4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Oppsvinget i verdensøkonomien har tiltatt i styrke. Oppgangen er bredt basert, med høyere vekst i både tradisjonelle industriland og i framvoksende økonomier. Veksten i fjor var høyere enn det mange anslo for ett år siden. Særlig i euroområdet og Japan har veksten tatt seg raskere opp enn ventet.

• IMF anslår veksten i 2018 til 3,9 prosent for verdensøkonomien sett under ett, opp fra 3,7 prosent i 2017. Høyere vekst i framvoksende økonomier trekker opp den samlede veksten. Veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere kan på bakgrunn av prognoser fra IMF og OECD anslås til henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent, om lag som i 2017.

• Oppsvinget i euroområdet styrket seg i fjor. Veksten i BNP var ifølge foreløpige estimater fra Eurostat 2,3 prosent i 2017, opp fra 1,8 prosent i 2016. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, men den har falt jevnt siden sommeren 2013. Sysselsettingsraten i euroområdet har gått opp de siste årene og var i 2016 nesten tilbake på nivået fra 2008 for aldersgruppen 15–64 år. IMF anslår veksten i euroområdet i 2018 til 2,2 prosent.

• I Sverige har den økonomiske veksten dempet seg litt, men den er fortsatt høy. BNP økte med 2,4 prosent i 2017, mot 3,2 prosent året før. Arbeidsledigheten har falt videre. OECD anslår veksten i Sverige til 2,8 prosent i år.

• I USA fortsetter det økonomiske oppsvinget. Veksten i BNP økte fra 1,5 prosent i 2016 til 2,3 prosent i 2017. Også i USA bidrar pengepolitikken fortsatt til vekst, men den amerikanske sentralbanken har tatt steg i retning av en normalisering av pengepolitikken. Arbeidsledigheten falt videre i 2017, og er på det laveste nivået siden 2000. Sysselsettingen stiger, men andelen av befolkningen som er sysselsatt er lavere enn før finanskrisen. IMF anslår veksten i BNP til 2,7 prosent i år.

• Flere råvarepriser har tatt seg opp det siste året. Oljeprisen har hittil i mars ligget i et intervall fra 64 til 70 dollar per fat, opp fra et gjennomsnitt på 53 dollar per fat i mars i fjor. Høyere vekst i verdensøkonomien har også bidratt til høyere priser på bl.a. metaller.

• IMF mener at risikobildet er nokså balansert på kort sikt. Oppsvinget kan bli sterkere enn ventet, og det er særlig usikkerhet om bedriftsinvesteringene som i tidligere oppgangskonjunkturer har steget raskt. Samtidig er det risiko for at finansielle ubalanser kan gi negative utslag når rentene etter hvert kommer opp. På mellomlang sikt kan økt proteksjonisme og mer innadvendt politikk i flere land trekke ned veksten, dersom de tendensene en kan se til dette manifesterer seg.

Norsk økonomi

• Virkningen av lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen på norsk økonomi har blitt motvirket av lavere lønnsvekst, svakere krone, lavere rente og ekspansiv finanspolitikk. Veksten i BNP Fastlands-Norge tok seg klart opp gjennom 2017. Veksten i de fire foregående kvartaler har ligget over trendveksten og norsk økonomi er nå i en moderat konjunkturoppgang. Gjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge var 1,8 prosent høyere i 2017 enn året før, regnet som årsgjennomsnitt.

• Næringsinvesteringene på fastlandet økte med 5,1 prosent, boliginvesteringene økte med 7,1 prosent, offentlig investeringer og konsum økte med henholdsvis 5,8 prosent og 2,0 prosent i 2017. Både sysselsettingsveksten og reallønnen tok seg opp og bidro til økte inntekter. Økt inntektsvekst bidro til at konsumveksten tok seg opp til 2,3 prosent. Bedringen i den kostnadsmessige konkurranseevnen har gitt seg utslag i økt eksport av tradisjonelle varer.

• Etter en beskjeden sysselsettingsvekst i både 2015 og 2016 økte sysselsettingen med 1,1 prosent i 2017. Arbeidsledigheten ifølge AKU ble redusert fra 5,0 prosent sommeren 2016 til 4,0 prosent i januar 2018. Bruttoledigheten (registrerte arbeidsledige og personer på tiltak) gikk også ned gjennom 2017 og var i mars 2018 lik 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten gikk ned eller holdt seg uendret i alle fylker i 2017. Så langt i 2018 har arbeidsledigheten gått ned eller vært uendret i de fleste fylker. Sysselsettingsraten målt med AKU gikk noe ned i årsgjennomsnitt fra 2016 til 2017.

• Sysselsettingen vokste særlig mye innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting samt overnattings- og serveringsvirksomhet. I 2017 gikk sysselsettingen ned i utvinning av råolje og naturgass inklusive tjenester, innen verfts- og verkstedindustri samt metallvarer. I næringer ellers i privat sektor var det små eller ingen endringer i antall sysselsatte i forhold til 2016.

• Oljeprisen har tatt seg markert opp i det siste året, og var i starten av 2018 mer enn dobbelt så høy som bunnoteringen på under 30 dollar fatet i begynnelsen av 2016. Oljeprisen er ventet å holde seg på om lag 65 USD per fat og sammen med reduserte utbyggingskostnader bidrar det til at mange potensielle petroleumsprosjekter vil være lønnsomme å gjennomføre. Petroleumsinvesteringene vil trolig stige gjennom 2018.

• Som årsgjennomsnitt for 2018 peker mange prognoser i retning av en vekst i BNP Fastlands-Norge mellom 2 og 2,5 prosent. Sysselsettingsveksten ventes å være om lag på nivået i 2017 mens arbeidsledigheten ventes å gå litt ned.

4.1 Internasjonal økonomi

Oppsvinget i verdensøkonomien har tiltatt i styrke, se figur 4.1. IMF anslår nå at veksten blir 0,3 prosentpoeng høyere i både 2017 og 2018 enn de anslo for ett år siden. Veksten har økt i både tradisjonelle industriland og i framvoksende økonomier. I den første gruppen er det særlig utviklingen i euroområdet og Japan som har vært bedre enn ventet. Samtidig har prisene på olje og andre råvarer økt markert, noe som bidrar til bedring i råvareeksporterende land som de siste årene har opplevd inntektsbortfall og økonomiske tilbakeslag. Pengepolitikken er fortsatt svært ekspansiv i mange land, men det er utsikter til en gradvis normalisering. I USA har Federal Reserve (FED) hevet renten seks ganger siden desember 2016. I euroområdet er derimot styringsrenten fortsatt null prosent, som den har vært siden mars 2016.

¹ BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere er beregnet med vekter som er basert på tall for eksport av tradisjonelle varer, se tabell 4.2.

Kilde: IMF, OECD og Beregningsutvalget.

Veksten i de tradisjonelle industrilandene er klart lavere enn i gruppen av framvoksende økonomier, noe som både gjenspeiler ulik produktivitets- og befolkningsutvikling. Veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere, der industriland utgjør rundt 90 prosent av aggregatet, kan på bakgrunn av anslag fra IMF og OECD anslås til henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent i 2018, om lag som i 2017, se tabell 4.1 og tabell 4.2.

