Del 2
Situasjonsbeskrivelse – likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer

5 Familien

Eksperimenter og undersøkelser har vist at vi responderer og reagerer ulikt på babyer etter hvilket kjønn vi tror barna har, og at vi gjør dette ubevisst.1 Babyer vi tror er gutter, karakteriseres oftere som sterkere, større, mer bråkete og noen ganger smartere enn når vi tror de er jenter. Dette skjer selv om det er samme baby som kun har skiftet klær. Foreldre vil ofte reagere på guttebabyer ved å oppmuntre til aktivitet, og jenter med mer verbal og mellommenneskelig stimulering. Mennesker bruker altså gjerne kjønnsstereotypier når de gjør vurderinger av babyers evner og personlighet.2

Det er i familien barn får sitt første innblikk i hva kjønn betyr, både for seg selv og for andre. Gjennom handlinger og holdninger gir foreldre barna en første grunnleggende forståelse for hvordan en gutt eller en jente kan og skal være både i og utenfor familien. Kapittelet fokuserer på to hovedtema: rammer for dagens foreldreskap og hvordan barn møtes som kjønn i familien.

5.1 Lite kunnskap om barn og kjønn i familien

Det finnes mye forskning i norsk kontekst som undersøker og dokumenterer hvordan likestillingen mellom kvinner og menn i familien har endret seg, og hvordan kjønn har betydning for foreldres tilpassing til arbeidsliv og familieliv. Vi vet lite om hvilke normer og forventninger familien har til gutter og jenter. Vi vet også lite om hvordan normer og forventninger fra foreldre former gutters og jenters forståelse av sine muligheter og begrensninger. På tross av at kjønn er det første mange av oss spør om når noen skal ha barn, er betydningen av barnas kjønn i oppdragelse lite utforsket.

Foreldre kan ha ulike forventninger til og bekymringer for gutter og jenter, og de kan følge opp gutter og jenter på ulike måter når det gjelder motivasjon for læring. Amerikansk forskning tyder på at kjønnsnormene jenter har å forholde seg til i mange familier er videre enn de er for gutter. Hvilke konsekvenser dette kan ha for gutter og jenter, er det vanskelig å dra slutninger om. Kanskje kan foreldres oppdragelse av gutter og jenter være med på å begrense gutters muligheter og evner til å uttrykke og snakke om vanskelige følelser. Oppdragelsen kan også ha betydning for valg av fritidsaktiviteter og utdanning, for å nevne noen eksempler.

Samtidig er måten foreldre organiserer familiearbeidet med på å danne grunnlag for hva barn og unge lærer om kjønn og kjønnsroller. Selv om vi ikke kan trekke slutninger om hvordan større eller mindre grad av likestillingsorientering i familier har betydning for gutters og jenters oppfatninger om kjønnsnormer og muligheter, vier vi noe plass til dette temaet. Barn som vokser opp i dag eksponeres for andre måter å være kvinne og mann på i familien enn tidligere generasjoner. Likevel ser det ut til at mødre fremdeles ofte er mer tilgjengelige som omsorgspersoner enn fedre.

Barn i noen familier opplever kontroll som i en norsk kontekst oppfattes som illegitim, og som kan bryte med barnas rettigheter. Dette omtales gjerne som negativ sosial kontroll, og må ses i sammenheng med foreldre og familiers holdninger og normer knyttet til kjønn og seksualitet. Gutter og jenter kontrolleres på til dels ulike måter.

Utvalget vil løfte fram at det er viktig med en bred tilnærming til negativ sosial kontroll. Det rammer barn i ulike religiøse og lukkede miljøer. Det er også nødvendig å se fenomenet i sammenheng med stigmatiseringen barn og unge kan møte fra majoritetssamfunnet og hvordan dette kan virke ulikt for gutter og jenter.

Det er et paradoks at vi vet en hel del om betydningen av kjønn for oppdragelse og kontroll blant en del unge med innvandrerbakgrunn, mens vi vet så lite om betydningen av kjønn i mangfoldet av familier i Norge i dag. Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om hvordan kjønn og kjønnsroller reproduseres i ulike familier, hvordan dette kan se ut i barn og unges hverdagsliv og hvordan det eventuelt har betydning for muligheter og begrensninger jenter og gutter møter.

Det er begrenset hvilke tiltak som kan og skal rettes mot familier for at de skal bli mer bevisste på betydningen av kjønn i oppdragelsen. Utvalget mener det viktigste tiltaket er å forske mer på temaet. Et unntak er når foreldrepraksis går ut over barns rettigheter og frihet, og her eksisterer det allerede en rekke omfattende tiltak. Selv om vi berører temaet, strekker det seg utenfor vårt mandat å foreslå tiltak rettet mot negativ sosial kontroll. Vi mener likevel at det er viktig at temaet har høy prioritet hos myndighetene og i organisasjoner.

Mot slutten av kapittelet ser vi på hvordan noen tjenester som retter seg mot familiene har inkludert kjønn som perspektiv i arbeidet sitt. Utvalget mener at tjenestene og fagmiljøene som møter familiene bør sørge for at de ikke møter barn og familier med stereotype oppfatninger av kjønn. De bør også passe på at de ikke overser at kjønn kan være en faktor som har betydning i møte med barna. Kjønnsbevissthet i tjenester kan bidra til å åpne opp kjønnskategoriene for barn og foreldre og bidra til å gjøre rommet en kan være gutt og jente i større.

Vi begynner kapittelet med å se på hvilke rammer familien befinner seg innenfor og noen sentrale endringer som har skjedd i familien. Vi ser innledningsvis også på i hvilket mangfold av familier barn vokser opp i Norge i dag.

5.2 Familien i endring

Familien er den viktigste arenaen for sosialisering i barnas første leveår. Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi gjeldende sosiale normer og hva det vil si å være del av et sosialt fellesskap. Foreldre, eldre søsken, besteforeldre, onkler og tanter og familiens nære omgangskrets, er de viktigste sosialiseringsagentene. Etter hvert utvides denne kretsen av mennesker.

Kjønnsnormer har betydning for sosialiseringsprosessen, tidligere langt tydeligere enn det vi ser nå. For noen er normer knyttet til kjønn fremdeles tydelige og sentrale. Vi har lite kunnskap om hvordan kjønnsnormene har betydning i oppdragelse på tvers av majoritet og minoritet i Norge i dag.

Å sette grenser er en viktig del av sosialiseringsprosessen, og alle foreldre utsetter barna sine for sosial kontroll som en sentral og nødvendig del av barneoppdragelsen. Det skal sørge for at barna skal bli velfungerende medlemmer i samfunnet. Grensene for hva slags kontroll foreldre kan utøve over egne barn har endret seg. Det som tidligere ble sett på som en nødvendig og legitim del av foreldres verktøykasse, kan nå føre til sanksjoner mot foreldrene.3 Fysisk avstraffelse av barn er et godt eksempel på dette, men også andre former for kontroll som kan bryte med barns rettigheter.

Barn i dag vokser opp med et annet kjønnsrollemønster enn tidligere generasjoner

Den gjennomsnittlige arbeidsfordelingen mellom foreldre i heterofile foreldreskap har endret seg de siste tiårene. For barn betyr disse endringene mer kontakt og nærhet med fedre enn det barn i tidligere generasjoner har hatt. Endringene er synlige gjennom hvordan foreldre organiserer hverdagen, men også i samfunnet forøvrig. Det gir større rom for mangfold innenfor kjønnskategoriene kvinne og mann. Mødre har lønnsarbeid og karrierer, fedre har i økende grad gått inn i klassiske omsorgssituasjoner. De leverer i barnehagen, følger barna på helsestasjonen og er til stede som nære foreldre. Fedres økte involvering i barneomsorgen kan vi forstå som et resultat av behov for å ha en nær relasjon til barnet for sin egen skyld. Dette henger ikke nødvendigvis sammen med likestilling i parrelasjonen.4 Selv om fedre gjør noe mere husarbeid enn tidligere, og mødre gjør mindre enn de tidligere gjorde, gjør mødre fremdeles mer enn fedre. Det er også slik at kvinner oftere tar hovedansvaret for helheten i familiens hverdagsliv.5 På tross av endringer, ser det derfor ut til at mange barn og unge fremdeles vokser opp med en tradisjonell fordeling av mye hjemme- og familiearbeid.

Nye utfordringer for foreldre

Oppgaven med å oppdra og gi omsorg til barn og unge har i stadig større grad blitt et samarbeidsprosjekt mellom familien, utdanningsinstitusjoner og ulike fritidsorganisasjoner.6 Samtidig som skolen og fritidsaktiviteter tar en større plass i barns oppvekst, krever det også en annen foreldreinvolvering enn før. Dette gjelder både egeninnsats og økonomiske ressurser. Også eksplosjonen i bruk av digitale medier og økt rapportering om psykisk uhelse blant unge, representerer endringer og nye utfordringer for de unge og for familien dersom en ser det i et generasjonsperspektiv.

Stadige og hurtige endringer i samfunnet kan gjøre at mange foreldre ikke finner faste holdepunkt i egne erfaringer som modell for oppdragelse av barna.7 Foreldre i dag kan for eksempel ikke ta utgangspunkt i egne foreldres erfaringer når de skal håndtere medievirkeligheten for barna sine. På noen måter har barn og foreldres liv nærmet seg hverandre. Det kan gjelde vaner knyttet til digitale medier eller utfordringer med å leve opp til bestemte kroppsidealer. Dette kan gjøre det krevende å skulle være en god rollemodell og sette tydelige grenser for barna. For foreldre som nylig har innvandret til Norge, kan det være vanskeligere å finne modeller i egen erfaring og ha de verktøyene som skal til for å følge opp barna sine i møte med norske idealer for oppdragelse.8

Flere forskere mener det er grunn til å snakke om en intensivering av foreldreskapet,9 og om foreldre som er «tettere på» barna emosjonelt. Det har også i stor grad skjedd en demokratisering av foreldreskapet gjennom en forståelse av at barnet bør behandles som en likeverdig person. Foreldrenes oppgave er å gi barnet ressurser til å klare å finne og utvikle seg selv.10

Hva det innebærer å være «tett på» barna sine kan variere, blant annet med klassebakgrunn. Ofte blir denne måten å involvere seg i barna på assosiert med middelklassen. Noen nye norske studier viser at denne måten å involvere seg på ikke nødvendigvis er avhengig av klasse. Hvor dyp involveringen er og hvordan denne involveringen foregår, kan likevel variere med klassebakgrunn.11 Behovet for foreldreinvolvering har økt også inn i tilværelsen som ung voksen.12

Familiens ressurser har betydning for barns muligheter

Som vi vil se i flere av de andre kapitlene, har familiens tilgang på ulike former for ressurser, som økonomi eller utdanning, betydning for barns muligheter. Det er godt dokumentert at sosial klasse har betydning for skoleresultater, frafall i skolen, deltakelse i fritidsaktiviteter, for helse og trivsel og for foreldrepraksis og organisering av omsorg i familien. For eksempel har elever som har foreldre med høy inntekt og utdanning gjennomgående bedre skoleresultater enn de med foreldre med lav inntekt og kort utdanning.13 Ofte har familiens sosioøkonomiske bakgrunn større betydning for muligheter enn det kjønn har, men familiens ressurser kan også på ulike måter ha betydning for kjønn. Et eksempel er at jenter fra lavere sosiale lag noe oftere enn andre ungdommer oppgir at de har mildere psykiske helseplager.14

5.2.1 Familier i dagens Norge preges av mangfold

Det er mange måter å være og organisere en barnefamilie på i Norge. Familier kan være ulikt sammensatt, og ha ulik livsstil, verdier, behov og utfordringer.

Omtrent 15 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. Tallene er usikre, spesielt når det gjelder barn.15 Det betyr at det er en betydelig andel familier hvor ett eller flere familiemedlemmer har nedsatt funksjonsevne. Tall fra SSB viser at omtrent halvparten av 25 - 44-åringene med nedsatt funksjonsevne har barn.16

I 2019 har nesten 19 prosent av befolkningen i Norge under 18 år innvandrerbakgrunn. Av disse er om lag 36 prosent innvandrere, og 64 prosent er barn av foreldre som har innvandret.17 Barn og unge med innvandrerforeldre er ikke en homogen gruppe. Foreldrene kommer fra en rekke ulike land og fra alle verdensdeler. Det er stor variasjon i botid, hvilke nettverk foreldrene har, religiøs tilhørighet og så videre. Det er flest barn og unge innvandrere fra Polen og Somalia, mens de største gruppene norskfødte med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra Pakistan og Somalia.18 Barn og unge med innvandrerbakgrunn kan ha et nettverk av familiemedlemmer både i Norge og i utlandet.

Det finnes ikke noen egen statistikk over hvor mange samer som bor i Norge, og dermed heller ikke over hvor mange barn og unge som vokser opp i samiske familier. Den samiske befolkningen i Norge er anerkjent som urbefolkning.19 Tromsø og Oslo er de kommunene der det bor flest samer i dag. De fleste samer lever som befolkningen for øvrig. Storfamilien har tradisjonelt vært et viktig fundament i samiske samfunn.20

Noen barn vokser opp i såkalte regnbuefamilier. Det vil si familier med foreldre som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller interkjønn.21 Vi har begrenset kunnskap om hvor mange barn som vokser opp i regnbuefamilier, kun et mindretall av familiene er registrert. I 2017 hadde SSB registrert 1036 barn i alderen 0-17 år som bor sammen med likekjønnede foreldre som er gift eller registrerte partnere. 951 har foreldre som er kvinner, 85 barn har to menn som foreldre. Disse tallene viser kun barn som er felles og som er registrert bosatt på samme adresse.

Familier organiseres på ulike måter

Noen barn vokser opp i fosterfamilier. Andre barn blir adoptert til sine familier.

Tre av fire barn under 18 år bor med begge foreldrene.22 Andelen som bor med begge foreldrene synker med alderen. Åtte av ti barn som ikke bor med begge foreldrene, bor med mor. Selv om barna er folkeregistrerte hos mor, kan de likevel bo deler av tiden hos far, og motsatt. I 2012 hadde om lag 25 prosent av barna som har foreldre som ikke bor sammen, delt bosted. I 2002 gjaldt dette åtte prosent. Andelen barn som bor fast hos mor, har gått ned, mens andelen som bor fast hos far, har vært stabilt lav. Barn tilbringer langt mer tid sammen med samværsforelderen i 2012 enn i 2002.23 Disse endringene innebærer at flere barn har mer kontakt med far i hverdagen etter at foreldrene har flyttet fra hverandre enn for bare noen år tilbake.

Storfamilien

For mange barn og unge er også den utvidede familien viktig. Det kan være tanter og onkler, besteforeldre og andre som regnes til familien. Nye former for storfamilie oppstår også gjennom nye familiekonstellasjoner etter samlivsbrudd, der barn får steforeldre, nye søsken og andre familiemedlemmer.24

Besteforeldre er en viktig del av mange barn og unges oppvekst. Nesten halvparten av alle barn under fem år har alle fire besteforeldre. Det samme gjelder for knapt en av fire tenåringer.25 Barn og unge har omfattende kontakt med besteforeldrene sine i dag. Om lag 60 prosent av besteforeldre passer barnebarn månedlig eller oftere. Det er nesten full oppslutning blant besteforeldre om at de skal stille opp for barnebarna i krisesituasjoner, gjøre ting sammen med barnebarna og støtte sine barn i foreldrerollen.26 Mange bor i nærheten av barnebarna. På grunn av gode fysiske og digitale kommunikasjonsmuligheter er nær kontakt mulig selv om avstanden er lang.

Familier endrer seg med tid og generasjoner. Det gjør også hvordan foreldreskapet utøves, hvem som er sentrale aktører i samspill med foreldrene og hvilke krav som stilles til foreldre med tanke både på barns rettigheter og oppfølging av barna. Kjønn har historisk sett spilt en viktig rolle for oppdragelsen. Videre skal vi se på hvordan barnas kjønn kan ha betydning for foreldrepraksis i ulike familier i dag.

5.3 Hvilken betydning kan barnas kjønn ha for oppdragelsen?

5.3.1 Foreldre har kjønnede forventninger til barn

Familiens normer og forventninger knyttet til kjønn vil være med å prege hva barn oppfatter som feminint og maskulint og hvilke muligheter barna har. Det ser ut til å være lite empirisk forskning i en norsk kontekst som undersøker dette. Studiene under fra en amerikansk kontekst viser at særlig gutter kan oppleve trange rammer i familien.

De amerikanske sosiologene Adams og Coltrane drøfter i en litteraturstudie hvordan foreldre møter barna som gutter og jenter på ulike måter og hvordan sosial konstruksjon av kjønn skjer i familien. På bakgrunn av det barna lærer om kjønn gjennom foreldrene og andre nære omsorgspersoner, organiserer de hva som passer inn i kjønnskategoriene og ikke.27

Forskerne hevder at gutter oftere blir oppmuntret til å innrette seg etter det som anses som verdsatte maskuline idealer enn det jenter blir oppmuntret til å innrette seg etter feminine idealer. Et eksempel som trekkes fram er gutter som ikke lærer et språk for å snakke om følelser hjemme. Gutter oppmuntres til ikke å vise sårbarhet og følelser fordi det anses ikke som å være maskulint. I stedet får gutter mer positive tilbakemeldinger når de oppfører seg innenfor det som anses som verdifulle maskuline idealer. Fedre som er lite involvert i barneomsorgen ser ut til å forsterke stereotypier, særlig overfor sønnene sine. Dette skjer i større grad blant mødre og fedre som er mer involverte i omsorgen.

Å oppleve at en selv ikke passer inn i, eller at andre mener en ikke passer inn i «skjemaene» for hva som er maskulint og feminint, kan være utfordrende. For en gutt kan for eksempel det å bli sett på som feminin forsterke behovet for å bevise at han passer inn i et maskulint ideal.28

I en amerikansk intervjustudie med 40 småbarnsforeldre med ulike bakgrunner, svarte et stort flertall av fedrene og halvparten av mødrene at de ønsket seg sønner da de ventet barn. Både fedre og mødre forklarte at de så for seg at far og sønn skulle gjøre sportslige og andre aktiviteter de vurderte som maskuline sammen. De mødrene som ønsket seg jenter, ga blant annet uttrykk for at de så for seg felles interesser, og noen så for seg tette venninnebånd mellom mor og datter.29

Studien viser videre hvordan foreldrene mener at både det de selv gjør og påvirkning fra samfunnet rundt har betydning for utvikling av barnas kjønnsidentitet. Samtidig oppfatter de gjerne kjønn og maskuline og feminine egenskaper, som naturgitt. Dette er spesielt synlig når det gjelder døtrene. Foreldrene ser på en rekke interesser og egenskaper som utypisk for jenter, men oppmuntrer likevel jentene til disse interessene, for eksempel deltakelse i sport og orientering mot mannsdominerte yrker. Disse mulighetene blir sett som tegn på positiv sosial endring. Andre egenskaper, som empati, omsorg for andre og interesse for utseende, blir sett på som naturlig for jentene. Foreldrene er mindre fleksible når det gjelder sønnene. De lærer sønnene sine det mest grunnleggende når det gjelder for eksempel husarbeid, men forbereder dem samtidig til å kunne konkurrere på typiske mannlige domener og til å unngå og uttrykke sårbarhet.30

Den norske og den amerikanske konteksten er på mange måter ulik. Studiene over kan likevel bidra til å belyse hvordan foreldre og familie møter barna med kjønnede forventninger og normer. I en norsk kontekst har vi funnet noen få studier som belyser dette temaet.

Kunnskap om kjønnede forventninger fra familien i norsk kontekst

Forskning knyttet til utdanningsvalg og om læring kan gi noen eksempler på betydningen av kjønn for foreldres forventinger til barna. I en studie som undersøker hvordan foreldre med påbegynt eller fullført videregående utdanning forholder seg til barnas læring, forteller foreldrene at de gjør en innsats for å motivere sønner som strever med eller ikke prioriterer skole. Foreldrene gjør dette for at sønnene som strever i større grad skal mestre og benytte eget potensiale i skolearbeidet. Samtidig forsøker de å «dempe» jentene slik at de ikke sliter seg ut. Å gjøre sitt beste og arbeide hardt er vurdert positivt av foreldrene i studien, men kommer tydeligst til uttrykk når det gjelder sønnene. Foreldrene anerkjenner glede og lyst som motivasjon for læring. De opplever at døtrene motiveres mer av plikt, og de er bekymret for at plikten kan drepe gleden.31

En studie blant unge som studerer nautikk, viser at flere av jentene som har valgt denne utdanningen har fått negative reaksjoner fra både foreldre og venner. Foreldrenes reaksjoner handlet i stor grad om bekymring om å skulle kombinere det framtidige yrket med morsrollen, selv om ingen av jentene hadde barn på det tidspunktet. Guttene i studien nevnte ikke at de møtte denne type forventninger fra sine foreldre.32 For disse foreldrene er det forventninger til tradisjonelle kjønnsroller som bidrar til den manglende entusiasmen for døtrenes valg.

Også studier blant unge og foreldre i minoritetsmiljøer, kan belyse hvordan foreldre kan ha ulike forventninger knyttet til kjønn overfor sine barn. Vi ser dette i en studie basert på feltarbeid blant unge i en bydel i Groruddalen i Oslo. Den beskriver hvordan jenter i noen familier som utøver sterk kontroll kan ha fordeler i skole og utdanningssammenheng som gutter ofte ikke har. I mange familier stilles det tydeligere krav og rammer for jentene enn for guttene. Det gjør at det kan være lettere for jentene å vite hva som forventes av dem enn det er for guttene. Studien understreker at selv om det for jentene kan koste å skulle leve opp til de stramme forventningene, kan jentene få drahjelp til å oppnå ambisiøse utdanningsplaner. Dette kan de dra fordeler av senere. Flere av guttene i studien forteller om brudd i dialogen med foreldrene, spesielt far, og med påfølgende vanskeligheter med å finne ut hvordan de skal være menn.33

Foreldre med ulike etniske og religiøse minoritetsbakgrunner forteller i en kvalitativ intervjustudie om delvis ulike forventninger og ulike bekymringer for sønner og døtre.34 Flere forteller at de er opptatt av å oppdra sønnene og døtrene likt og stille samme krav til dem med tanke på blant annet husarbeid. Likevel forteller noen at det kan glippe i praksis, og at det kan være utfordrende med hva familie og nærmiljø mener om oppdragelsen av barna. Flere av foreldrene var opptatt av at det noen ganger var god grunn til å ha ulike grenser for gutter og jenter for å beskytte dem. Jenter kan ha behov for å bli beskyttet mot uønskede seksuelle relasjoner og voldtekt, mens gutter må beskyttes fra å havne i problemer knyttet til rus og kriminalitet. Særlig er foreldre som er bosatt i nabolag med levekårsproblematikk og høy andel etniske minoriteter bekymret for sønner. Foreldrene gir også uttrykk for bekymring knyttet til diskriminering, særlig med tanke på sønnene.35

Studiene over bidrar til å belyse hvordan foreldre kan ha ulik tilnærming og forventninger til barna basert på barnas kjønn. Dette gjelder hvordan de følger opp barnas motivasjon for læring og forventninger til yrkesvalg. Det kan også handle om hvilke krav og rammer foreldre setter for barna og hvilke bekymringer de har. Studiene er gjort med ulike formål. Det er vanskelig på bakgrunn av dette å dra noen slutninger om i hvor stor grad kjønn påvirker foreldrepraksis i ulike familier, eller hvilke virkninger dette har for barna. Det er sannsynlig at mange foreldre ønsker og går inn for ikke å være stereotype i oppdragelsen av barna, slik den siste studien viser. Vi har ikke funnet studier som på tvers av ulike familier forsøker å undersøke betydningen av kjønn i foreldrepraksis. Vi har heller ikke funnet studier som ser på hvordan familier og foreldre gir rom til gutter og jenter for å uttrykke følelser, velge kjønnsutypiske aktiviteter eller utdanninger, eller hvordan de oppfatter kjønnsroller og maskuline og feminine egenskaper når det gjelder egne barn.

Familien spiller sammen med andre oppvekstarenaer, og forskning for eksempel knyttet til barnehage, skole eller fritid kan gi indikasjoner på hva en vil finne i familier. Barnehagepersonale, lærere og trenere er også foreldre, og holdninger og forventninger til kjønn på ulike arenaer i samfunnet er det naturlig å finne igjen i familien.

Holdninger til homofile, lesbiske, bifile og trans-barn

Holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan også være en indikasjon på hvor viktig normer for kjønn og seksualitet er. I en undersøkelse fra 2017 svarte en av fem at de er negative til å ha et barn som uttrykker at det er lesbisk, homofil eller transperson.36 Negative svar trenger ikke å bety negative holdninger, men kan være knyttet til bekymring for at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan være mer utsatt for negative opplevelser. Det kan imidlertid også være en illustrasjon på at det er problematisk for foreldrene selv at barna deres bryter med disse normene.

5.3.2 Når foreldrepraksis blir alvorlig begrensning

I noen familier er holdninger til kjønn og seksualitet med på å definere den sosiale kontrollen barna utsettes for på en måte som gjør at barna begrenses mer enn det som anses som akseptabelt i en norsk kontekst, og i en slik grad at det kan bryte med barns rettigheter.

Noen barn og unge opplever at bevegelsesfrihet, mulighet til å velge venner og kjærester eller fritidsaktiviteter innskrenkes. For noen innebærer det også å bli sendt til familiens hjemland, eller å bli utsatt for trusler, vold og overgrep. Andre kan leve i frykt for at brudd på reglene kan få alvorlige konsekvenser. For noen kan foreldrenes konservative holdninger oppleves som uproblematiske fordi de selv deler foreldrenes holdninger og idealer. Andre kan leve nokså normale ungdomsliv, men risikere innstramninger om de blir tatt i å gjøre noe som bryter med etablerte normer.37 Ungdom som rapporterer om sterke foreldrerestriksjoner, rapporterer oftere enn andre om psykiske helseplager og dårlig selvtillit.38

Negativ sosial kontroll rammer unge i ulike lukkede religiøse miljøer

I boka Skamløs beskrives negativ sosial kontroll som «[…] summen av alt som blir gjort for å hindre oss i å leve livene våre slik vi vil.»39

Negativ sosial kontroll knyttes oftest til etniske minoritetsmiljøer og rammer mange unge med innvandrerbakgrunn (se boks 5.9). Det snakkes mindre om, og foreligger mindre kunnskap om, at det også rammer barn og unge som vokser opp i noenstrengt religiøse miljøer i majoritetsbefolkningen. Selv om regjeringens handlingsplan på feltet påpeker at negativ sosial kontroll ikke bare kan forstås i sammenheng med etniske minoritetsmiljøer, ser det ut til at myndighetene lenge har vært lite oppmerksomme på at slike utfordringer finner sted utover innvandrergrupper.

En av historiene som fortelles i boka Kjære bror, er en ung gutts erfaringer med å vokse opp som del av en kristenkonservativ menighet.Menigheten hadde stor makt over hva han tenkte om seg selv, sa, følte og gjorde, særlig når det kom til seksuelle følelser. Det gjorde at han følte skyld og skam og forsøkte å kontrollere og undertrykke egne tanker og følelser.40 Organisasjonen Hjelpekilden har sammen med Redd Barna utgitt veiledningsmateriell rettet mot unge som lever i strenge religiøse miljøer, og rettet mot lærere og fagpersoner. I materialet kommer det fram flere eksempler på hvordan barn og unge kontrolleres av foreldre og menighet, blant annet når det gjelder seksualitet og det å ha kjæreste.41

Jenter og gutter kan bli kontrollert på ulike måter

Både gutter og jenter utsettes for negativ sosial kontroll, men ofte på ulike måter. En undersøkelse om unges opplevelse av foreldrerestriksjoner viser at jenter med bakgrunn fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka i noe større grad enn gutter, og i langt større grad enn unge med bakgrunn fra vestlige land og fra Norge, oppgir at de ikke får være sammen med noen av det motsatte kjønn uten voksne til stede.42

Kontroll av jenters seksualitet er sentralt for mye av kontrollen som utøves.43 Gutter kan oppleve at de må «passe på» sine kvinnelige familiemedlemmer, og selv bli utøvere av kontroll.44 Samtidig kan gutter utsettes for andre typer press og kontroll. En minoritetsrådgiver i Drammen fortalte til NRK at press fra familien når det gjelder yrkesvalg, valg av ektefelle og prestasjoner, preger livene til mange gutter han er i kontakt med.45

Påføring av skam og behovet for å forsvare familien eller miljøets ære brukes ofte som et effektivt verktøy for å utøve kontroll. Ære kan forstås som at folks sosiale posisjon avhenger av en persons, families eller gruppens gode navn og rykte. Navn og rykte blir dermed noe en må passe på, og ære er noe en gjør seg fortjent til.46 For jenter er skam ofte nært forbundet med kropp og seksualitet. For gutter og menn er skamfølelsen ofte forbundet med å ikke være, oppføre seg eller framstå som «maskulin nok».47

Samtidig som kontroll må forstås i sammenheng med at en del foreldre er opptatt av å bevare kulturelle og religiøse verdier, må det også ses i sammenheng med minoritetsposisjon, økonomi, sosiale forhold og barnas oppvekstmiljø.48 Som vi så tidligere i kapittelet, kan foreldre ha ulike bekymringer for gutter og jenter. I en intervjustudie med foreldre i en migrasjonskontekst kom det fram at foreldrenes bekymringer for døtrene ofte er nært knyttet til nærmiljøets ryktespredning (og dermed deres muligheter på ekteskapsmarkedet). Bekymringen for sønnene er ofte nærmere knyttet til alt de kan komme ut for i majoritetssamfunnet.49 Forskning tyder også på at jenter lettere ser ut til å klare å innordne seg etter motstridende kjønnsidealer fra familie, venner og storsamfunn, mens gutter oftere kan komme på kant med foreldrene i løpet av ungdomstiden.50

Noen innvandrede foreldre51 kan mangle verktøy for å oppdra gutter i møte med det norske. Mens jenter kan disiplineres gjennom verktøy som foreldrene fremdeles har tilgjengelig, som press, ros, sladder, ære og samvittighet, har vold tradisjonelt blitt brukt mer i oppdragelse av gutter. Uten dette verktøyet, sliter noen foreldre med å gi guttene rammer å forholde seg til. Også mangelen på sosial kontroll kan føre barn ut i store vanskeligheter, også i møte med majoritetssamfunnet.52

Unge mellom minoritet og majoritet

Unge mennesker som opplever negativ sosial kontroll, står ofte i et krysspress. Krysspress kan beskrives som å være i en «[…] skvis mellom (innvandrer)foreldrene som ikke forstår det samfunnet de unge lever i, og storsamfunnet som nekter å akseptere dem for det de er.»53 Krysspress kan arte seg ulikt for gutter og jenter. Ofte har majoritetssamfunnet en oppfatning av at guttene må «jekkes ned» mens jentene må «reddes» fra sosial kontroll. Det skaper ulike mulighetsrom for gutter og jenter. Samtidig kan noen gutter aktivt bidra til egen stigmatisering ved å handle på måter som bekrefter fordommer mot dem. Dette kan forstås i lys av en manglende anerkjennelse og som en form for motstand mot det de opplever som en fiendtlig innstilt majoritetsbefolkning.54

Noen unge velger å leve et dobbeltliv for å takle ulike forventninger fra hjem, venner og skole. Noen har for eksempel kjærester som foreldrene ikke vet om, noen lyver om hvor de er ute på kvelden, eller har ulike profiler på sosiale medier der de skiller mellom ulike miljøer.55

For unge som bryter med heteronormen (og kanskje i enda større grad unge som bryter tydelig med kjønnsnormen) kan både den sosiale kontrollen og krysspresset være spesielt vanskelig. I en studie fra 2013 forteller mange lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (lhbt-personer) med innvandrerbakgrunn om negative reaksjoner fra familien eller de etniske miljøene de har bakgrunn fra. Å ha en familie som aksepterer dem har stor betydning for god psykisk og fysisk helse.56 Samtidig som mange foreldre ikke aksepterer homofili, er det også mange unge med innvandrerbakgrunn selv som ikke aksepterer homofili.57 For mange unge lhbt-personer med innvandrerbakgrunn kan en tenke seg at krysspresset kan være spesielt vanskelig å håndtere.

Foreldre kan også oppleve at de står i et krysspress mellom majoritets- og minoritetssamfunnet når de skal oppdra og følge opp barna sine. Blant annet opplever noen at forventninger fra familie eller nærmiljø bryter med egen liberale oppdragerpraksis. Ulik praksis fra foreldre med samme bakgrunn gjør også at barn i nabolaget kan utsette hverandre for kontroll.58 Forskning viser at graden av kontroll avtar med økt botid. Ungdom som er født i Norge, er mindre utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som har innvandret. Å gjøre det godt i utdanningssystemet kan virke beskyttende mot strenge foreldrerestriksjoner.59

En studie har utforsket forskjeller og likheter i foreldrepraksis blant foreldre på tvers av etnisk og religiøs minioritetsbakgrunn. Denne studien etterlyser en mer nyansert tilnærming til oppdragerpraksis og verdier på tvers av minoritet og majoritet for å vise fram mangfoldet av foreldrepraksiser som finnes også i majoritetsbefolkningen.60 Utvalget mener det er nødvendig å se på helheten og variasjonen i familier i Norge i dag når vi skal forstå hvordan kjønn har betydning i familien.

5.4 Mot et mer likestilt foreldreskap – hva betyr det for barn?

Familiemedlemmer, og særlig foreldrene, er rollemodeller for barna, også når det gjelder kjønn. Foreldre påvirker barna sine gjennom verdier og holdninger og gjennom praksis, men også mer spesifikt. Dette kan være påvirkning knyttet til yrkesvalg, hvordan de framstår og gjennom sine handlinger.61 Vi kan ikke si noe om sammenhengen mellom kjønnsrollemønstrene barna ekspo-neres for i familien og deres egen oppfatning av, eller tilpasning til, de samme kjønnede struktu-rene. Likevel er det interessant å se på hvordan det likestilte foreldreskapet kan se ut i ulike fami-lier og dermed hvilke kjønnede praksiser og likestillingsmønstre barn opplever i egen familie. Fra andre felt vet vi at barn gjennom oppveksten ofte utvikler interesser og preferanser som ligger nært opp til foreldrenes. Mor og far er gjerne rollemodeller som kan påvirke preferanser og ambisjoner. Også når det gjelder hvordan vi fokuserer på kropp og utseende, kan foreldre være rollemodeller.

Barn i dag eksponeres for andre kjønnsroller i familien enn bare en generasjon tilbake, særlig fordi fedre har blitt tydeligere omsorgspersoner enn tidligere. Barn i dag har dermed et større repertoar å ta utgangspunkt i når det gjelder å definere hva som er maskuline og feminine egenskaper.

5.4.1 Familier orienterer seg ulikt mot likestilling i foreldreskapet

Det varierer mellom ulike familier i hvor stor grad foreldre orienterer seg mot likestilling. For eksempel deler par der begge har høy utdanning og tjener omtrent like mye, omsorg for barn likest. I par som ikke deler likt, er det nesten alltid kvinner som gjør mer.62

En kvalitativ, norsk studie finner at det først og fremst er familiene med middelklassebakgrunn som ønsker å følge omsorgsløpet myndighetene legger opp til. Disse familiene deler foreldrepermisjon, og barnet er i barnehage fra ettårsalderen. Flere av familiene med arbeiderklassebakgrunn mente det var for tidlig å begynne i barnehagen ved ettårsalderen. Flere av disse familiene mente også at fedrekvoten var en mulighet for familien til å få tilbringe tid sammen. Som oftest betydde dette at mor tilpasset sitt lønnsarbeid til familien.63

En britisk studie viser hvordan mødrene på tvers av klasse har hovedansvaret for å følge opp barnas skolegang, mens fedre i stor grad er «hjelpere». Dermed er det mødrenes ulike ressurser som blir avgjørende for hvordan barna følges opp, og for hvordan klasse reproduseres hos barna.64 En norsk studie om foreldre fra «økonomimiddelklassen» og «kulturmiddelklassen» tar også opp samvær med og oppfølging av barna. Denne studien viser blant annet hvordan kulturmiddelklassefedrene og -mødrene i stor grad forteller like fortellinger om samvær og oppfølging av barna, selv om både mor og far beskriver mødrene som mest lydhøre. Mange av foreldrene fra økonomimiddelklassen er i større grad orientert mot en tradisjonell arbeidsfordeling. Der er fedrene dedikerte og tilstedeværende i helgene, mens de er både fysisk og mentalt mer avkoblet familielivet i ukedagene. I økonomimiddelklassen sørger ofte mødrene for at familien og hjemmelivet blir en trygg havn og en ladestasjon for å kunne prestere i idrett, skole og jobb.65

I en spørreundersøkelse kommer det fram at fedre og mødre i stor grad oppfatter at de har en god relasjon til barnet sitt. Fedre oppfatter likevel en mer likestilt innsats i foreldreskapet enn det mødre gjør.66 Når det gjelder å trøste og snakke med barnet om vanskelige følelser, er det en tendens til at både mødre og fedre mener mor i størst grad tar ansvar. Foreldrene med innvandrerbakgrunn rapporterer i litt større grad enn foreldre for øvrig, om en mer likestilt foreldrerolle. Samtidig viser en undersøkelse gjennomført blant ungdom, at selv om både mor og far i stor grad stiller opp for barna, er det en tendens til at mor involverer seg mer enn far på flere områder. Det er en gjennomgående tendens til å gjøre vanlige aktiviteter (spise sammen, se tv/film, diverse hobbyer og besøke venner og familie) litt oftere med mor, enn med far. Det er også mest utbredt å snakke enten mest med mor, eller med begge foreldrene om temaer som hverdagen, interesser, relasjoner, sosiale medier og så videre. De færreste snakker mest med far.67 En undersøkelse blant ungdomsskoleelever viser også at mor er den viktigste samtalepartneren for flest ungdommer når det gjelder utdanningsvalg.68

Det er velkjent at kvinner gjennomsnittlig fremdeles investerer mer tid til hjemmearbeid og mindre tid i lønnsarbeid enn menn (se boks 5.2). Forskere hevder også at det i hovedsak fremdeles er mødrene som tar ansvar for «hverdagens små trivialiteter»69 og som tar størstedelen av det emosjonelle og moralske ansvaret for barna.70 Funnene i undersøkelsene kan tyde på at dette stemmer, og at mange barn fremdeles opplever mor som den mest tilgjengelige omsorgspersonen.

Likestilling i innvandrede familier

En studie finner at fedre i familier som har innvandret, i omtrent like stor grad som fedre som er født i Norge, svarer at de er involvert i barnas skolegang, men i vesentlig mindre grad at de er involvert i annen omsorg for barna. Sjansen for at husarbeid, økonomi og omsorg for barn beskrives som likt fordelt, øker dersom mor er i lønnet arbeid. Det er en tendens til at høy utdanning, særlig blant menn, sammenfaller med oppfatning om at arbeidsoppgavene i hjemmet er likt fordelt.71

Mer tradisjonell deling av omsorgsarbeid mellom foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Mye kan tyde på at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser og barn med ekstra omsorgsbehov har en mer tradisjonell deling av omsorgsarbeidet enn foreldre generelt. Mødre med små barn med nedsatt funksjonsevne har lavere arbeidsdeltakelse enn andre småbarnsmødre. De jobber også mer deltid enn mødre generelt. Andelen fedre som jobber heltid er tilnærmet lik som fedre generelt.72

Far og mor som nære omsorgspersoner etter samlivsbrudd

Både foreldrenes bakgrunn og involvering i omsorgsarbeid har betydning for om barn har delt bosted ved samlivsbrudd.73 Det kan se ut som at hvordan far og mor tilpasser seg til foreldreskap og omsorgsarbeid ved samlivsbrudd har nærmet seg hverandre i løpet av ti år. I en undersøkelse fra 2007 beskrev flere av barna hvordan fedrene måtte tilpasse seg familielivet og omsorgsoppgaver på nye måter etter samlivsbruddet. Noen beskrev hvordan de måtte oppdra faren i å holde orden på rutiner.74 Barna som er intervjuet i en studie om å ha delt bosted fra 2019, tar det for gitt at begge foreldre er innstilt på å ivareta foreldreskapet og dele hverdagen med dem. De knytter ikke forskjellene mellom foreldrene til kjønn.Det er heller ikke store forskjeller i barnas beskrivelser av mødres og fedres omsorgs- og husholdsaktiviteter. Fortellinger som dem i 2007 kommer ikke fram i den nye undersøkelsen.75

Når det gjelder barna selv, fant forskerne ingen kjønnede forskjeller i hvordan gutter og jenter snakker om relasjoner, aktiviteter og forventinger til dem fra foreldrene, verken i erfaringer de forteller om eller hvordan barna snakker om foreldrene.76

5.5 Likeverdige tjenester til alle familier

Som vi beskriver i del 5.2, eksisterer familien innenfor en rekke rammer som legger en hel del føringer for hvordan foreldre kan og skal utøve foreldreskapet. Når vi skal se på hvilke kjønnsstereotypier og likestillingsutfordringer barn og unge kan møte i familien som arena, er det grunn til også å se på tjenester som er rettet mot familiene med veiledning, råd og hjelp.

Både det offentlige og frivillig sektor bidrar med ulike tjenester og tilbud til foreldre og familier. Disse tjenestene skal være likeverdige (se kapittel 3), noe som blant annet innebærer at kjønnsperspektivet må inkluderes i både utforming og utøving av tjenestene. Både å ikke ta hensyn til kjønn, og å ha utgangspunkt i stereotype forestillinger om kjønn kan gjøre tjenester og tilbud mindre treffsikre.

5.5.1 Perspektiver på kjønn i tjenester og tilbud til familier

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fagansvar for en rekke tjenester rettet mot familier og foreldre (boks 5.11, med unntak av helsestasjon- og skolehelsetjenesten). Bufdir legger i et notat til utvalget vekt på at kjønn er et relevant perspektiv som benyttes inn i de ulike tjenestene, i kunnskapsutvikling, tiltak og tilskuddsordninger.77

Det kommer i liten grad fram på hvilke måter direktoratet arbeider systematisk med et kjønnsperspektiv opp mot tjenestene. Det ser ut til at Bufdir har en økende bevissthet om betydningen av å ha et kjønnsperspektiv i arbeidet, både når det gjelder foreldre og barn. Bufdir skriver likevel at det er variasjon i hvordan kjønn og likestilling er integrert på de ulike fagområdene og i tjenestene Bufdir har ansvar for. Det er en fare for at perspektivet blir glemt uten en kontinuerlig oppmerksomhet om kjønn som dimensjon. Bufdir mener selv at det er et potensial for i større grad å framheve kjønn i enkelte forsknings- og utviklingsprosjekter. Direktoratet mener også det finnes et forbedringspotensial når det gjelder å sende signaler til underliggende virksomheter om å ivareta et kjønnsperspektiv og å følge opp prinsippet om likestillingsintegrering.

Regjeringens foreldrestøttestrategi «Trygge foreldre – trygge barn» dekker arenaer som barnehage, skole, kommunalt barnevern, familievern, helsestasjon og skolehelsetjeneste, krisesentre, digitale flater, fengsel, frivillige organisasjoners møteplasser med flere. Bufdir koordinerer strategien og framhever at kjønnslikestillingsperspektivet kan sies å være integrert i strategiens tiltak gjennom kravet om at tjenester skal være likeverdige.

Strategien tar opp at fedres manglende deltagelse i foreldrestøttende programmer sjeldent problematiseres. Den peker også på at fedre ofte blir usynlige i forskningen fordi kjønn ikke tematiseres. Også regnbuefamiliers opplevelse av tjenestetilbudet problematiseres i strategien. Strategien peker på behov for mer forskning med et tydelig kjønnsperspektiv innenfor foreldrestøttefeltet. Bufdir mener at direktoratet selv i større grad bør synliggjøre og tydeliggjøre kjønnslikestilling i tiltakene i strategien.

Hvilken betydning barns kjønn kan ha for arbeidet med foreldrestøtte, kommer i liten grad til syne i strategien og i Bufdirs omtale av strategien. Bufdir trekker fram at det er relevant for barn å oppleve at foreldrenes roller er likestilte med tanke på kjønn. Direktoratet understreker også at det gjør noe med forventingene barn og unge har til kjønnsroller i voksenlivet å se at begge foreldre er involvert i omsorg og oppdragelse.

5.6 Utvalgets vurderinger

Det er nærliggende å tro at foreldres forventninger, normer, holdninger og praksiser knyttet til kjønn er med på å forme mulighetsrommet gutter og jenter har og hvilke valg de tar. Familier er ulike på mange måter. I dette kapittelet har vi vist hvordan kjønn kan ha betydning i oppdragelse i ulike familier. Det finnes mye forskning som ser på utviklingen av likestilling og kjønnsroller i foreldreskapet. Likevel er det, så vidt utvalget kan se, begrenset med kunnskap om hvordan forventninger og praksiser knyttet til kjønn kommer til uttrykk i oppdragelse og foreldrepraksis i mangfoldet av familier i Norge i dag. Utvalget mener det er behov for å få fram mer kunnskap om hvordan kjønn har betydning og hvordan reproduksjon av kjønn skjer gjennom oppdragelse, og i foreldre og øvrig families forventninger til gutter og jenter. Studier må ta utgangspunkt i ulike familietyper og familiebakgrunner. I tillegg må studiene inkludere perspektiver som klasse, seksuell orientering, etnisitet (både innvandrerperspektivet og det samiske), religion og livssyn, funksjonsevne og geografi. Mer kunnskap kan være med å belyse kjønnede mønstre i barndom og oppvekst, og konteksten unge gjør sine valg i og vurderer sine muligheter ut fra.

Videre i kapittelet har vi vist hvordan familiens holdninger, forventninger og verdier knyttet til kjønn i noen tilfeller går ut over barn og unges rettigheter. Dette skjer i familier på tvers av religion og etnisitet. At barn føler seg i skvis mellom familiens og storsamfunnets krav og forventninger betyr at tiltak må rettes både mot familiene, miljøene rundt og storsamfunnet. Myndighetene og andre aktører gjennomfører en rekke tiltak i arbeidet mot negativ sosial kontroll. Mens det finnes en del kunnskap om negativ sosial kontroll og tilgrensende tema knyttet til barn som vokser opp i familier med innvandrerbakgrunn, er det lite kunnskap om barn med etnisk majoritetsbakgrunn. Dette ser ut til å være i endring, blant annet gjennom forskning fra forskningsinstituttet NOVA.78

Hvordan foreldre orienterer seg mot likestilling er en del av rammene for barns familieliv. Endringen mot en mer likestilt omsorgspraksis gjør at gutter og jenter i dag i større grad enn tidligere generasjoner har tilgang på begge sine foreldre som nære omsorgspersoner. Fortsatt ser vi en betydelig grad av kjønnsdeling i oppgaver og involvering mellom foreldre i familien. Samtidig eksponeres barn for kjønnsroller i familien som er mye mer likestilte enn tidligere. Det er vanskelig å måle betydningen av dette. Vi mener likevel det kan være grunn til å spørre hvilken betydning foreldres orientering mot likestilling har for hva gutter og jenter ser som muligheter for seg selv når det gjelder for eksempel valg av utdanning og yrke. Utvalget mener det bør gjennomføres en ny tidsbruksundersøkelse for å følge med på utviklingen i tidsbruk i familien for kvinner og menn, gutter og jenter.

Tjenester og informasjon til familier skal være likeverdige. For å få til det, må kjønn være med som en dimensjon i forvaltning, utførsel, utvikling av tjenestene og i kunnskapen som legges til grunn. Utvalget vil poengtere at kjønnsbevissthet, også knyttet til barns kjønn og i et kjønn+ perspektiv, bør være sentralt i videreutviklingen av tjenester og informasjon rettet mot familier og foreldre. For at dette skal kunne gjennomføres, er det avgjørende at de som arbeider innenfor tjenestene har kompetanse om likestilling og mangfold.

6 Barnehagen

Flere skandinaviske studier viser at gutter og jenter behandles ulikt i barnehagen selv ved lik atferd, og at dette går ut over voksenkontakt, trivsel og språkutvikling.79

Barnehagen er pålagt å fremme likestilling på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag.80 Dette går tydelig fram av barnehageloven, rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og likestillings- og diskrimineringsloven.

Samtidig er det godt dokumentert at jenter og gutter blir møtt med tradisjonelle kjønnsforventninger i barnehagen. Barnehagesektoren er en arena som til en viss grad har arbeidet med likestillingsperspektivet. Det finnes flere gode eksempler på hvordan barnehager kan arbeide for å oppnå en mer kjønnsbevisst praksis. Kartlegginger og evalueringer viser imidlertid at arbeidet i liten grad er systematisk og langsiktig, og at det kan være utfordrende å ivareta kjønnsperspektivet og å fremme likestilling i den daglige praksisen.81

6.1 Barn lærer om kjønnsstereotypier i småbarnsfasen

I dette kapittelet skal vi se på barnehagens rammer og struktur når det gjelder å arbeide med likestilling og normkritisk pedagogikk, og vi skal gjøre rede for kunnskap om hvordan barn blir møtt ut fra kjønn i barnehagen. Vi vil også tematisere kjønns- og likestillingsperspektivet i barne- og ungdomsarbeiderfaget og barnehagelærerutdanningen, samt kjønnsbalanse blant de ansatte.

6.1.1 Småbarnsfasen er en sensitiv periode for læring

Barnehagen anses som det første trinnet i utdanningsløpet. De fleste barn går i barnehage fra ettårsalder til skolestart og tilbringer dermed en stor del av tidlig barndom i barnehagen. Hva barna lærer om kjønn i barnehagen kan få betydning for hvilke muligheter de ser for seg selv videre i oppveksten, blant annet når det gjelder utdanningsvalg. At barn blir møtt med åpenhet for hvordan de er som gutter og jenter i barnehagen er også viktig for trivselen mens de er barnehagebarn. Spesielt barn som bryter med normer for kjønn kan være sårbare i barnehagen, som er deres første møte med samfunnet utenfor hjemmet.

De første leveårene er en sensitiv periode for læring. Noe av det barna lærer i småbarnsalderen er forskjeller mellom gutter og jenter, kvinner og menn. Fra toårsalderen begynner barn å bli bevisste på kjønn og egen kjønnsidentitet. I småbarnsperioden utvikler gutter og jenter en identitet blant annet på grunnlag av hvilken bekreftelse de får, og hvilke kjønnede forventninger andre har til dem. Etter hvert som barnehagebarna blir eldre, leker de mer og mer kjønnstypisk og kjønnsdelt.82 Små barn er både med på å reprodusere kjønnsstereotypier og på å gi kjønn nytt innhold gjennom lek.83 Når barna er ferdige i barnehagen, har mange kjønnsstereotypier festet seg.

Å lære barna tradisjonelle normer for kjønn er ikke spesielt for barnehagen som arena. Det at gutter og jenter blir møtt ulikt gjenspeiler snarere at barnehagen er en del av et samfunn hvor kjønnsstereotypier formidles til barna fra de er helt små. Uten kompetanse på kjønn og likestilling kan det være vanskelig for ansatte i barnehager å se og være bevisste på strukturene og normene vi er omgitt av når det gjelder kjønn.

For å oppnå en mer kjønnsbevisst pedagogisk praksis, er det viktig med kompetanseheving blant alle ansatte som jobber med barna. Kunnskap om kjønn og likestilling må også ivaretas på en mer systematisk måte i barne- og ungdomsarbeiderfaget og i barnehagelærerutdanningen. Kompetansen må både omfatte bevissthet om å gi gutter og jenter like muligheter, og kunnskap om kjønnsmangfoldet som finnes blant barn.

Kunnskap om kjønnsforskjeller i småbarnsfasen

Studier som følger barn over tid, viser at jenter i gjennomsnitt er mer bevisste på verbal stimuli og har bedre språkforståelse og bedre selvregulering enn gutter allerede i småbarnsfasen.84 Det er begrenset med kunnskap som kan si noe om årsaken til disse kjønnsforskjeller.85 Som vi har vært inne på i kapittel 3, finnes det både biologiske og sosiale dimensjoner som ligger til grunn for gjennomsnittsforskjeller mellom jenter og gutter. Samtidig som biologiske forskjeller har betydning, viser flere studier sammenheng mellom kjønnsforskjeller og samfunnets forventninger til gutter og jenter.86 Utvalget vil understreke at målet ikke er å fjerne kjønnsforskjeller, men å jobbe for at generaliseringer på grunnlag av kjønn ikke forsterkes på en måte som begrenser barna.

Forskning og utviklingsprosjekter viser at gutter og jenter blir møtt forskjellig

Styrere i barnehager mener at arbeidet for likestilling er noe de har god kontroll på.87 Samtidig viser vår gjennomgang av forskning og utviklingsprosjekter at de samme funnene går igjen. Gutter og jenter behandles ulikt i barnehagen, og de ansatte har kjønnstradisjonelle forventninger til barna. Dette får konsekvenser for voksenkontakt, trivsel og språkutvikling.88 En utbredt holdning blant de ansatte er at de mener de først og fremst ser det enkelte barnet, og at de ikke forskjellsbehandler ut fra kjønn. Samtidig er det godt dokumentert at mange har tradisjonelle forventninger til jenter og gutter.89

Det er mange eksempler på barnehager som har prøvd ut ulike metoder for å fremme likestillingsperspektivet og kjønnsbevissthet i pedagogikken. Personalet som har deltatt i slike prosjekter rapporterer om at de har fått en større bevissthet om hvordan de møter gutter og jenter. Metoder som er prøvd ut innebærer refleksjon rundt egne kjønnsforventninger, kompetanseheving på betydning av kjønn og likestilling og undersøkelse av egen praksis.

Det er viktig for barna å ha et mangfold av rollemodeller blant de ansatte

Rekruttering av menn har i flere tiår vært et mål i likestillingsarbeidet i barnehagesektoren. Flere menn blant barnehageansatte bidrar imidlertid ikke nødvendigvis til likestilling i pedagogikken.90 Vi mener likevel at det er viktig at alle kjønn er representert blant de ansatte, og at barna møter et mangfold av kvinner og menn i barnehagen. Dette henger blant annet sammen med at tiltak for å oppnå et mindre kjønnsdelt arbeidsliv må begynne allerede i barnehagen. Større mangfold blant ansatte når det gjelder kjønn og andre kjennetegn, viser gutter og jenter at det å jobbe med barn, og å være lærer, er noe alle kan gjøre. Mer generelt er det også positivt for barna å få et mangfold av forbilder blant de ansatte som viser ulike måter å være kvinne og mann på.

6.2 Rammer for arbeidet med å fremme likestilling og kjønnsperspektivet i barnehagen

Ansvaret for barnehagesektoren er fordelt på flere instanser. Det ligger et overordnet ansvar hos myndighet og eier, og et lokalt ansvar i den enkelte barnehage. Både barnehageeier og -driver har et ansvar for at likestilling ivaretas i deres virksomhet i tråd med lovverk og forskrift. Barnehageeier har ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet, og for å drive i tråd med gjeldende lover og regelverk i den enkelte barnehage. Dette gjelder både private og kommunale barnehager.

6.2.1 Overordnede retningslinjer for likestillingsarbeidet i barnehagesektoren

Barnekonvensjonen er et viktig grunnlag for barnehagens virksomhet.91 Bestemmelser i barnekonvensjonen ligger til grunn for barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og andre retningslinjer. Det innebærer blant annet at barnehagen skal formidle respekt for menneskeverdet og bygge på grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen er gjennom dette forpliktet til å utforme en hverdag i barnehagen som bygger på demokratiske prinsipper som likestilling og likeverd, retten til medvirkning, tilpasset opplæring og retten til å bli sett og hørt.92

Lov om barnehager omfatter barnehagens formål og mandat, og dens oppgaver og innhold.93 Likestilling er eksplisitt nevnt i barnehageloven i formuleringen «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Også de enkelte diskrimineringsgrunnlagene er nevnt i § 2: «barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Likestilling og kjønn er også tydelig framhevet i rammeplanen for barnehagen. Siste versjon av rammeplanen trådte i kraft 1. august 2017, og framhever at:

Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. […]. Personalet må reflekterte over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.94

At barnehager skal fremme likestilling går også tydelig fram i likestillings- og diskrimineringsloven. Formålet i likestillings- og diskrimineringsloven er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn og en rekke andre diskrimineringsgrunnlag. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. I § 27 er det spesifisert at:

I barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal læremidlene og undervisningen bygge på formålet med loven.95

I tillegg har offentlige myndigheter en aktivitetsplikt som innebærer at de skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og forebygge diskriminering. Dette gjelder også som tjenesteyter, som i tilbudet til barn som går i barnehage.96 Fra 2020 innføres også en plikt til å rapportere om dette arbeidet.

Arbeidsgivere skal også arbeide aktivt, målrettet og planmessig med å fremme likestilling og hindre diskriminering, samt rapportere om tilstand når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og tiltak som er eller skal iverksettes for å fremme likestilling uavhengig av kjønn. Disse pliktene gjelder også arbeidsgivere i barnehagesektoren.97

6.2.2 Myndighetenes satsing på likestilling i barnehagesektoren

Det har vært ulik intensitet i arbeidet med likestilling i barnehagesektoren de siste tiårene. Mens likestilling i barnehagen tidligere først og fremst var knyttet til å rekruttere flere menn, har arbeidet med kjønn og likestilling i pedagogikken kommet sterkere de senere årene.

Barnehagesektoren er den delen av utdanningsløpet som har hatt størst fokus på arbeidet med likestilling, og temaet har i større eller mindre grad vært på dagsorden hos ulike aktører knyttet til barnehagesektoren. Selv om barnehagesektoren har jobbet aktivt med likestillingsperspektivet, har arbeidet med likestilling ikke vært systematisk og langsiktig, og dermed ikke nådd bredt ut til alle landets barnehager.98

I perioden fra slutten av 1990-tallet og fram til 2014, hadde sittende regjeringer flere tiltaks- og handlingsplaner for å fremme likestilling og øke rekruttering av menn til barnehagesektoren. Disse var tiltaksplanen Barnehagen – en arbeidsplass for både kvinner og menn (1997–2000), kvalitetssatsingen Den gode barnehagen (2001–2003), handlingsplanen Den gode barnehagen er en likestilt barnehage (2004–2007), Handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring (2008-2010) og den sektorovergripende handlingsplanen Likestilling 2014 (2011–2014). I Likestilling 2014 var de viktigste tiltakene for barnehagefeltet å heve kompetansen på praktisk likestillingsarbeid i barnehager, likestillingsteam i regi av fylkesmennene og gjennomføring av statusundersøkelse for likestilling i barnehagen på slutten av handlingsplanperioden.99 Fram til 2014 har det stort sett fulgt med noen former for finansiering og ressurser til arbeidet med likestilling i barnehagen. Etter 2014 har det ikke vært noen handlingsplan for likestilling for barnehagesektoren, og det har heller ikke blitt satt av øremerkede midler.

