1 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid. Oppsummering

#UngIDag-utvalget er et offentlig utvalg som har fått i oppdrag å se på likestillingsutfordringer barn og unge møter i hverdagen på viktige arenaer. Arenaene utvalget har utredet med tanke på likestillingsutfordringer i oppveksten er familie, barnehage, skole og skolefritidsordning, utdanning, forbrukerområdet, tradisjonelle og sosiale medier og fritid. Utvalget ble utnevnt ved kongelig resolusjon 4. mai 2018, og leverte sin rapport til likestillingsministeren 14.november 2019.

I dette kapittelet presenterer vi utvalgets mandat og sammensetning. Dernest gjennomgår vi arbeidet som danner grunnlaget for utredningen, som møter og samarbeid vi har initiert. I tillegg redegjør vi kort for hvilke forskningsrapporter og kunnskapsoversikter vi har bestilt. Vi redegjør videre for andre utredninger som har vært relevante for #UngIDag-utvalgets arbeid. Helt til sist i dette kapittelet kommer en oppsummering av hele utredningen.

1.1 Utvalgets sammensetning

Utvalget har 12 medlemmer med ulik bakgrunn og kompetanse. Medlemmene er forskere, praktikere, elever og studenter. Flere av medlemmene har bakgrunn fra høyskole- og universitetssektoren, forskningsinstitusjoner, forvaltning, organisasjonsarbeid og næringsliv. Praktikerne i utvalget dekker yrkesgruppene helsesykepleier, psykolog og lege. Siden dette er et utvalg som skal utrede likestillingsutfordringer barn og ungdom møter, har regjeringen også lagt vekt på at ungdommen selv er godt representert i utvalget. Til sammen har utvalget bred kompetanse på områder som utdanning og arbeidsliv, utdannings- og yrkesvalg, likestilling og kjønn, familie, oppvekst og fritid, reklame, kroppspress og sosiale medier. Utvalgets medlemmer listes opp under.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Loveleen Rihel Brenna, daglig leder (Jessheim) – leder

• Aksel Inge Sinding, psykolog (Oslo) – medlem

• Mira Aaboen Sletten, forsker II (Oslo) – medlem

• Tale Maria Krohn Engvik, helsesykepleier (Skedsmo) – medlem

• Kari Løvendahl Mogstad, lege (Trondheim) – medlem

• Umar Ashraf, forfatter og kommunikasjonsrådgiver (Oslo) – medlem

• Nancy Herz, forfatter og student (Oslo) – medlem

• Petter Hov Jacobsen, student (Sortland) – medlem

• Christianne Vadseth, skoleelev (Søgne) – medlem

• Joakim Bobbie Tanum, lærling (Oslo) – medlem

• Liza Reisel, forskningsleder (Oslo) – medlem

• Kristoffer Chelsom Vogt, førsteamanuensis (Bergen) – medlem

Utvalget har hatt et fast sekretariat som har bestått av:

• Kurt Ole Linn, sekretariatsleder

• Elin Beate Grotnes, seniorrådgiver

• Sissel Annie Husebråten, seniorrådgiver

• Cecilia Lyche, seniorrådgiver (i permisjon fra 1.1.-31.8.19, fratrådt 1.9. 2019)

• Mona Renolen, seniorrådgiver

1.2 Mandatet

Utvalget har hatt følgende mandat:

«Formålet med utvalgets arbeid er å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter gjennom deltakelse på viktige arenaer. Disse arenaene er familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, forbrukerområdet, tradisjonelle og sosiale medier og fritid. Fritidsarenaen omfatter både egenorganiserte og organiserte aktiviteter, blant annet innenfor idrett og kultur.

Utvalget skal gi en tilstandsvurdering av likestilling mellom gutter og jenter innenfor de definerte arenaene. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget og utfordringene utvalget definerer, skal utvalget foreslå tiltak som vil bidra til økt likestilling for den enkelte og i samfunnet.

Bakgrunn

I forbindelse med behandlingen av Dok 8:62 S (2016–2017) om nye tiltak for å fremme likestilling, vedtok Stortinget at: Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn med til dels tydelige kjønnsroller allerede fra spedbarnsalder. Kjønnsstereotypier kan begrense barns valgmuligheter og gjøre det vanskeligere å ta valg som går ut over definerte og tradisjonelle jente- og gutteroller. Presset på barn og unge har blitt forsterket de senere årene gjennom det forbruker- og medieorienterte samfunnet. Mange hevder at reklame og ulike medier forsterker tradisjonelle kjønnsroller. Vi vet lite om hvordan den digitale hverdagen med utstrakt bruk av sosiale medier påvirker likestilling blant barn og unge.

Gutter og jenter tar i stor grad kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Særlig i fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er dette tydelig. Her er flere utdanningsprogram dominert av ett kjønn. Et av hovedfunnene fra evalueringen av Kunnskapsløftet var at den videregående opplæringen i Norge er preget av en kraftig segregering mellom jenter og gutter.

Regjeringens likestillingsmelding slår fast at kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked, forskjeller i lønn, arbeidstid og arbeidsbelastning.

På individnivå begrenser det kjønnsdelte arbeidsmarkedet den enkeltes valgmuligheter. På samfunnsnivå påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rekrutteringen til yrker, næringer og sektorer. Fastlåste mønstre i arbeidsmarkedet fører til liten fleksibilitet og resulterer i dårlig utnyttelse av humankapitalen. Behovet for kompetente og fleksible medarbeidere er løftet som en utfordring i Perspektivmeldingen 2017.1 Problematikken rundt kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg og et kjønnsdelt arbeidsmarked er ofte tematisert, av næringslivet, politisk, i akademia og partene i arbeidslivet. Dette understrekes i Jeløya-plattformen hvor regjeringen slår fast at den vil fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.2

Det eksisterer et godt statistisk kunnskapsgrunnlag på oppvekstområdet. Dette gir oss innsikt i hvordan barn og unge har det på ulike områder, hvilke interesser de har, bruk av medier også videre, blant annet Barn- og medier-undersøkelsene fra Medietilsynet, Ungdata-undersøkelsene fra NOVA og SSBs statistikk om barn og unge. Mye av denne statistikken er fordelt på kjønn, men utover å dokumentere eventuelle forskjeller mellom gutter og jenter, er det i liten grad sett på årsaker til og eventuelle konsekvenser av forskjellene. Generelt er det begrenset kunnskap om hva som er likestillingsutfordringer for barn og unge som vokser opp i dag.

Utvalgets oppdrag

Utvalget skal utrede hvilke kjønnsstereotypier som finnes på de definerte arenaene: i familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, som forbrukere, tradisjonelle og sosialer medier, og fritid, samt hvordan disse kjønnsstereotypiene kommer til syne og utbredelsen av dem. Utvalget skal se på årsaker til kjønnsstereotypier og konsekvenser for barn og unges utfoldelse og deltakelse på de definerte arenaene.

Utvalget skal utrede hvilke konsekvenser den digitale hverdagen har for likestilling blant barn og unge, særlig med tanke på påvirkningen fra sosiale medier.

Innenfor arenaene barnehage, skole og skolefritidsordning skal utvalget særlig se på problemstillinger knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, og utrede årsaker til segregeringen mellom gutter og jenter. Det er blant annet relevant å se nærmere på hvordan utdannings- og yrkesvalg påvirkes av andre forhold i barn og unges oppvekst. Hva styrer valgene unge tar? Ligger det hindringer til grunn for å ta inviduelle valg som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollene og hva består disse hindringene i både når det gjelder kultur og struktur? Påvirkes valgene av underliggende forventninger og hvem skaper disse?

Utvalget skal også:

Drøfte likestillingspolitiske dilemmaer og utfordringer knyttet til barn og unge. Det er spesielt viktig å utrede om barn og unge med innvandrerbakgrunn møter særskilte likestillingsutfordringer, eksempelvis negativ sosial kontroll, og eventuelle konsekvenser av disse.

Redegjøre for status for kjønnslikestillingen blant barn og unge (hovedsakelig fra barnehagealder til og med videregående skole) på de definerte arenaene basert på tidligere forskning, utredninger, registerdata og erfaringer.

Utrede årsaker til at kjønnsforskjeller eksisterer på de definerte arenaene og peke på løsninger som vil medføre økt likestilling for den enkelte og i samfunnet.

Komme med forslag til flere ulike tiltak og virkemidler hvis mål er å bidra til økt likestilling mellom jenter og gutter på de definerte arenaene. Særlig vil det være viktig med tiltak som hindrer sementering av kjønnsstereotypier og bidrar til at kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg effektivt motvirkes. Utvalgets foreslåtte tiltak og virkemidler må vurderes opp mot hva som er praktisk gjennomførbart og realistisk.

Vurdere behovet for ny kunnskap. Utvalget har anledning til å sette i gang utredningsprosjekter.

Drøfte om det er behov for å supplere eller utvikle eksisterende indikatorer for likestilling så de også fanger opp yngre aldersgrupper slik at ønsket utvikling blir målbar.

Utrede økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag. Flere av utvalgets samlede forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Kjønnslikestilling er tema for denne utredningen. Der det er relevant, bør utvalget også trekke inn øvrige diskrimineringsgrunnlag som religiøs og etnisk tilhørighet (herunder urfolksstatus), funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, samt geografisk og sosio-økonomisk bakgrunn, og se på sammenhengene mellom disse.

Vold og overgrep er et stort samfunnsproblem og en likestillingsutfordring, dette gjelder også for barn og unge. Arbeidet mot vold og overgrep ivaretas i regjeringens opptrappingsplan på feltet. Utvalget skal derfor avgrense sitt arbeid mot denne problemstillingen.

Tilgrensende utvalg

Kunnskapsdepartementet har høsten 2017 oppnevnt to offentlige utvalg med tilgrensende mandater. Ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner3 skal utrede hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår, og foreslå virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Offentlig utvalg om videregående opplæring4 skal utrede om strukturen og innholdet i videregående opplæring gir elevene de beste forutsetninger for å lære og fullføre videregående. Utvalget skal også se om opplæringen gir elevene nødvendig kompetanse for å delta i samfunnet.

Dette utvalget må opprette en kontakt med nevnte utvalg. Ved tvil om arbeidsdeling mellom utvalgene avklares dette med rette departement.

Rammer og organisering

Utvalget vil få sitt eget sekretariat.

Utvalget skal arbeide i tråd med Veileder for utvalgsarbeid i staten og gjeldende utredningsinstruks datert 19.02.2016.

Utvalget skal legge til rette for møteplasser der relevante aktører gis anledning til å komme med innspill. Det er særlig aktuelt å innhente innspill fra barn og unge selv. Dette må være barn og unge med ulik bakgrunn.

Utvalget skal levere sin utredning innen 12 måneder fra oppstart.»

1.3 Utvalgets arbeid

#UngIDag-utvalget har i løpet av arbeidsperioden hatt 11 utvalgsmøter. Av disse 11 har fem vært to-dagersmøter, mens resten har vært dagsmøter.

Til utvalgsmøtene har forskere, ressurspersoner og eksperter blitt invitert til å innlede om problemstillinger og tema knyttet til utvalgsarbeidet. Utvalget har hatt besøk av professor Åse Røthing, OsloMet, som innledet om hvordan kjønn «gjøres» og forstås i skolen. Tidligere leder ved Likestillingssenteret (Hamar), Signe Opsahl, har innledet om likestillingsintegrering i teori og praksis. Professor og psykiater Finn Skårderud har innledet til diskusjon om stress, press og psykisk uhelse blant barn og unge. Leder av Stoltenberg-utvalgets sekretariat, Kjetil Sletteng Ulvik, har lagt fram hovedfunnene til Stoltenberg-utvalget. Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø, Medietilsynet, deltok på et utvalgsmøte og snakket om barn og unges bruk av nye digitale medier, skjermbruk og livet på sosiale medier. PhD fra UiO, Marianne Løken, presenterte funn fra sin forskning om utradisjonelle utdanningsvalg. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har holdt en innledning for utvalget om overordnede perspektiver på likestillingsfeltet. Fredrik Langeland fra Likestillingssenteret KUN og Linn Cathrin Lorgen fra Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU presenterte rapporten Likestillingsutfordringer i barn og unges skjermbruk for utvalget. Ragnhild Samuelsberg, fagdirektør på klarspråk i Barne- og familiedepartementet, har også holdt en innledning og work-shop med utvalget hvor formidling og språk var tema.

Utvalgsleder har lagt vekt på at utvalgets egen kompetanse skal nyttes innad i utvalgsarbeidet. Flere av utvalgets medlemmer, inkludert leder, har derfor hatt innlegg for resten av utvalget som har vært knyttet opp til fagområder og arenaer utvalget har utredet. I tillegg har utredningsleder Lars Hansson, Finansdepartementet, informert sekretariatet om utredningsinstruksen. Sekretariatet har også møtt en rekke faginstitusjoner og personer.

