Litteraturliste

0–24-samarbeidet. Hentet 2019 fra https://0-24-samarbeidet.no/

Aagre, W. (2014). Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former (2. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Aakvaag, G. C. (2008). Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forl.

Aarseth, H. (2014). Lyst til læring eller «fit for fight»?: middelklassefamiliens læringskulturer I H. B. Nielsen (Red.), Forskjeller i klassen: nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforl.

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien, (02), 84-102. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2018-02-02

Aasland, M. W. (2015). Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Aasland, T. & Brinch, S. (2016). Kjønnede fremstillinger og handlingsrom i dataspill (Mastergradsavhandling). NTNU. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2410638

Adampour M. (2018). Det heter ikke sosial kontroll. Det heter vold. I U. Ashraf, L. Nikkerud, N. Mubashir & F. A. Hassan (Red.), Kjære bror. Oslo: Frekk forl. Minotenk.

Adams, M. & Coltrane, S. (2005). Boys and men in families. The domestic production of gender, power and privilege. I R. W. Connell, J. Hearn & M. S. Kimmel (Red.), Handbook of studies on men & masculinities. Thousand Oaks, Calif: Sage.

Almås, I., Salvanes, K. G. & Sørensen, E. Ø. (2012). Et valg i blinde? ; norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg. Magma, 15(5), 45-51.

Alnebratt, K. & Rönnblom, M. (2016). Feminism som byråkrati: jämställdhetsintegrering som strategi. Stockholm: Leopard förlag.

Alsarve, D. (2018). Addressing gender equality: enactments of gender and hegemony in the educational textbooks used in Swedish sports coaching and educational programmes. Sport, Education and Society, 23(9), 840-852. https://doi.org/10.1080/13573322.2017.1280012

Anderssen, N. & Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse, Uni Research.

Andresen, F. (2019, 6. april). «Feministruss» Alberte (19): – Helt sykt. Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/nyheter/alberte-19---helt-sykt/70954396

Apelmo, E. (2014). En chans att vara med som alla andra. Svensk Idrottsforskning, 23(1).

Arneberg, E. J. & Hegna, K. (2018). Virtuelle grenseutfordringer ; symbolske grenser i spill i The League of Legends. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2(3), 259-274. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2018-03-05

Arnett, A. B., Pennington, B. F., Willcutt, E. G., Defries, J. C. & Olson, R. K. (2015). Sex differences in ADHD symptom severity. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56(6), 632-639. https://doi.org/10.1111/jcpp.12337

Arnett, J. J. (2018). Getting Better All the Time: Trends in Risk Behavior Among American Adolescents Since 1990. Archives of Scientific Psychology, 6(1), 87-95. https://doi.org/10.1037/arc0000046

Arntzen, M. & Renolen, M. (2018). Prinsesse Ivar: om barn og kjønnsidentitet. Oslo: Gan Aschehoug.

Ashraf, U., Nikkerud, L., Mubashir N. & F. A. Hassan (Red.), Kjære bror. Oslo: Frekk forl. Minotenk.

Askvik, T. (2015). Hva velger de som bryter mønsteret? Tidsskrift for samfunnsforskning, 56(4), 449-482.

Aune, H. (2012). Opplæringslovens og barnehagens formålsbestemmelser, utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller: et helhetlig pespektiv: utdanning, arbeid, demokrati og likebehandling. I H. Jakhelln & T. Welstad (Red.), Utdanningsrettslige emner (s. 102-132). [Oslo]: Cappelen Damm.

Aune, H. (2014). Likestilling – et brudd med stereotypiene. Bedre skole, (3), 56-59. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/likestilling---et-brudd-med-stereotypiene/

Aune, H. (2019) Like læringsmuligheter for jenter og gutter i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget

Bakke, I. M., Solheim, L. J. & Hovden, J. (2015). «Skulle ønske jeg kunne vere med på turn, jeg!»: om fattige foreldres utfordringer med å legge til rette for barnas fysiske aktivitet. I Ø. Seippel, M.-K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 193-212). Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2016.

Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklig ungdom i skolen: reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2008). Er det skolens skyld?: en kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2016). Endringer i skoleengasjement og utdanningsplaner blant unge med og uten innvandringsbakgrunn ; trender over en 18-årsperiode. Tidsskrift for ungdomsforskning, 16(1), 40-62.

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017: nasjonale resultater. Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2018). Ungdata 2018: nasjonale resultater. Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2019a). Idrettens posisjon i ungdomstida: hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2019b). Ungdata 2019: nasjonale resultater. Oslo: NOVA.

Bakken, A, & Elstad, J. I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikheter i grunnskolekarakterer. NOVA Rapport nr. 7, 2012. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående: hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? Oslo: NOVA.

Bakken, A. & Sletten, M. (2000). Innvandrerungdoms planer om høyere utdanning – realistiske forventninger eller uoppnåelige aspirasjoner? Søkelys på arbeidsmarkedet (trykt utg.). Årg. 17, nr 1 (2000), 27-36.

Bakken, A., Sletten, M. A. & Eriksen, I. M. (2018). Generasjon prestasjon? ; ungdoms opplevelse av stress og press. Tidsskrift for ungdomsforskning, 18(2), 46-76. Hentet fra https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151

Bakosgjelten, A., Ludvigsen, B., Salto & Oslo politidistrikt. (2018). Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo: rapport basert på data fra 2017 Oslo politidistrikt Oslo kommune.

Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2010). Konsekvenser for likestilling: utredning i forhold til kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, religion mv: veileder til utredningsinstruksen.

Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2014). Likestilling 2014: regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene.

Barne, likestillings-og inkluderingsdepartementet. (2015). Satsing på barn og ungdom: samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2008). «Likestilling 2009?»: departementenes mål, strategier og tiltak for å sikre likestilling mellom kvinner og menn: rapport. Oslo.

Barne- og likestillingsdepartementet. (2009). Ungdoms fritidsmiljø – ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse. Oslo.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Barnehagene i Engerdal kommune. (2012). Hvilke forventninger til kjønnsroller møter gutter og jenter i våre barnehager? Prosjektrapport fra Drevsjø, Engerdal og Sømådal barnehager i Engerdal kommune. Likestillingssenteret.

Barnekonvensjonen. (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter: vedtatt av de Forente Nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991. Oslo: Barne- og familiedepartementet.

Barnelova. (1981). Lov om barn og foreldre (barnelova) (LOV-1981-04-08-7). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Barneombudet. (2019). Ungdom om digitale medier: vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag. Barneombudet. Hentet fra https://barneombudet.no/wp-content/uploads/2019/06/digitaltrygghet.pdf

Barone, C., Schizzerotto, A., Abbiati, G. M. & Assirelli, G. (2017). Gender, information barriers and fields of study choice: a field experiment (LIEPP Working Paper). Paris: Laboratory for Interdisciplinary Evaluation of Public Policies. Hentet fra http://spire.sciencespo.fr/hdl:/2441/6nemhd9te89l1akhtlfqe8589f

Barstad, A. (2001). På vei mot det gode samfunn?: utredning til Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med et nytt Langtidsprogram, 2002-2005. Oslo: Statistisk sentralbyrå, Avdeling for personstatistikk/Seksjon for demografi og levekårsforskning.

Bearman, S. & Stice, E. (2008). Testing a Gender Additive Model: The Role of Body Image in Adolescent Depression. An official publication of the International Society for Research in Child and Adolescent Psychopathology, 36(8), 1251-1263. https://doi.org/10.1007/s10802-008-9248-2

Benestad, E. E. P. (2019). Kjønnsinkongruens. I Store medisinske leksikon. Hentet 20.03.19 fra https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsinkongruens

Benestad, E. E. P. & Almås, E. (2001). Kjønn i bevegelse. Oslo: Universitetsforl.

Berentzen, S. (1980). Kjønnskontrasten i barns lek: analyse av forholdet mellom begrepsdannelse og samhandling i en barnehage. Bergen: Universitetet i Bergen, Sosialantropologisk inst.

Berge, O. K., Angelo, E., Heian, M. T. & Emstad, A. B. (2019). Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge. Telemarkforsking. NTNU.

Bernhus, O. (2019, 9. mars). Hvorfor skal jentene trene ute om vinteren mens guttene trener innendørs samtidig? Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/GG0b7q/Hvorfor-skal-jentene-trene-ute-om-vinteren-mens-guttene-trener-innendors-samtidig

Bettio, F. & Verashchagina, A. (2009). Gender segregation in the labour market: root causes, implications and policy responses in the EU. Luxembourg: European Commission. Publications Office of the European Union.

Bile, A., Srour, S. N. & Herz, N. (2017). Skamløs. Oslo: Gyldendal.

Björkman, L. & Bromseth, J. (2019). Normkritisk pedagogik, Perspektiv, utmaningar och möjligheter. Lund: Studentlitteratur AB.

Bjørkman, M. (2012). Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner (PhD-avhandling). Universitetet i Bergen. Hentet fra http://bora.uib.no/handle/1956/5996

Blatt, S. J. (2008). Polarities of experience: relatedness and self-definition in personality development, psychopathology, and the therapeutic process. Washington, DC: American Psychological Association.

Blum, R. W., Mmari, K. & Moreau, C. (2017). It Begins at 10: How Gender Expectations Shape Early Adolescence Around the World. Journal of Adolescent Health, 61(4), S3-S4. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2017.07.009

Bondevik, H. & Rustad, L. M. (2006). Humanvitenskapelig kjønnsforskning. I J. Lorentzen & W. Mühleisen (Red.), Kjønnsforskning – en grunnbok (s. s. 42-62). Oslo: Universitetsforl.

Bor, W., Dean, A. J., Najman, J. & Hayatbakhsh, R. (2014). Are child and adolescent mental health problems increasing in the 21st century? A systematic review. I Australian and New Zealand Journal og Psychiatry. (Vol. 48, s. 606-616). London, England.

Borch, A. (2012). The Real of problem gambling households. Journal of Gambling Issues, (27). https://doi.org/10.4309/jgi.2012.27.6

Borg, E. (2006). Barndommens små voksne: en undersøkelse av barnemoten og den visuelle fremstillingen av barn i H&M-katalogen 1987-2004 (Fagrapport nr 4-2006). Oslo: SIFO Statens institutt for forbruksforskning.

Borg, E., Backe-Hansen, E. & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: en kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Borgen, J. S. & Lødding, B. (2009). Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet: delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: NIFU STEP.

Borgonovi, F., Ferrara, A. & Maghnouj, S. (2018). The gender gap in educational outcomes in Norway. OECD Education Working Papers, (183). https://doi.org/10.1787/f8ef1489-en

Braseth, S. (2017, 3. mars). Russelåt sjokkerer politiet. Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/kultur/russelat-sjokkerer-politiet/67364597

Breda, T., Grenet, J., Monnet, M. & Van Effenterre, C. (2018). Can female role models reduce the gender gap in science? Evidence from classroom interventions in French high schools.

Breen, R. & Goldthorpe, J. H. (1997). Explaining Educational Differentials: towards a Formal Rational Action Theory. Rationality and Society, 9(3), 275-305. https://doi.org/10.1177/104346397009003002

Brekke Stangeland, E., Lundetræ, K. & Reikerås, E. (2018). Gender differences in toddlers’ language and participation in language activities in Norwegian ECEC institutions. European Early Childhood Education Research Journal, 26(3), 375-392. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1463905

Broch, T. B. (2015). The Cultural Significance of a Smile: An Ethnographic Account of How Sport Media Inspires Girls’ Sport Praxis. Young, 23(2), 154-170. https://doi.org/10.1177/1103308815569388

Bromseth, J. & Darj, F. (2010). Normkritisk pedagogik: makt, lärande och strategier för förändring. Uppsala: Centrum för genusvetenskap, Uppsala universitet.

