Referanseliste
Litteratur mm.
Aldridge og Browne (2003): Mari L. Aldridge og Kevin D. Browne, «Perpetrators of Spousal Homicide: A Review», Trauma, Violence & Abuse, 4(3), s. 265–276, 2003. [https://doi.org/10.1177/1524838003004003005]
Alsaker mfl. (2018a): Kjersti Alsaker, Bente Elisabeth Moen, Valborg Baste og Tone Morken, «Intimate partner violence associated with low quality of life – a cross-sectional study», BMC Women’s Health 18, 148, 2018. [https://doi.org/10.1186/s12905-018-0638-5]
Alsaker mfl. (2016): Kjersti Alsaker, Bente Elisabeth Moen, Valborg Baste og Tone Morken, «How Has Living with Intimate Partner Violence Affected the Work Situation? A Qualitative Study among Abused Women in Norway», Journal of Family Violence, vol. 31, s. 479–487, 2016. [https://doi.org/10.1007/s10896-016-9806-2]
Alsaker mfl. (2014): Kjersti Alsaker, Bente Elisabeth Moen, Valborg Baste og Tone Morken, «Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig», Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3–4, årgang 38, s. 270–286, Universitetsforlaget 2014.
Anda mfl. (2005): R. F. Anda, V. J. Felitti, J. D. Bremner, J. D. Walker, C. Whitfield, B. D. Perry, S. R. Dube og W.H. Giles, «The enduring effects of abuse and related adverse experiences in Childhood: A convergence of evidence from neurobiology and epidemiology», European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience, 256, s. 174–186, 2005. [https://doi.org/10.1007/s00406-005-0624-4]
Askeland mfl. (2016): Ingunn Rangul Askeland, Linda Holden Moen, Lisa Govasli Nilsen, Anja Emilie Kruse, Ole Kristian Hjemdal og Tonje Holt, Behandlingstilbudet til voksne som utøver vold: En nasjonal kartleggingsundersøkelse, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 10/2016.
Askeland (2015): Ingunn Rangul Askeland, Men voluntarily in treatment for violent behavior against a female partner: who are they? Violent behavior, childhood exposure to violence, mental health and treatment dropout, doktorgradsavhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2015.
Askeland og Heir (2014): Ingunn Rangul Askeland og Trond Heir, «Psychiatric disorders among men voluntarily in treatment for violent behaviour: A cross-sectional study», BMJ Open, 2014. [http://dx.doi.org/10.1136/ bmjopen-2013-004485]
Askeland og Heir (2013): Ingunn Rangul Askeland og Trond Heir, «Early dropout in men voluntarily undergoing treatment for intimate partner violence in Norway», Violence & Victims, 28(5), s. 822–831, 2013. [https://doi.org/10.1891/0886-6708.VV-D-12-00137]
Askeland, Evang og Heir (2011): Ingunn Rangul Askeland, Are Evang og Trond Heir, «Association of Violence Against Partner and Former Victim Experiences: A Sample of Clients Voluntarily Attending Therapy», Journal of Interpersonal Violence, 26(6), s. 1095–1110, 2011. [https://doi.org/10.1177/0886260510368152]
Auglend og Mæland (2016): Ragnar L. Auglend og Henry John Mæland, Politirett, 3. utgave, Oslo: Gyldendal juridisk, 2016.
Babcock mfl. (2019): Julia C. Babcock, Alexandra L. Snead, Victoria E. Bennett og Nicholas A. Armenti, «Distinguishing subtypes of Mutual Violence in the Context of Self-Defense: Classifying Types of Partner Violent Couples Using a Modified Conflict Tactics Scale», Journal of Family Violence, 34(7), s. 687–696, 2019. [https://doi.org/10.1007/s10896-018-0012-2]
Backe-Hansen, Smette og Visli (2017): Elisabeth Backe-Hansen, Ingrid Smette og Camilla Visli, Kunnskapsoppsummering: Vold mot barn og systemsvikt, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, NOVA Rapport 4/2017.
Bakketeig mfl. (2014): Elisiv Bakketeig, Elisabeth Gording Stang, Christian Madsen, Ingrid Smette og Kari Stefansen, Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven, Oslo: Velferdsforskingsinstituttet NOVA, NOVA Rapport 19/14.