Høyere priser på råvarer og mat

Flere råvarepriser har tatt seg opp det siste året. Oljeprisen har hittil i mars ligget i et intervall fra 64 til 70 dollar per fat, opp fra et gjennomsnitt på 53 dollar per fat i mars i fjor, se figur 4.2. Høyere oljepris kan bidra til økt etterspørsel mot norsk leverandørindustri. Flere forhold har bidratt til høyere oljepris, herunder oppgang i verdensøkonomien, økt politisk uro i deler av Midtøsten og at OPEC har vedtatt å forlenge tidligere avtalte produksjonskutt. Oppgangen i oljeprisen i siste halvdel av 2017 gikk sammen med lavere lagerbeholdning av olje både i OECD og i Kina. IEA anslår at produksjonen i land utenfor OPEC vil øke i løpet av 2018. Energibyrået venter også at etterspørselen vil øke. Markedet for fremtidige leveranser av olje tilsier at oljeprisen vil gå litt ned fremover, se figur 4.2. Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Høyere vekst i verdensøkonomien trekker også isolert sett opp prisene på metaller. Bl.a. ble kobber og aluminium i begynnelsen av mars omsatt til hhv. rundt 20 og 13 prosent høyere enn ett år tidligere på London Metal Exchange.

Kilde: Macrobond og ICE.

Internasjonale priser på matvarer økte i fjor. FNs matvareorganisasjons (FAO) prisindeks for matvarer var 8 prosent høyere i 2017 enn i 2016. Prisindeksen var med det reelt sett nesten tilbake på nivået fra 2014. Veksten i fjor kom særlig som følge av høyere priser på kjøtt og meieriprodukter, mens lavere priser på sukker trakk ned. Prisene på fårekjøtt hadde ifølge FAO høyest vekst blant kjøttvarene. Oppgangen avtok i løpet av året, og i desember i fjor var matvareindeksen om lag uendret fra desember 2016.

Fortsatt ekspansiv pengepolitikk, men utsikter til gradvis normalisering

Pengepolitikken er fortsatt svært ekspansiv i de tradisjonelle industrilandene, men det er tegn til en gradvis normalisering. I USA har sentralbanken hevet styringsrenten seks ganger siden desember 2016. På rentemøtet i mars annonserte FED at styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter, til et intervall fra 1½ til 1¾ prosent. Renteanslagene til komitemedlemmene i FED innebærer at renten vil bli satt opp til vel 2 prosent ved utgangen av 2018. Bank of England økte i november styringsrenten for første gang etter den internasjonale finanskrisen, med 0,25 prosentenheter til 0,5 prosent. I euroområdet har styringsrenten derimot vært holdt uendret på null prosent siden mars 2016, og ifølge ECB vil renten bli værende på dette nivået i en lengre periode. I Sverige og Japan er styringsrentene negative. Flere sentralbanker har de siste årene kjøpt verdipapirer i markedet for å bringe ned de lange rentene (kvantitative lettelser). Som et ledd i normaliseringen av pengepolitikken har FED startet med å gradvis redusere sin beholdning av verdipapirer. ECB har begynt å redusere de månedlige kjøpene av verdipapirer.

Kilde: Macrobond.

Fall i råvarepriser bidro til at valutaene til råvareproduserende land, som Russland og Brasil, har svekket seg betydelig mot dollar siden sommeren 2014. I samme periode var den økonomiske utviklingen i USA sterkere enn i Europa, og dollaren har styrket seg mot Euro og britiske pund. Denne utviklingen må også ses i sammenheng med at Federal Reserve har startet på en normalisering av pengepolitikken, og at det britiske pundet svekket seg etter at Storbritannia besluttet å trekke seg ut av EU. I løpet av det siste året har den økonomiske veksten i Europa tatt seg opp, og både Euro og britiske pund har styrket seg noe mot dollar. Den kinesiske valutaen var også noe sterkere målt mot dollar i begynnelsen av mars i år enn ett år tidligere.

Utviklingen i valutakursene siden 2014 har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen i råvareproduserende land, i euroområdet og Storbritannia, målt mot eksportrettet næringsliv i USA, se figur 4.3. Samtidig har styrkingen av dollaren bedret den internasjonale kjøpekraften til lønnsmottakere og næringsliv i USA.

Veksten hos Norges handelspartnere tok seg klart opp i 2017

BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere økte i fjor, fra 2,2 prosent i 2016 til anslagsvis 2,7 prosent i 2017. Høyere vekst i euroområdet og i USA bidrar til å trekke opp veksten i handelspartneraggregatet i 2017. Oppgang i Brasil og høyere vekst i Tyrkia bidrar også til å trekke opp veksten, mens noe mer avdempet vekst i Sverige isolert sett trekker ned veksten hos handelspartnerne.

Kilde: OECD.

Landene i euroområdet utgjør sett under ett et viktig marked for tradisjonelle norske eksportvarer. Oppsvinget i valutaområdet styrket seg i fjor. Veksten i BNP var ifølge Eurostat 2,3 prosent i 2017, opp fra 1,8 prosent i 2016. I de siste fire kvartalene har veksten i BNP ligget mellom 2,4 og 2,8 prosent, regnet om til årlige vekstrater. Vekst i privat konsum og investeringer sammen med høyere nettoeksport bidro til veksten. Oppgangen understøttes av ekspansiv pengepolitikk og økt etterspørsel fra eksportmarkedene. Anslag fra OECD for endringer i strukturelle budsjettbalanser tyder på at finanspolitikken i valutaområdet ikke lenger trekker ned veksten, etter flere år med innstramminger. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten er fortsatt høy, men den har falt jevnt siden sommeren 2013, se figur 4.4. Veksten i sysselsettingen øker, og i 3. kvartal i fjor var sysselsettingen 1,7 prosent høyere enn ett år tidligere. Sysselsettingsraten i euroområdet har gått opp de siste årene og var i 2016 nesten tilbake på nivået fra 2008 for aldersgruppen 15–64 år. Den økonomiske situasjonen er dels svært forskjellig i de ulike landene, og arbeidsledigheten er fortsatt svært høy bl.a. i Spania og Hellas. Arbeidsledigheten har gått ned i de fleste landene i valutaområdet det siste året, se figur 4.4. Den ekspansive pengepolitikken i euroområdet må ses i sammenheng med at inflasjonen fortsatt er lav. Inflasjonen i januar var 1,3 prosent, mot 1,8 prosent i januar 2017. Den underliggende inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen utenom mat, energi, alkohol og tobakk, var 1,0 prosent i januar i år, mot 0,9 prosent i januar i fjor. Lav lønnsvekst bidrar til å holde nede prisstigningen.

I Tyskland, den største økonomien i euroområdet, gikk veksten i BNP opp fra 1,9 prosent i 2016 til 2,2 prosent i 2017. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået noensinne i tallene vi har for Tyskland tilbake til desember 1991. Bedringen i arbeidsmarkedet har, sammen med vekst i reallønningene, bidratt til høy vekst i privat konsum. Økt vekst i investeringene sammen med høyere eksport bidro til å trekke opp veksten i BNP fra året før. Anslag fra OECD tyder på at finanspolitikken virket svakt ekspansivt på økonomien i fjor.