Møter med fagmiljøer og organisasjoner

Utvalget har hatt et mål om å få bred kunnskap og konstruktive innspill til sitt arbeid og har derfor hatt møter med ulike fagfora, offentlige utvalg, fagmiljøer og relevante organisasjoner. Som et ledd i dette, har utvalget hatt egne møter med Statistisk Sentralbyrå (SSB), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Utdanningsdirektoratet (Udir), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Barneombudet. Utvalget har hatt egne møter med Lied-utvalget og Stoltenberg-utvalget som arbeider med tilstøtende problemstillinger. Videre har utvalget også gjennomført møter med kontaktutvalget for Forum for Fylkesutdanningssjefer (FFU), NHOs program Jenter og teknologi, og Ingvild Kvale Sørensen, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Utvalget har også møtt Borgunn Ytterhus, professor i helsevitenskap og sykepleie ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og Anne Thorild Klomsten, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU

På sin reise til Trondheim hadde utvalget møte med ansatte ved NTNU som arbeider med NTNUs ulike jenterekrutteringsprosjekt og rekruttering av gutter til helsefagene: Ingrid Olsen fra fakultet for naturvitenskap som jobber med likevektsprogrammet Curie og Guttedagen, Terese Mjøen, fakultet for informasjonsteknologi (IE) og elektronikk som jobber med jenter og teknologi, Ragnhild Madsen fakultet for ingeniørvitenskap og prosjektleder for jenter og teknologi, Jørgen Flint fra fakultet for økonomi, Line Berg fra IE og prosjektleder for jenteprosjektet ADA.

Utvalget har gjennomført et felles møte med Likestillingssenteret (Hamar), Senter for likestilling (Agder), KUN – Senter for kunnskap og likestilling (Steigen) og Reform – ressurssenter for menn (Oslo). I tillegg har utvalget også arrangert et bredt innspillsmøte hvor 55 organisasjoner, fagmiljøer, partene i arbeidslivet med flere ble invitert. Om lag 30 organisasjoner og fagmiljøer stilte. På møtet besvarte de to spørsmål som var sendt dem på forhånd: 1) Hva er vår tids største likestillingsutfordringer for barn og unge knyttet til utredningens arenaer? og 2) Hvilke tiltak vil dere foreslå? Utvalget har også fulgt opp dette innspillsmøtet ved å ha et særskilt møte med Norges Handikapforbunds ungdomsorganisasjon (NHFU). Utvalget har også hatt et eget møte med FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Skeiv ungdom. Skeiv Verden hadde dessverre ikke kapasitet til å stille. Utvalget inviterte også ti innvandrerorganisasjoner til et eget møte for å få mer innsikt i minoritetsjenters deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. To organisasjoner møtte; Mojtaba Ameri fra Stovner bokseklubb og Manahal Yaqoob fra Ahmadiyya muslimske trossamfunn.

Møter med ungdom i skole, organisasjonsliv og ungdomsklubber

Utvalgets sammensetning og mandat gir en klar føring på at ungdom skal høres i dette arbeidet. Det er et poeng i seg selv at det sitter fire medlemmer i #UngIDag-utvalget som under utvalgsarbeidet er elev, lærling og studenter. Det har også vært et mål for utvalget å reise til forskjellige deler av landet for å høre ungdommers syn på likestillingsutfordringer i dag. Disse reisene ble gjennomført i første del av utvalgsarbeidet (høstsemesteret 2018). Utvalget har vært på besøk ved Kvadraturen videregående skole og Vågsbygd videregående skole i Kristiansand kommune, som er henholdsvis skoler med yrkesfaglig og studiespesialiserende linjer. På Kvadraturen møtte utvalget elever som hadde valgt utradisjonelle utdanningsprogram. Utvalget har også besøkt Sotra videregående skole, Fjell kommune, som har flere yrkesfaglige linjer. Utvalget la ved dette besøket vekt på å høre erfaringer fra elever som var ute i lære. På samme reise gjennomførte utvalget møter med elever som hadde valgt utradisjonelt, blant annet gutter som hadde valgt helse- og oppvekstfag og jenter som hadde valgt bygg- og anleggsfag og elektrofag, og som representerte Ingeborg-nettverket5 og Fellesforbundet. Utvalget har også møtt elever som har valgt utradisjonelle utdanninger i Trondheim, blant annet to kvinner i bilmekanikerlære.

Utvalget har også truffet ungdom og diskutert likestillingsutfordringer på Raven Romsås Ungdomsklubb i Oslo.

I tillegg har utvalget hatt særskilte møter med Ungdommens bystyre og ulike elevråd i Trondheim, ungdom fra Saupstad ungdomsråd i Trondheim, Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og med ungdomsrådene i Nordland fylke, Troms fylke, Finnmark fylke og Sametinget. Utvalget har hatt møte med ungdomsrådet i Ullern bydel i Oslo. Utvalget deltok også på et arbeidsverksted med Minotenks aspirantskole og har hatt et eget møte med Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Utvalgets deltakelse i andre arrangementer

Både i kraft av sitt virke i #UngIDag-utvalget og på egen kjøl har utvalgets leder og flere medlemmer tematisert barn og unges likestillingsutfordringer i tiden arbeidet har pågått. Utvalgets leder deltok på LOs likestillingsdebatt under Arendalsuka 2018.

Utvalgsmedlemmene Liza Reisel og Kristoffer Chelsom Vogt holdt innlegg på Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) årskonferanse 2018 hvor kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg var tema. Chelsom Vogt har presentert studier av konsekvenser av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner for arbeidsmarkedsutfall for Stoltenberg-utvalget. Ellers deltok Reisel som innleder på nasjonalt senter for realfagsrekrutterings rådgiverkonferanse «likestillingsparadokset i utdanningsvalg» to ganger i 2018 (Oslo og Trondheim). Vogt deltok også på NRKs program Debatten 5. februar 2019, som diskuterte funnene til Stoltenberg-utvalget.

4. mars 2019 arrangerte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet den årlige likestillingskonferansen på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet (nå Kulturdepartementet). Tema for konferansen var kropp, stress og press. Fra utvalget deltok både Mira Aaboen Sletten, Christianne Vadseth og «Helsesista», Tale Maria Krohn Engvik, med innlegg. Våren 2019 lanserte også Krohn Engvik sitt eget TV-program på TV2, hvor hun snakker med ungdom om ulike utfordringer de møter i livet, som forskjeller mellom jenter og gutter og likestillingsutfordringer. Høsten 2019 utga Krohn Engvik boka Helsesista #Vågåvære! på Cappelen Dam, som tar for seg tema som kropp, selvmordstanker, sex og kjærlighet. Kari L. Mogstad har skrevet flere leserinnlegg knyttet til ungdom og kjønnsforskjeller, bl.a. kronikken «Maskuline verdier brukes som gullstandard i fotball og ellers».6 Rett før utvalget overleverte denne rapporten, hadde tre av utvalgets medlemmer, Liza Reisel, Mira Aaboen Sletten og Kristoffer Chelsom Vogt, innlegg på Ungdatakonferanse 2019. Fagmiljøet på OsloMet, der Mira Aaboen Sletten arbeider, har satt kjønn og likestilling på dagsorden for årets konferanse.

Bestilt kunnskap

Under er en liste over kunnskapsoversikter som er bestilt i forbindelse med dette utredningsarbeidet:

• Fritid: Utvalget satte ut på offentlig anbud en kunnskapsoversikt om likestillingsutfordringer i barn og unges fritid. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet (NOVA) leverte sin rapport 14.04.2019.

• Skjermbruk: Utvalget lyste ut på offentlig anbud en kunnskapsoversikt om likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges bruk av skjermbaserte medier. Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nord (KUN) i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) leverte 8. mai 2019 sin kunnskapsoppsummering om barn og unges skjermbruk i et kjønnsperspektiv.

• #UngIDag-utvalget bestilte en kunnskapsoppsummering om barn og unge som forbrukere i et kjønnsperspektiv fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet (SIFO). Kunnskapsoppsummeringen var ferdig 15.02.2019.

• Ung.no er myndighetens informasjons- og spørretjeneste rettet mot barn og ungdom i alderen 13-19 år. Nettstedet driftes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). På oppdrag fra Bufdir leverte SINTEF et innsiktsarbeid om ungdom basert på ung.no og nettstedets ca. 300 000 spørsmål og svar gjennom årene 2006-2018. SINTEF leverte to rapporter, den første 20.12.18 og den andre, hvis hovedspor var å se på kjønnsforskjeller, ble levert 15.02.19. #UngIDag-utvalget bidro økonomisk for å ferdigstille dette arbeidet.

• NOVA OsloMet har en større longitudinell studie kalt «Ungdom i endring»7 som baserer seg på dybdeintervjuer med om lag 80 ungdommer på 13 år. Formålet er å studere sosial ulikhet og hvordan ulikhetsskapende mekanismer gir seg utslag gjennom ungdomstiden innenfor ulike arenaer som utdanning, helse, fritid, relasjoner og risikoatferd. #UngIDag-utvalget bestilte, sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, analyser som ser på hvordan kjønn kommer til syne og har betydning innenfor noen av områdene som studeres. Denne analysen var ferdig 15.04.2019.

• Våren 2018 ga Barne- og likestillingsdepartementet (nåværende Barne- og familiedepartementet) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å lyse ut en kunnskapsoppsummering og kartlegging av tiltak om kjønnsdelte utdanningsvalg. Det var ISF/CORE som gjennomførte kunnskapsoppsummeringen som ble lansert 01.04.2019.

• Utvalget har kjøpt en forenklet samfunnsøkonomisk analyse fra PwC. De har beregnet kostnader knyttet til hovedtiltakene utvalget foreslår. Denne analysen ble ferdig medio august 2019.

1.4 Rammer og organisering

#UngIDag-utvalget ble oppnevnt mens Linda Hofstad Helleland var statsråd i Barne- og Likestillingsdepartementet. Da Kristelig Folkeparti (KrF) trådte inn i regjeringen 22. januar 2019, ble likestillings- og diskrimineringsfeltet overført til Kulturdepartementet (KUD), og Trine Skei Grande ble kultur- og likestillingsminister. Utvalget leverer derfor utredningen til en ny minister og et nytt departement, mer bestemt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i Kulturdepartementet.

For utvalget har denne organisatoriske endringen ikke hatt noen større betydning utover det rent praktiske. Da utvalget startet sitt arbeid 27. august 2018 var allerede et sekretariat på plass. Utvalget fikk i utgangspunktet 12 måneder på å levere sin utredning. Utvalget var klar over at dette var en meget ambisiøs tidsplan og meldte fra om at oppdragsgiver kunne vente en mindre forsinkelse. I februar 2019 leverte utvalget en ny framdriftsplan med leveringstidspunkt november 2019, etter vel 14 måneders arbeid. Vi er glad for at Kulturdepartementet innvilget oss en noe lengre arbeidsperiode og ga oss en noe videre budsjettramme.

Når #UngIDag-utvalget har hatt behov for en økt ramme, handler det om flere ting. Regjeringen har gitt oss et stort oppdrag og et vidt mandat. Gitt at mandatet dekker mange, større arenaer, har arbeidet med utredningen vært ressurskrevende. Utvalget har foretatt flere reiser og møter for å treffe ungdom i alle landsdeler og i ulike settinger. Det har også vært behov for å samle (ny) kunnskap på mange arenaer, og dette er bestillinger vi i stor grad har lagt ut som offentlige anbud. Dette er både ressurs- og tidkrevende og forsvarer, etter vår mening, en forlenget arbeidsperiode for utvalget.

#UngIDag-utvalget består av flere eksperter, men også av praktikere og ungdom. Som utvalg har vi derfor vektlagt prosesser og diskusjoner hvor alles stemmer skal inkluderes og høres. Vi har også vektlagt å skrive en utredning som er tilgjengelig og lesbar for flest mulig.

1.5 Prosesser med relevans for utvalgets arbeid

Flere nettopp avsluttede og pågående arbeider har relevans for #UngIDag-utvalget. De viktigste er Stoltenberg-utvalget, Lied-utvalget og Fagfornyelsen.

1.5.1 Stoltenberg-utvalget

Stoltenberg-utvalget som utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp leverte sin rapport NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring den 04.02.2019. #UngIDag-utvalget og Stoltenberg-utvalget har et visst overlapp i mandatene da begge utvalgene utreder kjønnsforskjeller i skolen. Likevel er det en vesensforskjell i vinklingen på arbeidet og måten mandatene legger opp til en undersøkelse av problemstillingen. Stoltenberg-utvalgets oppdrag var å «bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår». #UngIDag-utvalgets mandat pålegger oss blant annet å undersøke hva det vil si at «Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn med til dels tydelige kjønnsroller allerede fra spedbarnsalder». Mandatet til #UngIDag-utvalget peker videre på at «Særlig vil det være viktig med tiltak som hindrer sementering av kjønnsstereotypier og bidrar til at kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg motvirkes.»