Bandura (1997): Albert Bandura, Self-efficacy: The Exercise of control, New York: W H Freeman, 1997.
Beattie, David og Roy (2018): Sara Beattie, Jean-Denis David og Joel Roy, Homicide in Canada 2017, Juristat, Statistics Canada, 21. november 2018.
Befring (2019): Anne Kjersi Befring, «Grunnleggende verdier og perspektiver på helseretten», i Anne Kjersti Befring og Marion Hirst (red.), Bente Ohnstad og Kari Paulsrud, Helserett i et nøtteskall, Oslo: Gyldendal juridisk, 2019.
Befring og Ohnstad (2019): Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad, Helsepersonelloven: med kommentarer, 3. utgave, Bergen: Fagbokforlaget, 2019.
Bell og Naugle (2008): Kathryn M. Bell og Amy E. Naugle, «Intimate partner violence theoretical considerations: Moving towards a contextual framework», Clinical Psychology Review, 28(7), s. 1096–1107, 2008. [https://doi.org/10.1016/j.cpr.2008.03.003]
Belsky og Beaver (2011): Jay Belsky og Kevin M. Beaver, «Cumulative-genetic plasticity, parenting and adolescent selfregulation», Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52(5), s. 619–626, 2011. [https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2010.02327.x]
Bendiksen (2008): Lena Renate L. Bendiksen, «Skal sladrehank selv ha bank?», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 03/2008, volum 6. [Hentet fra idunn.no]
Bendiksen og Haugli (2018): Lena Renate L. Bendiksen og Trude Haugli, Sentrale emner i barneretten. 3. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2018.
Berg og Holt (2020): Akiah Ottesen Berg og Karin Holt, Kultur og kontekst i praktisk psykologarbeid, Oslo: Gyldendal, 2020.
Bernt (2017): Jan Fridthjof Bernt, «Kommentar til forvaltningsloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2017.
Bjerke, Keiserud og Sæther (2011): Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther, Straffeprosessloven, Kommentarutgave bind II, 4. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
Bjørnholt og Helseth (2019): Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth, Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 2/2019.
Bliksvær mfl. (2019): Trond Bliksvær, Bjørg Eva Skogøy, Lindis Sloan, Nezihat Bakar, Ragnhild Johnson og Minela Kosuta, Kommunenes krisesentertilbud – En kunnskapsoversikt, Bodø: Nordlandsforskning, NF-rapport 13/2019.
Braathen og Molstad (2001): Anne Kari Braathen og Stine J. Molstad, Besøksforbud – straffeprosessloven § 222 a, Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Skriftserie nr. 72/2001.
Bredal (2019): Anja Bredal, Sikkerhet og støtte i familievoldssaker: Følgeevaluering av Prosjekt November, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, NOVA Rapport nr. 8/2019.
Bredal, Eggebø og Eriksen (red.) (2020): Anja Bredal, Helga Eggebø og Astrid Eriksen (red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, Oslo: Cappelen Damm, 2020.
Brownridge (2006): Douglas A. Brownridge, «Violence against women post-separation», Aggression and Violent Behavior, 11(5), s. 514–530, 2006. [https://doi.org/10.1016/ j.avb.2006.01.009]
Bronfenbrenner (1979): Urie Bronfenbrenner, The Ecology Of Human Development, Cambridge: Harvard University Press, 1979.
Bugeja mfl. (2015): Lyndal Bugeja, Myrna Dawson, Sara-Jane McIntyre og Carolyn Walsh, «Domestic/Family Violence Death Reviews: An International Comparison», Trauma, Violence & Abuse, 16(2), s. 179–187, 2015. [https://doi.org/10.1177/1524838013517561]
Brå (2019): Brottförebyggande rådet (Brå), Kriminalstatistikk 2018: Konstaterade fall av dödligt våld. En granskning av anmält dödligt våld 2018, 2019.