Veksten i Storbritannia avtok fra 1,9 prosent i 2016 til 1,7 prosent i 2017. Mens lavere vekst i husholdningenes konsum og i nettoeksporten trakk veksten ned, bidro høyere investeringer til å trekke opp veksten i verdiskapingen. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av Storbritannias utmeldelse av EU. Konsumenttilliten har falt fra de høye nivåene i 2015, mens innkjøpssjefsindeksen for industri, service og bygg og anlegg har tatt seg opp igjen fra 2016. Oppgangen i Storbritannia er understøttet av en ekspansiv pengepolitikk. Renten er fortsatt lav, selv om Bank of England i fjor satte opp styringsrenten med 0,25 prosentenheter. Sentralbanken har også tatt i bruk blant annet kvantitative lettelser i årene etter finanskrisen. Ifølge anslag fra OECD virket finanspolitikken kontraktivt på økonomien i fjor. Arbeidsledigheten økte litt i fjor høst, men er fortsatt på det laveste nivået siden 1970-tallet, se figur 4.4. Konsumprisveksten tok seg opp i fjor, noe som må ses i sammenheng med at det britiske pundet gjennomgående har svekket seg mot andre valutaer de siste to årene. Veksten i konsumprisindeksen var 2,9 prosent i desember i fjor, mot 1,6 prosent ett år tidligere.

I Sverige har den økonomiske veksten dempet seg litt, men den er fortsatt høy. Sverige er det enkeltlandet som importerer mest av vår tradisjonelle vareeksport. BNP økte med 2,4 prosent i 2017, mot 3,2 prosent året før. Sett fra etterspørselssiden var særlig oppgangen i offentlig konsum lavere i 2017 enn i 2016. Også lavere nettoeksport trakk ned veksten. Veksten i svensk økonomi understøttes av en ekspansiv pengepolitikk. Riksbanken har holdt styringsrenten på -0,5 prosent siden februar 2016, og kjøper også statsobligasjoner i markedet for å holde nede de lange rentene. Innretningen av pengepolitikken må ses i sammenheng med at inflasjonen lenge har vært lav, men den har tatt seg opp i løpet av 2016 og 2017, og var i desember i fjor på 1,7 prosent. Arbeidsledigheten har falt videre, se figur 4.4.

I Danmark økte BNP med 2,1 prosent i fjor, mot 2,0 prosent i 2016. Oppgangen er dels drevet av vekst i det private forbruket. I tillegg har høy vekst i andre europeiske land bidratt til å trekke opp eksporten. Også investeringene øker. Veksten understøttes av en ekspansiv pengepolitikk. Styringsrenten til den danske sentralbanken er nær null. Arbeidsledigheten fortsatte ned i løpet av fjoråret, se figur 4.4, og sysselsettingen økte. Selv om kapasitetsutnyttelsen har økt, er den underliggende inflasjonen lav. Målt ved konsumprisindeksen utenom energi og uforedlet mat økte prisene med 1,2 prosent i de tolv månedene fram til desember 2017, opp fra en tolvmånedersvekst på 0,1 prosent i desember 2016.

I USA fortsetter det økonomiske oppsvinget. Veksten i BNP økte fra 1,5 prosent i 2016 til 2,3 prosent i 2017. Privat konsum og investeringer i privat sektor er viktige drivere for veksten. Det var særlig høyere vekst i næringsinvesteringene som trakk veksten opp fra 2016 til 2017. Høyere oljepris har bidratt til økt aktivitet i oljesektoren, og produksjonen av olje gikk kraftig opp i 2. halvår i fjor. Pengepolitikken bidrar fortsatt til vekst, men den amerikanske sentralbanken har tatt steg i retning av en normalisering av pengepolitikken, se omtale ovenfor. Rentene på amerikanske statspapirer med lang løpetid har økt betydelig de siste månedene. I arbeidsmarkedet gikk sysselsettingen videre opp i fjor, men i et litt lavere tempo enn i de foregående årene. Arbeidsledigheten falt videre i 2017, og er på det laveste nivået siden 2000, se figur 4.4. Andelen av befolkningen som er sysselsatt har tatt seg opp de siste årene, men er fortsatt lavere sammenliknet med før finanskrisen. Noe av nedgangen skyldes demografiske forhold. Inflasjonen, målt ved tolvmånedersendringen i konsumprisene, har svingt rundt 2 prosent det siste året. Høyere drivstoffpriser bidro til å trekke opp inflasjonen i 2. halvår i fjor, og den underliggende inflasjonen falt noe igjennom året.

BNP-veksten i Japan gikk opp fra 0,9 prosent i 2016 til 1,7 prosent i 2017. Høyere etterspørsel fra eksportmarkedene har trukket opp nettoeksporten de siste to årene. Det har ført med seg høyere vekst i bedriftsinvesteringene, og økt sysselsetting har bidratt til vekst i det private forbruket. Finanspolitikken var ekspansiv i 2016 og 2017, noe som har trukket opp den allerede høye offentlige gjelden. Arbeidsledigheten har gjennomgående falt siden 2009, og utgjorde 2,8 prosent av arbeidsstyrken i desember i fjor. Vi må tilbake til 1994 for å finne en like lav ledighetsrate i Japan. Til tross for et stadig strammere arbeidsmarked er lønns- og prisstigningen lav. Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen utenom mat, alkoholholdig drikk og energi, var 0,1 prosent i desember i fjor. Høyere energipriser trakk veksten i den totale konsumprisindeksen opp, og tolvmånedersveksten var oppe i 1 prosent i desember i fjor. Lav prisvekst er en viktig grunn til at pengepolitikken er svært ekspansiv, med negativ rente på nye innskudd i sentralbanken samtidig som sentralbanken kjøper verdipapirer i markedet for å holde nede de lange rentene.

BNP-veksten i framvoksende økonomier var ifølge IMF på 4,7 prosent i 2017, opp fra 4,4 prosent i 2016. Flere av disse økonomiene er blant Norges 25 viktigste handelspartnere målt ved eksportvekter. Den økte veksten skyldes bl.a. at det går bedre i flere råvareproduserende økonomier, som Brasil og Russland, etter dype tilbakeslag i etterkant av oljeprisfallet i 2014.

I Russland har det private konsumet begynt å øke igjen etter betydelige fall de siste årene, og med økte olje- og gasspriser er det ikke lenger underskudd i offentlige finanser. Den økonomiske veksten tok seg opp fra -0,2 prosent i 2016 til 1,5 prosent i 2017. Arbeidsledigheten falt i fjor, og var nede i rundt 5 prosent av arbeidsstyrken mot slutten av fjoråret, som historisk sett er et lavt nivå. Rubelen har styrket seg noe igjen etter den store svekkelsen etter oljeprisfallet. Det har bidratt til å trekke ned inflasjonen i landet, og i desember i fjor var inflasjonen kommet ned i 2,5 prosent. Renten er blitt satt gradvis ned det siste året. Økonomiske sanksjoner fra USA og europeiske land påvirker fortsatt økonomien.

Økonomien i Brasil er på vei ut av et dypt tilbakeslag. BNP økte med 1,0 prosent i fjor, etter et fall på 3,5 prosent i 2016. Den økonomiske aktiviteten i landet falt i 8 kvartaler på rad, før den begynte å stige igjen i 1. kvartal 2017. Oppgangen var ifølge OECD først drevet av høyere vekst i landbrukssektoren, men er etter hvert blitt sterkere og bredere fordelt på sektorer. Lavere inflasjon har understøttet kjøpekraften, og det private konsumet har gått fra fall til vekst. Økt optimisme i foretakssektoren ser ut til å ha gått sammen med en gryende oppgang i investeringene. Arbeidsledigheten falt igjennom fjoråret, og utgjorde i desember 11,8 prosent av arbeidsstyrken. Styringsrenten er kommet ned det siste året, etter at renten ble satt opp for å motvirke økt prisstigning. Finanspolitikken var ifølge OECD om lag nøytral i 2017.