Både #UngIDag-utvalget og Stoltenberg-utvalget har tatt for seg likestillingsproblematikk i skolen. Stoltenberg-utvalget har sett på hva som påvirker prestasjonsforskjeller i skolen mellom jenter og gutter og hvordan dette fører til kjønnsforskjeller i livsløpet. #UngIDag-utvalget har hatt et bredere likestillingsmandat og har tatt for seg mange arenaer som barn og unge oppholder seg på: Familien, barnehagen, skolen, fritid m.m. Stoltenberg-utvalget har også sett på andre arenaer enn skole, men har i motsetning til #UngIDag-utvalget hatt som hovedanliggende å se på hvordan disse arenaene påvirker prestasjonene i skolen, og ikke hvordan arenaene er med på å bygge opp under eller rive ned kjønnsstereotypier. Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg undersøkes av Stoltenberg-utvalget som en konsekvens av og som årsaksforklaring til prestasjonsforskjeller. Stoltenberg-utvalget har vært opptatt av hvordan prestasjonsforskjeller mellom jenter og gutter påvirkes av hvordan de blir møtt på skolen. #UngIDag-utvalget har vært mer opptatt av hvordan valgene de unge tar påvirkes av hvordan elevene blir møtt i skolen og om skolen er med på å sementere eller utfordre kjønnsstereotypier.

1.5.2 Lied-utvalget

Lied-utvalget skal utrede ulike modeller for videregående opplæring. Den første delutredningen NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert gir et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Hovedutredningen, som skal leveres desember 2019, skal foreslå og vurdere ulike modeller for videregående opplæring.

I første delutredning gjennomgår Lied-utvalget struktur og innhold i de studieforberedende utdanningsprogrammene og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utredningen har i liten grad et kjønnsperspektiv, bortsett fra i delen om gjennomføringsgrad av videregående opplæring hvor kjønnsforskjeller blir synliggjort.8

Hovedutredningen skal foreslå og vurdere ulike modeller for videregående opplæring. Dette gjelder både studieforberedende opplæring og yrkesopplæringen, men også for overganger mellom yrkesfag og studieforberedende, herunder påbygg til generell studiekompetanse. Liedutvalget er bedt om å komme med konkrete endringer i strukturen/organiseringen og fagsammensetningen, samt å vurdere fellesfagenes plass og sammensetning.

1.5.3 Fornyelse av læreplanene i Kunnskapsløftet (Fagfornyelsen 2020)

Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å fornye dagens læreplaner. Dette betegnes gjerne som fagfornyelsen. Gjennom dette arbeidet skal læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring fornyes. Læreplanene skal tas i bruk fra skolestart 2020. Arbeidet med de nye læreplanene pågår fremdeles. Vi har derfor i denne utredningen lagt dagens læreplaner til grunn for vårt arbeid. #UngIDag-utvalget har gitt innspill i to omganger til dette arbeidet fordi vi mener det er viktig å styrke likestillingsperspektivet og den normkritiske pedagogikken i dagens grunnopplæring (se kapittel 7).

1.6 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – oppsummering

#UngIDag-utvalget er et offentlig utvalg som har fått i oppdrag å se på likestillingsutfordringer barn og unge møter i hverdagen. Utvalget ble utnevnt ved kongelig resolusjon 4. mai 2018 og leverte sin rapport til kultur- og likestillingsministeren 14.november 2019. Under beskriver vi innretning og rammer som har vært viktige for denne utredningen, før vi kommer nærmere inn på utfordringsbildet og våre hovedkonklusjoner. Til sist i denne oppsummeringen følger en gjennomgang av hele utredningen, kapittel for kapittel.

1.6.1 Utredningens innretning, rammer og organisering

#UngIDag-utvalget har bestått av flere eksperter, men også av praktikere og ungdom. Som utvalg har vi derfor vektlagt prosesser og diskusjoner hvor alles stemmer skal inkluderes og høres. Vi har også vektlagt å skrive en utredning som er tilgjengelig og lesbar for flest mulig som er interessert i likestilling knyttet til barn og unges oppvekst.

Formålet med utvalgets arbeid er å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter gjennom deltakelse på viktige arenaer. Disse arenaene er familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, forbrukerområdet, tradisjonelle og sosiale medier og fritid. Fritidsarenaen omfatter både egenorganiserte og organiserte aktiviteter, blant annet innenfor idrett og kultur. Forskning viser også at økt stress og press preger oppveksten, og derfor har utvalget besluttet å ha et eget kapittel om dette (kapittel 12). Likestillingsutfordringer knyttet til helseproblemer og vold har ikke vært en del av mandatet.

Denne utredningen omhandler barn og unge i alderen 0–25 år i Norge. Barn og unge i Norge i dag har mange ulike identiteter ut over kjønn. Derfor har utvalget ønsket å anerkjenne at vi som individer preges av mer enn kjønn. Hvordan kjønn får betydning for den enkelte, henger sammen med funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, etnisitet, livssyn og religion. Arbeidet for å fremme likestilling må også ses i sammenheng med sosiale og geografiske forskjeller. Ulike individer er også preget av sin psykologi. Når mennesker forteller om hvem de er og forklarer hvorfor de er som de er, vil det også kunne handle om temperament, personlighet, følelsesmønstre, hva slags familie de har vokst opp i, hvordan de har blitt oppdratt av sine foreldre, forhold i familien og hendelser de har opplevd. Det er altså en mengde faktorer som er med på å forme hvem vi er og hvordan kjønn får betydning i hverdagen vår. Vi har derfor valgt å se likestillingsutfordringene i et kjønn+ perspektiv.

Rammer for arbeidet med utredningen

#UngIDag-utvalgets utredning ble overlevert kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande vel 14 måneder etter oppstart, 14. november 2019. Utvalget har lagt vekt på å få ungdom i tale. Vi har derfor foretatt flere reiser og møter for å treffe ungdom i alle landsdeler og i ulike settinger. Utvalget har bestilt noe ny forskning i tillegg til kunnskapsoppsummeringer på enkelte av arenaene vi har utredet.

Oppbygning og organisering av utredningen

Utredningen er organisert i tre deler. I den første delen, redegjør vi for utvalgets perspektiver, avklaringer og ambisjoner. Vi avklarer også hvilken forståelse vi har av begreper som kjønn og likestilling. Barndom og oppvekst er tema i et eget kapittel der vi redegjør for fasene barn og unge går gjennom: barndom, skoletiden, ungdomstiden og unge voksne.

Del to av denne utredningen, er en situasjonsbeskrivelsen av likestillingsutfordringene barn og unge møter. Her tar vi for oss arena for arena: Familien, barnehagen, grunnopplæringen, kjønnsdelte utdanninger, fritid, forbrukerområdet og skjermbruk. Stress og press i et kjønnsperspektiv utredes i tillegg i et eget kapittel.

Den tredje og siste delen av denne utredningen handler om tiltakene vi foreslår og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de medfører. Innledningsvis i del tre redegjør utvalget for hvilke prinsipper vi legger til grunn for tiltakene, før vi beskriver selve tiltakene.

1.6.2 Utfordringsbildet: Strenge krav til jenter, trange rammer for gutter

Historien viser at likestilling krever et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Normer for kjønn har dype røtter og det tar generasjoner å få til endringer. Denne utredningen konkluderer med at kjønnsnormer bidrar til å begrense individers mulighetsrom alt i tidlig alder. Mulighetsrommet for hva jenter kan gjøre og være, er fremdeles ganske forskjellig fra mulighetsrommet for hva gutter kan gjøre og være. Når forventinger til oss som individer er så tydelig kjønnet, begrenses mulighetsrommet for alle. Særlig kan dette gjelde for individer som i ulike måter bryter med heteronormen og tokjønnsmodellen.

Oppveksten er kjønnsdelt på flere områder

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn med en tydelig kjønnsdeling på sentrale arenaer. Idretten og andre fritidsaktiviteter er ofte kjønnsdelte. Gutter og jenter gjør i stor grad forskjellige ting på digitale medier. Forbrukskulturen er også sterkt preget av kjønnsstereotypier og kjønnsdeling når det kommer til klær, leker og utstyr. En hovedutfordring er at ungdom i stor grad fortsatt tar kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Kjønnsdelingen i fritida, utdanning og arbeidsliv bygger på, og reproduserer tradisjonelle kjønnsstereotypier. Gutter og jenter oppholder seg på forskjellige arenaer, får ulike erfaringer og mestringsopplevelser og begrenset rom for å velge på tvers av kjønn. Utvalget mener at dette verken er bra for individet eller samfunnet.

Vi har i denne utredningen sett på likestillingsutfordringer på en rekke viktige arenaer der barn og unge lever livene sine. Utdanningsinstitusjonene barnehage og skole er svært viktige arenaer i barn og unges liv, og disse står sentralt i utredningen. I tillegg har vi også hatt i oppdrag å undersøke likestillingsutfordringer som er virksomme på mer uformelle arenaer der barn og ungdom oppholder seg i fritiden. Fra utredningen vil utvalget som et hovedpoeng framheve at utfordringen for jenter særlig er strenge krav, mens utfordringen for gutter særlig er trange rammer. Dette utdyper vi nærmere nedenfor. Samtidig vet vi at betydningen av kjønn varierer med sted, sosial og kulturell bakgrunn, individuelle faktorer og andre forhold. Barn og unge vil derfor oppleve ulike typer begrensninger når det kommer til mulighetsrommet de opplever å ha på bakgrunn av kjønn.

Strenge krav til jenter, trange rammer for gutter

For mange jenter ser stress og press ut til å være et økende problem, og mange opplever høye krav og psykisk uhelse i så stor grad at de oppsøker hjelpeapparatet. Selv om jenter i dag har relativt stort rom for å delta i tradisjonelt guttedominerte aktiviteter, begrenses de samtidig i sin livsutfoldelse av strenge krav til hvordan de bør se ut og hvordan de bør oppføre seg som jenter. Dette er krav de både setter til seg selv og som omgivelsene utsetter dem for. Det gjelder å være vellykket; sosialt, utseendemessig og i skolesammenheng.

Utfordringene for gutter er særlig kjennetegnet av trange rammer. Gutter som gruppe forholder seg til snevre normer for maskulinitet som for mange legger begrensninger på livene deres og hva de opplever at de kan gjøre. Mens vi i dag for eksempel heier fram jenter som driver med fotball og teknologiske fag, er vi ikke like opptatt av å sikre gutters deltagelse i tradisjonelt jentedominerte fritidsaktiviteter og yrker. Trange og tradisjonelle rammer for gutter og unge menn får også konsekvenser for i hvor stor grad gutter snakker om problemer og helseutfordringer.

Nye rammer for kjønn i oppveksten

Samfunnet er i dag preget av raske endringer som følge av globalisering, kommersialisering og økonomisk vekst, endringer i forbrukerkulturen og utviklingen av digitale medier. Alt dette bidrar til at kjønn formidles, forstås og synliggjøres på nye måter. På noen områder ser vi tegn til at tradisjonelle normer og forventninger til kjønn har fått økt betydning. Gjennom digitale medier og målrettet reklame eksponeres dagens barn og unge for seksualisering og kroppsidealer i et omfang som tidligere generasjoner ikke opplevde som barn. Utredningen konkluderer med at denne utviklingen kan bidra til å begrense mulighetsrommet for alle kjønn, men vi ser likevel tegn til at jenter er mest utsatt.

På andre områder preges samfunnet som barn og unge vokser opp i av tydelige endringer i kjønnsroller. Flere barn vokser opp med fedre som er tilstedeværende omsorgspersoner og med mødre som i større grad er yrkesaktive enn det bestemødrene og oldemødrene deres var. I dag er kvinner i flertall i høyere utdanning, og andelen som tar utdanning øker blant både kvinner og menn. Vi ser også bevegelse i retning av en gutterolle som gir større rom for relasjonelle og følelsesmessige uttrykk. I tillegg har kjærlighet og samliv mellom mennesker av samme kjønn blitt hverdagslig. Samlet har dette bidratt til å åpne opp mulighetsrommet for alle kjønn. Som redegjort for over, og som vi vil gå grundig inn på i del II, viser rapporten likevel at vi fortsatt har en del å gå på. Dette gjelder særlig når det kommer til aksepten for at gutter uttrykker seg på måter og beveger seg inn på områder som tradisjonelt har vært oppfattet som feminine.