Caman mfl. (2017): Shilan Caman, Marianne Kristiansson, Sven Granath og Joakim Sturup, «Trends in rates and characteristics of intimate partner homicides between 1990 and 2013», Journal of Criminal Justice, vol. 49, s. 14–21, 2017. [https://doi.org/10.1016/j.jcrimjus.2017.01.002]
Campbell mfl. (2007): Jacquelyn C. Campbell, Nancy Glass, Phyllis W. Sharps, Kathryn Laughon og Tina Bloom, «Intimate Partner Homicide: Review and Implications of Research and Policy», Trauma, Violence, & Abuse, 8(3), s. 246–269, 2007. [https://doi.org/10.1177/1524838007303505]
Canadian Domestic Homicide Prevention Initiative (u.å.): Canadian Domestic Homicide Prevention Initiative (CDHPI), DVDRC Committees, hentet fra: http://cdhpi.ca/dvdrc-committees.
Caspi mfl. (2002): Avshalom Caspi, Joseph McClay, Terrie E. Moffitt, Jonathan Mill, Judy Martin, Ian W. Craig, Alan Taylor og Richie Poulton, «Role of Genotype in the Cycle of Violence in Maltreated Children», Science, 297(5582), s. 851–854, 2002. [https://doi.org/10.1126/science.1072290]
Corradi mfl. (2016): Consuelo Corradi, Chaime Marcuello-Servós, Santiago Boira og Shalva Weil, «Theories of femicide and their significance for social research», Current Sociology, 64(7), s. 975–995, 2016. [https://doi.org/10.1177/0011392115622256]
Crick og Dodge (1996): Nicki R. Crick og Kenneth A. Dodge, «Social Information‐Processing Mechanisms in Reactive and Proactive Aggression», Child Development, 67(3), s. 993–1002, 1996. [https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.1996.tb01778.x]
Danger Assessment (2020): Danger Assessment, John Hopkins School of Nursing, hentet fra: https://www.dangerassessment.org/, 2020.
Dawson mfl. (2017): Myrna Dawson, Peter Jaffe, Marcie Campbell, William Lucas og Kathy Kerr, «Canada», i Myrna Dawson (red.), Domestic Homicide and Death Reviews: An International Perspective, London: Palgrave Macmillan, s. 59–90, 2017.
Devries og Seguin (2013): Karen M. Devries og Maureen Seguin, «Violence against Women and Suicidality: Does Violence Cause Suicidal Behaviour?», i C. García-Moreno og A. Riecher-Rössler (red.), Violence against Women and Mental Health, Basel: Karger, vol. 178, s. 148–158, 2013. [https://doi.org/10.1159/ 000342029]
Dienemann, Glass og Hyman (2005): Jacqueline Dienemann, Nancy Glass og Rebecca Hyman, «Survivor Preferences for Response to IPV Disclosure», Clinical Nursing Research, 14(3), s. 215–237, 2005. [https://doi.org/10.1177/1054773805275287]
Dirik mfl. (2017): Aysegul Dirik, Sima Sandhu, Domenico Giacco, Katherine Barrett, Gerry Bennisjon, Sue Collinson og Stefan Priebe, «Why involve families in acute mental healthcare? A collaborative conceptual review», BMJ Open, 7, 2017. [http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2017-017680]
Dobash og Dobash (2015): R. Emerson Dobash og Russell P. Dobash, When men murder women, New York: Oxford University Press, 2015.
Dobash, Dobash og Cavanagh (2009): R. Emerson Dobash, Russell P. Dobash og Kate Cavanagh, ««Out of the Blue»: Men Who Murder an Intimate Partner», Feminist Criminology, 4(3), s. 194–225, 2009. [https://doi.org/10.1177 %2F1557085109332668]
Dullum (2020): Jane Dullum, med bidrag fra Sara Amundsen Faugli, «Omvendt voldsalarm»: En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, NOVA Rapport nr. 15/2020.
Dullum (2019): Jane Dullum, med bidrag fra Sara Amundsen Faugli, Besøksforbud – straffeprosessloven § 222a: En evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, NOVA Rapport nr. 1/19.
Dutton (2007): Donald G. Dutton, The Abusive Personality: Violence and Control in Intimate Relationships, 2. utgave, New York: The Guildford Press, 2007.