I stortingsmeldingen Likestilling i praksis (2015–2016) står det at arbeidet med likestilling er godt forankret i lover og planverk.100 Regjeringen framhever at selv om det formelle er på plass, viser statusundersøkelser at få barnehager jobber systematisk med likestilling. Det løftes fram at kompetansen på kjønn og likestilling i barnehagesektoren bør heves, og at kompetansehevingstiltak som retter seg mot barnehagesektoren bør inkludere oppdatert kunnskap om kjønn og kjønnsforskjeller. Videre vises det i stortingsmeldingen til fylkesmennenes kompetansemidler med tanke på prosjekter for å øke kompetanse på likestilling i barnehagesektoren.

Fylkesmannens rolle

Fylkesmannen, som statens representant i fylkene og bindeledd mellom statsforvaltningen og kommunene, skal være en pådriver for at kommunene arbeider aktivt med å fremme likestilling. Fra 2012 til 2014 lå det i tildelingsbrevet til fylkesmannen at de skulle etablere et likestillingsteam i hvert fylke som både skulle jobbe med rekruttering av menn og fremme likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Likestillingsteamene i det enkelte fylket ble tildelt 170 000 kroner årlig i perioden 2012-2014.

Fylkesmennenes årsrapporter på dette området viser at embetene hadde flere tiltak og aktiviteter med en bred tilnærming til hvordan de organiserte likestillingsteamene. Teamene arbeidet i tverrfaglige samarbeid og nettverk mellom kommuner, barnehageeier, universitet/høgskoler, organisasjoner og andre fagmiljøer.101 Etter at handlingsplanen Likestilling 2014 gikk ut og de øremerkede midlene til likestillingsteam ble fjernet, har det vært mulig å fortsette likestillingsarbeidet ved å definere det som kompetansehevende tiltak.

Utvalget har spurt de ulike fylkesmannsembetene om hvordan de har jobbet med likestilling etter 2014. Mange har til en viss grad fortsatt arbeidet med ulike prosjekter for mer likestilt pedagogisk praksis og for rekruttering av menn. Aktiviteten har imidlertid vært mer sporadisk etter 2014. Dette henger antakeligvis sammen med at det er opp til den enkelte fylkesmann å prioritere arbeidet med likestilling innenfor kompetansemidlene som skal fordeles på mange ulike prosjekter i barnehagesektoren. Svarene fra fylkesmennene viser likevel tydelig at det er vanskelig å prioritere det som ikke etterspørres spesifikt i tildelingsbrevet, og som dermed ikke skal rapporteres på. Flere av fylkesmannsembetene etterlyser et tydeligere oppdrag på dette feltet.102

For at intensjonen i lovverket og rammeplanen skal følges opp i praksis, mener utvalget at det er viktig at arbeidet for å fremme en normkritisk pedagogikk etterspørres på myndighetsnivå. Våre kartlegginger viser at det er behov for en tydeliggjøring av fylkesmannens rolle. Fylkesmannen bør få et konkret oppdrag om å følge opp barnehagenes arbeid for å fremme en kjønnsbevisst pedagogisk praksis og rekruttere og beholde flere menn. Fylkesmennene har jobbet med denne tematikken i flere år, og embetene har både intern kompetanse og en samlende og iverksettende rolle på kjønn og likestilling i barnehagesektoren i sitt fylke.

6.2.3 Kjønns- og likestillingsperspektivet i utdanningene

I følge rammeplanen for barnehagelærerutdanningen skal barnehagelærere ha bred kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende og likestilt barnehagemiljø. I formålet for barne- og ungdomsarbeiderfaget er det spesifisert at opplæringen blant annet skal bidra til å fremme likestilling og likeverd. Vi har funnet lite kunnskap om hvordan dette følges opp i praksis. Utvalget har derfor sendt ut forespørsel til de 14 høyskolene og universitetene som tilbyr barnehagelærerutdanning i dag. Ni av disse har svart.103 Det er stor variasjon mellom barnehagelærerutdanningene når det kommer til hvor strukturert tilnærmingen til likestilling og kjønnsperspektivet er i studieplanene, undervisningen og pensum. Flere av utdanningene som har svart, oppgir at de ivaretar likestilling og kjønnsperspektivet på en god måte og har en systematisk tilnærming til temaet i flere emner. Andre sier at det er mer tilfeldig om kjønn og likestilling tematiseres, og at de har et forbedringspotensial på dette området. For eksempel kan det avhenge av kompetanse og interesse hos de ansatte i hvor stor grad kjønn og likestilling tematiseres i ulike deler av utdanningen. Utvalget mener at det trengs en mer strukturert tilnærming for at alle barnehagelærere skal ha god kompetanse på likestilling, normkritikk og kjønnsperspektivet i pedagogikken, uavhengig av hvor de er utdannet. Kunnskap om kjønn, normkritikk og likestilling må også mer systematisk inn i praksistreningen i barnehagelærerutdanningen og i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

6.3 Kunnskapsstatus: Kjønn og likestilling i barnehagesektoren

Stoltenberg-utvalget, som utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, oppsummerte forskning om læring i småbarnsperioden. De fant at hendelser som inntreffer de første fem leveårene kan ha betydelige langtidseffekter, og ferdigheter ved skolestart påvirker i stor grad hvordan det går med barna i skoleløpet og senere i livet.104 Dette henger sammen med at de første leveårene er en sensitiv periode for læring. Det er lettere å påvirke ferdigheter de første fem leveårene sammenlignet med senere i oppveksten. Stoltenberg-utvalget mente at det kan være grunn til å se på barnehagens innhold når det gjelder hvilken rolle den spiller i å gi gutter og jenter like muligheter.

Likestillingsutvalget utredet likestilling i et livsløpsperspektiv.105 Utvalget understreket viktigheten av at arbeidet med likestilling omfatter hele utdanningsløpet og begynner allerede i barnehagen. Likestillingsutvalget påpekte også at selv om mange kjenner til lovverket og retningslinjene for å ivareta likestillingsperspektivet, ligger det fortsatt en utfordring i å få gjennomført likestilling i praksis i barnehagehverdagen.

Sverige har en noe lengre tradisjon for å arbeide med kjønnsperspektivet i pedagogikken. I 2006 ble det gjennomført en offentlig utredning om betydningen av likestilling og kjønn i barnehagenes pedagogiske arbeid (SOU 2006:75).Her kommer det fram at svenske barnehager har problemer med å oppnå de likestillingspolitiske målene som angis i lærerplanene for barnehagen. Forskning viser at barnehagen forsterker tradisjonelle kjønnsnormer i stedet for å motvirke dem.106 Lover og regler er på plass, men det mangler kunnskap om kjønn og likestilling hos de ansatte i barnehagen.

I 2010 og 2014 ble det utarbeidet statusrapporter om likestillingssituasjonen i norske barnehager.107 Disse rapportene viste at selv om en del styrere og ansatte har en bevissthet om kjønn, så er det ikke et tema det jobbes systematisk med. Styrere oppgir at de er kjent med rammeplanens innhold og at barnehager skal jobbe aktivt med likestilling, men de ansatte mangler ofte kompetansen som skal til for å ivareta kjønnsperspektivet i den pedagogiske praksisen. Det sier seg ikke alltid selv hvordan og hvorfor kjønnsperspektivet er relevant, og hvordan det er mulig å endre praksis.

Dette går også fram i en evaluering av rammeplanen fra 2009, der blant annet barnehagers arbeid med likestilling ble undersøkt:

Intervjuundersøkelsen blant barna kan tyde på at likestilling ikke bare er et lite prioritert område […], men også et forsømt område. Dersom rammeplanens intensjoner om å fremme likestilling mellom kjønnene skal realiseres, og gutter og jenter få like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen, kreves både kompetanse og bevisste strategier for å oppnå dette.108

6.3.1 De ansatte har ulike forventninger til gutter og jenter

I kartleggingen av forskning på kjønnsperspektivet i barnehagers pedagogiske praksis, finner vi noen empiriske studier fra norske barnehager. Det meste av forskningen er gjort tidlig på 2000-tallet, og vi har funnet få studier fra de siste fem årene. I Sverige er det gjort mer forskning på feltet som viser mye av de samme tendensene som norske undersøkelser. Gutter og jenter blir møtt forskjellig av de ansatte, og barna lærer kjønnsstereotypier i barnehagen.

Forskningen fra Norge og Sverige viser også til lignende funn når det gjelder hvordan gutter og jenter blir behandlet forskjellig. Noen overordnede trekk er at gutter omtales som tøffe og sterke, mens jenter får høre at de er søte og fine.Gutter får oftere hjelp enn jenter, og det forventes i mindre grad av gutter at de skal være rolige og vente på tur. Personalet oppholder seg gjerne mer i nærheten av jenter, og de roser jenter som hjelper de minste barna og hjelper til under måltider. Gutter blir i større grad sett og hørt i settinger med flere til stede, mens personalet har flere og lengre en-til-en samtaler med jenter. I fysisk lek og mer voldsom lek får jenter raskere beskjed om å roe seg, sammenlignet med gutter. Generelt oppmuntrer personalet til kjønnstradisjonelle roller og oppfordrer til lek som ikke bryter med kjønnsnormer.109 Dette er ikke bare en utfordring for likestilling mellom jenter og gutter, men også en utfordring med tanke på å ivareta og gjøre plass for kjønnsmangfoldet blant barna.

En gjenganger i ulike studier og utviklingsprosjekt er at de ansatte mener de ser det enkelte barnet og at dette gjør at kjønn i liten grad får betydning for hvordan barna blir møtt.110 Mange blir derfor overrasket over at undersøkelsene viser at de møter gutter og jenter forskjellig.

Kjønnsbevisst pedagogikk i praksis

Tendenser som kommer fram i ulike utviklingsprosjekt med tema kjønn og likestilling, viser i stor grad de samme funnene som har kommet fram i forskning. I Norge har vi flere interessante eksempler fra barnehager som har gjennomført utviklingsprosjekt og prøvd ut ulike metoder for å fremme en mer kjønnsbevisst og likestilt pedagogikk. Disse utviklingsprosjektene har i hovedsak kommet i kjølevannet av handlingsplanene og ressursene som har fulgt med tiltakene.

Metoder som er prøvd ut er blant annet filming, registreringer, praksisfortellinger, analyse av bøker, observasjon og intervju/samtaler med barna. Undersøkelsene har som regel blitt gjort av de ansatte selv, men med veiledning fra fagpersoner med kompetanse på kjønn, likestilling og utviklingsarbeid.

Det er flere tendenser som går igjen i disse utviklingsprosjektene:

• Gutter får mer hjelp enn jenter, ofte uten at de ber om det.

• Jenter tar oftere en hjelperolle, for eksempel i måltidssituasjoner.

• Gutter hører oftere navnet sitt enn jenter.

• Gutter blir oftere irettesatt.

• Jenter er mindre synlige og får mindre oppmerksomhet (både positiv og negativ).

• De ansatte oppholder seg mer i nærheten av jentene (bordaktiviteter).

• Personalet foreslår ulike aktiviteter for gutter og jenter.111

Utviklingsprosjektene har gitt erfaringer om hva som skal til for å få vellykkede prosjekt som gir økt kunnskap om normkritisk pedagogikk. En erfaring er at bevissthet om kjønnsnormer krever kompetanse og anerkjennelse av at likestillingsfeltet er et fagfelt. De ansatte må ha reflektert over hvorfor og hvordan kjønn har betydning i barnehagens praksis. De må også ha en felles forståelse av hva det vil si å gi barna like muligheter uavhengig av kjønn. Utviklingsarbeid krever et målrettet og langsiktig perspektiv og en forankring på ledernivå. Alle de ansatte i barnehagene som jobber direkte med barna, må være involvert i prosjektet for at det skal føre til endring med tanke på hvordan barna blir møtt i hverdagen.112

Utviklingsprosjektene som er gjort i norske barnehager er gode eksempler på hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten113 kan følges opp i praksis når det gjelder å fremme likestilling i barnehagers tjenestetilbud.

Kjønnsforskjellene endrer seg over tid

En av de første studiene som så på kjønnsforskjeller i barnehagen var Sigurd Berentzens magisteroppgave fra 1967.114 Berentzen gjorde et antropologisk feltarbeid og fant at gutter og jenter levde adskilte liv i barnehagen. Guttene lekte i store grupper, mens jentene lekte to og to eller til nød i grupper på tre. Guttenes lek hadde i større grad utgangspunkt i objekter, mens jentenes samhandling dreide seg mer om roller og relasjoner. Funnene var kontroversielle til å begynne med, men etter hvert fikk Berentzens studie anerkjennelse og innflytelse både i Norge og internasjonalt da funnene stadig ble bekreftet i ny forskning.

Rasmus Kleppe gjorde en lignende studie 40 år etter Berentzens studie og sammenlignet sine funn med Berentzens funn.115 Han fant at leken ikke var like kjønnsdelt, og han fant mindre kjønnsbestemte trekk i gutters og jenters lek. Gutters og jenters handlingsrom og mulighet til å bevege seg på tvers av tradisjonelle kjønnsforventninger hadde økt. Samtidig beskriver Kleppe at klær og leker var blitt mer kjønnsdelte og fungerte som fysiske, håndfaste symboler når det gjaldt kjønn som identitetsmarkør. Kleppe fant også at barna var opptatt av å definere og avgrense seg selv som gutt eller jente. Både Berentzen og Kleppe fant at de ansatte og samfunnet rundt var opptatt av å bekrefte og definere barna ut fra tradisjonelle forventninger til kjønn.

Lite forskning om barnehagebarn i et kjønn+ perspektiv

Det meste av forskningen om hvordan barn blir møtt av personalet i barnehagen med tanke på likestilling, er knyttet til kjønn. Vi har funnet lite forskning på hvordan kjønn får betydning for barn med ulik grad av funksjonsevne, forskjellige kjønnsidentiteter og etniske bakgrunner. I kapittel 3 og 4 går vi nærmere inn på et kjønn+ perspektiv i småbarnsfasen, blant annet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Østberg-utvalget viste i NOU 2010: 7 Mangfold og mestring til studier som peker på at det foregår ubevisst forskjellsbehandling av barnehagebarn på bakgrunn av etnisitet. Det viser til at voksne samtaler mer, og gir mer oppmerksomhet, til barn med majoritetsspråklig bakgrunn. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn blir ofte sett på som en egen gruppe av personalet, til tross for at minoritetsspråklige barn har ulike etniske bakgrunner og ulik språklig tilhørighet.116 Utvalget har ikke funnet oppdatert forskning som sier noe om hvordan kjønnsnormer og minoritetsbakgrunn i barnehagen virker sammen.

I en kunnskapsoppsummering om barn med funksjonsnedsettelser i barnehagen nevnes det at også barn med funksjonsnedsettelser framstår som en homogen gruppe. Det vil si at de først og fremst omtales og forstås som barn med nedsatt funksjonsevne, og ikke ut fra kjønn.117 Selv om et barns funksjonshemming kan overskygge barnets kjønn, er det viktig å være bevisst på kjønnsstereotypier i et kjønn+ perspektiv. I møte med Norges Handicapforbund har utvalget fått innspill om erfaringer med hvordan alternativ lek tilrettelegges for barn med funksjonshemminger. For de barna som ikke alltid kan være med i de samme aktivitetene som andre barn, er det ofte de ansatte som tilrettelegger for alternativ lek. Erfaringer viser at de ansatte ofte velger leker, bøker og andre ting ut fra barnets kjønn og hva det er forventet at ei jente eller en gutt foretrekker. En gutt vil for eksempel kunne få tradisjonelle gutteleker som biler og båter. Hvis dette skjer ofte, vil det gi disse barna lite variasjon, uten at dette er en bevisst praksis.118

6.3.2 Åpenhet og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet

Vi er seksuelle vesener hele livet. Barn trenger gode vilkår for å utvikle et sunt og naturlig forhold til sin egen kropp, for å kunne sett grenser for seg selv og forstå andres grenser. I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og bli kjent med egne følelser. Videre står det at barna skal lære å sette grenser for egen kropp og respektere andres grenser.119 Regjeringens strategi for seksuell helse peker på at barnehage og skole har ansvar for å «[s]ikre barn og unge kunnskap og kompetanse om kjønn og kropp, grenser, seksualitet og seksuell helse».120 Barnehagen skal formidle et nyansert, sunt og positivt syn på kjønn, kropp og seksualitet.

Kropp og seksualitet er tett knyttet til kjønnsroller og -normer for hvordan gutter og jenter skal være. Åpenhet om kropp og seksualitet allerede i småbarnsfasen kan gjøre det enklere å utfordre kjønnsstereotypier og tradisjonelle kjønnsroller som virker begrensende. Ansatte i barnehagen skal være trygge på hvordan snakke med små barn om kjønn, kropp og seksualitet. Det er vanlig at barn utforsker kropp og seksuelle følelser gjennom lek, og de ansatte må kunne forholde seg til, og snakke om, barns seksuelle atferd.121

Voksne som forholder seg til barns seksualitet på en trygg måte, motvirker at kropp og seksuelle følelser blir skambelagt. Trygge voksne gjør i neste omgang barna trygge på egen kropp. Hvis voksne snakker om kropp og seksualitet, gir de også barna et språk for å kunne si fra hvis de opplever noe ubehagelig og vil lettere kunne gi uttrykk for egne grenser.

6.3.3 Kjønnsbalanse og mangfold blant ansatte

Det har i lengre perioder vært et politisk mål om 20 prosent menn i norske barnehager. En rekke stortingsmeldinger, handlingsplaner og andre strategier for rekruttering har bidratt til at antallet menn som arbeider i barnehagene har økt, og Norge har langt flere menn ansatt i barnehagesektoren enn de andre nordiske landene.122

Fortsatt, er bare 9,4 prosent av ansatte i barnehagene menn, og andelen har økt lite de siste årene.123 Likevel har antallet menn som arbeider i barnehager økt betydelig. Grunnen til at dette ikke har gitt store utslag på prosentandelen menn i barnehager, er at det etter barnehageløftet på begynnelsen av 2000-tallet har vært en stor økning i antall barnehageansatte generelt.

I barnehagelærerutdanningen er nesten to av ti studenter menn og andelen har økt de siste årene.124 Det er altså flere menn i barnehagelærerutdanningen enn blant barnehagelærere i barnehagene. Arbeidet for bedre kjønnsbalanse handler om å rekruttere og beholde menn både i utdanningene og blant ansatte i barnehager.

Statusundersøkelser viser at barnehager med flere menn ansatt også arbeider mer med likestilling. Det er imidlertid ikke funnet en årsakssammenheng som viser at flere menn fører til mer likestillingsarbeid. En mulig forklaring kan også være at barnehager som arbeider aktivt med likestilling, lykkes bedre med å rekruttere flere menn.125 Vi har altså ikke belegg for å si at økt andel menn gir en mer likestilt pedagogisk praksis. For å speile kjønnsmangfoldet blant barn, er det uansett viktig at barn møter ansatte som representerer et mangfold av kvinner og et mangfold av menn. Ansatte med ulike kjønnsidentiteter, seksuelle orienteringer, funksjonsnivå og ulike minoritetsbakgrunner vil gi forbilder for hvordan barna kan være som gutt eller jente i samfunnet. For at arbeidet med å rekruttere og beholde menn i barnehagesektoren skal følges opp systematisk og langsiktig, må dette arbeidet etterspørres på myndighetsnivå.

¹ Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna og består av stillingskategoriene pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2019a

6.4 Utvalgets vurderinger

Gutter og jenter blir møtt på forskjellige måter av personalet i barnehagen. Selv om det finnes en rekke studier som dokumenterer dette, vet vi ikke hvilke konsekvenser det har for barna på lengre sikt. Hva gjør det for eksempel med gutters forutsetninger når de begynner på skolen hvis de oftere får hjelp uten å be om det, og hvis det i mindre grad forventes at de skal være tålmodige og vente på tur? Og hva gjør det med jentenes forutsetninger for å hevde seg i samfunnet hvis de i mindre grad får høre navnet sitt, blir sett og lyttet til?

Arbeidet for å fremme likestilling må omfatte hele utdanningsløpet, fra barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Rammene for barnehagens oppgaver er tydelige på at barnehager skal arbeide med kjønnsperspektivet og likestilling. Det behøves imidlertid kompetanse, ressurser og oppfølging i hele sektoren for at arbeidet skal følges opp i praksis. Etter at handlingsplanen Likestilling 2014 løp ut, har det vært mindre aktivitet knyttet til likestillingsarbeid i barnehagesektoren og det har heller ikke blitt satt av øremerkede midler.

Et normkritisk perspektiv skal bidra til at barnehageansatte i mindre grad lærer barna tradisjonelle kjønnsstereotypier som kan virke begrensende. Arbeidet for en mer normkritisk pedagogikk i barnehagen må ha som utgangspunkt at det finnes et stort mangfold innad og til dels mellom de etablerte kjønnskategoriene jente og gutt. Dette krever at de ansatte er bevisste på sine egne forståelser av kjønn. Videre krever det kunnskap om hvordan barnehagene kan jobbe praktisk for å sikre at jenter og gutter får like læringsmuligheter og at tradisjonelle forståelser av kjønn ikke begrenser barna.

Ansatte med kompetanse på kjønn og normkritikk vil også kunne sette inn tiltak for å endre strukturer som er forskjellsskapende. Dette kan for eksempel dreie seg om å gjøre justeringer i aktiviteter, i utvalget av leker i barnehagen, og i måten personalet snakker om og til henholdsvis gutter og jenter. Kompetanse om kjønnsperspektivet i pedagogikken kan også gjøre de ansatte bedre i stand til å tilrettelegge for aktiviteter som gjør at gutter som gruppe i størst mulig grad har et like godt utgangspunkt språklig og sosialt ved skolestart, som jenter som gruppe.

Normer for kjønn er tett knyttet sammen med kropp og seksualitet. Utvalget mener at det er viktig med kunnskap i barnehager om hvordan forholde seg til temaene kjønn, kropp og seksualitet overfor barna. Dette innebærer at barnehagene må ha en felles praksis for hvordan de møter barns seksuelle atferd og hvordan de snakker med barn om disse temaene. Kunnskap og åpenhet om kropp og seksualitet bidrar til at barn lettere kan sette grenser for seg selv og forstå andres grenser. Vi vet at jenter er overrepresentert blant barn som blir utsatt for seksuelle overgrep og trakassering. Gutter som blir utsatt for overgrep har større problemer med å fortelle det til noen og be om hjelp.126 Tidlig innsats i barnehagen når det gjelder å gjøre barna trygge på temaene kjønn, kropp og seksualitet kan forebygge alvorlige likestillingsutfordringer i oppveksten.

Arbeidet for en mer likestilt pedagogisk praksis tar tid. Studiene til Berentzen (1980) og Kleppe (2009) som er gjengitt over, viser imidlertid at det i løpet av en 40-års periode har skjedd endringer i barns kjønnstypiske lek og væremåte. Disse endringene har ikke kommet av seg selv. For at barnehagene skal kunne følge opp arbeidet med likestilt praksis på en langsiktig og systematisk måte, må de få tilgang på kompetanse om kjønn, normkritikk og likestilling. Det er også viktig at barnehagenes likestillingsarbeid etterspørres på myndighetsnivå. Utvalget mener det er behov for et omfattende kompetanseløft i barnehagen om disse temaene.

Kjønn og likestilling må også mer systematisk inn i barnehagelærerutdanningen, barne- og ungdomsarbeiderfaget og tematiseres under elevenes/studentenes praksisperioder. Videre mener utvalget at det langsiktige arbeidet for bedre kjønnsbalanse og mangfold blant barnehageansatte er en viktig del av likestillingsarbeidet i barnehagen. De ansatte er forbilder for barna i barnehagen, og målet må være at barna møter et mangfold av kvinner og menn blant de ansatte. Det har vært en positiv utvikling i flere år med flere menn i barnehager og barnehagelærerutdanningen. Arbeidet tar imidlertid tid og det må satses aktivt og systematisk for å oppnå endring. De siste årene har arbeidet med å rekruttere flere menn til barnehagesektoren gått inn i det generelle arbeidet for rekruttering og kompetanseheving i barnehagen. Utvalget mener at for å oppnå resultater, er det nødvendig med en eksplisitt og synlig satsting på å rekruttere og beholde flere menn i barnehagelærerutdanningen og i barnehagene. Fylkesmennene må få et tydelig oppdrag om å etterspørre og følge opp dette arbeidet fra myndighetsnivå.

7 Grunnopplæringen

Likestilling og ikke-diskriminering er et sentralt mål for skolen, som Kunnskapsdepartementet (KD) har et overordnet ansvar for. I opplæringslova er dette målet tydelig formulert:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. […] Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.127

Kunnskapsdepartementet beskriver arbeidet for likestilling og mot diskriminering som et systematisk og langsiktig holdningsarbeid som starter i barnehagen og videreføres i skolen. Likestilling ligger også som et grunnleggende premiss for virksomheten til universitet og høyskoler. Målet er at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion.128

7.1 Likestilling et viktig mål

Skolen med dens omfattende samfunnsoppdrag er et viktig fundament for å skape et åpent, fritt og likestilt demokrati som det norske. Skolen skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi alle barn like muligheter. I Norge er det skoleplikt for alle barn i 10 år og deretter følges denne plikten av en rett til videregående opplæring.

Forskning og politiske føringer på 1970- og 1980-tallet handlet i stor grad om hvordan skolen bedre kunne ivareta jenter som gruppe. De siste ti-årene har fokuset gradvis flyttet seg over på at gutter i gjennomsnitt presterer dårligere enn jenter. Samtidig viser forskning at sosial bakgrunn har større betydning enn kjønn for hvordan barn og unge klarer seg i skole og utdanning. Forskjeller i skoleprestasjoner er ikke tema i denne utredningen. I dette kapittelet undersøker vi hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet er ivaretatt i skolen, både i de viktigste styringsdokumentene og i praksis. Vi har i tillegg viet seksualundervisningen særlig oppmerksomhet.

Likestillingsarbeid er vanskelig å prioritere

Allerede med Mønsterplanen av 1974 (M74) fikk skolen et formelt ansvar for å fremme likestilling mellom kjønnene. Siden den gang har prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn, jenter og gutter blitt videreført i skolen, men med litt forskjellige perspektiver og tyngde.129 Den norske skolehverdagen er rammet inn av tydelige målformuleringer om likestilling. Skolen skal drive sin virksomhet på verdibaserte, overordnede mål om likestilling. I tillegg skal skolen gi elevene kunnskap om likestilling og kjønnsroller. Målformuleringene og planverket skal sikre at gutter og jenter behandles og møtes likt i skolen, og at lærere og andre ansatte ikke reproduserer tradisjonelle normer og oppfatninger om kjønn. Samtidig viser større evalueringer130 at likestilling i realiteten er den lavest prioriterte målsettingen av de som skolens planverk formulerer.131

Likestilling i struktur og styring

Sektoransvarsprinsippet tilsier at det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har ansvaret for arbeidet med likestilling i grunnopplæringen. Utvalget har derfor bedt departementet om en redegjørelse for hvordan likestillingsperspektivet er ivaretatt og fulgt opp, både i relevante styringsdokumenter og overfor underliggende etat, utdanningsinstitusjoner og skoleeiere. I første del av kapittelet gjennomgår vi overordnede styringsdokumenter for å se hvilke styringssignaler skolemyndighetene gir når det kommer til kjønn og likestilling. Vi ser også på relevante lover og forskrifter, samt hvordan læreplaner setter krav om likestilling i undervisningen. I tillegg skal det pedagogiske arbeidet aktivt motvirke kjønnsstereotypier og gi alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. Å arbeide for likestilling og bidra til at skolen motvirker kjønnsstereotypier krever kunnskap. Vi ser derfor også på hvordan likestilling er ivaretatt i utdanningene for skoleledere og lærere.

Det har vært utfordrende å finne relevant kunnskap om hvordan likestillingsarbeidet er ivaretatt i Skolefritidsordningen (SFO), noe vi ser på helt sist i denne delen av kapittelet.

Likestillingspraksiser

Andre del av kapittelet handler om praksis. Skolen skal gjennom det pedagogiske arbeidet aktivt motvirke kjønnsstereotypier og gi alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. Det handler om at skoleledere og lærere har faktisk kunnskap om likestillingstematikk, men enda viktigere er det at de gjennom en åpen, normkritisk pedagogikk utfordrer tradisjonelle kjønnsstereotypier og vante forestillinger om det å være, gjøre og forstå kjønn. Likestillingsperspektivet skal ivaretas formelt i skolens arbeidsplaner, men det er helt essensielt at lærerne inkluderer et kjønns- og likestillingsperspektiv i den daglige undervisningen. Skolen skal også tilrettelegge for et godt samarbeidet med hjemmet. Utvalget ser derfor også på aktiviteter i randsonen av hjem-skole-samarbeidet hvor det finnes likestillingsutfordringer.

Seksualundervisning må handle om kjønn, kropp og seksualitet

En viktig oppgave for skolen er å gi elevene kunnskap om mennesker som kjønnede og seksuelle vesener. Dette strekker seg utover ren kunnskap om reproduksjon, men må omfatte både fysiske, emosjonelle og sosiale sider av kjønn, kropp og seksualitet. I tillegg skal undervisningen bidra til at barn og unge lærer om et mangfold av identiteter, følelser og praksiser knyttet til kjønn, kropp og seksualitet. Dette er en krevende oppgave. Det handler om fag- og læreplaner, undervisningsmateriellet og skoleledelsen, men ikke minst om lærernes fagkompetanse. Utvalget ønsker en forbedring av seksualundervisningen hvor kunnskap og innsikt om kjønn, kropp og seksualitet blir hovedkomponenter.

Mange elever mener at seksualundervisningen i skolen fungerer dårlig. Mye tyder på at det er rom for forbedringer. God undervisning er avgjørende for å utfordre kjønnsstereotypier, tradisjonelle kjønnsroller, patriarkalske strukturer og et heteronormativt samfunn. Seksualundervisningen dekker flere fag og en rekke kompetansemål om et mangfold av temaer. Derfor er seksualundervisningen et viktig fagområde for denne utredningen. Utvalget ønsker å bruke fagområdet for å understreke viktigheten av en normkritisk pedagogikk og et tydelig kjønns- og likestillingsperspektiv.

Avgrensninger

Mens arbeidet med denne utredningen har pågått (2018-2019), pågår et omfattende arbeid med revisjon av alle læreplaner i KD. Arbeidet vil medføre nye læreplaner i grunnskolen og i videregående skole. Nye læreplaner skal tas i bruk trinnvis fra skolestart 2020. Arbeidet pågår fremdeles. I denne utredningen har vi derfor lagt eksisterende læreplaner til grunn. KD har også nedsatt Lied-utvalget som ser på organisering og innhold i videregående opplæring. Dette arbeidet er ikke avsluttet, hvilket betyr at vi som utvalg har avstått fra å drøfte denne siden av skolen. Stoltenberg-utvalget leverte sin rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner tidligere i år. NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring gir et omfattende kunnskapsgrunnlag om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og mulige årsaker til dem. Stoltenberg-utvalget foreslår også en rekke tiltak. Kunnskapsgrunnlaget og analysene er interessante for denne utredningen, og flere av tiltakene til Stoltenberg-utvalget støtter også vi.

7.2 Likestillingsintegrering i strukturen for og styringen av opplæringssektoren

Styringen av opplæringssektoren er delt inn i tre nivåer; nasjonalt nivå, fylkesnivå og kommunalt nivå. Staten ved Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir) har det overordnede ansvaret for sektoren. Fylkene er ansvarlige for videregående opplæring, for skolenes drift, inntak av elever og ansettelse av lærere. Kommunen har ansvar for grunnskolen, for driften av skolebygg, inntak av elever og ansettelse av lærere. Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) med forskrifter regulerer rettigheter og plikter for grunnopplæringen (barne-, ungdoms- og videregående skole) i Norge. Retten til opplæring og skole er fundamental og er også nedfelt i FNs barnekonvensjon.132

Ut fra prinsippet om likestillingsintegrering skal et likestillingsperspektiv ivaretas i alle styringsledd på tvers av sektorer.133 Dette gjelder også innen grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole). I denne delen vil utvalget undersøke hvordan likestilling er integrert i styringen av skolesektoren. Under følger en gjennomgang av hvordan målet om likestilling er ivaretatt i nasjonale styringsdokumenter som lovverk, tildelingsbrev, fylkesmannens oppgaver og læreplaner.

7.2.1 Overordnede styringsdokumenter

Myndighetene styrer grunnopplæringen gjennom en rekke lover, måldokumenter, tildelingsbrev, fagplaner med mer. Under følger en gjennomgang av hvordan likestilling er synliggjort og ivaretatt i disse dokumentene.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Opplæringslova er en felles lov for den offentlige grunnskolen og videregående skolen, samt for lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har fullført grunnskolen. Loven omfatter også private grunnskoler som ikke er godkjent etter friskoleloven og dermed ikke får statstilskudd, og hjemmeundervisning.

Opplæringslova framhever likestilling som et tydelig mål, og det står i formålsparagrafen i loven at

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.134

Formålsbestemmelsene slår altså fast at opplæringen skal bygge på verdier som er forankret i menneskerettighetene. Undervisningen skal også fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. I forarbeidene til ny opplæringslov framhever teksten at disse verdiene, som likestilling, skal være gjennomgående og at «[s]kolen skal forberede elevene på å møte og skape et mer likestilt samfunn».135

Likestillings- og diskrimineringsloven

I likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft i 2018 heter det i § 27 at barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal tilby læremidler og undervisning som bygger på likestillings- og diskrimineringslovens formål.136 Dette er nytt, for i likestillingsloven av 2013 gjaldt kravet bare læremidlene. I den nye loven gjelder kravet også den muntlige undervisningen. Det er også nytt at kravet gjelder alle diskrimineringsgrunnlag loven omfatter og ikke bare kjønn. Denne siste bestemmelsen er i henhold til forarbeidene i loven lagt inn for å «[s]ikre at skolen ivaretar sin oppgave med å fremme menneskelig likeverd og likestilling.»137 Mye av argumentasjonen i forarbeidene til ny likestillings- og diskrimineringslov bygger på FNs menneskerettigheter. Flere av FN-konvensjonene pålegger statene å iverksette effektive tiltak for å sikre retten til lik utdanning for alle, og at det må gjelde både undervisningsmateriellet og den muntlige undervisningen.

Statsbudsjettet

I Kunnskapsdepartementets (KD) proposisjon til Stortinget for budsjettåret (statsbudsjettet) 2019-2020 beskrives departementets ansvar for likestilling å være et systematisk arbeid som starter i barnehagen og fortsetter gjennom hele skoleløpet og høyere utdanning.138

Prioriterte tiltak er rekrutteringen av menn til barnehagen, helse- og omsorgssektoren, og barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. KD skal samarbeide med Kulturdepartementet (KUD) om disse tiltakene. Proposisjonen viser videre til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og hvordan den legger et godt grunnlag for likestillingsarbeidet i barnehagene. Dette har vi allerede drøftet i kapittel 6 om likestilling i barnehagen.

Videre peker KD på at regjeringen nedsatte Stoltenberg-utvalget som har utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. I arbeidet med fornyelsen av læreplanverket og de tverrfaglige temaene «bærekraftig utvikling» og «folkehelse og livsmestring», viser KD til hvordan elevene gjennom arbeid med disse temaene skal forstå at handlinger og valg den enkelte tar, har betydning. I tillegg peker KD på at disse temaene skal romme likestilling, seksualitet, å kunne sette grenser og respektere andres grenser.

I og med at Kulturdepartementet (KUD) har overtatt ansvaret som fag- og koordinerende departement for likestilling og diskrimineringsarbeidet, har KUD også omtale av likestillingspolitisk arbeid i sin budsjettproposisjon.139 KUDs overordnede mål for kjønnslikestillingsarbeidet er et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Skole og utdanning spiller potensielt en viktig rolle her, men KUD nevner ingen særlige tiltak eller strategier inn i skolen som kan bidra til dette.

Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet

KD skriver et årlig tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet (Udir) som bestemmer mål og prioriteringer for direktoratets arbeid. I tildelingsbrevet for 2019 er det ingen mål for Udir som direkte peker på likestillingsintegrering i opplæringssektoren. Tildelingsbrevet for 2019 beskriver et eget mål om at barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket. Siden opplæringslova med forskrifter omtaler likestilling, betyr dette at direktoratet har et ansvar for at likestilling integreres i sektoren. Likestilling er ikke tydeliggjort i tildelingsbrevet og slik sett ligger det kun inne som en indirekte føring.

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om at alle offentlige myndigheter og alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Fra 2020 skal offentlige myndigheter også gjøre rede for likestillingsarbeid som offentlig myndighet og tjenesteutøver, slik vi har gjort rede for i kapittel 3.140 Likestillingsintegrering er derfor noe Utdanningsmyndighetene i årene framover skal kunne måles på.

Fylkesmannens tilsynsmyndighet

Fylkesmannen har ansvar for å informere og veilede innbyggere og skoleeiere etter opplæringslova og privatskoleloven med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak på dette området og fører tilsyn etter opplæringslova. Kunnskapsdepartementet har delegert myndighet til Utdanningsdirektoratet for styringen av fylkesmannsembetenes arbeid inn mot opplæringssektoren.

Fylkesmannen skal fremme likestilling knyttet til kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på de områder fylkesmannen har lovpålagt ansvar for.141 Udir har på vegne av opplæringsmyndighetene ansvar for fylkesmannen, men oppgir ikke å pålegge fylkesmannen oppfølgingsansvar for likestilling i grunnopplæringen. På barnehagefeltet har fylkesmannen arbeidet aktivt med likestillingsperspektivet, og det har tidligere fulgt med øremerkede midler til dette arbeidet.

7.2.2 Det nasjonalt styrte innholdet i skolen

Innholdet i skolen er regulert av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanene for fag er bygget opp rundt mål for hva elevene skal kunne oppnå og mestre på bestemte trinn. Det er et lokalt ansvar å avgjøre hvilket innhold og hvilke arbeids- og vurderingsmåter som best bidrar til at elevene og lærlingene når målene. Skoleleder skal sørge for at regelverket blir fulgt opp i praksis, men det er skoleeier som har det formelle ansvaret for at elever og lærlinger får den opplæringen de har krav på. En del av dette ansvaret innebærer å ta initiativ til og følge opp det lokale arbeidet med læreplaner. De fleste skoleeiere delegerer arbeidet til skolene, men en andel av skoleeierne, spesielt større kommuner, har utviklet lokale planer som er felles for skolene i kommunen.142

For å støtte skolene og lærebedriftenes arbeid med lokalt læreplanarbeid og kvalitetsutvikling, har Udir utarbeidet veiledere om utvalgte temaer. Det er frivillig å bruke disse. Det foreligger ingen veileder fra Udir om likestilling i grunnopplæringen. Læremidler, slik som lærebøker og digitale læremidler, er en annen viktig støtte. Det finnes ingen nasjonal ordning for godkjenning av læremidler. Det er de kommersielle aktørene som utarbeider læremidlene, og det er disse aktørene som selv bestemmer innholdet.

Som vi alt har nevnt, har det pågått, og pågår flere større arbeider knyttet til skolen parallelt med vårt arbeid. Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner omtaler vi i dette og i neste kapittel. Under vil vi gjennomgå det eksisterende læreplanverket, samt knytte dette opp til Lied-utvalgets arbeid og arbeidet med å revidere dagens læreplaner.

Læreplanverket

Læreplanverket består av ulike deler som skal sees i sammenheng og inngå i opplæringen. Dette gjelder både læreplanverket og læreplanverket – samisk. Læreplanverket består av 1) læreplanens generelle del, 2) prinsipper for opplæringen, 3) læreplaner for fag og 4) fag og timefordelingen.143 Dette er forskrifter til opplæringslova og styrer innholdet i opplæringen og fastsetter elevenes rettigheter.

Likestilling er eksplisitt nevnt i opplæringslovas formålsparagraf og læreplanene skal gjenspeile innholdet i denne. I læreplanenes «Generell del»144 er likestilling omtalt på følgende måte under Kristne og humanistiske verdier: «Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Den skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, både til personlig utvikling og humane samkvemsformer.»145

Kjønn er også omtalt på flere steder, under Det meningssøkende menneske: «Synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet for å bedre menneskenes kår».146

Under Lærernes og veiledernes rolle står det:«Men selv i en felles kultur er det store variasjoner mellom individer etter sosial bakgrunn, kjønn og lokalmiljø. Det som er et slående eksempel eller et treffende bilde for én elev, kan være meningstomt for en annen».147

Og under Læring som lagarbeid: «Hvis lik rett til utdanning skal være reell, er det ikke tilstrekkelig at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn – retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.»148

Også læreplanverket pålegger skolene å motarbeide kjønnsstereotypier og tradisjonelle måter å se jenter og gutter, menn og kvinner på. Knyttet til teknologiopplæringen pålegger myndighetene skolen å utfordre synet om at jenter ikke er like gode som gutter i naturvitenskap og teknikk under Felles forståelse i et spesialisert samfunn: «Det er derfor viktig at disse referanserammer og den nye teknologiske kunnskap deles av alle grupper, slik at det ikke skapes store forskjeller i forutsetninger for deltakelse. Og det er viktig at formidlingen skjer slik at den ikke befester tradisjonelle kjønnsskiller, der jenter oppdras til at «kvinner ikke forstår naturvitenskap og teknikk».149 Det er ikke et like aktivt fokus på at gutter skal stimuleres på felt hvor de tradisjonelt er svakere, noe utvalget savner.

I tillegg til målene som er omtalt over, finnes det en rekke kompetansemål som er knyttet til temaene kjønn, kjønnsstereotypier og likestilling i fag- og læreplanverket.150 Disse målene omtaler ikke temaene direkte, men kan i praksis likevel åpne for å inkludere et likestillingsperspektiv i undervisningen. For å klare dette på en god og relevant måte, kreves det kompetanse hos læreren og gode læremidler.

Lied-utvalgets arbeid

I tillegg til arbeidet med å revidere læreplanen har regjeringen startet arbeidet med å fornye videregående opplæring. Lied-utvalget har levert en delinnstillingen NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert. Dette er et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Denne delinnstillingen beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring, men mangler et tydelig kjønnsperspektiv. Lied-utvalgets hovedinnstilling, som etter planen legges fram etter at denne utredningen er ferdig, skal bygge på delinnstillingen og vil inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i framtidens videregående opplæring. #UngIDag-utvalget håper at hovedinnstillingen kommer med et tydelig kjønnsperspektiv.

Arbeidet med fornyelsen av læreplanene (Fagfornyelsen 2020)

Udir har fått i oppdrag av KD å fornye læreplanene i Kunnskapsløftet for å ruste dem for framtiden. Målet er at fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og at sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. De nye læreplanene utarbeides nå og skal tas i bruk trinnvis fra skoleåret 2020-2021.151 Prosessen med fornyelsen av læreplanene fram til høsten 2020 er selvsagt av stor interesse for utvalgets arbeid. Samtidig mener vi det er mest ryddig å avvente endringene, slik at vi i denne utredningen har lagt dagens læreplaner til grunn. Likevel har utvalget en klar forventning om at likestillingsperspektivet er styrket i målformuleringene og i den enkelte læreplan. I tillegg mener utvalget at fagmyndigheten i sterkere grad må forplikte skolene til å arbeide aktivt og målrettet med normkritisk pedagogikk for å bryte kjønnsstereotypier og bidra til økt likestilling i nåtid og framtid.

7.2.3 Likestilling i utdanningene

For at intensjonene i læreplanverket skal følges opp i praksis, kreves det kompetanse fra skoleledere og fagpersonalet i skolen. Skoleledere må sørge for at likestilling prioriteres både i ledelsen og av den enkelte lærer. Samtidig må skoleledere kreve at likestillingsperspektivet er tydelig til stede i det lokale arbeidet med læreplaner. Det er viktig at utdanningene legger til rette for en undervisningspraksis som gir kunnskap og bevissthet om likestilling og kjønnsstereotypier. Dette betyr blant annet innsikt i hvordan tradisjonelle oppfatninger om kjønn og trange rammer kan være med på å begrense barn og unge i deres liv. Under skal vi ta for oss rektorutdanningen, lærerutdanningen og rådgiverutdanningen.

Rektorutdanningen

Rektorutdanningen er et tilbud for skoleledere i grunnopplæringen og videregående opplæring. Det er laget et rammeverk for skoleledelse med beskrivelser av kompetansemål for rektorutdanningen. Rammeverket er felles for alle som tilbyr rektorutdanning, men de forskjellige tilbudene har noe ulik profil. Kjønn, likestilling, kjønnsstereotypier og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg er ikke nevnt eksplisitt i rammeverket. Imidlertid heter det at tilbyder kan bringe inn andre temaer i tillegg til det som alt er nevnt, ut fra deltakernes behov. Det betyr at kjønn, likestilling, kjønnsstereotypier og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg kan være et tema på rektorutdanningen hvis deltakerne eller tilbyderne selv ønsker det. Udir, som har fagansvaret, har ikke oversikt over eller kjennskap til om dette blir gjort.

Utvalget mener derfor at kunnskap om kjønn, likestilling og kjønnsstereotypier må være en del av rektorutdanningen. For at man skal lykkes med å integrere et likestillingsperspektiv i utdanningen, mener utvalget at dette arbeidet må være støttet av ledelsen ved utdanningsinstitusjonene.

Lærerutdanningene

De nasjonale styringsdokumentene for lærerutdanningene er forskrifter om rammeplan for de ulike lærerutdanningene og de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene.152 Forskriftene viser til at utdanningene skal følge opp opplæringslova og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Det gjelder både generell læreplan og læreplaner for fagene.

KD legger vekt på at rammeplanene for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og trinn 5–10 stiller krav om at kandidaten skal ha kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike kontekster, om mobbing, vold og overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter, gjeldende lovverk og skolens verdigrunnlag. Utover det spesifiserer ikke KD tekster som konkretiserer likestilling og arbeid for å motvirke kjønnsstereotypier.

De nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene er viktige føringer og skal være til hjelp når institusjonene utarbeider egne programplaner og fagplaner. De har formell status på nivået under forskrift/rammeplan. Universitets- og høgskolerådet har ansvaret for de nasjonale retningslinjene.153 KD understreker at i de nasjonale retningslinjene for utdanningene er normkritisk tenkning, likestilling, kjønn, mangfold, inkludering og seksualitet tema. Dette er nevnt for følgende områder i lærerutdanningen: 1) psykososialt læringsmiljø, 2) tilpasset opplæring, 3) samfunnsfag 4) praksisfeltet og 5) pedagogikk og elevkunnskap.154

Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet155 får lærere tilbud om videreutdanning i ulike fag. Kjønn, kjønnsstereotypier og likestilling er ikke en del av føringene for tilbudene. I arbeidet med rammeverk for kvalitet til Ekspertutvalg for etter- og videreutdanningen,156 er formuleringene mer rettet mot hvordan lærere underviser, enn innhold. Dette mener utvalget er positivt. Hvordan lærere underviser, for eksempel om de reproduserer eller utfordrer kjønnsstereotypier, er like viktig som ren faktakunnskap om kjønn og likestilling. Undervisningspraksis er noe vi kommer tilbake til i del to av dette kapittelet.

Instruktører og faglige ledere for opplæring i bedrift

Opplæringslova §4-3 om godkjenning av lærebedrift stiller krav om at

«[e]i lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatene.»157

Loven stiller ikke ytterligere nasjonale krav til kompetanse hos verken faglig leder eller instruktør, og det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter etter §4-3. Det stilles heller ikke nasjonale formelle krav til instruktører og faglige ledere når det gjelder kompetanse om kjønn, likestilling, kjønnsstereotypier og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Det er ikke utviklet statlige veiledere om disse temaene. Det er fylkene som har ansvar for kurs og opplæring for instruktører og faglige ledere.

Rett til yrkes- og utdanningsrådgivning

Elever i norsk skole har rett til nødvendig rådgivning (0pplæringslova § 9-2, friskoleloven §3-11).Gjennom sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning skal eleven få hjelp til å finne seg til rette på skolen og til å ta beslutninger knyttet til framtidige utdannings- og yrkesvalg. Lærlinger og lærekandidater er ikke omfattet av denne retten.158

Forskrift til opplæringslova kapittel 22 beskriver formålet med utdannings- og yrkesrådgivningen. Den skal hjelpe elevene til å bli bevisste på sine egne verdier, interesser og forutsetninger. Dette skal gi elevene selvinnsikt og øke deres evne til å gjøre gode utdannings- og yrkesvalg. Rådgiverne skal også hjelpe elevene med å vurdere konsekvenser av valgene de gjør, og de skal forebygge feil valg av utdanning eller yrke. Rådgivingen skal bidra til å

• utjevne sosiale forskjeller

• integrere etniske minoriteter

• sikre at elevene gjennomfører det 13-årige utdanningsløpet

• ivareta et likestillingsperspektiv.

Likestillingsperspektivet ivaretas ved at rådgiverne skal gi elevene hjelpen de trenger for å utvikle seg uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller (§22-1). Skoleeier har ansvar for å legge til rette for at elevene får nødvendig rådgivning. Ansvaret innebærer at rådgivningen skal utføres av personale med relevant kompetanse på begge områder. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet er tilfredsstillende (§22-4).159

Utvalget mangler ny kunnskap om hvor godt kjønns- og likestillingsperspektivet er ivaretatt i skolens rådgivningstjeneste. En Sintef-rapport fra 2010 slo imidlertid fast at «Kjønn er nærmest å betrakte som et ikke-tema blant dagens rådgivere, i følge våre informanter og breddedata. Rådgiverne har ikke fokus på det, politikerne har ikke fokus på det og skolen har ikke fokus på det.»160 Bildet fra 2010 varierer, men når kjønns- og likestillingsperspektivet er ivaretatt, skyldes det i stor grad ildsjeler og enkeltrådgivere, slår Sintef fast.

Rådgiverkompetanse

Det er flere utdanninger som fører til yrket rådgiver i skolen. Rådgivere er for en stor del lærere med en videreutdanning som rådgiver (1 år), eventuelt sosionomer, barnevernspedagoger eller spesialpedagoger. I ingen av disse tilfellene finnes det noen rammeplan for studiene fra KDs side. Det er derfor utdanningsinstitusjonene selv som bestemmer innholdet.

Udir har utviklet anbefalte kompetansekrav og veiledende kompetansekriterier for personale som skal utføre rådgivningsoppgaver i skolen.161 Her nevnes ikke likestillingsperspektivet eksplisitt. I behandlingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis vedtok Stortinget at for å legge til rette for at flere kan velge utradisjonelle utdanninger skulle det vurderes videreutvikling av læremidler og materiell til bruk i rådgiverutdanningen, og vurderes støtte til høgskolenettverk for rådgiverutdanning. Disse tiltakene har ikke blitt iverksatt av KD. Vi kommer tilbake til kjønnstradisjonelle utdanningsvalg i neste kapittel.

7.2.4 Skolefritidsordningen

Opplæringslovas § 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO)162 før og etter skoletid for første til fjerde trinn, og for barn med særskilte behov for første til syvende trinn. Det er fastsatt få føringer for innholdet i SFO utover at det skal gi barna omsorg og tilsyn og legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Videre må arealene inne og ute være tilpasset den aktiviteten som drives. Det er også stilt krav om at skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen.163 Opplæringslova § 9a-1 slår fast at «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Dette gjelder også for SFO.164 Udir har en nettressurs som beskriver viktige faktorer for å skape kvalitet i SFO og veiledning til kommuner som ønsker å utarbeide et plandokument for kvalitetsutvikling i SFO.165 Det er ingen bestemmelser om likestilling eller kjønnsstereotypier i lovverket eller i nettressursen.

Lite kunnskap som omhandler likestilling i SFO

SFO er altså ikke en del av grunnopplæringen og slik sett ikke underlagt skolens styringsdokumenter. SFO er et kommunalt tilbud og en vesentlig del av fritiden for barn som går i første til fjerde trinn i grunnskolen. Da utvalget bestilte en kunnskapsoppsummering om likestillingsutfordringer i barn og unges fritid ba vi derfor også om at SFO166 skulle inkluderes. NOVA ved OsloMet, som gjennomførte kunnskapsoppsummeringen, fant ingen studier om SFO med et kjønns- eller likestillingsperspektiv. En studie fra 2018 evaluerte på oppdrag fra Udir SFO-ordningen på landsbasis. Dessverre tematiserer denne studien ikke kjønn eller likestillingsspørsmål.167 Det er en svakhet at Udir ikke har etterspurt dette, all den stund SFO er et offentlig tilbud.

Utvalget mener også det er overraskende med tanke på flere store medieoppslag om hvor kjønnsstereotypt tilbudet i noen skolefritidsordninger har blitt framstilt. Disse medieoppslagene har rapportert om kjønnsdelte aktiviteter og svært kjønnstradisjonelle tilbud. Ett eksempel er hentet fra en Trondheimsskole hvor jentene fikk tilbud om perling og neglespa, mens guttene fikk tilbud om aktiviteter i gymsalen og sløydsalen.168

Det er grunn til å spørre om ansatte i SFO har relevant fagbakgrunn. Evalueringen Udir initierte, viser at andelen med lærerutdanning eller pedagogisk bakgrunn er på 9 prosent, det samme som i 2002. 58 prosent av de ansatte i SFO har videregående skole eller lavere utdanning.169 Overvekten av de ansatte er forholdsvis unge, og som vist i tabell 7.1 er det absolutt flest kvinner. Tre av fire av de ansatte i SFO er kvinner.

7.2.5 Styringen av fag- og yrkesopplæringen i videregående skole

Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver-, arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene er en sentral del av styringen av fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring. På nasjonalt nivå oppnevner Kunnskapsdepartementet (KD) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Utdanningsdirektoratet oppnevner de faglige rådene (ett for hvert utdanningsprogram). Rådene er rådgivende organer for utdanningsmyndighetene og Udir er sekretariat for SRY og de faglige rådene170.

SRY skal gi departementet råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Rådet skal også være et forum for dialog mellom departementet, partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og skoleeier. Det er departementet som fastsetter mandatet for SRY. Likestillingsperspektivet er ikke spesifikt nevnt i SRYs mandat.

De faglige rådene skal fremme behov og synspunkter fra arbeidslivet til myndighetene. De faglige rådenes kjerneoppgaver er å gi utdanningsmyndighetene innspill til læreplaner og tilbudsstruktur. Udir fastsetter mandat for de faglige rådene. Likestillingsperspektivet er ikke spesifikt nevnt i de faglige rådenes mandat. Selv om ikke mandatene for SRY og de faglige rådene spesifikt tar opp likestillingsperspektivet, følger likevel rådene utvikling av kjønnsfordelingen i lærefagene. Det finnes flere gode prosjekter som har som mål å bidra til jevnere kjønnsbalanse som partene er involvert i, som Jenter i bil og elektro, Jenter og teknologi og Menn i helse.

7.2.6 Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis

Regjeringen har i sin stortingsmelding om likestilling, Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis, tatt opp likestilling knyttet til barnehagen og grunnopplæringen. Meldingen drøfter særlig kjønnsforskjeller knyttet til skoleprestasjoner, læringsutbytte og utdanningsvalg. Det er lite om hvordan grunnopplæringen skal følge opp pålegget om å motvirke for eksempel kjønnsstereotypier og drive normkritisk pedagogikk.171 Meldingen er mest opptatt av å gi gutter og jenter like valgmuligheter knyttet til utdanning og arbeid. De fleste tiltakene regjeringen lanserer er i hovedsak rettet inn mot jenter.

I forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. (2015–2016) fattet Stortinget vedtak om å be regjeringen om å utrede en eventuell innføring av tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn i videregående opplæring. KD sendte et oppdrag til Udir om å utrede dette i 2018,172 og ba deretter Stoltenberg-utvalget vurdere forslaget som en del av sitt arbeid.173 Oppdraget er besvart. Utdanningsdirektoratet stiller seg skeptiske til at tilleggspoeng vil ha den helt store effekten på å bedre kjønnsbalansen i videregående opplæring.174 Stoltenberg-utvalget er mer positive og foreslår dette som et konkret tiltak.175 Også Stoltenberg-utvalget er forbeholden, men mener tiltaket kan prøves ut lokalt. KD avventer også Lied-utvalget og #UngIDag-utvalget før departementet vil konkludere i saken. #UngIDag-utvalget mener i tråd med Udir at tilleggspoeng vil ha liten effekt. Vi har mer tro på at en kombinasjon av en rekke andre tiltak vil ha betydning for at flere søker seg til kjønnsutradisjonelle utdanninger. Når vi drøfter og støtter tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn i kapittel 8, er det knyttet til høyere utdanning.

7.3 Likestillingsintegrering i praksis

Skolens innhold skal reflektere formålsparagrafen, hvor både likestilling og likeverd er nevnt spesielt.176 At både skoleledere og lærere har god kunnskap og kompetanse på feltet, er helt avgjørende. Skolen skal formidle kunnskap om likestilling. Enda viktigere er det å utfordre tradisjonelle kjønnsstereotypier og vante forestillinger omkring det å være, gjøre og forstå kjønn gjennom en åpen, normkritisk pedagogikk.

7.3.1 Normkritisk pedagogikk i skolen

Likestillingsperspektivet skal ivaretas formelt i skolens arbeidsplaner, men det er helt essensielt at lærerne inkluderer et kjønns- og likestillingsperspektiv i den daglige undervisningen. I arbeidet med denne utredningen har vi ikke hatt tilstrekkelige ressurser til å undersøke hvordan likestillings og kjønnsperspektiver er inkludert i daglig pedagogisk praksis. Vi støtter oss derfor på eldre kunnskap.

Som vist i kapittel tre vil en normkritisk pedagogikk bidra til å utfordre kjønnsstereotype oppfatninger i all undervisning, og ikke bare når for eksempel elevene lærer om kvinners inntog i politikken (samfunnsfag) eller analyserer kjønnsperspektivet i folkeeventyret Mannen som skulle stelle hjemme (norsk). En normkritisk pedagogikk vil si å se flere diskrimineringsgrunnlag i sammenheng og samtidig stille spørsmål til generaliseringer og stereotypier på bakgrunn av kjønn og/eller andre kjennetegn. Pedagogikk og undervisning vil gi elevene en bevissthet om hvilke maktforhold som ligger innvevd i de normer for kjønn som omgir oss. Ved å innta et normkritisk perspektiv, vil vi trene en ryggmargsrefleks for å tenke kritisk og selvstendig om kjønnsstereotypier og kjønnsroller. Normkritisk pedagogikk innebærer også å stille spørsmål ved majoriteters normer og privilegier.177 Målet er at elevene skal ha med seg denne bevisstheten på andre arenaer og videre i livet, og slik bidra til at barn og unge får et økt mulighetsrom til frihet og selvbestemmelse.