Brown, C. B. (2007). I thought it was just me: women reclaiming power and courage in a culture of shame. New York: Gotham.

Brusdal, R. (2001). Hva bruker barn og unge penger på? En beskrivelse av ulike forbruksmønstre blant barn og unge i alderen 8 til 24 år (Prosjektnotat 1-2001). SIFO Statens institutt for forbruksforskning.

Brusdal, R. (2004a). Den kommersielle ungdomstiden. En studie av forbruket til elever i ungdomsskolen og videregående (Fagrapport 6-2004). SIFO Statens institutt for forbruksforskning. Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/sifo/files/file49155_fagrapport_2004-06.pdf

Brusdal, R. (2004b). Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 4(1), 105-115.

Brusdal, R. (2004c). Kommersiell oppvekst: noen tanker omkring kommersaliseringen og dens konsekvenser. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.

Brusdal, R. (2005). Kommersielt press mot barn og unge i Norden: foreldre og barn i en kommersiell oppvekst (TemaNord 567). København: Nordisk Ministerråd.

Brusdal, R. (2008). Kjønn og kommersielle uttrykk. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.

Brusdal, R. & Berg, L. (2010). Are parents gender neutral when financing their children's consumption? International Journal of Consumer Studies, 34(1), 3-10. https://doi.org/10.1111/j.1470-6431.2009.00822.x

Brusdal, R. & Frønes, I. (2008). Små keisere: barn og forbruk i verdens rikeste land. Oslo: Gyldendal akademisk.

Brøgger, A. & Åbro, A. (2017). Kjønn. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kj%C3%B8nn

Bråten, B. (2014). Gagns mennesker og gode liv: utdanning i foreldres oppdragerstrategier. I H. B. Nielsen (Red.), Forskjeller i klassen: nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforl.

Bråten, B. & Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskning på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet. Fafo.

Bufdir.no Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veileder til barnevernstjenesten. Hentet fra https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Negativ_sosial_kontroll_tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold___en_veileder_til_barnevernstjenesten/

Bufdir (2015a). Oppsummering av likestilling 2014. Hentet fra https://www.bufdir.no/Bibliotek/Bufdirs_publikasjoner/Dokumentside/?docId=BUF00003197

Bufdir (2015b). Oppvekststatus. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/

Bufdir (2016). Ansatte i barnehage og skole etter kjønn. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Kjonnslikestilling/Utdanning_og_kjonn/Ansatte_i_barnehage_og_skole/

Bufdir (2017). Holdninger til lhbtiq-personer. Hentet fra https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/

Bufdir (2018a). Familien og hjelpeapparatet. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Familien_og_hjelpeapparatet/

Bufdir (2018b). Lhbtiq-ordlista. Hentet fra https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/#heading11865

Bufdir (2018c). Åpenhet- et daglig valg. Hentet 2019 fra https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_Hva_sier_forskningen/Apenhet__et_daglig_valg/

Bufdir (2019). Antall med nedsatt funksjonsevne. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Antall/

Bugge, A. (2007). Ungdoms skolematvaner: refleksjon, reaksjon, eller interaksjon (Fagrapport nr 4-2007). Oslo: SIFO Statens institutt for forbruksforskning. Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/sifo/files/file71475_fagrapport_2007-4_ungdoms_skolematvaner_-_web.pdf

Bugge, A. & Rysst, M. (2013). Usunne mat- og drikkereklamer rettet mot barn: En systematisk kartlegging av omfanget i utvalgte mediekanaler (Oppdragsrapport nr. 5-2013). Oslo: SIFO Statens institutt for forbruksforskning. Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/sifo/files/file79054_oppdragsrapport_5-2013_web.pdf

Bugge, A. B. (2014). Kroppsrelatert matforbruk og helse. I R. Lavik & E. Borgeraas (Red.), Forbrukstrender 2014: SIFO-survey. SIFO.

Bugge, A. B. (2018). Reklame for usunn mat og drikke – møter norske barn og unge mye av det når de bruker medier? I A. Storm-Mathisen, E. Jacobsen, K.-F. Tangen & J. Helle-Valle (Red.), Markedsføring og forbrukerne: samfunnsvitenskapelige blikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Bugge, M. (2019, 4. juli). Idrettsprofessor: – Kvinner gruer seg til sesongen fordi de må ha så lite klær på seg. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/sport/i/50oKGK/Idrettsprofessor--Kvinner-gruer-seg-til-sesongen-fordi-de-ma-ha-sa-lite-klar-pa-seg

Buland, T. (2011). På vei mot framtida – men i ulik fart?: sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning. Trondheim: SINTEF, Teknologi og samfunn.

Bungum, B. (2013). Barnas fedrekvote: tid sammen med far. I B. Brandth, E. Kvande & G. Andersson (Red.), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforl.

Burén, J. & Lunde, C. (2018). Sexting among adolescents: A nuanced and gendered online challenge for young people. Computers in Human Behavior, 85, 210-217. https://doi.org/10.1016/j.chb.2018.02.003

Bye, E. K. & Skretting, A. (2017). Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16 åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015. Folkehelseinstituttet.

Bæck, U.-D. K. (2016). Rural Location and Academic Success-Remarks on Research, Contextualisation and Methodology. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(4), 435-448. https://doi.org/10.1080/00313831.2015.1024163

Bäckström, Å. (2013). Gender Manoeuvring in Swedish Skateboarding: Negotiations of Femininities and the Hierarchical Gender Structure. Young, 21(1), 29-53. https://doi.org/10.1177/1103308812467670

Bø, I. (2014) Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst? Pedagoger møter kolleger, barn og foreldre. Oslo: Universitetsforlaget

Cherney, I. & London, K. (2006). Sex roles, 54, 717-726. https://doi.org/10.1007/s11199-006-9037-8

Chick, K., Heilman-Houser, R. & Hunter, M. (2002). The Impact of Child Care on Gender Role Development and Gender Stereotypes. Early Childhood Education Journal, 29(3), 149-154. https://doi.org/10.1023/A:1014528424032

Childs, S. & Krook, M. L. (2008). Critical Mass Theory and Women's Political Representation, 56(3), 725-736. https://doi.org/10.1111/j.1467-9248.2007.00712.x

Chroni, S. A., Medgard, M., Nilsen, D. A., Sigurjónsson, T. & Solbakken, T. (2018). Treneren i norsk idrett: En nasjonal kartlegging av trenere og trenerrollen. Høgskolen i Innlandet.

Cieraad, I. (2007). Gender at play: Décor Differences Between Boys' and Girls' Bedrooms. I E. Casey & L. Martens (Red.), Gender and consumption: domestic cultures and the commercialisation of everyday life. Aldershot: Ashgate.

Connell, R. W. (1995). Masculinities. Cambridge: Polity Press.

CORE – Senter for likestillingsforskning. (2019, 3. juli). Economic benefits of women. Hentet fra https://www.samfunnsforskning.no/core/publikasjoner/core-indikator-status/economic-benefits-of-women/index.html

Council of Europe. (2016). Gender Equality Glossary. Hentet fra https://rm.coe.int/CoERMPublicCommonSearchServices/DisplayDCTMContent?documentId=09000016805e55eb

Croson, R. & Gneezy, U. (2009). Gender Differences in Preferences. Journal of Economic Literature, 47(2), 448-474. https://doi.org/10.1257/jel.47.2.448

Dahl, J. (2019). Skoleball torsdag 10.januar. Hentet fra https://www.minskole.no/rjukanus/artikkel/233633

Dahlerup, D. (1988). From a small to a large minority ; women in Scandinavian politics. Scandinavian political studies, 11, 275-298.

Dahlum, S. (2014, 8. september). indikator. I Store norske leksikon. Hentet 2019 fra https://snl.no/indikator

Danielsen, H., Larsen, E., Owesen, I. W. & Svinningen, T. (2013). Norsk likestillingshistorie 1814-2013. Bergen: Fagbokforl.

Dekhtyar, S., Weber, D., Helgertz, J. & Herlitz, A. (2018). Sex differences in academic strengths contribute to gender segregation in education and occupation: A longitudinal examination of 167,776 individuals. Intelligence, 67, 84-92. https://doi.org/10.1016/j.intell.2017.11.007

Deterding, S., Sicart, M., Nacke, L., O'Hara, K. & Dixon, D. (2011). Gamification. using game-design elements in non-gaming contexts. CHI '11 Extended Abstracts on human factors in computing systems, 07 May 2011. (s. 2425-2428). https://doi.org/10.1145/1979742.1979575

Diskrimineringsombudsloven (2017). Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) (LOV-2017-06-16-50). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-50

Dmitrow-Devold, K. (2017). What Matters to the Girls? Norwegian Girls’ Experiences of Digital Competences in Mainstream Blogging. Young, 25(2), 190-207. https://doi.org/10.1177/1103308816673496

Dolva, A.-S., Kollstad, M. & Kleiven, J. (2013). Fritidsaktivitet for ungdom med utviklingshemming: hvilke muligheter blir brukt? Ergoterapeuten, 56(6), 36-43.

Dolva, A.-S., Kollstad, M. & Kleiven, J. (2016). Beretninger om fritid – fra ungdom med utviklingshemming. Spesialpedagogikk, 81(1), 59-71.

Drange, N. & Rønning, M. (2017). Child care center staff composition and early child development Statistics Norway, Research department.

Drange, N. & Telle, K. (2017). Preschool and school performance of children from immigrant families. Journal of the Institute for Advanced Studies, Vienna, Austria, 52(2), 825-867. https://doi.org/10.1007/s00181-016-1091-7

Draper, J. & McDonnell, A. M. (2018). Fashioning Multiplatform Masculinities: Gay Personal Style Bloggers’ Strategies of Gendered Self-representation across Social Media. Men and Masculinities, 21(5), 645-664. https://doi.org/10.1177/1097184X17696190

Dronning Mauds minne høgskole for førskolelærerutdanning, Likestillingssenteret & Stiftelsen Kanvas. (2012). Veileder for likestilt pedagogisk praksis: Søt eller tøff – et fritt valg? Hamar, Trondheim, Oslo: Likestillingssenteret, Dronning Mauds minne, Kanvas.

Drugli, M. B. & Nordahl, T. (2016). Forskningsartikkel: samarbeidet mellom hjem og skole. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/samarbeidet-mellom-hjem-og-skole/

Dzamarija, M. T. (2016). Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn: Demografi, utdanning og inntekt. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Eek-Karlsson, L. (2019). Between Responsibility and Positioning: A Study About Young People’s Interactions in Social Media. Young, 27(1), 1-17. https://doi.org/10.1177/1103308818761413

Eidevald, C. (2009). Det finns inga tjejbestämmare: Att förstå kön som position i förskolans vardagsrutiner och lek. Jönköping University.

Eik‐Nes, T. T., Austin, S. B., Blashill, A. J., Murray, S. B. & Calzo, J. P. (2018). Prospective health associations of drive for muscularity in young adult males. International Journal of Eating Disorders, 51(10), 1185-1193. https://doi.org/10.1002/eat.22943

Einertsen, L. S. (2018, 18. november). «Du kan ikke gå med det der, det er gutteklær». Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/qn4vQO/Du-kan-ikke-ga-med-det-der_-det-er-gutteklar--Lina-Saure-Einertsen

Elgvin, O., Bue, K. & Grønningsæter, A. B. (2013). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Oslo: Fafo.

Eliasson, I. (2011). Gendered socialization among girls and boys in children's football teams in Sweden. Soccer & Society, 12(6), 820-833. https://doi.org/10.1080/14660970.2011.609682

Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram – Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I M. Øksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv (s. 81-103). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Emilsen, K. (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforl.