Veksten i fremvoksende økonomier i Asia var fortsatt høy i 2017. I Kina gikk veksten opp fra 6,7 prosent i 2016 til 6,9 prosent i 2017. Veksten i innenlandsk etterspørsel gikk noe ned, mens nettoeksporten økte. Ifølge OECD har overskuddene i næringslivet gått opp som følge av høyere produsentpriser og store investeringer i infrastruktur. Produksjonskapasiteten er blitt redusert blant annet innenfor kull-, stål- og aluminiumsindustrien som følge av overkapasitet. Den sterke veksten i boligprisene avtok igjennom fjoråret. Arbeidsledigheten er lav. Veksten i den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisene utenom matvarepriser, svingte mellom 2 og 2,5 prosent i fjor. Mens pengepolitikken ser ut til å være litt strammere enn før, med økt fokus på finansiell stabilitet, er finanspolitikken fortsatt ekspansiv. Kinesiske myndigheter har et mål om økt vekt på innenlandsk konsum, og mindre vekt på investeringer som driver for veksten.

India er ikke blant Norges 25 største handelspartnere, men er en stor og raskt voksende økonomi. Veksten i India avtok fra 7,1 prosent i 2016 til 6,5 prosent i 2017. Veksten er blant annet blitt trukket ned av den store utskiftingen av sedler mot slutten av 2016, som var et tiltak for å redusere korrupsjon og skatteunndragelse. Også omstillingskostnader ved en reform av indirekte skatter bidro til å trekke ned veksten i fjor, men ventes å bidra til høyere økonomisk vekst på lengre sikt.

Utsikter til at oppgangen hos Norges handelspartnere fortsetter i 2018

Veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere i 2018 kan på bakgrunn av prognoser fra IMF og OECD anslås til henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent, om lag uendret fra 2017. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige veksten i årene 2007–2016 på 1,8 prosent.

Under omtales kort anslagene for 2018 i en del viktige handelspartnerland og store økonomier, se også tabell 4.1 for tall.

• Veksten i euroområdet er anslått å holde seg om lag uendret fra 2017 til 2018, se tabell 4.21.Veksten i valutaområdet understøttes av en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, og ifølge anslag fra OECD kan finanspolitikken komme til å virke mildt ekspansivt på økonomien i år. Arbeidsledigheten er anslått å falle videre fra 2017 til 2018.

• I USA ventes det høyere vekst i år. Vekstanslaget for 2018 ble justert opp både av IMF i januar og av OECD i mars i år, bl.a. som følge av at skattereformen som ble vedtatt i desember i fjor, vil bidra til en mer ekspansiv finanspolitikk i år. Også høyere vekst i 2017 og sterkere utvikling i andre deler av verdensøkonomien bidro til oppjusteringen. Arbeidsledigheten er anslått å falle videre.

• I Storbritannia anslås veksten å gå litt ned i 2018. Det er i tråd med utviklingen i stemningsindikatorer, bl.a. PMI-indeksen, som peker i retning av noe lavere vekst fremover. En sammenvekting av anslag fra ulike prognosemakere (Concensus forecasts) tilsier at arbeidsledigheten vil gå litt opp fra 2017 til 2018.

• Veksten i Sverige har gått litt ned, etter flere år med svært høy vekst. I 2018 kan veksten ta seg litt opp igjen, se tabell 1.1. Arbeidsledigheten er ventet å gå videre ned fremover. I Danmark ventes den økonomiske veksten å holde seg på 2 prosent i år.

• I Japan anslås veksten å gå litt ned i år, etter høy vekst i 2017. Konsolidering av offentlige finanser er ventet å trekke ned veksten. Arbeidsledigheten er anslått å holde seg uendret eller bli litt lavere, fra 2017 til 2018.

• I fremvoksende økonomier anslår IMF at veksten vil øke fra 4,7 prosent i 2017 til 4,9 prosent i 2018. Veksten trekkes opp av bedre utvikling i Sør-Amerika, Midt-Østen og deler av Afrika. I Russland anslås veksten i 2018 til 1,7 prosent. IMF anslår videre at den økonomiske veksten i Brasil vil øke til 1,9 prosent i 2018. I Kina anslår valutafondet at veksten vil dempe seg noe. I India anslås veksten å øke til 7,4 prosent ettersom de negative effektene av strukturtiltakene i 2016 og 2017 ebber ut, se omtale lenger opp.

Usikkerheten i anslagene

Det videre forløpet for internasjonal økonomi er usikkert. Siden TBU-rapporten i fjor er vekstutsiktene blitt betydelig justert opp. I tillegg fremstår nå risikobildet på kort sikt ifølge IMF som nokså balansert, mens det for ett år siden var en overvekt av nedsiderisiko. På litt lenger sikt er bildet mer usikkert, og de negative usikkerhetsmomentene flere.

Her følger noen forhold det er knyttet usikkerhet til:

• På kort sikt kan veksten bli høyere enn anslått. Blant annet tilsier erfaringer fra tidligere konjunkturoppganger at bedriftsinvesteringene kan øke mer enn lagt til grunn.

• På den annen side har den lange perioden vi har bak oss med lave renter og kvantitative tiltak i pengepolitikken bidratt til høyt gjeldsopptak og økte aktiva- og eiendomspriser. Det gjør at det er fare for at finansielle ubalanser kan svekke veksten når rentene kommer opp. Uroen i finansmarkedene som vi så i februar, kan være et tegn på at det er usikkerhet om hvordan normaliseringen av pengepolitikken vil forløpe. I første omgang gjelder dette særlig USA.

• Det fremtidige avtalemessige forholdet mellom Storbritannia og EU er ikke kjent, og det er uklart hvordan Storbritannias utmeldelse av EU vil påvirke den økonomiske utviklingen.

• Dersom utsiktene til økt proteksjonisme og mer innadvendt politikk i flere land materialiserer seg, vil det isolert sett trekke ned den økonomiske veksten. USAs beslutning om å øke tollsatsen på import av stål og aluminium i mars i år har vekket bekymring for at handelstiltak vil bre om seg.

• Kredittkanalen er fortsatt svak i flere land, herunder i enkeltland i euroområdet. Til tross for at det er blitt gjort tiltak for å bedre balansene til europeiske banker, er det fortsatt en stor andel såkalte «non performing loans» på balansene til banker i enkelte land. Det kan hemme veksten frem i tid.

• Det er fortsatt tegn til ubalanser i flere fremvoksende økonomier. Selv om boligprisveksten i Kina avtok igjennom fjoråret, så har landet en lang periode med høy vekst i gjeld og eiendomspriser bak seg. Et eventuelt økonomisk tilbakeslag i Kina vil redusere veksten i verdensøkonomien og kan gi fall i råvarepriser og uro i finansmarkedene.

• Geopolitisk uro og konflikter fører til usikkerhet og kan også fremover påvirke den økonomiske aktiviteten negativt. Konflikter i Afghanistan, Irak, Jemen, Syria og andre deler av Afrika varer ved. Urolighetene i Ukraina er ikke over, til tross for våpenhvilen som ble undertegnet i begynnelsen av 2017.

4.2 Norsk økonomi

Internasjonale impulser påvirker utviklingen i norsk økonomi gjennom en rekke kanaler. Aktivitetsutviklingen ute er sammen med norske kostnadsforhold og valutakursen viktige faktorer bak forløpet til norsk eksport. Verdensmarkedsprisene på en rekke råvarer, aller viktigst råolje og gass, har konsekvenser for lønnsomhet og investeringer i de tilhørende næringer, og det kan igjen ha ringvirkninger til andre næringer. Valutakurs og renter bestemmes i et samspill mellom norske og utenlandske faktorer. Arbeidsmarkedet i EØS-området har innflytelse på det norske arbeidsmarkedet gjennom å påvirke arbeidsinnvandring og utvandring. Historisk har også påvirkningen fra petroleumsvirksomhetene vært spesielt viktig, både konjunkturelt og strukturelt.