En normkritisk pedagogikk må ligge til grunn i alle fag, også i fag der det er mindre opplagt. Å ta i bruk en normkritisk pedagogikk vil særlig være viktig i seksualundervisningen, noe vi drøfter under (se 7.4.4.). Dette krever kompetente og bevisste lærere. Det betyr at studenter på lærerutdanningene må lære og forstå hvordan de kan bruke en normkritisk pedagogikk og hvordan de kan synliggjøre og utfordre tilvante og tradisjonelle tankemønstre og kjønnsroller. Lærerne er derfor avgjørende. I debatten om likestilling i skolen har det vært mer diskusjon om betydningen av lærernes kjønn enn hvilken kompetanse lærerne har. Dette drøfter vi under. Forskning tyder på at tradisjonelle kjønnsroller i skolen utfordres og at det er nye måter en kan være gutt og jente på i skolen. Dette skal vi også se på.

7.3.2 Lærerne – hvem er de?

Lærernes kunnskap og kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte. I dag er det flere mulige utdanningsveier inn i læreryrket. Beregninger gjort for 2017 viser at nesten 87 prosent av alle ansatte i grunnskolen hadde en høyskole- eller universitetsgrad med pedagogisk utdanning. Bare åtte prosent av alle ansatte i grunnskolen var helt uten utdanning på høyskole- eller universitetsnivå.178 Vi kan derfor slå fast at et stort flertall av de ansatte har relevant fagutdanning.

Ser vi på kjønnsfordelingen i skolen, er det en overvekt av kvinner blant skolens ansatte, og andelen kvinner har gått ned de siste tiårene. I 1985 utgjorde menn 42 prosent av lærerne i grunnskolen.179 I 2018 var 25 prosent av lærerne på første til tiende trinn menn.180 Tendensen er at jo høyere opp i skolesystemet vi kommer, jo større er andelen mannlige lærere. I videregående skole er kjønnsbalansen blant lærerne jevn med 52 prosent kvinner og 48 prosent menn. Ser vi grunnopplæringen under ett, er mannsandelen blant de ansatte på 29 prosent.181

Den sterke overvekten av kvinner, særlig på lavere trinn, har medført debatt om hvorvidt skolen er feminisert. Denne debatten har vært tiltagende etter hvert som bekymringen for gutters skoleprestasjoner har økt. Det er derfor gjort store internasjonale undersøkelser for å finne ut om elever i grunnskolen gjør det bedre eller dårligere når de har lærer av motsatt eller samme kjønn. Stoltenberg-utvalget vektlegger funnene i en solid og relevant svensk undersøkelse gjort i videregående skole. Den finner ingen positiv effekt på skoleprestasjonene av å ha lærer av samme kjønn.182

Bedre kjønnsbalanse og økt mangfold blant lærere kan være viktig av andre grunner. Det er et poeng i seg selv at elever i skolen møter ansatte som representerer et mangfold av kvinner og et mangfold av menn. Et stort mangfold blant de ansatte gir barn og unge forskjellige forbilder og rollemodeller. At skolen får en jevnere kjønnsbalanse kan også være viktig rent rekrutteringsmessig, noe vi skal komme nærmere inn på i neste kapittel. Det er viktig at barn og unge ser at yrker innen omsorg og undervisning passer like godt for menn som for kvinner.

7.3.3 Likestillingsperspektivet i arbeidsplaner og i klasserommene

Opplæringslova og læreplaner vektlegger at skolen og lærere skal fremme likestilling og bidra til å bryte tradisjonelle kjønnsroller, kjønnsnormer og væremåter basert på kjønn. I denne delen av kapittelet skal vi se hvordan skolene vektlegger og prioriterer et formalisert likestillingsarbeid ved å inkludere dette i skolens arbeidsplaner. Deretter vil vi se på i hvilken grad lærerne inkluderer likestillingsperspektivet og en normkritisk pedagogikk i det praktiske undervisningsarbeidet.

Likestilling er jo ikke lenger det helt store…

Skoleforskning de siste årene har blant annet vært opptatt av hvordan elevene både viderefører, bryter med og kombinerer tradisjonelle gutteroller og jenteroller. Forskningen har i mindre grad tatt for seg skolen og lærernes arbeid med likestillingsintegrering. Stoltenberg-utvalget påpeker i NOU 2019:3 hvor viktig det er å arbeide med en kjønnsbevisst pedagogikk i barnehagen, noe vi også har understreket i vårt kapittel om denne sektoren. Når det gjelder grunnopplæringen, har ikke Stoltenberg-utvalget undersøkt eller problematisert kjønnede praksiser eller om lærere og skolen bidrar til sementering av tradisjonelle kjønnsroller. Etter vår mening er det imidlertid svært viktig å drive et aktivt likestillingsarbeid også i skolen.

For å undersøke skolens administrative og pedagogiske arbeid med likestilling, har vi til dels basert oss på eldre undersøkelser. Store nasjonale undersøkelser fra 1996183 og 2010184 viser at likestilling er det lavest prioriterte målområdet i skolen. Samtidig viser den nyeste undersøkelsen, Likestilling er jo ikke lenger det helt store… at det i noen grad jobbes med likestilling i skolehverdagen.

Planlagt og formalisert likestillingsarbeid

Skolens formålsparagraf og læreplanverket pålegger skolene å arbeide med likestilling. Dette kan blant annet skje gjennom et planlagt og formalisert arbeid, for eksempel ved at likestillingsperspektivet er ivaretatt i skolens årsplaner eller andre former for arbeidsplaner. Fire av fem skoler har slike planer.185 Kun 9 prosent av disse skolene har nevnt likestilling mellom kjønnene eksplisitt i sine arbeidsplaner.186 Best ut kommer de videregående skolene hvor 15 prosent av skolene har inkludert likestilling i sine arbeidsplaner. Rent geografisk kommer skolene på Østlandet med unntak av Oslo og Akershus, best ut. Skolene i Oslo og Akershus kommer dårligst ut, men her er forskjellene små.

De skolene som rent konkret har nevnt likestilling i sine arbeidsplaner, har vektlagt flere områder av skolens virksomhet hvor likestilling er relevant. Dette gjelder gutters og jenters læringsutbytte, gutters og jenters læringsmiljø, bevissthet rundt og muligheten for å ta utradisjonelle utdanningsvalg, jevnere kjønnsbalanse blant ansatte og jevnere kjønnsbalanse blant skoleledere. En prioritering av likestillingsperspektivet kommer gjerne etter at skolens arbeidsplaner har vært gjenstand for diskusjon i skolefellesskapet, og slik blir kollegiet i fellesskap gjerne også enige om å inkludere likestillingsperspektivet. Normkritisk pedagogisk arbeid er ikke redegjort for.

Likestilling i undervisningsarbeidet

Som vist over, har færre enn én av ti skoler et likestillingsperspektiv innarbeidet i sine formelle arbeidsplaner. Det er likevel rimelig å anta at likestillingsperspektivet er inkludert i skolens virksomhet i mange klasserom landet over, ivaretatt av engasjerte, bevisste og dyktige lærere.

En lærer som er bevisst på å inkludere et kjønns- og likestillingsperspektiv i undervisningen, vil etter utvalgets mening gi kjønnsutradisjonelle eksempler i undervisningen. Dette kan være regneoppgaver der snekkeren eller ingeniøren er kvinner eller å understreke betydningen av kvinners politiske og økonomiske virke i samfunnsfag og historie. Utvalget mener også at en kjønns- og likestillingsbevisst pedagogikk vil bety at gutter får de samme praktiske oppgavene som jenter, og motsatt, som for eksempel likt ansvar for rydding, lufting og renhold i klasserommet. Jentene må akkurat som guttene rydde på plass tjukkasen etter kroppsøvingstimen, og guttene må akkurat som jentene vanne de nysådde tomatplantene i vinduskarmen. Gjennom en kjønnsbevisst pedagogikk og normkritisk klasseromsarbeid vil læreren utfordre stereotype oppfatninger av kjønn og kjønnsroller, og læreren vil bidra til å gi elevene kunnskap om og innsikt i mangfold av kjønn, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, samt ulike seksuelle orienteringer.

I undersøkelsen fra 2010 spørres skoleledere om hvor stor vekt som legges på likestillingsperspektivet. Dette konkretiseres som undervisning uten kjønnstradisjonelle eksempler, ved å legge vekt på at begge kjønn får samme type praktiske oppgaver og ansvar i klasserommet, med mer. Fire av 10 skoler mener at likestillingsperspektivet slik det er definert over tillegges «noen vekt», mens nesten 40 prosent mener likestillingsperspektivet tillegges «stor vekt».187 Best ut kommer ungdomstrinnet, hvor likestillingsperspektivet tillegges noen vekt eller stor vekt ved 85 prosent av skolene. Bare 28 prosent av de videregående skolene tillegger likestillingsarbeid stor vekt i undervisningen. Svarene tyder på at det er på det som nå kalles studiespesialisering at likestillingsperspektivet er minst vektlagt i undervisningen. Tallgrunnlaget er imidlertid såpass lavt, særlig for skoler kun med studiespesialisering, at forskerne mener resultatet er usikkert. Det er også grunn til å legge merke til at det er små forskjeller fylkene imellom.

7.3.4 Elevrollen i endring

Overordnet sett kan vi si at den typiske jenterollen og gutterollen i dagens skole er mer like sammenliknet med tidligere. Skoleforskere har framstilt, litt forenklet, at jenter i skolen på 1970- og 1980-tallet var en stille, flink og konform elevgruppe. Dette bildet er utfordret de siste årene.188 Heller ikke alle guttene er nødvendigvis slik forskningen beskrev dem for 30–40 år siden, som aktive, bråkete og initiativrike. Både internasjonal og skandinavisk forskning beskriver endring både i en typisk jenterolle og i en typisk gutterolle: Rollene må nyanseres, og det finnes et mangfold av måter å være jente på i skolen i dag. Det samme gjelder for guttene.189 Større, historiske endringer som nye familiemønstre, et mer flerkulturelt samfunn og økt likestilling i familien og i arbeidsmarkedet, har påvirket så vel jenters og kvinners som gutters og menns kjønnsidentitet og måten de forstår og er sitt kjønn på.190 Blant mange gutter ser vi nå en økende vektlegging av vennskap, og det har utviklet seg en «inkluderende» maskulinitet med økt rom for å uttrykke følelser og intimitet. Også jentene har forandret seg og flere enn tidligere er aktivt deltakende i klasseaktivitetene. Mange av jentene er initiativrike og i noen grad dominerer de.191

Jenters elevrolle

Selv om gutter og jenter i skolen har blitt mer like hverandre, er det fortsatt forskjeller på hvordan jenter og gutter som grupper inntar klasserommet.192 Skoleforskere peker på at jenters endrede måter å være på, henger sammen med at skolens krav til elevrollen har forandret seg. Noen av disse kravene har jenter og kvinner tendens til å være gode på, som samarbeid, planlegging, prosessorientering og kommunikasjon. Forskningen peker på at årsaken til vektlegging av disse egenskapene gjenspeiler og tar opp i seg den generelle moderniserings- og demokratiseringsprosessen som pågår ellers i samfunnet.193

Forskning gjort på 1970- og 80-tallet viste at lærernes oppmerksomhet i særlig grad ble guttene til del. En slik forskjellsbehandling vil ikke jentene lenger finne seg i. I dag er mange jenter mer selvbevisste og det er ikke en selvfølge lenger å underordne seg guttene. I stedet hevder jentene sin rett til å få oppmerksomhet og bli hørt på lik linje med guttene.194 Samtidig liker mange jenter å jobbe sammen og snakke personlig og intimt med hverandre. Mange jenter identifiserer seg aktivt med lærerens regler og krav gjennom både å vise ansvar og omsorg for fellesskapet, ganske ulikt mange gutter. En tradisjonell måte å ta ansvar på for mange jenter har vært gjennom den såkalte hjelpelærerrollen. Innholdet i denne rollen er likevel endret, fra verdighet og ro til høylytte irettesettelser og instruksjoner fra jenter med autoritet og som til tider også utfordrer læreren.195 Overordnet sett kan vi likevel slå fast at vi ser en tydeligere, mer ambisiøs og mer utadrettet måte å være elev på.196 Samtidig kan vi anta at de ulike måtene å være jente på gjerne får tilleggsdimensjoner når for eksempel sosial bakgrunn og ulike etnisiteter spiller sammen med kjønn.197

Gutters elevrolle

Også gutters elevrolle er endret, noe flere skoleforskere har vært opptatt av å vise. Bildet av bråkete og initiativrike gutter i skolen må nyanseres, gitt utviklingen av et mer likestilt samfunn de siste tiårene. Sammenliknet med jentene, samtaler guttene mindre om personlige ting, og samarbeidet har et mer instrumentelt preg. Akkurat som for jentene, peker forskere på at det finnes flere, litt karikerte måter å være gutt på, og som guttene selv spiller opp til, som for eksempel prototypene machogutten, gutteromsgutten, nerden og gromgutten.198 Det finnes fortsatt elementer av at det er «ukult» for noen gutter å være flink på skolen og at en måte å hevde seg på er å opponere mot lærerne.199 Under skal vi imidlertid se at gutter som gruppe både er mer inkluderende og mer kommunikative enn før.

Gutters samvær dreier seg gjerne om en felles interesse, som sport, og de har ofte ikke noe ønske om å inngå en personlig relasjon med læreren. Samtidig ser vi tegn til endringer i gutterollen hvor det å vise følelser ikke ses eksplisitt som noe problematisk eller «feminint». Snarere virker det som om at mange gutter har utviklet en identitet som motiverer til å vise følelser og omsorg. Dagens samfunn vektlegger intimitet, og mange av dagens gutter har vokst opp med en generasjon fedre som har tatt større ansvar for både omsorgs- og husarbeid enn generasjonene før dem. I kjølvannet av dette peker internasjonal og nordisk forskning på at det har utviklet seg en «inkluderende» maskulinitet. Yngre menn er flinkere til å kommunisere enn for få tiår siden, og gutter og menn i nordiske land utvikler nære og fortrolige vennskap. Nyere norsk forskning peker på at en omsorgsfull og inkluderende manns- og gutterolle er i ferd med å vokse fram.200

7.3.5 Hjem-skole-samarbeid og aktiviteter i randsonen av skolen

Opplæringslova vektlegger et nært samarbeid mellom hjem og skole.201 Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men det er skolen som skal ta initiativ til og legge til rette for dette samarbeidet. Det er opp til hver enkelt skole og kommune hvordan samarbeidet organiseres, noe som er nærmere beskrevet i forskrift til opplæringslova.202

Forskning viser at godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for læringsmiljøet.203 Skole-hjem samarbeidet er viktig for barn i hele skoleløpet, også for ungdom. Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG) er en viktig del av det formaliserte hjem-skole-samarbeidet.

Foreldre og foresatte har også en rolle i sosiale aktiviteter og arrangementer som skjer delvis innenfor eller i randsonen av skolens virksomhet. Noen av disse arrangementene kan bidra til å forsterke tradisjonelle kjønnsroller og stereotype oppfatninger av kjønn. Vi har plukket ut skoleballet og russefeiringen som eksempler. Dette er arrangementer der foreldre og elever gjerne står for gjennomføringen. Skolene har likevel mulighet til å legge klare føringer for gjennomføring av skoleball, og mange skoler gjør dette. Når det gjelder russefeiringen, er skolens handlingsrom derimot mindre, men skolene kan velge å gå i dialog med russ (og foreldre) om holdninger og sikkerhetstiltak i russetiden.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

FUG og FUB (foreldreutvalget for barnehager) er selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som omhandler samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid mellom skole og hjem. Foreldreutvalgene skal arbeide for godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem, og de skal ivareta foreldrenes interesser i barnehage- og skolesammenheng.204

Verken kjønn eller likestilling er nevnt i KDs tildelingsbrev til FUG. FUB og FUGs årsrapport tyder ikke på at utvalgene er særlig opptatt av kjønn og likestilling i sitt faglige arbeid knyttet til hjem-skole-samarbeid. I årsberetningen for 2018 har FUB/FUG rapportert på likestilling kun knyttet til sekretariatets sammensetning, i tillegg til at spørsmålet ble reist i sammenheng med en mediesak om kvinnedominansen i barnehagene.205 Etter vår vurdering, bør derfor FUG rapportere på hvordan utvalget arbeider for å inkludere et kjønnsperspektiv i hjem-skole-samarbeidet.

Skoleballet

På de fleste skoler arrangeres skoleballet i skolens regi. Da knyttes gjerne målet med skoleballet til kompetansemål i flere fag, til den generelle delen av læreplanen og til skolens arbeid med psykisk helse. På mange skoler etterlyser elevene arenaer der de kan være sammen på tvers av klassene. Vanligst er det med skoleball på ungdomstrinnet og da mest for tiende trinn. Under forteller rektor Jorunn Dahl om hvilke føringer skoleledelsen la på skoleballet 2019 på Rjukan Ungdomsskole:

Elevene i 10. klasse planlegger, lager mat, pynter og gjennomfører et arrangement for skolens øvrige elever. Her er det et formelt måltid, der regler for å spise sammen i et fint selskap praktiseres, noe som er en ny opplevelse for mange. Et innslag på festen er kåringer. Her blir det kåringer blant alle elevene som aktivt har sagt de vil være med på dette. Kåringer godkjennes av rektor og drøftes også med kontaktlærerne. Kåringer er ikke knyttet til utseende, men til gode egenskaper elevene har. Ballets konge og dronning kåres blant elevene i 10. klasse.206

Kritiske oppslag i media de siste årene har nok skapt en større bevissthet hos skoleledelsen og foreldrene. Kritikken har i stor grad dreid seg om de uheldige og ekskluderende sidene ved en skoleball-kultur bestående blant annet av store biler, dyre ballkjoler for jentene og kåringer av ballets dronning og konge. Et særlig viktig poeng har vært at arrangementer i skolens regi må være for alle, ikke kun for elever med god økonomi. Den typiske prinsesse-kjolen har et begrenset bruksområde, og mange stiller seg kritisk til å kjøpe et dyrt plagg som bare brukes én gang. En debatt som også er viktig, men som har opptatt færre, er hvilke kjønnsidealer ballene formidler. I den tradisjonelle amerikanske versjonen inntar jentene en passiv rolle, mens gutten er den aktive part. Jentene avventer en invitasjon fra en gutt, som så kommer og henter henne i bil, og det er han som byr opp til dans. For mange i Norge i dag er dette en utdatert måte å være jente og gutt på, og mange skoler velger derfor andre ordninger. Likevel formidles stereotype kjønnsuttrykk ofte gjennom en tydelig kjønnet kleskodeks for skoleballene, som kåringer av ballets konge og dronning. Blant annet har skeive unge tematisert dette som et problem. De har utfordret kleskoder og oppfordret til kåringer også av konge og dronning med kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som bryter med tradisjonelle normer for kjønn.

Russefeiringen

I Norge markeres avslutningen av videregående skole med en russefeiring.207 Mange unge ser fram til russetiden og opplever dette som en fin feiring av at de er ferdig med tretten års skolegang. Russefeiringen har imidlertid også klare skyggesider. En del unge tar derfor aktivt avstand fra feiring, fordi den er for kostbar eller fordi den preges av høyt alkoholforbruk og utagerende festing. For de fleste som velger å delta, innebærer russetiden utgifter på tusenvis av kroner til klær, utstyr, russebil og fest. Selv om mange unge jobber og sparer til russetiden selv, er foreldrene ofte med og bidrar til festen ved å betale for deler av utgiftene. Slik bidrar de også til legitimeringen.

I tillegg til de økonomiske utgiftene, har russetiden de siste årene særlig vært kritisert for det opplagt sexistiske i deler av kulturen. I de største byene har det utviklet seg en «rulle-kultur», hvor mye av russefeiringen sentreres rundt en felles buss. Ved enkelte skoler har guttegjenger med russebuss lagt ut opptakskrav i sosiale medier for jenter som ønsker «å rulle» med dem. Flere medier har tatt opp dette, blant annet VG som rapporterte om at for å rulle med en russebuss i Telemark, måtte interesserte (jenter) oppgi vekt og hvor seksuelt erfarne de var.208 Det hører med til historien at guttene på denne russebussen i ettertid tok avstand fra dette. De siste årene har det også vært mye debatt om russelåter med klart sexistisk innhold, som oppfordrer til sex med mindreårige og som bagatelliserer voldtekt (se boks 7.1).

Russefeiringen er en privat feiring og reguleres ikke av statlige utdanningsmyndigheter. Det varier i hvilken grad skolene legger til rette for russefeiringen, men i utgangspunktet skal skolen ikke være arena for russefeiring og undervisningstiden skal ikke brukes til russeaktiviteter. I russetiden er elevene myndige og gjennomføring av en trygg russetid faller derfor også utenfor den formelle delen av hjem-skole-samarbeidet. Lokalt kan skoleledelsen og lærerne likevel gå i dialog med russ og foreldre om tiltak som sikrer en trygg og positiv russetid for alle. Skolen kan i samarbeid med foreldre og forbyggende tjenester velge å tematisere rusbruk, kjønnsroller og seksuelle grenser i forkant av russetiden.

7.4 Kjønn, kropp og seksualitet i skolen

Kjønn, kropp og seksualitet er viktige sider ved det å være menneske. De fleste av oss har seksualiteten med oss hele livet, slik regjeringens strategi for seksuell helse 2017-2022 beskriver. Strategien Snakk om det209 understreker at kunnskap, informasjon og undervisning om seksualitet og seksuell helse er grunnleggende for å gi mennesker mestringskompetanse og kontroll over sin egen seksuelle og reproduktive helse. Dette gjelder også for barn og unge.

7.4.1 Skolen skal ivareta en god seksualundervisning

En viktig oppgave for skolen er å gi elevene kunnskap om mennesker som kjønnede og seksuelle vesener. Dette strekker seg utover ren kunnskap om reproduksjon, men skal omfatte både fysiske, emosjonelle og sosiale sider av kjønn, kropp og seksualitet. I tillegg skal undervisningen bidra til å utfordre samfunnets heteronormer slik at ungdom lærer om et mangfold av identiteter, følelser og praksiser. Det betyr blant annet å formidle kunnskap om at mennesker med funksjonsutfordringer har en seksualitet likeså mangfoldig og tilstedeværende som andre. Utvalget har forståelse for at å gi god seksualundervisning kan være krevende. Både handler dette om fag- og læreplaner, undervisningsmateriellet, skoleledelsen, og ikke minst lærernes fagkompetanse.

Utvalget har snakket med mange ungdommer som i stor grad melder at seksualundervisningen i skolen fungerer dårlig. En nyere undersøkelse210 nyanserer dette bildet og dette ser vi mer på under. Utvalget mener seksualundervisningen, eller «undervisning om kjønn, kropp og seksualitet», som vi anbefaler å kalle den, er helt avgjørende for å ruste elevene til nåtid og framtid. Skolen skal formidle et nyansert, sunt og positivt syn på kjønn, kropp og seksualitet. Det er også et område som er spesielt godt egnet for å formidle kunnskap om identitet knyttet til kropp og seksualitet og hvor skolen kan utfordre kjønnsstereotypier og tradisjonelle kjønnsroller.

7.4.2 Seksualundervisningen i grunnskolen – i teorien

Regjeringens strategi peker på at barnehage og skole har ansvar for å «Sikre barn og unge kunnskap og kompetanse om kjønn og kropp, grenser, seksualitet og seksuell helse».211 Kompetansemål og temaer knyttet til kropp, grenser og seksualitet inngår i flere fag i grunnskolen, særlig naturfag, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), men også norsk og kroppsøving. Temaet tas opp med ulik styrke og vinkling i løpet av skoleløpet og det er fastsatt kompetansemål i naturfag, samfunnsfag og KRLE. For å sørge for god seksualundervisning, har Udir fått laget et ressurshefte til bruk i skolen, «Seksualitet og kjønn 2011».212 Ressursheftet tar utgangspunkt i at seksualitet tematiseres i skolens undervisning på en rekke områder, og at arbeidet med seksualitet kan ses i sammenheng på tvers av ulike fag. I heftet understreker skolemyndighetene at undervisningen må dekke likestilling mellom kjønnene og påpeker at sammenhenger mellom kjønn og seksualitet er relevant tematikk for all opplæring om seksualitet. Det er verdt å merke seg at opplæring som tematiserer kjønn alltid skal være «[i] tråd med skolens ansvar for å skape likestilling mellom kjønnene. Opplæringen bør derfor ikke bidra til å bygge opp om kjønnsstereotypier.»213

Gjeldende læreplaner214 i ulike fag vektlegger seksualundervisningen ulikt, og drar opp ulike perspektiv.215 I naturfag vektlegges biologiske forhold som kropp, pubertet og reproduksjon. I samfunnsfag skal elevene tilegne seg sosial- og mellommenneskelig kompetanse. I KRLE drøftes temaer som kjønn, kropp og seksualitet i lys av etikk, filosofi og ulike kulturelle verdier. Eksempelvis skal elevene i de to yngste klassetrinnene tematisere grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp. Kroppens anatomi og utvikling er også viktig og fra sjuende trinn skal barna kunne forklare hva som skjer under puberteten (naturfag). Elevene skal også gjøre rede for hvordan seksualitet framstilles i medier og hvilke forventninger dette kan skape, også forventninger som underbygger kjønnsstereotypier (samfunnsfag). Når elevene når tiende trinn, skal de blant annet kunne problematisere ulik seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Elevene skal også ha lært om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort (naturfag). I samfunnsfag vektlegges ulike oppfatninger om kjønn, kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer.

7.4.3 Seksualundervisningen i grunnskolen – i praksis

Å gi god seksualundervisning viser seg å være krevende. Sentrale forskere hevder lærerne har gode intensjoner, men mangler god og relevant kunnskap.216 Undervisningen har over tid blitt kritisert fra flere hold, fra elever og foresatte, lærere, media og forskere.217

Den brede kritikken av skolens seksualundervisning har gjort inntrykk. For å følge opp regjeringens strategi for seksuell helse, har derfor Helsedirektoratet (Helsedir), som lovet i strategien, fått gjennomført en større kartlegging som evaluerer undervisningen om seksualitet i grunnskolen. Kartleggingen er rettet mot skoleledere, lærere og helsesøstre. I tillegg er elever også intervjuet om deres erfaringer med undervisningen om seksualitet. Evaluering av undervisning om seksualitet i grunnskolen218 var ferdig i 2018 og med den kom flere anbefalinger fra en faggruppe som har fulgt arbeidet.

Lærerperspektivet

Helsesykepleiere og lærere er i stor grad de profesjonsgruppene som har ansvaret for seksualundervisningen i grunnskolen. I følge evalueringen er helsesykepleiere som står for undervisningen, skoleledere og lærere selv mindre kritiske til egen undervisning. I stedet mener disse faggruppene at undervisningen fungerer godt og at de har den nødvendige fagkunnskapen og tilgang til ressursene de trenger. Begge yrkesgruppene er enige i at eksterne bidrag fungerer godt, men at dette supplerer egen undervisning, ikke erstatter den.

God kompetanse er én nøkkel til god undervisning. Det er derfor et ønske om mer etterutdanning. Selv om både lærere og helsesykepleiere melder at undervisningen fungerer godt, påpeker de også at undervisningen kan variere fra klasse til klasse. Det er også noe uenighet om hva som er de viktigste kriteriene for en god undervisning om seksualitet. Lærere og skoleledere vektlegger at den som underviser bør ha et tett og godt tillitsforhold til elevene. Helsesykepleierne vektlegger i større grad god faglig kunnskap, at underviser er oppdatert på det ungdom er opptatt av og benytter ulike virkemidler i undervisningen.

Elevperspektivet

Overordnet mener svært mange av de unge utvalget har møtt at seksualundervisningen fungerer dårlig. De unge peker på at mange lærere mangler kompetanse, sitter på utdatert kunnskap eller rett og slett blir flaue og pinlig berørt i undervisningssituasjonen. Dette støttes av oppslag i mediene, samt av funn i undersøkelsen vi har nevnt over.219 Flere av de unge har ment at i stedet for lærere, burde særlig seksualundervisningen ivaretas av eksterne, mer profesjonelle lærerkrefter. Andre, både ungdom og eksperter, har pekt på at seksualitet er mer enn pubertet og reproduksjon. De mener seksualundervisningen burde handle mer om kroppens anatomi knyttet til seksuell samhandling og seksuell nytelse.220

Eksperter og elever peker også på at undervisningen i for liten grad gir god kunnskap om ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Her kan skolen til og med komme i skade for å reprodusere fordommer og kunnskapsløshet ved å bruke utdaterte læremidler,221 noe en elev i tiende klasse påpeker:

Nova er et hefte vi fikk når vi hadde seksualundervisning. Det er et spørsmål i det heftet som er «hvordan tror dere det er å komme ut som homofil, hvorfor tror du de velger (elevens utheving) å være homofile?», og det er så fordomsfullt.222

I dag ses homofili på som en normalvariant innen et større naturlig mangfold. Det er derfor liten støtte for at seksuell orientering er noe du kan velge. At et elevhefte fremmer et syn om at man kan velge å være homofil, viser hvor sterk heteronormen er. Homofil er noe personer er, ikke noe man velger å være. Derimot er det på mange måter et valg hvor åpne personer er om egen seksuelle orientering.

Når temaet er reproduksjon, blir undervisningen ofte heteronormativ,223 og det er liten plass til andre seksuelle praksiser enn heterofile.224 Den økende seksualiseringen i samfunnet og problemer som grensesetting og seksuell trakassering, tilsier at seksualundervisningen burde ha en naturlig og større plass i fag som KRLE og samfunnsfag. I tillegg kan det være en stor utfordring at såpass mange unge, og da særlig gutter, bruker porno, og at kunnskap om og potensielt også holdninger til sex hentes fra pornografien. Porno-industrien fremmer ikke et mangfold av kropper og gjør at mange unge kan kjenne på kroppspress og utrygghet omkring egen kropp, slik en sexolog beskriver det: «– Unge har jo ikkje sett vanlege penisar. Gutane gøymer seg i dusjen, og på grunn av porno trur dei alle gutetissane skal vere kjempestor[e]».225

Leserinnlegget skrevet av 19-åringen Linn Isabel Eielsen (se boks 7.2) målbærer flere av utfordringene de unge ser ved måten dagens seksualundervisning drives på i skolen.

7.4.4 En normkritisk pedagogikk er viktig

Undervisningen om kjønn, kropp og seksualitet er et fagområde hvor skolen kan fremme et tydelig likestillingsperspektiv ved å bruke normkritisk pedagogikk. Her kan skolen utfordre tradisjonelle måter å være, gjøre og forstå kjønn på. Som vist over, beskriver kompetansemålene hva elevene skal lære om kjønn og likestilling, kropp og seksualitet gjennom skoleløpet. Spørsmålet er om skolen oppfyller kompetansemålene og om undervisningen baserer seg på et normkritisk perspektiv som utfordrer stereotype og heteronormative oppfatninger. Norsk og svensk forskning poengterer blant annet at skolen er en «heterofabrikk» og at skolens styringsdokumenter, læremidler, undervisning og sosiale aktiviteter underbygger og styrker en heterofil livsstil.226 Det heteronormative støttes ytterliggere av en tradisjonell klar maktposisjon, der alternativ seksualitet og livsformer har blitt sett på som noe utenom normen og mindre akseptert. Dette skjer for eksempel ved at skolen gir undervisning i heterofil seksuell praksis, men ikke i homofil seksuell praksis. I stedet må elevene ta stilling til hva de mener om homofile og hvilke rettigheter homofile skal ha i samfunnet.227

Den som underviser må åpne for at seksualitet dekker mer enn det reproduktive, heterofile samleiet. Undervisningen må utfordre stereotype kjønnsroller, tokjønnsmodellen og samfunnets heteronorm.228 I stedet bør undervisningen understreke at god seksuell helse åpner for et mangfold av praksiser, tenningsmønstre og nytelser. Mye tyder også på at seksualundervisningen i for liten grad handler om hvilken positiv kraft seksualiteten er for oss mennesker. En ungdom formulerer dette slik: «Undervisninga på skulen er for dårleg. Det er berre prevensjon, abort og kjønnssjukdomar vi lærer om. Ingenting om kor bra det kan vere. Sex kan vere fint og bra.»229 Her bør skolen i større grad hente inspirasjon fra regjeringens strategi som nettopp understreker seksualitet som en betydelig og positiv kraft i folks liv. Det ligger også en hierarkisk orden i at personer med funksjonsutfordringer i mindre grad enn andre ses som kjønnede og seksuelle vesener. De blir bare funksjonsutfordringen sin, i beste fall «jenta i rullestol.»230 Dette er uheldig også for personer uten funksjonsnedsettelser, slik ei jente i niende klasse påpeker: «Selv om man ikke har fysisk funksjonshemming så er det greit å vite åssen det funker, i tilfelle man møter på en som er funksjonshemmet. Så vet man åssen man skal takle det.»231

7.4.5 Anbefalinger fra en faggruppe

Utvalget mener det er avgjørende at elevene får undervisning som gir relevant og god kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet, og som bidrar til økt likestilling og til å bryte kjønnsstereotypier. Det bør også være et mål at undervisningen øker elevenes kompetanse og evne til refleksjon om egne og andres grenser knyttet til kjønn, kropp og seksualitet.

I evaluering vi har vist til over, kommer skolen bedre ut av det enn det kritikken fra elever, forskere og media skulle tilsi. Som hovedkonklusjon slås det fast at lærere og helsesykepleiere mener det er lett å undervise om seksualitet, og at de har tilgang til de ressursene de trenger. De fleste understreker at undervisningen alt i alt fungerer godt, men svarer samtidig at det er potensial for forbedring. Elevene er mer kritiske, samlet sett. En ekstern, uavhengig faggruppe bestående av forskere, skoleledere, lærere, helsesøstre og elever har utarbeidet anbefalinger om hvordan undervisning om seksualitet i skolen kan styrkes. Faggruppen kom med fire anbefalinger som er gjengitt under:

1. Undervisning om seksualitet og kjønn etableres som sentral del av det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring.

2. Det iverksettes et kompetanseløft knyttet til undervisning om seksualitet og kjønn.

3. Det etableres tydelige rammer og retningslinjer for samarbeid på tvers av fag og profesjoner både på skole- og kommunenivå.

4. Undervisning om seksualitet og kjønn skal formidle og bygge på inkluderende og maktkritiske perspektiver.

Utvalget mener faggruppens anbefalinger er gode, og vi stiller oss positive til og støtter disse forslagene til tiltak. Tiltakene er avgjørende for at skolen kan tilby god undervisning om seksualitet og kjønn. Særlig vil vi trekke fram at undervisningen må bygge på maktkritiske perspektiver. Maktkritikk er en del av et normkritisk perspektiv. Et normkritisk perspektiv bygger opp under et av våre hovedbudskap i denne utredningen; behovet for å utfordre kjønnsstereotypier og stille spørsmål ved tilvante måter å gjøre, være og forstå kjønn på. Utvalget støtter ekspertgruppens forslag til navneendring, men mener «kropp» bør legges til. Utvalget foreslår derfor at fagområdet skal hete «Undervisning om kjønn, kropp og seksualitet». Utvalget mener også det er behov for et komepetanseløft på feltet, samt at lokale myndigheter etablerer et godt samarbeid på tvers av fag og profesjonsgrenser. Et kompetanseløft i skolen som også inkluderer de som underviser om kjønn, kropp og seksualitet er et av våre viktigste forslag til tiltak. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 14.

7.5 Utvalgets vurderinger

Skolehverdagen er rammet inn av tydelige målformuleringer om likestilling. I tillegg skal skolen gi elevene kunnskap om likestilling og kjønnsroller. Målformuleringene og planverket skal sikre at gutter og jenter behandles og møtes likt i skolen, og at lærere og andre ansatte ikke reproduserer tradisjonelle normer og oppfatninger om kjønn. Samtidig viser større evalueringer232 at likestilling i realiteten er den lavest prioriterte målsettingen av de som skolens planverk formulerer.233 Her må skolemyndighetene ta tak.

Skolen er et gjennomregulert felt med tydelige målformuleringer om likestilling i de sentrale styringsdokumentene. Likestillingsperspektivet er også tydeliggjort i eksisterende læreplaner. Samtidig har utvalget oppfordret skolemyndighetene om at likestilling som mål styrkes i læreplanene som nå er i ferd med å ferdigstilles. Mye tyder på at det i dagens skole er for stor avstand mellom alle målformuleringene i styringsdokumenter og læreplaner ut til den enkelte lærer som i sitt daglige virke skal prioritere likestilling opp mot mange andre viktige mål og oppgaver i skolehverdagen. I tillegg tyder mye på at skolens ansatte mangler kunnskap og kompetanse om hvordan de kan bidra til å bryte kjønnsstereotypier og tradisjonelle kjønnsroller gjennom for eksempel normkritisk pedagogikk. Å utfordre tradisjonelle tenkemåter, roller og holdninger er et vedvarende, langsiktig arbeid.

Kjønnsforskjeller i norsk skole finnes. Blant annet presterer guttene i snitt lavere enn jentene i snitt i alle fag bortsett fra i kroppsøving ved utgangen av tiende klasse. De unge velger kjønnsdelte utdanninger og yrker. Samtidig vet vi at det finnes et mangfold av måter å være jente på og et mangfold av måter å være gutt på i dagens skole. Mye godt likestillingsarbeid skjer, men mye tyder på at det er basert på ildsjeler og sporadisk innsats. Vi mangler nyere forskning som kan belyse om skolen arbeider konkret og praktisk med likestilling og normkritisk pedagogikk i den daglige virksomheten. Fordi vi baserer utredningen på eldre forskning, er det et stort behov for å sette i gang forskning med et skole- og lærer-fokus.

Mange elever mener skolens seksualundervisning ikke holder mål. Det er derfor igangsatt et arbeid for å forbedre tilbudet. Også seksualundervisningen bør basere seg på normkritisk tenkning og i framtiden kalles «Undervisning om kjønn, kropp og seksualitet». I tillegg bør undervisningen ikke kun vektlegge reproduksjon, pubertet og kjønnssykdommer, men også sosiale og mer positive sider av menneskers seksualitet. Et normkritisk blikk vil bidra til at elevene får kunnskap om et mangfold av kjønn, kjønnsidentiteter og –uttrykk samt seksuelle praksiser og orienteringer.

Prinsippet om likestillingsintegrering hvor den enkelte sektor skal ta ansvar for sitt område, fungerer ikke godt nok. Bevisstheten rundt likestilling som et sentralt mål i grunnopplæringen er for svak. Utvalget mener skolesektoren er helt sentral for å styrke likestillingsarbeidet i det norske samfunnet. Det betyr at utvalget foreslår to viktige tiltak på dette området. For det første foreslår vi at det opprettes et eget likestillingssekretariat plassert i Udir med et sterkt og tydelig mandat i ryggen. Sekretariatet skal som sin kjerneoppgave ha i oppdrag å intensivere likestillingsarbeidet i barnehage og grunnopplæring. Dernest foreslår vi et større kompetanseløft inn mot sektoren. Dette løftet skal som hovedsak gi skoleledere og det pedagogiske personalet kompetanse i normkritisk pedagogikk.

8 Kjønnsdelte utdanningsvalg

Det kommer an på hvor sterk man er som person hvorvidt man klarer å velge utradisjonelt. De som tar til seg alt andre sier, sliter med å ta selvstendige valg.234

Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad kjønnsdelt. Slik også regjeringens likestillingsmelding slår fast, bidrar kjønnsdelte utdanningsvalg til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked, forskjeller i lønn, arbeidstid og arbeidsbelastning.235 Samtidig forsterker kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet gutters og jenters utdanningsvalg. For at det norske arbeidsmarkedet skal bli kjønnsjevnt, må nesten halvparten av alle menn eller kvinner bytte yrke.236 Utvalget vil i dette kapitlet beskrive og se på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg. Som elevutsagnet over viser, kan det være krevende å bryte det tradisjonelle mønsteret.

8.1 Kjønn har stor betydning for unges valg

Opp gjennom historien, i de fleste samfunn vi kjenner, har det vært kjønnsforskjeller i hvilke oppgaver og typer arbeid gutter og jenter, menn og kvinner har utført. Mange arbeidsoppgaver har endret seg med tid og rom, men kjønn, alder og sosial posisjon har for de fleste vært avgjørende for hvilke typer arbeid og oppgaver de har utført. Først nærmere vår egen tid har unges egne ønsker og egenskaper fått en relativt større betydning for hvilket arbeid de velger. Formelle barrierer er blitt bygget ned, og det er ikke lenger lov å diskriminere eller utestenge ulike grupper fra utdanninger eller yrker. Resultatet har vært en utjevning over tid i hvilke oppgaver menn og kvinner utfører, noe som i stor grad skyldes at kvinner har tatt mer utdanning og nye typer utdanning. På tross av dette, opprettholdes fremdeles kjønnsdelte mønstre i store deler av utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. En betydelig kjønnsdeling bidrar til å avgrense menyen som unge i praksis velger utdanning og yrke ut ifra.

Ungdommers utdanningsvalg er preget av den konteksten de vokser opp i. Barn og unge tilbringer mye av sin tid i barnehage og skole, men de lever også livene sine på mange andre arenaer.Likestillingsutfordringer i barn og unges liv på de ulike arenaene kan ses i sammenheng med kjønnsdelte utdanningsvalg. Utdanningsvalg tas ikke i et vakuum.

Innledningsvis gjør vi kort rede for status når det gjelder forskjeller mellom kjønnene i utdannings- og yrkesvalg. Deretter peker vi på mulige årsaksforklaringer til kjønnsforskjellene og presenterer noen tiltak som har som mål å bidra til å endre status. Til slutt i kapittelet gjør vi våre vurderinger og oppsummerer våre forslag til tiltak.

Kapitlet bygger særlig på kunnskapsoppsummeringen Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg fra Institutt for Samfunnsforskning.237 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling og NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring ligger også til grunn for dette kapittelet.

Kjønnsdelte utdanningsvalg er særlig tydelig i yrkesopplæringen

I yrkesopplæringen i videregående skole er flere utdanningsprogram dominert av ett kjønn. For eksempel er helse- og oppvekstfag jentedominerte og bygg- og anleggsfag guttedominerte. I høyere utdanning har det foregått en utjevning innenfor mange fagområder. Endringene har særlig sammenheng med kvinners inntog i høyere utdanning og endringene i kvinners utdanningsvalg fra slutten av 1970-tallet og fram til i dag.238 Kvinneandelen ved tidligere mannsdominerte fag som medisin, psykologi, juss og økonomi har gått kraftig opp. Kvinneandelen har også økt betydelig på en del av ingeniørutdanningene. Menn har ikke i samme grad endret sine utdanningsvalg. Andelen menn ved kvinnedominerte utdanninger er omtrent uendret sett under ett. De seigeste strukturene ser vi innenfor yrkesfagutdanningene. Utvalget mener derfor at det er grunn til å legge spesielt vekt på tiltak rettet mot kjønnssegregeringen i fag- og yrkesopplæringen og tiltak rettet mot gutter innenfor høyere utdanning. Dette tror vi også er nødvendig for å møte samfunnets behov for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren i framtiden.

Kjønnssegregering får konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå

På individnivå begrenser det kjønnsdelte arbeidsmarkedet den enkeltes valgmuligheter. Barn danner seg fra ganske tidlig alder et bilde av hva menn og kvinner typisk jobber med, og dette virker inn på hvor i arbeidsmarkedet de kan se for seg at de selv kan passe inn. Når et yrke eller utdanningsløp er sterkt dominert av ett kjønn, så skaper denne dominansen i seg selv en barriere for de som er i mindretall.239 I forskning på denne typen barrierer, særlig knyttet til kvinners inntreden i politikk og i næringsliv, har teorien om kritisk masse («critical mass theory») stått sentralt.240 Det er ikke gitt akkurat når vippepunktet inntrer for at den underrepresenterte gruppen blir stor nok til å gjøre en forskjell innad og utad. Innenfor forskningen på politisk representasjon i Skandinavia har det lenge vært vanlig å identifisere 30 prosent som det kritiske vippepunktet.241 Senere i kapittelet, i del 8.7 om kjønnspoeng, drøfter vi dette i en norsk utdanningskontekst.

På samfunnsnivå påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rekruttering til yrker, næringer og sektorer. Fastlåste mønstre i arbeidsmarkedet fører til liten fleksibilitet og resulterer i dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser. Behovet for kompetente og fleksible medarbeidere er løftet som en utfordring i Perspektivmeldingen 2017.242 Problematikken rundt kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg og et kjønnsdelt arbeidsmarked er ofte tematisert, både av næringslivet, politisk, i akademia og av partene i arbeidslivet. I Granavollen-plattformen243 slår regjeringen fast at den vil fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

8.2 Status for kjønnsdeling i utdanning og arbeidsliv

Ulike oppvekstbetingelser gir ulike forutsetninger innen skole, utdanning og arbeidsliv. Kjønn får betydning for disse forutsetningene, og betydningen av kjønn må forstås i sammenheng med faktorer som for eksempel sosial og etnisk bakgrunn og hvor i landet vi kommer fra. Kjønn har også betydning for gjennomføring av videregående skole og høyere utdanning, noe som igjen får betydning for valg av yrke. Under beskriver vi status for kjønnsdelingen i arbeidslivet og i videregående og høyere utdanning. Videre kommer vi inn på hvordan sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn, bosted og samisk bakgrunn kan ha betydning for utdannings- og yrkesvalg i et kjønnsperspektiv.

8.2.1 Arbeidslivet preges av både horisontal og vertikal kjønnsdeling

Det er vanlig å skille mellom to hovedformer for kjønnsdeling på arbeidsmarkedet; horisontal og vertikal. Horisontal kjønnsdeling sikter til at menn og kvinner fordeler seg ulikt på forskjellige utdanninger, yrker, næringer og sektorer. Av dem som arbeider i offentlig sektor er om lag 70 prosent kvinner (se tabell 8.1). Kvinner er særlig overrepresentert i kommunal sektor der mange jobber i barnehage, grunnskolen og i helse- og omsorgsyrker.244

Når det gjelder fordelingen på ulike næringer, er kvinneandelen spesielt høy innenfor helse og sosial, undervisning og tjenesteyting. Bygg og anlegg, olje, jordbruk, industri og bergverk er næringer med en høy andel menn. Innen varehandel, finansiell tjenesteyting, forsikring, transport og kommunikasjon finnes flere kjønnsnøytrale næringer.

Figur 8.2 viser andel kvinner i 2011 og 2018 i de ti yrkene som hadde høyest sysselsetting av kvinner i 2018. Det vil si de yrkene der flest kvinner jobber, uavhengig av kjønnsbalansen i yrkene. Mens de ti største yrkene blant kvinner omfatter omlag 47 prosent av alle sysselsatte kvinner, omfatter de ti største yrkene blant menn bare 23 prosent av alle sysselsatte menn. Figur 8.3 viser andel menn i 2011 og 2018 i de ti yrkene som sysselsetter flest menn i 2018. Av figurene ser vi at flere av de største yrkene er svært kjønnsskjeve. Dette er særlig tydelig i figur 8.3, der fem av ti av de største yrkene blant menn har opp mot 100 prosent mannsandel.

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

¹ Det er tatt utgangspunkt i yrkene som samlet for begge kjønn, utgjør de største yrkene (i absolutte tall). Deretter er de yrkene hvor det var 5000 eller færre individer fjernet. Regnskaps- og lønnsmedarbeidere mv. og enkelte svært mannsdominerte yrker er lagt til. Dette er bygningsarbeidere, mekanikere og reparatører, elektrikere, lastebil, buss- og trikkeførere, ledere av produksjon, utvinning, bygg og anleggstransport.

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

I deler av arbeidsmarkedet har kjønnssegregeringen gått ned. Dette illustreres i figur 8.4 som viser andel kvinner blant sysselsatte i utvalgte yrker i årene 2011 og 2018. I mange av de mest kvinnedominerte yrkene har det blitt en større andel menn, og i mange av de mannsdominerte yrkene har det blitt en større andel kvinner. Samtidig er det en rekke sentrale kvinnedominerte yrker der det skjer lite utjevning. Eksempler er sykepleie, sosialt arbeid og blant grunnskole- og førskolelærere. Det har også vært få tegn til utjevning i mannsdominerte manuelle yrker.245 Innenfor de mannsdominerte manuelle yrkene er kvinneandelen kun et par prosent og kjønnssegregeringen kan betegnes som «ekstrem».246

Vertikal segregering, eller kjønnsdeling oppover, dreier seg om den ulike plasseringen som menn og kvinner har i stillingshierarkiet. Menn dominerer i de høyere stillingene der det er mer makt, høyere lønn og prestisje.247 I næringslivet er mannsdominansen svært sterk i toppvervene. I de 200 største selskapene i Norge er det kun 22 prosent kvinner i toppledelsen. Kvinneandelen blant topplederne i disse selskapene, altså administrerende direktører, er på 10 prosent.248 Kun 27 prosent av lederne i store og mellomstore norske bedrifter er kvinner.249 I offentlig sektor og i organisasjonslivet derimot, er rundt halvparten av lederne kvinner.

8.2.2 Norge har ikke lenger et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene

Spørsmålet om hvor kjønnsdelt det norske arbeidsmarkedet er i forhold til andre land omtales ofte som det norske likestillingsparadokset. Det som har blitt framstilt som et paradoks er at Norge, som et av de mest likestilte landene i verden, også har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene. Dette var vanlig å hevde inntil for om lag ti år siden, da nye tall viste at dette ikke stemte lenger.250

Nyere data viser at kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet har gått ned over tid. Norge og Sverige er blant de minst kjønnsdelte arbeidsmarkedene hvis vi sammenlikner med andre land i Europa og USA.251 Det har vært både en relativ og en reell nedgang i kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet. Dette har sammenheng med kvinners inntog i høyere utdanning og endringene i kvinners utdanningsvalg fra slutten av 1970-tallet og fram til i dag. Likevel er kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet i Norge fremdeles betydelig og innebærer en viktig likestillingsutfordring. Når kvinner og menn i stor grad arbeider i ulike sektorer, yrker og næringer, kan det bidra til vedvarende forskjeller i anseelse, makt, posisjoner og lønninger, og til å innskrenke barn og unges mulighetsrom.

8.2.3 Tydelige likestillingsutfordringer i videregående opplæring

Når ungdom begynner på videregående skole, kan de velge mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.252

Yrkesfagopplæringen er kjønnsdelt

Mange av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er sterkt kjønnsdelt. Figur 8.5 viser hvordan gutter og jenter fordeler seg på de ulike programmene i 2018. Gutter dominerer i svært stor grad blant søkerne til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.253 Jenter er i stor overvekt blant elevene på design og håndverk og helse- og oppvekstfag. På disse utdanningsprogrammene har imidlertid andelen gutter økt betydelig de siste årene.254 Helse og oppvekstfag har blitt mer populært blant begge kjønn de siste årene og omfatter hver tredje elev på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2018. Fra et lavt utgangspunkt har veksten særlig vært tydelig blant gutter. Andelen gutter på helse- og oppvekstfag har i perioden 2010–2018 økt fra 12 til 20 prosent. Ved design og håndverk har gutteandelen i samme periode økt fra 11 til 24 prosent, men store deler av denne økningen skyldes innføringen av medieproduksjon i 2016. De tradisjonelt guttedominerte programmene har i større grad stått på stedet hvil når det gjelder andel gutter og jenter. Andelen jenter på bygg- og anleggsteknikk har økt fra 3,7 prosent i 2010 til 6,1 prosent i 2018. Samme utvikling har det vært innenfor elektrofag hvor andelen jenter har hatt en svak økning fra 4,8 til 6 prosent siden 2010. Andelen jenter i de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene er likevel såpass liten at det er vanskelig å hevde at vi går mot en mer balansert kjønnsfordeling.

* Medier og kommunikasjon, gammel ordning. Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på vg1 medier og kommunikasjon yrkesfaglig høsten 2015 eller tidligere, følger denne ordningen ut skoleløpet. I figuren er ordningen med yrkesfaglig studieprogram (gammel ordning) markert med en stjerne (*).

** Medier og kommunikasjon, ny ordning

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, tabell 09253

Gutter har høyere sannsynlighet for frafall i videregående opplæring

Flere gutter enn jenter fullfører ikke videregående skole. Dette mønstret har holdt seg nokså stabilt siden Reform 94, med visse tegn til forbedring og utjevning de siste årene.255 Nær 43 prosent av guttene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppnår ikke noen form for sluttkompetanse innen fem år.256 Frafallsprosenten er høyere og andelen som ikke fullfører innenfor ordinær tid er større ved de guttedominerte yrkesfagene enn på de jentedominerte yrkesfagene og på studiespesialiserende utdanningsprogram.257 En viktig forklaring på disse forskjellene er muligheten for å få læreplasser.258 Studier viser at gutter med synlig minoritetsbakgrunn (bakgrunn fra Asia og Afrika) har særlig lav sannsynlighet for å få læreplass, noe som kan være en del av forklaringen på høyere frafall i denne gruppen.259

Kjønnsminoriteter på yrkesfag har høyere sannsynlighet for frafall

Valg av utradisjonelt utdanningsprogram er en faktor som kan være forbundet med høyere sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Elever som velger utradisjonelt blir ofte minoriteter i sin egen klasse og kan da være i en utsatt posisjon.260 Jenter som går på et utdanningsprogram dominert av gutter, for eksempel byggfag, har høyere sannsynlighet for frafall enn gutter på samme utdanningsprogram. Likeså har gutter på helse- og oppvekstfag høyere sannsynlighet for frafall enn jenter på samme studie.261

8.2.4 Flere kvinner har gått inn i tidligere mannsdominerte fag i høyere utdanning

Fram til midten av 1980-tallet var menn i flertall blant studentene i høyere utdanning. Siden den gang har antallet studenter økt betydelig fra år til år, og kvinner har hatt en sterkere økning enn menn.262 I 2019 utgjorde kvinner omkring 59 prosent av søkerne.263 Blant studenter som starter i høyere utdanning fullfører kvinner i større grad enn menn. Av studentene som startet i 2010 hadde 70 prosent av kvinnene og 61 prosent av mennene fullført utdanningen i løpet av åtte år. Størst forskjell i gjennomføringsgrad er det blant de som tar en kort høyere utdanning (t.o.m. 4 år). Av de som startet på en kort høyere utdanning i 2010, hadde 46 prosent av kvinnene og 34 prosent av mennene fullført utdanningen i løpet av 8 år.

Det er klare kjønnsforskjeller i hvilke studieretninger menn og kvinner velger i høyere utdanning. I statistikken over kjønnsfordeling i høyere utdanning presenteres ofte fordelingen mellom åtte fagfelt, som store grupper av studier.264 Tabell 8.2 viser kjønnsbalanse blant studenter i høyere utdanning etter fagfelt og kjønn i årene 2000 og 2018.

Bortsett fra primærnæringsfag, som er et relativt lite fagfelt, er det kun to fagfelt som faller inn under betegnelsen kjønnsjevn (40-60 prosent), nemlig økonomiske og administrative fag og humanistiske og estetiske fag. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er mannsdominerte. Det samme gjelder i samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag som har omkring en tredjedel kvinnelige studenter. De andre fagfeltene i høyere utdanning er kvinnedominerte.265

På slutten av 70-tallet var det om lag 16 prosent kvinner ved de mannsdominerte utdanningene. I dag er det omkring 40 prosent kvinner ved disse utdanningene. Endringen henger spesielt sammen med økningen i kvinneandelen i utdanninger innenfor medisin, psykologi, juss og økonomi. Kvinner er fortsatt underrepresentert i enkelte fag som tekniske fag/ingeniørfag.266 Skjevheten har imidlertid gradvis blitt redusert ettersom det har vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene.

De utdanningene som var kjønnsjevne på slutten av 70-tallet, er samlet sett fremdeles kjønnsjevne. Ved de kvinnedominerte utdanningene, er andelen kvinner omtrent uendret. Det betyr at menn ikke har endret sine utdanningsvalg i samme grad som kvinner. Dette blir omtalt som den asymmetriske eller ujevne kjønnsrevolusjonen.267 Ettersom antallet studenter har økt kraftig, er det likevel i dag langt flere menn (og kvinner) på de kvinnedominerte utdanningene.

Helsefag er det største utdanningsområdet målt i antall søkere, og omkring 20 prosent av alle studenter begynte i 2019 på studier som hører inn under denne kategorien. Tall fra Samordna opptak fra 2019 viser en overvekt av kvinner på alle utdanningene innen helsefag og spesielt på utdanningstypene veterinær (89 prosent kvinner), sykepleie (85 prosent kvinner) og sosionom (84 prosent kvinner).268 Innenfor de pedagogiske utdanningene viser opptaket en stor overvekt av kvinner på barnehagelærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger for første til syvende trinn med henholdsvis 81 prosent og 80 prosent. For utdanningene innen området teknologi viser opptaket en overvekt av menn ved de fleste utdanningene, med unntak av arkitekt. Overvekten er størst på bachelorstudier innen ingeniør (78 prosent menn) og på maritime fag (77 prosent menn). Kvinneandelen på arkitektstudier er på 61 prosent.269

8.2.5 Sosial bakgrunn

Både i Norge og internasjonalt er det sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og barnas skoleprestasjoner og oppnådde utdanningsnivå.270 De fleste studier fra ulike land finner at familieressurser som foreldres utdanning, inntekt, samlivsform og bomiljø påvirker gutters skoleprestasjoner mer enn jenters.271 Men mye tyder på at kjønnsforskjellene i skoleprestasjonene er mer stabile på tvers av ulike sosiale grupper i Norge enn i andre land. Det ser ut til at en elevs kjønn og sosioøkonomiske bakgrunn har uavhengige virkninger på skoleprestasjoner i grunnskolen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 09254.

Foreldres utdanningsnivå har betydning for elevers frafall og fullføring av videregående opplæring. Elever som har foreldre med høyere utdanning fullfører videregående opplæring i større grad enn elever som har foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning. Kjønnsforskjellene endrer seg med foreldrenes utdanningsnivå og er mindre blant de med høyest utdannede foreldre. Se figur 8.7.