Emilsen, K., Trondheim kommune, Fylkesmannen i, S.-T. & Dronning Mauds minne høgskole (2012). Likestilling og likeverd i Trondheimsbarnehagene: et utviklingsprosjekt i Trondheim kommune. Trondheim: Dronning Mauds Minne, Trondheim kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Engh, I. B. (2018). For mange barn og unge møter en stengt dør hos helsesøster. Dagsavsisen 5. oktober 2018 (sist oppdatert 3. juli 2019) https://www.dagsavisen.no/debatt/for-mange-barn-og-unge-moter-en-stengt-dor-hos-helsesoster-1.1213342

England, P. (2010). The Gender Revolution: Uneven and Stalled. Gender & Society, 24(2), 149-166. https://doi.org/10.1177/0891243210361475

Epland, J. (2018). Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Eriksen, I. M. (2017). De andres skole: gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Eriksen, I. M. & Frøyland, L. R. (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn: rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Eriksen, I. M. & Seland, I. (2019). Ungdom, kjønn og fritid. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A. & von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom: erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Eriksen, T. H. (2010). Ethnicity and nationalism: anthropological perspectives (3rd ed. utg.). London: Pluto Press.

Ertesvåg, O. R., Skjerdingstad, A. & Saltvedt, J. P. (2017, 12. august). Det siste tabuet. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/sport/xl/det-siste-tabuet-1.13635158

Estévez-Abe, M. (2011). Gender Bias of Education Systems. Femina Politica, 2, 33-45.

Falk, A., Becker, A., Dohmen, T., Enke, B., Huffman, D. & Sunde, U. (2018). Global Evidence on Economic Preferences. The Quarterly Journal of Economics, 133(4), 1645-1692. https://doi.org/10.1093/qje/qjy013

Farrington, D. P. (2003). Developmental and life-course criminology: key theoretical and empirical issues – The 2002 Sutherland Award address. Criminology, 41(2), 221-225. https://doi.org/10.1111/j.1745-9125.2003.tb00987.x

Fasting, K. & Sand, T. S. (2017). Likestilling i idretten: et notat med vekt på kjønnsbalansen blant ansatte, trenere og ledere i særforbund. Oslo: Norges idrettsforbund.

Fekjær, S. N. (2006). Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning, 47(1), 57-154.

Feliciano, C. & Lanuza, Y. R. (2017). An Immigrant Paradox? Contextual Attainment and Intergenerational Educational Mobility. American Sociological Review, 82(1), 211-241. https://doi.org/10.1177/0003122416684777

Ferguson, C., Muñoz, M., Garza, A. & Galindo, M. (2014). Concurrent and Prospective Analyses of Peer, Television and Social Media Influences on Body Dissatisfaction, Eating Disorder Symptoms and Life Satisfaction in Adolescent Girls. Journal of Youth and Adolescence, 43(1), 1-14. https://doi.org/10.1007/s10964-012-9898-9

Fine, C. (2011). Delusions of Gender: The Real Science Behind Sex Differences. London: Icon Books.

Fjeldstad, Ø. (2019, 12. september). Zeshan Shakar: en klassereisende fra Tante Ulrikkes vei. Velferd.no. Hentet fra https://velferd.no/velferd/2019/en-klassereisende-fra-tante-ulrikkes-vei

Folkehelseinstituttet (2018a). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Hentet 2019 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/

Folkehelseinstituttet (2018b). Livskvalitet og psykiske lidelser hos barn og unge. Hentet 2019 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/

Folkehelseinstituttet (2017). Psykiske lidelser hos voksne. Hentet 2019 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/

Folkehelseinstituttet (15.12.2017). Selvmord i Norge. Hentet 2019 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/selvmord-i-norge/

Folkestad, B., Christensen, D. A., Strømsnes, K. & Selle, P. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998-2014. Kva kjenneteikner dei frivillige og kva har endra seg? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Forbrukerrådet (2015). Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. Hentet fra https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2015/12/Rapport_10-18_aar_energidrikker_endelig.pdf

Forbrukerrådet (2018). Halvparten av barn og unge i alderen 10 –18 år drikker energidrikk. Hentet fra https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/halvparten-av-barn-og-unge-i-alderen-10-18-ar-drikker-energidrikk/

Forbrukerrådet (2019). Energidrikk barn og unge: Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2019. Hentet fra https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2019/10/rapport-energidrikker-barn-og-unge-2019.pdf

Forbrukertilsynet (2016). De nordiske forbrukerombudenes standpunkt om skjult reklame. Hentet 07.03.2019 fra https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/nordisk-standpunkt-skjult-reklame

Foreldreutvalget for grunnopplæringen: en ressurs for foreldre med barn i skolen. Hentet fra fug.no

Forskrift om opptak til høgre utdanning. (2017). Forskrift om opptak til høgre utdanning (FOR-2017-01-06-13). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2017-01-06-13

Forskrift til opplæringslova (2008a). Forskrift til opplæringslova: Kapittel 20. Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring: Overskrifta endra ved forskrift 10 des 2008 nr. 1467 (i kraft 1 jan 2009). Kapitlet endra ved forskrift 7 juli 2010 nr. 1081 (i kraft 1 aug 2010)

Forskrift til opplæringslova. (2008b). Forskrift til opplæringslova: Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving: Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009).

Forsman, M. (2017). Duckface/Stoneface: Selfie stereotypes and selfie literacy in gendered media practices in Sweden. I D. Lemish & D. Götz (Red.), Beyond the Stereotypes? Images of Boys and Girls and their Consequences (s. 193-202). Göteborg: Nordicom.

Freeman, B., Kelly, B., Vandevijvere, S. & Baur, L. (2016). Young adults: beloved by food and drink marketers and forgotten by public health? Health promotion international, 31(4), 954. https://doi.org/10.1093/heapro/dav081

Friberg, J. H. (2016). Assimilering på norsk: sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo.

Friberg, J. H. & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Oslo: Fafo.

Friis, P. (2019). Barns seksuelle leker: hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Frønes, I. (2011). Moderne barndom (3. utg. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Frønes, I. (2016). The Autonomous child: theorizing socialization. Cham: Springer.

Frønes, I. (2017). Kompetansesamfunnets utfordringer. I M. Bunting & G. H. Moshuus (Red.), Skolesamfunnet: kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Fylkesmannen i Vestfold & barnehagene i Vestfold. (2013). Urettferdig! Jenter og gutter med like muligheter – om likestilling, likeverd og mangfold. Tønsberg: Fylkesmannen i Vestfold.

Geary, D. C. (2010). Male, female: The evolution of human sex differences (2nd ed.). Washington, DC, US: American Psychological Association.

Gjellerud, I. (2018, 4. desember). «Gender reveal party» er den nye babytrenden. Hentet 2019 fra https://www.nrk.no/buskerud/dette-er-den-nye-babytrenden-1.14308144

The Global Early Adolescent Study: an exploration of the factors that shape adolescence. (2017). Journal of Adolescent Health, 61(4S).

Gopnik, A., Meltzoff, A. N. & Kuhl, P. K. (2002). Den lille, store forskeren: sinn, intelligens, og hvordan barn lærer. Oslo: Pedagogisk forum.

Gottfredson, L. S. (2002). Gottfredson’s theory of circumscription, compromise, and self creation. I D. Brown (Red.), Career choice and development (4th ed. utg.). San Francisco, Calif: Jossey-Bass.

Gottman, J. M. (2011). Raising an emotionally intelligent child: the heart of parenting. New York: Simon & Schuster.

Grahn, K. (2014). Youth athletes, bodies and gender: gender constructions in textbooks used in coaching education programmes in Sweden. Sport, Education and Society, 19(6), 735-751. https://doi.org/10.1080/13573322.2012.722549

Granavolden-plattformen: politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. (2019).

Granerud (2019) Mental health problems among adolescents Public health nurses´work and interprofessional collaboration within the school health sevice. Karlstad University Studies.

Grau, S. L. & Zotos, Y. C. (2016). Gender stereotypes in advertising: a review of current research. International Journal of Advertising, 35(5), 761-770. https://doi.org/10.1080/02650487.2016.1203556

Green, K., Thurston, M., Vaage, O. & Roberts, K. (2015). '[We're on the right track, baby], we were born this way'! Exploring sports participation in Norway. Sport, Education and Society, 20(3), 285-303. https://doi.org/10.1080/13573322.2013.769947

Gressgård, R. (2013). Interseksjonalitet. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(1), 64-67.

Grue, L. & Heiberg, A. (2000). Do disabled adolescents view themselves differently from other young people? Scandinavian Journal of Disability Research, 2(1), 39-57. https://doi.org/10.1080/15017410009510751

Grøndahl, E. (2019, 10. august). – Men tenk om det er en «jentesekk»? Hentet 2019 fra https://www.nrk.no/kultur/_-sonnen-onsket-seg-sekk-med-enhjorning-og-stjerner-1.14646655

Guldvik, I. (2003). Selvstyrt og velstyrt? Brukernes erfaringer med brukerstyrt personlig assistanse. Lillehammer: Østlandsforskning.

Guldvik, I., Renolen, M., Opshal, S., Lauritzen, T., Mathisen, T., Ros, J. v. d., … Ree-Lindstad, G. (2011). Vedvarende vikeplikt. Hamar: Likestillingssenteret. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/skjeieutvalget/kartlegging_kommunalt_og_regionalt_likestillingsarbeid.pdf

Gullikstad, B. (2013). Interseksjonalitet – et fruktbart begrep. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(1), 68-75.

Gullikstad, B., Flemmen, A. B. & Berg, A.-J. (2010). Likestilte norskheter: om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir akademisk forl.

Gundersen, T., Neumann, C. E. B. & Egeland, C. (2014). Kroppen min: andres arbeidsplass og eget seksual- og privatliv. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Götz, M. & Lemish, D. (2012). Gender representation in children's television worldwide. I M. Götz & D. Lemish (Red.), Sexy girls, heroes and funny losers: gender representations in childrens TV around the world (s. IX). Frankfurt am Main: P. Lang.

Halrynjo, S. & Stoltenberg, C. H. (2017). CORE Topplederbarometer 200: Februar 2017.

Hansen, K. L. (2012). Likestillingsstatus blant samer. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/skjeieutvalget/september_2012/kunnskapsstatus_liestillingsstatus_samer.pdf

Hansen, M. N. (2011). Finnes det en talentreserve?: betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning. Søkelys på arbeidslivet, 28(3), 173-189.

Hansen, O. H., Nordahl, T., Øyen Nordahl, S., Hansen, L. S., & Hansen, O. (2016). Resultater fra Kortlægningsundersøgelse for 5 kommuner 2015 – Billund, Fredericia, Hedensted, Nordfyn og Svendborg: «Uligheder og variationer – i dagtilbud» . (Open Access udg.) Aalborg Universitetsforlag. FULM: Forskningsinformeret udvikling af læringsmiljøer

Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). Likestilling hjemme. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Hauge, C. B. & Nilsen, F. S. (2017). – Får juling hvis de ikke får en 6-er. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/buskerud/_-far-juling-hvis-de-ikke-far-en-6-er-1.13806899

Hegna, K., Ødegård, G. & Strandbu, Å. (2013). En «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon?: unges liv og levekår. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(4), 374-377.

Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M.-B., … Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 46(4), 438. https://doi.org/10.1097/chi.0b013e31803062bf

Helland, H. & Heggen, K. (2018). Regional differences in higher educational choice? Scandinavian Journal of Educational Research, 02 November 2018, Vol.62(6), pp.884-899.

Helland, H. & Støren, L. A. (2011). Sosial reproduksjon i yrkesfagene: hvordan påvirker bakgrunnsfaktorer hvilken type kompetanse yrkesfagelever oppnår? Tidsskrift for samfunnsforskning, 52(2), 151-289.

Helsedirektoratet (2016) Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet. 10/2016.