Et viktig poeng i utredningen er at barn og unge selv er med på å definere betydningen av kjønn for sin generasjon. På alle arenaene utredningen omfatter; i familien, i barnehagen, i utdanningssystemet, i fritiden og på forbrukerområdet, er barn og unge selv med både på å videreføre og å utfordre eksisterende kjønnsnormer. Vi ser for eksempel tegn til at unge som gruppe er mer åpne for kjønns- og seksualitetsmangfold enn det voksne er. Også i denne sammenhengen kan de nye digitale rammene rundt oppveksten spille en rolle. Samtidig som tradisjonelle idealer kommuniseres mer massivt, har digitale arenaer også gjort det mulig å finne flere alternativer å identifisere seg med for de som på en eller annen måte ikke føler seg hjemme i tradisjonelle kjønnsforventninger. Barn og unge som definerer seg som transpersoner, ikke-binære, eller «født i feil kropp» har blitt mer synlig i samfunnet de siste årene, blant annet via digitale arenaer.

Familie, forbruk og fritid

Stereotype og tradisjonelle oppfatninger av hva jenter og gutter, menn og kvinner kan gjøre, er tungt nedfelt i de fleste kulturer og kommer til uttrykk i våre normer, forventinger og holdninger til kjønn. Barn lærer om kjønn allerede fra de er små. Fra fødselen av er foreldrene som oftest de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Mer eller mindre ubevisst oppdras barna innenfor rammene av foreldrenes praksiser og verdisyn, også knyttet til kjønn og kjønnsroller. Kjønn, kjønnsidentitet og ulike måter «å gjøre» kjønn på utvikles i et samspill mellom biologi, individet selv og omgivelsene. Denne «kjønningen» av oss som individer kommer tydelig til uttrykk i samfunnet. Produkter for gutter og jenter er tydelig adskilt i de fleste leketøysbutikker og klesbutikker. Det er klare føringer for hva som er sett på som passende farger, passformer og aktiviteter for gutter og hva som er sett på som passende for jenter. Slik forsterkes og sementeres kjønnsstereotypier i samspillet mellom foreldre som rollemodeller, familienes forbruk og markedskreftene.

Ser vi på hvordan jenter og gutter disponerer fritiden sin, er det også tydelige kjønnsforskjeller. Som grupper velger jenter og gutter til en viss grad ulike leker og de orienterer seg mot ulike fritidsarenaer. Vi ser også at i store deler av oppveksten er det mest vanlig å ha venner av samme kjønn. I dag tilbringer barn og ungdom flest mye tid foran en skjerm. Også i den digitale fritiden er det tydelige kjønnsforskjeller; jenter bruker mest tid på sosiale medier, mens gutter flest spiller mye spill. I tillegg ser flere gutter enn jenter porno, og flere jenter enn gutter føler seg presset til å sende nakenbilder på sosiale medier. Utfordringene med en tydelig kjønnsdelt fritid kan både være at jenter og gutter får ulike muligheter til å utfolde seg i oppveksten, men også at de tilegner seg ulike erfaringer gjennom deltagelse i ulike aktiviteter og ulike jevnaldermiljøer. Samtidig bidrar en tydelig kjønnsdelt fritid til å gjøre situasjonen vanskeligere for de som ønsker å velge utradisjonelt i fritiden eller på ulike måter bryter med heteronormen og tokjønnsmodellen.

Barnehage og skole

I dag går de fleste barn i barnehage fra de er ett til seks år. I barnehagen deltar de på egenhånd i et institusjonelt felleskap med et nytt sett voksne og i samspill med andre på samme alder. Alt fra toårsalder forstår og definerer de fleste barn seg selv innenfor en kjønnskategori; de er jenter eller de er gutter. I småbarnsfasen vil mange utfordre og eksperimentere med kjønnskategoriene, men ved fem-seksårs-alderen har de fleste barn utviklet evnen til å se, lese og dele omgivelsene inn i kjønn. Som ellers i samfunnet, blir barnehagebarna møtt med forskjellige forventninger ut fra kjønn. Barnas kjønn påvirker hvordan de blir snakket til. Undersøkelser viser at gutter i barnehagen hører navnet sitt oftere enn jenter. Til tross for at barnehagen har tydelige målformuleringer om å bryte kjønnsstereotypier og bidra til økt likestilling, viser utredningen at sektoren fremdeles har en vei å gå når det gjelder omfang og systematikk i dette arbeidet.

Et tilsvarende mønster ser vi også i skolen hvor personalet i for liten grad klarer å utfordre kjønnsstereotypier og tradisjonelle forventninger. I styringsdokumentene for grunnskolen og videregående skole er likestilling og likeverd sentrale mål. Likevel tyder mye på at likestilling er lavest prioritert av alle skolens målområder. Skolen ser ut til i mindre grad å utfordre normer for kjønn og tilvante stereotypier, men heller framstille likestilling som historiske rettigheter vi i dag har oppnådd. Et viktig poeng er også at seksualundervisningen ikke ser ut til å fungere godt nok. I noen grad er undervisningen heteronormativ og handler i stor grad om pubertet, graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Skolen har lite fokus på god og positiv seksuell helse og sosiale sider ved ungdommers seksualliv. Ungdom utvalget har snakket med, etterlyser at seksuelle mediepraksiser som sexting og porno i større grad tematiseres i seksualundervisningen. Å styrke undervisning om kjønn, kropp og seksualitet er viktig. Vi foreslår et strukturelt grep og et betydelig kompetanseløft som både utfordrer kjønnsstereotypier generelt og i større grad retter fokus mot de positive sidene ved seksualiteten.

Kjønnsdelte utdanningsvalg

Det finnes ulike forklaringer på hvordan kjønn har betydning for valg av utdanning, enten det handler om biologi, kulturelle eller strukturelle faktorer. Kjønn formes, forståes og spiller seg ut i et samspill av biologiske og miljømessige forhold. I tillegg har hver enkelt av oss et individuelt handlingsrom til å forme den vi vil være. Utvalget mener likevel at barn og unges handlingsrom, også knyttet til utdannings- og yrkesvalg, formes og begrenses av kjønnsstereotypier på strukturelt nivå, det vil si i praksiser, ordninger og mekanismer på viktige samfunnsområder.

I skolen legger jenter som gruppe ned en større innsats i skolearbeidet og får bedre karakterer enn gutter som gruppe. Dette forplanter seg opp i utdanningssystemet og bidrar til å forsterke et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Jentene er blant annet i flertall i høyere utdanning, og de har inntatt tidligere mannsdominerte utdanninger som medisin, jus og økonomi. Det er samtidig svært få jenter som tar elektro, bygg og anlegg, eller teknikk og industriell produksjon. Videre ser vi at langt de fleste elevene som tar helse- og oppvekstfag er jenter.

En positiv endring er at helse- og oppvekstfag har blitt mer populært de siste årene og velges av hver tredje elev på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2018. Samtidig har andelen gutter på helse- og oppvekstfag økt fra 12 til 20 prosent i perioden 2010-2018. Ved design og håndverk har gutteandelen i samme periode økt fra 11 til 24 prosent. Store deler av denne økningen skyldes imidlertid innføringen av medieproduksjon som et utdanningsprogram under design og håndverk i 2016.

Jentene har ikke i like stor grad gått inn i de guttedominerte programmene i videregående skole. Andelen jenter på bygg og anleggsteknikk har økt fra snaut 4 prosent i 2010 til 6 prosent i 2018. Tilsvarende utvikling har det vært innenfor elektrofag hvor andelen jenter har hatt en svak økning fra litt under 5 prosent i 2010 til 6 prosent i 2018. Andelen jenter i de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene er fortsatt såpass liten at det er vanskelig å hevde at vi går mot en mer balansert kjønnsfordeling.

Når det kommer til høyere utdanning har fokuset på menn i likestillingsarbeidet ikke vært like tydelig som fokuset på å få kvinner inn i tradisjonelt mannsdominerte utdanninger. Dette kan være noe av grunnen til at det i dag er relativt flere kvinner på for eksempel medisinske, tekniske og matematiske studier enn det er menn i tradisjonelt kvinnedominerte utdanninger og yrker innen helse-, omsorgs- og utdanningsfagene. Situasjonen kan imidlertid også henge sammen med at det gir høyere status for ei jente for eksempel å velge medisinstudier enn det er for en gutt å velge sykepleierstudiet. Likestillingsutfordringer på dette området kan derfor også handle om å heve status på og gi bedre avkastning og arbeidsbetingelser til yrker som tradisjonelt har vært kvinnedominerte, slik at de blir mer attraktive for alle kjønn.

1.6.3 Mange bekker små blir en stor å

Overordnet sett vil vi understreke at det er det samlede omfanget av tradisjonelle forventninger til kjønn og det store trykket av stereotype kjønnsroller som utgjør den mest betydelige likestillingsutfordringen for barn og unge i Norge i dag. Noen utfordringer kan synes mindre, mens andre likestillingsutfordringer har store konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Utredningen viser at kjønnsroller og -stereotypier følger barn fra fødselen av og helt fram til voksenlivet. De finnes på ulike nivåer og kommer til uttrykk både på individnivå og i strukturelle rammer og kulturelle føringer. De er virksomme i familien, i barnehagen, i skolen og i fritiden. Ikke minst er kjønnsstereotypier tydelige i forbruk som klær og sportsutstyr, i digitale medier, i kultur og i idretten. Fordi tradisjonelle kjønnsstereotypier reflekteres i gutters og jenters holdninger til skolen og i valg av utdanninger og yrker, er de også med på å snevre inn framtidige mulighetsrom.

I dag er det på mange måter et større rom for nye måter å være gutt på og nye måter å være jente på. Likevel er det et større kulturelt armslag for jentene. Blant annet er det større aksept for å være ei «guttejente», enn å være en «jentegutt». På idrettsfronten har for eksempel holdninger til at jenter spiller fotball endret seg markant de siste tiårene, og idretten har lagt organisatorisk og strukturelt til rette for dette. Handlingsrommet ser ut til å være snevrere for gutter som velger jentedominerte fritidsaktiviteter, og her må både kultur og struktur utfordres. I tillegg trengs det rollemodeller som kan brøyte vei for flere, for eksempel for å øke antallet gutter som danser eller driver med turn, ridning eller kunstløp.

Å skape og vise fram mangfold åpner i seg selv opp barn og unges mulighetsrom. Det kan være skummelt å være den eneste jenta som går tømrer eller den ene gutten som synger i TenSing-koret. Det kan også være skummelt å være den ene skeive 15-åringen i bygda.

Utvalget vil derfor understreke viktigheten av at barn og unge har gode nok mulighetsrom til i størst mulig grad å forme livene sine slik de selv ønsker og opplever som rett for seg. I denne sammenheng er det særlig viktig at offentlige myndigheter sørger for at barnehage og skole følger opp likestilling som et sentralt mål i styringsdokumentene og utfordrer tilvante normer og kjønnsstereotypier i sin daglige virksomhet.

Utvalget er i tillegg særlig kritisk til hvordan kommersielle aktører spiller på kjønnsstereotypier. Utredningen peker på et økende kommersielt forbruks- og utseendepress som i stor grad tilbyr snevre rammer til måter å være gutt på og strenge krav til måter å være jente på. I dag er dette presset i større grad med barn og unge overalt og kan identifiseres på så å si alle arenaer i oppveksten.

1.6.4 Oppsummering av kapitlene

Under følger en kort oppsummering av kapitlene i utredningen delt opp i tre deler.

Del I: Likestilling, kjønn og oppvekst

Kapittel 2: Perspektiver, ambisjoner og avklaringer

Dagens barn vokser opp i en tid der de i utgangspunktet har alle muligheter uavhengig av kjønn. Barn og unge er også selv med på å definere betydningen av kjønn for sin generasjon. I barnehagen, på skolen, i fritidsaktiviteter, i familien og på digitale arenaer er de både med på å videreføre og utfordre eksisterende kjønnsnormer. Dette skjer i samspill med samfunnsendringene.

Fordi forestillinger og holdninger knyttet til kjønn er med på å forme valgene vi tar, er det viktig å skape større bevissthet om kjønnsnormer. Dette representerer noe mer enn arbeidet for like rettigheter og fravær av diskriminering, og om hva som er lov eller mulig. Ved bevisst og systematisk å utfordre kjønnsstereotypier i oppveksten, kan vi bidra til å utvide barn og unges mulighetsrom.

Trange kjønnsnormer har betydning både på individ- og samfunnsnivå. På individnivå kan kjønnsstereotypier være med å påvirke hvilke muligheter den enkelte ser for seg selv gjennom livet, for sosial status, lønn og pensjon, for selvrealisering og livskvalitet, men også for hvilke krav og belastninger de utsettes for i hverdagen. På samfunnsnivå har det konsekvenser for hvordan befolkningens ressurser blir tatt i bruk og hvordan humankapitalen i befolkningen utnyttes. Dette vil vi utdype videre og gi eksempler på når vi presenterer de ulike oppvekstarenaene.

