sivile krav etter terrorhandlingene 22. juli 2011 (Forslag til enkelte endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven)

Justis- og beredskapsdepartementet 2013, Rapport fra arbeidsgruppe om internasjonal barnebortføring, «Internasjonal barnebortføring»

Justitieutskottets betänkande 2013/14 Ny brottsskadelag ska öka brottsoffers möjligheter till ersättning (JuU38)

Karnovs kommentarer til Lovbekendtgørelse 2014-11-18 nr. 1209 om erstatning fra staten til ofre for forbrydelser, Danmark 2014

Kripos (2015) Høringsuttalelse til forslag til endringer av politiloven og elkomloven, 19.1.2105

KFVs 1.tertialrapport 2015

LISA-undersøkelsen 2009, «Ikke stikka», utgitt av Støttesenteret mot Incest, Oslo, nr. 1, 2012

NKVTS Rapport 1/2014 «Vold og voldtekt i Norge»

NKVTS Rapport 2/2014 «En velvillig og oppmerksom tilhører»

NKVTS Rapport 2/2016 «Men hva er det egentlig ment for»

Regeringens proposition 1977/78:126 om ersättning för brottsskador

Regjeringens proposition 2013/14: 94 om ny brottsskadelag

Sivilombudsmannen brev av 23.05.12 til Erstatningsnemnda for voldsofre.

SRFs rettshjelpstatistikk for fylkesmennene 2014

Stortingstidende inneholdende 120. ordentlige Stortings forhandlinger 1975–76. Forhandlinger i Stortinget (Stortingstidende 1975–76), sak 6

SOU 2012: 26 En ny brottsskadelag

Statistisk sentralbyrå, Samfunnsspeilet, 2012/3, «Skolemiljø – arena for læring og samvær».