Helsedirektoratet (2018) Ungdomshelse i en digital verden. DIGI-UNG Innsiktsarbeid (del 1), IS-2718

Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Snakk om det!: Strategi for seksuell helse (2017-2022).

Helsedirektoratet (2017). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet.no 08.02.2017

Helse- og omsorgstjenesteloven (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (LOV-2011-06-24-30) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584

Herlofson, K. & Hagestad, G. O. (2012). Transformations in the role of grandparents across welfare states. I S. Arber & V. Timonen (Red.), Contemporary grandparenting: changing family relationships in global contexts. Bristol: Policy Press.

Hernes, G. & Hippe, J. M. (1992). Ulikhet, effektivitet og rettferdighet. I E. Øyen (Red.), Sosiologi og ulikhet: en innføringsbok (3. rev. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Hirdman, Y. (2001). Genus: om det stabilas föränderliga former. Stockholm: Liber.

Hjelpekilden (2019) Små sko, stor tro: hvordan møte barn og unge som vokser opp i strenge religiøse miljøer. Hentet fra http://www.hjelpekilden.no/sma-sko-stor-tro.html

Hjelseth, A. & Tjønndal, A. (2016). Sink or swim?: håndtering av maskulinitet og intimitet i herrefotball. Sosiologisk tidsskrift, 24(2), 79-100.

Hoel, A., Johansen V. og Renolen M. (2010) Nye barnehager i gamle spor, hva vi gjør og hva vi tror. Status for likestillingsarbeid i norske barnehager 2010. Likestillingssenteret.

Holland, G. & Tiggemann, M. (2016). A systematic review of the impact of the use of social networking sites on body image and disordered eating outcomes. Body Image, 17, 100-110. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2016.02.008

Hopperstad, M. H., Hellem, L. & Kjørholt, A. T. (2005). Funksjonshemmede barn i barnehage: kunnskapsstatus og forskningsutfordringer. Trondheim: Norsk senter for barneforskning.

Hovden, J. (2013). 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder Hentet fra kampdager.no

Huitfeldt, A. & Linn, K. O. (2009). Skapsprengere. Komme ut av skapet-historier. Oslo: Aschehoug.

Humlum, M., Nandrup, A. & Smith, N. (2019). Closing or reproducing the gender gap? Parental transmission, social norms and education choice. International Research on the Economics of Population, Household, and Human Resources, 32(2), 455-500. https://doi.org/10.1007/s00148-018-0692-1

Husby, M. & Johannessen, S. Ø. (2017, 19.11.). Popstjerner kaster seg inn i bloggkampen – med milliardarving i styret. Dagens næringsliv. Hentet fra https://www.dn.no/medier/stein-erik-hagen/nina-wang-gaarder/tone-damli-aaberge/popstjerner-kaster-seg-inn-i-bloggkampen-med-milliardarving-i-styret/2-1-208461

Hygen, B. W., Zahl-Thanem, T., Wichstrøm, L., Belsky, J., Stenseng, F., Kvande, M. N. & Skalicka, V. (2019). Time Spent Gaming and Social Competence in Children. Reciprocal Effects Across Childhood. Child development. https://doi.org/10.1111/cdev.13243

Hyggen, C., Brattbakk, I. & Borgeraas, E. (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier: en kunnskapsoppsummering. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

IMDi (2018). Minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere – IMDis arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hentet fra https://www.imdi.no/contentassets/da18be0394d94acdbae50bdeb5033523/tvangsekteskap-201

Imdorf, C., Hegna, K., Eberhard, V. & Doray, P. (2015). Educational systems and gendered upper and post-secondary education – A three-country comparison of Germany, Norway & Canada. Emerald Group Publishing Limited.

Imsen, G. (2014). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi (5. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. (2018). Hentet fra https://www.ssb.no/likekom

Ingeborg-nettverket. Hentet fra https://www.ingeborgnettverk.no/

Ingvar, M. (2010). Biologiska faktorer och könsskillnader i skolresultat: ett diskussionsunderlag för Delegationen för jämställdhet i skolans arbete för analys av bakgrunden till pojkers sämre skolprestationer jämfört med flickors. Stockholm: Fritzes.

Jakobsen, P. (2017, 28. juli). Fotball-pappa Pål Jakobsen: – Noe er riv ruskende galt i hvordan jenter behandles i norsk fotball. Nordlys.

Jakobsen, S. E. (2017). En kamp om å passe inn i det samiske miljøet. Hentet fra https://forskning.no/psykiske-lidelser-etnisitet/en-kamp-om-a-passe-inn-i-det-samiske-miljoet/366842

Janssen, M. R.-N. & Eriksen, N. (2019, 14. april). Trekker russelåt: «Voldtekt er bra, ja det gjør meg glad». Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/nyheter/trekker-russelat-voldtekt-er-bra-ja-det-gjor-meg-glad/70979976

Jeløya-plattformen: politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. (2018).

Johannesen, N. & Lauritzen, T. (2015). Evaluering av Lekeressurs-prosjektet i barnehagen (Likestillingssenterets rapport nr. 1/2015). Hentet fra https://likestillingssenteret.no/wp-content/uploads/2016/02/Lekeressurs.pdf

Johannesen, N., Renolen, M. & Likestillingssenteret. (2010). Likestilling i barnehagene. Rapport fra fire barnehager i Hedmark 2010. Hamar: Likestillingssenteret.

Johannesen, N., Renolen, M. & Likestillingssenteret. (2012). Likestilling i barnehagene. Rapport fra fem barnehager i Hedmark 2012. Hamar: Likestillingssenteret.

Johansen, S. L. & Goveia, I. C. (2015). Barns liv og lek med medier. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Jónsdóttir, S. R., Arnarson, E. Ö. & Smári, J. (2008). Body esteem, perceived competence and depression in Icelandic adolescents. Nordic Psychology, 60(1), 58-71. https://doi.org/10.1027/1901-2276.60.1.58

Justis- og beredskapsdepartementet. (2017). Retten til å bestemme over eget liv: Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

Jørgensen, S. (2008). «Suddenly all the fishes were Nemo»: a qualitative study of toddlers and commercialization (Mastergradsavhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

Kalonaityte, V. (2014). Normkritisk pedagogik: för den högre utbildningen. Lund: Studentlitteratur.

Kane, E. W. (2012). The Gender Trap – Parents and the Pitfalls of Raising Boys and Girls New York; London: NYU Press.

Kantar TNS. (2018). Evaluering av undervisning om seksualitet i grunnskolen (Rapport 2018).

Kanter, R. M. (1977). Men and women of the corporation. New York: Basic Books.

Karlsen, M. L. & Jakobsen, K. M. (2016, 31. august). Slakter kjønnsdelt SFO-program: «Er dette en spøk?». Dagbladet.

Kavli, H. C. & Nadim, M. (2009). Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Oslo: Fafo.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet & Likestillingssekretariatet. Likestillingssekretariatet. Rapporter om arbeidet 1988.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet & Likestillingssekretariatet. (1991). Likestillingssekretariatet: rapport om arbeidet 1989-90.

Kittelsaa, A. M., Kristensen, G. K. & Wik, S. E. (2016). Kjønn i forskning om funksjonshemming: En litteraturstudie. NTNU Samfunnsforskning AS.

Kitterød, R. H. (2013). Mer familiearbeid og mindre jobb blant småbarnsfedre. I B. Brandth & E. Kvande (Red.), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.

Kitterød, R. H. (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap?: Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det Norske samfunn: B. 2 (7. utg. utg., bd. B. 2). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kjørstad, I., Rosenberg, T. G., Storm-Mathisen, A. & Slettemeås, D. (2017). Barn og internettkoblede leker og teknologier – IoT (Oppdragsrapport nr. 8-2017). Forbruksforskningsinstituttet SIFO – Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kjørstad, I., Ånestad, S. E. & Brusdal, R. (2010). Barn som forbrukere av kommersielle nettsamfunn. En casestudie av Habbo.no (Oppdragsrapport nr 5-2010). Oslo: SIFO Statens institutt for forbruksforskning. Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/sifo/files/file76969_oppdragsrapport_nr_5-2010_web.pdf

Klepp, I. G. & Tobiasson, T. S. (2018, 12.desember). Nok kjønn og lyseblått søppel. Hentet 2019 fra https://www.nrk.no/ytring/nok-kjonn-og-lyseblatt-soppel-1.14329755

Kleppe, R. G. (2009). Spidermankjole!. En diakron sammenligning av kjønnets betydning i barns relasjoner i to kvalitative barnehagestudier. Oslo: Universitetet i Oslo.

Klomsten, A. T. (2012). Kjønnsdelt idrett og kjønnsblandet kroppsøving – hvorfor? idrottsforum.org.

Knudsen, A.-E. (2005). Snille jenter og dumme gutter. Hvorfor oppfører ingen barn seg som de har hjerne til? Oslo: Pedagogisk forum.

Kobberstad, J. H. (2013). Utenlandsadopterte opplever ofte rasisme. Hentet fra http://kjonnsforskning.no/nb/2013/02/utlandsadopterte-opplever-ofte-rasisme

Kolshus, T. (19. mars 2019). Gutter godtar grovt fortegnede fremstillinger av seg selv som kjønn. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/G1o2jV/Gutter-godtar-grovt-fortegnede-fremstillinger-av-seg-selv-som-kjonn--Thorgeir-Kolshus

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2018a). Barn og unges interesser i planlegging og byggesaksbehandling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2018b). Virksomhets- og økonomiinstruks for fylkesmannen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d67450e0530a42bca857db10314d7e47/instruks_fylkesmannen.pdf

Kompetanse Norge. Ekspertutvalg for etter- og videreutdanning. Hentet fra https://www.kompetansenorge.no/evu/

Konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. (1989). ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/

Korsvold, T. (2010). Proper toys for proper children. A case study of the Norwegian company A/S Riktige leker (Propertoys). I V. Tingstad & D. Buckingham (Red.), Childhood and consumer culture (s. 31-45). Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2010.

Kristiansen, K. (2000). Learning From and With Women: the Story of Jenny. I T. Rannveig & K. Johnson (Red.), Women with intellectual disabilities: finding a place in the world (s. 106-117). London: Jessica Kingsley.

Krogsrud, Ø. & Nordal, A. G. (2018). Synkende kvinneandel ved NTNU. Teknamagasinet. Hentet fra https://teknamagasinet.no/synkende-kvinneandel-ved-ntnu/

Krokan, B. (2000). Likestilling i grunnskolens læreplaner. En sammenligning av 1970-, 1980-, og 1990-tallets læreplaner. I G. Imsen (Red.), Kjønn og likestilling i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kulturdepartementet. (2014). Kom igjen, jenter! Jenter med minoritetsbakgrunn og deltakelse i organisert idrett: rapport fra et statlig oppnevnt utvalg – avlevert 1. april 2014 til Kulturdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Kom-igjen-jenter/id754365/

Kulturdepartementet. (2015). Strategiutval for idrett. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dep/kud/org/styrer-rad-og-utvalg/tidligere-styrer-rad-og-utvalg/strategiutval-for-idrett/id2394727/

Kulturdepartementet. (2016). Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid: rapport fra Strategiutvalget for idrett. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3ab984dc671847bebe9a1cd2ec11f0ec/statlig-idrettspolitikk-inn-i-en-ny-tid.-rapport-fra-strategiutvalg-for-idrett.pdf

Kulturdepartementet. (2018). Mandat for Ung-IDag. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/cfce3aabbf8b4ad983918cb3318babc5/mandat.pdf

Kulturdepartementet. (2019a). Spillerom. Dataspillstrategi 2020–2022. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/spillerom---dataspillstrategi-2020-2022/id2667467/

Kulturdepartementet. (2019b). Utval for å verne barn mot skadeleg medieinnhald: pressemelding. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utval-for-a-verne-barn-mot-skadeleg-medieinnhald/id2653797/

Kunnskapsdepartementet. (2017a). Ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/andre-dokumenter/kd/2017/ekspertutvalg-om-kjonnsforskjeller-i-skolen/id2569536/

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/rammeplan

Kunnskapsdepartementet. (2017c). Utval skal sjå på vidaregåande opplæring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utval-skal-sja-pa-vidaregaande-opplaring/id2569177/

Kunnskapsdepartementet. (2019). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

Langeland, F., Lorgen, L. C., Jensen, M. R. & Solhaug, S. (2019). Likestillingsutfordringer i barn og unges skjermbruk. En kunnskapsoppsummering, analyse og vurdering av kunnskapsbehov om barn og unges skjermbruk i et likestillings- og kjønnsperspektiv (KUN-rapport). Likestillingssenteret KUN, Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) og Universitetsbiblioteket, NTNU. Hentet fra https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/likestillingsutfordringer_i_barn_og_unges_skjermbruk_kun_ntnu.15.05.ferdig.pdf

Lareau, A. (2003). Unequal childhoods: class, race, and family life. Berkeley: University of California Press.