4.2.1 Den senere tids makroøkonomiske utvikling

Norsk økonomi er inne i en moderat oppgangskonjunktur som startet rundt forrige årsskifte. Oppgangen kommer etter en konjunkturbunn som ikke har vært dyp i historisk sammenheng. Ifølge de foreløpige sesongjusterte tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) har veksten i BNP Fastlands-Norge vært høyere enn SSBs anslåtte trendvekst, på knappe 2 prosent årlig, i fire påfølgende kvartaler. I motsetning til i mange andre oppganger har veksten i inneværende oppgangsperiode kun vært litt høyere enn den anslåtte trendveksten.

Nedgangen i petroleumsinvesteringene har avtatt. Oljeprisen har steget i rykk og napp siden årsskiftet 2015/2016, da den var under 30 dollar, til dagens nivå som er i overkant av 60 dollar. Mens oljeinvesteringene gikk ned med vel 15 prosent fra 2015 til 2016 var fallet bare 4 prosent fra 2016 til 2017. Figur 4.5 viser veksten i BNP Fastlands-Norge og bidrag fra ulike etterspørselskomponenter fra 2012 til 2017.

¹ Etterspørselsbidragene er regnet ut ved å finne endringen i hver variabel, trekke ut den direkte og indirekte importandelen, og deretter dele på nivået til BNP Fastlands-Norge i perioden før. Importandelene som brukes er dokumentert i Økonomiske analyser 1/2017. Eksportvariabelen er samlet eksport minus eksport av råolje, gass og utenriks sjøfart. Andre avvik er definert residualt slik at det fanger opp alle andre faktorer samt lagerendring og statistiske avvik.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Siden 2012 er det blitt ført en ekspansiv finanspolitikk, og den var særlig markert fra 2014 til 2016. I nysalderingen av statsbudsjettet ble det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) anslått til 217 milliarder kroner i 2017 som tilsvarer 7,6 prosent av trenden til BNP Fastlands-Norge og 2,9 prosent av pensjonsfondet ved inngangen til budsjettåret. Budsjettimpulsen, økningen i SOBU som andel av trenden til BNP Fastlands-Norge, er beregnet til 0,3 prosentpoeng i 2017, og 0,7 prosentpoeng året før. I 2017 økte konsumet i offentlig forvaltning med 2,0 prosent og investeringene med 5,8 prosent. Realveksten i stønadene til husholdningene kan anslås å ha økt med om lag 1,5 prosent.

¹ Utlånsrenten viser rammelånsrente med pant i bolig.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Fra et allerede lavt nivå i 2014 ble styringsrenten satt ytterligere ned og nådde 0,5 prosent i mars 2016. Siden da har styringsrenten vært uendret. Pengemarkedsrenten fulgte ikke utviklingen i styringsrenten i 2016 og forskjellen mellom de to rentene var høy i begynnelsen av 2017. Gjennom 2017 har derimot forskjellen mellom de to rentene normalisert seg ved at pengemarkedsrenten falt med nesten et kvart prosentpoeng. I februar 2018 har pengemarkedsrenten økt med rundt 0,2 prosentpoeng. Gjennomsnittlig rammelånsrente med pant i bolig, en typisk boliglånsrente, har holdt seg relativt stabilt rundt 2,5 prosent de siste to årene. Figur 4.6 viser utviklingen i styringsrenten, pengemarkedsrenten og rammelånsrenten med pant i bolig ti år tilbake i tid.

Forskriften for pengepolitikken ble endret 2. mars 2018. Den viktigste endringen er at inflasjonsmålet ble redusert fra 2,5 til 2,0 prosent. I tillegg ble det presisert at inflasjonsstyringen skal være framoverskuende og fleksibel slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Norges Bank har uttalt at de mener at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen og at den nye forskriften ikke vil føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken. Dette må sees i sammenheng med den relativt lange horisonten for oppnåelse av inflasjonsmålet, slik Norges Bank nå operasjonaliserer det. På kort sikt, dvs. gjennom de nærmeste månedene, vil endringen av inflasjonsmålet øke renten med 0,03 prosentpoeng ifølge beregninger foretatt av Norges Bank.

Kronekursen er på et historisk svakt nivå. Figur 4.7 viser at kronekursen har svingt betydelig de siste ti årene og at kursen svekket seg kraftig fra tidlig i 2013 og fram til januar 2016. Selv om kursen styrket seg noe gjennom 2016 har den svekket seg nesten tilsvarende mye igjennom 2017. Ved inngangen til 2018 var den importveide kronekursen mer enn 10 prosent svakere sammenlignet med gjennomsnittet siste ti år. Bevegelsene i oljeprisen er en viktig faktor bak utviklingen ved at krona gjerne svekkes når oljeprisen går ned og vice versa. Kronesvekkelsen gjennom 2017 må også sees på bakgrunn bedrede konjunkturer internasjonalt. I vedlegg 3 omtales kursutviklingen for norske kroner nærmere.

Kilde: Norges Bank.

Svak kronekurs innebærer en stimulans til den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet, men bidrar til økt inflasjon, noe som isolert sett trekker den realdisponible inntekten i husholdningene ned og demper husholdningenes etterspørsel. Ifølge SSB viser modellberegninger imidlertid at BNP Fastlands-Norge samlet sett øker og arbeidsledigheten faller som følge av en kronesvekkelse.

Disponibel realinntekt i husholdningene kan anslås å ha økt med 2 prosent i 2017. Økt reallønn og økt sysselsettingsvekst er viktige faktorer bak utviklingen. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 7.

Konsumet i husholdningene økte med 2,3 prosent i 2017, som er 0,8 prosentpoeng høyere enn året før. Utviklingen i konsumet følger normalt i stor grad utviklingen i husholdningenes inntekter og formue. Aksjeutbytter, spesielt når de er skattemotiverte, regnes å være lite konsummotiverende. I tillegg vil husholdningene også forsøke å glatte konsumet i forhold til tilfeldige endringer i inntekt og formue. Lave renter og avtakende usikkerhet rundt landets økonomiske utvikling har bidratt til å stimulere konsumet i 2017.

De samlede investeringene i realkapital økte med 3,5 prosent fra 2016 til 2017, etter to år med om lag uendret nivå. Fallet i investeringene i utvinning og rørtransport har bremset opp samtidig som investeringene på fastlandet fortsetter å øke klart. Næringsinvesteringene (bedrifter) på fastlandet steg med 5,1 prosent i 2017, i hovedsak grunnet høye investeringer i varehandel, transport og kraftforsyning og omsetning og drift av fast eiendom. Boliginvesteringene rettet mot husholdningene økte i fjor med 7,1 prosent. Stor etterspørsel etter boliger, som i stor grad kan føres tilbake til lave renter og utsikter til at rentene skal holde seg lave lenge, har gitt høy boligprisvekst og en betydelig økning i boligbyggingen de siste årene. Gjennom det meste av 2017 har boligprisene imidlertid vist en nedgang. Lavere boligpriser gjør boligbygging mindre lønnsomt og i 4. kvartal 2017 falt boliginvesteringene med 4,5 prosent sesongjustert. Investeringene i offentlig forvaltning økte med 5,8 prosent og økningen i kjøp av importerte kampfly bidro med om lag halvparten av veksten.