#UngIDag-utvalget vil peke på fem overordnede mål vi mener bør styre arbeidet for likestilling blant barn og unge framover:

• Alle barn og unge skal oppleve aksept og respekt for den de er uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering

• Å fremme en barnehage og skole som utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer

• Å skape større mulighetsrom og bedre kjønnsbalanse i utdanninger

• I større grad å beskytte barn og unge mot seksualisert innhold, kroppspress og kjøpepress

• At forskning om likestillingsutfordringer blant barn og unge i større grad prioriteres i både norsk og internasjonal forskning.

Kapittel 3: Kjønn og likestilling – forståelser og begreper

Å jobbe for likestilling i oppveksten handler om flere ting. På den ene siden innebærer det å sammenligne gutter og jenter og å kartlegge kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller kan virke negativt for barn og unges muligheter og handlingsrom. På den andre siden handler det om å se hvordan kjønn får betydning også på måter som ikke kan måles med statistikk og som ikke nødvendigvis avdekkes ved å sammenligne gutter og jenter.

Likestillingsutfordringer for barn og unge i dag har i stor grad sammenheng med tradisjonelle normer for kjønn som virker begrensende. For å gi barn og unge et større mulighetsrom, mener utvalget at et normkritisk perspektiv er viktig. Dette innebærer blant annet å utfordre tokjønnsmodellen og heteronormativiteten; begreper som viser til at det finnes et mangfold blant barn og unge når det gjelder kjønnsidentitet og seksuelle orienteringer. Normkritisk pedagogikk innebærer å øve opp evnen til å se hvem som har makt til å definere hva som er normen, og å stille spørsmål ved majoritetens normer og privilegier.

Å arbeide for likestilling betyr ikke at vi mener at oppveksten skal bli kjønnsnøytral. Å lære om kjønnsforskjeller er en del av oppveksten, og barn skaper en form for orden ved å lære om forskjellen på kvinner og menn, jenter og gutter. Samtidig er det slik at både biologiske og sosiale faktorer ligger til grunn for gjennomsnittlige kjønnsforskjeller. Poenget er at det skal være rom for et mangfold av måter å være kjønn på i barndommen, og at barn og unge i utgangspunktet ikke skal føle seg låst i en bås de ikke passer inn i. Dette er viktig for alle kjønn, og det er minst like viktig for gutter som for jenter. Begrepet kjønnsmangfold viser til at det finnes et stort mangfold innad i jentegruppa, innad i guttegruppa og at det finnes barn og unge som definerer seg utenfor de to etablerte kjønnskategoriene. Å skape rom for kjønnsmangfold bidrar til å utvide mulighetsrommet for alle kjønn.

Et viktig utgangspunkt for utredningen er å se kjønn i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag. Dette kaller vi et kjønn+ perspektiv, og det ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget i de kommende kapitlene.

Likestillingsintegrering er prinsippet om at arbeidet for likestilling er alles ansvar. Prinsippet om likestillingsintegrering er forankret i lovverket, og skal følges opp av alle offentlige virksomheter. På overordnet nivå fungerer ikke prinsippet om likestillingsintegrering etter intensjonen. Utvalget mener at arbeidet med likestillingsintegrering må styrkes, særlig gjelder det i opplæringssektoren.

Kapittel 4: Barndom og oppvekst

I dette kapittelet om oppvekst har vi delt barndoms- og ungdomsårene inn i fire faser: Småbarn, skolebarn, ungdom og unge voksne. Hver for seg preges fasene av utvikling både når det gjelder fysiologisk og sosial modning, sosialisering og sosiale roller. Fasene er i ulik grad preget av sentrale samfunnsinstitusjoner som familien, barnehage, skole og andre utdanningsinstitusjoner. Samtidig endres graden av barn og unges selvstendighet og myndighet betydelig gjennom disse fasene.

Vi har gjennomgått fasene i lys av et kjønn + perspektiv for aldersgruppen 0–25 år. Samtidig har vi hatt som ambisjon å si noe generelt om hva som kjennetegner jenter flest og gutter flest i den enkelte fase. Ved å dele inn i faser har vi også beskrevet barn og unges utvikling og modning, og hvordan arenaer, handlings- og mulighetsrom og rolle i samfunnet endres etter hvert som barn og unge vokser til.

I småbarnsfasen, fra fødsel fram til skolealder, er barnet helt avhengig av foreldrene. Sosialiseringen inn i samfunnet starter tidlig, og så å si alle barn i Norge går i barnehagen. I denne delen har vi dekket hvordan kjønnsidentiteten formes og pekt på hvordan både biologi, omgivelser og individet selv er med på å forme og gjøre kjønn. For de yngste barna er foreldre og andre nære pårørende de viktigste omsorgspersonene, men barnehagen er i dag en viktig institusjon i livene til (nesten) alle småbarn i Norge.

For barn i alderen 6-12 år, er skolen den viktigste samfunnsinstitusjonen, men fortsatt betyr foreldre og annen familie mye. I denne perioden fortsetter individet sin vekst inn i samfunnet, men det gjennomgår også en individuell vekst. Oppdragelsen er innrettet mot at barnet skal bli kompetent og med reell innflytelse i eget liv. Kjønn er en sosial kategori som både forener og skiller. Etter hvert som barnet blir eldre, blir kjønnsdelingen tydeligere. For eksempel blir vennskap innenfor samme kjønn viktig.

Ved overgangen til tenårene kommer de fleste ungdommer i puberteten, kroppen vokser og endres. Jenta blir kvinne, gutten blir mann, fysisk sett og etter hvert også psykisk. I puberteten går den enkelte gjennom store fysiologiske endringer, ungdommen tildeles og inntar selv nye roller. I ungdomsfasen (om lag 13–18 år) tas viktige valg for resten av livet. Ungdomstiden beskrives som livsfasen mellom barn og voksen og som en «prøve/feile-fase» som drives både innenfra og utenfra. Samtidig er dette en periode av livet hvor jenter og gutter orienterer seg vekk fra foreldrene og hvor jevnaldrende betyr stadig mer. Dagens unge melder om at de i store trekk har gode venner å være sammen med, engasjerte foreldre og en skole og et lokalmiljø som de både trives og føler seg trygge i.

Den siste perioden utvalget har sett på, tidlig voksen alder, går fra om lag 19 til 25 år. Da flytter mange unge for seg selv, og de fleste ungdommer starter i arbeid eller i høyere utdanning. Noen etablerer også egne familier. Som unge voksne forsøker vi å definere identiteten vår, både hvem vi er, hvilke grupper vi tilhører og vår seksuelle orientering. Som individer får vi også større klarhet og trygghet når det gjelder våre verdier, holdninger, politisk syn og så videre Selv om identitet kan endres gjennom livet, ser vi at perioden fra sent i tenårene og i første halvdel av 20-årene er en periode der vi i stor grad søker å definere og «sette» hvem vi er.

Del II: Situasjonsbeskrivelse – likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer

Kapittel 5: Familien

Mange studier har sett på likestillingsutfordringer knyttet til foreldreskap og balansen mellom familiearbeid og lønnsarbeid. Utvalget har funnet lite forskning som ser på mulige likestillingsutfordringer for barn i familien og hvordan kjønn kan ha betydning. I den norske litteraturen har vi ikke funnet studier som primært er rettet mot å utforske familier og foreldres forhold til kjønn i oppdragelsen. Likevel tyder studiene vi har funnet på at foreldre kan ha ulike forventninger til og oppfatninger om gutters og jenters læring, valg og utfordringer. Forventningene og oppfatningene kan være basert på kjønnsstereotypier og tradisjonelle kjønnsroller.

I kapittelet belyser vi hvordan foreldre på ulike måter kan ha forventninger knyttet til barn og deres aktiviteter, valg og interesser som er knyttet til kjønnsnormer og kjønnsroller.

Familier er forskjellige. Familiens bakgrunn og sammensetning har betydning for hva barn lærer om kjønnsnormer og kjønnsroller i egen familie. Idealer for hvordan vi skal oppdra barna våre har endret seg over tid. I kapittelet belyser vi også hvordan noen barn og unge utsettes for negativ sosial kontroll. Det vil si at familie og omgivelser begrenser barn på måter som kan bryte med deres rettigheter. Denne kontrollen må forstås i sammenheng med foreldre, familie og nærmiljøers idealer for kjønn, også i møte med storsamfunnets idealer.

Barn lærer om kjønnsroller også gjennom mor og far som rollemodeller. Kjønnsrollene i familien har endret seg på mange måter i senere år. Særlig har fedre blitt tydeligere og mer tilgjengelige omsorgspersoner. Det er nærliggende å tro at barn som vokser opp i dag oppfatter sine fedre som selvfølgelige omsorgspersoner på en helt annen måte enn for noen tiår tilbake. Det barn lærer om kjønnsroller i egen familie kan være viktig for hvordan de forstår sine egne muligheter knyttet til kjønnsroller, i familien, men også på andre arenaer.

Tjenester rettet mot familier er det siste temaet vi tar opp i dette kapittelet. I den grad vi har kunnskap om det, ser det ut til at det er en økende bevissthet om at det er viktig å ha et kjønnsperspektiv i disse tjenestene. Hittil ser det ut til at fokuset først og fremst er på foreldrene, og da særlig på i større grad å nå og anerkjenne far som en viktig omsorgsperson. Vi finner mindre bevissthet om kjønnsperspektivet når det gjelder barn.

Utvalget mener det er behov for kunnskap om hvordan foreldre og familien forholder seg til normer for kjønn og kjønnsroller i oppdragelse av og forventinger til barna. Temaet må undersøkes på tvers av ulike familier. Slik kunnskap kan være med å belyse kjønnede mønstre i barndom og oppvekst, og den konteksten unge gjør sine valg i og vurderer sine muligheter ut fra. Forventninger barn og unge opplever knyttet til kjønn i familien er problematiske dersom de bidrar til å begrense hva barn og unge ser på som reelle valgalternativer. Det er også urovekkende dersom disse forventningene er med på å gjøre rommet for å være gutt eller jente trangt.

Utvalget vil poengtere at kjønnsbevissthet knyttet til barns kjønn bør være et perspektiv i videreutviklingen av tjenester og informasjon rettet mot familier og foreldre. Slik kan vi sikre at tjenestene verken arbeider ut fra kjønnsstereotype eller kjønnsblinde perspektiver. Det er avgjørende at de som arbeider med å tilby og utvikle tjenester og svare på spørsmål har kompetanse om kjønn, likestilling og mangfold.

Kapittel 6: Barnehagen

Barnehagen er pålagt å fremme likestilling på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. En utbredt holdning blant de ansatte er at de mener de først og fremst ser det enkelte barnet, og at de ikke forskjellsbehandler ut fra kjønn. Samtidig er det godt dokumentert at jenter og gutter blir møtt med tradisjonelle kjønnsforventninger i barnehagen. Barn som bryter med kjønnsnormer kan være ekstra sårbare hvis barnehagen ikke har en bevissthet om å motvirke stereotypier om hvordan gutter skal være og hvordan jenter skal være. Likestillingsarbeid i barnehagen handler også om kjønn, kropp og seksualitet. Barn trenger gode vilkår for å utvikle et sunt og naturlig forhold til sin egne kropp og for å kunne sett grenser for seg selv og forstå andres grenser.

Det har vært ulik intensitet i arbeidet med likestilling i barnehagesektoren de siste tiårene. Mens likestilling i barnehagen tidligere først og fremst var knyttet til å rekruttere flere menn, har arbeidet med kjønn og likestilling i pedagogikken kommet noe sterkere de senere årene. Barnehagesektoren er den delen av utdanningsløpet som har hatt størst fokus på arbeidet med likestilling. Temaet har i større eller mindre grad vært på dagsorden hos ulike aktører knyttet til barnehagesektoren. Selv om barnehagesektoren har jobbet aktivt med likestillingsperspektivet, har arbeidet med likestilling ikke vært systematisk og langsiktig. Bare et mindretall av landets barnehager har konkretisert arbeidet med likestilling.

Forskning og utviklingsarbeid fra Norge og Norden finner at gutter og jenter blir behandlet forskjellig i barnehagen. Noen overordnede trekk er at gutter oftere får hjelp, både når de ber om det og uten at de ber om det. Det forventes i mindre grad av gutter at de skal være rolige og vente på tur. Personalet oppholder seg gjerne mer i nærheten av jenter og roser jenter som hjelper de minste barna eller hjelper til under måltider. Gutter blir i større grad sett og hørt i settinger med flere til stede, mens personalet har flere og lengre en-til-en samtaler med jenter. I fysisk lek og mer voldsom lek får jenter raskere beskjed om å roe seg sammenlignet med gutter. Generelt oppmuntrer personalet til kjønnstradisjonelle roller og oppfordrer til lek som ikke bryter med kjønnsnormer.