Larneby, M. (2016). Transcending gender hierarchies? Young people and floorball in Swedish school sport. Sport in Society, 19(8-9), 1202-1213. https://doi.org/10.1080/17430437.2016.1159194

Larsen, Y. & Røthing, Å. (2016). Et inkluderende fellesskap? – En kvantitativ studie av minoritetsjenter i videregående opplæring i Oslo og deltakelse i idrett Høgskolen i Oslo og Akershus.

Larsson, H., Redelius, K. & Fagrell, B. (2011). Moving (in) the heterosexual matrix. On heteronormativity in secondary school physical education. Physical Education and Sport Pedagogy, 16(1), 67-81. https://doi.org/10.1080/17408989.2010.491819

Lassemo, E., Tøndel, G. & Sand, K. (2019). Innsiktsarbeid ung.no Delrapport 2 (SINTEF Rapport). SINTEF.

Leirvik, M. S. (2010). «For mors skyld». Utdanning, takknemlighet og status blant unge med pakistansk og indisk bakgrunn. Tidsskrift for ungdomsforskning, 10(1), 23-47.

Lescher-Nuland, B. & van der Ros, J. (2019). Transperson. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/transperson

Liben, L. S. & Coyle, E. F. (2014). Developmental interventions to address the STEM gender gap: exploring intended and unintended consequences. Advances in child development and behavior, 47, 77.

Lidén, H. (2007). Barns erfaringer med delt bosted. I K. Skjørten, R. Barlindhaug & H. Lidén (Red.), Delt bosted for barn. Oslo: Gyldendal akademisk.

Lidén, H. (2016). «Det er bare moro å spille her, rett og slett». Fotball som integreringsarena. I Ø. Seippel, M.-K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lidén, H. & Kitterød, R. H. (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Institutt for samfunnsforskning.

Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Likestillingssenteret. Bevisste utdanningsvalg. Hentet fra https://likestillingssenteret.no/bevisste-utdanningsvalg/

Likestilt arbeidsliv. Hentet fra https://likestiltarbeidsliv.no/om-likestilt-arbeidsliv-2/

Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E. & Morgan, K. (2017). Stress i skolen: en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning ; Norges Forskningsråd. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/globalassets/stress-i-skolen---en-systematisk-kunnskapsoversikt.pdf

Limstrand, T. & Rehrer, N. J. (2008). Young people's use of sports facilities: A Norwegian study on physical activity. Scandinavian Journal of Public Health, 36(5), 452-459. https://doi.org/10.1177/1403494807088455

Lippe, G. v. d. (1982). Kvinner og idrett: fra myte til realitet. Oslo: Gyldendal.

Livingstone, S. M., d'Haenens, L. S. J., Hasebrink, U. & Bovill, M. (2001). Childhood in Europe: Contexts for comparison. I S. Livingstone & M. Bovill (Red.), Children and Their Changing Media Environment: A European Comparative Study (s. 3-30). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.

Ljunggren, B. & Lauritzen, T. (2018). Likestillingsintegrering i kvinnedominerte sektorer – horisontale styringsutfordringer. Tidsskrift for samfunnsforskning, 59(02), 157-179. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2018-02-02

Lorentzen, J. (2006). Biologi. I J. Lorentzen & W. Mühleisen (Red.), Kjønnforsning. En grunnbok (s. s. 23-31). Oslo: Universitetsforl.

Lyng, S. T. (2009). Is There More to «Antischoolishness» than Masculinity?: On Multiple Student Styles, Gender, and Educational Self-Exclusion in Secondary School. Men and Masculinities, 11(4), 462-487. https://doi.org/10.1177/1097184X06298780

Lysne, A. (2014). Straight Eye for the Queer Guy: Gay Youth in Contemporary Scandinavian Film. I C. Pullen (Red.), Queer Youth and Media Cultures. London: Palgrave Macmillan.

Lødding, B. & Holen, S. (2012). Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet: sluttrapport fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: NIFU.

Löfgren-Mårtenson, L. & Månsson, S.-A. (2010). Lust, Love, and Life: A Qualitative Study of Swedish Adolescents' Perceptions and Experiences with Pornography. The Journal of Sex Research, 47(6), 568-579. https://doi.org/10.1080/00224490903151374

Løvgren, M. & Svagård, V. (2019). Ungdata junior 2017-2018: resultater fra en spørreundersøkelse blant elever i alderen 10 til 12 år (NOVA-rapport 7/2019). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Ma, Y. (2009). Family Socioeconomic Status, Parental Involvement, and College Major Choices—Gender, Race/Ethnic, and Nativity Patterns. Sociological Perspectives, 52(2), 211-234. https://doi.org/10.1525/sop.2009.52.2.211

Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: hva er det som feiler oss? Oslo: Universitetsforlaget.

Magnusson, C. & Nermo, M. (2017). Gender, Parenthood and Wage Differences: The Importance of Time-Consuming Job Characteristics. Social Indicators Research, 131(2), 797-816. https://doi.org/10.1007/s11205-016-1271-z

Magnusson, E. L. (2017). Å skape og gjøre kjønn uten fasit. En kvalitativ studie om unge voksne transpersoners erfaringer med å være kjønnsminoriteter i sin ungdomstid (Masteroppgave). VID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslo. Hentet fra https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2451027

Mahapatro, M. (2014). Mainstreaming Gender: Shift from Advocacy to Policy. Vision: The Journal of Business Perspective, 18(4), 309-315. https://doi.org/10.1177/0972262914551663

Malamuth, N. & Huppin, M. (2005). Pornography and teenagers: the importance of individual differences. Adolescent medicine clinics, 16(2), 315. https://doi.org/10.1016/j.admecli.2005.02.004

Markedsføringsloven. (2009). Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (LOV-2009-01-09-2). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2

Martínez, C., Olsson, T. & Martinez, C. (2019). Making sense of YouTubers: how Swedish children construct and negotiate the YouTuber Misslisibell as a girl celebrity. Journal Of Children And Media, 13(1), 36-52. https://doi.org/10.1080/17482798.2018.1517656

Mathiesen, I. H., Bungum, B. & Buland, T. (2010). Kjønn i skolens rådgiving – et glemt tema? Trondheim: SINTEF, Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling.

Mathiesen, K. S., Karevold, E. & Knudsen, A. K. (2009). Psychiatric impairment among children and adolescents in Norway. Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Mattebo, W. M., Tydén, W. T., Häggström-Nordin, W. E., Nilsson, W. K. & Larsson, W. M. (2014). Pornography and Sexual Experiences Among High School Students in Sweden. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 35(3), 179-188. https://doi.org/10.1097/DBP.0000000000000034

Medietilsynet. (2018a). Barn og medier-undersøkelsen 2018: 9-18-åringer om medievaner og opplevelser.

Medietilsynet. (2018b). Foreldre og medierundersøkelsen 2018. Foreldre til 1-18 åringer om medievaner og bruk.

Meininch-Bache, K. (2019). Muscle Dysmorphia among men with a Norwegian gym membership: an investigation of prevalence and potential corelates Universitetet i Agder. https://doi.org/DOI: 10.13140/RG.2.2.22448.40967

Meland, A. T. & Kaltvedt, E. H. (2019). Tracking gender in kindergarten. Early Child Development and Care, 189(1), 94-103. https://doi.org/10.1080/03004430.2017.1302945

Meld. St. 7 (2015-2016) Likestilling i praksis — Like muligheter for kvinner og menn. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida. Kulturdepartementet.

Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken. Kulturdepartementet.

Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 24 (2015-2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. Barne- og likestillingsdepartementet.

Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital. Barne- og familiedepartementet.

Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen. Kulturdepartementet.

Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017. Finansdepartementet.

Merikangas, K. R., He, J.-P., Burstein, M., Swanson, S. A., Avenevoli, S., Cui, L., … Swendsen, J. (2010). Lifetime Prevalence of Mental Disorders in U.S. Adolescents: Results from the National Comorbidity Survey Replication–Adolescent Supplement (NCS-A). Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 49(10), 980-989. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2010.05.017

Moen barnehage. (2011). Leker gutter og jenter mer sammen med lekemateriale eller uten lekemateriale? Prosjektrapport Moen barnehage.

Moen, M. (2019, 9. august). Bildebruken vitner om en forestilling om at jenter bruker søte rosa tyllskjørt og er «flinke piker» med klassiske instrumenter og dans. Hentet fra https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/08/09/Bildebruken-vitner-om-en-forestilling-om-at-jenter-bruker-s%C3%B8te-rosa-tyllskj%C3%B8rt-og-er-%C2%ABflinke-piker%C2%BB-med-klassiske-instrumenter-og-dans-19654292.ece

Moen, R. M. (2009). Jo visst nytter det. Likestilling i det pedagogiske arbeidet i Kvinesdal 2007-2009. Steigen: KUN senter for kunnskap og likestilling. Hentet fra http://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/2009_kvinesdal_sluttrapport.pdf

Mogstad, K. L. (2017). Kroppsklemma. Hvordan være trygge og gode voksne for barn og unge i et kroppsfiksert samfunn. Oslo: Cappelen Damm.

Mogstad, K. L. (2019, 12. juni). Maskuline verdier brukes som gullstandard i fotball og ellers. Adresseavisen. Hentet fra https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2019/06/12/Maskuline-verdier-brukes-som-gullstandard-i-fotball-og-ellers-19231724.ece

Moren, S. (2019, 8.juli 2019). Vi diskuterer ikke kroppspress, vi diskuterer kroppen til Ulrikke. Dagsavisen. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/vi-diskuterer-ikke-kroppspress-vi-diskuterer-vekten-til-ulrikke-1.1551390

Morken, I. S., Røysamb, E., Nilsen, W. & Karevold, E. B. (2019). Body Dissatisfaction and Depressive Symptoms on the Threshold to Adolescence: Examining Gender Differences in Depressive Symptoms and the Impact of Social Support. The Journal of Early Adolescence, 39(6), 814-838. https://doi.org/10.1177/0272431618791280

Murberg, T. A. & Bru, E. (2004). School-Related Stress and Psychosomatic Symptoms among Norwegian Adolescents. School Psychology International, 25(3), 317-332. https://doi.org/10.1177/0143034304046904

Myklebust, R. B. (2019). Resistance and persistence: exploring gender-untypical educational choices. British Journal of Sociology of Education, 40(2), 254-268. https://doi.org/10.1080/01425692.2018.1529553

Müller, E. R. (2018, 25. september). Flere kvinner betyr ikke mer kjønnsperspektiv. Hentet fra http://kifinfo.no/nb/2018/09/flere-kvinner-betyr-ikke-mer-kjonnsperspektiv

Mæland, E. (21. februar 2016). Slutt å bruk begrepet flink pike. Hentet 2019 fra https://forskning.no/barn-og-ungdom-depresjon-forebyggende-helse/slutt-a-bruk-begrepet-flink-pike/437267

New York City Department of Consumer Affairs. (2015). From Cradle to Cane: the Cost of Being a Female Consumer: a Study of Gender Pricing in New York City. Hentet fra https://www1.nyc.gov/assets/dca/downloads/pdf/partners/Study-of-Gender-Pricing-in-NYC.pdf

Nielsen, G., Pfister, G. & Bo Andersen, L. (2011). Gender differences in the daily physical activities of Danish school children. European Physical Education Review, 17(1), 69-90. https://doi.org/10.1177/1356336X11402267

Nielsen, H. B. (2014a). Forskjeller i klassen – kjønn i kontekst. I H. B. Nielsen (Red.), Forskjeller i klassen: nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforl.