Den kraftige bedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen som følger av kronesvekkelsen fra 2013 har isolert sett økt lønnsomheten og aktiviteten i konkurranseutsatt norsk virksomhet. Volumet av tradisjonell vareeksport økte ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap med 2,2 prosent i 2017, etter et fall på vel 8 prosent året før. Dette oppsvinget må sees på bakgrunn av at veksten hos Norges handelspartnere tok seg klart opp i 2017, og da spesielt i eurområdet som samlet sett er det største markedet for tradisjonelle norske eksportvarer (jf. kapittel 4.1). I tillegg tar det tid før konkurranseevneforbedringer for alvor slår ut i eksportvolumer. Konkurranseevnebedring stimulerer for øvrig også norsk tjenesteeksport som turisme og norsk produksjon generelt gjennom å dempe importen. På grunn av globalisering og spesialisering øker eksport og import normalt mer enn BNP. Importen i alt økte med 2,2 prosent i 2017.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet endres i stor grad i takt med oljeprisen. Oljeprisfallet har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen gradvis gikk ned fra 315 milliarder kroner i 2013 til 118 milliarder kroner i 2016. Økningen i oljeprisen fra 2016 har medført at overskuddet på driftsbalansen har økt til 150 milliarder kroner i 2017, basert på foreløpige anslag, noe som tilsvarer om lag 5 prosent av BNP.

Norsk økonomi er altså inne i en moderat konjunkturoppgang som kommer etter en periode med konjunkturnedgang som i stor grad skyldtes redusert etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Ringvirkningene fra dette etterspørselsfallet rammet store deler av norsk økonomi, selv om det gikk verst ut over industrien hvor bruttoproduktet falt med over 10 prosent fra 3. kvartal 2014 til midten av 2016. Aller kraftigst gikk det utover leverandørindustrien. Deretter har utviklingen snudd og årsveksten i 2017 for industrien ble 0,3 prosent. I annen vareproduksjon økte bruttoproduktet med 3,0 prosent. Det var høy vekst i både bygg og anlegg og i fiske og akvakultur. I offentlig forvaltning var veksten noe høyere enn veksten i BNP Fastlands-Norge. Bruttoproduktet i øvrig fastlandsbasert tjenesteyting økte med 1,5 prosent i 2017. Mens BNP Fastlands-Norge økte med 1,8 prosent i 2017 økte BNP Fastlands-Norge per innbygger, målt ved middelfolkemengden, kun med 1,1 prosent. Dette er likevel høyere enn i 2016 da BNP Fastlands-Norge per innbygger var om lag uendret fra året før.

Den moderate konjunkturoppgangen bidrar til at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går ned. Sysselsettingen har vokst særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting samt overnattings- og serveringsvirksomhet. En noe høyere aktivitet i petroleumsnæringen sammenlignet med de siste to årene i 2. halvår av 2017 har også bidratt til å stoppe fallet i sysselsettingen i oljerelatert virksomhet. Samlet gikk sysselsettingen i 2017 ned i utvinning av råolje og naturgass inklusive tjenester, innen verfts- og verkstedindustri samt metallvarer. I næringer ellers i privat sektor var det små eller ingen endringer i antall sysselsatte i forhold til 2016. I gjennomsnitt vokste sysselsettingen med 1,1 prosent i 2017 etter en beskjeden økning på mindre enn 0,5 prosent i de to årene forut for 2017. Arbeidsledigheten har falt fra toppen på 5,0 prosent sommeren 2016 til 4,0 prosent i gjennomsnitt for perioden desember 2017 til februar 2018.

Også økningen i antall ledige stillinger2 og reduksjon i antall permitteringer indikerer økt vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. Ifølge SSB, økte antall ledige stillinger sesongjustert med om lag 2 prosent per kvartal i 2017. Vi må tilbake til oppgangskonjunkturen for ti år siden for å finne en like vedvarende økning i ledige stillinger. Når antallet utlyste stillinger øker, bedrer jobbutsiktene til de arbeidsledige seg.

Arbeidsledigheten målt med AKU holdt seg nokså stabil gjennom første halvår av 2017 og har deretter falt. Ifølge NAV gikk sesongjustert antall helt ledige og summen av helt ledige og personer på tiltak ned gjennom perioden januar til oktober i fjor. I mars 2018 var 2,4 prosent av arbeidsstyrken helt arbeidsledige og summen av disse og personer på tiltak utgjorde 3,0 prosent. Fylkesfordelte tall viser at nedgangen i antall helt ledige gjennom 2017 gjelder for nesten alle fylker og alle yrker. Fra april til desember 2017 var det også en nedgang i antallet langtidsledige, det vil si personer som har vært helt ledige i mer enn et halvt år. Som årsgjennomsnitt for 2017 økte imidlertid arbeidsledige fra 53 uker og mer. I desember 2017 samt i januar, februar og mars 2018 økte antall arbeidsledige i den lengste varighetsgruppen (fra 104 uker og mer) noe.

Sysselsettingsveksten var i 2017 litt lavere i AKU sammenlignet med nasjonalregnskapet, se også boks 4.1. Sysselsettingsraten ifølge AKU gikk ytterligere ned fra 2016 til 2017, til det laveste nivået siden 1995. De siste kvartalstallene tyder imidlertid på at nedgangen i sysselsettingsraten har stoppet opp. Sysselsettingsraten som gjennomsnitt av desember 2017 til februar 2018 var uendret fra foregående ikke-overlappende periode. Beregninger gjort av SSB tyder på at aldringen av befolkningen har bidratt til at sysselsettingsraten ble 0,2 prosentpoeng lavere i 2017 enn dersom befolkningssammensetningen hadde vært som i 2016.3 Ved å benytte befolkningsframskrivingene viser også denne analysen at det ikke vil være store sammensetningseffekter av befolkningen framover. Over tid viser de samme beregningene at også andre forhold enn en eldre befolkning, som konjunktursituasjonen og andre strukturelle forhold, betyr mye for utviklingen, se nærmere omtale i avsnittet under.

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

4.2.2 Nærmere om arbeidsmarkedet

Sysselsettingsrate og befolkning

Sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) påvirkes av demografiske forhold, herunder innvandring som beskrevet i boks 4.2, av atferdsendringer og av konjunktursituasjonen. Perioder med økende arbeidsledighet kan også føre til at personer trekker seg mer permanent ut av arbeidsmarkedet. I 2017 ble 5 000 flere personer sysselsatt, mens det ble 15 000 færre arbeidsledige personer. Det er imidlertid store bruttostrømmer mellom disse gruppene gjennom året. I gjennomsnitt per kvartal i 2017 gikk 31 000 personer fra arbeidsledighet til sysselsetting, 46000 personer gikk ut av arbeidsstyrken etter at de hadde vært arbeidsledige, mens 127 000 personer kom inn i arbeidsstyrken hvor henholdsvis 77 000 ble sysselsatte og 50 000 personer ble arbeidsledige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Utviklingen i sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) er vist sammen med yrkesdeltagelsen (ifølge AKU) i figur 4.9. Veksten i både sysselsettingen og yrkesdeltagelsen er lavere enn veksten i befolkningen i arbeidsfør alder slik at begge ratene faller.4 Sysselsettingsraten ble redusert fra 69,5 prosent i 2006 til 66,9 prosent i 2017. Sysselsettingsraten var 67 prosent for perioden desember 2017 til februar 2018. For personer under 24 år gikk sysselsettingsraten ned fra 49,1 til 48,9 fra 2016 til 2017.

