6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer
Driftsresultatet for fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 58 milliarder kroner i 2017, mot 64 milliarder i 2016. Det var lavere driftsresultater i leverandørvirksomhet som bidro til nedgangen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på nærmere 53 milliarder kroner i 2017, mot 49 milliarder i 2016. Med noen unntak, som produksjon av papirvarer og fiske, fangst og akvakultur, hadde de ressursbaserte næringene et høyere driftsresultat i 2017 sammenliknet med 2016. Særlig driftsresultatet i produksjon av metaller bidro til økningen.
Leverandørvirksomhet hadde et negativt driftsresultat på nærmere 19 milliarder i 2017, mot et negativt driftsresultat på nærmere 3 milliarder i 2016. Driftsresultatet trekkes ned av tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, som hadde et negativt driftsresultat på 18 milliarder kroner i 2017, mot et negativt driftsresultat på 3 milliarder året før. Også reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr hadde negativt driftsresultat i både 2016 og 2017.
Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på 23 milliarder kroner i 2017 mot 18 milliarder i 2016. Økningen skyldes hovedsakelig høyere driftsresultat i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. I de øvrige ikke-stedbundne næringene falt driftsresultatet fra 2016 til 2017.
Tabell 6.1 Driftsresultat fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer. Milliarder kroner
2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016* | 2017* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer | 57,9 | 42,1 | 59,3 | 50,4 | 40,0 | 49,1 | 53,7 | 55,6 | 64,4 | 57,6 |
Ressursbaserte næringer | 22,7 | 8,8 | 25,8 | 21,3 | 15,3 | 20,6 | 27,8 | 30,6 | 48,6 | 53,0 |
Leverandør-virksomhet | 7,4 | 13,7 | 13,5 | 10,2 | 7,1 | 11,3 | 7,7 | 6,7 | -2,5 | -18,6 |
Ikke-stedbundne næringer | 27,8 | 19,7 | 20,0 | 19,0 | 17,7 | 17,2 | 18,2 | 18,3 | 18,4 | 23,2 |
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en nedgang i lønnskostnadsandelen fra 53 prosent i 2016 til 52 prosent i 2017. Lønnskostnadsandelen har falt hvert år siden 2012, da var andelen på 76 prosent. Det var økningen i driftsresultatet i produksjon av metaller som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Generelt trekker lønnskostnadsandelene i primærnæringene ned lønnskostnadsandelen i ressursbaserte næringer siden de i hovedsak omfatter selvstendig næringsdrivende.
Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 104 prosent i 2016 til 148 prosent i 2017. Den høye lønnskostnadsandelen skyldes et sterkt negativt driftsresultat i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass i 2017. Lønnskostnadsandelen i denne næringsgruppen steg kraftig fra 2016 til 2017.
Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer falt fra 79 prosent i 2016 til 75 prosent i 2017. Gjennomsnittet i femårsperioden 2013–2017 var 79 prosent. Med unntak av oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og tekstil-, beklednings- og lærvareindustri økte lønnskostnadsandelen i alle næringsgruppene i aggregatet.
Industri
Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultat på 38 milliarder i 2017, mot 28 milliarder i 2016, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2017 på 15 milliarder kroner, mot 10 milliarder i 2016. Produksjon av metallvarer og næringsmidler hadde et høyere driftsresultat i 2017 enn i 2016. De øvrige næringene i aggregatet hadde et lavere driftsresultat i 2016 enn i 2017. Driftsresultatet i leverandørindustri falt fra et svakt positivt resultat i 2016 til et negativt driftsresultat i 2017. Nedgangen skyldtes lavere driftsresultat i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer, da alle næringene innenfor sistnevnte aggregat er klassifisert som industrinæringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 23 milliarder i 2017 mot 18 milliarder i 2016.
Tabell 6.2 Driftsresultat fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Milliarder kroner
2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016* | 2017* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri1 | 38,2 | 18,1 | 28,0 | 24,5 | 23,4 | 22,4 | 26,7 | 28,1 | 28,4 | 38,0 |
Ressursbaserte industrinæringer | 9,9 | -3,3 | 5,0 | 3,1 | 3,0 | 1,5 | 6,3 | 8,8 | 9,9 | 15,1 |
Leverandørvirksomhet industri | 0,5 | 1,8 | 3,1 | 2,4 | 2,8 | 3,7 | 2,2 | 0,9 | 0,2 | -0,3 |
Ikke-stedbundne industrinæringer | 27,8 | 19,7 | 20,0 | 19,0 | 17,7 | 17,2 | 18,2 | 18,3 | 18,4 | 23,2 |
* Foreløpige tall.