Nielsen, H. B. (2014b). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforl.

Nielsen, H. B. & Henningsen, I. (2018). Guttepanikk og jentepress – paradokser og kunnskapskrise. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(01-02), 6-28. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2018-01-02-02

Nielsen, S., Paasonen, S. & Spisak, S. (2015). 'Pervy role-play and such': girls' experiences of sexual messaging online. Sex Education, 15(5), 472-485. https://doi.org/10.1080/14681811.2015.1048852

Nilsen, R. E., Nilsen, K. S. & Stokke, L. (2016, 12. desember). Fortsatt «gutte- og jenteinstrumenter» på kulturskolene. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/fortsatt-_gutte--og-jenteinstrumenter_-pa-kulturskolene-1.13270931

Noam, G., Oppedal, B., Idsoe, T. & Panjwani, N. (2014). Mental Health Problems and School Outcomes Among Immigrant and Non-immigrant Early Adolescents in Norway. A Multidisciplinary Research and Practice Journal, 6(4), 279-293. https://doi.org/10.1007/s12310-014-9129-5

Nordfjell O. B., J. Krabel, P. A. Morales, M. Cremers og L. Golubevaite (2009). Gender loops. Eksempelsamling: Praksiser som kan fremme likestilling og kjønnssensitivitet i barnehagen (Norsk utg.). Oslo: Reform – ressurssenter for menn.

Nordtug, B. & Engelsrud, G. (2017). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse. Tidsskrift for kjønnsforskning, 41(04), 262-278. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2017-04-06

Norges fotballforbund (2012). Skeiv fotball: homofile og lesbiskes erfaringer fra ungdomsfotballen.

Norges idrettsforbund. (2018). Nøkkeltall: rapport 2017. Hentet fra https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/9f94ba79767846d9a67d1a56f4054dc2/rapport-2017.pdf

Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité. (2019). Årsrapport 2018. Oslo.

Norsk psykologforening. (11. april 2019). Hva er kroppspress? Hentet 2019 fra https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-kroppspress

NOU 2001: 6 Oppvekst med prislapp?— Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2001: 22 Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Arbeids- og sosialdepartementet.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring — Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst: systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2015: 2 Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne. Kulturdepartementet.

NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert: et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring: kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.

NTNU. Kompetanse for kvalitet (KFK): videreutdanning av lærere. Hentet fra https://www.ntnu.no/videre/kfk

NTNU. Ung-HUNT (1995-1997, 1999-2000, 2006-2008 og 2017-2019). Hentet 2019 fra https://www.ntnu.no/hunt/unghunt

Nylander, K. S. & Press. (2018). Prosjekt perfekt: Press sin rapport om kroppspress 2018. Oslo: Press.

Ochsenfeld, F. (2016). Preferences, constraints, and the process of sex segregation in college majors: A choice analysis. Social Science Research, 56, 117-132. https://doi.org/10.1016/j.ssresearch.2015.12.008

Olsen, S. T. (2019). Økning av kvinnelige ledere i norsk idrett. Norges idrettsforbund. Hentet fra https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2019/okning-av-kvinnelige-ledere-i-norsk-idrett/

Olsvik, V. M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne: en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Opheim, V., Waagene, E., Salvanes, K. V., Gjerustad, C. & Holen, S. (2014). Hvem skal trøste Knøttet – hvem kan endre mønsteret? Statusundersøkelse – Likestilling i barnehagen. Oslo: NIFU.

Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-1998-07-17-61).

Opplæringsloven. (2016, 4. feburar). Hentet fra https://snl.no/oppl%C3%A6ringsloven

Orgeret, K. S. (2015). Journalistikk for barn. Fra unger til pirater og prinsesser? I E. Eide & K. S. Orgeret (Red.), Etter beste kjønn: med kjønnsperspektiv på medier og journalistikk (s. 35-45). Oslo: Universitetsforlaget.

Oslo Economics. (2018). Den norske spillbransjen: utredning for Kulturdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-spillbransjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf

OsloMet & NOVA. (2018). Ungdom i endring. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Prosjekter/Ungdom/Ungdom-i-endring

Ot.prp. nr. 46 (2007–2008). Om lov om endringer i opplæringslova.

Overå, S. (2014). En endret gutterolle på vei? Nye kjønnspraksiser i den norske barneskolen. Barn, 32(4), 15-29.

Persvold, A. Z. Stereotypi. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/stereotypi

Pettersen, T. (2011). Filosofiens annet kjønn: introduksjoner til den feministiske filosofien. Oslo: Pax.

Politidirektoratet. (2014). Tendenser i kriminaliteten: utfordringer i Norge 2014. Oslo: Politidirektoratet.

Prop. 1 S (2018–2019). Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2019. Kunnskapsdepartementet.

Prop. 1 S (2019–2020). For budsjettåret 2020. Kulturdepartementet.

Prop. 1 S (2019–2020). For budsjettåret 2020. Kunnskapsdepartementet.

Prop. 63 L (2018–2019). Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten).

Prop. 81 L (2016–2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).

Puggaard, K. M. & Bækgaard, L. (2016). Håndbog om tiltrækning af piger til Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM). Copenhagen: Nordisk Ministerråd.

Quick, V., Nansel, T. R., Liu, D., Lipsky, L. M., Due, P. & Iannotti, R. J. (2014). Body size perception and weight control in youth: 9-year international trends from 24 countries. International Journal of Obesity, 38(7). https://doi.org/10.1038/ijo.2014.6210.1038/ijo.2014.62

Reay, D. (2005). Doing the dirty work of social class? Mothers’ work in support of their children's schooling. Sociological Review, 53(s2), 104-116. https://doi.org/10.1111/j.1467-954X.2005.00575.x

Reisel, L. & Brekke, I. (2013). Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv: status og årsaker. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Reisel, L., Hegna, K. & Imdorf, C. (2015). Gender segregation in vocational education: Introduction. Emerald Group Publishing Limited.

Reisel, L., Skorge, Ø. S. & Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Reisel, L., & Teigen, M. for, l. (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ridgeway, C. L. (2011). Framed by gender: how gender inequality persists in the modern world. New York: Oxford University Press.

Riegle-Crumb, C., King, B., Grodsky, E. & Muller, C. (2012). The More Things Change, the More They Stay the Same? Prior Achievement Fails to Explain Gender Inequality in Entry Into STEM College Majors Over Time. American Educational Research Journal, 49(6), 1048-1073. https://doi.org/10.3102/0002831211435229

Ringrose, J., Harvey, L., Gill, R., Livingstone, S., Renold, E. & Ringrose, J. (2013). Teen girls, sexual double standards and ‘sexting’: Gendered value in digital image exchange. Feminist Theory, 14(3), 305-323. https://doi.org/10.1177/1464700113499853

Ros, J. v. d. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet for mennesker med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

Rosenberg, T. G., Steinnes, K. K. & Storm-Mathisen, A. (2018). Markedsføring og personvern i sosiale medier – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere (Oppdragsrapport 13-2018). OsloMet, SIFO.

Rosten, M. G. (2015). «Nest siste stasjon, linje 2». Sted, tilhørighet og unge voksne i Groruddalen. Oslo: Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Rosten, M. G. (2017). Territoriell stigmatisering og gutter som «leker getto» i Groruddalen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(1), 53-70.

Ruud, M. (2018). Skolepress og stress øker, særlig blant jenter. Utdanningsnytt.no 17. august 2018

Rysst, M. (2019). Consumption Practices and Social Inclusion Among Children in Lillehammer. I L. Kirsi, K. Ingun Grimstad, H. Ivan & B. Anita (Red.), Inclusive Consumption. Scandinavian University Press (Universitetsforlaget).

Røthing, Å. (2014). Kjønn, normer og identitet i skolen. I J. H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (s. 599-615). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Røthing, Å. (2016). Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse. Bedre skole, (3), 33-37.

Røthing, Å. (2019). «Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning? FLEKS: Scandinavian journal of intercultural theory and practice, 6, 40-57.

Røthing, Å. & Svendsen, S. H. B. (2009). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Samdal, O., Mathisen, F. K. S., Torsheim, T., Diseth, Å. R., Fismen, A.-S., Larsen, T., … Årdal, E. (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land» (HEMIL-rapport 1-2016). Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Sand, L. (2019). Kroppspress som kilde til stress i skolen. I Stress og mestring i skolen Bergen (s. s. 169-196). Bergen: Fagbokforlaget, 2019.

Sand, L., Lask, B., Høie, K. & Stormark, K. M. (2011). Body size estimation in early adolescence: Factors associated with perceptual accuracy in a nonclinical sample. Body Image, 8(3), 275-281. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2011.03.004

Schaubert, V. (2019, 27. januar). Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198

Scheeren, L. & H. van de Werfhorst. (2018). Female advantage and disadvantage: institutional and cultural explanations for vertical and horizontal gender segregation in education. I Causes and consequences of inequalities in europe, ECSR annual conference. Paris, France.

Scheeren, L., H. van de Werfhorst & Bol, T. (2018). The Gender Revolution in Context: How Later Tracking in Education Benefits Girls. Social Forces, 97(1), 193-220.

Schreiner, C., Henriksen, E. K., Sjaastad, J., Jensen, F. & Løken, M. (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. Oslo: Naturfagsenteret.

Seehuus, S. & Reisel, L. (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(03), 284-310. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2017-03-02

Seland, I., Persson, M. & Eriksen, I. M. (2019). Barn og unges fritid i et kjønns- og likesitllingsperspektiv. Litteraturgjennomgang. Oslo: NOVA.

Selger bikini til ettåringer. (2005, 31. mars). Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/a/66058284

Sentio Research (2018a). Foreldrerollen: en undersøkelse om foreldrerollen med fokus på fedre. Undersøkelse gjort på oppdrag fra Bufdir. Hentet fra https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004601

Sentio Research (2018b). Ungdom om foreldre. gjennomført av Sentio Research Norge. Undersøkelse gjort på oppdrag fra Bufdir. Hentet fra https://docplayer.me/125256596-Ungdom-om-foreldre-gjennomfort-av-sentio-research-norge.html

Sikora, J. & Pokropek, A. (2012). Gender segregation of adolescent science career plans in 50 countries. Science Education, 96(2), 234-264. https://doi.org/10.1002/sce.20479

Sjaastad, J. (2012). Sources of Inspiration: The role of significant persons in young people's choice of science in higher education. International Journal of Science Education, 34(10), 1615-1636. https://doi.org/10.1080/09500693.2011.590543

Skardhamar, T., Aaltonen, M. & Lehti, M. (2014). Immigrant crime in Norway and Finland. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 15(2), 107-127. https://doi.org/10.1080/14043858.2014.926062

Slettemeås, D. (2018). Forbrukernes digitale hverdag: utvidet versjon (Kunnskapsoppsummeringer forbrukerpolitikk 2018). Forbruksinstituttet SIFO, OsloMet. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Forbrukernes-digitale-hverdag

Slettemeås, D. & Kjørstad, I. (2016). Nyheter i en digitalisert hverdag: en landsdekkende undersøkelse av ungdom og unge voksnes mediarelaterte praksiser og nyhetskonsum via smarttelefon, sosiale medier og nyhetsaggregatorer (Oppdragsrapport 10-2016). Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO – Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Nyheter-i-en-digitalisert-hverdag

Sletten, M. A. & Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer: en kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Smeby, K. W. & Brandth, B. (2017). Likestilling i det tredje skiftet? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote. Trondheim: NTNU.