Nivået på sysselsettingsraten påvirkes av demografiske endringer. Ifølge en analyse av SSB trakk alderssammensetningen ned sysselsettingsandelen med 2,6 prosent i perioden fra 2006 til 2017 (SSB analyse 2018/02). De relativt sett flere eldre i arbeidsstyrken bidro til å trekke ned sysselsettingsraten i denne perioden, fordi disse har en lavere yrkesdeltagelse enn gjennomsnittet. I 2017 var yrkesdeltagelsen for personer i aldersgruppen 55 til 74 år 48 prosent, og 82,5 prosent for gruppen 25 til 54 år. Andelen personer mellom 55 og 74 år økte fra 25,8 prosent av alle personer i 2006 til 28,5 prosent i 2017. Av den samlede sysselsettingsøkningen fra 2007 til 2017 på 209 000 personer er 100 000 i gruppen over 55 år. For å beregne alderseffekten for de femårige aldersgruppene i AKU for en gitt periode (fra ett år til det neste) er sysselsettingsandelen for hver gruppe holdt konstant og multiplisert med endringen i befolkningsandelen for samme gruppe. Bidragene fra de enkelte aldersgruppene er deretter summert over perioden. På denne måten er effekten på sysselsettingen fra aldringen i befolkningen rendyrket. Dekomponering basert på grupper er nærmere forklart i SSB Notater 45/2017. Dersom man legger middelalternativet i befolkningsframskrivingene i 2016 til grunn, ventes imidlertid ikke flere eldre å bidra vesentlig til endringer i sysselsettingsraten framover.

Dekomponeringen fordelt på alder viser imidlertid også at det er betydelige effekter av andre strukturendringer og konjunktursituasjonen på sysselsettingsraten. F.eks. vil et høyere utdanningsnivå normalt trekke opp sysselsettingsraten og høy innvandring fra 2005 kan også påvirke størrelsen på andre effekter. I forkant av finanskrisen i årene fra 2005 til 2008, som i stor grad var preget av oppgangskonjunktur, stramt arbeidsmarked og høy sysselsettingsandel, trakk andre effekter enn aldringen opp sysselsettingsraten med 3,7 prosentpoeng, og det er en tydelig nedgang på 2,7 prosentpoeng i sysselsettingsraten i etterkant av finanskrisen og oljeprisfallet i 2014.

I figur 4.10 og i figur 4.11 er sysselsettingsraten fordelt på kjønn og aldersgrupper. Figur 4.10 viser at sysselsettingsraten er noe høyere for menn enn for kvinner, og at sysselsettingsraten i nesten alle aldersgrupper opp til 54 år har gått ned fra 2011. For de tre eldste aldersgruppene er imidlertid bildet motsatt og sysselsettingsraten har økt for både menn og kvinner. Figur 4.11 viser utviklingen fra før finanskrisen og også i denne tidsperioden har sysselsettingen for de eldste aldersgruppene økt. Dette reflekterer trolig et økt utdanningsnivå og bedre helse blant eldre, virkninger av pensjonsreformen, og arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. For disse gruppene har de strukturelle effektene altså vært sterkere enn de konjunkturelle. Fra 2016 til 2017 var det en nedgang i sysselsettingsratene målt ved AKU samlet og for de fleste aldersgruppene. En rapport fra faggruppen for IA-avtalen trekker fram at nedgangen i sysselsettingsandelen blant ungdom i flere nedgangskonjunkturer har sammenheng med økt overgang til utdanning og at færre unge kombinerer studier med deltidsjobb.5 Samtidig er ungdom i økende grad mottakere av helserelaterte ytelser.6

Veksten i antall personer i arbeidsfør alder (aldersgruppen 15–74) var 0,75 prosent i 2017. Nettoinnvandringen har de senere årene gått ned, men innvandringen er fortsatt høy i historisk sammenheng. Både innvandringen og utvandringen har gått ned. Den mer moderate arbeidsinnvandringen må ses i sammenheng med at jobbutsiktene var noe dårligere sammenliknet med tidligere år samt at fallet i kronekursen har redusert lønnsforskjellene til andre land. På den andre siden holdes innvandringen oppe ved at flere personer med statsborgerskap fra land med konflikter blir registrert som innvandret. Asylsøkere uten oppholdstillatelse er ikke med i denne statistikken.

Sysselsetting og næringsutvikling

De siste årene har det vært betydelige forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom næringene, se tabell 4.3 og figur 4.8 A og B. Fram til 1. kvartal 2014 var det en særlig sterk sysselsettingsvekst i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass. Deretter og fram til 1. kvartal 2017 falt sysselsettingen i denne næringen betydelig, se figur 4.8 A. Fallet i sysselsettingen har nå stoppet opp og sysselsettingen økte noe i 2. og 3. kvartal og holdt seg på dette nivået ut 2017. Sysselsettingen i industri som primært leverer til petroleumsnæringen, som verfts- og transportmiddelindustri samt metallvarer og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, har også fulgt denne utviklingen og mot slutten av 2017 stoppet fallet i sysselsettingen opp. Samlet ble sysselsettingen i industrien redusert med 1,8 prosent fra 2016 til 2017, men det var en lav sysselsettingsvekst i siste halvdel av 2017. Sysselsettingen vokste med 0,7 prosent i 3. kvartal og 0,2 prosent i 4. kvartal og veksten var bredt basert. Dette er de første kvartalene med sysselsettingsvekst i industrien siden nedgangen begynte i 2. kvartal 2014. Figur 4.8 A viser også at sysselsettingen fra 1. kvartal 2011 har gått ned i både konsum- og råvareindustrien, men at også sysselsettingen i disse næringene har tatt seg opp mot slutten av 2017.

Gjennom de siste fem årene har det vært en stabilt høy vekst i bygg og anlegg, se figur 4.8 B. Figuren viser også det positive bidraget fra bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet gjennom 2017. Sysselsettingsveksten i forretningsmessig tjenesteyting har vært positiv i syv kvartaler på rad.

Arbeidsledighet

Antallet arbeidsledige (ifølge AKU) nådde en topp på 138 000 i 3. kvartal 2016 og har siden da falt til 111 000 personer i 4. kvartal 2017, se figur 4.12. Arbeidsledighetsraten var 4,3 prosent i de to første kvartalene i 2017 og falt deretter til 4,1 i de to siste kvartalene. Arbeidsledighetsraten var for perioden desember 2017 til februar 2018 4,0 prosent. Det var i gjennomsnitt 49 000 arbeidsledige kvinner og 68 000 arbeidsledige menn i 2017, og det var totalt 15 000 færre arbeidsledige sammenlignet med 2016. Antall arbeidsledige kvinner ble imidlertid bare redusert med 3 000 personer fra 2016 til 2017. Det kan gjenspeile at flere menn jobber i næringer som er konjunkturutsatte.

NAVs statistikk for registrerte helt ledige og summen av registrerte helt ledige og personer på tiltak viser en nedgang gjennom 2017, se figur 4.12. Gjennomsnittlig antall helt ledige gikk ned med 9 600 personer fra 2016 til 2017 og som andel av arbeidsstyrken har arbeidsledigheten gått ned med 0,3 prosentpoeng, se tabell 4.5 og tabell 4.6. Arbeidsledigheten registrert hos NAV og målt ved AKU har dermed nærmet seg hverandre i 2017 sammenliknet med 2015. Da økte arbeidsledigheten målt med AKU betydelig mer enn den registrerte arbeidsledigheten.