Unge med foreldre som har høyere utdanning tar i større grad høyere utdanning selv. Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større er sannsynligheten for å fullføre en grad. Blant studenter som startet høyere utdanning i 2010 hadde 77 prosent av studentene som hadde foreldre med lang høyere utdanning fullført en grad etter åtte år. Til sammenligning hadde 48 prosent av studentene med foreldre som kun hadde grunnskoleutdanning fullført en grad.272 Studier viser at kvinner med høyere sosial klassebakgrunn har en større tilbøyelighet til å velge mer kjønnsutradisjonelt enn menn med høyere sosial bakgrunn og andre kvinner.273

8.2.6 Flere ungdommer med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt

Ungdom som er født i Norge med foreldre som er født i utlandet, tar i større grad høyere utdanning enn majoritetsbefolkningen.274 Studier både i Norge og andre land tyder på at denne gruppen har sterkere skolemotivasjon og høyere utdanningsambisjoner enn unge med majoritetsbakgrunn.275 Et generelt mønster blant flere etterkommergrupper i Norge er at det er en sterkere rekruttering til profesjonsutdanninger som lege, tannlege, farmasøyt, veterinær og sivilingeniør enn blant studenter med norsk bakgrunn.276 International forskning tyder på at etniske minoriteter sjeldnere velger utdanninger innen pedagogikk og samfunnsfag, og oftere utdanninger som fører til godt betalte jobber som ingeniør og i det private næringslivet.277

Gutter med minoritetsbakgrunn velger i mindre grad yrkesfag

Innvandrerbakgrunn forbindes med noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, særlig for gutter.278 Dette har blant annet sammenheng med at en mindre andel av gutter med innvandrerbakgrunn velger yrkesfag i videregående opplæring sammenlignet med gutter for øvrig. Blant de som velger yrkesfag, er det i tillegg en mye høyere andel norskfødte med innvandrerforeldre som velger såkalt påbygging til generell studiekompetanse.279 Dette mønsteret forplanter seg videre til høyere utdanning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 33 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre var i høyere utdanning i 2012. I den øvrige befolkningen var 26 prosent av mennene i høyere utdanning.

Foreldres forventninger kan ha større betydning for unge med innvandrerbakgrunn

At flere ungdommer med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning forklares gjerne med et særskilt «innvandrerdriv».280Studier tyder på at unge med innvandrerbakgrunn, i større grad enn unge med norskfødte foreldre, tidlig i livet blir møtt med tydelige holdninger om hva slags utdanning og yrker som er forventet av dem. Typisk opplever barna at foreldrene har gjort store forsakelser gjennom migrasjonsprosessen for at de skal kunne få et bedre liv.281 Foreldrenes forventninger til de unges utdanning har generelt betydning for de unges utdanningsvalg, men ser ut til å bety mer for barn av innvandrere enn for ungdom med majoritetsbakgrunn. En del av de unge internaliserer foreldrenes utdanningspreferanser, og noen foreldre overfører en stå-på-holdning til sine barn som typisk er knyttet til migrasjonserfaringene deres.282 Nyere forskning legger også vekt på at seleksjon i migrasjonsprosessen fører til at de mest ressurssterke har størst sannsynlighet for å etablere seg i et nytt land. Dertil kommer at noe av det som tidligere har blitt tolket som et særskilt innvandrerdriv, har mye til felles med det som utdanningsforskningen vanligvis kaller sosial reproduksjon, altså at foreldrenes sosiale status videreføres til deres barn.283

Som i majoritetsbefolkningen, tar jenter med innvandrerforeldre høyere utdanning i enda større grad enn guttene. Det er også en høyere andel norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn som tar høyere utdanning sammenliknet med majoritetsjenter. En studie basert på feltarbeid blant unge i en bydel i Groruddalen i Oslo beskriver hvordan jenter i noen familier, som utøver sterk kontroll, kan ha fordeler i skole og utdanningssammenheng som gutter ofte ikke har. I en del familier stilles det tydeligere krav og rammer for jentene enn for guttene. Det gjør at det kan være lettere for jentene å vite hva som forventes av dem. Selv om det for jentene kan koste å skulle leve opp til høye forventninger, kan de også få drahjelp til å oppnå ambisiøse utdanningsplaner som de senere drar fordeler av.284

8.2.7 Gutters utdanningsvalg har en tendens til å være mer stedsavhengig enn jenters

Det er forsket relativt lite på hvordan kjønnsdelte utdanningsvalg henger sammen med bosted i Norge.285 En tidligere kunnskapsoppsummering om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg konkluderte med at utdanningsvalg preges av mulighetene i de lokale arbeidsmarkedene.286 For eksempel var det en større økning i andelen menn som begynte på helse- og sosialfag i videregående opplæring i tjenesteytende kommuner enn i primær- og industrikommuner i perioden 1994-2011. En studie fra 2018 finner små geografiske forskjeller i andel av kullene som starter på høyere utdanning, men store geografiske variasjoner i typer studier, noe som har konsekvenser for kjønnsdelte valg.287 Studenter i mindre sentrale strøk har lavere sannsynlighet for å velge eliteprofesjonene. Disse har historisk bidratt sterkt til utjevningen mellom kvinner og menn i høyere utdanning. Gutters utdanningsvalg har en tendens til å være mer stedsavhengig enn jenters, særlig i distriktene. Det er derfor viktig å studere utdanningsulikhet i lys av regionale forskjeller.288

Hvor de unge kommer fra, kan ha betydning for hvor lett det er å ta kjønnsutypiske utdanningsvalg. Dette framkom i en nylig gjennomført studie blant kvinner som tar bachelor i nautikk (sjøfart). Kvinnene som deltok i studien kommer fra mindre sentrale strøk. Studien viser at disse kvinnene opplever mer motstand fra familie og venner enn det som er vanlig å finne i studier av kvinner fra mer sentrale strøk som gjør utradisjonelle valg.289

8.2.8 Lite kunnskap om utdanningsvalg blant den samiske befolkningen

Forskjellen mellom kvinners og menns utdanningsnivå er særlig stor i de nordligste fylkene. Av de 20 kommunene der kjønnsforskjellen er størst, ligger 14 kommuner i Nordland, Troms eller Finnmark. Åtte av de 14 er Finnmarkskommuner. I Kautokeino, hvor forskjellen mellom kvinner og menn er størst, har 43 prosent av kvinnene høyere utdanning. Dette er 26 prosentpoeng høyere enn for menn.290 Samisk statistikk viser at blant elevene i STN-området291 som startet på studieforberedende utdanningsprogram i 2011, hadde 77 prosent av guttene og 79 prosent av jentene fullført fem år senere. En langt større andel av guttene (69 prosent) enn jentene (49 prosent) hadde valgt yrkesfaglige utdanningsprogram, hvor andelen som gjennomfører er mye lavere for begge kjønn (om lag 45 prosent).292

Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg i den samiske befolkningen. Tradisjonelle kjønnsroller kan være en årsak til at jenter i større grad tar utdanning og i mindre grad deltar i reindrifta. En annen årsak kan være statens stramme konsesjonsordninger som legger føringer på at det kun skal være en eier per andel (reinflokk), se boks 8.1.

8.3 Utdanningsvalg har bakgrunn i forutsetninger, erfaringer og forventninger

Det er mange forhold som kan ha betydning og virke inn på unges utdanningsvalg. Vi vil først beskrive forklaringer som er nært knyttet til individet selv.

Det grunn til å tro at den menneskelige biologien i gjennomsnitt trekker gutters og jenters orienteringer i litt ulike retninger, og at dette kan ha sammenheng med hormonforskjeller både i mors liv og i oppveksten. Menn har stort sett mer testosteron enn kvinner. Testosteron er et kjønnshormon som er koblet til aggressiv atferd, og som kan ha konsekvenser for risiko- og konkurransevillighet. Det antas å ha en motsatt effekt på sosial orientering. Flere undersøkelser blant voksne har funnet forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder risikovillighet. Men forskningen gir også varierende resultater med hensyn til kjønnsforskjeller i sosial orientering, konkurransevillighet og altruisme. Det er mye som tyder på at sosialisering og konkurransekontekst påvirker kjønnsforskjellene. I skolen kan det for eksempel se ut som jenter er mer konkurransevillige enn gutter, mens det ser ut til å være motsatt i arbeidslivet.293

Mange barn har ganske bestemte meninger om hva de vil bli når de blir store. For noen vedvarer disse meningene gjennom ungdomstiden, og de penser seg tidlig inn på en utdannings- og yrkesvei. For andre skifter ønsker og drømmer stadig. Valgene kan påvirkes av mange ting, som karakterkrav for å komme inn på et studie, av at et yrke ikke har høy nok status, eller en følelse av at yrket ikke passer for gutter/jenter.

Mye av forskningen på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg fokuserer på individuelle faktorer. Det vil si forklaringer med utgangspunkt i trekk ved barna og ungdommene selv. En slik forklaringsmodell kan føre til at vi overser hvordan både egenskaper og ønsker utvikler seg over tid i samspill mellom biologiske og sosiale forutsetninger. For å forstå valg, må de ikke forstås som løsrevne valgøyeblikk, men som formet av erfaring gjennom livsløpet.294

8.3.1 Kjønn har stor betydning for hva som anses som akseptable valg

Når ungdommer skal velge et yrke eller en karriere, vil de ofte assosiere visse typer mennesker med visse typer yrker. Det handler derfor ikke kun om interesser, men også om identitet.295 Når slike assosiasjoner knytter visse typer arbeid til egenskaper som kjønn eller etnisitet, kaller vi det gjerne stereotypier. I kapittel 4 beskriver vi hvordan utvikling av kjønnsidentitet dannes og utvikles i et samspill mellom biologi, individet selv og omgivelsene. Vi skriver også om utvikling av selvfølelse og om hvordan barna søker å utøve en rolle som innfrir de forventningene de opplever at verden stiller til det å være gutt og det å være jente. Hvordan barn og unge sosialiseres inn i samfunnet kan legge føringer for hvilke utdannings- og yrkesvalg som er attraktive for gutter og jenter. For eksempel kan forventninger om fordeling av ansvar for barn og hjem ha betydning.296

Barn lærer tidlig hva som er akseptable valg for jenter og gutter

Det finnes flere teorier om hvordan preferansene som ligger til grunn for utdanningsvalg blir påvirket av kjønn og hvordan og eventuelt hvorfor disse er, eller ikke er, i endring. Barn begynner tidlig å begripe en viss samfunnsorden. Kjønn utgjør en tydelig kategori fordi tokjønnsmodellen er enkel å forstå.297 Det som oppfattes som sonen for akseptable alternativer kan ha betydning for valgene de unge tar. Fra barn er små, utvikler de et mentalt kart over voksenroller og kategoriserer disse rollene langs dimensjonene kjønn og sosial status. Veldig mye i barns bevissthet blir gjenstand for denne delingen, også voksenroller. Barn kan, før de er tenåringer, plassere en lang rekke yrker langs dimensjonene kjønn og sosial status.298

Samtidig med at barn oppfatter denne samfunnsordenen, utvikler barn også sitt eget selvbilde, det vil si forståelsen av hvem de er. Kjønn spiller en nøkkelrolle også her, først mer ubevisst, og etter hvert mer eksplisitt. Jo sterkere barn oppfatter at yrket passer med eget selvbilde, jo sterkere vil preferansen for det yrket være. Yrker som strider mot sentrale aspekter ved selvforståelsen vil barnet forkaste.299 Kjønn er ifølge dette resonnementet det aspektet ved selvet som i størst grad fører til at alternativer blir forkastet. Terskelen for å forkaste alternativ basert på kjønn er generelt lavere for gutter enn for jenter. Kjønn er sentralt for hva som blir forkastet, mens sosial status kan gjøre terskelen for å krysse kjønnsgrenser lavere. Dersom et alternativ blir forkastet, vil det sjelden bli tatt inn igjen.

Ungdomstiden er en viktig tid for forming av kjønnsidentitet og en tid hvor mange velger yrke. Stereotype holdninger om ulike yrker kan ha særlig betydning i en fase hvor ungdom utvikler sin kjønnsidentitet.300 Kjønnsidentiteten er spesielt sårbar i den perioden elevene skal velge utdanningsprogram i videregående skole. Forestillinger om de ulike yrkenes kjønnede karakter vil kunne påvirke hvordan elevene velger.301 Vi vet lite om hvilken betydning presentasjon og profilering av utdanningsprogram har for valgene.

8.3.2 Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og ulike fortrinn påvirker valg

Ettersom gutter gjennomsnittlig har dårligere karakterer enn jenter ved utgangen av grunnskolen, vil skoleprestasjoner kunne bidra til kjønnsforskjeller i hvilke utdanninger ungdom velger. Det er derfor mulig at utdanningsvalgene i videregående opplæring har en bakenforliggende årsak og at valgene ikke kun handler om valgpreferanser, men også reelle valgmuligheter.302 Flere høyere utdanninger har også svært høye opptakskrav.

En del forskning legger vekt på at ungdommene stort sett foretar rasjonelle valg, gitt sine omstendigheter. Rasjonelle valg kan beskrives som valg der kostnad og nytte veies opp mot hverandre, og valget faller på det alternativet som forventes å gi best utfall, ut i fra personens ønsker og oppfatninger.303 Når arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt som det er, kan disse vurderingene gi ulike utslag for gutter og jenter.304

Det er vanlig å hevde at jenter som gruppe, uavhengig av om det skyldes biologi eller sosialisering, er mer sosiale og omsorgsorienterte enn gutter. I følge økonomisk teori vil jenter dermed ha fordelaktige styrker og lavere omkostninger dersom de velger omsorgsyrker. Gutter antas ofte å være mer teknisk orientert enn jenter. I følge samme logikk vil det dermed være en fordel for gutter å velge tekniske yrker. Denne formen for relative styrker kalles gjerne «relative fortrinn».

Relative fortrinn kan også knyttes mer direkte til skoleprestasjoner. Når ungdom skal velge utdanning og yrke, er det naturlig å ta utgangspunkt i hvilke fag de er interesserte i og føler at de behersker godt. Ved avslutningen av grunnskolen får jentene i snitt bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.305 I matematikk får guttene i snitt nesten samme karakter som jentene, mens gjennomsnittsforskjellen er større i norsk og engelsk. Når gutter og jenter velger utdanningsløp i tråd med sine relative styrker, kan det derfor medføre kjønnsforskjeller i utdanningsvalg.306

Det viser seg samtidig at gutter og jenter med samme akademiske styrker likevel ikke velger likt. Jenter har en tendens til å velge bort tekniske yrker, selv når de gjør det bedre i tekniske/numeriske fag enn i verbale/språkfag.307 Tidligere har forskjeller i matematikkarakterer vært sett på som en årsak til kvinners underrepresentasjon på realfagsutdanninger. Denne forklaringen har imidlertid falt bort i tråd med at disse prestasjonsforskjellene er blitt borte.308

Preferanser tidlig i livet kan ha betydning for muligheter på sikt

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan også være påvirket av ønskede fremtidige utdanningsvalg. Dersom gutter i gjennomsnitt sikter seg inn mot utdanninger som ikke krever så gode karakterer, mens jenter i gjennomsnitt sikter mot utdanning som krever høyere karakterer, kan det påvirke gutters og jenters innsats med skolearbeidet. Flere undersøkelser viser at jenter som gruppe bruker betydelig mer tid på lekser enn gutter.309 PISA-undersøkelsen i 2015 viser at gutter generelt arbeider mindre hardt på ungdomsskolen enn jenter. Gutter gir også utrykk for at et ikke er så viktig å jobbe hardt på skolen.310 Analysene viser at kjønnsforskjellene i innsats er større i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med.311 Det kan være flere årsaker til dette. I Norge finnes det fremdeles godt betalte jobber innenfor de mannsdominerte yrkesfagene. Avkastning av høyere utdanning er dessuten svakere enn i mange andre land på grunn av den relativt sett sammenpressede lønnsstrukturen i Norge. Valg og prestasjoner i ung alder kan få konsekvenser for hva som er mulig eller oppleves som mulig å velge på sikt.

8.3.3 Seiglivede kjønnsstereotypier bidrar til kjønnssegregering

Skjev kjønnsfordeling bidrar til å vedlikeholde seiglivede forestillinger om hva som er «kvinnelig» og «mannlig» og kan, som vi har beskrevet over, bidra til å innskrenke hva jenter og gutter oppfatter som akseptable valg. Barn og unge kan også bli indirekte påvirket av kjønnsstereotypier ved at de påvirker deres forståelse av egne evner og interesser. Flere studier har undersøkt dette i forbindelse med jenters og kvinners oppfatning av egen egnethet for matematikk og teknologiske utdanninger og yrker.312 For eksempel viser eksperimentstudier at denne typen oppfatninger om kjønn kan påvirke hvor godt jenter utfører oppgaver som typisk assosieres med noe gutter mestrer best, og omvendt. Dette skjer ved å dempe den faglige selvtilliten og gjøre dem mer usikre.313

Det har vært forsket en del på hva som hindrer og motiverer særlig jenter til å velge realfag. En rekke analyser peker blant annet på at frykten for ikke å mestre faget kan utgjøre en barriere.314 Forskning finner også at gutter generelt har høyere selvvurdering og mestringsforventning i naturfag enn jenter uavhengig av faktiske evner i faget.315 Flere studier har vist at jenter må ha høyere karakterer fra grunnskolen enn gutter for å velge realfag i videregående. Dette har sammenheng med at jenter har en mer negativ oppfatning av egne ferdigheter og lavere mestringsforventninger enn gutter i disse fagene.316 Samtidig har flere studier de senere årene dokumentert at kjønnsstereotypiene er i endring. Mens språk fremdeles vurderes som et feminint felt, vurderes ikke matematikk lenger som et maskulint felt.317

Forventninger i kjønnssegregerte yrker

En studie om kjønnssegregering i mannsdominerte, manuelle yrker illustrerer hvordan forventninger til yrker kan ha konsekvenser for kjønnsdelingen. Menn i ulike aldre blir spurt om hvorfor det er så få kvinner i de yrkene de har fagbrev i.318 Mennene nevner en rekke forskjellige krav som de mener at kvinner kan få problemer med å innfri. Disse kan grovt inndeles i sosiale og fysiske krav til yrkesutøvelse. De sosiale kravene dreier seg om å «tåle» tøffe sider ved det sosiale miljøet, slik som grovt prat og småerting. For å passe inn, holder det ikke å «tåle». Kvinnene må også «mestre» et tøft handlingsmønster. De sosiale kravene blir fortolket som mannlige, men likevel mulige for kvinner å mestre. De samme forventningene gjelder imidlertid også mennene selv. For eksempel blir syting framstilt som en oppførsel som ikke passer inn. De fysiske kravene handler om tungt, fysisk arbeid. At jobben kan være tung og kroppslig belastende er også et mer generelt tema og oppleves relevant for mennenes egen helse, særlig for de eldre informantene. De unge glorifiserer tungt og hardt arbeid. Det viser seg ved nærmere undersøkelse at den enkeltes erfaringer er helt avgjørende for holdninger til kvinner i yrket. Jo mer erfaring intervjupersonene har med å samarbeide med kvinner, desto mer positive virker de til kvinner i yrket.319

8.3.4 Hverdags- og fritidsaktiviteter har betydning for valgene

Ulike erfaringer fra hverdagen kan ha stor betydning for hvilke preferanser ungdom har for framtidig utdanning og jobb. Aktivitetene de unge deltar på i fritiden kan spille en viktig rolle.320 Ungdom som er interessert i kultur og kunst, kan gjerne ønske å forfølge fritidsinteressen sin profesjonelt. Det å «leve av musikk» kan være drømmen for mange musikkinteresserte. Ungdommer som bruker mye tid med dataspill og opplever mestring på den arenaen, kan gjerne ønske seg et yrke innenfor IKT. Andre erfaringer kan ha betydning for utdanningsvalg. Flere jenter utvalget har møtt fortalte om praktiske erfaringer med «mekking» som bakgrunn for valget om å bli bilmekanikere.

8.4 Betydningen av familie og sosial bakgrunn

Familien og den sosiale konteksten de unge vokser opp i spiller inn på utdanningsvalg. For å kunne gjøre noe med ungdoms kjønnsdelte utdanningsvalg, trenger vi kunnskap om hvordan kjønn har betydning også for den voksne befolkningens erfaringer i utdanningssystemet og arbeidslivet. Voksnes erfaringer gir kontinuerlige signaleffekter som unge fanger opp. Gjennom oppdragelse og oppvekst utvikler barn ofte interesser og preferanser som ligger nært opp til foreldrenes. Både foreldre og andre rollemodeller kan påvirke preferanser og ambisjoner.321 Studier av gutter og menn i mannsdominerte yrkesfag viser at de fleste hadde hatt mannlige rollemodeller som var håndverkere, og at de hadde arbeidet sammen med fedrene sine gjennom oppveksten.322 Barn av fedre med en teknisk utdanning på bachelornivå er overrepresentert i de lærebaserte yrkesfagene. Denne tendensen ser vi ikke for barn av fedre som har teknisk utdanning ut over bachelornivå. Dette kan skyldes at barn av sivilingeniører og lignende utdanningsgrupper har en sterkere orientering mot høyere utdanning.

Sosial bakgrunn kan ha betydning for kjønnsdelte utdanningsvalg på ulike måter. Foreldres utdanningsbakgrunn, yrke og inntekt er noe av det som i størst grad er med på å påvirke utdanningsvalg.323Det er for eksempel godt dokumentert at foreldres klasseposisjon og utdanningsnivå påvirker hvorvidt barna velger yrkesfaglig eller studiespesialiserende program i videregående opplæring.324 Yrkeskompetanse i lærefag oppnås oftest av ungdommer som har foreldre med yrkesfagutdanning, mens yrkesfagelever som har foreldre med høyere utdanning eller allmennfaglig utdanning, oftere ender opp med studiekompetanse.

Unge har også en tendens til å velge den samme eller lignende utdanning som foreldrene sine innenfor høyere utdanning.325 Sannsynligheten er større for at gutter velger et lignende yrke som faren sin, enn for at de velger et lignende yrke som moren sin. På samme måte er det størst sannsynlighet for at jenter velger lignende yrke som sin mor.326

Sosial bakgrunn har mindre å si for kvinners utdanningsnivå enn for menns

Sosial bakgrunn er en viktig faktor for å forklare forskjeller i skoleprestasjoner og kan dermed også ha betydning for utdanningsvalg.327 Videre er frafall og fullføring i videregående skole relatert til foreldres utdanningsnivå. Dette henger dels sammen med at ungdom som har foreldre med høyere utdanning i mindre grad velger yrkesfaglige studieprogram, der frafallet er størst. Dette er også en av grunnene til at gutter med høyt utdannede foreldre fullfører videregående skole i mye større grad enn gutter med foreldre som ikke har høyere utdanning, og at kjønnsforskjellene er mindre blant de med høyest utdannede foreldre.

Flere jenter enn gutter fullfører høyere utdanning. Jenters/kvinners overrepresentasjon i høyere utdanning kan delvis forklares ved at sosial bakgrunn har mindre å si for kvinners utdanningsnivå enn for menns.328 Unge med foreldre som har høyere utdanning, tar i større grad høyere utdanning selv og velger mindre kjønnsdelt. Kvinner med foreldre som ikke har høyere utdanning, har derimot større sannsynlighet for å velge kjønnsdelt også i høyere utdanning.329

Flere kvinner med høyere sosial bakgrunn velger kjønnsutradisjonelt

En forklaring på betydningen av klassebakgrunn for valg av utdanning og yrke går ut på at det oppleves som rasjonelt å forsøke å opprettholde sin sosiale status, altså å prøve og få en utdanning og en jobb som er på nivå eller bedre enn foreldrenes.330 En konsekvens av dette er at ungdom med høyere sosial bakgrunn vil ha sterkere insentiver for å søke seg mot høyere utdanning og prestisjefylte yrker enn ungdom med lavere sosial bakgrunn. Tradisjonelt mannsdominerte yrker har høyere lønn og status enn tradisjonelt kvinnedominerte yrker. Kvinner med høyere sosial klassebakgrunn har derfor hatt større tilbøyelighet for å velge kjønnsutradisjonelt enn både menn med høyere sosial bakgrunn og andre kvinner.331 For gutter som søker seg oppover i prestisjehierarkiet har det historisk alltid vært mannsdominerte felt tilgjengelig og dermed færre grunner til å velge utradisjonelt. Sett i lys av kvinnedominansen i høyere utdanning og at kvinner i økende grad har inntatt høystatusfag, er det mer usikkert hvordan dette vil se ut i framtiden. Dette fordi det ikke er like mange høystatusfag som fremdeles er mannsdominerte.

8.5 Barnehagen har en viktig rolle i å gi gutter og jenter like forutsetninger

I kapittel 6 redegjør vi for barnehagens rolle i et likestillingsperspektiv. Det er få studier som har sett eksplisitt på barnehagens rolle i relasjon til kjønnsdelte utdanningsvalg. Det har sannsynligvis sammenheng med at utdanningsvalg skjer på et mye senere tidspunkt i livet.

Aktiviteter og samhandling i oppveksten kan potensielt bygge opp under eller bryte ned kjønnsdelte preferanser. Tidlige interesser vil kunne ha konsekvenser for kjønnsdelte valg på sikt. Slike sammenhenger er imidlertid utfordrende å studere. Den forskningen som finnes om barnehagens rolle har i stor grad konsentrert seg omkring spørsmål om utvikling av ferdigheter, og hvordan kjønn og kjønnsroller utspiller seg i barnehagen.

I tillegg har det vært fokus på kjønnssammensetningen blant de ansatte. Rekruttering av flere menn har lenge vært et mål i likestillingsarbeidet i barnehagesektoren. Forskningen konkluderer ikke entydig om en høyere andel mannlige ansatte bidrar til mer likestilling i pedagogikken. En studie gjennomført av SSB finner at barn som har gått i barnehager med en høyere andel mannlige ansatte, gjør det bedre i språk- og regnetestene i småskolen.332 De finner samtidig ikke noen indikasjon på at denne effekten er annerledes for gutter enn for jenter. Uavhengig av eventuelle effekter på pedagogikken, gir flere menn blant de ansatte barna flere rollemodeller. Et større mangfold blant ansatte signaliserer at det å jobbe med barn, er noe alle kan gjøre, uavhengig av kjønn.

8.5.1 Ansatte må ha kunnskap om kjønnsperspektivet i den daglige praksisen

Hva barna lærer om kjønn i barnehagen kan få betydning for hvilke muligheter de ser for seg selv videre i oppveksten. Dette kan også gjelde utdanningsvalg. Som vi har beskrevet i tidligere kapitler, er de første leveårene en sensitiv periode for læring, og noe av det barna lærer er forskjeller mellom gutter og jenter, kvinner og menn. I småbarnsperioden utvikler gutter og jenter en identitet blant annet på grunnlag av medfødte utviklingsmønstre, hvilken bekreftelse de får og hvilke kjønnede forventninger andre har til dem. Barna er både med på å reprodusere kjønnsstereotypier og å gi kjønn nytt innhold i leken. Når barna er ferdig i barnehagen, har mange tradisjonelle kjønnsnormer festet seg.

Ansatte må ha kompetanse på betydningen av kjønn

For å lykkes med likestillingsarbeid, er det en forutsetning at de ansatte er bevisste på hvorfor og hvordan kjønn har betydning i barnehagens pedagogiske praksis. Dersom de ansatte har ulike forventninger til gutter som gruppe og jenter som gruppe, kan det bidra til reproduksjon av kjønnsstereotypier og innsnevrede handlingsrom. Hvis det for eksempel blir et mønster at de bråkete guttene slippes ut i fri lek, mens jentene får gjøre førskoleoppgaver, vil guttene gå glipp av konsentrasjonstrening som er viktig når de kommer i læringssituasjoner i skolen.333 Dersom gutter og jenter velger å delta i ulike aktiviteter i barnehagen, og gjør det store deler av dagen, kan det medføre at gutter og jenter har ulikt læringsutbytte.334 En studie av om lag 1000 norske barnehagebarn finner at jenter er mer interessert i lesing og aktiviteter som fremmer språklig bevissthet, og at en større andel jenter enn gutter deltar i slike aktiviteter i barnehagen.335 Selv om noe av bakgrunnen for dette kan ligge i biologiske kjønnsforskjeller, viser forskning at de ansatte i barnehager ofte behandler gutter og jenter ulikt, blant annet ved å tilby ulike aktiviteter på bakgrunn av kjønn.336 Uavhengig av årsak til gutters og jenters orientering mot ulike aktiviteter, er det barnehagens oppgave å tilrettelegge for at gutter og jenter skal ha mest mulig like forutsetninger videre i livet.

Overgangen fra barnehage til skole innebærer gjerne store endringer. Mange steder går barna fra primært å være i et miljø preget av lek til å bli del av et mer strukturert læringsmiljø. Dette kan være en brå overgang for mange. Flere gutter enn jenter opplever slike overganger som utfordrende.337 Barnehagen har en viktig oppgave i å forberede gutter og jenter i like stor grad til strukturerte aktiviteter som krever konsentrasjon over tid.

8.6 Skolen bidrar i liten grad til å motvirke kjønnsdelte valg

I kapittel 7 gjør vi rede for hvordan likestilling er ivaretatt i styringen av skolen. Vi peker også på at det er nødvendig med mer kunnskap om pedagogisk praksis. Det finnes eksempler på lokale og tidsbegrensede initiativer som har som mål å bidra til mindre kjønnsdelte valg, men disse er i liten grad systematisert og evaluert.

I 2010 ble det foretatt en studie om likestillingsarbeid i skolen.338 Skoleledere og skoleeiere ble bedt om å vurdere ulike likestillingsrelaterte målsettinger/temaer. Bevisste utdanningsvalg og muligheten for å gjøre utradisjonelle valg ble ansett som en svært viktig målsetting av 36 og 42 prosent av skoleeiere i henholdsvis kommuner og fylker, og av 43 og 32 prosent av skoleledere i henholdsvis ungdomskoler og videregående skoler. Svært få av barneskolelederne var opptatt av dette. Kun to prosent av skolelederne på barnetrinnet hadde arbeidet med tiltak for å øke bevisstheten om utdanningsvalg. Forskerne påpeker at dette er tankevekkende siden holdninger om egne muligheter ofte skapes tidlig. Med tanke på at «bevisste utdanningsvalg» ikke skåret særlig høyt når det gjaldt viktige målsettinger i skolene, var det overraskende at så mange som 60 prosent av lederne på ungdomsskolene svarte at skolen hadde arbeidet med prosjekter omkring dette.339

8.6.1 Stort potensiale for å inkludere kjønnsperspektivet i karriereveiledningen

Karriereveiledningen har en viktig rolle i å hjelpe barn og unge i prosessen med utdanningsvalg. Rådgivningstjenesten er en sentral del av karriereveiledningen både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. På ungdomstrinnet består karriereveiledningen også av fagene utdanningsvalg og arbeidslivfag. I videregående opplæring finnes faget yrkesfaglig fordypning på yrkesfaglige studieprogram. Utvalget gir en generell omtale av rådgivningstjenesten i kapitel 7. Under vil vi se nærmere på potensialet for å inkludere kjønnsperspektivet i karriereveiledningen.

Betydningen av kjønn i rådgivningen

Rådgiver har en viktig rolle i informasjonsprosessen om videre studietilbud. Rådgivningen skal ifølge opplæringslova hjelpe elevene til å bli bevisste sine egne verdier, interesser og forutsetninger. Utdannings- og yrkesrådgivningen innebærer at eleven skal få informasjon, rettledning, oppfølging og hjelp til å ta avgjørelser i tilknytning til framtidige yrkes- og utdanningsvalg. Forskriftene til utdannings- og yrkesrådgivningen presiserer at elevene skal få den hjelpen de trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser, uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller.340

Utvalget har sendt en bestilling til alle fylker for å få en oversikt over lokale tiltak som er iverksatt for å motvirke kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Flere av fylkene har meldt tilbake at de har hatt utradisjonelle utdanningsvalg som tema for rådgiversamlinger, men ikke som noe fast punkt. Fylkene oppgir heller ikke at de har en egen strategi knyttet til dette.

En kartlegging fra 2009, av utdannings- og yrkesrådgivernes holdninger til kjønnsroller og utradisjonelle utdanningsvalg, viser at rådgiverne i liten grad ivaretar kjønnsperspektivet i sitt arbeid. Dette bekrefter også elevene.341 Evalueringen viser at kjønn nærmest er å betrakte som et ikke-tema blant skolens rådgivere. På spørsmål om skolen har særskilte tiltak for å oppmuntre elever til å velge kjønnsutradisjonelt, svarer 84 prosent av yrkes- og utdanningsrådgiverne nei. I den grad det foregår aktiviteter knyttet til kjønn og elevers yrkes- og utdanningsvalg, så er disse i stor grad basert på ildsjeler. Det finnes spredte initiativ, og noen elementer fra det nasjonale prosjektet «Bevisste utdanningsvalg» (1997–2000) har blitt en del av systemet. Mange av de som deltok i prosjektet mener at de gode erfaringene fra dette i liten grad er videreført.

Mange lærere og rådgivere mener at likestilling handler om at alle skal kjenne sine muligheter, men at det ikke er et mål å få folk til å velge utradisjonelt.342 Både rådgiverne og elevene ser på rådgiveren som en som gir informasjon om ulike studieretninger, og ikke en som tar opp spørsmål om tradisjonelle eller utradisjonelle valg. Studien tyder på at rådgivningen, i hvert fall den individuelle delen, til dels foregår etter at elevene har satt opp ønsker om studieprogram. Den såkalte individuelle veiledningen blir av og til gitt i grupper. Disse kan gjerne være sammensatt som rene jente- eller guttegrupper. Ungdommene i studien trodde at den informasjonen som ble gitt var tilpasset gruppen, altså om det var gutte- eller jentegruppe. I sum ser det ut til at ungdommene i liten grad blir utfordret på utradisjonelle utdanningsveier. Det kan også stilles spørsmål ved om elevene får tilstrekkelig informasjon om, og får diskutert, alle sine muligheter, også de som ikke er så opplagte.343

Flest gutter har en klar formening om hva slags utdanning og jobb de vil ha

Forskning viser at mange ungdomsskoleelever har ufullstendig informasjon om arbeidsmarkedet og inntektsforskjeller så sent som året før de skal velge utdanningsprogram på videregående skole.344 En undersøkelse om utdannings- og yrkesvalg blant ungdomsskoleelever viser at mange synes valg av utdanning er vanskelig.345 Halvparten av de spurte synes ikke at det er lett å velge utdanning, og omtrent like mange synes at det er vanskelig å forstå hvilke yrker man kan arbeide i med ulike utdanninger. Resultatene viser at det er kjønnsforskjeller i hvordan valget oppleves. Flere gutter enn jenter synes det er lett å velge riktig utdanning, og flere gutter enn jenter oppgir at de vet hva de vil, og at de utdanner seg for å oppnå en bestemt karriere.

En annen studie blant elever på videregående skole undersøker hvilke faktorer ungdommene opplever som viktigst når de skal velge yrke.346 Det spørsmålet som viste størst kjønnsforskjeller i svarene, var spørsmålet om det er viktig for dem å gjøre noe for andre. I overkant av 70 prosent av jentene svarer at det er viktig for dem, mot 46 prosent av guttene. Guttene svarer i noe høyere grad enn jentene at høy status og prestisje er viktig for dem. Omkring halvparten av guttene svarer dette mot litt over 40 prosent av jentene. Det å jobbe med mennesker er likevel viktigere for både guttene og jentene enn at yrket gir prestisje. En høy andel av både guttene og jentene mener at det er viktig at jobben er godt betalt. Omkring 75 prosent av guttene og 70 prosent av jentene er opptatt av lønn.

Usikkerhet om effekten av faget utdanningsvalg

Faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet skal bidra til å styrke utdannings- og yrkesveiledningen i ungdomsskolen og øke elevenes kompetanse til (og bevissthet om) å gjøre valg.347 Faget skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring og mellom ungdomstrinn og lokalt arbeidsliv. Læreplanen åpner for at foresatte kan bidra som ressurser for klassen og forelese om yrker og karrierevalg, eller være rollemodeller for kjønnsutradisjonelle valg. Læreplanene uttrykker også eksplisitt at elevene gjennom opplæringen skal bli mer bevisste på kjønnsperspektivet i utdanning og yrker. Faget ble, med bakgrunn i stortingsmeldingen På rett vei, 348 revidert i 2015. Det ble da utvidet med et eget kompetansemål om utdanningsvalg og kjønn. Myndighetene har ennå ikke evaluert praksis etter denne revideringen.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til læreplanen med et forslag til undervisningsopplegg som tar for seg kjønnsperspektiver i utdanningsvalg.349 Selv om skolene har gode muligheter til å legge vekt på spørsmål om valg av kjønnsutradisjonelle utdanninger, innebærer ikke det nødvendigvis at disse spørsmålene er sentrale i arbeidet med faget.

Rådgiverne er i stor grad involvert i planlegging og gjennomføring av faget.350Dette gjelder særlig rådgiverne i ungdomsskolen, men også mange rådgivere i videregående opplæring. Hospitering på videregående skole er en viktig del av faget. Derfor er også rådgiverne i videregående opplæring viktige aktører i gjennomføringen.

Da faget utdanningsvalg ble gjort obligatorisk i 2008 var det høye forventninger til faget. Praksis viser at det har vært store variasjoner mellom skoler i implementeringen.351 En evaluering av faget i 2012 konkluderte med betydelig usikkerhet om fagets nytteverdi.352 Faget så ikke ut til å ha bidratt til mer bevisste utdanningsvalg. Bare en liten andel av elevene mente at faget har gjort dem sikrere på valg av utdanningsprogram i videregående opplæring, har endret deres utdanningsplaner eller gjort dem sikrere på sine sterke sider. Mange elever var usikre på om faget hjalp dem til å foreta mer kvalifiserte valg. En årsak til elevenes oppfatning kan være at mange av elevene ikke kjenner innholdet i faget så godt, og at de kanskje ikke forstår at det er dette faget de har når de er utplassert på videregående skoler eller i arbeidslivet.353 Undersøkelsen tyder på at faget har en uklar effekt på feilvalg og frafall, noe som stemmer med inntrykket utvalget har fått i møte med elever ved flere videregående skoler, se boks 8.6.

Arbeidslivsfaget skal utfordre kjønnstradisjonelle valg

Fra skoleåret 2012-2013 har alle skoler kunnet tilby arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning.354 Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til læreplanen for faget. Veilederen gir ingen tips til hvordan skolene lokalt kan jobbe med temaene kjønn, kjønnsstereotypier og likestilling. I forbindelse med Fagfornyelsen 2020, viser utkast til ny læreplan for faget en økt bevissthet rundt disse problemstillingene.355 Utvalget mener det vil være en verdifull støtte til lærerne om nytt veiledningsmateriell berører disse problemstillingene spesielt.

8.6.2 Mangel på kunnskap om ulike yrker bidrar til kjønnsdelte valg

En studie gjennomført blant 9000 elever i videregående skole i Italia ser på hvilken effekt bedre kunnskap om utdanningers jobbmuligheter har på jenters og gutters karrierevalg.356 Dette er en av ytterst få store studier som belyser effekten av informasjon til utdanningssøkere på hvorvidt de velger tradisjonelt. Studien viser at tilbud om intensivkurs til elever, med faktainformasjon om hvordan arbeidslivet faktisk er, førte til mindre kjønnsstereotype yrkesvalg.

For å bidra til god informasjon om utdanninger og yrker, finnes det flere godt etablerte nettportaler, for eksempel vilbli.no og utdanning.no. Disse kan være gode ressurser å bruke både i skolefagene, i rådgivningen og som kilde de unge kan bruke. I tillegg finnes det andre offentlige nettsider som gir utdannings- og karriereinformasjon, eksempelvis ung.no. Et annet eksempel er frittvalg.no som har mange filmer med gutter og jenter som har tatt utradisjonelle karriereveier. Her er det stort innslag av gutter og jenter som har valgt yrkesfaglige retninger.

Utdanning.no357 drives av Utdanningsdirektoratet og har oversikt over utdanningstilbudet i hele landet. Hovedmålgruppe for nettstedet er elever i ungdomsskole og videregående opplæring. Nettstedet besøkes 6 millioner ganger i året og brukes som informasjonskilde for elever når de skal ta utdanningsvalg.358 I behandlingen av stortingsmeldingen Likestilling i praksis359 vedtok Stortinget at det skulle legges til rette for at flere kan velge utradisjonelle utdanninger og karrierer gjennom blant annet å «vurdere videreutvikling av nettportalen utdanning.no». En av forklaringene på at ungdommer velger kjønnstradisjonelt, er mangel på kunnskap om innholdet i de ulike yrkene. Derfor er nettportalen et nyttig verktøy til bruk i undervisningen.

I februar 2017 lanserte nettsiden en egen nettjeneste om likestilling. Tjenesten inneholder likestillingsstatistikk som viser hvor stor andel kvinner og menn som arbeider i de fire hundre vanligste yrkene i Norge. Ved for eksempel å sortere på «realfag», er det mulig å se kjønnsbalansen i en rekke realfagsyrker. Man kan også se endringer over tid. Det er enkelt å undersøke hvilke yrker som er på vei mot bedre balanse, og også hvor det går motsatt vei. Utdanning.no har også egne sider med læringsressurser til faget utdanningsvalg. Her er det elevoppgaver og artikler som dekker alle kompetansemålene i faget. Ett av disse kompetansemålene er «å gjøre rede for hvordan kjønn kan påvirke utdannings- og yrkesvalg». Flere oppgaver og artikler er laget særskilt for dette kompetansemålet.

Nettsiden inneholder også lønnsstatistikk fra SSB for yrker brutt ned på medianlønn for kvinner og menn for hver enkelt yrkeskategori. Yrkesbeskrivelsene gir alle enkel tilgang til statistikk om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner innen yrker og lønnsnivå mellom ulike yrker, slik at elever og studenter kan bruke denne informasjonen i sin vurdering av eget karrierevalg. Sidene med lønnsstatistikk for hvert kjønn har nesten ti millioner sidevisninger i året. Denne nettjenesten ble lansert i desember 2016.

8.6.3 Flest tiltak for å få jenter til å velge MNT-fag

Det finnes lite forskning som kan si noe om hvordan skolene jobber med likestilling generelt eller med å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg spesielt. Internasjonalt har likestillingstiltak i undervisningssektoren stort sett fokusert på å få flere jenter til å velge realfaglige utdanninger. I Norge har det også vært satset på å få flere jenter til å søke matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Dette betegnes ofte som MNT-fag. Slike satsinger kan inneholde ulike typer tiltak. En kategori dreier seg om tiltak rettet mot å styrke jenters kunnskapsnivå og prestasjoner innen MNT. En annen kategori er tiltak som handler om å endre undervisningen i fagene slik at de er mer tiltalende for jenter. En tredje omhandler ulike typer tiltak for å motvirke kjønnsstereotypier og framheve egenskaper ved MNT-fag som appellerer på tvers av kjønn.360 Det som har vært typisk for alle typer tiltak, er at de sjelden har vært innrettet på en måte som muliggjør evaluering i etterkant.

Bruk av rollemodeller ser ut til å ha god effekt

Rollemodeller er aktuelt på flere måter og i ulike sammenhenger. Elever, lærlinger eller voksne som har valgt utradisjonelt kan opptre som rollemodeller og fortelle om valgene sine på ungdomsskoler, utdanningsmesser eller lignende. Foresatte som har valgt utradisjonelle fag kan bidra som ressurser for eksempel i faget utdanningsvalg.361 Bruk av rollemodeller har vært og er viktig for å øke rekrutteringen til realfagene, og særlig viktig for å øke rekrutteringen av jenter.362 Se mer om rollemodell.no senere. Utvalget har henvendt seg til alle landets ulike fylker. Mange av fylkene har meddelt at de aktivt bruker rollemodeller i rekrutteringsarbeidet til videregående skoler.

Bruk av rollemodeller i opplæringen er en type tiltak som til dels har vært evaluert. Denne typen tiltak ser ut til å ha god effekt.363 I Frankrike ble det for eksempel utført et eksperiment for å undersøke effekten av rollemodeller for rekruttering til MNT. Resultatet viste at én times besøk av en rollemodell siste året i videregående skole økte sannsynligheten for at jenter begynte på en MNT- relatert utdanning i høyere utdanning året etter.364

Det finnes noen få eksempler på helhetlige og målrettede satsninger som er innrettet slik at de kan evalueres. Et eksempel er STEM Equity Pipeline Project. Dette er et omfattende prosjekt som er gjennomført i flere stater i USA. Prosjektet har dokumentert gode resultater i rekrutteringen av jenter til MNT-utdanninger. Tiltaket er særlig rettet mot yrkesfagutdanninger på videregående skole og toårige såkalte community colleges i USA. Sistnevnte er en del av høyere utdanning i det amerikanske utdanningssystemet, men de utdanner også til liknende fagfelt som den norske yrkesfagutdanningen innenfor videregående opplæring. Innsatsen preges av samarbeid mellom alle relevante aktører i og utenfor skolene. Skolene har gjort grundig og systematisk forarbeid for å kartlegge utfordringene. Det er satt konkrete, kortsiktige og langsiktige mål for evaluering, og profesjonelle likestillingsrådgivere gir bistand.365

8.6.4 Utdanningsvalg på et senere tidspunkt gir mindre kjønnsdeling

Internasjonal sammenliknende forskning tyder på at i skolesystemer der første utdanningsvalg gjøres relativt sent, er utdanningsvalgene mindre kjønnsdelte.366 Samtidig viser sammenliknende studier at senere valg øker forskjellen i utdanningslengde mellom gutter og jenter.367 Studier tyder på at i utdanningssystemer der det er stort innslag av yrkesfaglige utdanninger på videregående skolenivå, velger menn mer kjønnstradisjonelle utdanninger og yrker enn i utdanningssystemer der det er mindre tilgang av yrkesfaglige utdanninger.368 Det kan se ut til at innretningen av skolesystemet har mindre å si for jenters valg enn for gutters valg.369 Generelt er yrkesfagutdanningene mer kjønnsdelte enn studier i høyere utdanning. Dermed vil utdanningssystemer der en større andel av elevene går i yrkesfaglige løp, også ha en tendens til å være mer kjønnsdelte.370 Dette illustrerer at hensyn til likestilling alltid må veies opp mot andre politiske mål, som for eksempel ivaretakelse til fag- og yrkesopplæringens autonomi.

8.7 Høyere utdanning – hvordan tiltak påvirker valg

Innenfor høyere utdanning er det iverksatt en god del tiltak som skal bidra til at flere velger og gjennomfører utradisjonelle utdanninger. De fleste av tiltakene har vært innrettet mot å få flere jenter til å velge realfag.

Innenfor høyere utdanning er det flere ulike aktører som jobber med rekruttering, også overfor underrepresenterte kjønn. Flere store yrkesgrupper har hatt stort behov for arbeidskraft. Dette gjelder for eksempel yrker innen helse- og omsorgssektoren og yrker med krav til høyere utdanning innenfor realfag. I disse sektorene har både arbeidsgivere og fagforeninger, i tillegg til utdanningsinstitusjonene, arbeidet med rekrutteringstiltak. De er alle interessert i å rekruttere fra mer enn halve befolkningen og er opptatt av hvordan de skal rekruttere og beholde studenter/arbeidstakere av underrepresenterte kjønn.

Kunnskapsdepartementet har i perioder gjennom tildelingsbrevet pålagt institusjonene å ha handlingsplaner for likestilling som omfatter både ansatte og studenter.

Under følger noen eksempler på tiltak som har vært utprøvd.

Prosjekter

Det finnes flere ulike prosjekter som er innrettet for å rekruttere og beholde studenter av det underrepresenterte kjønn. Eksempler er «Jenter og teknologi», jenteprosjektet «Ada» og det nyoppstartede «OLE» -prosjektet. «Jenter og teknologi» er et nasjonalt prosjekt som skal inspirere jenter til å velge teknologifag og dermed øke jenteandelen i tekniske fag, både på fagskoler og i høyere utdanning. De arrangerer konferanser og opplevelsesdager for jenter på både ungdomsskoler og videregående skoler. Jentene får lære om muligheter innen realfag og teknologi gjennom å møte rollemodeller og bedrifter. Jenteprosjektet «Ada» har i mer enn 20 år jobbet med å rekruttere, motivere og utdanne jenter til teknologi og IKT-bransjen. Prosjektet inneholder ulike aktiviteter som er rettet mot både nåværende kvinnelige studenter og jenter i alderen 13–19 år. Prosjektet jobber med aktiviteter som skal bidra til trivsel og økt gjennomføringsgrad gjennom studieløpet. Det tilbyr også et karrierenettverk som skal gi muligheter både under og etter endt utdanning. «Ole»- prosjektet ble opprettet på bachelorutdanningen ved Institutt for helsefag i Ålesund høsten 2018. Statistikken viser at menn i større grad enn kvinner slutter innen sykepleie. Dette gjelder både underveis i utdanningen og etter at de er ferdig utdannet. Målet med prosjektet er å beholde menn i sykepleierutdanningen. Prosjektet inneholder ulike nettverksaktiviteter, blant annet møter med rollemodeller. I nettverksmøtene får studentene også mulighet til å gi tilbakemeldinger om hvordan de opplever skolehverdagen og hva som kan forbedres. Prosjektet retter seg også mot studentveiledere og ansatte for at de skal kunne følge opp studentene bedre.

Rollemodell.no

Rollemodell.no er en ordning med rollemodeller i realfag som ble etablert i 2011 av Kunnskapsdepartementet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Den er ett av flere tiltak for å øke interessen for realfag og dermed få flere til å velge studieretninger med fokus på realfag. Tilbudet er landsdekkende, men rollemodellene er lokale. Rollemodellene kommer gjerne fra bedrifter med ansatte som har realfagsutdanninger, eller de kan fremdeles være under utdanning innen realfag. Rollmodellene drar på skolebesøk og forteller om utdannelsen og jobben sin. De kan for eksempel fortelle om hvordan de opplevde realfagene i skolen og hvordan de bruker fagene i yrkeslivet. Skolene kan komme i kontakt med rollemodellene via nettsiden rollemodell.no for å avtale besøk. Tjenesten er gratis for skolene.

Kjønnspoeng

For å oppmuntre og øke opptaket av søkere av det underrepresenterte kjønn ved ulike studier og programområder, kan det gis inntil to tilleggspoeng i en avgrenset periode.371 Kjønnspoeng var i mange år kun gitt til kvinner, for eksempel ved flere tekniske utdanninger. Unntak var NMBU, som ga menn som søkte på veterinær- og dyrepleierstudiet tilleggspoeng.372

Stortinget påla i 2016 regjeringen å vurdere bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn i høyere utdanning ved en skjevfordeling på 20:80.373 Dette har regjeringen fulgt opp ved å forskriftsfeste at lærestedene i dag kan søke departementet om å ta i bruk tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Forskriften åpner for tilleggspoeng ved studier der det ene kjønnet er «klart underrepresentert». Departementet har lagt seg på en restriktiv linje og følger Stortinget som mener at tilleggspoeng kan tas i bruk der det er under 20 prosent av et kjønn i studentmassen.374 Som følge av at Stortinget vedtok ny likestillings- og diskrimineringslov i 2017, ble det viktig å likebehandle kjønnene. Fra 2018 ble det åpnet for å søke om og gi både menn og kvinner tilleggspoeng. For studieåret 2019/2020 er det innført kjønnspoeng for mannlige søkere på profesjonsutdanning i psykologi ved universitetet i Bergen og i Oslo, veterinær- og dyrepleierstudiet ved NMBU, barnevern ved OsloMet og sykepleie ved Lovisenberg diakonale høyskole og universitetet i Agder. Kvinner får kjønnspoeng ved bachelorstudium i flere av ingeniørfagene, landbruksstudium ved Høgskolen i Innlandet, visse bachelorstudier i maritime fag og noen femårige integrerte masterprogrammer i teknologi- og ingeniørfag ved NTNU.375

Hvilke utdanningsområder som søker om og benytter slike poeng, er altså i stadig endring. I 2015 var kvinneandelen i seks teknologifag376 på NTNU på nesten 38 prosent.377 Fra og med studieåret 2016/2017 avviklet styret ved NTNU kjønnspoeng for kvinner i disse fagene. Mye kan tyde på at kjønnspoeng har betydning for en bedre kjønnsbalanse, men effekten av kjønnspoeng er i begrenset grad studert.378 Året etter at kjønnspoengene ble fjernet ved de fem-årige teknologistudiene ved NTNU, ser vi at kvinneandelen ved disse fagene sank, fra snaut 38 prosent i 2015 til 35 prosent i 2016. Dette har nå stabilisert seg.379 Lærestedet gir i dag kjønnspoeng ved en skjevbalanse på 20:80 prosent. Det kan se ut som at økningen av jenteandelen ved de fleste ingeniørfagene kommer som en følge av flere tiltak og trender. Innføringen av tilleggspoeng for mannlige søkere ved veterinærhøgskolen ga et umiddelbart oppsving som senere flatet ut.380

Profilering av fag og yrker

Hvordan fag profileres og hvilke titler yrker har, kan ha betydning for hvordan et fag eller yrke oppfattes. For eksempel har tittelen helsesøster lett blitt assosiert med en kvinne. For å få en mer kjønnsnøytral yrkestittel ble tittelen endret til helsesykepleier fra 1. januar 2019. Hensikten med navneendringen er både å rekruttere flere menn inn i yrket, og å senke terskelen for unge gutter til å oppsøke helsehjelp.

Som en del av en profileringsendring har NTNU endret navn på flere fag. I 2000 endret de for eksempel «maskinteknikk» til «produktutvikling og produksjon», og i 2014 gav de flere IKT-rettede linjer nye navn. NTNU har i perioden etter navnebyttet hatt vekst i kvinneandelene ved disse studiene, men økningen av kvinneandelen har ikke begrenset seg kun til de studiene som endret navn. Økningen kan ha sammenheng med flere forhold, men profileringsendringen kan ha spilt en rolle i rekrutteringen til de enkelte fagene.

Få tiltak er evaluert

En gjennomgang av ulike tiltak som er iverksatt for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg, viser at få av tiltakene er evaluert. Dokumentasjon av de ulike tiltakene er også i mange tilfeller begrenset. Det er derfor vanskelig å vite hvilke tiltak som faktisk bidrar til at ungdom velger utdanning ut fra interesser og ikke blir begrenset av kjønn. For å få bedre kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til dette, er det behov for mer systematiske evalueringer.

8.8 Hvordan arbeidslivet påvirker utdannings- og yrkesvalg

Mange forhold i arbeidslivet kan ha betydning for utdannings- og yrkesvalg. Ettersom utredningen dreier seg om barn og unge, har vi i hovedsak konsentrert oss om hva som påvirker utdanningsvalg. Vi kommer i liten grad inn på den kjønnsdelingen som skjer når unge kommer inn i arbeidslivet. Samtidig legger forventninger om ulike betingelser i arbeidslivet føringer på hvilke utdanningsløp gutter og jenter velger. Slike betingelser kan for eksempel være lønn, arbeidstid, arbeidsforhold, mulighet for å bli leder eller bekymring for diskriminering på arbeidsplassen.

Utdanningsvalg

Høyere utdanning kan gi avkastning for enkeltpersoner på flere områder, slik som høyere inntekt, redusert risiko for arbeidsledighet og økt sosial status.381 Kvinner har høyere avkastning enn menn av å ta høyere utdanning både økonomisk og ikke-økonomisk, selv om de i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Mye kan tyde på at jenter ser ut til å bruke utdanning som en kompensatorisk strategi for å oppnå likestilling i arbeidslivet. Dersom vi sammenlikner kvinner og menn med samme utdanningsnivå, tjener menn i gjennomsnitt mer enn kvinner. Det vil si at kvinner som regel må ha høyere utdanningsnivå enn menn for å nå samme lønnsnivå.

En ny dansk studie finner i tråd med dette en negativ sammenheng mellom karakterer og valg av kvinnedominerte utdanningsprogram, spesielt for jenter. Dette vil altså si at elever som har høyt karaktersnitt typisk velger bort de mest kvinnedominerte utdanningene som gjerne leder til yrker med relativt lavt lønnsnivå.382

I Norge er det relativt sett mer lønnsomt for gutter enn for jenter å velge en yrkesfaglig utdanning på videregående nivå.383 Forskjellen i inntektsnivå mellom personer som har fullført yrkesfag i videregående opplæring og personer som har fullført høyere utdanning er betydelig mindre for menn enn for kvinner.384

Yrkesvalg

Vi har sett at kjønnsdelte utdanningsvalg er en helt sentral forklaring på kjønnsdelte yrkesvalg.385 Det forklarer likevel ikke alt. Når vi sammenligner menn og kvinner med samme utdanning, ser vi at de ofte havner i ulike typer jobber eller har ulik karriereutvikling. Mye tyder derfor på at ulikheter i fagvalg ikke er tilstrekkelig til å forklare kjønnsforskjellene på arbeidsmarkedet.

Det å få barn påvirker kvinners yrkesløp annerledes enn menns. En rekke studier viser at lønns- og karrieregapet mellom kvinner og menn vokser betydelig etter barnefødsler.386 En svensk studie viser at menn i yrker med høy prestisje ser ut til å tjene lønnsmessig på det å bli far.387

Blant jurister med barn er det mange flere fedre enn mødre som arbeider i privat sektor, og andelen kvinner i privat sektor er lavere jo flere barn de har. Den samme forskjellen er ikke til stede for jurister uten barn.388 Kjønnsforskjellene oppstår først når juristene får barn. Flere studier viser at kvinners karrieremønster endres når de får barn. Om det er preferansene eller betingelsene som endres er en stor diskusjon. Selv om mange kvinner har de samme preferansene som menn med hensyn til karriere, lønn og ansvar før de får barn, viser praksis at mange mødre tar hovedansvar på hjemmebane, mens fedrene fortsetter sin karriererealisering. For å forstå yrkessegregeringen, er det viktig å forstå hvorfor det å få barn er en så viktig faktor.

Betydningen av barn spiller også sammen med organisering av arbeidsplasser og arbeidsmarkedsinstitusjoner. Fordi kvinner i gjennomsnitt har mer begrenset tid til arbeid på grunn av ubalanse i ansvar for hjem og barn, har arbeidstidsreguleringer, arbeidsfleksibilitet og velferdspolitikk betydning for i hvilken grad kvinner søker seg til et yrke eller en stilling. Det er for eksempel en positiv sammenheng både mellom kortere gjennomsnittlige arbeidsdager og mer tidsfleksibilitet og kvinneandel i en yrkesgruppe eller næring.

Det er også sannsynlig at arbeidsgivere i stor grad påvirker kjønnsdelingen. En kunnskapsoversikt oppsummerer forskningen som at «kvinner favoriseres i kvinnedominerte yrker, menn favoriseres når det gjelder investering i og utvikling av arbeidstakerne, fordeling av roller og oppgaver på arbeidsplassen og ikke minst forfremmelser, og at arbeidsgiverne i mange tilfeller har mulighet til å utforme stillingskrav, regulere rammene for individuelle arbeidstidsforhandlinger, organisere arbeidet og påvirke arbeidstidsregimet.»389

Undersøkelser tyder også på at det kan være forskjeller i kvinners og menns økonomiske preferanser. Studier tyder for eksempel på at det er forskjeller mellom menn og kvinner med tanke på å ta risiko, men at dette også er kontekstavhengig. De fleste studiene viser at kvinner er mindre villige til å ta risiko enn hva menn er.390 Hvordan disse preferansene henger sammen med organiseringen av arbeidslivet og betingelser på den enkelte arbeidsplass, og i hvilken grad og under hvilke omstendigheter de resulterer i kjønnsdelte valg, er mindre klart.