Smette, I. (2015). The final year: an anthropological study of community in two secondary schools in Oslo, Norway. Oslo: Universtitetet i Oslo.

Smette, I. & Hegna, K. (2010, 11. mars). Kronikk: Har vi endelig fått forklaringen på likestillingsparadokset? forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-kronikk-skole-og-utdanning/kronikk-har-vi-endelig-fatt-forklaringen-pa-likestillingsparadokset/1181388

Smette, I. & Rosten, M. G. (2019). Et iakttatt foreldreskap: om å være foreldre og minoritet i Norge. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Smyth, E. & Steinmetz, S. (2015). Vocational Training and Gender Segregation Across Europe. I C. Imdorf, K. Hegna & L. Reisel (Red.), Gender Segregation in Vocational Education (bd. 31, s. 53-81). Bingley: Emerald Group Publishing Limited.

Solberg, A., Sund, F. & Malasevska, I. (2019). Kjønnsdelte hjelpemidler? Karlegging av hjelpemidler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hamar: Likestillingssenteret.

Solheim, H. & Kringstad, K. (2019, 1. mars). Ungdom gjer opprør mot sexundervisninga – veit ikkje korleis ein «vanleg» penis ser ut. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/trondelag/ungdomsradet-i-melhus-er-fortvila-over-seksualundervisninga-_-tar-eigne-grep-for-a-laere-om-sex-1.14449356

Solheim, M. H. (2018, 26. juni). Oppfordret 12-13 år gamle jenter til å ta p-piller før fotballcup – for å utsette mensen. Hentet fra https://www.tv2.no/nyheter/9941211/

Sorbring, E., Skoog, T. & Bohlin, M. (2014). Adolescent girls' and boys' well-being in relation to online and offline sexual and romantic activity. Cyberpsychology, 8(1), 1. https://doi.org/10.5817/CP2014-1-7

SOU 2006:75. Jämställd förskola – om betydelsen av jämställdhet och genus i förskolans pedagogiska arbete. Hentet fra https://www.regeringen.se/contentassets/c1c17b2298f8467ebab019c9aafe3f0e/jamstalld-forskola---om-betydelsen-av-jamstalldhet-och-genus-i-forskolans-pedagogiska-arbete-sou-200675

Spencer, S. J., Logel, C. & Davies, P. G. (2016). Stereotype Threat. Annu. Rev. Psychol., 67(1), 415-437. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-073115-103235

Spets, K. & Hunshamar, C. (2019, 12. februar). Russebuss spurte etter vekt og seksuell erfaring – rektor reagerer. VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rLxRge/russebuss-spurte-etter-vekt-og-seksuell-erfaring-rektor-reagerer

Spišák, S. (2016). 'Everywhere they say that it's harmful but they don't say how, so I'm asking here': young people, pornography and negotiations with notions of risk and harm. Sex Education, 16(2), 130-142. https://doi.org/10.1080/14681811.2015.1080158

Spišák, S. (2017). Negotiating Norms: Girls, Pornography and Sexual Scripts in Finnish Question and Answer Forum. Young, 25(4), 359-374. https://doi.org/10.1177/1103308816660482

Šramová, B. (2015). Marketing and Media Communications Targeted to Children as Consumers. Procedia – Social and Behavioral Sciences, 191, 1522-1527. https://doi.org/10.1016/j.sbspro.2015.04.568

Staksrud, E. & Ólafsson, K. (2019). Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018. EU Kids Online. Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/eu-kids-iv/rapporter/

Standard Norge (2018) Norsk Standard for mangfoldsledelse. NS 11201: 2018. Lysaker: Standard Norge

Stanley, N., Barter, C., Wood, M., Aghtaie, N., Larkins, C., Lanau, A., & Øverlien, C. (2016). Pornography, sexual coersion and abuse, and sexting in Young people's intimate relationships: A European study. Journal of Interpersonal Violence. doi:10.1177/0886260516633204

Statistisk sentralbyrå. STN-området. Hentet fra https://www.ssb.no/ajax/ordforklaring?key=161816&sprak=no

Statistisk sentralbyrå. Studenter i høyere utdanning: 09504: Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge. Utdanningens lengde, innvandringskategori og kjønn 2011 – 2018. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/09504

Statistisk sentralbyrå. (2010). Hvor mange besteforeldre har norske barn? Hentet fra https://www.ssb.no/forskning/demografi-og-levekaar/fruktbarhet-og-familiedemografi/hvor-mange-besteforeldre-har-norske-barn

Statistisk sentralbyrå. (2019a). Ansatte i barnehage og skole. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utdansatte

Statistisk sentralbyrå. (2019b). Familier og husholdninger. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/familie

Stefansen, K. (2016). De må drive med noe: idrettens mening i ungdomstida, fra foreldrenes perspektiv. I Ø. Seippel, M.-K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Statistisk sentralbyrå (2019c). Flere menn i kvinnedominerte utdanningsprogram. Hentet fra https://www.ssb.no/ utdanning/artikler-og-publikasjoner/fleremenn-i-kvinnedominerte-utdanningsprogram

Stefansen, K. & Farstad, G. R. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter. Tidsskrift for samfunnsforskning, (03), 343-372.

Stefansen, K., Smette, I. & Strandbu, Å. (2016). Understanding the increase in parents’ involvement in organized youth sports. Sport, Education and Society, 23(2). https://doi.org/10.1080/13573322.2016.1150834

Stefansen, K., Strandbu, Å. & Smette, I. (2017). Foreldre som «bakkemannskap» for ungdomsskoleelever: klasserelaterte forskjeller. I O. Erstad & I. Smette (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv: læring i skole, hjem og fritid. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Steinnes, K. K. & Mainsah, H. (2019). Søte jenter og tøffe gutter: en kunnskapsoppsummeringom barn som forbrukere i et kjønnsperspektiv (SIFO Rapport Nr 1-19). Hentet fra https://fagarkivet.oslomet.no/en/item/asset/dspace:13328/SIFO-rapport%201-2019%20-%20Søte%20jenter%20og%20tøffe%20gutter.pdf

Steinnes, K. K., Teigen, H. F. & Bugge, A. B. (2019). Photoshop, fillers og falske glansbilder? En studie blant ungdom om kjønn, kropp og markedsføring i sosiale medier (SIFO rapport 3-19). Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Stiegler, J. R., Sinding, A. I. & Greenberg, L. S. (2018). Klok på følelser: det følelsene prøver å fortelle deg. Oslo: Gyldendal.

Storli, R. & Moser T. (2018) Boltrelek og lekeslåssing i et utviklingsperspektiv I Glaser V., Størkesen I. & Drugli M.B. (red) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Storm-Mathisen, A. (2008). Kontekstualisert mening: en diskursiv analyse av unges klær og identiteter (Avhandling (ph.d)). Oslo: Universitetet i Oslo.

Storm-Mathisen, A. & Brusdal, R. (2009). Fy skam deg! Betrakninger rundt kritikken av unge kvinners forbruk. I K. Asdal & E. Jacobsen (Red.), Forbrukerens ansvar. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Storm-Mathisen, A., Jacobsen, E., Tangen, K.-F. & Helle-Valle, J. (Red.). (2018). Markedsføring og forbrukerne: samfunnsvitenskapelige blikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Storm-Mathisen, A. & Kjørstad, I. (2015). Barns bruk av mobiltelefon og nettbrett: en kvalitativ undersøkelse av reguleringens idealer og praksiser. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.

Storm-Mathisen, A. & Kjørstad, I. (2018). Markedsføring og hverdagslivet – forbrukeres opplevelser og praksiser. I A. Storm-Mathisen, E. Jacobsen, K.-F. Tangen & J. Helle-Valle (Red.), Markedsføring og Forbrukerne – samfunnsvitenskapelige blikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Storm-Mathisen, A., Kjørstad, I. & Bugge, A. (2015). Kommersialisering og oppvekst – barn og unge om kropp, kjøpepress og reklame (Prosjektnotat nr. 10-2015). SIFO. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Kommersialisering-og-oppvekst

Stortinget (2016). Stortingsvedtak: likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=63639

Stortinget (2018). Stortingsvedtak: representantforslag om kroppspress og reklameindustrien. Hentet 2019 fra https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=71755

Strandbu, Å., Bakken, A. & Sletten, M. A. (2017). Exploring the minority-majority gap in sport participation: different patterns for boys and girls? Sport in Society, 22(4), 606-624. https://doi.org/10.1080/17430437.2017.1389056

Strandbu, Å., Stefansen, K. & Smette, I. (2016). En plass i jevnalderfellesskapet: Idrettens betydning i ungdomstida. I Ø. Seippel, M.-K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Styringsvirkemidler som påvirker utdanningsvalg: kunnskapsoppsummering og analyse. (2015). Damwad.

Støren, L. A. (2005). Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning: – ser vi en fremtidig suksesshistorie? I M. Raabe (Red.), Utdanning 2005: deltakelse og kompetanse. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Støren, L. A. (2014). Nasjonlitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Tidsskrift for ungdomsforskning, 6(2).

Støren, L. A. & Arnesen, C. Å. (2007). Women's and men's choice of higher education-what explains the persistent sex segregation in Norway? Studies in Higher Education, 32(2), 253-275. https://doi.org/10.1080/03075070701267293

Støren, L. A., Waagene, E., Arnesen, C. Å. & Hovdhaugen, E. (2010). «Likestilling er jo ikke lenger det helt store..» Likestillingsarbeid i skolen 2009 – 2010. NIFU STEP.

Svaleryd, K. (2004). Likeverd: en tanke- og handlingsbok for likestillingsarbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk.

Sweeting, H., West, P., Young, R. & Der, G. (2010). Can we explain increases in young people's psychological distress over time? Social science & medicine (1982), 71(10), 1819. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2010.08.012

Sætre, M., Hofseth, C., Kjenn, B. L. & Oslo politidistrikt. (2018). Trender i kriminalitet 2018-2021: digitale og glokale utfordringer. Oslo: Oslo politidistrikt.

Søkertall til videregående 2018-19. (2018). Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/soker--og-inntakstall/sokertall-til-videregaende-2018-19/

Sønstebø, A. (2018). Samisk statistikk 2018. Statistisk sentralbyrå.

Sørensen, R. (2018). Jentefellesskapet i Skam. I Lindtner, D. (Red.), Dramaserien Skam: Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter. Bergen: Fagbokforlaget.

Teigen, M. & Reisel, L. (2017). Kjønnsbalanse på toppen? Sektorvariasjon i næringsliv, akademia, offentlig sektor og organisasjonsliv Institutt for samfunnsforskning.

Tellhed, U., Bäckström, M. & Björklund, F. (2018). The role of ability beliefs and agentic vs. communal career goals in adolescents' first educational choice. What explains the degree of gender-balance? Journal of Vocational Behavior, 104(C), 1-13. https://doi.org/10.1016/j.jvb.2017.09.008

Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge: en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Thorfinnsdottir, D. og Jensen, H. S. 2017. Laugh away, he is gay! Heteronormativity and children's television in Denmark. Journal of Children and Media, 11, 399-416.