1 Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri omfatter alle industrinæringer utenom næringen Trykking og reproduksjon av innspilte opptak. For oversikt over næringene i aggregatet, se boks 6.1.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 75 prosent i 2017, ned fra 82 prosent i 2016. Gjennomsnittet 2013–2017 var 84 prosent. Lønnskostnadsandelen i produksjon av metaller falt kraftig mellom 2016 og 2017.
Industrinæringene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 101 prosent i 2017, mot 100 prosent i 2016. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2013 til 2017, var 96 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, mens den falt i verftsindustri og annen transportmiddelindustri.
Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandsbasert konkurranseutsatt industri
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Lønnskostnadsandeler med og uten selvstendiges arbeidsinntekt
Lønnskostnadsandelene som presenteres i TBU-rapporten (kapittel 6 og tidligere i dette vedlegget) viser arbeidstakernes lønnskostnader regnet som andel av faktorinntekt (summen av driftsresultat og lønnskostnader). Faktorinntekten er altså den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. De selvstendiges avlønning av arbeidsinnsats er en del av driftsresultatet og regnes ikke som lønnskostnad.
I figurene 6.3 og 6.4 sammenliknes de tradisjonelle lønnskostnadsandelene med andeler der selvstendiges arbeidsinnsats er lagt til lønnskostnadene, henholdsvis for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og industri (1970–2017). De selvstendiges arbeidsinntekt er avregnet til gjennomsnittlig lønnsnivå i de respektive områdene.
Figur 6.3 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. 1970–2017
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.4 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Industri. 1970–2017
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figurene viser at lønnskostnadsandelen, inklusive selvstendiges anslåtte lønnskostnader, for Fastlands-Norge har nærmet seg tradisjonell lønnskostnadsandel over tid. I 1970 lå den 19 prosentpoeng over, men falt gradvis fram til 2012 da det var 8 prosentpoeng over. Fra 2012 til 2017 har justert lønnskostnadsandel ligget stabilt rundt 7,5 prosentpoeng over. Denne utviklingen kan forklares med at i 1970 var 18 prosent av de sysselsatte såkalte selvstendig næringsdrivende, mens fra 2012 utgjør de selvstendige i underkant av 6 prosent. Reduksjonen i antall selvstendige har vært spesielt stor for primærnæringene, men antallet er også redusert i varehandel og industri. Tallene for industrien er regnet tilbake til 1970. Avviket mellom justert og tradisjonell lønnskostnadsandel har falt etter 1970 da avviket var 5,3 prosentpoeng til rundt 2 prosentpoeng fra 2000. Dette gjenspeiler at det relativt sett har blitt færre selvstendige i industrien.
Boks 6.1 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer
Konkurranseutsatte næringer er definert som næringer der summen av eksportandel av bruttoproduktet i næringen lagt sammen med importandel av konsum av produkter i næringen overstiger 50 prosent. De konkurranseutsatte næringene er inndelt i ressursbaserte næringer, leverandørvirksomhet og ikke-stedbundne næringer. Ressursbaserte næringer er definert ved at de er avhengige av naturressurser til produksjon, leverandørvirksomhet begrenset ved at de leverer mye til petroleumsvirksomhet innenlands og utenlands, og ikke-stedbundne næringer er konkurranseutsatte næringer som ikke er avhengige av norske naturressurser. Inndelingen består av følgende næringer:
Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer | Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri | |
|---|---|---|
Ressursbaserte næringer: | ||
Utvinning av råolje og naturgass | ||
Bergverksdrift | X | |
Fiske, fangst og akvakultur, | X | |
Skogbruk | X | |
Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler | X | X |
Produksjon av metaller | X | X |
Produksjon av papir og papirvarer | X | X |
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri | X | X |
Leverandørvirksomhet: | ||
Rørtransport | ||
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass | X | |
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr | X | X |
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri | X | X |
Ikke-stedbundne næringer: | ||
Utenriks sjøfart | ||
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri | X | X |
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner | X | X |
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri | X | X |
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri | X | X |
Produksjon møbler og annen industriproduksjon | X | X |
Kilde: NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.
Fotnoter
Jf. NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Se definisjon i boks 6.1.