8.9 Utvalgets vurderinger

Et overdrevent fokus på biologi kan gjøre at det er lett å overse hvordan både egenskaper og ønsker utvikler seg over tid i et samspill mellom biologiske og sosiale prosesser. For å forstå valgene ungdommer gjør, kan de sees ikke som løsrevne valgøyeblikk, men som formet av erfaring over tid, som en del av lengre livsløpsprosesser. Oppvekst i ulike posisjoner i samfunnet gir ulike forutsetninger for, og forventninger til, skole, utdanning og arbeidsliv. Vi ser også at sosioøkonomiske forhold og etnisk bakgrunn ofte har ulik betydning for gutter og jenter.

For å kunne bidra til at flere unge velger utradisjonelt, er det nødvendig med kunnskap om hvordan kjønn har betydning også for den voksne befolkningens erfaringer i ulike deler av utdanningssystemet og arbeidslivet. Voksnes erfaringer gir kontinuerlige signaleffekter som unge fanger opp gjennom familie, venner, bekjente og medier, samt gjennom hva pedagoger og lærere formidler i barnehage og skole. Kjønn er avgjørende ikke bare som bakgrunn for, men også for konsekvensene av ulike utdanningsvalg. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet innebærer dessuten at gutter og jenter i praksis tar utgangspunkt i en ulik belønningsstruktur når de skal velge utdanning.

For å kunne påvirke unges valg gjennom politikk, krever det at vi har en grunnleggende forståelse for hvordan utdanningsvalg fattes. Forskning tilsier at kunnskap fra ulike kilder tilkjennes ulik verdi blant ungdommene som skal ta valgene. Lavest i kurs står det som kan kalles «Informasjon». Denne tilegner de unge seg gjennom internett og rådgiving på skolen, og den kan betegnes som «kald» kunnskap. Isolert sett kjennes denne typen kunnskap sjelden som et trygt utgangspunkt for de unge når de skal fatte sine valg. Unge legger langt mer vekt på det de vet og har observert av andres erfaringer (familie, venner, bekjente og rollemodellers). Aller mest betydning har likevel egne erfaringer av å mestre eller ikke å mestre i ung alder.391

Utvalget ønsker å bidra til å forhindre at individer opplever begrensninger på bakgrunn av sitt kjønn. Målet er et utvidet mulighetsrom som ikke begrenser, men som tilrettelegger for at flere vil og kan velge utradisjonelt. Ekstrem kjønnsdeling på arbeidsmarkedet medfører trangere kjønnsroller. Når et kjønn er i et betydelig mindretall, vil ofte de unge som velger utradisjonelt oppleve å måtte stå som representanter for sitt kjønn. Det er et problem på individnivå, men også for både bedrifter og samfunnet som helhet når deler av befolkningens erfaring og kompetanse marginaliseres og oversees.

I fag med ekstrem kjønnsfordeling vil bedre kjønnsbalanse være nødvendig for å oppnå friere valg, uavhengig av kjønn. Total kjønnsbalanse (50/50) er ofte ikke et realistisk mål, og tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller må kontinuerlig veies opp mot andre hensyn. Frie valg er et teoretisk mål som vi kan styre mot, men som er vanskelig å oppnå. Valg vil alltid bygge på ulike biologiske, sosiale, geografiske, institusjonelle og individuelle forutsetninger. Bedre forståelse av hvordan valg er begrenset av kjønn, kan i seg selv bidra til å gjøre valgene friere.

Å endre unges valg i en retning som reduserer betydningen av kjønn, krever at vi utfordrer samfunnets kjønnsbaserte forventninger, særlig til gutter. Det er også behov for å utvide det erfaringsgrunnlaget unge får mulighet til å opparbeide seg i løpet av skolegangen og på andre arenaer i unges liv, og som ungdommene så bruker som utgangspunkt for sine utdanningsvalg. Positive utsagn fra unge som selv har valgt utradisjonelt tilsier at det å få møte rollemodeller, og det å få erfaring med et større utvalg av arbeid, er svært virkningsfullt for å utvide mulighetsrommet. Utvalget mener det ville være en fordel om de unge fikk større mulighet for praktisk utprøving av ulike typer arbeid og møte eller ´jobbskygge´ yrkesutøvere i ulike yrker.

Utvalget mener at undervisningen i faget utdanningsvalg bør gjøres mer praktisk og basert på aktiviteter utenfor klasserommet, for eksempel bedriftsbesøk og mer praksis. Fylkeskommunens oppfølging av unge som har valgt utradisjonelt må bli bedre. Dette gjelder både for dem som ennå går på skolen, men også for de som er ute i lære og er nyutdannet. Vi tror at etablering av nettverk for underrepresenterte kjønn kan bidra positivt for ungdom som allerede har fullført utdanning og er posisjonert som kjønnsminoritet i arbeidslivet.

For å lykkes i likestillingsarbeidet, må barnehager og skoler ha økt oppmerksomhet om likestilling. Det krever at ansatte er bevisste på hvorfor og hvordan kjønn har betydning i praksis. Dersom de ansatte har ulike forventninger til gutter som gruppe og jenter som gruppe, kan det bidra til reproduksjon av kjønnsstereotypier og innsnevrede handlingsrom.

Utredningen viser at vi fremdeles har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det har vært en positiv endring over tid, særlig når det gjelder jenters atferd. Guttene har ikke endret atferd i samme grad, selv om kartleggingen i dette kapittelet også dokumenterer noe endring blant gutter. Utvalget mener at dersom regjeringen ønsker endring, må det i framtiden særlig satses på å få til endringer i de kjønnsdelte yrkesfagene i videregående opplæring og tiltak rettet mot gutter generelt. Hittil har det vært få tiltak rettet mot gutter

Kunnskapsgrunnlaget viser at ungdom generelt, og gutter spesielt, er opptatt av å ha en godt betalt jobb. Derfor er tiltak som bidrar til å forbedre lønns- og arbeidsforhold i kvinnedominerte yrker aktuelle for å rekruttere flere gutter og menn, og for å rekruttere og beholde dyktige jenter og kvinner.

Kapittel 14 gir en beskrivelse av utvalgets anbefalte tiltak. Tiltakene på de ulike områdene spiller sammen, og mange av tiltakene har til hensikt å påvirke likestilling blant barn og unge generelt for derigjennom også å påvirke til utradisjonelle utdanningsvalg.

9 Fritid

Det blir fort sånn at gutter ikke kan drive med jenteaktiviteter og jenter ikke kan drive med gutteaktiviteter. For eksempel er det ikke vanlig at gutter går på ballett. […] Det er foreldrene som melder på når de er små, så de har vel et ansvar.392

Barn og unges fritid er i stor grad kjønnsdelt. Likevel har vi lite kunnskap om likestillingsutfordringer i fritiden.

9.1 Er det likestillingsutfordringer i barn og unges fritid?

Fritid er en sentral del av barn og unges hverdag. Hjemmet, skolen og fritiden omtales som de tre sentrale arenaene for utvikling og livsutfoldelse for barn og unge. Det er bred enighet om at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har stor verdi og er noe alle barn skal ha mulighet til.

I hvilken grad kjønn har betydning i barn og unges fritid, ser ut til å ha fått lite oppmerksomhet fra myndigheter og i forskning. Ett unntak er jenter med minoritetsbakgrunn sin lavere deltakelse i idrett sammenlignet med andre barn og unge. Dette er en likestillingsutfordring mange er opptatt av, men som ser ut til å være utfordrende og endre.393

Den organiserte fritidsaktiviteten som aktiviserer flest barn og unge, er idretten. Idretten er i stor grad organisert etter biologisk kjønn, samtidig som mange idretter domineres av ett kjønn. Hva barn og unge lærer om kjønn og kjønnsnormer gjennom deltakelse i idrett, kan dermed ha betydning for svært mange.

Også utenfor idretten er noen aktiviteter kjønnsskjeve. Det er for eksempel flere jenter enn gutter som deltar i kulturaktiviteter, som i kulturskolen. Så vidt utvalget kjenner til, finnes det lite forskning som undersøker hvordan kjønn har betydning innenfor kulturaktiviteter og andre deler av den organiserte fritiden. Religiøse arenaer og biblioteker er viktige fritidsarenaer det er særlig interessant å få mer kunnskap om i et kjønnsperspektiv.

At fritiden er kjønnsdelt, og at jenter og gutter ofte velger forskjellige fritidsaktiviteter, er ikke nødvendigvis en liketillingsutfordring. I stedet må det ses i sammenheng med om kjønn har betydning for barn og unges muligheter til å velge aktiviteter, delta og utvikle seg. I dette kapittelet viser vi på hvilke måter kjønn kan ha betydning for valgmuligheter og like muligheter i fritiden. Forskning tyder for eksempel på at maskuline verdier verdsettes høyere enn feminine i noen idretter. Ulike medieoppslag belyser hvordan jenter og gutter kan ha ulik tilgang på ressurser og fasiliteter i noen idretter. Utvalget har ikke funnet forskning som undersøker ressursfordeling i et kjønnsperspektiv. Jenter slutter i større grad enn gutter i den organiserte idretten oppover i tenårene. Her ligger nok flere årsaker bak, men om dette også har noen sammenheng med ulik tilgang på ressurser og muligheter, har ikke vært utforsket. Toppidrettens betydning for breddeidretten i et kjønnsperspektiv ser i liten grad ut til å være forsket på i Norden.

Samtidig mangler det kunnskap som belyser hva trange forståelser av kjønn og ensidige maskuline idealer kan ha å si, særlig for gutter som ikke lever opp til idealene. Stereotype oppfatninger om maskuline og feminine egenskaper kan snevre inn mulighetene både for gutter og jenter. Det gjelder på hele fritidsfeltet.

Vi har delt kapittelet inn i fire deler. Først skisserer vi noen rammer for barn og unges fritid. I den andre delen belyser vi hva barn og unge bruker fritiden sin til. I del tre ser vi på hvordan kjønn har betydning i den organiserte fritiden utenfor idretten. Den fjerde delen er viet betydningen av kjønn i organisert idrett. Den uorganiserte fritiden er i mindre grad omtalt. Den kommer vi delvis tilbake til i kapittel 11, som omhandler skjermaktivitet.

Som noe av bakgrunnen for kapittelet har utvalget bestilt en studie som har oppsummert forskning om kjønn og likestillingsutfordringer i barn og unges fritid.394 Utvalget har også bestilt en analyse av data fra NOVA-studien Ungdom i endring.395 Dette er en kvalitativ intervjuundersøkelse med 13-åringer ved fire ulike skoler i Norge om deres hverdagsliv (fra nå av kalt Ungdom i endring-studien). Analysen tar utgangspunkt i fortellinger om disse ungdommenes fritid.

9.2 Rammer for barn og unges fritid

Fritid kan defineres som den tiden som er igjen etter at skole, husarbeid, eventuelt lønnsarbeid, søvn, mat og personlig pleie er trukket fra.396 Fritid kan også defineres som den tiden som er igjen når de nødvendige arbeidsoppgavene er unnagjort,397 eller den frie tiden utenom skole og arbeid hvor en deltar i aktiviteter en har lyst til, og som er resultater av frie valg.398

I europeisk sammenheng skiller Norge seg ut som et land med høy grad av deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Ni av ti norske tenåringer har deltatt i en organisasjon, forening eller lag etter at de fylte ti år. 66 prosent av elever på ungdomstrinnet og 47 prosent av elever på videregående trinn er aktive i en eller flere organiserte aktiviteter. Jenter og gutter deltar i organiserte fritidsaktiviteter i om lag like stor grad.399 Det er likevel stor variasjon med tanke på hvor mye barn og unge deltar i organiserte aktiviteter. Noen har treninger flere dager i uka, mens andre er innom fritidsklubben av og til og driver med egenorganiserte aktiviteter når de er der.

Idretten aktiviserer desidert flest ungdommer. 93 prosent av barn og unge i Norge har på ett eller annet tidspunkt deltatt i organisert idrett. Flere jenter enn gutter slutter med organiserte aktiviteter oppover i tenårene. Det gjelder først og fremst i idretten.400

Det er vanlig å skille mellom fritid som organiseres eller ledes av andre og den en selv organiserer, den «frie tiden», selv om dette blir et noe kunstig skille. Organisert fritid består av deltakelse i aktiviteter som for eksempel idrettslag, kor eller korps. Uorganisert fritid kan for eksempel bestå av å møte venner, trene, spille, se på YouTube, scooterkjøring eller å gå på kino, konsert og så videre. Uorganiserte aktiviteter kan også være delvis tilrettelagt gjennom at de for eksempel foregår innenfor rammene av en fritidsklubb eller en skate-hall. Også begrepet egenorganisert fritid kan brukes om aktiviteter organisert av en selv utenfor organisasjoner, men også om delvis tilrettelagte aktiviteter. Andre begreper som brukes er formelt og uformelt organiserte aktiviteter. For majoriteten av ungdom er fritiden en kombinasjon av den organiserte og den uorganiserte tiden, og det er upresist å trekke et skarpt skille mellom de to.401 Både organiserte og uorganiserte aktiviteter kan bidra til læring, mestring og å bygge sosiale nettverk.

Fritid som bekymring og berikelse

Fritidspolitikken har de siste tiårene fokusert på fritid som kvalifisering, opplevelse og rekreasjon.402 Det å kunne delta i fritidsaktiviteter er ansett som betydningsfullt på flere måter. Fritid og fritidsaktiviteter blir ansett som viktige for å styrke sosiale bånd og inkludering mellom mennesker, skape opplevelser av mening og mestring og bidra til læring, økt innflytelse og bedre helse. Kvalifikasjoner en oppnår gjennom fritidsaktiviteter kan være viktige for senere deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.403 Verdien av et bredt fritidstilbud kommer fram i flere politiske dokumenter. I frivillighetsmeldingen trekkes organisasjoner som tilbyr og engasjerer barn og unge i ulike fritidsaktiviteter fram som viktig for tillit i samfunnet, for å hindre utenforskap og fremme inkludering.404 I regjeringens melding om kulturpolitikken vektlegges det at kulturlivet skal være tilgjengelig for alle og fremme danning og kritisk refleksjon.405 Deltakelse i idrettslag omtales i idrettsmeldingen fra 2012 som «en unik arena for sosiale møter som ikke uten videre kan erstattes av andre former for fysisk aktivitet på fritiden».406

Bekymringer om å havne på «skråplanet» har vært knyttet til de som ikke deltar i organiserte aktiviteter og var en viktig begrunnelse for utvikling av en egen fritidspolitikk. I dag handler kanskje bekymringen knyttet til fritid i større grad om stillesitting og for mye skjermbruk. De ungdommene det er mest grunn til å bekymre seg over, er likevel de som i liten grad deltar i organisert fritid, som også faller utenfor på skolen, er lite opptatt av skolearbeid og som har et risikoutsatt sosialt nettverk.407

Den organiserte fritiden er likevel ingen garanti mot risiko. Blant annet kan deltakelse i idrett for noen innebære prestasjonspress, et usunt kroppsfokus, eller introduksjon til dopingmidler. Risiko knyttet til fritid kommer vi først og fremst tilbake til i forbindelse med forbruk og skjermbruk, i kapittel 10 og 11.

Fritiden har endret seg

Barn og unges fritid er mer organisert og voksenstyrt enn tidligere på tross av at organisasjonsgraden har gått noe ned de siste årene.408 Også den uorganiserte fritiden har blitt mer tilrettelagt gjennom blant annet kulturarrangementer og tilrettelagte lekeplasser. I tillegg tilbringer barn og unge mer tid hjemme og inne og mye tid brukes til ulike typer skjermaktiviteter. Digitale medier har gjort at den sosiale interaksjonen med venner kan fortsette selv om de ikke er fysisk sammen. Disse endringene byr på nye utfordringer, men også nye muligheter for erfaringer og mestring.409

At stedene barn og unge tilbringer fritiden sin i stor grad er svært kjønnsdelt, er ikke nytt, men er et trekk som går igjen på tvers av generasjoner.410 I dag gjelder det for eksempel både de digitale arenaene og mange organiserte fritidsaktiviteter, i særlig grad i idretten.

Foreldres engasjement og ressurser har betydning for barn og unges fritid

Unge som har foreldre som er aktive i organisasjonslivet har større sannsynlighet for å være med i organisasjoner selv, enn de som ikke har aktive foreldre. Dette gjelder for alle organisasjonstyper, men særlig innenfor idretten.411

Den organiserte fritiden krever ofte stor grad av foreldreinvolvering. Foreldrefrivillighet er den typen frivillig arbeid som har økt mest de senere årene.412 Foreldrenes utdanning og økonomiske ressurser har betydning for deltakelse, men også for hvilke muligheter barna får gjennom foreldres oppbakking i aktivitetene.413 For noen barn og unge er høye kostnader i forbindelse med fritidsaktiviteter en barriere for deltakelse. Foreldres bakgrunn har større betydning for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter enn det kjønn har. Ungdom fra høyere sosiale lag deltar oftest, mens de fra lavere sosiale lag bruker minst tid i organiserte fritidsaktiviteter.414

Sosioøkonomisk bakgrunn har mer å si for deltakelse i idrettslag enn for andre organiserte aktiviteter. Det er også en sammenheng mellom å komme fra et ressurssterkt hjem, å gjøre det bra på skolen og høy idrettsdeltakelse.415 I fritidsklubbene er det de med lavest sosial klassebakgrunn som deltar i størst grad, mens klassebakgrunn har minst å si for deltakelse i religiøse organisasjoner.416 I kulturskolen har blant annet foreldres utdanningsnivå betydning for hvem som deltar.417

Mange aktiviteter er organisert på en måte som krever at foreldrene stiller opp som trenere, lagledere og på dugnad. Foreldrene trengs for å bygge et miljø rundt idrettsklubben, og barna er avhengige av at foreldrene betaler deltakeravgift, utstyr og kjører til og fra aktiviteter. Idretten har blitt beskrevet som et fellesprosjekt for hele familien og en arena der foreldrene har tilgang til og innsyn i ungdommenes liv på en måte de ikke har på andre arenaer.418 En studie fra den organiserte idretten viser hvordan det «intensiverte» foreldreskapet vi beskriver i kapittel 5, kommer til syne. Foreldre på tvers av samfunnsklasser involverer seg mye i barnas idrettsdeltakelse. Særlig bruker fedre fra den økonomiske middelklassen419 sin kunnskap om idretten som en måte å være «tett på» barna sine, og de bidra til at barna får mest mulig ut av idretten.420

Minoritetsbakgrunn har betydning for deltakelse i fritidsaktiviteter

Minoritetsungdom, og særlig jenter, har en gjennomsnittlig lavere deltakelse i organisert fritid enn majoritetsungdom. Dette gjelder først og fremst i idretten. I aktiviteter utenfor idretten er bildet langt mer nyansert.421 Mange barn og unge deltar både i organisert idrett og i andre former for organisert aktivitet samtidig. De ungdommene med minoritetsbakgrunn som er mest aktive i organisasjoner utenfor idretten, er også de som har høyest idrettsdeltakelse.422

Ungdom med utviklingshemming deltar i færre fritidsaktiviteter enn andre

Ungdom med utviklingshemming deltar i færre fritidsaktiviteter enn annen ungdom, og de har færre venner. Selv om det er store individuelle forskjeller, fant en undersøkelse blant ungdom med Downs syndrom at mange drev med de samme aktivitetene som annen ungdom. Men denne gruppen var sjelden sammen med venner hjemme. De møtte vanligvis annen ungdom i lag og foreningsaktiviteter, og vennene var oftest andre med utviklingshemming.423 Utvalget har funnet svært lite forskning som ser på unge med nedsatt funksjonsevnes fritid i et kjønnsperspektiv.

Venner er viktige for fritidsaktiviteter

Ungdommenes valg av fritidsaktiviteter kan bidra til sosial tilhørighet og vennskap. Blant annet har flere studier vist at ungdom oppgir det å ha det gøy og være sammen med andre som viktige årsaker til å delta i idretten.424 Den sosiale betydningen er sammensatt. På den ene siden er man sosial når man er på trening. På den andre siden blir ungdommer forstått som sosialt tilgjengelige gjennom å delta i idretten, noe som får betydning også på andre arenaer.

Ungdommene i Ungdom i endring-studien425 forteller at de er med i fritidsaktiviteter fordi det er gøy og for å være med venner. Ofte velger ungdommene det venner gjør. De fleste ungdommene i studien har venner av samme kjønn, noe som i studien hevdes å forsterke kjønnstradisjonelle valg. Betydningen av vennerelasjoner forsterkes av det som ser ut til å være dominerende426 aktiviteter blant ungdommene i lokalsamfunnet. Dette er aktiviteter som gir status i jevnaldermiljøet, som kan være definerende for hva som er ønskelig å drive med og for om man er innenfor sosialt sett. Både enkelte dataspill som mange deltar i og fotballen kan forstås som dominerende aktiviteter for gutter på noen av stedene som omtales i studien. For jenter var ikke slike dominerende aktiviteter like synlig.

Tilretteleggere av fritidsaktiviteter

Offentlige myndigheter har et ansvar for å sikre at barn og unge tilbys ulike fritidsaktiviteter og steder å være i fritiden. Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for politikken knyttet til idrett, kultur, media og frivilligheten. I motsetning til skole- og barnehagesektoren, styres fritidsfeltet i begrenset grad politisk og fra statlig nivå. Frivillige organisasjoner er sentrale for store deler av de organiserte fritidsaktivitetene som tilbys, og «armlengdes avstand» er et ledende prinsipp i departementets dialog med og tilskudd til frivillig sektor. Frivillige organisasjoner tilbyr aktiviteter som idrett, speider, 4H, kor, religiøse, politiske og samfunnsrettede aktiviteter, for å neve noen. Mangfoldet er for bredt til at vi skal forsøke å dekke alt her.

I stor grad legger myndighetene til rette gjennom økonomisk støtte ved tildeling av spillemidler, kompensasjon av merverdiavgift og tilskuddsordninger. Barne- og familiedepartementet avsetter årlig driftstilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i alle genre og gir tilskudd til tros- og livssynsorganisasjoner. Kulturdepartementet har flere tilskuddsordninger og overføringer knyttet til kultur, idrett og frivillighet og deler ut midler øremerket til målgruppen barn og unge, eller der barn og unge trekkes fram som sentral målgruppe.427 Mottakerne er lokallag, organisasjoner, kommuner og eventuelt andre virksomheter som tilbyr aktiviteter, opplevelser og tjenester eller fasiliteter som er relevante for barn og unges fritid. Det brukes betydelige offentlige midler på idretten og på idrettsanlegg hvert år. I 2016 var den totale overføringen fra staten til idretten 2,4 milliarder kroner, mens de kommunale midlene utgjorde 2,5 ganger dette beløpet.428

Kommunen har et ansvar for bredde, mangfold og helhet når det gjelder fritidstilbud for barn og unge. Tilbudet skal være variert og likeverdig slik at alle kan finne aktiviteter de kan trives med. Kommunene samarbeider med frivilligheten og legger til rette ved å tilby lokaler og anlegg og gjennom økonomisk støtte.429 Kommunene har lovpålagte oppgaver i drift av kulturskole, folkebibliotek og SFO, og mange kommuner tilbyr fritidsklubber og andre grupper og klubber. Kommunene står også nokså fritt til å selv definere og forvalte fritidstilbudet innenfor de lovpålagte rammene.

De siste tiårene har det skjedd en kommersialisering av fritidstilbud som mange unge benytter seg av. I stor grad har tilbudene kommet som et supplement til, ikke en erstatning for, de øvrige tilbudene. Samtidig som de kommersielle tilbudene bidrar til et større mangfold av aktiviteter, kommer de også stort sett med en prislapp som gjør at noen barn og unge ikke har mulighet til å benytte seg av dem.430 Ikke-kommersielle aktiviteter, særlig innenfor idrett, men også for eksempel Kulturskolen, kritiseres imidlertid også for å være kostbare. Kommersielle aktører er sentrale også innenfor den hjemme- og medieorienterte fritiden, gjennom å tilby ulike former for medieinnhold, som spill, sosiale medier og annen underholdning.

9.3 Den uorganiserte fritiden

Kilde: Ungdata, nasjonale resultater 2018/NOVA/OsloMet

Som vi så i kapittel 5, ser dagens ungdom ut til å være nokså hjemmekjære. Ungdom tilbringer stadig mer tid hjemme, jenter i noe større grad enn gutter.431 Ungdataundersøkelsen viser at stadig færre ungdommer er fysisk sammen med venner, både hjemme hos hverandre og ute. På ungdomstrinnet er det 43 prosent som ikke er ute med venner noen kvelder i løpet av uka, på videregående trinn gjelder det 31 prosent. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter, men noen flere gutter enn jenter er ute med venner minst to kvelder i uka.

Digitale medier er en stor del av barn og unges liv og fritid. Disse mediene har medført at det å være hjemme godt kan innebære utstrakt sosial aktivitet med venner og med ukjente. Ungdataundersøkelsen viser at om lag en tredel av alle ungdommer bruker mer enn fire timer foran en skjerm i løpet av en dag utenom skolen. Svært få (om lag 4 prosent) bruker mindre enn en time foran skjerm om dagen.432 Det vil si at ulike aktiviteter knyttet til skjermbruk er den viktigste fritidsaktiviteten for mange ungdommer.

Mange unge driver med egenorganisert fysisk aktivitet på fritiden, som for eksempel fotball, snowboard, klatring, skating og så videre.433 Denne typen aktivitet avtar utover tenårene. Mens 56 prosent på ungdomstrinnet har drevet med uorganisert fysisk aktivitet minst en gang i uka, gjelder det 44 prosent på videregående trinn.Flere gutter enn jenter driver med slike aktiviteter.434 Også en dansk undersøkelse finner at flere gutter enn jenter (7-15 år) driver med egenorganisert fysisk aktivitet.435

Barn driver også med ulike friluftsaktiviteter. Slike aktiviteter kan være både turer i skogen og bading på stranda om sommeren. 90 prosent av barn i alderen 6-15 år er med på fotturer og bading, mens 80 prosent er med på skitur. For mange friluftsaktiviteter er det lite forskjell mellom gutter og jenter, men flere gutter enn jenter er for eksempel med på fisketur. Flere jenter enn gutter plukker bær og sopp og er på ridetur.436

Kilde: Norsk kulturbarometer 2016/SSB

Jenter leser noe mer enn gutter, og det er flere jenter enn gutter som spiller et instrument.437 Som vi ser av figur 9.3 er det noen kulturtilbud som skiller seg ut med større forskjeller i bruk mellom gutter og jenter. Det er flere jenter enn gutter, i begge aldersgrupper, som går på teater, musikal og revy og som er brukere av bibliotek. Jenter mellom 9 og 15 år går i noe større grad enn gutter på idrettsarrangementer, mens betydelig flere gutter enn jenter blant 16 til 24 -åringene har vært på idrettsarrangementer.

Den uorganiserte delen av fritiden spenner bredt og inneholder en rekke ulike aktiviteter. Skjermbruk og forbruk er en del av den uorganiserte fritiden, og disse to temaene tar vi for oss i kapittel 10 og 11.

Resten av dette kapittelet tar for seg deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, først aktiviteter utenfor idretten, deretter deltakelse i idretten. Idretten er viet størst plass. Det er både fordi idretten er i en særstilling med tanke på hvor mange barn og unge som deltar og har deltatt, og fordi vi har mer forskningsbasert kunnskap om betydningen av kjønn knyttet til unges idrettsdeltakelse.

9.4 Betydningen av kjønn for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter utenfor idretten

Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at nesten en tredel av ungdomsskoleelevene går på fritidsklubb og at 23 prosent deltar i en religiøs organisasjon. 14 prosent deltar i musikk- eller kulturskole og syv prosent deltar i korps, kor eller orkester. Det er også nesten en tredel av ungdommene som er aktive i andre organisasjoner438 enn de som er spesifikt nevnt i undersøkelsen. I denne aldersgruppen er det kulturaktivitetene som skiller seg ut med de største kjønnsforskjellene. Deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter reduseres betraktelig blant elevene på videregående skole.439

Kilde: Ungdata/NOVA 2017–2019

9.4.1 Kjønnsforskjeller i deltakelse i kulturaktiviteter

Tall fra ulike kilder tyder på at det er kjønnsforskjeller i deltakelse i barn og unges kulturaktiviteter.

Figur 9.4 viser at 17 prosent av jentene og 10 prosent av guttene på ungdomstrinnet deltar i kor, korps og orkester. Blant elevene i videregående opplæring er det færre som deltar, og her er også kjønnsforskjellene mindre. Tidsbruksundersøkelsen (2010) kategoriserer aktivitetene på en litt annen måte. Den viser at 22 prosent av guttene og 38 prosent av jentene i alderen 9–12 år deltok i kor, korps, teater og dans. Blant 13–15-åringene var andelen gutter redusert til 14 prosent, mens den var økt til 41 prosent blant jentene.440

Tall fra Norges musikkorpsforbund viser at det er om lag 60 prosent jenter og 40 prosent gutter som spiller eller er aspiranter i skolekorpsene. Blant de som driller, er kun én prosent gutter.441

Kulturskolen er et kommunalt fritidstilbud som blant annet tilbyr undervisning i musikk, dans, visuelle kunstfag og teater. Kulturskolen har som visjon at den skal være for alle. Nesten dobbelt så mange jenter som gutter deltar i kulturskolen. Av om lag 99 000 kulturskoleelever i 2018-2019 var 35 prosent gutter og 65 prosent jenter.442 Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at 15 prosent av jentene og 10 prosent av guttene deltar i kultur- eller musikkskole.443 For elever i videregående skole er andelen jenter og gutter som deltar nokså jevn med henholdsvis ni og syv prosent, mens kjønnsforskjellene er større på ungdomstrinnet. Blant jenter og gutter med innvandrerbakgrunn i alderen 16-19 år deltar henholdsvis 12 og 11 prosent (se figur 9.5).

Det kan se ut som at jenter og gutter ofte velger ulike instrumenter i kulturskolen. I 2016 spurte NRK kulturskoler i de åtte største kommunene i landet om hvordan instrumentvalg fordeler seg på kjønn. Mens piano og en del blåse- og strykeinstrumenter fordeler seg ganske likt på kjønnene, er ni av ti av de som spiller fløyte eller tar sangtimer jenter. Ni av ti som spiller trommer, bass eller gitar er gutter.444 AKKS Trondheim445 mener i en kronikk at kulturskolen har potensiale til å rette opp i den kjønnede problematikken rundt instrumentvalg. AKKS hevder å se tendenser mot at jenter velger å gå lenger på skole og kurs for å lære og ikke tør spille konserter før de er «gode nok». Guttene, derimot, øver mer selvstendig, «gjør det selv» og har større muligheter i det profesjonelle musikklivet.446

Utvalget har ikke lykkes i å finne studier som kan bidra til å belyse betydningen av kjønn for deltakelse i kulturskolen eller i barn og unges deltakelse i kulturlivet for øvrig.447 Vi kjenner heller ikke til at kulturskolen har et overordnet kjønnsbevisst fokus eller aktiviteter for å rekruttere flere gutter til kulturskolen.448

I kulturmeldingen legger regjeringen vekt på at kulturlivet skal gi like muligheter for alle. Mangfold både i deltakelse og i uttrykk framheves.449 Meldingen framhever barn og unge som en særlig viktig målgruppe både som publikum og aktive deltakere. I meldingen gjør man seg likevel ingen refleksjoner om kjønn har betydning for barn og unges deltakelse og bruk av de ulike delene av kulturlivet meldingen omtaler.

9.4.2 Betydning av kjønn for deltakelse i andre organisasjoner

I følge Ungdataundersøkelsen bruker omtrent like mange jenter som gutter i alderen 13 til 19 år fritidsklubb og ungdomshus. Det er også omtrent like mange gutter som jenter som krysser av for at de deltar i «annen organisasjon». Det vil si aktiviteter som ikke er oppgitt konkret i spørreskjemaet. Jenter deltar i religiøse foreninger i litt større grad enn gutter,450 mens noen flere gutter enn jenter oppgir å ha vært med i innvandrerorganisasjoner.451 Ungdataundersøkelsen har ikke nasjonale tall for deltakelse i fritidsorganisasjoner etter innvandrerbakgrunn blant ungdomsskoleelever. For elevene i videregående skole viser undersøkelsen at andelen av jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som deltar på fritidsklubber og ungdomshus, i religiøse foreninger og i annen organisasjon er større enn andelen av ungdommer uten innvandrerbakgrunn i denne aldersgruppa (se figur 9.5).

En studie om unges deltakelse i frivillige organisasjoner i tre norske drabantbyer452 viser at både fritidsklubber, bibliotek og trossamfunn framstår som viktige tilbydere av fritidsaktiviteter. Studien påpeker at begrepet «organisasjon» i spørreundersøkelser ikke nødvendigvis fanger aktiviteter tilbudt av religiøse organisasjoner, som turer, leksehjelp og kulturaktiviteter. Dessuten har verken bibliotek eller moskeer i særlig grad blitt forsket på som arenaer for fritid.453

Både fritidsklubber og religiøse arenaer rommer en rekke ulike aktiviteter der en kan tenke seg at kjønn har betydning. Ungdom og Fritid sin klubbundersøkelse fra 2016/2017, viser at det i løpet av de siste 10 årene har blitt en jevnere fordeling mellom kjønnene i norske fritidsklubber, fra å ha hatt en relativt sterk hovedvekt av gutter. Undersøkelsen viser også at om lag 65 prosent har egne tilbud rettet mot jenter og 37 prosent rettet mot gutter. I samtaler med ansatte på fritidsklubber kommer det fram at egne jentegrupper har vært spesielt viktig for å kunne rekruttere jenter med minoritetsbakgrunn.454

En journalistisk rapport fra 2016 viser at moskeene i Oslo er en sentral arena med et mangfold av aktiviteter også for ungdom. Rapporten viser at de fleste moskeene har kjønnsdelte aktiviteter, og at mange har langt færre tilbud for jenter enn for gutter.455 Kunnskapsgjennomgangen utvalget har bestilt av NOVA fant kun én studie som ser på kjønn i en religiøs fritidskontekst. Studien ser på hvordan idealer for maskulinitet og feminitet i stor grad strukturerer den sosiale samhandlingen mellom ungdommer på kristne sommerstevner.456 Det foreligger lite kunnskap om religiøse arenaer generelt i et fritidsperspektiv.

En undersøkelse om ungdommer i Oslo sin deltakelse i politikk og organisasjonsliv viser at minoritetsungdommer oftere er med i religiøse organisasjoner enn majoritetsungdom, og det er liten forskjell mellom gutter og jenter. Det er majoritetsguttene som i minst grad er aktive i religiøse organisasjoner. I det vi kan kalle samfunnsretta organisasjoner457 er majoritetsjentene i størst grad med, mens minoritetsungdom i minst grad er med. Jenter deltar i større grad enn gutter i politisk aktivitet. Det gjelder både minoritets- og majoritetsjenter.458

¹ Prosentandel som har vært med på minst fem ulike aktiviteter siste måned i én eller flere av organisasjonen beskrevet over

Kilde: Ungdata 2017–2019 Nasjonale tall videregående skole

Figur 9.5 viser at andelen av jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som svarer at de deltar i organiserte fritidsaktiviteter utenfor idretten jevnt over er større enn det som er tilfellet for jenter og gutter uten innvandrerbakgrunn. For guttene med innvandrerbakgrunn er andelen som deltar i fritidsaktiviteter høyere enn den er for andre ungdommer. Dette gjelder alle kategorier med unntak av kultur-/musikkskole. Både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn skiller seg fra ungdom med majoritetsbakgrunn særlig når det gjelder deltagelse i fritidsklubb og religiøse foreninger. Tallene gjelder for ungdom som er elever i videregående opplærling, og de gir dermed ikke et fullstendig bilde av jenter og gutter med innvandrerbakgrunn sin deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.

9.4.3 Lite kunnskap om likestillingsutfordringer i den organiserte fritiden utenfor idretten

Overordnet sett har kjønn lite betydning for om barn og unge deltar i organiserte aktiviteter i fritiden eller ikke. Kultursektoren skiller seg likevel ut som et område der gutter og jenter deltar i noe ulik grad. Likevel vet vi ikke hva det er som gjør at gutter deltar i mindre grad enn jenter i organiserte kulturaktiviteter. Vi vet heller ikke hva som er årsaker til at gutter og jenter velger ulike instrumenter, eller om det er store kjønnsforskjeller innenfor andre deler av kulturskolens aktiviteter.

Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om hvordan kjønn og normer for kjønn har betydning for barn og unges deltakelse i organiserte aktiviteter på kulturfeltet. Regjeringen har varslet en egen kulturmelding for barn og unge. Utvalget mener at regjeringen bør benytte arbeidet med meldingen til å skaffe mer kunnskap om dette temaet. De bør undersøke om barn og unge har like muligheter uavhengig av kjønn. De bør også foreslå tiltak. Videre vil vi oppfordre Kulturskolerådet og kommunene til å undersøke problemstillingen lokalt og vurdere behovet for tiltak.

Utvalget mener videre det er behov for å få mer kunnskap om hvordan kjønn spiller en rolle for deltakelse i fritidsmiljøer særlig innenfor religiøse arenaer og innvandrerorganisasjoner.

Både når det gjelder kunnskapsutvikling og tiltak må kjønn ses i sammenheng med andre diskrimineringsgrunnlag og sosial bakgrunn.

9.5 Har barn og unge like muligheter til deltakelse i idretten – uavhengig av kjønn?

I denne delen vil vi først gi et bilde av barn og unges deltakelse i idrett og deres treningsvaner med utgangspunkt i kjønn. Deretter ser vi på hvordan kjønn kan ha betydning for barn og unges muligheter innenfor idretten. Til slutt drøfter vi om det er likestillingsutfordringer når det gjelder barn og unges idrettsdeltakelse.

9.5.1 Deltakelse i idretten

Det er ingen andre organiserte fritidsaktiviteter som rekrutterer så mange som idretten.Kun sju prosent av alle ungdommer har aldri vært med i organisert idrett noen gang (altså heller ikke i barneidrett). 75 prosent av alle ungdommer i alderen 13-18 år har vært med i ungdomsidretten. 63 prosent av elevene på ungdomsskolen, og 40 prosent av elevene i videregående skole er med i et idrettslag. I barneidretten er det små kjønnsforskjeller, og omtrent like mange gutter som jenter blir med over i ungdomsidretten.459

Tall fra Norges idrettsforbund viser at det i alderen 6 til 19 år er små geografiske forskjeller når det gjelder gutters og jenters deltakelse i idrett. Finnmark har den mest kjønnsjevne medlemsmassen med 49 prosent jenter. Oslo og Vestfold ligger lavest med 43 prosent jenteandel i denne aldersgruppen.460

Gjennomgående er det slik at sosioøkonomisk bakgrunn har langt større betydning for deltakelse i idretten, for hvem som slutter i idretten og for treningsvaner enn det kjønn har.

Deltakelsen i idrettslag blant ungdommer med innvandrerbakgrunn er lavere for både gutter og jenter enn den er for ungdom med norskfødte foreldre. Som vi ser av figur 9.6 er deltakelsen blant jenter med minoritetsbakgrunn langt lavere enn for gutter og jenter for øvrig. Blant guttene med innvandrerbakgrunn har 70 prosent deltatt i ungdomsidretten, mot 79 prosent av majoritetsguttene. 18 prosent av guttene med innvandrerbakgrunn har aldri deltatt. Det samme gjelder 6 prosent av majoritetsguttene. Blant jentene med innvandrerbakgrunn er det 32 prosent som aldri har deltatt. Det samme gjelder for 6 prosent av majoritetsjentene. Mens hele forskjellen i den lavere deltakelsen for guttene lar seg forklare av sosioøkonomisk bakgrunn, forklarer det bare en del av forskjellen mellom jentene.461 Deltakelsesmønsteret varierer både med landbakgrunn og med hvor lenge foreldrene har bodd i Norge.462

Kilde: Bakken 2019a:41

Jenter slutter i større grad enn gutter i idretten oppover i tenårene

Oppover i tenårene slutter jenter i idretten i større grad enn gutter. 64 prosent av jentene og 53 prosent av guttene har sluttet ved 17–18-årsalderen. Kjønnsforskjellene øker utover i ungdomsårene, særlig i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring.463

Stadig flere minoritetsjenter har på et eller annet tidspunkt vært innom idretten. I 2015 hadde 56 prosent av jentene med minoritetsbakgrunn som svarte på Ung i Oslo-undersøkelsen deltatt i idrett en eller annen gang. I 2006 gjaldt dette kun 36 prosent. Likevel har ikke andelen minoritetsjenter som deltar i ungdomsidretten endret seg over tid.464 Blant jenter med minoritetsbakgrunn er det flere som slutter i løpet av barne- og ungdomstrinnet enn blant majoritetsjentene. Minoritetsjentene slutter også tidligere enn andre jenter med idrett. Dette viser at selv om terskelen for å delta i barneidrett har blitt lavere for jenter med minoritetsbakgrunn over tid, så er barrierene for å delta videre inn i ungdomsidretten fremdeles høye.465

I motsetning til jentene, blir minoritetsgutter som kommer inn i idretten i like stor grad som majoritetsgutter. I ungdomsidretten finner vi den største andelen som slutter blant jenter med lav sosioøkonomisk status (47 prosent), mens andelen gutter med samme status som slutter er 36 prosent.466

Gutter og jenter driver ofte med ulike idretter – og idretten er kjønnsdelt

Mange idretter er nokså kjønnsskjeve. Selv om mange jenter har begynt med idretter som før var dominert av gutter, velger jenter og gutter i stor grad ulike idretter og aktiviteter. Fotball er den mest populære organiserte idretten blant både jenter og gutter i alderen 13 til 19 år.467 Likevel er det over dobbelt så mange gutter som jenter i Norges Fotballforbund. I håndball er jenteandelen over dobbelt så stor som andelen gutter. Idretter som turn og ridning domineres av jenter.

I tillegg til at vi ofte finner en overvekt av et kjønn innenfor en idrett, så trener og konkurrerer gutter og jenter stort sett ikke sammen i samme idrett. På denne måten skiller idretten seg fra de fleste andre typer fritidsorganisasjoner, der gutter og jenter deltar sammen.

Kilde:  Norges idrettsforbund 2018

Trening i og utenfor idretten

De aller fleste ungdommer, hele 86 prosent, trener på en eller annen måte. Mye av treningen foregår utenfor den organiserte idretten. Det å trene på egenhånd er den treningsformen flest ungdommer benytter seg av. Deretter kommer trening i idrettslag, trening på treningsstudio og annen form for organisert trening. Siden 90-tallet har det vært en trend at stadig flere ungdommer trener mye.468

Det er ikke store kjønnsforskjeller når det gjelder hvor ofte ungdommer trener, men gutter trener i gjennomsnitt noe oftere enn jenter. Ungdom fra høyere sosiale lag trener om lag 50 prosent mer enn ungdom fra lavere sosiale lag.469

Gutter trener oftere i idrettslag og treningsstudio enn jenter. Mens nedgangen i trening i idrettslag er større for jentene enn for guttene oppover i tenårene, øker treningen i treningsstudio noe mer for guttene enn for jentene. Trening på egenhånd går mer ned for gutter enn for jenter.470

Kilde: Bakken 2019a:59

Sosial klasse og innvandrerbakgrunn har størst betydning for treningsvaner

Det er en tendens til at gutter med minoritetsbakgrunn trener noe mer enn gutter med majoritetsbakgrunn. Jenter med majoritetsbakgrunn trener i gjennomsnitt nesten fire ganger mer i måneden enn jenter med minoritetsbakgrunn. Andelen jenter med minoritetsbakgrunn som trener sjelden eller aldri er om lag dobbelt så stor som blant jenter med norskfødte foreldre.471

Det er likevel ikke slik at interessen for trening er veldig lav blant jenter med minoritetsbakgrunn. Sammenlignet med andre ungdommer trener jenter med minoritetsbakgrunn oftere utenfor idretten enn innenfor idretten. Mens 67 prosent av minoritetsjenter i Oslo trener aktivt, er det bare 20 prosent av dem som trener gjennom idretten.472

Oppsummert er det tre punkt som peker seg ut når det gjelder kjønnsforskjeller i ungdommers deltakelse i organisert idrett: Jenter slutter i idretten i større grad enn gutter opp gjennom tenårene, idretten er kjønnsdelt og gutter og jenter velger ofte ulike idretter og særlig minoritetsjenter deltar i mindre grad enn andre ungdommer. Et spørsmål er om dette henger sammen med ulike muligheter knyttet til kjønn og om stereotype oppfatninger av kjønn i og utenfor idretten har betydning.

9.5.2 Er tilgangen til fasiliteter og ressurser ulik basert på kjønn?

Barn og unge har generelt god tilgang på både idrettsanlegg og natur i Norge. Ungdataundersøkelsen viser at rundt syv av ti ungdommer synes at idrettsanleggstilbudet er svært eller nokså bra.473 Et spørsmål, som har betydning for barn og unges like muligheter til deltakelse, er om de har lik tilgang på fasiliteter og ressurser. Utvalget kjenner ikke til forskning som kan belyse om ressursfordelingen og mulighetsstrukturen i barne-, ungdoms- og breddeidretten gir ulike muligheter for gutter og jenter. Det er likevel ikke vanskelig å finne eksempler på hvordan tilbud og ressurser kan være ulikt fordelt, slik vi illustrerer i boks 9.3.

Noen undersøkelser viser at det er ulikheter i hvordan jenter og gutter bruker anlegg og fasiliteter. En kartlegging fra 2008 fant en tydelig overvekt av gutter på fotballbaner, i kampsportsaler, i alpinanlegg og på skytebaner.Skøytebaner var det eneste anlegget jenter brukte mer enn gutter.474 En studie som baserer seg på SSB-data fra 1997 til 2007 viser at jenter bruker idrettshaller mer enn det gutter gjør, og gutter bruker utearealer mer enn jenter.475 En dansk studie av barn mellom seks og ti år viser at utformingen av utearealer i skolen og på lekeplasser legger til rette for guttenes selvorganiserte fotballspilling, en aktivitet som jentene ofte ikke deltar i. I studien hevdes det at offentlige utearealer ikke på samme måte legger til rette for jenters foretrukne fysiske aktiviteter som for gutters, og at dette bidrar til å forklare generelt høyere fysisk aktivitet blant guttene.476 Slike forhold kan ha betydning for gutters og jenters mulighet til selvorganisert fysisk utfoldelse i og utenfor skole- og SFO-tid.477

9.5.3 Kjønnsdelt idrett i bevegelse, men fortsatt trange normer for kjønn

Som vi har gjort rede for i kapittel tre, er kjønn både noe vi er og noe vi gjør. Gutters og jenters roller og muligheter, og hvilke forventninger samfunnet har, har endret seg gjennom historien. Slik har det også vært i idretten. På 60-tallet kunne idrettsjenter som ønsket å bli fotballspillere bli oppfattet som både latterlige, provoserende og unormale.478 Siden da har det skjedd mye. Idretten selv har også lagt ned en stor innsats i arbeidet for økt likestilling og inkludering. Likevel kan mye tyde på at det fremdeles eksisterer oppfatninger om at gutter og maskuline egenskaper er bedre egnet enn feminine i en del idretter. Kunnskapsoppsummeringen utvalget har bestilt, viser noen eksempler fra idretten på hvordan fysiske ulikheter mellom gutter og jenter vurderes og verdsettes ulikt innenfor barne- og ungdomsidrett. Dette gjelder også normer for kjønn og det som anses som maskuline og feminine egenskaper, slik vi skal se under.

Måter kjønnsnormer kommer til syne i faget kroppsøving i skolen kan også bidra til å belyse hvordan normene for kjønn i idretten har betydning. De 15-16 år gamle elevene i en svensk studie beskriver at det å være en normal eller «streit» jente forutsetter et feminint utseende, mangel på selvtillit og at en ikke framstår som for aggressiv eller konkurranseorientert i ballspill. Elevene mener at gutter som oppfører seg på denne måten kan framstå som feminine eller «homsete» om de ikke samtidig er for eksempel atletiske eller populære. For å være normal og streit gutt skal du ha de motsatte egenskapene av dem beskrevet over. Jenter som oppfører seg for aggressivt og konkurranseorientert, kan bli oppfattet som mandige.479

Også innad i en stor jenteidrett som håndball, kan jenter måtte vise at de behersker balansen mellom en passende mengde feminitet og aggressivitet i spillet. En studie viser hvordan trenerne vektlegger å avlære jentene å være snill på banen, mens det å være tøff i konkurranse framheves. Dette stilles opp i motsetning til for eksempel å være «stille som en skolepike».480 Også i såkalte livsstilsidretter, som skating, snowboard, surfing og så videre, viser forskning at maskuline og feminine verdier og idealer ofte verdsettes ulikt. I disse idrettene er det tydelige oppfatninger om hvilke egenskaper som passer inn i det maskuline og hvilke som passer inn i det feminine idealet.481

To svenske studier viser hvordan jentene som trener på blandalag nedvurderes i idretten de driver med. Blant 12-16 åringer som trente innebandy uttrykte både guttene og jentene holdninger om at jentene var underlegne, selv om også kjønnsinkluderende holdninger ble uttrykt på banen. Ungdommene selv forklarte det med at andre aktiviteter knyttet til innebandy stort sett var kjønnsdelt.482 I en annen studie fortalte jenter og unge kvinner med funksjonsnedsettelser som trente på blandalag, at de i mindre grad fikk spilletid enn guttene. De hadde også hele tiden en følelse av å ligge etter guttene i prestasjon og innsats. Noen av jentene i studien fortalte at de ble motiverte når de skulle hevde seg mot menn, men kunne også oppleve det som en «kamp i kampen» hele tiden å måtte hevde seg på denne måten.483

Over har vi vist hvordan store deler av barn og unges fritid er kjønnsdelt og hvordan det særlig gjelder i idretten. Organiseringen av idretten ser ut til i stor grad å basere seg på oppfatningen om at det feminine og det maskuline er koblet til ulike typer egenskaper som står i motsetning til hverandre.484 Kjønnsinndelingen begynner også ofte lenge før puberteten da de gjennomsnittlige fysiske forskjellene har blitt store.485 Kjønnsdelingen kan være med på å reprodusere bestemte stereotypier og normer knyttet til kjønn, også utover det som handler om fysiske evner. Den kan bidra til en kjønnsdelt barne- og ungdomskultur, noe som går på tvers av målsettinger på andre arenaer.486

En svensk undersøkelse om organisering av barnefotball (11- og 12-åringer) illustrerer hvordan kjønnsdeling kan forsterke ideer om at gutter og jenter har ulik spillestil. Guttenes aggressivitet og tøffhet, det vil si stereotypiske maskuline egenskaper, framheves av de voksne. Videre beskriver de voksne jentenes spillestil som mer emosjonell og samarbeidende, som er ansett som feminine egenskaper. Dette blir brukt som argument for å organisere lagene etter kjønn. De voksne i studien hevder at fotballen ikke kan organiseres på tvers av kjønn fordi jentene aldri vil få ballen og barna ikke vil synes det er noe morsomt.487

Samtidig som idretten er kjønnsdelt, er kroppsøvingstimene i skolen kjønnsblandet. En artikkel som drøfter om skolen burde ta etter idretten og gjennomføre kjønnsdelt kroppsøving, påpeker at gutter og jenter kan komme med ulike selvoppfatninger, ulike erfaringer og ulike ferdigheter inn i kroppsøvingstimene.488 Dette kan føre til kjønnsforskjeller i motivasjon, innsats og atferd. Lærere kan møte gutter og jenter med ulike forventninger. Det er jentene som først og fremst «taper» på kjønnsblandet kroppsøving fordi de har færre fordeler, for eksempel færre timer med løkke-fotball eller lavere selvtillit på prestasjoner. Samtidig anerkjennes det at kjønnsdelte timer kan være en ulempe både for de sterkeste jentene og for de svakeste guttene.489 Artikkelen bidrar til å understreke et poeng om behovet for bevissthet om hvordan kjønn og kjønnsdeling har betydning i idrett.

Er jentekroppen dårligere egnet for idrett enn guttekroppen?

Studier som analyserer litteratur rettet mot trenere for barn og ungdom kan belyse hvordan fysiske forskjeller mellom kjønn kan vektlegges i idrett. En svensk studie finner at den mannlige idrettsutøveren ofte ikke «kjønnes» i framstillingen.490 I litteraturen beskrives gutter og menn som atleter med høy fysisk kapasitet, og puberteten er et gode som fremmer prestasjoner. Som kontrast beskrives puberteten som en utfordring for kvinners idrettsprestasjoner.491 Menstruasjon brukes gjerne som bevis på dette.492 Mensen som problem i idrettssammenheng kommer også fram i norske nyhetssaker. Et eksempel er reaksjoner fra en fotballmamma da lederen for et lag med 12 og 13 år gamle jenter tipset foreldrene om å skaffe p-piller til døtrene dersom det var fare for at de ville få mensen under en cup de skulle delta på.493

På den andre siden kan jenters og kvinners kropper noen ganger forventes å ha en estetisk rolle i idretten. Sommeren 2019 var det flere saker i mediene om spilledraktene for kvinner i beachhandball fordi kvinner er pålagt å spille i bikini av det internasjonale forbundet.494 Slike krav understreker et syn om at kvinners idrettsprestasjoner ikke er nok i seg selv, men at en vesentlig del av utøverens rolle er å vise fram kroppen sin. Idrettsutøvere på toppnivå er forbilder for barn og unge, og slike draktkrav kan sende tydelige signaler om at jenter må prestere også gjennom å ha en kropp som skal være «fin å se på».

Trange kjønnsnormer kan begrense både gutter og jenter

Studiene over viser eksempler der maskuline kropper, idealer og stereotypier blir vurdert høyere enn feminine. Samtidig viser de nokså smale oppfatninger av maskuline og feminine egenskaper og uttrykk i idretten. Også gutter kan bli begrenset av trange normer for kjønn i idretten. Særlig kan det gjelde guttene som ikke lever opp til de uttalte maskuline idealene.

En analyse av litteratur om fotball- og garderobekultur hevder at selv om både mannsrollen og fotballen har blitt mer åpen over tid, virker fotballen langt på vei fortsatt å være reservert for en mer tradisjonell maskulinitet.495 Den ser ut til å være preget av forestillinger om heteronormativitet496 og nedvurdering av feminitet. Dette kan virke ekskluderende for alternative måter å være mann og maskulin på. Den tradisjonelle maskuliniteten kommer blant annet til uttrykk gjennom bemerkninger og samtaler i garderoben.497 En rapport fra Norges idrettsforbund om homofile og lesbiskes erfaringer fra ungdomsfotballen peker på at det for jenter kan være stor aksept for det å være «guttejente», mens det å være «jentegutt» ikke gir samme status. Rapporten trekker likevel fram at også jenter kan oppleve utfordringer med «å komme ut». De intervjuede til rapporten hadde ulike erfaringer når det gjaldt opplevelsen av å være inkludert og passe inn i fotballen. Garderoben trekkes fram som et potensielt særlig vanskelig sted der homoseksualitet er tema både for negative slengbemerkninger og skjellsord. Samtidig er det ikke slik alle steder. Informanter i 20-årene mente at gutter i dag har langt større spillerom og et bredere spekter av uttrykk enn de selv hadde noen år tidligere.498

Også når det gjelder å velge og å velge bort fotball og andre aktiviteter, kan normer for kjønn ha betydning. Emil på 14 år skrev våren 2019 en kronikk om hvordan han opplever at mange ser på fotball som en «mannesport» og noe gutter bør drive med. Emil drev lenge med fotball både fordi det var forventet av ham, men også fordi det var der alle vennene hans var. Han opplevde det som at det ikke var lov å være gutt og ikke drive med fotball, og at man blir utenfor når man ikke gjør det.499 Også en studie blant sjette-klassinger på Lillehammer viser at det for noen gutter kan være vanskelig å velge bort fotballen selv om de egentlig ikke er interessert.500 Det kan være vanskelig å velge bort en aktivitet det nærmest er forventet at du skal like eller delta i fordi du er gutt.

På den annen side kan vi spørre hvordan det er, særlig for gutter, å velge aktiviteter som ofte oppfattes å være «jenteaktiviteter», som dans eller ridning. Ungdom i endring-studien antyder at jenter kan ha en større mulighet til å krysse over kjønnsnormer i idretten enn det gutter har. I den grad noen av ungdommene i studien beveger seg over i aktiviteter dominert av motsatt kjønn, er det jentene. Noen jenter trekker også fram at det at de driver med guttedominerte aktiviteter er kult. Kun én av guttene i materialet driver med det som omtales som en jenteaktivitet. Funnene her indikerer at det kan være mindre rom for å krysse over kjønnsgrenser i fritiden for guttene enn for jentene. I studien påpekes det at å velge kjønnstypisk kan oppleves som trygt og bekreftende på at man gjør sitt kjønn riktig i starten av ungdomstida, en periode av livet der det å passe inn er viktig.501

Sitatet innledningsvis i dette kapittelet synliggjør en forståelse av at foreldre har betydning for valg av aktiviteter fra barna er små. Sitatet peker på at det er foreldrene som gjør den første vurderingen av hvilke aktiviteter som passer for barna. Dermed har foreldrene et ansvar for hvilke muligheter barna har til å velge aktiviteter også på tvers av det kjønnstradisjonelle.

På tross av den dominerende binære tilnærmingen til kjønn i idretten, kan idretten likevel tilby andre normer for kjønn enn øvrige deler av ungdommers omgivelser. I en studie om levekår for transpersoner fortalte en av informantene om idretten som fristed hvor omgivelsene ikke så på henne som «for lite feminin». En del av hennes identitet ble å være god i idretten. Dette fikk hun anerkjennelse for og det minsket omgivelsenes fordømming av henne fordi hun brøt med etablerte normer for hvordan jenter skulle se ut og oppføre seg.502 Spørsmålet er om dette er normen de fleste steder og om mulighetsrommet er like stort for gutter som for jenter som bryter med normen for kjønn og seksualitet.

9.5.4 Motivasjon og muligheter

Å ønske å satse kan være en drivkraft for å drive idrett. Samtidig kan det å være engasjert i en fritidsaktivitet påvirke ungdommers ønsker og mål for videre utdanning og arbeid.503 Over har vi vist at jenter i større grad enn gutter slutter med organisert idrett opp gjennom tenårene. Årsakene til dette kan være mange, som at interesser og prioriteringer endrer seg. Et spørsmål er likevel om ulike vilkår og muligheter på toppnivå, mangel på forbilder, eller videre karrieremuligheter har betydning for noen av jentene som slutter. Idrett på profesjonelt nivå, eller jobb som leder, trener eller instruktør, er alle eksempler på karriereveier som bygger videre på fritidsaktiviteter, men der mulighetene ikke nødvendigvis er jevnt fordelt på kjønn.