Todd, B. K., Barry, J. A. & Thommessen, S. A. O. (2017). Preferences for ‘Gender‐typed’ Toys in Boys and Girls Aged 9 to 32 Months. Infant and Child Development, 26(3), n/a-n/a. https://doi.org/10.1002/icd.1986

Torgersen, J. K. & Jæger, H. (2012). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Torget, G. (2018). Usynlige lesbiske og kontroversielle homofile. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(04), 250-267. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2018-04-04

Torp. A. (2018). Drifter som fører gutter til helvete. I U. Ashraf, L. Nikkerud, N. Mubashir & F. A. Hassan (Red.), Kjære bror. Oslo: Frekk forl. Minotenk.

Trane-Dragsten, E. & Trane, K. (2019, 5. juni). Historien om en gutt som ikke ville spille fotball, men gjorde det likevel. Adresseavisen. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/4qrW3V/Historien-om-en-gutt-som-ikke-ville-spille-fotball_-men-gjorde-det-likevel

Trysnes, I. (2010). Å campe med Gud: en studie av kristne sommerstevner på Sørlandet Universitetet i Oslo, Oslo.

Turmo, A. (2007). Norske skoleelevers selvregulerte læring. I M. Raabe (Red.), Utdanning 2007: muligheter, mål og mestring (bd. 90). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Tørrisplass, A.-T. (2017). Sophie Elise-feminisme: en empirisk studie av unge kvinners forhold til feminisme og «stjernefeministisk» performativitet. Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(2), 49-66.

Tøssebro, J. & Paulsen, V. (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming: familie, livsløp og overganger (s. 126-152). Oslo: Gyldendal akademisk.

Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming: familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ugelvik, T. (2019). Sosial kontroll. Oslo: Universitetsforl.

Ungdom, ærbarhetsnormer og sosial kontroll. Hentet fra https://blogg.hioa.no/voldsprogrammet/prosjekter/negativ-sosial-kontroll-ungdoms-og-foreldres-perspektiver/

UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning forskning & Samordna opptak. (2019). Faktanotat: hovedopptaket til høyere utdanning ved universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak

Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sokertall-2019/faktanotat-hovedopptaket-2019.pdf

UNIT – Direktorat for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning/Samordna opptak (2018) Søker- og opptaksstatistikk 2018 – sluttrapport. Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sluttstatistikker/so_sokerstatistikk_2018-sluttrapport.pdf

Universitet- og høgskolerådet. (2018). Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene. Hentet fra https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene/

Uri, H. (2018). Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Oslo: Gyldendal.

Utdanning.no. Likestilling i norsk arbeidsliv. Hentet fra https://utdanning.no/likestilling

Utdanningsdirektoratet. (2011). Seksualitet og kjønn: et ressurshefte for lærere i grunnskolen. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/upload/brosjyrer/5/udir-ressurshefte_seksualitet-del1-2_rev2011.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2015a). Hva er rådgiving? Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/radgiving/hva-er-radgiving/

Utdanningsdirektoratet. (2015b). Kvaliteten på rådgivingen. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/radgiving/kvaliteten-pa-radgivingen/

Utdanningsdirektoratet. (2015c). Regelverk for SFO. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/sfoaks/faktorer-for-kvalitetsutvikling/regelverk-for-sfo/

Utdanningsdirektoratet. (2016). Hva er hjem-skole-samarbeid? Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/oversikt/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Retningslinjer for samarbeid – SRY, faglige råd og Udir. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/retningslinjer-samarbeid-for-sry-fagligerad-udir/

Utdanningsdirektoratet (2018a): Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage og Desentralisert ordning - lokal kompetanseutvikling

Utdanningsdirektoratet. (2018b). Overordnet del av læreplanverket. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/

Utdanningsdirektoratet (2018c): Innføring av ekstrapoeng på bakgrunn av kjønn ved inntak til videregående opplæring: Nytter det? Svar på oppdragsbrev 16-18, Oslo

Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan for utdanningsvalg på ungdomstrinnet (UTV1-02). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/UTV1-02

Utdanningsdirektoratet. (2019a) Andel menn i barnehager. Hentet 2019 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/andel-menn-i-barnehager/

Utdanningsdirektoratet. (2019b) SFO/AKS. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/sfoaks/

Utredningsinstruksen. Hentet fra https://dfo.no/fagomrader/utredningsinstruksen

Vaage, O. F. (2012a). Barns dagligliv i endring: barns tidsbruk. Samfunnsspeilet, 26(4), 16-23.

Vaage, O. F. (2012b). Tidene skifter: tidsbruk 1971-2010. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Vaage, O. F. (2013). Unge har mer fritid – men savner samvær: unges dagligliv 1971-2010. Samfunnsspeilet, 27(2), 2-8.

Vaage, O. F. (2015). Fritidsaktiviteter 1997-2014: barn og voksnes idrettsaktiviteter, friluftsliv og kulturaktiviteter: resultater fra Levekårsundersøkelsene. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

van der Vleuten, M., Jaspers, E., Maas, I. & van der Lippe, T. (2016). Boys’ and girls’ educational choices in secondary education. The role of gender ideology, 42, 181-200. https://doi.org/10.1080/03055698.2016.1160821

Vandvik, I. H. (2019). Pubertet. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/pubertet

Vennesla kommune. (2013). Statusrapport. Prosjekt likeverd og muligheter. Fra pilotbarnehagene Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta. Vennesla: Vennesla kommune.

Vibe, N. & Hovdhaugen, E. (2013). Spørsmål til Skole-Norge våren 2013: resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU.

Vibe, N. & Lødding, B. (2014). Spørsmål til Skole-Norge våren 2014: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU.

Vipers ønsker mer åpenhet om mensen. (2017, 9. november). Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/sport/vipers-onsker-mer-apenhet-om-mensen/68865499

Vocks, S., Legenbauer, T., Rüddel, H. & Troje, N. F. (2007). Static and dynamic body image in bulimia nervosa: Mental representation of body dimensions and biological motion patterns. International Journal of Eating Disorders, 40(1), 59-66. https://doi.org/10.1002/eat.20336

Vogt, K. C. (2007). Gutter i mannsdominerte yrkesfag. Valg av utdanning og arbeid. Bergen: Universitetet i Bergen.

Vogt, K. C. (2008). Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? Tidsskrift for samfunnsforskning, 49(4), 517-657.

Vogt, K. C. (2016).) Kjønnssegregering i mannsdominerte yrker. I S. Halrynjo & M. Teigen (Red.), Ulik likestilling i arbeidslivet (s. 233-253). Oslo: Gyldendal akademisk.

Vogt, K. C. (2017). Men in manual occupations. Changing lives in times of change. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Vogt, K. C. (2018). Svartmaling av gutter. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2(2), 177-193. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2018-01-06

Vogt, K. C. (2019). Barn og unges hverdagssteder i endring. Nordic Journal of Comparative and International Education, Oslo.

Von Soest, T. & Wichstrøm, L. (2014a). Secular Trends in Depressive Symptoms Among Norwegian Adolescents from 1992 to 2010. Journal of Abnormal Child Psychology, 42(3). https://doi.org/10.1007/s10802-013-9785-1

Von Soest, T. & Wichstrøm, L. (2014b). Secular trends in eating problems among norwegian adolescents from 1992 to 2010. International Journal of Eating Disorders, 47(5), 448-457. https://doi.org/10.1002/eat.22271

Walseth, K. & Strandbu, Å. (2014). Young Norwegian-Pakistani women and sport: How does culture and religiosity matter? European Physical Education Review, 20(4), 489-507. https://doi.org/10.1177/1356336X14534361

Wasylkiw, L., Emms, A. A., Meuse, R. & Poirier, K. F. (2009). Are all models created equal? A content analysis of women in advertisements of fitness versus fashion magazines. Body Image, 6(2), 137-140. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2009.01.005

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole – veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming: familie, livsløp og overganger (s. 35-58). Oslo: Gyldendal akademisk.

Wendelborg, C., Caspersen, J. & Michelsen, H. (2016). Lærlingundersøkelsen 2015: En analyse av yrkesfaglærernes kompetanse, utstyrssituasjonen og tilbudsstruktur. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A.-L., Valenta, M. & Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle: nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., Røe, M. & Caspersen, J. (2016). Elevundersøkelsen 2015: Analyse av Elevundersøkelsen 2015 (978-82-7570-465-6). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

West, P. & Sweeting, H. (2003). Fifteen, female and stressed: changing patterns of psychological distress over time. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 44(3), 399-411. https://doi.org/10.1111/1469-7610.00130

Wichstrøm, L. (2006). Internaliserende vansker. I I. L. Kvalem & L. Wichstrøm (Red.), Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelens akademisk forlag.

Wichstrøm, L., Berg‐Nielsen, T. S., Angold, A., Egger, H. L., Solheim, E. & Sveen, T. H. (2012). Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 53(6), 695-705. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2011.02514.x

Wichstrøm, L. & Kvalem, I. L. (2006). Ung i Norge: psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk forl.

Wichstrøm, L. (2009). Hvem går til psykolog? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46(11), pp. 1036-1043.

Wikstrand, F. & Lindberg, M. (2015). Tala om arbetslivet!. Ett genusmedvetet och normkritiskt metodmaterial. Stockholm: Skolverket.

Williams, B. M. (2014). Using research- and evidence-based strategies to increase access and gender equity in STEM: the STEM Equity Pipeline Project. I J. L. Wood & R. T. Palmer (Red.), STEM models of success: programs, policies, and practices in the community college. Charlotte, North Carolina: Information Age Publishing, Inc.

Wollscheid, S., Hjetland, H. N., Rogde, K. & Skjelbred, S.-E. (2018). Årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: En kunnskapsoversikt. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.

Wong, W. & Hines, M. (2015). Effects of Gender Color-Coding on Toddlers’ Gender-Typical Toy Play. Archives of Sexual Behavior, 44(5), 1233-1242. https://doi.org/10.1007/s10508-014-0400-5

Wynn, A., T. & Correll, S., J. (2017). Gendered Perceptions of Cultural and Skill Alignment in Technology Companies. Social Sciences, 6(2), 45. https://doi.org/10.3390/socsci6020045

Ytterhus, B. (2000). «Kjønnet» selvpresentasjon i en «kjønnet» verden – et kriterium for inklusjon og eksklusjon. I B. Ytterhus (Red.), «De minste vil, og får det kanskje til-»: en studie av hverdagslivets segregering i intergrerende institusjoner – barnehager (s. 204-228). Trondheim: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-vitenskapelige universitet.

Zotos, Y. & Tsichla, E. (2014). Snapshots of Men and Women in Interaction: An Investigation of Stereotypes in Print Advertisement Relationship Portrayals. Journal of Euromarketing, 0023(3), 035-058. https://doi.org/10.9768/0023.03.035

Ødegård, G., Bakken, A. & Strandbu, Å. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo: Barrierer, frafall og endringer over tid. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Ødegård, G. & Fladmoe, A. (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Øia, T. (2005). Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Øia, T. & Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge (2. rev. utg.). Oslo: Abstrakt.

Øiestad, G. (2009) Selvfølelsen.Oslo: Gyldendal

Ørstavik, R. E., Gustavson, K., Rohrer-Baumgartner, N., Biele, G., Furu, K., Karlstad, Ø., … Aase, H. (2016). ADHD i Norge i dag: en statusrapport. (Oslo): Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/adhd_i_norge.pdf

Ørstavik, S. Likestilling er mer enn likeverd. Hentet 17.01 2019 fra https://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/om-ombudet/SignertSunniva/Likestilling-er-mer-enn-likeverd/

Østbakken, K. M. (2016). Likestilling og verdiskaping: om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst (Rapport 2016:10). Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2442440/75166_Rapport_10_16_FINALWEB.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Østbakken, K. M., Reisel, L., Schøne, P. & Barth, E. (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.

Østrem, S., Tholin, K. R., Nordtømme, S., Jansen, T. T., Hogsnes, H. D. & Bjar, H. (2009). Alle teller mer: en evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.