Studier som følger barna over tid viser at jenter i gjennomsnitt er mer bevisste på verbal stimuli, har bedre språkforståelse og bedre selvregulering enn gutter på samme alder.Det finnes både biologiske og sosiale dimensjoner som ligger til grunn for gjennomsnittsforskjeller mellom jenter og gutter. Samtidig som biologiske forskjeller har betydning, viser flere kvalitative studier sammenheng mellom kjønnsforskjeller og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Utvalget vil understreke at målet for en kjønnsbevisst pedagogikk ikke er å fjerne kjønnsforskjeller, men å jobbe for at generaliseringer på grunnlag av kjønn ikke forsterkes på en måte som begrenser barna.

Utvalget mener det er nødvendig å satse på en systematisk og langsiktig kompetanseheving blant ansatte når det gjelder kjønnsperspektivet i pedagogikken. Det er også nødvendig med en tydelig og langsiktig satsing på å rekruttere og beholde flere menn i barnehagelærerutdanningene og i barnehager. Å vise små barn at det er mange måter å være jente på og mange måter å være gutt på, er det første steget mot et mer likestilt samfunn.

Kapittel 7: Grunnopplæringen

I Norge er det skoleplikt for alle barn i 10 år, og deretter følges denne plikten av en rett til videregående opplæring. I kapittelet om grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring) gjennomgår utvalget hvordan sektoren ivaretar målet om likestilling i sentrale styringsdokumenter og i praksis.

Likestilling er en sentral verdi som skolen er pålagt å styre etter. Det ligger tydelige føringer både i lov og forskrift om at sektoren skal bidra til likestilling og likeverd. Etter utvalgets skjønn er mål om likestilling godt ivaretatt i grunnopplæringens mange styringsdokumenter. Utvalget ser derfor ikke for seg at en ytterliggere understrekning av likestilling i sentrale styringsdokumenter nødvendigvis vil bety at dette mål- og kompetanseområdet blir bedre ivaretatt. Det avgjørende er om skoleledere, lærere og annet personale i skolen arbeider med temaer som kjønn, kjønnsstereotypier, likestilling og seksualitet i sitt daglige virke. En svakhet er at Kunnskapsdepartementet (KD) i sitt tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet ikke har satt tydelige krav om at sektoren skal ha et likestillingsperspektiv i sin virksomhet. KD bør sette tydelige mål for likestillingsarbeidet og Utdanningsdirektoratet bør rapportere årlig på hvordan de har arbeidet for å nå disse målene ute i sektoren.

Om skolen skal bidra til å utfordre kjønnsstereotypier og til flere måter å være, gjøre og forstå kjønn på, er det avgjørende at skolen bygger sin virksomhet på god kunnskap om likestilling, kjønn og en normkritisk pedagogikk. Skolefritidsordningen (SFO) kan ikke være unntatt. Vi vet en del om at gutterollen og jenterollen er i endring. Vi vet mindre om hvorvidt skolen bidrar til disse endringene, og i så tilfelle hvordan. Vi trenger å få mer kunnskap om skoleledernes og lærernes praksis. Det er, så langt vi har funnet ut av, i mindre grad gjort forskning som undersøker lærernes praksis. Vi mangler altså nyere forskning som forteller noe om skolen arbeider konkret og praktisk med likestilling og normkritisk pedagogikk i den daglige virksomheten. Fordi vi baserer utredningen på dels eldre forskning, er det et stort behov for å sette i gang forskning med et lærer-fokus.

En viktig oppgave for skolen er å gi elevene kunnskap om mennesker som kjønnede og seksuelle vesener. Dette strekker seg utover ren kunnskap om reproduksjon, men skal omfatte både fysiske, emosjonelle og sosiale sider av kjønn, kropp og seksualitet. I tillegg skal undervisningen bidra til at barn og unge lærer om et mangfold av identiteter, følelser og praksiser knyttet til kjønn og seksualitet. Dette er en krevende oppgave. Det må følges opp i fag- og læreplaner, undervisningsmateriellet og av skoleledelsen. Mest handler det likevel om lærernes fagkompetanse, som må styrkes.

Sentrale styringsdokumenter vektlegger altså at skolen skal fremme mål som likestilling og likeverd. Det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole skal motvirke kjønnsstereotypier og gi alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. Utvalget foreslår derfor at skolestatsråden oppretter et sekretariat som skal arbeide med likestilling i barnehagen og skolen, og bidra til et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Sekretariatet legges i Utdanningsdirektoratet og skal sørge for at likestilling forankres godt og på alle nivåer i arbeidet med barnehage, grunnutdanningen og videregående utdanning i den statlige strukturen, og bidra til økt kompetanse og gjennomføringsevne. Sekretariatet skal ha en pådriverrolle og arbeide for at likestillingsperspektivet er forankret i hele sektoren.

Skolen skal i undervisningen fremme likestilling og forberede elevene på å møte og skape et likestilt samfunn. Arbeidet med likestilling foregår i varierende grad, og utvalget mener det må til et omfattende løft både for å få temaet på dagsorden i tilstrekkelig grad, synliggjøre hvorfor arbeidet med likestilling er viktig, og hvordan det er mulig å arbeide med dette i praksis. Utvalget foreslår derfor et omfattende kompetanseløft som innrettes mot ledere, rådgivere, lærere, pedagoger og andre ansatte som jobber i barnehage og skole. Kompetanseløftet vi foreslår er tredelt: Del 1 dreier seg om kunnskap om likestilling og normkritikk generelt i barnehage og skole. Del 2 handler om kjønn, kjønnsnormer og likestilling i undervisning og rådgivning om utdanningsvalg i ungdomsskolen. Del 3 retter seg mot en bedre undervisning om kjønn, kropp og seksualitet i grunnskolen. Målet med kompetanseløftet er å ivareta og bidra til et større mulighetsrom for alle barn i barnehagen og i klasserommet, og senere i livet, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, religion, etnisitet og funksjonsevne.

Kapittel 8: Kjønnsdelte utdanningsvalg

Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar i stor grad til å opprettholde kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. Særlig er kjønnsdelingen stor innenfor yrkesutdanningen i videregående opplæring. Gutter dominerer i svært stor grad blant elevene på bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenter er i stor overvekt blant elevene på design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Det er også klare forskjeller mellom hvilke studieretninger kvinner og menn velger innenfor høyere utdanning, men her har det foregått en utjevning innenfor mange fagområder de siste tiårene. Dette skyldes i hovedsak at en høyere andel kvinner tar mer utdanning og at flere kvinner har gått inn i tidligere mannsdominerte fag, som medisin, psykologi, jus og økonomi. Det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene. Menn har ikke endret sine valg i samme grad, og andelen kvinner på studier som sykepleie og barnehagelærer er stadig svært høy.

Ungdommers utdanningsvalg er preget av den konteksten de vokser opp i. Hva barn lærer om kjønn i oppveksten, kan ha stor betydning for hva som oppleves som akseptable valg. Det er også grunn til å tro at den menneskelige biologien i gjennomsnitt trekker gutters og jenters orienteringer i litt ulike retninger.

Skjev kjønnsfordeling bidrar til å opprettholde seiglivede forestillinger om hva som er kvinnelig og hva som er mannlig. Det kan innskrenke hva barn og unge ser som sitt mulighetsrom. Kjønnsstereotypier kan også påvirke indirekte barn og unges forståelse av egne evner og interesser.

Foreldres utdanningsbakgrunn, yrke og inntekt er noe av det som i størst grad er med på å påvirke utdanningsvalg. Yrkeskompetanse i lærefag oppnås oftest av unge som har foreldre med yrkesfagutdanning. Unge som har foreldre med høyere utdanning, tar i større grad høyere utdanning selv og velger mindre kjønnsdelt. Kvinner med høyere sosial bakgrunn har hatt større tilbøyelighet til å velge mer kjønnsutradisjonelt enn både menn med høyere sosial bakgrunn og andre kvinner.

For å gi gutter og jenter like forutsetninger, trenger ansatte i barnehager og skoler kunnskaper om kjønnsperspektivet i den daglige praksisen. Skolen bidrar i liten grad til å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg, men utredningen viser at det er stort potensiale for å inkludere kjønnsperspektivet i karriereveiledningen.

Det har vært gjennomført en del tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg, for eksempel bruk av rollemodeller, kampanjer av ulike slag og kjønnspoeng. Få av tiltakene har blitt evaluert. Flest tiltak har det vært for å få jenter til å velge matematiske og naturvitenskapelige fag.

Utvalget mener at for å kunne påvirke unges valg gjennom politikk krever det at vi har en grunnleggende forståelse av hvordan utdanningsvalg fattes. Utvalget ønsker å bidra til og forhindre at individer opplever begrensninger på bakgrunn av sitt kjønn. Dersom regjeringen ønsker endring, må det i framtiden særlig satses på å få til endringer innenfor de kjønnsdelte yrkesfagene i videregående opplæring og på tiltak rettet mot gutters utdanningsvalg generelt.

Kapittel 9: Fritid

Barn og unges fritidsarenaer er varierte og strekker seg fra den uorganiserte fritiden hjemme på soverommet, lek på lekeplassen, turer i skogen, fotball på løkka, til deltakelse i klubber og foreninger, korps, kulturskole og idrettslag. Skjermbruk er også en del av fritiden. Det skriver vi om i kapitel 11.

Utvalget har funnet lite forskning om kjønn og likestillingsutfordringer i barn og unges uorganiserte fritid og i fritiden utenom idretten. I kapittelet har vi derfor konsentrert oss om den organiserte fritiden og i hovedsak idrett.

Mange fritidsarenaer er kjønnsdelte. Idretten skiller seg ut som spesiell fordi den i stor grad organiseres etter kjønn ved at gutter og jenter spiller på ulike lag. Også når vi ser på tall for deltakelse i kulturaktiviteter, finner vi kjønnsforskjeller. I kulturskolen deltar dobbelt så mange jenter som gutter. I idretten deltar jenter med minoritetsbakgrunn i langt mindre grad enn andre ungdommer. Det er også slik at jenter generelt slutter i større grad enn gutter i idretten utover i tenårene.

Normer for kjønn og kjønnsroller kan ha betydning for forventninger til barn og unge i idretten på ulike måter. Noen studier tyder på at det innenfor noen idretter eksisterer idealer om én type maskuline egenskaper som er bedre egnet enn andre og enn feminine egenskaper. Dette kan gjøre mulighetsrommet trangere for barn og unge som ikke lever opp til dette idealet. Mens jenter kan bli vurdert som dårligere (egnet) i noen idretter, kan det likevel være enklere for jenter enn for gutter å velge kjønnsutradisjonelle idretter. Vi vet lite om hvordan det er for gutter i idretten som ikke lever opp til disse maskuline idealene, eller som deltar i aktiviteter som anses som feminine. Svært mange barn og unge deltar i idretten på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Hva de lærer om kjønn på idrettsarenaer, vil dermed kunne ha betydning for svært mange.

Kjønn kan ha betydning for hvilke muligheter og begrensninger unge møter i idretten og for om gutter og jenter har samme tilgang til ressurser, fasiliteter og å satse videre innenfor de enkelte idretter. Et annet spørsmål er om unge som ønsker å drive med idrett uten å satse, har like muligheter uavhengig av kjønn. Et siste spørsmål er om gutter og jenter opplever utenforskap ulikt. Dette er spørsmål vi mener bør undersøkes nærmere.

Forskning peker på at årsakene til lavere deltakelse blant jenter med minoritetsbakgrunn er svært sammensatt. Dette er en utfordring som trenger mer innsats. Det er ikke slik at alle må delta i idrett, men det er problematisk når deltakelsen er så skjev på gruppenivå. Det brukes enorme midler på idretten hvert år. Det er ingen grunn til at en gruppe skal gå glipp av godene som kommer ut av disse midlene. Både erfaringer, nettverk og grunnlag for god helse er eksempler på slike goder.

Det er behov for mer kunnskap om flere deler av fritiden i et kjønnsperspektiv. Kulturaktiviteter er et eksempel. Andre fritidsarenaer vi vet lite om er religiøse organisasjoner og biblioteker.

Utvalget mener det er behov for å samle og bygge opp kunnskapen om kjønn og kjønn sammen med andre diskrimineringsgrunnlag i barn og unges fritid. Det vil gjøre det enklere for det spekteret av aktører som opererer på fritidsfeltet å kunne identifisere likestillingsutfordringer og dermed arbeide for å løse dem. Utvalget mener at både myndighetene og idretten må legge ned en større innsats for å sørge for at alle barn og unge har muligheter til deltakelse som ikke begrenses av kjønn.