AKU viser at det i 4. kvartal i fjor var flere personer enn tidligere med lange arbeidsledighetsperioder. I dette kvartalet hadde 19 000 vært sammenhengende arbeidsledig over 1 år. Det er en økning på 3 000 personer i forhold til samme kvartal i 2016. I NAV regnes arbeidsledige som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak på 26 uker eller lengre som langtidsledige. I 2012 var andelen langtidsledige 23 prosent av alle arbeidsledige, mens den var knapt 28 prosent i 2017. Denne definisjonen inkluderer ikke personer som i en periode har vært på arbeidsmarkedstiltak og som fortsatt er arbeidsledige etter at arbeidsmarkedstiltaket er over. Det kan dermed være vanskeligere å finne seg arbeid enn det langtidsledigheten i henhold til NAVs definisjon kan tyde på. Arbeidsledige over 26 uker, inklusive personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt er arbeidsledige, utgjorde om lag 46 prosent av de arbeidsledige i mars 2018, ifølge statistikken fra NAV. Andelen er om lag som på samme tid i fjor. Det er en liten økning for de som har vært lengst arbeidsledig (dvs. 104 uker eller mer) i januar, februar og mars. Andelen langtidsledige påvirkes av hvor mange nye ledige som melder seg. Med færre nye ledige vil andelen øke, og motsatt.

Arbeidsledigheten har gått ned eller vært uendret i alle fylker, se tabell 4.6. I tabellen er fylkene rangert etter størrelsen på endringen i arbeidsledighet i prosentpoeng fra 2016 til 2017. Det er dermed mindre regionale forskjeller sammenlignet med de to foregående årene, som viste oppgang for minst 1/3 av alle fylker og uendret eller nedgang for de andre fylkene. Rogaland, som er svært tett knyttet til petroleumsvirksomheten, har hatt spesielt stor nedgang i arbeidsledigheten i 2017. Tabellen viser også at antallet utlyste stillinger har økt i de fleste fylker, noe som kan tyde på at arbeidsmarkedet vil bli litt mindre slakt framover.

Undersysselsatte og midlertidige ansatte

I gjennomsnitt var det 59 000 undersysselsatte (personer som er i jobb, men som søker og er disponibel til å arbeide flere timer) i 2017, se tabell 4.4. Det er en nedgang på 15 000 personer sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2016. Det var en nedgang innen alle utdanningsnivåene sammenlignet med 2016. Til sammenligning økte antall undersysselsatte med videregående- eller grunnskoleutdanning, mens gruppen med universitets- eller høyskoleutdanning hadde like mange undersysselsatte i 2015 og 2016. Summen av alle urealiserte arbeidstimer som arbeidsledige og undersysselsatte ønsket å arbeide i 2017 svarer til 121 000 heltidsjobber noe som er om lag 15 prosent lavere enn i fjor. Det var også en reduksjon i antall midlertidig ansatte i 2017. Årsaker til endringer i midlertidige ansatte vil bli nærmere undersøkt av Fafo i en egen rapport. Sluttrapport fra prosjektet kommer i 2018. Viktige elementer i Fafo sin kartlegging er tilleggsundersøkelser til AKU i 2014 (nullpunktanalyse), 2016 og 2017, samt en spørreundersøkelse til virksomheter om deres bruk av ulike tilknytningsformer som midlertidig ansettelse, innleie og bruk av underentreprise.

4.2.3 Utsiktene for 2018

Konjunkturoppgangen ventes å fortsette i samme tempo i inneværende år som gjennom 2017. Anslagene for veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge i 2018 ligger for de fleste prognosene i området 2,0 til 2,5 prosent, ifølge Consensus Forecasts, jf. tabell 4.7.

Viktige vekstimpulser gjennom de siste årene ventes å ha en mer nøytral eller kontraktiv utvikling i inneværende år. Økningen i handlingsrommet i finanspolitikken ser ut til å bli betydelig mindre framover og det ligger derfor an til at veksten i offentlig etterspørsel vil fortsette å avta, både for investeringer og konsum.

Ifølge den seneste rentebanen til Norges Bank vil renten øke gradvis fra andre halvår 2018, men ikke mere enn at styringsrenten ventes å ligge rundt 2,0 prosent ved utgangen av 2021. Både SSB og Norges Bank anslår at årsgjennomsnittet for pengemarkedsrenten i 2018 vil ligge om lag på nivået fra 2017, men SSB venter at renteoppgangen kommer noe senere enn hva rentebanen til Norges Bank tilsier.

Svekkelsen av krona fra 2014, i takt med fallet i oljeprisen, har gitt positive impulser til økonomien. Også i de seneste månedene har krona svekket seg. I prognosene til Finansdepartementet, Norges Bank og SSB er det lagt til grunn at krona som årsgjennomsnitt vil være om lag uendret fra 2017 til 2018. I Beregningsutvalgets anslag for veksten i KPI har utvalget også lagt til grunn om lag uendret importveid kronekurs, jf. kapittel 3. Valutakursen betyr mye for inflasjonen jf. kapittel 3.2. Prisprognosene referert til i tabell 4.6 har vekstrater for KPI i 2018 i området 1,6–2,1 prosent. Anslagene for årslønnsveksten ligger om lag ett prosentpoeng høyere enn inflasjonsanslagene slik at reallønna ventes å ta seg litt opp fra 2017 til 2018.

Anslagene for veksten i husholdningenes forbruk i 2018 ligger i overkant av 2 prosent, med unntak av Finansdepartementets anslag på 3,2 prosent. Husholdningenes forbruk påvirkes i stor grad av utviklingen i husholdningenes inntekter. Økt reallønn og økt sysselsettingsvekst medfører økt realinntektsvekst for husholdningene. SSB anslår at disponibel realinntekt i husholdningene vil øke med 2,7 prosent 2018.

Petroleumsinvesteringene ser ut til å snu til ny oppgang i 2018. Kombinasjonen av lavere investeringspriser og en oljepris som ifølge terminpriser ser ut til bare å gå litt ned fra dagens nivå, borger for økte oljeinvesteringer. Investeringsplanene til petroleumsselskapene bekrefter et slikt bilde. Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå venter vekst i petroleumsinvesteringene rundt 8 prosent i 2018 mens Finansdepartementet anslår en mer moderat økning.

Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien ventes å ta seg litt opp i 2018 og veksten ser ut til å bli bredt basert. Virksomheter i kraftforsyning planlegger for ytterligere investeringer både i produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet. Industribedriftene melder om kraftig vekst i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og i næringsmiddelindustrien. Det er stor grad av enighet blant prognosemakerne om at veksten i 2018 vil ta seg opp, men sammenlignet med tidligere oppgangskonjunkturer er utviklingen likevel moderat.

Tidsforsinkede effekter av den bedrede kostnadsmessige konkurranseevnen og litt høyere vekst i norske eksportmarkeder bidrar til omslag til vekst i tradisjonell eksport i 2018 ifølge anslag fra både Finansdepartementet og SSB.

Sysselsettingsveksten ventes å være på samme nivå som i 2017. I årene vi har bak oss har sysselsettingsandelen falt både som følge av konjunkturelle forhold og på grunn av det har blitt flere eldre. Kombinasjonen av at alderseffekten minskes og at norsk økonomi nå er i en moderat oppgangskonjunktur gjør at sysselsettingsraten ventes å stige noe. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå venter en nedgang i årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten på 0,2–0,3 prosentpoeng.