Forskning som ser på ulike former for kjønnsdiskriminering i toppidretten, viser at kvinner og menn i toppidretten ikke har samme vilkår, ikke i samme grad er representert i idrettsdemokratiet og ikke i samme grad anses som kompetente atleter og trenere.504 Ledelsen i den norske idretten er i stor grad fremdeles nokså mannstung. I tillegg er kun 18 prosent av de norske landslagstrenerne kvinner.505 I idretten er det en utbredt tankegang om at topp og bredde spiller sammen. At det finnes et mangfold blant ledere og rollemodeller i alle deler av organisasjonen er viktig for barn og unge i idretten. Likevel ser det ikke ut til å være forsket på sammenhengen mellom ulike vilkår knyttet til kjønn i toppen og i bredden av idretten.506

Ungdom i endring-studien gir et eksempel på hvordan gutter og jenter kan utrykke seg ulikt om egen idrettsdeltakelse med tanke på videre drømmer eller planer. Flere av guttene som er dypt involvert i idretten sin, uttrykker at de ønsker å bli proffe eller satse i sin idrett. Kun en av jentene sier at hun ønsker å satse, selv om mange flere av jentene framstår som like involvert som guttene. Forskerne drøfter om guttene opplever at de kan, eller bør nå til topps i sin idrett, mens jentene har en annen opplevelse av evner, muligheter og moralsk plikt til det samme.507 Det er vanskelig å si hva dette kan være et uttrykk for, om det henger sammen med opplevde muligheter videre, eller om det kun er et uttrykk for ulike interesser.

I lys av dette, er det også grunn til å spørre om kjønn har betydning når det gjelder hvordan idretten tilrettelegger for de som ikke ønsker å satse, men som ønsker å fortsette med organisert idrett på et lavere nivå.

9.5.5 De som ikke deltar

Som vist i del 9.4 deltar både jenter og gutter med minoritetsbakgrunn i mindre grad i idrett enn unge med majoritetsbakgrunn, i særlig grad gjelder det minoritetsjenter. I andre organiserte fritidsaktiviteter er bildet et annet. Minoritetsjenters lavere deltakelse i idrett er en likestillings-utfordring knyttet til kjønn som har fått en del politisk oppmerksomhet.508 Under trekker vi fram ulike forklaringer på den lavere deltakelsen. Vi skal også gå nærmere inn på gutter som ikke deltar.

Minoritetsjenters lavere deltakelse

Årsakene til ulikhet i deltakelse i idretten blant minoritetsjentene er sammensatt og varierer innenfor en svært heterogen gruppe. Den klart viktigste årsaken er, som vi har vist tidligere i kapittelet, foreldrenes utdanningsnivå og økonomiske ressurser. Sosioøkonomisk bakgrunn forklarer hele forskjellen i deltakelse for gutter med minoritetsbakgrunn, men forklarer ikke alene det store gapet mellom minoritetsjenters og andre ungdommers deltakelse. Det er heller ikke én annen enkeltfaktor som kan forklare denne forskjellen.

Tidligere i kapittelet har vi sett at foreldres deltakelse har spesielt mye å si for barnas deltakelse i idrettslag. Mange foreldre som har innvandret har ikke selv erfaring med å drive idrett og er i mindre grad enn majoritetsforeldre frivillige i barne- og ungdomsidretten. I mange land er det dessuten mindre tradisjon for at spesielt jenter deltar i idrett. Det kan gjøre at foreldre ikke oppfordrer jentene til å delta, men også at de kan ha forventninger til at det er andre aktiviteter jenter skal drive med enn idrett.509

Studier peker også på at idretten kan være en viktigere sosial arena for mange minoritetsgutter enn den er for minoritetsjenter, fordi så mange gutter er med.510 Det kan bety at venner er viktigere for rekruttering av gutter enn det er for jenter.

Religiøs tilhørighet har noe innvirkning på idrettsdeltakelse blant minoritetsjenter, og spesielt muslimske jenter deltar i noe mindre grad enn andre. For gutter ser ikke det å være muslim ut til å ha betydning for idrettsdeltakelse.511

En undersøkelse om sosial kontroll viser at ungdom som utsettes for strenge foreldrerestriksjoner deltar i fritidsaktiviteter i mindre grad enn de som ikke opplever strenge restriksjoner.512 Det er svært få som sier at foreldre ikke liker at de driver med idrett, og mekanismene som hindrer deltakelse for en del jenter med innvandrerbakgrunn er trolig både sammensatte og subtile.513

Sosiale og kulturelle normer kan både ha betydning gjennom at unge ikke får lov til å delta, men også at de unge ikke selv ønsker å delta fordi de vet at de nærmeste omgivelsene ikke vil like det. En annen faktor kan være at jenter prioriterer annerledes. En del jenter vil velge bort idrett fordi de ikke er interessert, eller fordi de selv mener det ikke passer med egne prioriteringer eller egen oppfatning av identitet og verdier.514 Jenter med minoritetsbakgrunn oppgir for eksempel i større grad enn andre ungdommer at skolearbeidet tar for mye tid som årsak til at de slutter i idrettslag.515

På samme måte som barn og unge med minoritetsbakgrunn kan møte fordommer og oppleve krysspress på andre arenaer, er det liten grunn til å anta at idretten er et unntak. Et eksempel fortalt til utvalget, er jenter med hijab som spiller basket og fotball og som i kampsituasjon møter nye trenere og lag som er overrasket over at de kan spille fordi de bruker hijab. For noen jenter kan det å møte slike fordommer, resultere i at de holder seg unna arenaer der de må bruke ressurser på å forsvare seg mot dem.516

Kjønn er relevant for å forstå betydningen av manglende deltakelse

Å ikke delta i de dominerende fritidsaktivitetene eller fritidsmønstrene kan bety en dobbel form for utenforskap. Du tar ikke del i aktiviteten som svært mange jevnaldrende deltar i, og man mister mulighet til å bygge vennskap og relasjoner og å ta del i dag-til dag- samhandling og samtaler som skjer i forbindelse med aktiviteten.517

Som vi har sett tidligere i kapittelet, aktiviserer fotballen svært mange og kan i mange lokale barne- og ungdomsmiljøer være den dominerende aktiviteten, særlig for gutter. Flere studier viser hvordan fotball har betydning for sosial inkludering.518 En studie har tatt opp betydningen av fotball som integreringsarena for ulike grupper gutter med minoritetsbakgrunn. Studien viser hvordan organisert fotball ble en arena der guttene både fikk et utvidet sosialt nettverk, men også kunne utvikle mestringsstrategier for å delta i samfunnet for øvrig.519 En studie viser at guttene ved to skoler opplever overlapp i nettverk mellom fotballen og skolen og på denne måten får en trygg plass i elevfellesskapet. Jentene opplevde ikke samme overlapp mellom nettverket på fritiden og på skolen og fikk dermed ikke en like trygg og sikker posisjon i elevfellesskapet. Studien konkluderer med at idretten, i et samfunn der idrett er verdsatt, kan gi ungdom en trygg plass i jevnalderfellesskapet og bidra med beskyttelse mot sårbarheten det kan innebære å være ung.520

I Ungdom i endring-studien521 påpekes det at guttene i studien som ikke deltok i organiserte fritidsaktiviteter, var langt mindre aktive enn de minst aktive jentene. De hadde også likere bakgrunn enn jentene, blant annet hadde foreldrene lite eller ingen utdanning. Samtidig hevder studien at guttene som ikke driver med fotball eller som ikke passer inn i idealet om å være fotballgutt, kan oppleve at det er vanskelig å finne seg til rette og få utfolde seg. For jentene i studien var det et større spenn i aktiviteter på hvert sted og dermed flere muligheter til å finne seg til rette. Særlig i ett lokalsamfunn hadde jentene som ikke deltok i organiserte aktiviteter flere sosiale arenaer å delta på.522

9.5.6 Tiltak for å bygge ned barrierer for deltakelse

Den norske idrettspolitikken har som mål at alle skal ha mulighet til å delta. Det foregår også mye godt arbeid for å bygge ned barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter generelt, og i idretten spesielt, gjennom tilskuddsordninger, større programmer, prosjekter og initiativer iverksatt av en rekke ulike aktører.523 Utvalget har ikke hatt mulighet til å få en helhetlig oversikt over eksisterende tiltak og trekker her fram noen eksempler.

Både kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget og ulike strategier er nødvendig for å få til gode fritidsmiljøer der barn og unge deltar uavhengig av kjønn, landbakgrunn og andre forhold ved familien. En studie om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter i tre drabantbyer i Norge der en høy andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn, viser at det er mange faktorer som skal til for å få ungdom til å delta og bli i aktiviteter både i idrettslagene, fritidsklubbene, bibliotekene og trossamfunnene. Kombinasjonen av gratis tilbud og tilrettelagt informasjon, at ungdommene blir tatt vare på, sett og hørt og at aktivitetene oppleves som trygge av foreldrene, er viktig. Særlig gjelder det siste for å rekruttere og beholde jentene.524

Flere organisasjoner som forskerne bak studien snakket med, peker på foreldrepraksis. I tillegg trekker forskerne fram økonomi som hoved-barriere for deltakelse. Organisasjonene må gjennom ulike strategier arbeide for å skape tillit blant foreldrene. Det kan handle om å skape egne aktiviteter for jentene og å bygge relasjoner, informere og ha dialog om fritidstilbudene direkte med foreldrene. Samtidig er det høy bevissthet om at årsakene til lavere deltakelse og manglende interesse eller vilje fra foreldrene, er sammensatte. Rapporten viser at man må arbeide langs flere akser samtidig. Det kan være å arbeide gjennom flere kanaler, formelt og uformelt, samt å skape et godt samarbeid mellom ulike fritidsaktører og skolen. Det er også viktig at lokale myndigheter bidrar med å legge til rette for et godt samarbeid mellom tradisjonelle organisasjoner og innvandrerorganisasjoner for slik å skape et godt fritidstilbud som de unge bruker.525

I et møte utvalget har hatt med representanter for Stovner bokseklubb og Ahmadyya-moskeen526 kom flere av de samme erfaringene fram. De påpeker at for å nå flere med minoritetsbakgrunn er det særlig viktig å informere og bygge tillit hos foreldrene. Samtidig er det viktig at kostnadene holdes nede. De la også vekt på behovet for egne jentegrupper og jenteaktiviteter med kvinnelige trenere som selv har minoritetsbakgrunn. De mente at de som tilbyr aktiviteter har valget mellom å akseptere at en del jenter ikke deltar og er fysisk aktive, eller å sørge for at det finnes idrettsaktiviteter jenter vil delta i på sine premisser, gjennom for eksempel å dele trening opp etter kjønn. Det kom også fram at aktiviteter i menigheter kan være en viktig fritidsarena i seg selv og en vei inn i fysisk aktivitet og organiserte fritidsaktiviteter for noen.

Et statlig oppnevnt utvalg som så på minoritetsjenters deltakelse i idretten i 2014, oppfordret idretten på alle nivå til flere ulike tiltak.527 Mange av tiltakene er nettopp slike tiltak som rapporten over drøfter. Det dreier seg om å informere bedre om idretten til innvandrerbefolkningen, å invitere innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og andre frivillige organisasjoner til samarbeid og å arbeide med bedre å kunne inkludere foreldre med innvandrerbakgrunn. Tiltakene bør også være innrettet mot å tilby åpne og rimelige lavterskeltilbud, å synliggjøre rollemodeller og å bruke ungdommen selv som ressurser i idrettslagene, å sørge for at bekledning og utstyr ikke er en hindring for deltakelse og å få idrett inn i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. I tillegg oppfordrer utvalget Kulturdepartementet til politisk oppmerksomhet og høyere prioritering, mer målrettet bruk av tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag528 og mer forskning.529Strategiutvalget for idretten støtter anbefalingene fra 2014 og legger blant annet til at offentlige og frivillige aktører må arbeide mer strategisk og systematisk for å inkludere flere i fritidsaktiviteter, og at dette arbeidet bør ledes av kommunene, i tillegg til en rekke tiltak for å bygge ned økonomiske barrierer.530

9.5.7 Er det likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges deltakelse i idretten?

Basert på gjennomgangen vi har gjort, mener vi at det er grunn til å snakke om likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges deltakelse i idretten. Samtidig er det behov for mer kunnskap om hvordan kjønn kan virke begrensende eller ha betydning for muligheter.

For det første er det opplagt at det eksisterer barrierer som gjør at jenter med minoritetsbakgrunn deltar i mindre grad i idrett enn andre jenter og gutter. De som ikke deltar kan gå glipp av ulike fordeler, erfaringer og nettverk som svært mange andre får tilgang til gjennom deltakelse i idretten. Det offentlige bruker dessuten enorme summer på idretten som ikke kommer disse barna og ungdommene til gode.

Vi har vist at det finnes forhold og holdninger innenfor idretten som bidrar til stereotypifisering og en hierarkisk vurdering av gutters og jenters kropper og egenskaper, der feminine egenskaper vurderes som mindre egnet. Hva dette har å si for gutter som ikke passer inn i de maskuline idealene, vet vi ikke. Forskjellen mellom kjønnene understrekes av at de fleste idretter er kjønnsdelte fra tidlig alder. Det betyr ikke at kjønnsdelt idrett nødvendigvis er negativt. For noen kan kjønnsdelt trening være en forutsetning for at de i det hele tatt vil delta. Deling kan også bidra til å styrke relasjoner innenfor samme kjønn, eller bidra til større opplevelse av mestring innad i gruppen.531 Men kjønnsdeling kan også bidra til å bygge opp under snevre oppfatninger av gutters og jenters evner og egenskaper. Det er grunn til å spørre om kjønnsdeling alltid er hensiktsmessig fra tidlig alder.

I kapittelet 8, om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, viser vi hvordan det som oppfattes som «sonen for akseptable alternativer» kan ha betydning for valgene de unge tar. Det gir god mening å se denne teorien også i sammenheng med valg av idrett. Det vil si at kjønn er sentralt for hvilke idretter eller aktiviteter som blir forkastet, mens sosial status kan gjøre terskelen for å krysse kjønnsgrenser lavere. Det kan se ut som at det feminine forstås som underordnet det maskuline i en del idretter. Det kan bidra til å forklare hvorfor mange gutter ikke driver med «jente-idretter», mens svært mange jenter har inntatt fotballen.

Mange ungdommer, og flere jenter enn gutter, slutter med organiserte fritidsaktiviteter oppover i tenårene, uten at dette nødvendigvis er bekymringsfullt i seg selv. Det kan være ulike årsaker til dette, som interesse, motivasjon og andre prioriteringer. Det er likevel tankevekkende at vi ikke har funnet forskning eller undersøkelser som kan belyse mulige skjevheter knyttet til kjønn i tilgang på ressurser, fasiliteter eller muligheter og motivasjon for å satse eller for å gjøre en karriere av idretten sin.

9.6 Utvalgets vurdering

Litteraturgjennomgangen NOVA har gjort for utvalget viser at det eksisterer lite forskning som belyser hvordan kjønn har betydning for barn og unges deltakelse i fritid utenfor idretten. Dette mener utvalget er et vesentlig kunnskapshull. Vi trenger mer kunnskap om hva kjønn betyr for valg av og deltakelse i fritidsaktiviteter, og om hvordan barn og unge møtes som kjønn innenfor de ulike fritidsarenaene. Det er behov for mer kunnskap om betydningen av kjønn, særlig på kulturfeltet og når det gjelder religiøse organisasjoner. Det er også viktig å finne ut om kjønn har betydning for tilgang til muligheter, ressurser og fasiliteter innenfor de ulike fritidsarenaene. Videre er det behov for å undersøke hvordan idealer for maskulinitet og femininitet i idretten har betydning, særlig for gutter. Vi har funnet lite forskningslitteratur som tar opp kjønn og nedsatt funksjonsevne og kjønn og lhbt(iq) knyttet til fritid. Ny kunnskap bør i stor grad ha et kjønn+ perspektiv.

Utvalget anbefaler videre at kjønn og likestilling i barn og unges fritid settes høyere på dagsorden i fritidssektoren generelt og i Kulturdepartementet spesielt. Slik kan relevante aktører få kunnskap om hvordan de bedre kan arbeide for å kartlegge og motvirke likestilingsutfordringer i barn og unges fritid.

Kommunene skal som offentlig myndighet arbeide med likestilling i sin virksomhet og i sine tjenester. Å legge til rette for barn og unges fritid er en viktig del av kommunens oppgaver. I den forbindelse bør kommunene se på hvordan de på best mulig måte kan samarbeide med ulike fritidsorganisasjoner om å kartlegge status for likestilling og iverksette tiltak. Særlig er det viktig når det gjelder å rekruttere flere jenter med innvandrerbakgrunn til idretten. Det er kommunene som drifter kulturskolene, og her bør de spesielt gjøre en vurdering av hvordan de kan nå flere gutter.

Kunnskapsoppsummeringen NOVA har gjort understreker at det er et paradoks at det i motsetning til de fleste andre samfunnsområder er slik at kjønnsdeling innenfor idrett er tatt for gitt, eller til og med er en villet strategi. Det gjør at idretten risikerer å komme i konflikt med idealet om å være innrettet på en måte som skaper størst mulig rettferdighet for alle.532 Idretten organiserer en svært stor andel barn og unge. Holdninger og verdier knyttet til kjønn og likestilling barn og unge opplever der, vil kunne påvirke svært mange, også på andre samfunnsarenaer og i livet ellers. Utvalget mener at idretten selv bør vurdere å gjøre særlig barneidretten mer kjønnsblandet og evaluere virkningen. Samtidig må et slikt tiltak ikke gå på bekostning av arbeidet for å få flere jenter med innvandrerbakgrunn inn i idretten. Utvalget tror begge deler er mulig.

Med tanke på størrelsen på midlene som overføres særlig til idretten, mener utvalget at Kulturdepartementet kan stille tydeligere krav til idrettens arbeid med likestilling når det gjelder barn og unge. Blant annet kan det stilles krav om at idretten kartlegger om jenter og gutter har like muligheter og lik tilgang på fasiliteter og ressurser innenfor de ulike særforbundene. Idrettsforbundet bør også arbeide for at likestilling og kjønn i større grad enn i dag løftes som tema innenfor trener- og lederutdanninger.

Idretten og idrettsmyndighetene har fokus på å bygge ned barrierer for grupper som ikke deltar, også jenter med minoritetsbakgrunn. Idretten er særlig opptatt av økonomiske barrierer og det å få flere kvinnelige trenere med minoritetsbakgrunn. Utvalget mener dette arbeidet bør styrkes. Samtidig bør idretten fokusere på foreldrerekruttering og tillitsbygging, og på om negative og stereotype holdninger fra majoritetssamfunnet knyttet til kjønn og bakgrunn er noe som spesielt møter unge med minoritetsbakgrunn.

Unge i dag får stadig flere kvinnelige idrettshelter å se opp til. Utvalget mener idretten og media har et ansvar for i enda større grad å løfte fram kvinneidrett og jenter og kvinner med ulik bakgrunn og i ulike idretter som rollemodeller og forbilder. Samtidig mener vi at det er viktig å løfte fram rollemodeller som kan synliggjøre at kjønn ikke begrenser hvilke idretter en kan drive med.

Regjeringen arbeider nå med en ny stortingsmelding om idretten. Utvalget vil oppfordre regjeringen til å vektlegge kjønn og likestilling knyttet til barn og unges idrettsdeltakelse i arbeidet med denne meldingen.

Foreldres utdannings- og inntektsnivå har uten tvil større betydning for deltakelse i fritidsaktiviteter enn det kjønn har. Det ligger ikke innenfor dette utvalgets mandat å foreslå tiltak for å redusere sosioøkonomiske barrierer for deltakelse. Vi vil imidlertid understreke at kjønn kan spille en rolle for hvordan det å ikke kunne delta i ulike aktiviteter oppleves og hvilke konsekvenser det kan ha. Derfor er det grunn til å ha med et kjønnsperspektiv i kunnskapsutviklingen om utsatte barn og unges fritid.

10 Forbrukerområdet

Jeg vet at ikke alle klesbutikker har jente- og gutteavdelinger, men det er fortsatt mange som har det. Og jeg orker ikke presse meg inn i bitte små, glitrende rosa klær med paljetter. Da velger jeg heller å gå i gutteavdelingen.533

Dagens oppvekst innebærer å være en del av et kommersielt marked. Barn møter salgsframstøt og reklame overalt, og fra tidlig alder. I dette kapitlet vil vi beskrive hvordan kommersialisering og forbruk medfører ulike likestillingsutfordringer. Vi vil peke på utfordringer i form av trange kjønnsroller og forsterkede stereotypier. Vi vil også beskrive hvordan forbrukerarenaen påvirker kjønnsidentitet og selvtillit, skaper kroppspress og virker begrensende på barn og unges valgmuligheter. Forskning fra blant annet Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet (heretter omtalt som SIFO) viser at markedsføringen i stor grad preges av tradisjonelle kjønnsstereotypier. Utvalget mener dette kan være med på å begrense barn og unge i deres livsutfoldelse. Forskningen tyder også på at markedsføringen, spesielt i sosiale medier, kan bidra til kroppspress. Utvalget mener det er viktig at myndighetene prioriterer arbeidet med en strengere regulering og iverksetter tiltak for å motvirke kroppspress.

Dette kapitlet baserer seg i stor grad på kunnskapsoppsummeringen Søte jenter og tøffe gutter.534 Oppsummeringen er foretatt av SIFO. Studien Markedsføring og personvern i sosiale medier fra SIFO535 har også vært sentral i arbeidet.

Begrepsavklaring

Med forbruk mener vi anskaffelse, bruk og avhending av varer og tjenester. I denne utredningen står anskaffelse og bruk av varer og digitale tjenester sentralt. Et forbrukermarked kan defineres som et system som drives av tilbud og etterspørsel hvor forbrukere kan tilegne seg produkter og tjenester.536 Vi vil i denne utredningen med marked mene et område hvor barn og unge, enten gjennom anskaffelse eller bruk av varer og tjenester, står i en indirekte eller direkte relasjon til en markedsaktør.537Markedsføring handler om hvordan produkter og tjenester blir ført til markedet. Markedsføring kan grovt defineres som det kommersielle markedsaktører gjør for å promotere produkter og tjenester til forbrukere.538 I tillegg til reklame innbefatter markedsføring også produktplassering og flere andre virkemidler som bidrar til å fremme salget. I denne utredningen vil markedsføring i stor grad bli avgrenset til produktplassering eller reklame for varer og tjenester.539 Når vi bruker begrepet kjønnet marked viser vi til et marked der det er forskjell på hvilke produkter/tjenester gutter og jenter ønsker, blir tilbudt og/eller presentert for, det vil si markedsføringen av tilbudet.

10.1 Kommersialisering og digitalisering av barndommen

Kunnskapsgrunnlaget vi har, viser at tradisjonelle kjønnsroller er tydelige på de kommersielle markedene. Stereotype framstillinger av gutter og jenter dominerer. Kjønnede markeder og kjønnet markedsføring/reklame av for eksempel leketøy og klær kan bidra til å begrense barns valgmuligheter og til at de tidlig opplever trange båser for hva det vil si å være jente eller gutt. Mange av markedene unge opptrer på, åpner i liten grad opp for mangfold og ulike måter å være jente eller gutt på. Det gis ofte tydelige signaler om hva du bør være opptatt av om du er gutt og hva du bør være opptatt av om du er jente. Kjønnskonstruksjonene som ser ut til å dominere i de markedene barn og unge beveger seg i, kan virke begrensende. De kan begrense samhandling mellom kjønnene ved å lage skillelinjer som vanskeliggjør felles aktiviteter. Dessuten ser de ut til å passe dårlig inn i ordskiftet om mer flytende overganger mellom maskulinitet og femininitet som begynner å gjøre seg gjeldende på andre samfunnsområder, og med hva barn og unge ønsker for seg selv.540 Fastlåste kjønnsrolleoppfatninger kan i neste omgang påvirke unges framtidige valg, for eksempel når det gjelder utdanning og karriere.

Det kommersielle presset på barn og unge har blitt forsterket de senere årene. Det skjer blant annet som følge av økt markedsføring gjennom sosiale medier og andre digitale kanaler. Det er store kjønnsforskjeller i reklame unge mottar, noe som også kan gjenspeiles i ulike utfordringer/risiko. Jenter mottar i stor grad markedsføring som tenderer mot å være seksualisert, kroppsorientert og spiller på usikkerhet, noe som kan bidra til økt kroppspress. Gutter utsettes for mye markedsføring knyttet til aktiviteter, teknologi og spill og ser ut til å være mer utsatt for sårbarhet knyttet til gaming.541

Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land og har et lovverk som forbyr kjønnsdiskriminerende reklame, kan vi slå fast at forbrukerarenaen for barn og unge er sterkt kjønnet og preget av kjønnsstereotypier.

Barn og unge har blitt en stor og kjøpekraftig gruppe og er dermed målgruppe for massiv markedsføring. Tilbydere bruker ulike metoder og mange forskjellige medier for å prøve å få barn og unge til å kjøpe ulike produkter. Dagens oppvekst er kommersiell. Det betyr at det meste av det barn og unge eier, og de fleste aktivitetene de deltar i, koster penger.542 Et barn som ønsker å spille fotball, trenger fotballsko. For å delta på sosiale medier, har man behov for en smarttelefon, datamaskin, nettbrett eller lignende. Kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge var tema i en NOU i 2001.543 Den slår fast at barn har fått mer å rutte med som følge av økt levestandard og at foreldre tjener bedre. Foreldre bruker mye penger på barn, og barn påvirker foreldres forbruk. Barn blir også i større grad egne frie forbrukere. Markedsaktører har i økende grad sett at barn og unge ikke bare er en lett inngang for å nå voksnes forbruk. De er også et viktig marked i seg selv.

Det har i lang tid foregått en debatt mellom kommersielle aktører og akademia om samfunnseffekten av reklame og markedsføring. Den har synliggjort to motstridende perspektiver.544 Det ene perspektivet oppfatter reklame kun som en refleksjon av samfunnet og samfunnets eksisterende og dominerende verdier. I dette perspektivet blir måten menn og kvinner framstilles på i reklame, en følge av de dominerende verdier og forestillinger om kjønnsroller i samfunnet.545 Vi kan si at reklamen speiler den tiden den er en del av. Det andre perspektivet oppfatter at menneskers forståelse av den sosiale virkeligheten blir formet av media og populærkultur. Ideen om at mediene påvirker kvinners oppfatning av seg selv og andre er ikke ny. Studier som utforsker relasjonene mellom mediebruk og kroppsmisnøye, framhever at internalisering av samfunnets syn på kvinneideal fører til betydelige psykologiske og fysiske konsekvenser.546

I henhold til dette sistnevnte perspektivet blir kjønnsstereotypier som fremmes av mediene, markedsføring og populærkultur, innlemmet i folks egne verdisystemer, ideer og virkelighetsoppfatninger. Det er dermed en fare for at mennesker danner seg et virkelighetsbilde som reflekterer reklamens bilder.

Utvalget legger til grunn at disse to perspektivene kan sees som to prosesser som foregår samtidig. Slik blir det en vekselvirkning mellom markedets påvirkning av samfunnet og samfunnets påvirkning på markedet.

10.1.1 Digitalisering har gjort barn til konstante forbrukere

Tidligere møtte barn og unge markedsføring i det fysiske rom, i blader eller på TV. De møtte også indirekte kjøpepress i skolegården og på fritidsarenaer.547 Nå følger markedsplasser med barna inn på de fleste av hverdagens arenaer, via mobiltelefonen og deres nettaktiviteter. Når barn tar i bruk tjenester som spill og sosiale medier og så videre på internett, medfører det som regel at de også trer inn i et marked og en forbrukerrolle.548 I følge undersøkelser gjort av Medietilsynet, har for eksempel godt over 90 prosent av barna smarttelefon fra 10–11 års alderen.549 Barn og unge bruker gjerne smarttelefonen flere timer om dagen.550 Mange bruker mye tid på sosiale medier hvor de må forholde seg til et stort og komplekst forbrukermarked.551 De blir utsatt for sofistikerte og ofte skjulte markedsføringsstrategier. Eksempler på slike mardedsføringsstrategier er tagging, kjendissponsing og gamification. Gamification kan i en markedsføringskontekst defineres som bruk av spilldesign-elementer i sammenhenger utenfor spill.552 Dette kan for eksempel være quizer og konkurranser som brukes for å øke engasjementet og gjøre en annonse mer spennende.

Ny teknologi for innsamling og analyse av person- og forbrukerdata («big data analytics» eller stordataanalyse) har gjort det enklere for næringsdrivende å skreddersy reklame for produkter og tjenester rettet mot individuelle forbrukere. Dette foregår i stor grad gjennom algoritmedreven markedsføring på sosiale medier. Markedsføringen blir tilpasset ved hjelp av informasjon som forbrukeren gir fra seg gjennom de ulike brukerprofilene sine, internettaktiviteten og søkehistorikken. Forbrukertilsynet påpeker at omfanget av reklame har vokst de siste årene og særskilt i sosiale medier.553 Studier viser at reklame på sosiale medier økte med over 30 prosent fra 2016 til 2018.554 Det er bred enighet om at barn og unge representerer en spesielt sårbar forbrukergruppe og dermed bør beskyttes bedre enn voksne. Likevel viser forskning at unge i dag eksponeres for mer markedsføring enn noen gang tidligere.555 Vi ser i økende grad nyere og mer skjulte former for markedsføring. Det kan for eksempel dreie seg om produktplassering, innholdsmarkedsføring, reklame i digitale spill eller markedsføring på sosiale medier og i blogger.556 Dette kan være krevende å forstå og krever kritisk refleksjon og digital forbrukerkompetanse.557 Reklamen barn og unge eksponeres for på internett er langt mer persontilpasset enn det som er tilfellet i TV-reklamen. Reklamen er for eksempel skreddersydd etter kjønn, alder og bosted, etnisitet, interesser («klikk»/»likes»), samt hvilke aktiviteter man deltar i på internett/sosiale medier. Tydeligst er skreddersømmen etter kjønn.558 Målet med å skreddersy markedsføringen er å gjøre den mer relevant og personlig for at den skal få større påvirkningskraft.

De siste årene har det både internasjonalt og i Norge vokst fram en ny gruppe, såkalte influensere,559 som lever av å være synlige i sosiale medier. De produserer innhold til ulike digitale kanaler som Instagram, Snapchat, blogg og Youtube. Disse influenserne får en sterk posisjon hos mange unge mennesker og får stor makt og innflytelse over hva som er kult og riktig. Det er svært vanlig at næringsdrivende bruker influensere til å bygge merkevarer og markedsføre produkter ved at de mot betaling anbefaler produktene til følgerne sine.560 Mye av det influenserne legger ut, framstår som mer privat og personlig enn tradisjonell reklame. Følgerne vil lett oppleve nærhet og identifisere seg med innholdet. Markedsføring med personlig avsender kan ofte framstå som mer troverdig fordi det virker mer som anbefalinger man kunne fått av en venn. Det kan være vanskelig å oppfatte skillet mellom personlige anbefalinger og betalte innlegg i form av reklame. Derfor er det lovfestet at all reklame skal kunne identifiseres eller være tydelig merket som reklame. En utfordring er at det finnes veldig mange unge aktører, som ikke har satt seg godt nok inn i relevant regelverk, og at mange aktører ikke respekterer regelverket i tilstrekkelig grad. Utvalget mener at regelverket knyttet til markedsføring heller ikke blir godt nok håndhevet.

10.2 Strukturer, rammer og regler for markedsføring

I dag er de fleste områder lovregulert, så også salg og markedsføring. Staten har i følge FNs barnekonvensjon artikkel 36 forpliktet seg til at den skal påse at ingen utnytter barn på måter som kan være til skade for barnets ve og vel. Det betyr at når det gjelder salg og markedsføring, skal det gjøres en vurdering av barns beste slik at markedsaktørene ikke utnytter barns sårbarhet.

Videre vil vi gi en kort beskrivelse av de mest relevante bestemmelsene i markedsføringsloven, samt redegjøre kort for Forbrukertilsynet som har ansvar for å håndheve reglene.

10.2.1 Markedsføringsloven

Markedsføringsloven regulerer bruken av markedsføringstiltak. Formålet med loven er både å regulere konkurransen bedrifter imellom og å beskytte forbrukeren mot urimelige salgsmetoder og avtalevilkår. En viktig side av forbrukerpolitikken er å sikre at forbrukerens innkjøp, så godt som mulig, baseres på moden overveielse med utgangspunkt i god og saklig informasjon og veiledning. Markedsføringsloven retter seg mot salgsmetoder som ikke tar nok hensyn til dette, som gir forbrukeren uriktig eller utilstrekkelig informasjon, eller på annen måte utnytter forbrukeren sin mangel på kunnskap eller erfaring.

Markedsføringsloven har et eget kapittel med særbestemmelser om beskyttelse av barn.561 Med barn menes i utgangspunktet mindreårige under 18 år, men barnebegrepet etter markedsføringsloven er fleksibelt. Det skal legges vekt på målgruppens alder og utvikling, når man skal vurdere om et konkret markedsføringstiltak er urimelig. Dermed vil det ha betydning om markedsføringen retter seg mot små barn eller mot ungdom. Jo yngre barn markedsføringen retter seg mot, jo strengere vil urimelighetsvurderingen være. Det er blant annet forbudt å rette direkte oppfordringer om kjøp, for eksempel av typen «klikk her for å bestille» mot barn.

I følge loven skal annonsør og den som utformer reklame sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene. Den skal heller ikke utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.562 Markedsføring skal være utformet slik at det tydelig framstår som markedsføring.563 Når reklame blir rettet mot barn, eller barn kan se eller høre den, må næringsdrivende være ekstra nøye med å informere tydelig om hva som er reklame, på et språk som barn kan forstå.564 Markedsføring skal være tydelig på om produktet eller tjenesten markedsføres i forbindelse med direkte eller indirekte sponsing.565 Dette er for eksempel aktuelt for influensere som promoterer ulike produkter gjennom sine kanaler. Lovverket presiserer at alder (både høy og lav) utgjør en sårbarhetsfaktor for forbrukere. Når det gjelder unge forbrukere, skal næringsdrivende vise «særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet».566 Reklame rettet mot barn skal ikke være støtende i form av å spille på seksualitet, vold, lav selvtillit eller sosial usikkerhet.567

Stortinget fattet i juni 2018 flere anmodningsvedtak hvor de ber regjeringen sette inn tiltak for å motvirke kroppspress.

10.2.2 Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynet568 er en offentlig tilsynsmyndighet som jobber for å gjøre markedene enklere og tryggere for forbrukerne. Forbrukertilsynet arbeider først og fremst for å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis overfor forbrukere. Forbrukertilsynet skal bidra til at forbrukernes rettigheter ivaretas og at forbrukerne kan ta informerte valg. Markedsføringsloven regulerer Forbrukertilsynets virksomhet og er den viktigste loven tilsynet håndhever. I tillegg fører de tilsyn med at næringsdrivende overholder forbrukervernregler i angrerettloven, finansavtaleloven og en rekke andre lover.

Forbrukertilsynet har jobbet aktivt de siste årene for å forebygge brudd på markedsføringsloven i digitale rom. Forbrukertilsynet har utarbeidet veiledere for blant annet merking av reklame i sosiale medier, for handelspraksis overfor barn og unge, om kjønnsdiskriminerende reklame og om markedsføring av «skjønnhetsprodukter» og «-behandlinger» i sosiale medier.

Forbrukertilsynet har gjennomført flere tilsynsaksjoner de siste årene, blant annet hos de største influenserne i 2017. Aksjonene har avdekket mange lovbrudd, men etter dialog med influenserne viser nye tilsynsaksjoner at tallet på lovbrudd har gått ned, og at tilsyn har hatt stor effekt.569 Aksjoner viser likevel at en del reklameinnlegg fremdeles mangler merking, og at det finnes tilfeller hvor merkingen ikke er klar og tydelig nok. Forbrukertilsynet har også sjekket markedsføring for kosmetiske behandlinger hos influensere og klinikker og funnet flere reklameinnlegg for injeksjoner og mindre kosmetiske behandlinger. Flere av disse behandlingene inneholder Botox og fillers som Restylane som skal gi umiddelbare resultater for å endre utseende, også for typiske «hudproblemer» barn kan oppleve. Forbrukertilsynet mener at dette er problematisk fordi det blant annet er med på å normalisere en «forbedringskultur».570

Sammen med Medietilsynet har Forbrukertilsynet bistått bransjen med å utforme etiske retningslinjer mot kroppspress. Medietilsynet blir nærmere omtalt i kapitel 11 om skjermbruk. Flere andre tilsyn, for eksempel Datatilsynet og Helsetilsynet, har også ansvar for områder knyttet til barn og unge som forbrukere. Helsetilsynet har for eksempel et viktig ansvar når det gjelder kosmetiske inngrep. Utvalget har valgt ikke å gå nærmere inn på disse tilsynenes ansvarsområder.

Selv om det finnes lover som særskilt beskytter barn som forbrukere, ser vi at barn og unge møter mange utfordringer på forbrukermarkedene. Utvalget ser mange og store utfordringer knyttet til forbruk og sosioøkonomiske forhold som sosial ulikhet. Disse blir ikke utredet her, med unntak av der det er relevant i et kjønnsperspektiv.

10.2.3 Fagutvalg for influencermarkedsføring og retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

I september 2019 ble Fagutvalget for influencermarkedsføring (Fim) og retningslinjer mot kroppspress lansert. I følge Fim er formålet med fagutvalget å bidra til god markedsføringspraksis for aktører som arbeider med influensermarkedsføring. Målet er å redusere utseende- og kroppspress. Retningslinjene skal fungere som felles kjøreregler og kommer i tillegg til gjeldende lovgivning. Retningslinjene retter seg mot influensere, nettverk og annonsører og skal bidra til å ansvarliggjøre dem. Retningslinjene skal gjøre aktørene mer bevisst på sin rolle og den påvirkningskraften de har på barn og unge voksne.

Retningslinjene dekker blant annet markedsføring av kosmetiske inngrep og kosttilskudd, spredning av uriktige påstander om kropp og helse, bruk av manipulerte bilder og hvilket ansvar nettverk og annonsører har for informasjon og bilder som blir delt på sosiale medier.

Fagutvalget skal administrere og håndheve de etiske retningslinjene. Det er etablert en klageordning og en mulighet for forhåndsgodkjenning av kampanjer før de kjøres.

Retningslinjene er basert på en skisse som Medietilsynet og Forbrukertilsynet utarbeidet på oppdrag fra barne- og likestillingsministeren og folkehelseministeren. I forbindelse med overleveringen av skissen holdt statsrådene et diskusjonsmøte om saken med influensere, nettverket deres, annonsører, ungdommer og andre interessenter. 571

10.3 Kjønnsstereotypier på markeder

Barn og unges forbruk og deltakelse i markeder har endret seg. Samtidig kommer kjønnsstereotypier til syne i vare- og tjenesteutvalg og i måten markedsføringen retter seg mot barn og unge.

10.3.1 Barn og unges forbruk

De siste tiårene har kommersialiseringen i økende grad grepet inn i barn og unges hverdagsliv og blitt en formende faktor i barndommen.572 De kommersielle elementene er synlige mange steder og kan dreie seg om hvilke ting barn og unge har eller bruker, relasjonene de inngår i og aktiviteter de er involvert i. For eksempel er det en ganske stor og kostbar «utstyrspakke» barn har behov for fra de er født til de fullfører videregående skole. Selv om skole i Norge skal være gratis og i hovedsak ikke del av et marked, er det mange områder både i og utenfor skolen som fordrer et forbruk og hvor barna blir målt gjennom hva de har eller ikke har. Det vil si at forbruket har både en begrensende, en praktisk og en symbolsk betydning. Dette gjelder både klærne barna har på seg på seg, skolesekken de bærer tingene sine i, hvilke trender som er populære i skolegården, matpakken de har med seg, aktivitetene de deltar på, alt sports- og fritidsutstyr de bruker og ikke minst mobiltelefonen og annen elektronikk.

Alt dette koster. Forbruk handler både om å ha det som skal til for å være med på aktiviteter og om det å bli sosialt inkludert og sosialt anerkjent. Mange aktiviteter er viktige for tilegnelse av kunnskap, sosial kompetanse og utvikling av individuelle egenskaper. Når aktivitetene har fått en pris, betyr det at bare de som kan betale, kan delta. Dette åpner for spesialisering og eksklusivitet som betyr at de som ikke kan betale, stenges ute. En slik kommersialisering betyr at oppveksten har fått en prislapp som produserer sosial ulikhet.573

Barn og unge opptrer som forbrukere både i fysiske omgivelser, gjennom tradisjonelle medier og når de bruker nye digitale medier og internett. Det er i dag mye overlapp mellom disse områdene, og det muliggjør at barn deltar i et økende antall markeder. Tradisjonelt har barn og unge i stor grad vært forskånet for direkte markedsføring i Norge. Selv om det er forbudt å rette direkte kjøpsoppfordringer til barn, ser vi likevel at barn og unge i stadig større grad er utsatt for direkte markedsføring. Dette forekommer ikke minst i sosiale medier.574

En annen gruppe det satses mye på er såkalte tweens. Betegnelsen kommer av «in between» og brukes om en aldersgruppe imellom barn og ungdom, gjerne for alderen mellom 8 og 12 år. Tweens er en forholdsvis ny forbrukergruppe som markedet satser stort på. Det var også markedsaktørene som brukte betegnelsen tweens første gang.575 Det blir antatt at gruppen har tatt over mye av den typiske ungdomsatferden, og at det er et økende fokus på utseende og klær for å vise hvem man er eller ikke er.

10.3.2 Rosa estetikk og blå kompetanse

En rekke tidligere studier har vist at gutter og jenter har ulikt forbruksnivå, og at det er kjønnsforskjeller i hvilke produkter og tjenester barn og unge bruker penger på.576 Det eneste området jentene gjennomsnittlig bruker mer penger på enn gutter, er på klær og sminke. Til tross for dette, ser vi ofte i den offentlige debatt og andre steder at jenters forbruk blir møtt med større skepsis enn gutters forbruk.577 Studier viser at gutter har større forbruk av dataspill enn jenter, mens jenter generelt ser mer på film og strømmetjenester og er mer aktive på sosiale medier.578 Gutter og jenter foretrekker gjerne også ulike typer spill. Jenter velger ofte spill og leker som er preget av utseende og estetikk.579 Gutter velger gjerne spill og leker som er preget av action og spenning. Barn og unges bruk av sosiale medier og spill er mer utdypet i kapittel 11 om skjermbruk.

Gutters forbruksmønster ser i større grad ut til å ha en aktiv dimensjon, det å gjøre ting og kjøp av sportsutstyr. Jenters forbruksmønster er mer knyttet til en «være-dimensjon» som det å kjøpe klær og sminke, samt det å være «søt« og «pen» og se godt ut. Når gutters forbruk i større grad er knyttet til dyrere varer som elektronikk og sportsutstyr, krever det gjerne mer sparing på forhånd. Dette forbruket kan framstå som en mer fornuftig investering, ofte til forskjell fra jenters forbruk som gjerne blir nedvurdert. Forbruk som ikke er kompetansegivende, blir ofte ansett som fordummende.580 Forbruket til gutter, er gjerne preget av en større synlighet og aktivitet utad ved at forbruket gjerne utspiller seg på offentlige arenaer, som for eksempel på fotballbanen.581

Markedsføring i sosiale medier varierer med kjønn

SIFO gjennomførte i 2018 en studie om markedsføring i sosiale medier. Studien benytter ulike tilnærminger, blant annet en survey med et utvalg av unge i alderen 15–18 år og fokusgruppeintervjuer med sju jenter og sju gutter i alderen 15–16 år. Som en del av studien leverte de unge skjermdumper av reklamer som de mottok på nettsider og sosiale medier. Disse ble blant annet benyttet i samtalene med ungdommene. Forskerne lagde også gallerier med utstillinger av reklamene, et rom med reklamer guttene hadde mottatt og et rom med reklamer jentene hadde mottatt.

Studien viser at reklamer for ulike produktkategorier blir rettet mot gutter og jenter på en ny måte. Kosmetikk og skjønnhetsprodukter markedsføres i mye større grad til jenter enn til gutter.582 Skjermdumpene fra jentene inneholdt svært mange reklamer for kosmetikk, sanitetsbind/tamponger, treningsklær og -produkter og interiør. På guttene sine skjermdumper var det mange reklamer for dataspill, datamaskiner og biler.

Markedsføring av underholdning som tv, film og sosiale arrangement, kan også variere med kjønn, ikke minst når den foregår gjennom digitale kanaler. Studien viste at reklame for både tv-serier, filmer og lokale arrangementer er svært kjønnet.583 Gutter mottok gjerne reklame for tv-serier og filmer som var drevet av action og spenning. Disse var ofte frontet av gutter og menn med store, definerte muskler, for eksempel Marvel-superhelter. Jenter derimot mottok gjerne reklame for dramaserier og romantiske filmer med tynne, unge kvinner i hovedrollen. Lokale og sosiale arrangementer som henvendte seg til gutter, var gjerne preget av fysisk aktivitet, for eksempel stafettløp. Arrangementene rettet mot jenter, var oftere fokusert på kropp, seksualitet og utseende, for eksempel salg på klær og sminke.

Digitale spill og teknologi er blant de produktene som blir mest aggresivt markedsført mot gutter,584 og gutter er særlig utsatt innad i digitale spill.585 Spillerne blir oppfordret til å betale små beløp, såkalte mikrotransaksjoner, for å få tilgang til ekstra innhold i digital spill og apper som markedsføres som gratis. Flere gutter sier at de lar seg påvirke av disse oppfordringene. Enkelte sier at de totalt har brukt flere tusen kroner på slike småkjøp.586 Bransjen utsetter også gutter for en relativt stor mengde digital markedsføring av pokerspill og gambling.587

Reklame mot jenter spiller på kropp, reklame mot gutter viser produkt

Idealet om en kropp som er tynn, men med former, er spesielt framtredende i reklamer jentene blir eksponert for. Det viser seg at unge jenter mottar svært mye reklame for produkter som skal hjelpe dem med å nå dette idealet, for eksempel slankepiller (Fat Burner) og en applikasjon som måler hvor mye man må løpe for å forbrenne det man spiser.

Jentene blir også utsatt for betydelig mer markedsføring for endring av kropp, for eksempel reklame for Botox og fillere som Restylane. Vi ser også en økning av reklame for slike produkter rettet mot gutter. Samtidig eksponeres jenter for en større andel reklame for slanking og vektreduserende produkter.588 Jenter får også mer skreddersydd digital markedsføring for klær enn gutter.589

Kommersielle aktører benytter seg av ulike virkemidler i markedsføring rettet mot gutter og mot jenter. Virkemidler brukt for å påvirke jenter spiller gjerne på seksualitet, utseende og kropp, mens virkemidler som retter seg mot gutter er mer produktorientert. Jenter mottar mye oftere annonser som viser modeller og kropp enn det gutter gjør.590 Mens markedsføring til gutter ofte blir kommunisert som «dette vil du ha, dette er kult, dette er gøy», er budskapet til jenter gjerne «dette må du ha for å passe inn, for å se bra ut.»591

Også prisen på produkter kan være differensiert med hensyn til om produktet markedsføres til gutter eller til jenter. Pink tax eller rosa skatt er et fenomen som ofte tilskrives en form for kjønnsbasert prisdiskriminering. Studier viser at produkter som blir markedsført mot kvinner i gjennomsnitt koster syv prosent mer enn produkter markedsført mot menn.592 Disse forskjellene forekommer blant annet for klær, leker og kosmetikkprodukter. Det er gjerne størst forskjell når det gjelder kosmetikk.

Helt sykt mye sminkereklame

Mange ungdommer er kritiske til mye av markedsføringen de mottar i sosiale medier. De er også overrasket over hvor forskjellig reklame gutter og jenter mottar.593 Både guttene og jentene som deltok i fokusgruppeintervjuer, uttalte seg sterkt kritisk til hvor mye reklame jentene mottok for klær, sminke og med kropps- og utseendefokus. Ungdommene kommenterte reklamene jentene hadde mottatt for eksempel slik: «Helt sykt mye sminkereklame» og «hvorfor må de alltid være så tynne?» Reklamene guttene hadde mottatt fikk kommentarer som: «Litt for mange spillreklamer. Du blir fort lei av de». Ungdommene la merke til at det samme produktet kunne bli markedsført på ulike måter til gutter og jenter. Både gutter og jenter hadde blitt eksponert for et tannblekingsmiddel. Mens jentene fikk en annonse som hadde tydelige seksualiserte elementer, var reklamen rettet mot gutter mer produktorientert. Både guttene og jentene var kritiske til denne typen kjønnsdelt markedsføring.

Ungdommene var også kritiske til kropps- og utseendefokuset i markedsføringen de hadde mottatt. De kom med særlig kritiske kommentarer til en annonse om kosmetiske behandlinger som en av jentene hadde mottatt i sin personlige Instagram-profil. Kommentarene fra ungdommene vitner om at de ønsker å slippe å få markedsføring for kosmetiske behandlinger. Jentene er tydelige på at denne formen for markedsføring bidrar til større usikkerhet blant unge. Ungdommene i studien mener at ungdom ikke bør motta slik markedsføring, og de etterlyser strengere retningslinjer. Ungdommene utdypet synspunktene i en gruppediskusjon. Uten at forskerne hadde tatt opp temaet kroppspress eller selvfølelse, uttrykte jentene at denne reklamen bidro til kroppspress og usikkerhet blant unge. De var kritiske til at de i så ung alder mottok annonser for kosmetisk kirurgi, og de mente at denne formen for markedsføring kunne bidra til å normalisere kosmetisk kirurgi. Også guttene gav tydelig uttrykk for bekymring da de så all markedsføringen jentene hadde fått. De reagerte svært negativt på at jentene hadde fått reklame for kosmetiske injeksjoner. Både guttene og jentene uttrykte bekymring over at jentene blir utsatt for markedsføring av kosmetiske injeksjoner og plastisk kirurgi, og de spekulerte på om dette kan føre til en normalisering av kroppsmodifisering. Jentene uttrykte i sterkere grad enn guttene misnøye med å motta reklame for slanking og vektreduserende produkter.

Mat og drikke – et virkemiddel for å oppnå en sunn og tynn kropp

Også når det gjelder mat og drikke er det kjønnsforskjeller i forbruk og markedsføring. Mat har blitt et stadig viktigere virkemiddel for å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet og slankhet. Selv om både kvinner og menn er opptatt av å ha en tynn kropp, viser undersøkelser at kvinner er mer opptatt av dette enn menn.594 Digital markedsføring for mat og drikke rettet mot barn og unge spiller mye på sunnhet, helse og trening.595 Moderne ungdomskulturer er opptatt av sunnhetsaspektet. Flere studier viser at dette markedet er kjønnet.596 Studier viser at jenter er mer tilbøyelige til å velge sunn mat og drikke, som frukt, grønnsaker og vann, enn gutter ved kjøp av mat i kantina. Gutter velger oftere usunne alternativer og inntar betraktelig mer fastfood, søte påleggsprodukter og sukkerholdige drikker. 597

Forskerne antyder at en årsak til kjønnsforskjellen kan være at jenter opplever et konstant slankepress basert på det tynne vestlige kroppsidealet, og at dette også kan påvirke jenter som forbrukere av mat.

Samtidig viser en ny studie at unge tenåringsgutter synes de mottar altfor mye treningsrelatert innhold i sosiale medier, slik som for eksempel reklame for energidrikker.598 Energidrikker brukes gjerne i forbindelse med trening og konkurranser.599 Gutter har et høyere forbruk av energidrikker enn jenter. For eksempel oppgir 35 prosent av guttene at de drikker energidrikk minst én gang i uka, mens 27 prosent av jentene drikker energidrikk ukentlig. Mange gutter bruker også energidrikk for å holde energien oppe under gaming.600

Ungdom peker selv på kjønnsstereotypier i reklame for mat og drikke.601 Oppfatningen blant ungdom er at gutter får mer reklame for rask og billig junkfood som kebab og pizza, mens jenter i større grad får reklame for baking, sunn mat og drikke og «lett»-alternativer. Ungdommene tror dette blant annet kommer av at jenter kanskje er mer opptatt av å spise sunt og av om maten de spiser er bra for dem.

10.3.3 Klær og leker er tydelig kjønnet

Også når det gjelder leker og klær til barn, blir produktene markedsført og solgt særskilt til gutter og jenter, for eksempel rosa telefoner, akebrett, ski og klær til jenter og blå til gutter.602 Det er også ganske detaljerte inndelinger når det gjelder alder. Hvor kjønnsdelt markedet for leker er, kan vi for eksempel studere ved å se på en leketøyskatalog eller en webside med leker. Barna blir ofte portrettert på en tradisjonell måte, gjerne jenter som leker med dukker og gutter som leker med biler.603 En studie fra 2008 av BR-Toys webside viste at figurer som var rettet mot gutter, var mer allsidige enn de som er rettet mot jenter.604 Spider-Man, Byggmester Bob, Harry Potter og Kaptein Sabeltann er alle figurer som deler maskuline og ofte stereotypiske egenskaper. Et blikk på katalogen viser at jenter ikke hadde samme antall figurer å relatere seg til. Det var ingen kvinnelige tryllekunstnere, pirater, entreprenører eller superhelter. Det var derimot mange prinsesser å velge mellom. Funnene i studien tyder på at prinsessene er like mye del av det kommersielle markedet som enhver actionhelt. Observasjoner på matbokser, sengetøy, klær og annet viser at prinsesser vanligvis betyr Disneyprinsesser. Den senere tiden har det kommet noen flere kvinnelige superhelter, for eksempel Wonder Woman, som dukket opp på kinolerretene i 2018. Studier viser at mange kvinnelige superhelter framstilles seksualiserte og gjerne som en «side-kick» eller noens kjæreste. Det finnes mange barnebøker på markedet som henvender seg til både gutter og jenter, og også flere som tydelig utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer. Samtidig er det mange eksempler på kjønning av bøker, for eksempel kokebøker for gutter/jenter og godnattbøker for prinser/prinsesser.

Ser vi tilbake i historien, pleide barn å bli kledd relativt likt. Kjønnsinndeling av klær er et relativt moderne fenomen. Rosa ble først ansett som en jentete farge på 1940-tallet.605 Studier fra de siste ti-årene viser at det finnes tydelige kjønnsstereotypier når det gjelder barn og unges bruk av klær. Jenter oppmuntres allerede fra barnehagealder til å kle seg i søte kjoler, blonder og lyse farger.606 Studier viser at jenter generelt er mer opptatt av klær, mote og shopping enn gutter, 607 og jenter bruker gjennomsnittlig mer egne penger på klær enn gutter.608 Dessuten oppgir jenter i større grad at de opplever et sosialt press på å ha det nyeste, fineste og dyreste av produkter og tjenester, slik som for eksempel klær eller dyre designervesker for å passe inn blant jevnaldrende.609 En studie av barnemoten i H&M-katalogen mellom 1987 og 2004 viser at klærnes utforming har endret seg mye gjennom årene. Klærne har blitt mindre barnlige og ligner mer den voksne moten. De har også blitt mer kjønnsdelt. Klær til jenter er ofte i rosa eller andre lyse farger, figurtilpasset og viser gjerne hud. Klær til gutter er videre og har ofte trykk av superhelter, taggemønstre eller flammer. Katalogen setter av større plass til jenteklær enn til gutteklær. Jenter presenteres ofte i en passiv, poserende stil og gutter oftere i aktivitet enn omvendt.610 Jenter får også mer skreddersydd digital markedsføring for klær enn gutter, uavhengig av om de er interessert i klær eller ikke.611

10.3.4 Kjønnede tradisjoner

I dag er mange svært opptatt av babyklær og -utstyr tilpasset gutter eller jenter allerede før babyen er født. Babyshower har blitt en populær trend i Norge. Dette er en fest som holdes for å feire et kommende barn. Festen arrangeres gjerne av den vordende mors venner og blir gjerne holdt når mor er 6–8 måneder på vei. Som regel er kun den vordende mammaen og hennes venner tilstede. Begrepet «babyshower» betegner at det regner gaver til babyen.

«Gender reveal party» eller «kjønnsavsløringsfest» er en ganske ny babytrend i Norge. Kommende foreldre inviterer familie og venner til en fest hvor de avslører kjønnet på babyen som skal bli født. Det kan gjerne bli gjort ved at ballonger sprekkes, rosa eller blå konfetti flyr og det ufødte barnets kjønn blir avslørt med et smell.612

Det er lett å tenke seg at den tydelige vektleggingen av kjønn er god butikk for de som selger babyklær og -utstyr fordi det øker markedet, og dermed salget. Samtidig er det nærliggende å tro at fokuset på barnets kjønn allerede fra svangerskapet er med på å bekrefte kjønnsstereotypier og kan ha betydning for forventninger foreldre og omgivelser har til barna etter at de er født.

10.4 Konsekvenser av kjønnet markedsføring/forbruk

Den svært kjønnede markedsføringen kan få flere ulike konsekvenser for barn og unge. For eksempel påvirker den rammene unge har til å utvikle kjønnsidentitet og oppfatninger av hva det vil si å være jente eller gutt. Slik markedsføring kan begrense valgmuligheter knyttet til kjønn, og det kan føre til en forsterkning av kroppspress. Hvordan dette kan være med å påvirke preferanser for utdanningsvalg og hva gutter og jenter skal være interessert i å gjøre, vet vi ikke.

