6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Disponibel realinntekt for Norge steg med 4,3 prosent fra 2016 til 2017. Både produksjonsvekst, endringer i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt til veksten.

• Regnet per innbygger var veksten i Norges samlede disponible realinntekt 3,5 prosent, mot en nedgang på henholdsvis 4,2 og 3,2 prosent i 2015 og 2016. Dette er den høyeste veksten siden 2011, da den var på 3,6 prosent.

• Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt) er foreløpig beregnet til 79 prosent i industrien i 2017. Dette var 4 prosentpoeng lavere enn i 2016, og nærmere lønnskostnadsandelen før finanskrisen. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent, mens gjennomsnittet de siste 20 årene var 80 prosent.

• I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er lønnskostnadsandelen beregnet til 66 prosent i 2017. Dette er litt høyere enn i 2016, men likevel litt lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, som er på 67 prosent.

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,4 prosent i 2017. Regnet per innbygger var økningen 1,6 prosent.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 6,3 prosent fra 2016 til 2017. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2 804 milliarder kroner i 2017, noe som utgjør 531 000 kroner per innbygger.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt for Norge økte med 4,3 prosent fra 2016 til 2017, mot nedgang både i 2015 og 2016 på hhv 3,2 og 2,4 prosent. Regnet per innbygger vokste realinntekten med 3,5 prosent. Både produksjonsvekst, endring i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, jf. tabell 6.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,7 prosentpoeng, mot 0,8 prosent i 2016. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,3 prosentpoeng, 0,1 prosentpoeng mer enn året før. Utviklingen i bytteforholdet bidro til å trekke opp realinntekten med 1,9 prosentpoeng, etter negativt bidrag de fire foregående årene. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,3 prosentpoeng i 2017, mot et bidrag på 0,7 prosentpoeng i 2016.

I siste 10-årsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 6 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig vekst på 0,6 prosent. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har derimot i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 6,2 prosent i 2017, mot en reduksjon på 1,4 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 12 prosent fra 702 milliarder i 2016 til 787 milliarder i 2017, i følge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og er derfor forbundet med noe usikkerhet. Driftsresultatet for 2015 og 2016 er revidert med henholdsvis -1,8 og 5,0 milliarder kroner siden TBUs NOU 2017: 10. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass, og i 2017 bidro petreoleumsvirksomheten til å trekke opp driftsresultatet med 83 milliarder kroner, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var tilnærmet uendret fra 2016 til 2017, ifølge de foreløpige tallene. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet gikk opp fra om lag 26 prosent i 2016 til om lag 33 prosent i 2017 ifølge foreløpige tall.

Industriens driftsresultat steg med om lag 34 prosent fra 29 milliarder i 2016 til i underkant av 39 milliarder i 2017. Det var hovedsaklig råvarebasert industri som trakk opp veksten. I disse næringene økte driftsresultatet fra 13 milliarder i 2016 til 23 milliarder i 2017. Driftsresultatet i verkstedindustri og skipsbygging ble redusert fra 2016 til 2017. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte noe fra 2016 til 2017. Driftsresultatet i industrien er justert ned med henholdsvis 9,5 og 8,1 milliarder kroner i 2015 og 2016 siden NOU 2017: 10. Det meste av nedjusteringen var i verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 6.

De foreløpige tallene for 2017 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 572 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra 2016. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 3,0 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 030 milliarder kroner i 2017. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 4,4 og 4,8 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 66 prosent i 2017, som er litt lavere enn gjennomsnittet de ti siste årene.

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 79 prosent i 2017. Dette er den laveste andelen siden 2010. I årene 2011–2016 var andelen i gjennomsnitt 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2008–2017 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 83 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1998–2007. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

* Foreløpige tall for 2016 og anslag for 2017.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 95 prosent i 2017, dette var en økning fra 85 prosent i 2016. Siden 2010 har lønnskostnadsandelen økt med 20 prosentpoeng. Den høye andelen i 2017 forklares med høyt negativt driftsresultat i næringsgruppen som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomheten. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostnadsandelen 83 prosent. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultat og lønnskostnadsandel i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 75 prosent i 2017, dette var noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013–2017. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 68 prosent i 2016, dette var også noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013–2017.

6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 51 prosent i 2017, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 56 prosent. I 2016 var andelene på henholdsvis 52 og 56 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,0 prosent i 2017. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 1,5 prosent. Dette førte til en økning i disponibel realinntekt på 2,4 prosent, mot en nedgang på 1,7 prosent i 2016.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2008–2017. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt i 2017 med 1,7 prosentpoeng. I 2016 trakk lønn ned realinntekten med 0,9 prosentpoeng.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. I 2017 bidro ikke skatt av inntekt og formue til noen endring i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,3 prosentpoeng i perioden 2008 til 2017.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2008–2017 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2017 var 0,5 prosentpoeng. Dette er lavere enn gjennomsnittet de siste 10 årene, men høyere enn i 2016 da bidraget fra offentlige stønader bare var 0,3 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 6.1). I 2017 trakk formuesinntektene opp disponibel realinntekt med 0,5 prosentpoeng. I 2016 bidro nedgang i formuesinntektene til å trekke ned disponibel realinntekt med hele 3,3 prosentpoeng. Økte formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,4 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2017 anslås til om lag 271 000 kroner, mot 262 000 i 2016.

Tabell 6.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2008 til 2017, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,8 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,6 prosent. I 2017 var det en oppgang i disponibel realinntekt per person på 1,6 prosent, mot en nedgang på 2,5 prosent året før.