Kapittel 10: Forbrukerområdet

Dagens oppvekst innebærer å være en del av et kommersielt marked. Digitalisering har gjort barn og unge til konstante forbrukere. Markedsplassene følger med inn på de fleste av hverdagens arenaer, via mobiltelefon og nettaktiviteter. Ny teknologi for analyse av person- og forbrukerdata bidrar til at reklame i mye større grad kan skreddersys til enkeltpersoner.

Kunnskapsgrunnlaget vi har tyder på at tradisjonelle kjønnsroller er svært tydelige på de kommersielle markedene. Stereotype framstillinger av gutter og jenter er det dominerende. En rekke studier viser at markedsføringen retter seg på ulike måter til gutter og jenter. Dette er spesielt synlig i sosiale medier. Reklame myntet på jenter spiller ofte på kropp og utseende, mens reklame rettet mot gutter gjerne er mer produktorientert. Digitale spill og teknologi er blant de produktene som blir mest aggressivt markedsført mot gutter. Jenter mottar svært mye reklame relatert til skjønnhet og kosmetikk. Fargebruken er også ganske ulik, med mørke, harde farger slik som mørk blå, grønn, svart og knall rød til gutter, og rosa, rødt og duse farger til jenter. Studier viser at ungdommer selv er ganske sjokkert over hvor store kjønnsforskjeller det er i reklamene de mottar. Ungdommer reagerer spesielt på hvor utseende- og kroppsfokusert mange av reklamene jenter mottar er.

De siste årene har det både internasjonalt og i Norge vokst fram en gruppe såkalte influensere som lever av å være synlige i sosiale medier. De blir ofte brukt av næringsdrivende til å bygge merkevarer og markedsføre produkter og tjenester. Influenserne får ofte en sterk posisjon og stor påvirkning på mange unge mennesker.

I september 2019 ble det lansert retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier som skal bidra til å ansvarliggjøre influensere, nettverk og annonsører. Målet er å redusere utseende- og kroppspress. Et bransjeutvalg skal administrere og håndheve retningslinjene. Retningslinjene er et supplement til lovverket på området. Markedsføringsloven regulerer bruken av markedsføringstiltak. Forbrukertilsynet har ansvar for å håndheve reglene. De siste årene har Forbrukertilsynet arbeidet aktivt for å forebygge brudd på markedsføringsloven i digitale rom. De har utarbeidet flere veiledere. De har også gjennomført flere tilsynsaksjoner blant annet hos de største influenserne, og sammen med Medietilsynet har de utarbeidet skisser til retningslinjene mot kroppspress i sosiale medier.

Utvalget mener den kjønnede markedsføringen kan få flere uheldige konsekvenser for barn og unge. Den kan påvirke rammene unge har for å utvikle kjønnsidentitet og oppfatninger av hva det vil si å være jente eller gutt. Den kan begrense valgmuligheter knyttet til kjønn og forsterke kjønnsstereotypier. Utvalget tror også at markedsføringen, spesielt i sosiale medier, kan bidra til et økt kroppspress. Utvalget mener at det må iverksettes tiltak på flere nivåer, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet mener vi at det er behov for en strengere regulering og bedre håndheving av regelverket knyttet til markedsføring og reklame.

Kapittel 11: Skjermbruk

Skjermmedier er allestedsnærværende i barn og unges hverdag. Tiden barn og unge bruker på skjermbaserte aktiviteter har økt mye de siste årene. Stadig yngre barn får egen smarttelefon og nettbrett. Tatt i betraktning all den tiden barn og unge bruker foran skjermer, er det ingen tvil om at digitale medier er en viktig faktor i hvordan kjønnsnormer begrenser og utvider gutters, jenters og andre kjønns forståelse av seg selv og andre.

På digitale medier synliggjøres et mangfold av mennesker og relasjoner som er med på å utfordre trange kjønnsnormer og -stereotypier. Gjennom skjermmediene er det mulig å utforske egen og andres identitet og forståelser av kjønn innenfor et langt bredere nedslagsfelt enn det som har vært mulig tidligere. Barn og unge som ikke føler seg hjemme i samfunnets normer for kjønn, kan finne forbilder, venner og fellesskap på ulike digitale medier. Forskningen sier imidlertid lite om på hvilke måter og i hvilket omfang kjønns- og seksualitetsmangfold er representert i digitale medier.

På den andre siden er det et overordnet funn i forskning om innholdet i skjermmediene at det i stor grad formidles tradisjonelle kjønnsstereotypier. Kjønn har stor betydning for hva barn og unge gjør og lærer via digitale medier. I tillegg oppsøker og eksponeres jenter og gutter i stor grad for ulikt innhold. Dette henger sammen med at det er klare kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder hvilke digitale medier de bruker tid på. Den tydeligste kjønnsforskjellen er at jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter, og at gutter bruk mye mer tid på å spille spill enn jenter.

På digitale medier formidles feminine idealer for hvordan jenter skal være som i mange tilfeller er motsetningsfylte. Idealer om individualitet, karriere og suksess brytes mot mer tradisjonelle feminine idealer. Ikke minst er jenters handlingsrom begrenset når det kommer til hva som oppfattes som akseptabel seksualitet.

Dominerende maskuline idealer ser ut til å være mindre komplekse. Normene for maskulinitet er imidlertid trange, noe som blant annet er tydelig i spill-verdenen. En viktig del av de maskuline idealene er forventningen om å være heterofil. Studier av kjønnsrepresentasjoner på barne-TV viser at gutter og menn som i liten grad har tradisjonelle maskuline egenskaper framstilles som morsomme eller komiske.

Barn og ungdom selv etterlyser voksnes innsikt i og ansvar for hva de erfarer på digitale medier. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlige praksiser som for mange kan oppleves som spennende og positivt, men som også kan gjøre barn og ungdom sårbare og utsatte. Det går tydelig fram i flere undersøkelser at jenter som gruppe har mer negative erfaringer knyttet til ulike seksuelle mediepraksiser enn det gutter som gruppe har. Voksnes redsel, advarsel og pekefinger fører gjerne til forvirring og skam i stedet for beskyttelse. Barn og unge trenger voksne som har innsikt i hva som skjer på skjermmediene og som kan prate med dem blant annet om seksuelle mediepraksiser.

Kapittel 12: Stress og press

Bekymring omkring ungdoms opplevelse av stress og press og hvilke konsekvenser dette kan ha for deres psykisk helse, har i stor grad tatt over for åtti- og nittitallets bekymring for rus og ungdomskriminalitet. Både i Norge og internasjonalt viser undersøkelser en økning i selvrapporterte psykiske vansker blant ungdom. I Norge kan vi blant annet følge utviklingen ved hjelp av Ungdataundersøkelsen og de tidligere Ung i Norge undersøkelsene. Begge undersøkelsene viser betydelige kjønnsforskjeller. Det er en mye høyere andel jenter som rapporterer om psykiske helseplager. Også data fra den regionale undersøkelsen Ung-HUNT viser den samme utviklingen. Gutter er likevel overrepresentert i selvmordsstatistikken og i utviklingsforstyrrelser som viser seg tidlig.

I forskningslitteraturen finner vi flere typer forklaringer på hvorfor jenter oftere enn gutter rapporterer om psykiske helseplager. En type forklaring dreier seg om at jenter kan være mer sårbare biologisk sett. En annen type forklaring peker på at gutter og jenter gjennom sosialiseringen har lært seg å gi uttrykk for vansker på ulike måter. En tredje typer forklaring handler om at jenter faktisk utsettes for større belastninger, rent objektivt sett, fordi de er jenter. Forskere foreslår at man bør se nærmere på hvordan jenter forholder seg til skole og utdanning for å finne ut hvorfor forskjellene har økt over tid. Det pekes også på at en bør undersøke hvilken rolle sosiale medier spiller i kombinasjon med kropps- og utseendepress, rangering og popularitet i ungdomsmiljøene.

Økningen i psykiske plager blant jenter kobles ofte til stress og press i skole og utdanningssammenheng. Kjønnsforskjeller i opplevd skolestress er godt dokumentert. Mye forskning viser også at jenter som opplever mer kroppspress, oftere har et negativt kroppsbilde og oftere utvikler ulike typer spiseforstyrrelser. Imidlertid viser stadig mer forskning at gutter og menn også sliter med kroppspress og kroppsbildeforstyrrelser, men at dette presset til dels kommer til uttrykk på andre måter enn hos jenter. Vi er særlig bekymret for kropps- og utseendepress som formidles gjennom digitale medier og for mengden og hyppigheten i eksponering av usunne kroppsidealer.

Del III: Utvalgets anbefalinger og tiltak

Kapittel 13: Prinsipper for tiltakene

Kapittel 13 gjennomgår prinsippene utvalget legger til grunn for tiltakene vi foreslår. Målene for tiltakene: Å bidra til å bryte ned kjønnsstereotypier og åpne opp mulighetsrommet for barn og unge. Dernest å bidra til bedre kjønnsbalanse, særlig innenfor utdanning og arbeidsliv. Tiltakene er knyttet til kjønn, men vi legger til grunn at de øvrige diskrimineringsgrunnlagene må ses i sammenheng med kjønn i utforming av tiltak. Videre legger vi rettferdighet og barns rettigheter til grunn for tiltakene. Lønnsomhetsperspektivet er viktig, men underordnet. Vi mener tiltak så langt det er mulig bør være kunnskapsbaserte, men det er en utfordring at tiltak ofte ikke følges opp av forskning. Samtidig understreker vi at det ikke finnes én løsning på likestillingsutfordringene for barn og unge, men at det må til en rekke tiltak. Anbefalingene våre er rettet mot offentlige myndigheter. De er i tråd med prinsippet om likestillingsintegrering og i stor grad tenkt fulgt opp av myndigheten som har sektoransvaret eller i samarbeid mellom myndigheter som har tilgrensende ansvarsområder.

Kapittel 14: Tiltak

I kapittel 14 beskriver utvalget våre anbefalinger til tiltak. De er delt inn i tre innsatsområder:

• Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og større mulighetsrom for alle barn og unge

• Innsatsområde 2: Større frihet fra stress, press og annen risiko for alle barn og unge

• Innsatsområde 3: Økt trygghet og kompetanse om kjønn, kropp og seksualitet blant barn og unge

I tillegg mener vi det er behov for å styrke det sektorovergripende arbeidet på likestillingsfeltet.

Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og flere muligheter for barn og unge. Utvalgets forslag til tiltak oppsummert

Utvalget anbefaler at

• Kunnskapsdepartementet oppretter et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet som skal sørge for at arbeidet med likestilling innenfor opplæringssektoren blir systematisk, målrettet, planmessig og dermed fører til endring

• utdanningssektoren gjennomfører et omfattende og landsdekkende kompetanseløft i skoler og barnehager om likestilling og normkritisk pedagogikk. Egne deler av kompetanseløftet må omfatte kjønnsdelte utdanningsvalg (rettet mot ansatte i ungdomsskolen) og kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet

• utdanningsmyndighetene sørger for at det utvikles godt og omfattende støttemateriell til lærere i barnehager og skoler slik at de kan oppfylle krav om en pedagogikk som bygger på likestilling – i tråd med lovpålagte plikter

• utdanningsmyndighetene etablerer et uavhengig ressursmiljø for å styrke arbeidet med likestilling i læremidler i grunnskolen

• utdanningsmyndighetene legger bedre til rette for at kunnskap om likestilling i praksis integreres i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene og i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Utvalget anbefaler at

• utdanningsmyndighetene sørger for at læreplanen for faget utdanningsvalg inneholder kompetansemål som bidrar til mer praktisk undervisning. Kjønn og normkritikk må være tydelige perspektiver i faget. Myndighetene må også legge til rette for mer praksis i faget gjennom å utvikle veiledningsmateriell og spre gode eksempler

• kommunene bidrar til kjønnsbevisst rekruttering til helse-, omsorgs og oppvekstsektoren gjennom å tilby kjønnsbevisste rollemodellbesøk, jobbeskyggedager og yrkespraksis til elever i ungdomsskolen

• Kunnskapsdepartementet etablerer en variant av rollemodell.no med ungdom og voksne som har valgt kjønnsutradisjonelle yrkesfag og som er rettet mot ungdomsskolen

• Kunnskapsdepartementet piloterer en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på svært kjønnsskjeve utdanninger i videregående opplæring

• arbeid for bedre kjønnsbalanse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene

• Kunnskapsdepartementet pålegger skoleeiere et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt. Udir bør utvikle veiledere til skoleeier/skoler og lærere om hvordan de best kan følge opp elevene i løpet av skole- og lærlingetiden

• myndighetene etablerer en tilskuddsordning som lærlingebedrifter kan søke på for å tilrettelegge for lærlinger av det underrepresenterte kjønn