10.4.1 Forming av kjønnsroller og styrking av stereotypier

Forbruksvarer og -tjenester utgjør sentrale rekvisitter som muliggjør at de unge kan utøve og eksperimentere med kjønnsrollen sin. Gjennom klær, gjenstander og kosmetikk kan de unge tydeliggjøre sin rolle, både overfor seg selv og andre.613 Som vi også har omtalt i kapittel 4, lærer barn seg kjønnsroller fra tidlig alder. De identifiserer seg og bidrar selv aktivt til å forme sine egne individuelle kjønnsroller innenfor de biologiske, kulturelle og normative rammene som er satt.614 Dagens oppvekst innebærer å inngå i mange ulike markedsrelasjoner. De unge møter mye kommersiell påvirkning gjennom hverdagen fra tidlig alder. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at kjønnsroller er svært tydelige i de kommersielle markedene, og ofte på måter som heller mot mer ekstreme, stereotypiske former. Produsentene er ikke primært opptatt av at de bidrar til å forsterke kjønnsstereotypier, men av salg. Begrunnelsen for kjønnsstereotype småbarnsverdener er at det selger.615

Markedsføringen som er rettet mot barn og unge fra svært ung alder, ser ut til å være preget av en dikotomisk, svært stereotyp kjønnsfordeling: Den feminine, rosa og estetiske jenta stilt opp mot den maskuline, blå og adrenalindrevne gutten.616 Jenta skal være omsorgsfull, passiv og moderlig, for eksempel ta vare på kosedyr. Gutten skal være produktiv, aktiv og karrieredreven, for eksempel kjøre biler, bygge hus, like action. Over har vi vist at jentene får reklame hvor idealet er tynne, seksualiserte jenter med plettfri hud og glansfullt hår. Gutter får reklame for aktive, sterke og atletiske kropper, definerte magemuskler og store biceps.617

Det ser ut til at gutter har flere rollefigurer å velge i. Det er likevel ikke entydig slik at stereotype kommersielle og estetiske uttrykk vil produsere stereotypiske kjønnsuttrykk og selvforståelser i praksis.618 For eksempel må ikke det barn kler seg i være avgjørende for hva de leker og hvilke muligheter de har. I en studie av klær i barnehagen fant man eksempler på at barn som var kledd i stereotype klær kunne engasjere seg i ikke-stereotype praksiser. Ei jente kledd i prinsessekjole kunne leke røft og en gutt i Spider-Man-drakt kunne delta i familielek.619 Vi mangler imidlertid kunnskap om sammenhengene og konsekvensene på lengre sikt.I følge markedsføringsloven må annonsører og den som utformer reklame sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene. Reklamen skal ikke utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.620 Det er imidlertid krevende å vurdere hva som er i strid med likeverdet. Det faktum at gutter og jenter er portrettert ulikt, betyr ikke at reklamen er kjønnsdiskriminerende. Forbrukertilsynet mottar av og til henvendelser fra personer som reagerer på reklame som framstiller gutter og jenter på en kjønnsstereotyp måte, blant annet i leketøyskataloger, reklameplakater og reklamevideoer. Dette kan for eksempel være reklame som i skrift, farger og bilder tydelig skiller mellom «gutteleker» og «jenteleker». Eller det kan være at jenter blir framstilt som snille, forsiktige og opptatt av å leke prinsesser, mens guttene er aktive villstyringer som helst vil leke «cowboy og indianer». Tilsynet hevder at som regel gir ikke reklamen noe nedverdigende bilde av noen av kjønnene. Den rammes derfor ikke av § 2 i markedsføringsloven. Tilsynet påpeker at en slik type markedsføring likevel er uheldig i et likestillingsperspektiv da det underbygger tradisjonelle fordommer og stereotypier om kjønnene.621 Utvalget er enig i tilsynets vurdering. Tidligere i kapittelet har vi vært inne på at gutters forbruk kan framstå som mer kompetansegivende enn jenters, for eksempel ved at det kan kreve mer sparing på forhånd. Om det er slik, kan det virke uheldig med tanke på jenters og gutters framtidige håndtering av egen økonomi. Vi ser at det fremdeles er likestillingsutfordringer i voksenbefolkningen med hensyn til lønn, gjeld, investeringer og hvem som gjerne har ansvar for husholdets økonomi. Det er derfor viktig at alle barn og unge får god kompetanse i personlig økonomi. Undersøkelser viser at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder kunnskaper om økonomi, og at kvinner, i alle aldre og på alle utdanningsnivåer, kan mindre enn menn.622 Kunnskapsgapet mellom kvinner og menn er størst for de under 30 år. Samtidig viser det seg at en langt høyere andel menn blir registeret som dårlige betalere.623 Mange eksempler viser at tradisjonelle kjønnsroller, der mannen er familiens finansminister, fortsatt dominerer i norske husholdninger, og at når han roter det til, havner hun også i uføret. Utvalget mener at det er behov for mer kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsroller omkring håndtering av personlig økonomi oppstår fra ung alder.

10.4.2 Begrensning av valgmuligheter og livsutfoldelse

Kjønnede markeder kan bidra til å begrense jenters og gutters valgmuligheter, både som forbrukere og som samfunnsborgere. Mye tyder også på at kjønnsdelte markeder ikke åpner godt nok opp for at flere jenter skal tre inn i forbruksområder som typisk er dominert av gutter, slik som gaming og elektronikk. Motsatt kan vi si, at markedsføringens vektlegging av actionpregede og tekniske/elektroniske produkter rettet mot gutter, kan bidra til å hindre gutter å tre inn i omsorgssituasjoner og i nære mellommenneskelige relasjoner.

Dersom jenter og gutter det meste av tiden leker med ulike typer leker, kan det begrense barns muligheter for sosiale relasjoner på tvers av kjønn. Stereotype forventninger kan også hindre barna i å ha en bred utforskning og en friere livsutfoldelse. Ulike erfaringer i lek kan påvirke senere valg. Både barns egne erfaringer og stereotype forventninger i hjem, skole og barnehager, vil kunne bidra til å begrense barns forståelse av egne valgmuligheter i forhold til utdanning og karrierevalg senere i livet.624

Studier tyder også på at jenter helst vil slippe å få for mye reklame for mote og skjønnhet. I stedet ønsker jentene at dette i større grad erstattes med reklame for spill, teknologi, sportsutstyr og sportsaktiviteter. Det vil si reklame som typisk er rettet mot gutter.625 Det er også studier som tyder på at unge menn i dag i økende grad er opptatt av personlig pleie og klær.626 Barn ønsker seg ikke mer reklame eller flere produkter. I den grad de utsettes for reklame, ønsker de reklame for et annet og mer variert tilbud. Barn vil ikke at tilbudet skal bli større, men heller erstattes av reklame for produkter rettet mot et bredere kjønnsmangfold.

Forbrukertilsynet ser det som svært problematisk at jenter og gutter blir utsatt for kjønnsstereotyp markedsføring. De uttrykker bekymring for at et kjønnet marked kan være med å redusere de faktiske valgmulighetene for gutter og jenter. De henviser til likestillings- og diskrimineringsloven § 1(2) som sier at likestilling forutsetter tilgjengelighet. De er derfor bekymret for at tilgjengeligheten av produkter og tjenester ikke er den samme når markedsføring målrettes basert på kriterier som kjønn.627 Utvalget deler tilsynets bekymring.

10.4.3 Påvirkning på forming av kjønnsidentitet og selvtillit

Forbruk kan gi anerkjennelse, tilhørighet og makt blant jevnaldrende.628 Forbruk av produkter og tjenester kan også være viktige for å forme egen identitet. For mange barn og unge kan forbruk nærmest fungere som identitetsmarkører ved å representere individuelle interesser, hobbyer og kompetanseområder.629 Fellesskap og gruppe- og kjønnstilhørighet er viktig for barn og unge.630 For å oppnå en slik tilhørighet, er det viktig å eie de riktige identitetsmarkørene. Det kan lett tenkes at man faller utenfor dersom man ikke tilpasser seg til de gjeldende kjønnsnormene. Å ikke å passe inn i stereotypene for sitt kjønn, kan utgjøre en sosial risiko for noen. Barn og unge blir påvirket av reklame blant annet ved at de aktivt fortolker innholdet og budskapet i reklamen og integrerer dette med sin egen identitetsformasjon.631 Markedsføring rettet mot barn og unge spiller på vellykkethet. Studier viser en sammenheng mellom ungdoms forbruk og subjektive popularitet.632 Det er ikke mulig å si noe om årsaksforholdet, men funn tyder likevel på at ungdoms popularitet koster i form av sosial deltakelse og høyt forbruk. For en gutt kan det for eksempel ha negative implikasjoner på gruppetilhørighet og selvtillit dersom han ikke har råd til dataspill eller fotballutstyr. For jenter kan det være avgjørende å ha råd til sminke og de riktige klærne.

Rosa og blått er standhaftige fargevalg. Det fungerer som et økonomisk insentiv for bransjen og er en måte å øke salget på. Ved å dele opp forbruksvarer som klær i to farger, kan man selge dobbelt så mye fordi det blant annet gjør det vanskelig å arve.633

10.4.4 Økende kroppspress – også blant gutter

Markedene for mat og drikke, kosmetikk, klær, fritid og elektronikk, gaming og leker har alle relevans for kropp og utseende i et kjønnsperspektiv. Når det gjelder mat, ser det ut til at jenter i større grad enn gutter påvirkes av den skjønnhetsfokuserte matkulturen. De tilpasser seg i større grad med tanke på hva som framstilles som sunt, og de begynner å tilpasse seg tidligere enn hva gutter gjør.634 Ulike leker kan også formidle normer for kjønn. Barbie-dukken har for eksempel blitt kritisert for å promotere et urealistisk kroppsbilde til jenter fra tidlig alder.635

Det kommersielle kroppsfokuset og det dominerende vestlige idealet ser ut til å påvirke gutters og jenters syn både på sin egen og andres kropp. Kroppspresset er tydeligst blant jenter, men en rekke nyere studier viser at også gutter opplever kroppspress.636 Også det som oppfattes som «myke sider» er relativt tabubelagt i maskuline kontekster.637 Det er jevnt over mindre akseptert for gutter og menn å uttrykke følelser og psykisk slitasje. Forskere stiller spørsmål ved om problemets omfang har blitt fanget tilstrekkelig opp blant gutter. Forskning peker også på en slik diskrepans knyttet til et nært beslektet tema, nemlig kjøpepress.638 Gutter og jenter ser ut til å bli utsatt for tilnærmet like stort kjøpepress, men guttene sier seg i mindre grad enn jenter enig i at de blir utsatt for dette presset.

I utvalgets møter med ungdommer har det framkommet at gutter opplever kroppspress gjennom sosiale medier, som for eksempel Instagram. Der følger de kontoer hvor muskler, kosttilskudd og trening blir presentert for dem hele tiden, og hvor idealet er å være sterk, ha store definerte muskler og «rippete» kropper. Såkalt «Bro science» gir de unge råd og tips fra forbilder som er unge og «perfekte». De får råd om kropp, trening, kosthold og sågar kosttilskudd og også bruk av ulovlige stoffer, noe som er helseskadelig. Det er til dels uoppnåelige idealer de unge eksponeres for, og mange trenger en økt bevissthet og kunnskap om at mye av det de ser er kunstig oppnådd.

10.5 Utvalgets vurdering

Kunnskapsgrunnlaget vi baserer oss på viser at tradisjonelle kjønnsroller er svært tydelige i de kommersielle markedene. En rekke studier viser at markedsføringen henvender seg til gutter og jenter på ulike måter. Stereotype framstillinger av gutter og jenter dominerer. Barn og unge opptrer aktivt som forbrukere og tar til seg stereotypiene de møter.639 Utvalget mener det er alvorlig at barn og unge selv, både jenter og gutter, reagerer negativt på kjønnsstereotyp markedsføring og reklame. Utvalget mener den kjønnede markedsføringen kan ha flere uheldige konsekvenser for barn og unge.

En massiv og svært kjønnsstereotyp markedsføring bidrar til trangere rammer for hvordan barn og unge utvikler kjønnsidentitet og hvilke oppfatninger de har av hva det vil si å være jente og gutt. Det er en fare for at uheldige kjønnsstereotypier forsterkes, særlig når stereotypiene på forbrukerområdet virker sammen med tradisjonelle forventninger ellers i samfunnet.

Fastlåste kjønnsrolleoppfatninger kan igjen påvirke barnets framtidige valg, for eksempel knyttet til fritidsaktiviteter og utdannings- og yrkesvalg.640 Vi mener at de dominerende måtene kjønn framstilles på i de markedene barn og unge beveger seg i, er begrensende. Denne måten å framstille kjønn på passer også dårlig inn i mer flytende overganger mellom maskulinitet og femininitet, og det gjenspeiler ikke det kjønnsmangfoldet som finnes blant barn og unge.

Når det kommer til produktenes utseende, design og farge, tyder mye på at rammene er trangest for gutter. Problemet kan illustreres med et aktuelt eksempel som ble omtalt i NRK ved årets skolestart i høst.641 En mor blogger om sitt dilemma etter at hun har vært i butikken og sett etter skolesekk sammen med sønnen sin som skal begynne i første klasse. Sekken sønnen ønsker seg er lilla med enhjørning og stjerner. Den henger i jenteavdelingen. Moren ønsker at det skal være helt greit for gutten å bruke en slik sekk. Samtidig er hun redd for at han skal oppleve sårende kommentarer. Dersom hun forteller ham at han ikke burde ønske seg en slik sekk, frykter hun at han opplever det som at det er noe feil med ham. Utvalget forstår morens dilemma og mener eksemplet illustrerer hvor trange rammene for kjønn er, særlig for gutter. Kjønnsstereotyp reklame må adresseres gjennom forsterket politikk, lovgivning og håndheving.

På sosiale medier ser vi reklame myntet på jenter som ofte spiller på kropp og utseende, mens reklame rettet mot gutter gjerne er mer produktorientert. Studier viser at ungdommene selv er sjokkert over hvor store kjønnsforskjeller som finnes i reklamene de mottar. Ungdommene reagerer spesielt på hvor utseende- og kroppsfokusert mye av reklamen jentene mottar er. Utvalget mener at det sterke utseende- og kroppsfokuset i reklame rettet mot jenter er foruroligende og at det bidrar til kroppspress. Samtidig er utvalget bekymret for det økende kroppspresset vi også ser blant gutter. Det må derfor settes inn effektive og målrettede tiltak som bidrar til mindre utseendefokus og kroppspress for både jenter og gutter.

Utvalget mener at det er behov for mer kunnskap om gutter og kroppspress. I tillegg er det behov for mer kunnskap om tradisjonelle normer for maskulinitet hindrer gutter i å uttrykke hva de egentlig opplever, og/eller søke hjelp. Det er behov for mer kunnskap om hvordan spørreundersøkelser i best mulig grad kan fange opp gutters opplevelser og følelser knyttet til kroppspress og psykiske plager. At ungdommen selv er opptatt av å motvirke kroppspresset er positivt. I boks 10.5 gjengir vi ungdommens egne innspill til hvilket regelverk de ønsker seg for å redusere utseende- og kroppspress.

Denne høsten (2019) har det blitt lansert retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. De skal bidra til å ansvarliggjøre influensere, nettverk og annonsører. Målet er å redusere utseende- og kroppspress. Influenserne får ofte en sterk posisjon og stor påvirkning på mange unge mennesker. Vi mener at det er positivt at bransjen selv tar et ansvar. Samtidig må myndighetene følge opp dette arbeidet og se hvordan det fungerer i praksis.

Forbrukertilsynet har blant annet ansvar for å håndheve markedsføringsloven. De siste årene har tilsynet arbeidet aktivt for å forebygge brudd på markedsføringsloven i digitale rom. Utvalget mener at dette er viktig, men mer må gjøres. Vi mener at norske myndigheter må initiere og bidra til tiltak på flere nivåer, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet mener vi at det er behov for en forsterket politisk innsats, en strengere regulering og enda bedre håndheving av regelverket knyttet til markedsføring og reklame som retter seg mot barn og unge.

11 Skjermbruk

I denne andre verdenen ser ikke denne jenta en rullestol eller noe som er annerledes. Det hun ser er min sjel, mitt hjerte, min personlighet, beleilig plassert i en kjekk, sterk kropp. I den virtuelle verden ser heldigvis hver eneste karakter godt ut.642

Digitale medier er allestedsnærværende i barn og unges hverdag. Tiden barn og unge bruker på skjermbaserte aktiviteter har økt mye de siste årene, og stadig yngre barn får egen smarttelefon og nettbrett. Samtidig har vi begrenset med kunnskap om kjønnsperspektivet i innholdet, risikoene og mulighetene ved skjermbruken. Barn og ungdom selv etterlyser voksnes innsikt i og ansvar for hva barn og ungdom erfarer på digitale medier.643

Forskningsgrunnlaget er begrenset, men det som foreligger av forskning viser at skjermmediene i stor grad formidler tradisjonelle kjønnsstereotypier.644 Samtidig har digitale medier en viktig rolle i å åpne opp og synliggjøre mangfoldet blant barn og unge når det kommer til kjønn og andre kjennetegn.

11.1 Kjønn har stor betydning for hva barn og unge gjør og lærer gjennom digitale medier

Tradisjonelle kjønnsstereotypier både bekreftes og utfordres på en rekke ulike måter i digitale medier. Tatt i betraktning all den tiden barn og unge bruker foran skjermer, er det ingen tvil om at digitale medier er en viktig faktor for hvordan kjønnsnormer begrenser og utvider gutters, jenters og andre kjønns forståelse av seg selv og andre.

Barn og unge har mange muligheter gjennom skjermmediene som tidligere generasjoner ikke har hatt. Terskelen er lav for å engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål, delta i diskusjoner, knytte vennskapsbånd og oppleve tilhørighet. Sosiale medier bidrar til at det skapes nye sosiale arenaer. Mange ungdommer har nære venner som de utelukkende har kontakt med via nettet.645 Digitale medier spiller også en viktig rolle når det gjelder læring og utdanning. Gjennom internett og skjermbruk er det mulig å utforske egen og andres identitet og forståelser av kjønn innenfor et langt bredere nedslagsfelt enn det som har vært mulig tidligere.

På digitale medier synliggjøres et mangfold av mennesker og relasjoner som er med på å utfordre trange kjønnsnormer og -stereotypier. Barn og unge som ikke føler seg hjemme i samfunnets normer for kjønn kan finne forbilder, venner og fellesskap i ulike digitale medier. Forskningen sier imidlertid lite om på hvilke måter og i hvilket omfang kjønns- og seksualitetsmangfold er representert i digitale medier.

På den andre siden er skjermmediene også med på å snevre inn barn og unges handlingsrom gjennom kjønnsstereotypier. Det er et gjennomgående funn i forskning om innholdet i barn og unges skjermaktiviteter at de domineres av tradisjonelle kjønnsstereotypier.646 I den forskningen som foreligger kommer det klart fram at kjønn har stor betydning for hva barn og unge gjør og lærer via digitale medier. Gutter og jenter oppsøker og eksponeres i stor grad for ulikt innhold. Dette henger både sammen med at det er klare kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder hvilke digitale medier de bruker tid på, og at markedsaktører i utstrakt grad retter ulik og kjønnsstereotyp reklame mot henholdsvis jenter og gutter. Den tydeligste kjønnsforskjellen i bruk er at jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter, og at gutter bruker mye mer tid på å spille spill enn jenter.

Å se porno og å dele nakenbilder er vanlige praksiser som kan gjøre barn og ungdom sårbare og utsatte. Samtidig kan voksnes advarsel og pekefinger føre til skam og blandede følelser knyttet til seksuell utforskning som for mange i utgangspunktet er spennende og positivt. Det går tydelig fram i flere undersøkelser at jenter som gruppe har langt mer negative erfaringer knyttet til ulike seksuelle mediepraksiser enn det gutter som gruppe har.

Begrenset kunnskap om kjønnsperspektivet i barn og unges skjermbruk

Utvalget har bestilt en kunnskapsoppsummering av forskning om skjermbruk blant barn og unge i et kjønnsperspektiv.647 Denne oppsummerer forskning fra Norden og danner det viktigste grunnlaget for dette kapittelet. Barn og unges skjermaktiviteter er hele tiden i endring, og forskning på feltet blir raskt utdatert. Det er derfor mange aspekter ved skjermbruk sett i et kjønnsperspektiv som vi har svært begrenset eller ingen kunnskap om. Det som foreligger av forskning handler først og fremst om ungdom og i liten grad om erfaringene til barn som ikke har kommet i tenårene. Vi vet for eksempel svært lite om yngre barns erfaringer med pornografi og annet seksuelt innhold på digitale medier.

I den grad det finnes forskning foreligger det flest kvantitative studier, som Barn- og medier-undersøkelsen fra Medietilsynet og Ungdataundersøkelsen fra NOVA. For å få et bredere kunnskapsgrunnlag, ikke minst når det gjelder kvalitative studier, har vi derfor valgt å bygge deler av kapittelet på forskning ikke bare fra Norge, men også fra Norden.

Ulike handlingsrom for jenter og gutter

Vi vet at jenter og gutter gjør forskjellige ting på digitale medier, særlig etter som de blir eldre. Kjønnsforskjeller i mediebruksmønster kan bidra til kjønnede ulikheter i læring og opparbeiding av ulike ferdigheter.648 Kjønnsforskjellene kan også ha konsekvenser for hvordan forskjellige typer muligheter og risikoer knyttet til mediebruk fordeler seg mellom kjønnene.

De feminine idealene for hvordan jenter skal være er i mange tilfeller motsetningsfylte. Idealer om individualitet, karriere og suksess brytes mot mer tradisjonelle, feminine idealer.649 Ikke minst er jenters handlingsrom begrenset når det kommer til hva som oppfattes som akseptabel seksualitet. Samtidig er det vanlig å framstille seg selv som sexy og å vise fram kroppen sin på sosiale medier.

Dominerende maskuline idealer ser ut til å være mindre komplekse, og normene for maskulinitet er trange. Tradisjonelle maskuline kjønnsnormer dominerer blant annet i spill-verdenen.650 En viktig del av de maskuline idealene er forventningen om å være heterofil. Studier av kjønnsrepresentasjoner på barne-TV viser at gutter og menn som i liten grad har tradisjonelle maskuline egenskaper framstilles som morsomme eller komiske.

11.1.1 Avgrensninger i kapittelet

Utvalget har fått i mandat å utrede tradisjonelle og sosiale medier, og å gi en tilstandsvurdering av likestilling mellom gutter og jenter på ulike medier. I mandatet vårt står det at «vi vet lite om hvordan den digitale hverdagen med utstrakt bruk av sosiale medier påvirker likestilling blant barn og unge». Dette har vi fått bekreftet gjennom kunnskapsgrunnlaget som vi presenterer under. Samtidig vet vi nok til å kunne slå fast at det finnes betydelige kjønnsforskjeller i barn og unges skjermbruk.

Vi har valgt å avgrense kapittelet til å handle om mediebruk via skjerm. Dette omfatter aktiviteter på nett som sosiale medier, spill, strømmetjenester med videre, men også TV-titting som kan være både digital og lineær. Når det gjelder tradisjonelle medier, er de aller fleste av disse tilgjengelige i digital form i dag, som TV, aviser og radio. Barn og unges mediebruk i dag foregår først og fremst på skjermer,651 og vi har derfor valgt å ikke utrede tradisjonelle medier som ikke er skjermbaserte.

Skjermbruk i et kjønnsperspektiv er et bredt tema. Forskning om barn og unges mediebruk kommer fra flere ulike fagfelt og har blitt utforsket og debattert fra mange ulike perspektiver. I tråd med vårt mandat er mobbing, vold, overgrep og helseutfordringer i utgangspunktet ikke en del av dette kapittelet. Det er imidlertid gråsoner mellom det å tematisere for eksempel seksuelle praksiser på nett og det å komme inn på overgrep, trakassering og vold. Likevel har vi ikke gått inn i forskning som har som hovedhensikt å gi kunnskap om vold og overgrep på digitale medier. Vi går heller ikke spesielt inn på tiltak knyttet til skadelig innhold på nett, som eksponering av porno og seksualisert innhold.652 Vi ser det likevel som viktig å tematisere negative aspekter knyttet til porno og sexting som en del av kjønns- og likestillingsperspektivet i barn og ungdoms mediebruk.

Flere relevante tema knyttet til barn og unges skjermbruk er utredet i andre kapitler. I kapittel ti som handler om jenter og gutter som forbrukere, har vi skrevet om hvordan kjønnsroller er svært tydelige på de kommersielle markedene, og ofte på måter som går mot ekstreme stereotype former. Reklame formidles i stor grad via skjermmedier og på nye måter. Tilstedeværelse, eksponering og popularitet i digitale medier generelt, og sosiale medier spesielt, blir ofte forbundet med stress og kroppspress. Dette utdyper vi i kapittel 12 om stress og press. Disse temaene er likevel til en viss grad tatt med i dette kapittelet for å gi et helhetsbilde av likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges skjermbruk.

11.2 Likestillingsutfordringer i barn og unges skjermbruk

Videre i kapittelet vil vi kort gå inn på rammene for barn og unges mediebruk, før vi utreder skjermbruk ut fra tre forskjellige dimensjoner:653

• Mediebruk – hvilke medier jenter og gutter bruker, og hvordan barn og unge bruker forskjellige medier.

• Medierepresentasjoner – hvordan kjønn er representert i ulike medier og hvilke forståelser av kjønn barn og unge får formidlet.

• Seksuelle mediepraksiser – det vil si mediepraksiser av seksuell karakter. Vi går hovedsakelig gjennom forskning om pornografi og sexting.

Rammene medietilbudet utvikles innenfor har betydning for hvordan eventuelle tiltak knyttet til likestillingsutfordringer kan iverksettes. Digitale medier drives i all hovedsak av et stort spekter av kommersielle aktører. Disse aktørene tilbyr et stort utvalg av tjenester og underholdning, som for eksempel spill, kontoer på ulike sosiale medier, strømmetjenester og nyhetsformidling. De kommersielle aktørene er alt fra store plattformeiere som Google og Facebook, produsenter av innhold innen musikk, film, spill og ulike typer underholdning, til influensere som tjener penger via sponsorer og reklameinntekter. De kommersielle aktørene bidrar på den ene siden til et mangfoldig og innholdsrikt medietilbud. Samtidig drives tilbudet ofte av det som har størst markedsverdi, og det som i størst grad treffer det brede publikum. Det som har størst markedsverdi preges også ofte av tradisjonelle kjønnsstereotypier, noe vi går nærmere inn på i kapittelet 10.

Mediemangfoldsutvalget konstaterte i 2017 at det finner sted store, strukturelle endringer som følge av den teknologiske utviklingen og brukernes endrede adferd. Mediemangfold handler blant annet om hvordan innholdet i mediene speiler befolkningen med tanke på ulike kjennetegn som kjønn, etnisk bakgrunn, alder og annet.654 Mediemangfoldsutvalget var bekymret for utviklingen når det gjelder mangfoldet i innholdet fra norske medier. NRK og flere andre aktører får dekket deler av sin medieproduksjon gjennom statlige midler. For disse inngår det i mandatet å styrke mangfoldet i medietilbudet. NRK har et særskilt ansvar for mediemangfold.

Medietilsynet er statens forvaltningsorgan for mediesektoren og skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Tilsynets hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom å arbeide for mediemangfold og kritisk medieforståelse. En av tilsynets oppgaver er å veilede barn og unge i bruk av digitale medier, og bidra til økt kritisk medieforståelse og en tryggere digital hverdag. Medietilsynet fører blant annet tilsyn med at tv- og radiokanalene overholder kringkastingsregelverket om reklame, sponsing og forbudet mot vold og pornografi i kringkasting. I flere år har Medietilsynet fått gjennomført Barn- og medier-undersøkelsen som er en viktig kilde til kunnskap om barn og unges mediebruk. I sitt svar på henvendelse fra utvalget oppgir Medietilsynet at de mener det ville være nyttig å få mer kunnskap om bakgrunnen for, og konsekvensene av, kjønnsforskjellene som framgår i Barn- og medier-undersøkelsen. Da vil tilsynet kunne utvikle bedre og mer målrettede tiltak på områder hvor det foreligger likestillingsutfordringer.

11.2.1 Mediebruk – Jenter bruker mer tid på sosiale medier og gutter bruker mer tid på spill

Tiden barn og unge bruker på ulike skjermer har økt kontinuerlig det siste tiåret. Skjermmedier omfatter både mobil, nettbrett, data og TV, men de siste årene har mer og mer av bruken gått over til å skje via mobiltelefon og nettbrett.

Barn og ungdoms skjermbruk foregår på alle arenaer: I barnehagen, på skolen, i hjemmet, som del av ulike fritidsaktiviteter og ikke minst som en fritidsaktivitet i seg selv. Det at skjermaktiviteter både kan være en hovedaktivitet og kombineres med andre aktiviteter gjør det vanskelig å måle et presist omfang av bruken. Likevel finnes det flere undersøkelser som viser omfattende og økende bruk både i Norge og internasjonalt.655 Barn og medier-undersøkelse fra 2008 viste at barn og unge i gjennomsnitt brukte to timer på nettet hver dag. Ti år senere viser undersøkelsen EU Kids Online at barn og unge i Norge har et gjennomsnittlig skjermbruk på i underkant av fire timer hver dag.656 Disse to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, men gir likevel en pekepinn når det gjelder økningen i tid brukt på skjerm. Mye av økningen i skjermbruk de siste årene skyldes at både jenter og gutter bruker stadig mer tid på sosiale medier.657

Åtte av ti niåringer har egen smarttelefon, og det har vært en økning i tid brukt på mobilen også blant de yngste barna.658 Det er en betydelig høyere andel jenter enn gutter som oppgir at de bruker mobilen to timer eller mer hver dag. Disse forskjellene oppstår fra 12 års alderen. Dette har antakelig sammenheng med at en større andel gutter bruker mer tid på spilling som i større grad foregår via andre typer skjermer enn mobiltelefon.

Norske undersøkelser om barn og unges medievaner viser markante kjønnsforskjeller i hva slags digitale medier gutter og jenter bruker mest tid på. Den tydeligste forskjellen er at gutter bruker mest tid på spilling, og jenter bruker mest tid på sosiale medier. Gutter oppgir oftere enn jenter at de ser TV-nyheter daglig og i gjennomsnitt bruker de YouTube mer enn jenter. Jenter og gutter følger i veldig stor grad forskjellige kanaler/brukere på YouTube, og de følger stort sett youtubere av samme kjønn som seg selv.659 Jenter ser i gjennomsnitt litt mer på serier og filmer enn gutter. Selv om jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter, er dette en viktig arena for alle kjønn.660 Flertallet av jenter spiller også spill, men de bruker langt mindre tid på det enn gutter.661

Spilling som en viktig sosial arena for gutter

Kilde: Barn- og medier-undersøkelsen 2018

Barn og unge spiller spill på blant annet PC, Playstation, Xbox, mobil og DS. I barn og medier-undersøkelsen som omfatter aldergruppa 9–18 år, oppgir 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene at de spiller spill. Blant jenter er det en stadig mindre andel som spiller spill etter hvert som de blir eldre, mens de aller fleste gutter spiller spill uavhengig av alder. Blant de som spiller, er det langt flere gutter enn jenter som bruker to timer eller mer på spilling. I tillegg til at gutter bruker mer tid på å spille spill, er det også forskjell på hvilke typer spill jenter og gutter spiller.662 Vi vet lite om hva som gjør at jenter og gutter har ulike spillvaner, men internasjonale studier har blant annet pekt på at skolebarn oppfatter dataspill som kjønnet,663 og at en stor overvekt av dataspill har en mannlig hovedrolleinnhaver.664

Kilde: Barn- og medier-undersøkelsen 2018

En stor intervjustudie blant 13-åringer bekrefter at nettspill er svært utbredt blant gutter, og at spilling er den primære sosiale omgangsformen.665 Guttene spiller hovedsakelig sammen med andre gutter, alene eller med mannlige familiemedlemmer som fedre, onkler og brødre. Forskerne bak rapporten beskriver hvordan spill har stor betydning for de 13 år gamle guttene som ble intervjuet:

For det første tiltrekker spillet [Fortnite] i utgangspunktet åpenbart mange gutter (og en del jenter), kanskje fordi det er spenning, konkurransepreget og skytespill. For det andre, når det først er mange gutter som spiller, vil dette tiltrekke seg enda flere gutter fordi det blir en sentral sosial arena i en alder der gutter og jenter fortsatt er svært kjønnsdelte i hvem de er sammen med. Fortnite får dermed noe av den samme funksjonen og dynamikken som fotball – det blir viktig å være med fordi det er der de andre gutta er.666

Det at nettspill er en viktig sosial arena hvor gutter primært spiller sammen, viser hvilken viktig posisjon det har i gutters fritid. Vi vet ikke så mye om hvorvidt og i hvilken grad spilling er en sosialiseringsarena for jenter. En ny studie viser imidlertid at jenters og gutters sosiale ferdigheter påvirkes forskjellig av dataspilling.667 Studien fulgte et utvalg av jenter og gutter fra de var åtte til 12 år gamle. De fant at jenter som spilte mye spill sammenlignet med andre jenter da de var ti år, hadde utviklet dårligere sosiale ferdigheter da de var tolv år. Selv om det er vanskelig å slå fast hva som kan være årsaker til dette, mente forskerne at det kunne ha sammenheng med at det er mer sosialt akseptert, og mer sosialt, for gutter å spille. Mens gutter som spiller spill deltar i større fellesskap, kan jenter ha færre å snakke med om spilling, og de faller utenfor vennskapsrelasjoner med andre jenter som ikke bruker like mye tid på spilling. Studier blant unge voksne og voksne viser at kvinnelige spillere ofte velger å skjule at de er kvinner i online-spill, fordi de vil unngå negative kommentarer og trakassering. I disse sammenhengene er ofte en «ekte gamer» en mann, og forskerne beskriver et hierarki der det kvinnelige defineres lavt.668

Sosiale medier – jentenes relasjonelle arena

Jenter er mer aktive på sosiale medier enn gutter. Selv om jenter i gjennomsnitt bruker mest tid på sosiale medier, er det en arena der alle kjønn deltar. Oppover i ungdomsårene bruker både gutter og jenter sosiale medier i økende grad. De fleste sosiale medier har 13-års aldersgrense. I overgangen fra barneskolen til ungdomstrinnet øker andelen som bruker sosiale medier to timer eller mer hver dag mye.

Kilde: Ungdata Junior 2018-2019

Kilde: Ungdata 2018

Selv om det er viktig for både gutter og jenter å være på sosiale medier, ser det ut til at jenter er mer involverte i det som skjer på sosiale medier. Det er blant annet viktig for flere jenter å holde kontakt med venner i hverdagen og å opprettholde relasjoner med venner som bor lenger borte. Dette kommer fram i intervjustudien med 13-åringer:

Det er særlig jenter som dominerer på sosiale mediers forpliktende (og mer arbeidskrevende) relasjoner. Når det gjelder relasjoner på skjerm er sosiale medier jentenes relasjonelle arena, mens dataspill som Fortnite er guttenes669

Kilde: Eriksen, I. og Seland, I. 2019:37 – fra intervjustudie med 81 13-åringer

I tillegg til å ha kontakt med venner, følger mange forbilder på sosiale medier, for eksempel fotballspillere og andre som har samme interesse som dem selv. Dette mønsteret ser ut til å være ganske likt for gutter og jenter, og ungdommene følger som oftest forbilder av samme kjønn som dem selv. Dermed blir feeden på for eksempel Instagram også i stor grad kjønnsdelt.670 I intervjustudien med 13-åringer går det fram at Snapchat er det mest brukte sosiale mediet, og at både gutter og jenter opplever det som viktig å delta for å være en del av det sosiale livet blant medelever. Dette skjer blant annet gjennom klassechatter som de fleste deltar i. Såkalte «snapstreaks»671 er en måte å ha kontakt med venner utenfor den aller nærmeste kretsen på, og en aktivitet både gutter og jenter driver med.

11.2.2 Medierepresentasjoner – stereotype forståelser av kjønn dominerer

Fra vi er små ser vi på TV. Der er det prinsessa og prinsen, og det er prinsen som skal redde jentene.672

Det finnes få nordiske studier som sier noe om hvordan kjønn formidles i innholdet barn og unge produserer, følger og eksponeres for i ulike medier.673 På den ene siden bidrar digitale medier til synliggjøring av kjønns- og seksualitetsmangfold og til å utfordre etablerte normer for kjønn og seksualitet.674 Samtidig er det lite forskning som utdyper hvordan og i hvilken grad kjønns- og seksualitetsmangfold er representert i ulike medier. I den grad det finnes kunnskap, viser den i størst grad til at medieinnholdet bidrar til reproduksjon av kjønnsstereotypier.675 Selv ved forsøk på å overskride tradisjonelle forståelser av kjønn, skjer det likevel ofte en dreining mot å bekrefte etablerte normer for femininitet og maskulinitet.676

Stereotype framstillinger av kjønn i barne-TV

En større studie har sett på representasjoner av kjønn i barne-TV i Norge og 23 andre land.677 Analysen viser stor utbredelse av stereotype representasjoner av gutter/menn og jenter/kvinner verden rundt. For det første er TV-programmene for barn preget av en vesentlig høyere andel mannlige enn kvinnelige hovedkarakterer. Disse hovedkarakterene er ofte framstilt i tråd med tradisjonelle maskulinitetsidealer. For det andre er mannlige karakterer som framstår som ledere ofte hvite. Mennesker med andre hudfarger og etniske bakgrunner enn de hvite lederne er i større grad representert når det gjaldt karakterer som følger andre framfor å lede. I slike roller fant forskerne ofte mørkhårede jenter, men også overvektige, blonde gutter. Studien illustrerer dermed viktigheten av et kjønn+ perspektiv da kjønnsstereotypier er sammenvevd med forestillinger og fordommer knyttet til blant annet etnisitet og kroppsidealer.

Kvinnelige karakterer på barne-TV blir ofte skildret på en seksualisert måte, og de blir framstilt som blant annet emosjonelle, lite selvstendige og utseendefikserte. Overordnet sett finner studien likhetstrekk i måten kjønn (i samspill med andre faktorer) konstrueres i barne-TV verden over, noe forskerne mener burde være gjenstand for gransking, kritikk og endring.

En dansk studie av barne-TV i Danmark fra 2017, undersøkte hvordan kjønns- og seksualitetsmangfold var representert i over 500 TV-program for barn.678 Forskerne fant at ikke-heterofile foreldre var fraværende i programmene, og at barn presenteres for det forskerne omtalte som svært rigide og trange kjønnsnormer. Dette gjaldt ikke minst representasjoner av gutter og menn, der brudd med etablerte normer for maskulinitet ble latterliggjort og parodiert.

Det finnes imidlertid en rekke unntak fra det overordnede mønsteret som skisseres i disse studiene. En analyse av norsk journalistikk for barn illustrerer at kjønnsstereotypier ikke preger alle typer innhold produsert for barn og unge.679 NRK Super oppgir at de arbeider bevisst for at alle barn skal se karakterer de kan indentifisere seg med på deres programmer. For å forebygge kjønnsstereotypier, har de brukt konkrete tiltak som å endre kjønn på hovedkarakterer sent i prosessen med skriving av manus. Et annet eksempel er at de har valgt å endre kjønn på karakterer i innkjøpte animasjonsserier som har blitt dubbet.680 NRK er en av flere kanaler og plattformer som produserer innhold for de yngste barna. Det er utfordrende å si noe om helhetsbildet av hva små barn lærer om likestilling og kjønnsnormer gjennom innhold på diverse medier som ulike TV-kanaler, YouTube og strømmetjenester.

Forhandlinger av kjønnsnormer i medieinnhold for ungdom

SKAM was one of the first shows I watched that didn't play being gay off as some comedy or tragedy. It was a relief as a closeted lesbian to see a story with closeted characters find confidence and love and be happy.681

En gjennomgang av skandinaviske ungdomsfilmer fra 2014 viste at det fortsatt er svært få representasjoner av skeiv seksualitet.682

Det at SKAM både framviser dype samfunnsstrukturer, men samtidig viser hvordan de blir utfordret, har gitt serien bred internasjonal appell.685 SKAM har blitt gjenskapt i flere land, og i fanskarene på sosiale medier kommer det fram at det betyr mye for ungdom å se serier som utfordrer heteronormen og de tradisjonelle kjønnsstereotypiene.

Selvpresentasjon i digitale medier

Måten kjønnsnormer formidles i populærkulturen kan være en viktig del av barn og unges identitetskonstruksjoner. Å se skjermmedier i et kjønnsperspektiv handler ikke bare om hva barn og unge får formidlet via ulike medier, men også hvordan de iscenesetter seg selv. En intervjustudie blant syvendeklassinger viser at selfie-sjangeren i stor grad er preget av kjønnsstereotypier. Samtidig forekommer det en reforhandling av kjønnsnormer som kan gjøres ved å problematisere eller latterliggjøre kjønnsstereotypiene.686

Gjennom selvrepresentasjon navigerer barn og unge i komplekse idealer for kjønn og seksualitet. En analyse av hvordan unge kvinnelige bloggere i Norge presenterer seg selv viser tre ulike strategier; å bekrefte skjønnhetsidealene og dermed tradisjonelle normer for femininitet, tilpasning til en mer selvstendig stil, og å utfordre skjønnhetsnormene med realistiske bilder som tydelig utfordrer kjønnsstereotypier.687 Hvilket handlingsrom den enkelte opplever å ha når det gjelder å utfordre kjønnsstereotypier, kan ha sammenheng med hvilken status de har i jevnaldermiljøet.688

Unge aktører med mange følgere og stor kommersiell suksess går ofte under betegnelsen «influensere» (påvirkere). Det er vanlig at influensere bruker flere av strategiene som er nevnt over. Influensere kan både bekrefte og forsterke kjønnsnormene ved å poste seksualiserte og kjønnsstereotype bilder av seg selv, samtidig som de er opptatt av likestilling, feminisme og andre samfunnsspørsmål.689 Dette kan oppfattes som en selvmotsigende måte å iscenesette seg på, og kan virke forvirrende. Et eksempel er blogger og influenser Sophie Elise som i tenårene gikk gjennom flere skjønnhetsoperasjoner og skrev om dette på bloggen sin. Hun skriver om kropp og utseende og reklamerer for skjønnhetsprodukter, samtidig som hun er selverklært feminist og engasjerer seg i samfunnsspørsmål som miljøvern, dyrevern og rasisme.690 I en intervjustudie forteller informantene som selv er unge kvinner at de synes budskapet er forvirrende, men at de synes Sophie Elises samfunnsengasjement er positivt:

Sophie Elise, hun har to sider. Den rosa dukkejenta, den siden hvor alle tror at hun er dum og hun tar operasjoner fra hun var 16 år, og det er jo galskap. Men så har hun en del innlegg av og til som bare er kjempebra, hvor hun kjemper for feminisme og regnskog. Men så har du det stempelet man får når man tar restylane og silikon…691

Kvinnelige bloggere vekker ofte debatt i det offentlige ordskifte med tanke på hvordan de framstår, og hvordan andre mener at de påvirker sine følgere. Dette bekrefter at jenter i større grad enn gutter vekker oppmerksomhet hvis de beveger seg utover det som anses som akseptable rammer når det kommer til å vise kropp og uttrykke seg seksuelt.692

Det er vanlig at markedsaktører betaler influensere for å bygge merkevarer og markedsføre produkter og tjenester ved å anbefale dem til følgerne sine.693 Dette kan ofte være produkter som bygger opp under kjønnsstereotypier og urealistiske kroppsidealer, noe vi går nærmere inn på i kapittel 10.

Digitale medier kan bidra til et større mulighetsrom på tvers av kjønnsnormer

Mens det er et gjennomgående trekk at kjønnsstereotype forståelser av kjønn dominerer i mainstreamkulturen, rommer digitale medier også mange alternativer til stereotypiene.694 For barn og unge som på ulike måter faller utenfor kjønnsnormer og ikke kjenner seg igjen i kjønnede forventninger de møter i hverdagen, kan digitale medier være en mulighet til å møte og se andre de kan identifisere seg med. I en intervjustudie om hvordan unge transpersoner har erfart å vokse opp som kjønnsminoritet, peker flere på digitale medier som viktige. De forteller at sosiale medier og YouTube fungerte som medier der de kunne få støtte, oppleve fellesskap og hente informasjon. Et eksempel er å følge prosessen med kjønnsbekreftende behandling til andre transpersoner på YouTube:

Så YouTube har vært… Ja, min bestevenn nesten. Mens jeg prøvde å finne ut av alt dette her da […] så er det mange som dokumenterer sine opplevelser. [Så du fant støtte på internett for eksempel?] Mhm.695

I en rapport om levekår og livskvalitet for mennesker med annerledes kjønnsidentitet, beskriver en av de unge informantene at gaming var et fristed for henne der hun kunne leve ut sitt egentlige kjønnsuttrykk. Før hun gikk over til et kvinnelig kjønnsuttrykk for omverdenen, beskrev hun onlinespill som et viktig sted der hun kunne være seg selv. Det innebar blant annet å slippe unna kommentarer og mobbing fordi hun skilte seg ut:

Men det var det eneste stedet der kjønnstematikk aldri har vært et problem, i online-verdenen. For du lager din egen figur, velger hvordan den skal se ut. Jeg lagde både gutt og jente da. Jeg prøvde alltid å ha disse figurene mest mulig lik meg da, i hårfigur og kroppsform.696

Det at dataspill gir muligheten til å bygge sitt eget image, utseende og identitet gjennom en spillkarakter (avatar) er positivt for mange som føler seg utenfor i oppveksten. For barn og unge som skiller seg ut, kan dette være en mulighet til å få et fellesskap i en annen verden der de føler seg mer inkludert. Et eksempel er Mats som helt fra barndommen av satt i rullestol på grunn av en muskelsykdom. Da han døde 25 år gammel fikk familien hans vite at han hadde levd et liv de ikke visste om som karakteren Ibelin i spillet World of Warcraft. De siste 15 årene av sitt liv var det her han brukte dagene sine, og han fikk mange nære venner gjennom spillet. I sitatet gjengitt innledningsvis i kapittelet beskriver han hva det innebærer for ham å være gamer på fulltid.

Skjermmediene gir muligheter for felleskap, forbilder og etablering av relasjoner som ikke var tilgjengelig for tidligere generasjoner som vokste opp før vi fikk digitale medier. Dette blir ikke minst tydelig i et kjønn+ perspektiv, som vist over. For barn og unge som på ulike måter faller utenfor de dominerende idealene for hvordan gutter og jenter skal være, kan dette ha svært stor betydning.

Digitale medier kan forsterke stress og press knyttet til å være vellykket

Vi har lite forskning som kan si noe om hvilken rolle digitale medier spiller når det kommer til kropp- og utseendepress. Vi vet imidlertid at jenter generelt opplever et større press enn gutter om å se bra ut og ha en fin kropp, og de oppgir å være mer stresset og misfornøyd med egen kropp enn gutter. Jenter opplever også mer press på å ha mange følgere og likes på sosiale medier.697 Selv om presset ser ut til å være størst for jenter, er det ingen tvil om at gutter også opplever et betydelig kroppspress. Det presset kommer til dels til uttrykk på andre måter enn blant jenter. Et viktig trekk som går igjen i spill og andre medierepresentasjoner er at gutter skal være sterke og ha store definerte muskler.

Sosial medier har endret mengden og hyppigheten i eksponering for kroppsidealer og kroppskomplekser. Barn og unge bruker i dag mye tid på å følge youtubere og bloggere som jevnlig legger ut filmer og bilder av seg selv og deler av sitt eget hverdagsliv. Et eksempel er «oppskrifter» unge kan bruke til å nå bestemte idealer for kropp og utseende. Vi trenger mer kunnskap om hvilken rolle sosiale medier spiller i kombinasjon med kropp- og utseendepress, rangering og popularitet i ungdomsmiljøene. Dette går vi nærmere inn på i kapittel 12 om stress og press.

11.2.3 Seksuelle mediepraksiser – tydelige kjønnsforskjeller i erfaringer med seksuelt innhold

Deling av bilder og seksualiserte kommentarer er utbredt i digitale medier, og seksualisert innhold er tilgjengelig for barn og unge i et langt større omfang enn for tidligere generasjoner. Dette medfører både risiko og muligheter. Seksuelle mediepraksiser har flere positive sider. De kan være en viktig del av et romantisk forhold, en morsom måte å flørte på og spennende seksuell utforsking.698 Samtidig er det kort vei mellom det som kan oppfattes som spennende og det som kan oppleves som overgrep.

Erfaringene med seksuelle mediepraksiser og risikoer knyttet til dette, fordeler seg ulikt mellom kjønnene. Færre gutter enn jenter oppgir ubehag knyttet til seksuelle mediepraksiser. Blant annet mottar jenter oftere seksualiserte kommentarer og opplever oftere seksuell trakassering enn gutter.699 Jenter føler seg også oftere presset til å dele nakenbilder av seg selv med andre.700 I en britisk studie framheves det at gutter kan oppleve sexting og besittelse av nakenbilder som noe som gir økt status, mens jenter omtaler praksisen som risikabel fordi deltakelse kan skade omdømmet og medføre skam.701 Dette kan skyldes både faktiske erfaringer og utbredte kjønnsnormer rundt hvilke følelser og erfaringer det er legitimt å gi uttrykk for.

Kunnskapsoppsummeringen utvalget bestilte for dette kapittelet fant ikke fram til noen norske kvalitative studier som har undersøkt seksuelle mediepraksiser blant barn og unge. Det som finnes av norske undersøkelser er spørreundersøkelser som viser omfang.702 Det finnes også en del forskning som omhandler overgrep, mobbing eller trakassering, men dette faller utenfor vårt mandat å utrede. Kunnskapsgrunnlaget for denne delen bygger derfor først og fremst på nordisk forskning.

Barn og unges erfaring med porno

Andelen som oppgir at de har sett porno er betydelig høyere blant gutter enn blant jenter. I den norske barn og medier-undersøkelsen fra 2018 oppgir 65 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i alderen 13–18 år å ha sett porno.703 Dette er selvrapporterte tall. Sett i forhold til hvor lett tilgjengelig pornografi er på internett, kan disse tallene virke lave. Også det at barn og unge tidlig får sine egne smarttelefoner og nettbrett, tilsier at de lett kan oppsøke pornografisk innhold. Vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er et underrapport fenomen, blant annet fordi det å se porno fortsatt er skambelagt.

Andelen som har sett porno øker jo eldre ungdommene blir. Tallene gir oss ingen informasjon om hva slags porno barn og unge ser, eller hvor ofte de ser porno. I en undersøkelse blant foreldre med barn i alderen 13 til 18 år, oppgir 12 prosent at deres barn har sett porno på internett.704 Dette er en langt lavere andel enn det de unge selv oppgir.

Det finnes et stort spekter av typer porno, og det vil være stor variasjon i barn og unges erfaring med porno. For mange kan porno være spennende og positivt, og det kan gi økt seksuell selvtillit. Det er viktig at barn og unge får sin egne rom til å utforske seksualitet, og i dag er digitale medier barn og unges kanal for å oppsøke informasjon og utforske sex og seksualitet. Voksnes omtaler av risiko knyttet til pornografi kan virke vage og forvirrende for barn og ungdom. Det kan bidra til skam og skyldfølelse rundt egen bruk av pornografi. I en studie oppga flere ungdommer at dette var mer belastende enn selve innholdet i pornografien.705

En spørreundersøkelse blant svenske 16-åringer viste at gutter oppgir både mer erfaring og en mer positiv oppfatning av pornografi enn jenter. Samtidig avdekker studien få forskjeller blant de guttene og jentene som oppgir at de ser på pornografi da jenter som bruker porno også ofte har en positiv opplevelse til det.706 Flere studier viser imidlertid at jenter som ser porno oftere har mer seksuell erfaring og en mer risikofylt livsstil (som for eksempel bruk av alkohol og tobakk) enn andre jenter.707 En annen erfaring som kommer fram blant jenter som ser på pornografi, er at de føler de må begrense pornobruken fordi det ikke er innenfor akseptabel oppførsel for jenter.708

Blant gutter derimot omtales det som en normal del av det å være gutt og ville se på pornografi. For enkelte kan dette bli en forventning det kan være vanskelig å forholde seg til. I en intervjustudie av gutter i tenårene forteller de om oppfatninger om at gutter skal se på porno hele tiden, og noen gir uttrykk for at de er lei av pornografi.709

Selv om det ikke hjelper at voksne moraliserer eller tilfører skam, må vi også ta alvorlig de negative og potensielt skadelige sidene ved å bruke pornografi. Pornografi kan være problematisk i form av stereotype framstillinger av kjønn, urealistiske framstillinger av hvordan kropper skal se ut og av seksuelle handlinger som kan medføre stress og forventningspress. En studie fra fem europeiske land, deriblant Norge, viste en klar sammenheng mellom tenåringsgutters bruk av porno og sexistiske holdninger til kvinner. I den samme studien kom det fram at sexisme og kvinneforakt i porno potensielt kan føre til at noen gutter bruker press og tvang overfor partner.710 Porno kan ikke være barn og unges kanal for å lære om sex og seksualitet, det er svært viktig at seksualundervisningen i skolen gir opplæring i å se hva som er virkelig og hva som er fiksjon.

Sexting må forstås som et kjønnet fenomen

Forskning viser at sexting må forstås som et komplekst og ikke minst kjønnet fenomen.711 En intervjustudie med ungdom fra Danmark viste at gutter og jenter deler nakenbilder av seg selv i omtrent like stor grad, men at de forholder seg til ulike normer for hvordan de kan og bør bruke kropp og seksualitet.712 Jenters kropper tolkes mer utelukkende som seksuelle, mens gutters kropper også kan tolkes som humoristiske eller som sunnhetsrelatert. Disse normene innebærer en innsnevring av både gutters og jenters muligheter til å uttrykke og presentere seg selv gjennom digitale medier.

I EU-kids Online-undersøkelsen fra Norge hvor barn i alderen 9 til 17 år er intervjuet, oppgir 27 prosent av guttene å ha positive opplevelser av å se seksuelle bilder. Bare 11 prosent av jentene sier det samme. I aldersgruppen 13–18 år oppgir om lag ¼ av jentene at de i løpet av det siste året har fått seksuelle kommentarer på nett som de opplevde som sårende, ubehagelige eller truende. Blant guttene i samme aldersgruppe var det ti prosent som oppga det samme. Blant barn og unge som har sendt nakenbilde av seg selv til noen andre, er det en langt større andel jenter (37 prosent) som følte seg presset til å sende nakenbilde sammenlignet med gutter (11 prosent).

Forskere har påpekt at måten sexting blir fortolket og behandlet i offentlige diskusjoner, politikk og utdanning ofte innebærer en skambasert pedagogikk. Målet med å basere seg på å påføre de unge skam er å forhindre praksisen framfor å tilrettelegge for seksuell opplysning, utforsking og etiske refleksjoner.713 På samme måten som med porno, kan en overdrevet problematisering virke negativt. Det kan bidra til å reprodusere moralske kjønnsnormer og konstruere spesielt jenters seksualitet som et problem som må overvåkes og reguleres. Videre kan det bidra til forestillinger av uskyldige jenter som selv er moralsk ansvarlig for å beskytte kroppen sin fra aggressiv mannlig seksualitet. Dette er noe mange unge ikke vil kjenne seg igjen i. Samtidig er det viktig at barn og unge har god kunnskap om egne og andres grenser. Barn og unge trenger god kunnskap om hva som er lov og ikke lov når det gjelder å ta, lagre og dele bilder og filmer av seksuell karakter. Mens jenter fort kan havne i en offerposisjon, kan gutter bli sett på som potensielle overgripere i og med at det å oppbevare og dele nakenbilder gir status i mange guttemiljøer.

Barn og unges seksuelle mediepraksiser har et tydelig kjønnsperspektiv, først og fremst fordi jenter som gruppe i større grad enn gutter som gruppe oppgir negative erfaringer. Samtidig er det en del forskning som nyanserer bildet. Denne forskningen viser til at normer for hva jenter kan gjøre, hva som gir status og hva som medfører skam, har konsekvenser for jenters erfaringer. På samme måte har gutters erfaringer sammenheng med hva som er forventet av gutter.

Vi vet svært lite om yngre barns seksuelle mediepraksiser

Kunnskapsgrunnlaget om seksuelle mediepraksiser består i all hovedsak av forskning som omhandler ungdom og unge voksne. Ofte er det etiske hensyn som oppgis som grunn til at undersøkelser ikke inkluderer yngre barn. Det trengs mer kunnskap og større bevissthet om hvordan skjermmediene fungerer med tanke på barns utvikling av seksuell identitet og som seksuelle individer, og hvordan dette har betydning for gutter og jenter. Utvalget mener det er bekymringsfullt at vi har svært lite kunnskap om yngre barns seksuelle mediepraksiser, for eksempel hvor tidlig barn søker opp og eksponeres for pornografisk og annet seksuelt innhold på nett.

Manglende kunnskap om barns seksuelle mediepraksis er ikke bare problematisk med tanke på risiko, men også ut fra en anerkjennelse av at barn også har en seksualitet, og at de er selvstendige brukere av skjermmedier fra de er små. I regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det!714 er det et overordnet mål å sikre barn og unge kunnskap og kompetanse om kropp, grenser, seksualitet og seksuell helse. I de to yngste klassetrinnene på skolen skal grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp tas opp. Utvalget mener det er viktig å ha kunnskap om barn og unges seksuelle mediepraksiser, også med tanke på hvordan undervisningen i skolen kan tematisere barn og unges erfaringsverden.

11.3 Utvalgets vurdering

Kjønnsperspektivet i barn og unges skjermbruk er tosidig. På den ene siden spiller digitale medier en viktig rolle i å utfordre trange kjønnsnormer og synliggjøre mangfoldet blant barn og unge når det kommer til kjønn og andre kjennetegn. Samtidig er det en tydelig likestillingsutfordring at det gjennomgående formidles kjønnsstereotypier til barn og unge via skjermmedier. Utvalget mener det er viktig at innhold som bidrar til å øke mulighetsrommet og utfordre trange kjønnsnormer gjøres mer tilgjengelig. NRK har allerede en viktig rolle i å formidle mangfold som allmennkringkaster, men flere aktører må sterkere på banen. Dette gjelder blant annet spillbransjen.

Skjermmediene preges av en tydelig kjønnsdeling når det kommer til hva gutter og jenter bruker tid på. Kjønnsforskjeller i mediebruksmønster kan bidra til kjønnede ulikheter i læring og opparbeiding av ulike ferdigheter. Kjønnsforskjellene kan også ha konsekvenser for hvordan forskjellige typer muligheter og risiko knyttet til mediebruk fordeler seg mellom kjønnene. Det finnes imidlertid lite forskning som har sett på konsekvensene av kjønnsdelingen i barn og unges bruksmønster. Tatt i betraktning alle de timene barn og unge bruker på digitale medier, er det viktig med mer kunnskap om hva barn og unge lærer om kjønn på skjerm, og hvilke konsekvenser det får på godt og vondt.

Ut fra det kunnskapsnivået vi har i dag ser det ut til at barn og unge i stor grad er overlatt til seg selv i møte med kjønnsstereotypt og seksualisert innhold på digitale medier. I tillegg til at vi trenger mer forskning og kunnskap, etterlyser barn og ungdom at skolen, foreldre og andre voksne engasjerer seg mer. Dette gjelder spesielt på områder der barn og ungdom er sårbare i møte med medieinnhold, for eksempel når det kommer til ulike typer porno. Vi vet svært lite om de yngre barnas erfaringer med seksualisert innhold. Foreldre oppgir at barn og unge ser porno i mye mindre grad enn det barn og unge selv rapporterer. Samtidig kan det være krevende å beskytte barn og unge fra innhold de opplever som støtende, krenkende eller som kan være skadelig. Dette henger sammen med begrensede virkemidler for å hindre tilgang til noen typer innhold. Barn og ungdom trenger å snakke med voksne om hvordan kropp, sex og kjønnsroller framstilles i seksualisert medieinnhold kontra det de kan forvente seg i nære relasjoner i eget liv.