• fylkeskommunene etablerer nettverk for underrepresenterte kjønn i svært kjønnsskjeve yrkesfag. Myndighetene bør også opprette en tilskuddsordning som arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere kan søke på for å etablere nettverk for de som er ute i arbeidslivet

• myndighetene etablerer en nasjonal satsing for å rekruttere menn til helse-, omsorgs og lærerutdanningene i høyere utdanning

• dagens søknader fra høyere utdanningsinstitusjoner om bruk av tilleggspoeng og alternative opptakskriterier byttes ut med felles søknader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og høyskolerådet

Utvalget anbefaler at

• Kulturdepartementet sørger for at kunnskap om kjønn og likestilling i barn og unges fritid samles, systematiseres og gjøres tilgjengelig

• Kulturdepartementet utvider oppdraget i tildelingsbrevet til Norges idrettsforbund med flere og tydeligere krav til arbeidet med likestilling når det gjelder barne- og ungdomsidretten

• Kulturdepartementet i samarbeid med idretten og andre relevante aktører utarbeider en målrettet nasjonal strategi for at jenter med minoritetsbakgrunn skal ha samme mulighet til deltakelse i idretten som andre grupper barn og unge

• Kunnskapsdepartementet tar initiativ til at kommunene kartlegger tilbud og rekruttering til kulturskolen og hvordan kjønnsnormer har betydning. Kommunene bør undersøke status og utfordringer i eget tilbud

• myndighetene på kulturfeltet vurderer muligheten for en ny tilskuddsordning for aktører som ønsker å lage filmer, serier og barne-TV produksjoner som tematiserer kjønnsnormer og kjønnsmangfold

• myndighetene gjennom forskriften for utdeling av tilskudd til utvikling av spill må stille krav til kjønnsbalanse og representasjon av kjønnsmangfold

• myndighetene veileder og følger opp større norske spillselskaper når det gjelder å arbeide aktivt med likestilling og inkludering i tråd med pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Innsatsområde 2: Større frihet fra negativt stress, press og annen risiko. Utvalgets forslag til tiltak oppsummert

Utvalget anbefaler at

• regjeringen prioriterer arbeidet med å følge opp anmodningsvedtakene for å motvirke kroppspress som ikke er fulgt opp

• regjeringen innfører strengere regulering i markedsføringsloven og foreslår endringer i loven for å hindre reklame som kan bidra til kroppspress

• myndighetene går i dialog med internasjonale plattformeiere og myndigheter i andre land og er en pådriver for strammere lovregulering og kontroll når det gjelder markedsføring

• myndighetene må sørge for at det etableres et fast samarbeid mellom ulike direktorat og tilsyn om arbeidet for å motvirke markedsføring som kan bidra til kroppspress for barn og unge. Kjønnsperspektivet er viktig i dette arbeidet

• myndighetene må følge opp og etter en tid evaluere om de bransjestyrte retningslinjene mot kroppspress i sosiale medier fungerer godt nok

• det tas inn som tydelige kompetansemål i læreplanene i skolen at barn og unge skal ha kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier

• myndighetene utvikler opplæringsmateriell rettet mot foreldre slik at de kan hjelpe barn og unge å få et kritisk og bevisst forhold til reklame og annen markedsføring, spesielt i sosiale medier

• myndighetene oppretter en tilskuddsordning barn og unge selv kan søke på for å gjennomføre tiltak mot press og stress, og for å styrke unges selvbilde

• helsemyndighetene gjennomfører en utredning av hvordan skolehelsetjenesten og helsestasjon for unge fungerer for gutter, jenter og barn og unge som bryter med tokjønnsmodellen. Utredningen må også undersøke hvordan dette ser ut i ulike kommuner i Norge.

• myndighetene sørger for at det utvikles støttemateriell til det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring for ulike fag og at dette materiellet har et tydelig normkritisk perspektiv.

Innsatsområde 3: Økt kunnskap og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet. Utvalgets forslag til tiltak oppsummert

Utvalget anbefaler at

• myndighetene følger opp anbefalingene fra faggruppen som fulgte evalueringen av undervisningen om seksualitet i skolen

• det foreslåtte kompetanseløftet i skole og barnehage inneholder en egen del om kjønn, kropp og seksualitet, rettet mot dem som underviser om disse temaene. Kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet i småbarnsalderen må inkluderes i delen om normkritikk og likestilling rettet mot barnehageansatte

• helsemyndighetene utarbeider informasjon om kjønn, kropp og seksualitet til foreldre som bruker helsestasjonen og sørger for at temaene tas opp i samtaler ved småbarnskontroll.

Behov for et sterkere virkemiddelapparat – Utvalgets forslag til tiltak oppsummert

Likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet foreslått under innsatsområde 1 vil være en viktig del av et styrket virkemiddelapparat på likestillingsfeltet.

Videre anbefaler utvalget at:

• Kulturdepartementet må få en tydelig rolle som pådriver overfor departementsfellesskapet og sørge for at pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven om aktivt likestillingsarbeid for offentlige myndigheter gjøres kjent

• Kulturdepartementet gir Bufdir et tydelig oppdrag om å bidra til å gjøre pliktene bedre kjent og utvikle verktøy og kunnskapsgrunnlag som er nyttig for de ulike myndighetene i sitt arbeid for økt likestilling, jamfør aktivitets- og redegjørelsesplikten. Det bør følge midler med oppdraget. Departementet bør også følge med på om det er behov for å styrke LDO ytterligere til arbeidet med å følge opp aktivitets- og rapporteringspliktene.

• Fylkesmannen får et konkretisert oppdrag i tildelingsbrev om å arbeide for å fremme likestilling i barnehagesektoren og et tilsvarende oppdrag i grunnskolen. Det bør gjeninnføres likestillingsteam i hver fylkesmannsregion. Det må følge midler med oppdraget.

• myndighetene legger til rette for at kommunene i større grad kan utvikle planer og mål for sitt likestillingsarbeid. Regjeringen bør opprette en likestillingspris som deles ut til den kommunen som arbeider best med likestilling.

Kapittel 15: Behovet for ny kunnskap

I kapittel 15 vurderer vi behovet for kunnskap om kjønn og likestilling blant barn og unge. Utvalget mener at de relevante departementene må foreta en koordinert gjennomgang av om kjønnsperspektivet er godt nok ivaretatt i departementenes oppdrag og prioriteringer til Forskningsrådet om barn og unges levekår. Videre anbefaler vi at det opprettes et nettverk for å samordne kunnskap om kjønn og likestilling i større, eksisterende undersøkelser om barn og unge. Utvalget mener at Bufdir kan spille en større rolle i å samle, systematisere og tilgjengeliggjøre relevant kunnskap om kjønn og likestilling slik at det kan brukes i arbeidet med likestilling i relevante myndigheter og tjenester. Dessuten er det et generelt behov for å evaluere tiltak som iverksettes og sørge for en helhetlig kunnskapsoversikt over kjønn og likestillingsutfordringer knyttet til barn og unge.

Utvalget mener at det bør settes av midler over en tiårsperiode til en forskningssatsing om kjønn og likestilling blant barn og unge i regi av Norges forskningsråd.

Videre vurderer vi behov for kunnskap knyttet til de tre innsatsområdene.

Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og flere muligheter for barn og unge

Utvalget anbefaler at det settes av midler til forskning på likestilling, kjønn og en normkritisk pedagogikk i barnehagen og særlig i grunnskolen. Forskning bør være en del av arbeidet med å utvikle og implementere det foreslåtte kompetanseløftet. I tillegg er det behov for forskning om betydningen av kjønn for organisering og aktiviteter i skolefritidsordningen

Vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til at ungdom velger mindre kjønnsdelte utdanninger. Utvalget mener det er behov for mer systematisk forskning som ser på

• betydning av kjønnsstereotypier for endringer i kjønnsdelte utdanningsvalg

• sammenhengen mellom stereotypier, holdninger og preferanser på den ene siden og mulighetsstrukturen i utdanning og arbeid på den andre

• hvordan forhold i samfunnet og muligheter på arbeidsmarkedet påvirker kjønnsforskjellene i utdannings- og yrkespreferanser

• på hvilke måter forskjeller i generelle egenskaper og preferanser påvirker utdanningsvalg og utspiller seg på arbeidsmarkedet, og hvordan dette henger sammen med kjønn

• betydningen av kjønnsdelte valg for betingelser i arbeidsmarkedet, og konsekvenser av å velge atypisk

• erfaringer med atypiske valg i yrkesfagene, og betydningen av mer kjønnsblandede klasser og arbeidsmiljøer for trivsel og tjenesteutøvelse/produktivitet

• studier som ser på betydningen av geografi og bosted, samt forholdet mellom sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn og kjønnsdelte valg

Vi mener også det vil være en fordel med eksperiment-studier som undersøker normer og forventninger blant barn og unge knyttet til kjønn, utdanning og arbeid, og sammenliknende studier på tvers av land som ser på betydningen av utdanningssystem og arbeidsmarked for kjønnsdeling.

På fritidsfeltet mener utvalget at det er behov for å få mer kunnskap om

• hvorfor gutter og jenter ofte velger ulike fritidsaktiviteter

• på hvilke måter kjønn har betydning for valg og for deltakelse innenfor ulike fritidsarenaer

• om kjønn har betydning for tilgang til muligheter og ressurser innenfor ulike idretter

• om tilgang på muligheter og ressurser har betydning for motivasjon for å satse eller slutte

• om hva stereotype oppfatninger av kjønn innenfor idretten kan bety for barn og unge som opplever at de ikke passer inn i kjønnsidealene, med særlig tanke på gutter og maskulinitetsidealer

• på hvilke måter kjønn har betydning når det gjelder barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter

• om gutter og jenter har ulike muligheter innenfor ulike deler av kultursektoren

• om betydningen av kjønn på andre fritidsarenaer som religiøse arenaer og biblioteker

Utvalget mener det er behov for å få fram mer kunnskap om hvordan reproduksjon av kjønnsnormer skjer gjennom oppdragelse, og hvordan kjønn har betydning i ulike familiers forventninger til gutter og jenter. Det bør dessuten gjennomføres en ny tidsbruksundersøkelse for å følge med på utviklingen i kjønnsforskjellene i tidsbruk i familien for kvinner og menn, gutter og jenter.

Innsatsområde 2: Større frihet fra negativt stress, press og annen risiko

Det er behov for mer oppdatert forskning om langsiktige konsekvenser av markedsføring rettet mot gutter og jenter, om markedsføring som bryter med kjønnsnormene, og om sammenhengene mellom markedsføringen og stereotype kjønnsuttrykk og selvforståelse i praksis. Utvalget mener at det er behov for oppdatert forskning om hvordan markedsføring i sosiale medier spiller inn på kroppspress.

Det er stort behov for forskning som både går i dybden og viser bredden i kjønnsperspektivet på digitale medier der barn og unge bruker mye av sin tid, og forskning som får fram barn og unges egne perspektiver. Vi trenger også mer kunnskap om hvilken rolle sosiale medier spiller i kombinasjon med kropp- og utseendepress, rangering og popularitet i ungdomsmiljøene.

Innsatsområde 3: Økt kunnskap og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet

Vi trenger mer kunnskap om hvordan pornografi påvirker barn og unge, og hvilken betydning det har for synet på kjønn, kropp og seksualitet, for seksuell praksis og for grensesetting, vold og overgrep i et kjønnsperspektiv. Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om barn og unges seksuelle mediepraksiser.

Kap 16: Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget skal ifølge mandatet utrede økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag. Det har ikke vært mulig innenfor den tid og de økonomiske rammer utvalget har hatt til rådighet, å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse for alle tiltak utvalget foreslår. Det samme gjelder de administrative konsekvensene. Utvalget har fått gjennomført en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av to av de viktigste tiltakene utvalget foreslår. Dette gjelder kompetanseløftene i barnehage og skole og et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet. Kostnadene til likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet vil i hovedsak dreie seg om lønn til sekretariatet, men også noe til drift og til forskning- og utvikling. Utvalget legger til grunn en ramme for lønnsmidler på mellom 6 og 10 millioner kroner årlig til sekretariatet.

Utvalget anslår at kostnader knyttet til kompetanseløftet i normkritisk pedagogikk vil beløpe seg til om lag 20 millioner kroner årlig eksklusive vikarkostnader. Utvalget antar at de totale kostnadene vil ligge et sted mellom 20 og 50 millioner kroner årlig, avhengig av i hvor stor grad det vil være behov for å sette inn vikarer mens lærere og annet personale kurses.

Når det gjelder utvalgets øvrige tiltak, er konsekvensene av disse basert på vårt beste skjønn. Beløpene vi gir i dette kapittelet er kun ment å indikere kostnadene for de ulike tiltakene. Flere av utvalgets forslag til tiltak vil kunne iverksettes innenfor gjeldende budsjettrammer.