Også når det kommer til tema som mobbing, overgrep og helse, ønsker barn og unge at de voksne er mer til stede og engasjerer seg. Disse områdene faller utenfor vårt mandat å utrede. Vi vil likevel påpeke at det er tema hvor det er viktig å ha med et kjønnsperspektiv for å forstå barn og unges erfaringer. Både for å kunne forebygge og for å i best mulig grad treffe med tiltak.

Det at forståelsene av kjønn som barn og unge møter i skjermmediene domineres av maskuline og feminine stereotypier, bidrar til å gi alle kjønn begrensede handlingsrom. Vi har lite kunnskap om hva dette har å si for barn og unge som bryter med tokjønnsmodellen og heteronormen. I kunnskapsgrunnlaget framkommer det også svært begrenset med kunnskap om kjønn sett i relasjon til andre diskrimineringsgrunnlag. Dette gjelder først og fremst i mainstreamkulturen. Det vil for eksempel si det barn og unge møter i nyhetsmedier, i spill-verdenen og på strømmetjenester.

Når det gjelder gutter, menn og maskulinitet, er handlingsrommet ofte begrenset. Spesielt er forventningen om å være heterofil en viktig forutsetning for å oppfylle maskuline idealer på flere digitale medier. Når det gjelder jenter, kvinner og femininitet, synes handlingsrommet å være noe større, og det er større rom for kompleksitet og forhandlinger. Samtidig er det handlingsrommet som åpner seg for jenter mer begrenset av klare rammer for akseptabel seksualitet. Kompleksiteten i jenters handlingsrom når det kommer til egen seksualitet ser ut til å tydeliggjøres i digitale medier i større grad enn på de andre arenaene vi har utredet. Når det gjelder dataspill, opplever unge kvinner ulike former for marginalisering og manglende inkludering, men vi har lite kunnskap om hvorvidt dette også gjelder jenter. Utvalget mener at den nye satsingen på norskproduserte spill som kommer fram i regjeringens spillstrategi Spillerom, må følges opp med flere konkrete tiltak for å fremme likestilling. Dette gjelder både aktører i spillbransjen, innholdet i nye spill, og brukerne av spill.

Det er viktig at barn og unge får ha sine egne private rom, også i den digitale verdenen. For å finne en god balansegang når det kommer til voksnes rolle, trenger vi bedre innsikt i barn og unges egne erfaringer, og hvilke behov de selv har for veiledning og støtte. Utvalget vil også understreke viktigheten av at barn og unge tidlig utvikler en kritisk kompetanse og evne til å sette grenser, blant annet når det kommer til markedsføring, kjønnsnormer og kroppsidealer i digitale medier.

12 Stress og press

De fleste ungdommer i Norge har det veldig bra. Og de oppfører seg bedre enn det min generasjon gjorde. Likevel øker andelen som strever med psykiske problemer.

Sitatet over er hentet fra nyttårstalen til statsminister Erna Solberg i januar 2019. Sammenlignet med barn og unge i deler av verden der hverdagen er preget av alvorlig fattigdom, naturkatastrofer, krig og konflikt, er barn og unge i Norge privilegerte. De aller fleste lever gode og trygge liv, men de siste årene har vi likevel sett en økende bekymring for psykiske helseplager blant ungdom. Bekymring om stress og press og hvilke konsekvenser dette kan ha for ungdoms psykiske helse har i stor grad tatt over for åtti- og nittitallets bekymring for rus og ungdomskriminalitet. Hvis kjønnsforskjellene i omfanget av psykiske helseplager øker, kan det være grunn til bekymring på vegne av jentene. Motsatt kan økt fokus på psykiske plager også føre til at problemer som i større grad rammer gutter får mindre plass og ressurser i forebyggende arbeid. Sist men ikke minst er det grunn til å spørre om denne typen «kjønnede bekymringer» om ungdom også bidrar til kjønnsstereotyper.

Stress kan defineres som en respons på at en opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger ens kapasitet.715 Stress er en respons som både kan være negativ og positiv. Det er viktig å bli kjent med sin egen stressrespons og sine egne grenser. Da kan de unge lære og forebygge de problemene de møter, problemer vi belyser i dette kapittelet.

Internaliserende og eksternaliserende vansker

I faglitteraturen er det vanlig å dele ulike typer problemuttrykk eller vansker inn i to hovedgrupper; eksternaliserende og internaliserende.716 Eksternaliserende problemer vendes utover. I ungdomstiden tenker vi da ofte på det å drive med ulike typer normbrudd som slåssing, hærverk, nasking, skulking, sniking på trikken eller å bruke rusmidler. Det kan også dreie seg om mer alvorlige kriminelle handlinger som innbrudd, tyveri, vold og salg av narkotika. Samlebetegnelser som brukes i faglitteraturen er problematferd eller atferdsproblemer.

Internaliserende problemer er derimot reaksjoner som vendes innover, eksemplifisert med depresjon, angst, spiseforstyrrelser, psykosomatiske plager og lidelser. Blant internaliserende vansker er angst- og depresjonsplager mest utbredt. Mens angstplager har en tydelig fysiologisk komponent (anspenthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer), er depressive plager kjennetegnet av følelsesmessige symptomer som lavt stemningsleie, lav selvfølelse og motløshet. Når det gjelder internaliserende problemer, er det videre et poeng å skille mellom lidelser og vansker. Skillet har med alvorlighetsgrad å gjøre. Diagnoser som depresjon eller ulike angstlidelser refererer til lidelser som er mer alvorlig enn depresjons- eller angstlignende plager eller vansker. Dette har å gjøre både med symptomenes alvorlighetsgrad og hvor lenge man har hatt plagene, men også med hvordan plagene virker på individets funksjon i hverdagen.

Det er helsepersonell som setter diagnoser på en lidelse. En person får diagnosen først når symptomene stemmer over ens med et gitt sett kriterier i diagnosesystemet for psykiske lidelser. Psykiske vansker refererer derimot til det å ha symptomer eller plager i hverdagen som på ulike måter går ut over livskvalitet og trivsel selv om kriteriene for en diagnose ikke er oppfylt.

Andelen som fra tid til annen opplever mildere psykiske vansker er betydelig høyere enn andelen som har en diagnostisert lidelse. Det er videre slik at forekomsten av psykiske vansker generelt er lav før puberteten, men øker i ungdomstiden. Mens det kun er små kjønnsforskjeller i små- og skolebarnsfasen, oppgir klart flere jenter enn gutter psykiske vansker i ungdomsårene.717 Disse kjønnsforskjellene henger ved inn i voksenlivet. De fleste typer eksternaliserende problemer har størst utbredelse blant gutter.718 Det er imidlertid ikke alltid et klart skille mellom de ulike problemkategoriene. Ungdom som uttrykker et vidt spekter av eksternaliserende problemer har for eksempel ofte internaliserende vansker i tillegg. I faglitteraturen kalles dette for komorbiditet – at flere ulike vansker eller lidelser opptrer samtidig hos samme person.

12.1 Hvordan står det til med ungdommen?

Innledningsvis i dette kapittelet beskriver vi tilstanden når det gjelder omfanget av eksternaliserende og internaliserende vansker i ungdomsbefolkningen. Vi går gjennom trender i ungdoms rusmiddelbruk, norm- og regelbrudd og psykiske helseplager. Særlig er vi opptatt av de kjønnsforskjellene som trer fram.

12.1.1 Skikkelighetstrenden – har den snudd for gutta?

Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sett en nedgang i selvrapportert rusmiddelbruk blant ungdom. I omtrent samme periode har det også vært en nedgang i andelen ungdom som oppgir at de har deltatt i andre normbrudd og i kriminelle handlinger.719 Kunnskapen om disse trendene kommer blant annet fra Ung i Norge-undersøkelsene, Ungdataundersøkelsen og den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) om bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer.

ESPAD-undersøkelsen som har vært gjennomført seks ganger siden 1995, viser en nedgang blant norske 15-16 åringer fra tusenårsskiftet i andelen som har drukket alkohol i løpet av en måned.720 Toppunktet i ungdoms rusbruk var ifølge undersøkelsen rundt år 2000. I Ung i Norge-undersøkelsene721 og Ungdataundersøkelsen722 ble ungdom fra åttende klasse til Vg3 spurt om de hadde drukket seg beruset og om de har brukt cannabis siste år. Selv om spørsmålene og tidsperioden er ulik, viser disse undersøkelsene omtrent samme mønster som ESPAD-undersøkelsen; en økning fram til årtusenskiftet og så en nedgang i ungdoms rusmiddelbruk. Lignende trender er observert også internasjonalt.723

Når det gjelder det å ha erfaring med alkohol og beruselse, er jenter og gutter ganske like i ungdomstiden. Gutter oppgir at de drikker noe mer og oftere enn jenter, men andelen jenter som sier de har vært beruset er høyere enn andelen blant gutter.724 Nedgangen i ungdoms bruk av alkohol siden 2000-tallet har imidlertid fulgt omtrent samme mønster for gutter som for jenter. For bruk av cannabis finner vi derimot kjønnsforskjeller. I videregåendeskolealder har en litt høyere andel gutter enn jenter erfaring med cannabis. Både ESPAD-undersøkelsen og Ungdataundersøkelsene tyder på en økning i bruk av cannabis blant gutter i denne aldersgruppen de siste årene, fra 2017 i Ungdataundersøkelsen og fra 2015 i ESPAD-undersøkelsen. Mens omfanget øker noe blant gutter, har det vært relativt stabilt blant jenter de siste årene.

Det er godt dokumentert at unge gutter oftere enn jenter er involvert i regelbrudd og kriminalitet. Ungdataundersøkelsene viser at en omtrent dobbelt så stor andel gutter som jenter oppgir å ha deltatt i minst ti regelbrudd (av typen hærverk, nasking, tagging, sniking eller slåsskamper) i løpet av et år. Undersøkelsen fra 2019 antyder også en svak økning i andelen gutter som oppgir at de har begått ulike former for regelbrudd. Dette er ikke i samme grad tilfelle blant jenter. Også i kriminalitetsstatistikken (som inneholder mer alvorlige handlinger) er gutter i klart flertall. De siste årene har andelen unge lovbrytere økt etter en periode med nedgang på 2000-tallet.725 Statistikk fra Oslo politidistrikt viser at økningen var størst blant gutter, både målt i antall personer og antall straffbare forhold blant 15- til 17-åringer.726 Disse tallene kombinert med den siste utviklingen i cannabisbruk har fått forskere til å lure på om «skikkelighetstrenden» vi har sett blant ungdom på 2000-tallet er på vei til å snu, særlig for guttene. Trenden er imidlertid for kort til at utvalget med sikkerhet vil fastslå dette.

12.1.2 Økning i psykiske helseplager – særlig blant unge jenter

Omfanget av psykiske vansker måles ofte ved selvrapportering i spørreskjemaundersøkelser. I Norge kan vi blant annet følge utviklingen ved hjelp av Ungdataundersøkelsen727 og de tidligere nasjonale Ung i Norge-undersøkelsene.728 Begge undersøkelser viser betydelige kjønnsforskjeller i omfanget av selvrapporterte helseplager. For gutter lå andelen med et høyt nivå av psykiske plager (se boks 12.2) i underkant av åtte prosent på ungdomstrinnet og i underkant av 12 prosent i videregående i 2018. Omfanget er mye høyere blant jentene både på ungdomstrinnet (i underkant av 22 prosent) og i videregående (i underkant av 31 prosent). I tillegg er det færre jenter enn gutter som er fornøyd med egen helse.

Kilde: Ung-HUNT (1995-97), Ung-HUNT 3 (2007-09), Ung-HUNT 4 (2017–19)

Hovedtrenden er videre at andelen med et høyt nivå av plager har økt over tid. De landsrepresentative Ung i Norge-undersøkelsene gjennomført i 1992, 2002 og 2010 viste en økning i andelen med et høyt nivå av psykiske plager blant unge jenter (16–17 år) i hele perioden (økning fra 9 til 13 prosent) og blant gutter kun fra 1992 til 2002 (økning fra 3 til 6 prosent). Ungdataundersøkelsen som har produsert nasjonale tall hvert år fra 2011 viser en vedvarende økning i andelen jenter på ungdomstrinnet med et høyt nivå av plager i hele perioden. De siste par årene er det dokumentert en økning også blant unge gutter.729

Boks 12.2 Om psykiske plager fra Ungdata-undersøkelsen

Kilde: Bakken, 2019b

I Ungdata har man brukt en forkortet og tilpasset versjon av spørsmålsbatteriet Hopkins Symptom Checklist (HSCL) til å måle omfanget av psykiske plager. Konkret får ungdommene spørsmål om plager som det å føle at alt er et slit, det å ha søvnproblemer, føle seg ulykkelig, trist eller deprimert, føle håpløshet med tanke på framtida, føle seg stiv eller anspent og å bekymre seg for mange ting. De som i gjennomsnitt er ganske eller veldig mye plaget av alle seks regnes å ha et høyt nivå av plager.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse som bruker omtrent tilsvarende metode for å undersøke psykiske helseplager viser en økning i perioden fra 1998 til 2012 blant jenter i gruppen 16–24 år, men ikke på samme måte for gutter på samme alder. Mens andelen jenter i denne aldersgruppen med et høyt nivå730 av psykiske plager var 14 prosent i undersøkelsene i 1998 og 2002, hadde nivået steget til 24 og 25 prosent i 2008 og 2012. Også data fra den regionale helseundersøkelsen Ung-HUNT731 bekrefter denne utviklingen. Andelen som rapporterer om betydelige angst- og depresjonssymptomer har økt blant jentene gjennom alle tre undersøkelsestidspunkt (fra 1995 til 2019). Mellom de to siste undersøkelsene økte andelen også blant gutter. Se figur 12.2.

Også studier som har sammenfattet internasjonal forskning om tidstrender konkluderer med en økning over tid i selvrapporterte psykiske vansker blant ungdom.732 Både disse internasjonale oversiktsstudiene og Folkehelseinstituttets gjennomgang av norsk forskning konkluderer med at studier gjennomført i yngre aldergrupper ikke viser samme tendens.733 Disse studiene viser også at det særlig er blant jenter at andelen som oppgir slike plager har økt over tid.

12.1.3 Gutter er overrepresentert i selvmordsstatistikken og i utviklingsforstyrrelser som viser seg tidlig

Norske studier har anslått at mellom fem og sju prosent av norske barn har symptomer på lidelser som er forenlig med en diagnose.734 De vanligste diagnosene er depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.735 Tall fra norsk pasientregister viser en liten økning i diagnoser blant jenter i alderen 15–17 år de siste årene. I aldersgruppene 5–9 år og 10–14 år er diagnoseforekomsten derimot høyere hos gutter. Dette skyldes at gutter har høyere risiko for utviklingsforstyrrelser som viser seg tidlig i livet, som for eksempel ADHD-diagnoser som er to til tre ganger vanligere blant gutter enn jenter.736 Det er vanlig å anta at deler av kjønnsforskjellen i ADHD-diagnoser skyldes at gutter oppdages og diagnostiseres tidligere enn jenter. En norsk undersøkelse har vist at lærere lettere legger merke til ADHD-symptomer hos gutter enn jenter. Jenter får oftere diagnosen på et senere tidspunkt etter selv å ha kontaktet hjelpeapparatet. Samtidig konkluderer studier med at det også er reelle kjønnsforskjeller, som man antar kan forklares av genetiske og kognitive egenskaper knyttet til kjønn.737 De fleste psykiske lidelser gir en forhøyet selvmordsrisiko. Det er likevel svært få av de som har en psykisk lidelse som tar sitt eget liv. Mens psykiske plager og noen typer lidelser er mer utbredt blant jenter, er selvmordsraten høyere for menn enn kvinner i alle aldersgrupper. Tall fra dødsårsaksregisteret i perioden 2012–2016 viser at det var omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som tok sitt eget liv i aldersgruppen 15–24 år.738

Samtidig viser anslag på forekomst av selvmordsforsøk at flere kvinner enn menn oppgir at de minst én gang i livet har forsøkt å ta livet sitt. Forekomsten er høyest blant unge kvinner i overgangen mellom sen ungdom og tidlig voksen alder.739

12.1.4 Minoritetsstress

Vi kan alle komme i situasjoner der vi er en minoritet ut fra hvem vi er, altså ut fra egenskaper som kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det å være «den andre», den som skiller seg ut fra flertallet, kan føre til ulikhet når det kommer for eksempel til definisjonsmakt, altså hvem som får definere hva som er vanlig, hva som er gangbart. I oppveksten, og særlig i puberteten, er mange unge opptatt av å være som «alle andre» og ikke skille seg ut. Å kjenne på annerledeshet kan føre til stress i hverdagen eller i enkeltsituasjoner som andre ikke kjenner på. En mye brukt definisjon av minoritetsstress er «[…] den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon.»740

Å være den andre, den i mindretall, er utbredt. Det kan den ene jenta i tredje klasse som er med å spille fotball i friminuttene kjenne på, eller de to guttene som har valgt helsearbeiderfag og går i en klasse med nesten bare jenter. Det kan oppleves stressende og stigmatiserende å måtte forsvare seg selv, sitt kjønn og sitt valg som jente i rørleggerlære eller som gutt som studerer sykepleie.

Noen opplever mer alvorlige former for stigmatisering knyttet til sin minoritetsstatus. Det kan være en tenåringsgutt med mørk hud som stadig opplever at mennesker han passerer på gata holder ekstra godt på veska si, eller som ukentlig leser i avisene om unge gutter med innvandrerbakgrunn som et problem. Det kan også gjelde det lesbiske kjæresteparet som opplever blikk eller kommentarer når de leier, eller den 16 år gamle jenta med cerebral parese som blir snakket til som et barn.

Noen barn og unge er minoriteter på flere måter. Det kan medføre en ekstra belastning, eller en annen type belastning, å være minoritet på flere måter samtidig. For eksempel vil en gutt eller ung mann med pakistansk bakgrunn som er lærling i helsefag være synlig som helsefaglærling med innvandrerbakgrunn i en bransje dominert av kvinner med majoritetsbakgrunn.741

Skeive barn og unge

Studier blant ungdom og unge voksne som identifiserer seg som lesbiske, bifile eller homofile tyder på at denne gruppa har økt risiko for psykiske plager og økt risiko for selvmordsforsøk.742 Andres fordommer og holdninger er en viktig faktor til at skeiv ungdom kjenner på minoritetsstress. Å skjule at man er skeiv gir både mellommenneskelige og psykiske omkostninger. De siste årene har juridiske reformer og rettighetsfesting falt sammen med politisk og folkelig endring i positiv retning når det gjelder skeive. Likevel er det mange som fremdeles har ubehagelige opplevelser med å stå fram, og andre frykter negative reaksjoner. Psykososiale belastninger med å være skjult kan på sikt være større enn å stå fram. Ved Helsestasjonen for lesbisk, homofil, bifil og transkjønnet ungdom i Oslo forteller en lege at de fleste ungdommer han møter har gode erfaringer med å stå fram med sin seksuelle identitet og sin kjønnsidentitet. Flere opplever å få sosial støtte og mange opplever det som en lettelse å slippe og spille skuespill i eget liv. Ungdom forteller at det er godt å være seg selv. Legen understreker at for mange ungdommer betyr dette redusert psykisk stress når de slipper å leve med dette som en stor hemmelighet.743 At flere offentlige forbilder og andre står fram, kan også bidra til at fordommer og stereotypier bygges ned.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn

Forskningslitteraturen er sprikende når det gjelder psykiske vansker blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Selv om bildet er sammensatt, konkluderte en gjennomgang av norsk forskning publisert mellom 1990 og 2009, med at flest studier rapporterer om et høyere nivå både av internaliserende og eksternaliserende problemer blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Også i yngre aldersgrupper (10–12 år) har man funnet et høyere nivå av vansker blant barn med innvandrerbakgrunn.744 Mønsteret ser imidlertid ut til å være noe ulikt for jenter og gutter. Det er for eksempel særlig gutter med innvandrerbakgrunn som oftere deltar i utagerende problematferd.

Mer registrert kriminalitet blant unge gutter med innvandrerbakgrunn er ofte tema i det offentlige ordskiftet. Det er viktig å påpeke at forklaringene mest sannsynlig er sammensatte og ikke kun handler om disse guttenes migrasjonsbakgrunn. For det første viser forskning at det er svært stor variasjon innad i gruppen av unge med innvandrerbakgrunn.745 For det andre er det grunn til å tro at ulikhet i levekår, kjennetegn ved bo-områdene disse guttene vokser opp i og opplevelser med diskriminering og utenforskap spiller en sentral rolle. Det er ikke uvanlig å finne en høyere forekomst av registrerte lovbrudd i lavere sosiale lag og i bo-områder preget av lav sosial status.746 Fra historiske kilder vet vi at flere bydeler øst i Oslo hadde et høyere omfang av slik problematferd også da andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn var betydelig lavere.

Når det gjelder internaliserende vansker, tyder Ung i Oslo undersøkelsene747 på at forskjellen mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har blitt mindre over tid. Andelen med et høyt nivå av depressive plager var høyere blant jenter med innvandrerbakgrunn i 1996 sammenlignet med jenter med norsk bakgrunn. I 2015-undersøkelsen var nivået av plager derimot omtrent likt for jenter med og uten innvandrerbakgrunn.748 Andelen med et høyt nivå av plager var derimot fremdeles noe høyere blant gutter med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med gutter med norsk bakgrunn. Når det gjelder kjønnsforskjellen i omfanget av internaliserende vansker viser studier at forskjellen mellom jenter og gutter er mindre blant ungdom med minoritetsbakgrunn, enn blant ungdom med majoritetsbakgrunn.749 Hovedsakelig skyldes dette at omfanget av internaliserende vansker er høyere blant gutter med innvandrerbakgrunn, enn gutter med norsk bakgrunn.

Det finnes ikke en enkel forklaring på at unge med innvandrerbakgrunn er mer utsatt. I boken Kjære bror, en antologi hvor flere av forfatterne er unge menn og kvinner med minoritetsbakgrunn, vises det til kompleksiteten bak utagerende problematferd. Mange av skribentene hevder at krysspress er en av årsakene til at guttene utvikler problematferd. På den ene siden er det de sprikende forventningene de opplever fra hjemmet og samfunnet for øvrig. Det vil si kulturen fra foreldrenes hjemland kontra den norske kulturen. På den andre siden møter de på rasisme, strukturell diskriminering og fordommer om at de for eksempel har et usunt og diskriminerende kvinnesyn.750

12.2 Hvorfor opplever unge stress og psykiske helseplager

Det er flere forhold som kan være med på å forklare hvorfor mange unge i dag rapporterer om psykiske vansker. De fleste teorier som hvordan psykiske vansker oppstår er varianter av en stress-sårbarhetsmodell.751 Vi fødes med et visst nivå av genetisk sårbarhet. Den genetiske sårbarheten kan for eksempel dreie seg om temperament, sensitivitet til inntrykk, personlighetstrekk (nevrotisisme og lav omgjengelighet spesielt) og sosial intelligens. Samtidig må risiko for stress og psykiske helseplager forstås i et livsløpsperspektiv og relativt til de sosiale gruppene vi tilhører. Eksponering for negative livshendelser og tilgangen på ressurser er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. Noen barn og unge i Norge vokser opp under vanskeligere livsbetingelser enn andre. Barn og unge i lavinntektsfamilier kan for eksempel oftere møte utfordringer knyttet til dårlige boforhold og utrygghet. De kan ha foreldre som også har andre problemer i livet (for eksempel helseutfordringer eller rusproblemer), og det kan, blant annet av økonomiske grunner, være vanskeligere for dem å delta sosialt.752

Mengden utfordringer vi møter i livet varierer mellom sosiale grupper, men det er ingen nødvendig sammenheng mellom det å utsettes for utfordringer og det å utvikle problemer senere. Litt forenklet kan vi si at negative konsekvenser oppstår i møtet mellom ytre påvirkninger og vår individuelle fortolkning. Når vi møter truende situasjoner eller ulike typer krav og forventninger i hverdagen, spiller vår fortolkning for det første inn på om vi opplever noe som truende. Hvordan vi vurderer fare preges både av våre instinkter og det vi har lært om risiko tidligere. I tillegg spiller vår vurdering av ressurser og tilgjengelig støtte i omgivelsene inn, sammen med sosialt definerte verdier. I denne sammenheng er kjønn én type sosial kategori som sammen med andre betingelser i livet kan være med å forme vår sårbarhet for risiko. Dette kommer til uttrykk både gjennom våre verdier, hvilke utfordringer vi utsettes for, hvordan vi fortolker disse og hvilke mestringsstrategier vi har tilgjengelig.

12.2.1 Hvordan oppstår kjønnsforskjeller i psykiske helseplager?

I forskningslitteraturen dominerer tre typer av forklaringsmodeller på hvorfor jenter oftere enn gutter oppgir psykiske helseplager. Den første typen forklaringer handler om at jenter kan være mer sårbare biologisk sett. Jenter kan for eksempel være mer sårbare akkurat i denne fasen fordi de som gruppe kommer i puberteten tidligere enn gutter. Biologisk sårbarhet kan også handle om kjønnsforskjeller i emosjonelle uttrykk og temperament allerede før fødsel. Innenfor evolusjonspsykologi er det vanlig å hevde at kvinner gjennom evolusjonen har blitt mer opptatt av relasjoner, omsorg for avkom og så videre, og dermed er bedre både til å oppfatte, uttrykke og kjenne sterkere på følelser som skyld, skam og tristhet. Menn har derimot blitt styrket i aggresjon og selvhevdelse, både i jakt og seksuell aktivitet. Her kan også kjønnshormonene østrogen og testosteron spille inn.753

En annen type forklaringer peker på sosiale føringer i hvordan vi gir uttrykk for vansker. Da handler det om at jenter og gutter gjennom sosialiseringen har tilegnet seg ulike måter å uttrykke sine problemer på. Gjennom oppveksten har jenter lært at det er akseptabelt innenfor «jenterollen» å uttrykke vansker i form av tristhet, mens det er mindre aksept for utagerende atferd eller aggresjon. Innenfor en «gutterolle» er det derimot større aksept for å uttrykke ubehag eller vansker i form av utagerende atferd og aggresjon, mens tristhet og det å søke hjelp fra andre kan oppleves som mindre maskulint. Her handler det altså primært om hvilke reaksjonsmåter og mestringsstrategier de ulike kjønnene har tilgjengelig.

Den siste typen forklaringer handler om at jenter faktisk utsettes for større belastninger – rent objektiv sett – i kraft av å være jenter. Det er slike forklaringer vi griper til hvis vi hevder at jenter er mer utsatt for kroppspress enn gutter, eller at det er strengere normer for hvordan jenter kan se ut og oppføre seg, sammenlignet med forventninger til gutters utseende og atferd. Da handler det altså om ulikhet i omfang og intensitet av belastninger. Denne siste typen forklaringer er beslektet med det som kalles dobbeltarbeidsteorien innenfor kjønnsforskningsfeltet. Dobbeltarbeidsteorien går ut på at kvinner i familier ofte opplever større belastninger enn menn fordi de forventes å lykkes i arbeidslivet, samtidig som de tar hovedansvar for hjem og familie. I nyere forskning om psykiske helseplager blant unge jenter hevdes det av og til at de på lignende måte står i et særlig krysspress fordi de både forventes å leve opp til feminine idealer for kropp- og utseende (blant jevnaldrende), samtidig som de forventes å prestere i en konkurransepreget skolesituasjon.754 Antagelsen går dermed både ut på at jenter faktisk utsettes for mer press, og at jenter fortolker krav og forventninger fra omgivelsene på en annen måte enn gutter (fordi utseende og det å gjøre det bra på skolen, verdsettes høyere i en jenterolle).

Stereotypier knyttet til kjønn påvirker hvilke forventninger vi har til oss selv og hvordan vi vurderer andres handlinger. Dette kommer fram både i forklaringsmodeller som viser til sosiale føringer på reaksjonsmåter og mestringsstrategier og forklaringsmodeller som peker på ulikhet i omfang (og fortolkning) av risiko. De fleste av oss opererer med litt ulike krav til hvordan en bør oppføre seg som jente og hvordan en bør oppføre seg som gutt. Utforming, betydning og styrken på denne typen kjønnede forventninger kan også variere avhengig av sosial setting. Fra skolealder og oppover er det særlig tre arenaer som dominerer: familien, skolen og jevnaldrendemiljøet/fritiden. Med økende alder blir de to siste stadig viktigere. Noen jenter vil kanskje oppleve at det er en motsetning mellom konkurransepreget og målrettet innsats som verdsettes i skolesystemet eller på håndballbanen og tradisjonelt feminine væremåter som følsomhet, relasjonelt ansvar og estetikk. De sistnevnte verdsettes kanskje mer i familiesammenheng eller blant jevnaldrende. Denne typen motstridende forventninger på ulike arenaer kan også gjelde for gutter. Noen gutter vil for eksempel oppleve at tradisjonelt maskuline verdier som dristighet, påståelighet og dominans verdsettes i samvær med jevnaldrende (og i familien), men at dette er væremåter som i mindre grad premieres i skolen.

12.2.2 Hvorfor øker kjønnsforskjellen i psykiske plager?

Å forklare kjønnsforskjeller på et gitt tidspunkt er noe litt annet enn å forklare hvorfor kjønnsforskjeller øker over tid. Skyldes det at flere jenter oppgir psykiske helseplager at jenters sårbarhet/måte å uttrykke seg på har endret seg på en annen måte enn guttenes over tid? Eller skyldes utviklingen at omfang og intensitet i risikofaktorer for psykiske helseplager har utviklet seg ulikt for jenter og gutter, og at jenters situasjon er forverret relativt til gutters? Per i dag har vi ikke forskning som gir entydig støtte for noen av disse antagelsene.

En kunnskapsoppsummering fra 2016 om endring i omfanget av psykiske helseplager og mulige samfunnsmessige forklaringer, konkluderte med at foreliggende forskning ikke ga grunnlag for tydelige konklusjoner.755 Delvis skyldes dette at det, per i dag, er få empiriske studier som er egnet til å undersøke årsaker til endring i psykiske vansker over tid. Delvis er trender i psykiske helseplager komplekse fenomen som vanskelig lar seg beskrive med enkle årsaksmodeller. Forskerne bak kunnskapsoppsummeringen anbefaler imidlertid at man bør se nærmere på hvordan jenter forholder seg til skole og utdanning i dag. I tillegg mente de at det var verdt å undersøke hvilken rolle sosiale medier spiller i kombinasjon med kropps- og utseendepress, rangering og popularitet i ungdomsmiljøene. Både skolen og sosiale medier har fått endret betydning i ungdoms liv de siste tiårene. Dette er to arenaer som jenter i snitt forholder seg til på en litt annen måte enn gutter. Jenter er storforbrukere av sosiale medier, mens gutter dominerer på dataspillarenaen.756 Forskning viser også at jenter (som gruppe) legger mer innsats i og blir mer stresset av skolearbeidet, enn gutter.757

Boks 12.5 Om opplevd press fra Ungdataundersøkelsen

Skolen er det området som flest unge opplever press på. Ungdataundersøkelsen viser at nærmere halvparten av alle jenter og en av fire gutter (13–19 år) opplever mye eller svært mye press om å gjøre det godt på skolen. Mange av jentene (35 prosent) opplever i tillegg mye/svært mye press om å se bra ut eller ha en fin kropp. I undersøkelsen blir ungdommene også spurt om de opplever press om å ha mange følgere og «likes» på sosiale medier og om de opplever press om å gjøre det bra i idrett. Både jenter og gutter opplever minst press om å få anerkjennelse på sosiale medier.

Kilde: Ungdata 2017–2019

12.2.3 Stress i skolen – den «nye» helserisikoen?

Økningen i psykiske plager blant unge jenter kobles ofte til press og stress i skole og utdanningssammenheng. Skolen spiller en større rolle i barn og unges liv i dag enn tidligere. Barn og unge tilbringer mer tid på skolen, og utdanning er en viktig inngangsbillett for stadig flere yrker. Samtidig har vi sett en kulturendring i skolen. Skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 har bidratt med økt læringstrykk og tydeligere kompetansekrav. I tillegg har nasjonale prøver og den internasjonale Pisaundersøkelsen lagt til rette for økt målstyring. Forskere har spurt om det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering er så sterkt i dag at det er med på å bidra til et økt psykisk stress blant ungdom.758

Det er tegn til økning i opplevd skolestress blant norske elever fra slutten av 1990-tallet, særlig for jenter.759 Kjønnsforskjeller i opplevd skolestress er godt dokumentert. Forskjellene i holdninger til skolen er der tidlig. Ungdata-junior undersøkelsen gjennomføres blant elever fra femte til syvende trinn.760 I denne undersøkelsen oppgir 22 prosent av jentene på syvende trinn at de ofte føler seg redde hvis de må snakke foran klassen, mot 10 prosent av guttene. Jentene er også i klart flertall blant dem som ofte gruer seg veldig når de skal ha en prøve (27 prosent jenter mot 14 prosent gutter).

Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt om stress i skolen.761 Kunnskapsoversikten viser at i 20 av de 33 inkluderte studiene, finner en kjønnsforskjeller i opplevelsen av stress. I følge oversikten kan det virke som om jenter stresser hverandre. Det pekes også på et annet interessant funn, men som ikke er entydig. Det kan se ut til at gutter og jenter takler stress ulikt. Det er indikasjoner på at gutter i større grad responderer på stress gjennom utadrettet atferd og/eller inntar en kynisk holdning til skolen, mens jenter får innadvendte symptomer som depresjon, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet. Gutter opplever også mer stress enn jenter relatert til konflikter med lærere, foreldre og jevnaldrende på skolen.762 For både gutter og jenter fungerer støttende relasjoner som en buffer mot stress, men det kan se ut som om jenter er mer avhengige av støttende relasjoner enn gutter er. I kunnskapssenterets rapport påpekes det at det er vanskelig å si hvor mye av det stresset de unge rapporterer om, som skyldes skolen og hvor mye som skyldes mer generelle utviklingstrekk i samfunnet.

12.3 Kroppspress – gamle krav i nye rammer

Kroppspress er opplevelsen av at kroppen skal se ut på helt bestemte måter, definert ut fra svært trange og smale normer. I praksis innebærer det som regel en glorifisering av det å være tynn og muskuløs, og det handler særlig om hvordan kroppen ikke skal se ut. Aktører som bidrar til kroppspress er mange. Det kan være reklame, TV, film, sosiale medier, pornografi og forbedringsindustrien. Dette kan være markedsførere av ungdomsprodukter, klær, sminke, treningstimer, kosttilskudd og så videre. Denne typen kommersielle aktører spiller en sentral rolle, men de som kanskje påvirker barn og unge aller mest er andre på samme alder, venner og familie. Det er personer som er viktige for dem, som de bruker mye tid sammen med og som de utvikler felles erfaringer, verdier og holdninger med.763 I denne delen skal vi se på hvordan kroppspress er med på å definere ungdomstiden i stadig sterkere grad, og på hvordan kroppspress kan arte seg ulikt for jenter og gutter.

12.3.1 Kroppspress blant ungdom

Det finnes mye forskning om ungdoms holdninger til kropp og utseende. Det meste av denne forskningen viser at unge jenter er mindre fornøyd med utseendet sitt og oftere har ulike typer spiseproblemer enn gutter.764 Amerikanske forskere har anslått at 2,7 prosent av tenåringer har hatt en spiseforstyrrelse i løpet av livet.765 Tall fra den norske spesialisthelsetjenesten viser at rundt 0,7 prosent av jenter i alderen 15–17 år er registrert med diagnosen spiseforstyrrelser. Veldig få gutter er registrert med diagnosen. Det samme gjelder jenter under 15 år.766 Ungdoms vurdering av kropp og utseende, samt opplevelse av kroppspress ser ut til å være tettere forbundet med psykisk helse blant jenter enn blant gutter.767

Når jenter opplever mer kroppspress, oftere har et negativt kroppsbilde og oftere utvikler ulike typer spiseforstyrrelser, kan dette handle om at kravene til kropp og utseende er strengere og kommuniseres mer massivt til jenter. Det kan imidlertid også være at det å lykkes med utseende og kropp oppfattes som viktigere i en jenterolle, og dermed får større betydning for jenters posisjon blant jevnaldrende og for hvordan de oppfatter seg selv. Når det gjelder omfanget av slankeatferd eller spiseproblemer, kan et element i kjønnsforskjellene være at dette er strategier som det er mer legitimt for jenter å bruke (og å fortelle om) enn for gutter.

Det er imidlertid stadig mer forskning som viser at også gutter og menn sliter med kroppspress og kroppsbildeforstyrrelser, men at dette presset til dels kommer til uttrykk på andre måter enn blant jentene. Et nyere forskningsprosjekt viste at gutter som er overopptatt av å bygge muskler, også har økt risiko for å slite med psykiske problemer.768 Disse guttene har blant annet økt risiko for spiseforstyrrelser, depresjoner og økt risiko for å begynne med doping. I studien hadde 10 prosent kroppsbildeforstyrrelse som gikk på at de oppfattet at de var for tykke og ønsket å bli tynnere. Studien avdekket også at en av tre unge menn hadde vært på slankekur det siste året, uavhengig av om de var overvektige.769 Deltagerne i dette forskningsprosjektet var gutter i USA, men det er sannsynlig at hovedtrekkene i resultatene er overførbare til Norge. En norsk studie blant 1320 menn mellom 16 og 40 år konkluderte for eksempel med at rundt en tredjedel av guttene og mennene som ble intervjuet viste tegn til muskeldysmorfi. Muskeldysmorfi er en tilstand hvor man har en form for kroppsbildeforstyrrelse som går på at man opplever at kroppen ikke er stor og muskuløs nok. Dette er noe som rammer gutter og menn mer enn kvinner og som har fått økt oppmerksomhet ettersom det har blitt mer bevissthet om kroppspress hos gutter og menn.770

12.3.2 Foreldre og venner som drivere av eller lynavledere for kroppspress?

Hvordan normer og idealer for kropp påvirker oss, henger sammen med våre individuelle egenskaper, hvor robuste vi er, hvilke verdier og forbilder vi har, våre tidligere erfaringer og mengden av beskyttelse i omgivelsene rundt oss. Foreldre og andre nære voksne er viktige rollemodeller og sentrale ressurspersoner i de unges liv. Derfor har de signalene foreldre og andre voksne sender ut om sitt forhold både til egen kropp og til andres kropper betydning for kroppspress blant barn og ungdom. De unge ser mer på hva foreldre gjør enn hva de sier. Derfor er foreldres egen atferd, og hvordan de selv gjennomfører det de sier, svært viktig. Det er avgjørende at foreldre er bevisst hvordan deres egne holdninger og atferd avspeiles hos barna.

Selv om foreldrenes atferd er viktig for idealer om kropp og utseende, er ungdom kanskje aller mest opptatt av å bli likt av andre på samme alder. Det har stor betydning (og blir potensielt skadelig) når idealene påvirker hvordan andre vurderer oss.771 Forskning om barn og unges forhold til kropp tyder på at støtte fra jevnaldrende er særlig viktig som beskyttelse mot negative effekter av kroppspress.772 Samtidig er andre på samme alder også tydelige aktører i å skape press.

Kilde: Mogstad 2017: 46

Flere forskere bruker en såkalt Tripartite Influence Model, for å forklare kroppsnøye som en kompleks kombinasjon av tre hovedfaktorer: media, familie og jevnaldrende. Hva som virker mest negativt eller positivt kan variere. Hvordan kroppsbildet for den enkelte ungdom blir, avhenger av hvor sterkt de internaliserer påvirkningen de blir utsatt for, og i hvor stor grad de sammenligner seg selv med andre.773

Et bredt anlagt selvbilde der ulike ferdigheter og kvaliteter danner grunnlag for identitet og selvoppfatning vil være sunnere enn et mer snevert selvbilde hvor et smalere område for fokus og prestasjoner er gjeldende. Forskjellene er illustrert i figur 12.6 hvor et snevert selvbilde kan forstås som en «utrygg sirkel» (til venstre) mens et bredere anlagt selvbilde kan ses som en «trygg sirkel».774 Den såkalte livspaien kan beskrive hvordan unge med et bredt anlagt selvbilde lar en mindre andel av innholdet og verdiene i livet fylles med følelser knyttet til kropp.775

Kilde: Mogstad 2017: 59

12.3.3 Økt skjermbruk og reklame er drivere for kroppspress

I dag er vi kanskje særlig bekymret for kropps- og utseendepress som formidles gjennom digitalemedier. Barn og unge bruker mye tid på å følge youtubere og andre aktører som jevnlig legger ut filmer og bilder av seg selv og deler av sitt eget hverdagsliv, på godt og vondt. Både jenter og gutter utsettes for et enormt press om å se «fit» og tynn ut. Vi er vant til å tenke at jenter utsettes for kroppspress, men det er også et massivt press på gutter gjennom enkelte plattformer i sosiale medier. Den «perfekte» kroppen presenteres av gutter og menn som mange ser opp til. For eksempel legges det ut bilder av muskuløse kropper på Instagram, og det gis råd både når det gjelder trening og kosthold. Bare emneknaggen #fitspiration har over 18 millioner innlegg, og det er like ofte gutter og menn som er målgruppen, som jenter.

På sosiale medier spiller de jevnaldrende en viktig rolle sammen med kommersielle aktører. Med sosiale medier blir skillet mellom profesjonelle aktører og jevnaldrende utydelig. Unge aktører med mange følgere og stor kommersiell suksess, influensere, må forstås som mer profesjonelle aktører.

Mange bruker mye tid og plass på å vise fram bilder av seg selv, hva de har på seg, hva de spiser og hvordan de trener. Noen tar også betalt for å promotere ulike skjønnhetsprodukter, og noen har blitt kritisert for å promotere plastisk kirurgi. Det er grunn til å tro at dette påvirker publikummet deres. Forskning viser at ungdom som bruker mye tid på sosiale medier ser ut til å være mer sårbare for kroppspress enn ungdom som bruker mindre tid på slike aktiviteter. Dette gjelder både for jenter og gutter.776

Oppsummert kan vi si at digitale medier har endret mengden og hyppigheten i eksponering for kroppsidealer og kroppskomplekser og økt tilgangen på «oppskrifter» unge kan bruke til å nå disse idealene.

12.4 Skolehelsetjenesten - et lavterskel tilbud til alle barn og unge?

Barn og unge skal ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Dette er kommunens ansvar, og tilbudet skal være gratis.777 Helsedirektoratet ga i 2010 anbefalinger om normtall knyttet til antall helsesykepleiere, leger og fysioterapauter i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. En kartlegging fra 2016 viser at på landsbasis var det kun helsesykepleierårsverk i ungdomsskolen som oppfylte eller lå på den normerte anbefalingen.778 Kartleggingen viser at det er store forskjeller i tilbudet rundt omkring i landet.

Mange elever utvalget har møtt har gitt uttrykk for at helsesykepleier ikke er nok tilstede. Det samme kan vi ofte lese i media og i ulike undersøkelser. For eksempel viser en undersøkelse779 som ble gjennomført blant 1060 ungdommer at to av fem ungdommer svarer at de aldri eller sjeldent får tak i en helsesøster (nå helsesykepleier) når de trenger det. Manglende tilgjengelighet og/eller tillit er viktige årsaker.

I 2017 kom det nye faglige retningslinjer for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestatsjon for ungdom.780 Disse vektlegger blant annet godt samarbeid med skolene, og at helsestasjon for ungdom skal være tilpasset ungdommenes behov innen seksuell og psykisk helse. Tjenestene skal også være lett tilgjengelige, og det skal være et lavterskeltilbud der barn, ungdom og foreldre møter kompetente fagpersoner. I et avisinnlegg i oktober 2018781 applauderer representanter for Landsgruppen av helsesøstre (NSF), Norgesprogrammet, Redd Barna, Elevorganisasjonen, Press Redd Barna Ungdom og Norske Kvinners Sanitetsforening de nye retningslinjene. De peker likevel på at kontrasten mellom ambisjonsnivået i retningslinjene og dagens situasjon er stor i mange kommuner. De viser blant annet til en undersøkelse fra Barneombudet fra 2018 hvor kun 40 prosent av barn og unge sier at de har en helsesykepleier på skolen som er der når det trengs. Dette til tross for økte bevilgninger de siste årene. Forfatterne bak innlegget peker på at bemanningsnormen fra 2010 er utdatert og at det er behov for ny statistikk på årlig basis. Dette er nødvendig for å sikre en faglig forsvarlig og likeverdig tjeneste i hele landet.

Retningslinjene fra Helsedirektoratet legger til grunn at tjenesten skal være et likeverdig tilbud til alle, og at tilbudet skal ha et tydelig og bevisst forhold til kjønns- og likestillingsperspektivet. En sentral begrunnelse for dette er blant annet kunnskap om at helsestasjonstjenestene varierer med kjønn, alder og sosiale bakgrunnsfaktorer og at ulikhetene vedvarer over tid. Retningslinjene gir en sterk anbefaling om å gjennomføre helsekonsultasjon med elevene både i førsteklasse med foreldre til stede og i åttendeklasse med elevene alene. Tilbudet om helsesamtale i åttendeklasse vil nå ut til alle elever og Helsedirektoratet mener det vil senke terskelen for å benytte tilbudet, også for gutter. Helsedirektoratet anbefaler at tjenesten iverksetter tiltak, herunder kjønnsspesifikke virkemidler, for å utjevne forskjeller og for å sikre at også gutter opplever at skolehelsetjenestens tilbud er relevant og tilgjengelig for dem.

12.4.1 Gutter bruker helsetjenestene i mindre grad enn jenter

Helsedirektoratet viser til at kjønnsforskjeller i bruk av helsetjenester starter tidlig, og at undersøkelser har vist at gutter har mindre kjennskap til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Det er også påvist betydelige kjønnsforskjeller i bruken av helsesykepleier og skolelege. Ungdataundersøkelsen fra 2018 viser at mens 40 prosent av jentene har brukt disse tjenestene, har kun 25 prosent av guttene benyttet tilbudet. Selv om mange gutter rapporterer symptomer på depresjon, er det få gutter som tar kontakt.

En studie fra Høgskolen i Innlandet viser at gutter i større grad enn jenter kvier seg for å besøke skolehelsetjenesten.782 Slik er det både i bygd og by. Studien inneholder blant annet intervjuer med helsesykepleiere og med tolv gutter på videregående skole. Alle guttene hadde oppsøkt en helsesykepleier for å prate om psykiske problemer, men kun to av dem hadde gjort det på eget initiativ. Erfaringene viser at en synlig helsesykepleier bidrar til at flere gutter tar kontakt. Helsesykepleierne forteller at flere av guttene opplever barrierer for å oppsøke tjenesten. Mange gutter opplever det som skamfullt, og de synes det er vanskelig å snakke om følelser. Guttene kommer ofte med fysiske plager først, for eksempel vondt i magen. Det tar tid for dem å åpne seg og bli trygge. Dette gjelder særlig på små steder, hvor guttene kan være redde for at taushetsplikten ikke blir overholdt. Blant jenter er det mer åpenhet for å snakke om følelser. Forskeren peker på at det kan være grunn til å diskutere om skolehelsetjenesten i dag er mer rettet mot jenter enn mot gutter. Kanskje passer en slik samtaleform som blir brukt bedre inn i jentekulturen. Hun peker også på at det kan ha betydning at langt de fleste helesykepleierne er kvinner. I følge bladet Sykepleien var kun 11 av landets 3 000 sykepleiere menn i 2018. Forskeren antar at det kunne vært lettere for en del gutter å oppsøke en mannlig helesykepleier. Det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder hvor godt skolehelsetjenesten fungerer, og hvor godt samarbeid det er mellom skolehelsetejenesten og ledelse og lærere ved skolen.

Studien bekrefter inntrykket utvalget har om at terskelen for å gå til helsesykepleier er høyere for gutter og at det er mye tabu omkring bruk av skolehelsetjenesten, særlig for gutter i mindre bygdesamfunn.783 Utvalget mener at myndighetene må utrede hvordan skolehelsetjenesten fungerer lokalt i hele landet, og at dette må gjøres med et kjønnsperspektiv.

12.5 Trange rammer for gutter, strenge krav for jenter

Videre vil vi drøfte om kjønnsforskjellene vi ser blant ungdom med hensyn til stress, press og psykiske helseutfordringer er å betrakte som et likestillingsproblem.

12.5.1 Er kjønnsforskjeller i subjektiv helse et likestillingsproblem?

Som vist over gir forskning tydelige indikasjoner på at jenter, i snitt, opplever mer press og et større omfang av psykiske plager i hverdagen. På dette området har kjønnsforskjellene dessuten økt de siste tiårene. Utvalget mener det kan være en likestillingsutfordring hvis gutter og jenter, i kraft av kjønn, utsettes for ulik mengde press, utfordringer og risiko i hverdagen og som begrenser livsutfoldelsen eller skaper problemer som varer ved inn i voksenlivet. Det må imidlertid tas forbehold om at undersøkelsene ikke gir et helt riktig bilde av guttenes situasjon. Mens jentene oftere rapporterer om psykiske plager, er gutter, som gruppe, oftere involvert i eksternaliserende problematferd (ulike typer normbrudd og kriminalitet). Gutter er også overrepresentert i ADHD- og selvmordsstatistikkene. Hvordan ungdom svarer i spørreskjemaundersøkelser kan påvirkes av stereotype oppfatninger om maskulinitet og tabuer knyttet til psykisk helse. Slike tabuer kan være mer utbredt i deler av ungdomsbefolkningen, for eksempel blant gutter fra lavere sosiale lag eller blant gutter med innvandrerbakgrunn. Det er naturlig å anta at det er mer underrapportering om stress og psykiske plager hos gutter enn hos jenter i slike undersøkelser. Mye tyder på at gutter også sjeldnere rapporterer og sier ifra når de strever med selvkritikk, bekymring og så videre, fordi gutter og menn gjerne opplever mindre aksept for å være redde, lei seg eller skamfulle enn jenter/kvinner. Dette ser vi for eksempel i at menn har høyere selvmordsrate enn kvinner selv om de rapporterer færre symptomer og sjeldnere søker helsehjelp.

Vi har ingen sikker kunnskap om hva det vil bety på lang sikt at andelen jenter som oppgir et høyt nivå av depressive plager øker over tid. Det er mulig at økningen ikke reflekterer en faktisk forverring i jentenes helse, men heller skyldes endringer i måten ungdom svarer i et spørreskjema eller er resultat av økt åpenhet om psykiske helseplager.784 Forskere som har forsøkt å undersøke denne typen påstander nærmere, argumenterer imidlertid for at økt åpenhet ikke kan være hele forklaringen.785 For å få mer sikker kunnskap om hva det betyr når flere unge oppgir psykiske plager, trenger vi data følger ulike ungdomskohorter (altså ungdom som er unge på ulike tidspunkt) inn i voksenlivet. Med gjentatte studier av denne typen er det mulig å undersøke om sammenhengen mellom det å oppgi plager i ungdomstiden og senere vansker, øker eller minker over tid. Hvis økningen kun er et uttrykk for at unge jenter i dag, i større grad enn tidligere, fortolker normale ungdomsproblemer som psykiske plager, kan vi forvente at sammenhengen mellom det å oppgi denne typen plager og senere vansker blir svakere over tid.

12.5.2 Kjønnede fortellinger om ungdom

Mens internaliserende vansker er mer utbredt blant jenter, er det som nevnt godt dokumentert at gutter oftere er involvert i ulike typer eksternaliserende problematferd. Når jenter oftere uttrykker sine vansker internaliserende, er det en sjanse for at de også oftere blir forstått som offer og «verdig trengende». Samtidig vil den som utagerer ofte ta mer plass og få mer oppmerksomhet. Det vil være et større behov for å håndtere problemet.

Utvalget mener det kan være en likestillingsutfordring hvis de vanskene jenter og gutter opplever og gir uttrykk for, har ulik status i samfunnsdebatten. Den typiske jenta som sliter med depresjon, angst eller spiseforstyrrelser vil som hovedregel bli forstått i en klient- eller offerrolle. Samfunnets reaksjon vil følgelig først og fremst handle om å verne individet mot uheldig påvirkning og å hjelpe den enkelte ut av problemene. Hvis gutter oftere uttrykker sine problemer gjennom utagering, er sjansen større for at de tolkes som «et problem». Den typiske gutten, som lager bråk på skolen og havner i slåsskamp, oppfattes derimot i større grad som utøver, og som en trussel for sine omgivelser. Samfunnet vil ha behov for å begrense omfanget av disse handlingene ikke bare av hensyn til individet, men også av hensyn til andre. Med økt oppmerksomhet om økningen i psykiske plager blant unge jenter, er det en fare at utfordringer som i større grad rammer unge gutter kan ha fått mindre oppmerksomhet. Hvis gutters eksternaliserende symptomer er tegn på psykiske helseplager, men blir møtt med at det er et problem som skal bort eller reduseres, så vil dette i mange tilfeller også legge stein til byrden og kunne «shame» gutten og faktisk kunne øke de psykiske helseplagene.

Samfunnets bekymring for dem som befinner seg i overgangen mellom barn og voksen er kanskje særlig kjønnet når det gjelder unge med etnisk minoritetsbakgrunn. I offentligheten kobles gjengvold eller radikalisering nesten utelukkende til gutter, mens det nesten alltid er jenter vi har i tankene når vi er bekymret for sosial kontroll.

I kapittel 5 har vi vist at negativ sosial kontroll må forstås både i et jenteperspektiv og et gutteperspektiv.

Et annet viktig poeng er at det ensidige fokuset på gjennomsnittsforskjeller mellom jenter og gutter kan gjøre at vi mister variasjonen innenfor hvert kjønn av syne. Gutteproblemer forstås som én ting og jenters problemer som en annen ting.786 Når vi operer med kjønnede fortellinger om ungdoms problemer på denne måten, kan det både påvirke de voksnes fortolkninger og barn og unges syn på seg selv. Det er også en fare for at problemer som faller utenfor kjønnsstereotypiene får mindre oppmerksomhet – at de ikke blir sett. En ensidig fremstilling av gutter, som bråkmakere og tapere i skole og utdanningssystemet, kan for eksempel bidra til at jenters problemer av denne typen overses.787 En slik mekanisme kan for eksempel bidra til at færre jenter diagnostiseres med ADHD tidlig.

I boks 12.9 har vi nevnt avisinnlegget der tre 14 år gamle jenter tok et oppgjør med sexisme de ble utsatt for av jevnaldrende gutter under overskriften «#metoo kom aldri til skolegården».788 Innlegget fikk stor oppmerksomhet våren 2019 og ble hyllet både blant politikere og i media. I etterkant har antropolog og «guttefar» Thorgeir Kolshus kritisert håndteringen og ment at «gutter godtar grovt fortegnede framstillinger av seg selv som kjønn».789 Kritikken illustrerer hvordan det kan være et problem hvis vi trekker slutninger om alle gutter ut fra en liten gruppe. Da mister vi av synet at de fleste klarer seg bra og oppfører seg fint.

12.6 Utvalgets vurderinger

Hvor alvorlig kjønnsforskjeller i psykiske helseplager er, må også måles opp mot andre indikatorer på livskvalitet og helse. Det at ungdom rapporterer om psykiske plager utelukker ikke at de også, alt i alt, kan være ganske tilfreds med livet. I Norge har vi ganske gode data som viser at den store majoriteten av barn og unge er fornøyd med livet. Den norske delen av den internasjonale spørreundersøkelsen «helsevaner blant skoleelever (HEVAS)» har vært gjennomført med jevne mellomrom siden 1983 blant elever i alderen 11–16 år. Resultater fra HEVAS viser at den subjektive livskvaliteten til barn og ungdom er forholdsvis stabil. Fra 2010 til 2014 var det ifølge Folkehelseinstituttet en svak økning i andelen som oppga at de var svært tilfredse med livet alt i alt.790 Ungdataundersøkelsen viser også at langt de fleste unge føler seg trygge og er fornøyde. De trives i hverdagen med foreldre, venner og skole. I mange tilfeller gjelder dette jenter i like stor grad som gutter. Det er særlig når det gjelder å oppleve stress og press, bekymre seg for egne prestasjoner eller være misfornøyd med seg selv at jenter skiller seg negativt fra gutter. Sagt på en annen måte er jenter oftere bekymret og gir uttrykk for mer selvkritikk. Hvordan dette påvirker faktisk livskvalitet og muligheter på lang sikt, sier disse undersøkelsene mindre om.

Samtidig som jenter oppgir et høyere nivå av psykiske plager enn gutter, vet vi at jenter som gruppe lykkes litt bedre i utdanningssystemet. I snitt får de litt bedre karakterer, og flere tar høyere utdanning. Når de samtidig bruker mer tid på lekser og opplever mer skolestress, er dette kanskje to sider av samme sak. Norske forskere har hevdet at vi bidrar til å sykeliggjøre unge jenter når vi bekymrer oss for at de presser seg for hardt, i skolen eller på andre arenaer. Mer spesifikt bør vi slutte å bruke begreper som «flink pike» og «flink pike-syndrom» fordi vi dermed tenderer til å beskrive jenters prestasjoner som problematisk.791 Vår bekymring på vegne av jenter kan dermed bli en belastning i seg selv. Andre mener at alt snakket om stress og press blant ungdom i samfunnsdebatten kan resultere i en selvoppfyllende profeti; «hvis de ikke føler presset og stresset i utgangspunktet, så sørger vi for kontinuerlig å minne dem på det».792

Utvalget mener dette er en viktig nyansering, men mener likevel det er grunn til å være oppmerksom på et vedvarende mønster der jenter, som gruppe, har et mer negativt selvbilde og er mer pessimistiske på egne vegne enn gutter. Det er nærliggende å spørre om dette mønsteret henger sammen med at jenter møtes på et litt annen måte i oppveksten både i familien, i barnehagen, skolen og blant jevnaldrende i fritiden. Ikke minst er det grunn til å være oppmerksom på stereotypier om kjønn som formidles av kommersielle aktører, i populærkultur og i mediene. Utvalget mener også det er grunn til å være bekymret for andelen unge som opplever et høyt nivå av press i skole- og utdanningssammenheng. Skolesektoren har gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene. Det er grunn til å tro at et større læringstrykk, mer bruk av systematiske kompetansemålinger og økt innsats for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring har styrket norsk skole. Samtidig vet vi fortsatt for lite om hvordan denne typen endringer har påvirket ungdoms livskvalitet og opplevelse av mestring.

Selv om de fleste unge lever gode liv og har det bra, ser utvalget med bekymring på alle de unge som sliter med ulike former for stress og psykiske vansker. Vi mener det er viktig å iverksette tiltak som kan forebygge og motvirke press og stress blant unge.