Eriksen (2017): Astrid M. A. Eriksen, Breaking the silence: Interpersonal violence and health among Sami and non-Sami: A population-based study in Mid- and Northern Norway, doktorgradsavhandling, Det helsevitenskapelige faktultet, UiT Norges arktiske universitet, 2017.
Eriksen mfl. (2018): Astrid M. A. Eriksen, Ketil Lenert Hansen, Berit Schei, Tore Sørlie, Hein Stigum, Espen Bjertness og Cecilie Javo, «Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: A SAMINOR 2 questionnaire study», International Journal og Circumpolar Health, 77(1), 2018. [https://doi.org/10.1080/ 22423982.2018.1508320]
Eriksen mfl. (2016): Astrid M. A. Eriksen, Ketil Lenert Hansen, Tore Sørlie, Nils Fleten og Cecilie Javo, «Childhood violence and adult chronic pain among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: A SAMINOR 2 questionnaire study», International Journal og Circumpolar Health, 75(1), 2016. [https://doi.org/10.3402/ijch.v75.32798]
Eriksen mfl. (2015): Astrid M. A. Eriksen, Ketil Lenert Hansen, Cecilie Javo og Berit Schei, «Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionaire study», Scandinavian Journal of Public Health, 43(6), s. 588–596, 2015. [https://doi.org/10.1177/1403494815585936]
Farrer, Brock Frost og Hedges (2012): Thomas J. Farrer, R. Brock Frost og Dawson W. Hedges, «Prevalence of Traumatic Brain Injury in Intimate Partner Violence Offenders Compared to the General Population: A Meta-Analysis», Trauma, Violence, & Abuse, 13(2), s. 77–82, 2012. [https://doi.org/10.1177/ 1524838012440338]
Finanger (2018): Hanne Finanger med team, Prosjekt November: Hvordan jobbe smart mot vold i nære relasjoner? 2016–2018, Oslo: Politidirektoratet, sluttrapport 1. november 2018.
Finnbogadóttir og Dykes (2016): Hafrún Finnbogadóttir og Anna-Karin Dykes, «Increasing prevalence and incidence of domestic violence during the pregnancy and one and a half year postpartum, as well as risk factors: -a longitudinal cohort study in Southern Sweden», BMC Pregnancy and Childbirth, 16(327), 2016. [https://doi.org/10.1186/s12884-016-1122-6]
Fonagy (2004): Peter Fonagy, «The Developmental Roots of Violence in the Failure of Mentalization», i Friedemann Pfäfflin og Gwen Adshead (red.), A Matter of Security: The Application of Attachment Theory to Forensic Psychiatry and Psychotherapy, London: Jessica Kingsley, s. 13–56, 2004.
Fonagy (1999): Peter Fonagy, «Male perpetrators of violence against women: an attachment theory perspective», Journal of applied psychoanalytic studies, 1, s. 7–27, 1999. [https://doi.org/10.1023/A:1023074023087]
Galta, Olsen og Wik (2010): Karen Galta, Siri Lerstøl Olsen og Gustav Wik, «Murder followed by suicide: Norwegian data and international literature», Nordic Journal of Psychiatry, 64(6), s. 397–401, 2010. [https://doi.org/10.3109/08039481003759201]
Galta, Olsen og Wik (2005): Karen Galta, Siri Lerstøl Olsen og Gustav Wik, Mord-selvmord i nære relasjoner, Oslo: Universitetsforlaget, 2005.
Ganpat mfl. (2011): Soenita Ganpat, Sven Granath, Johanna Hagstedt, Janne Kivivuori, Martti Lehti, Marieke Liem og Paul Nieuwbeerta, Homicide in Finland, the Netherlands and Sweden: A First Study on the European Homicide Monitor Data, Brottsförebyggande rådet (Brå), Research Report 2011:15, 2011.
Garcia, Soria og Hurwitz (2007): Lorena Garcia, Catalina Soria og Eric L. Hurwitz, «Homicides and Intimate Partner Violence: A Literature Review», Trauma, Violence & Abuse, 8(4), s. 370–383, 2007. [https://doi.org/ 10.1177 %2F1524838007307294]
George og Stith (2014): Jayashree George og Sandra M. Stith, «An updated feminist view of intimate partner violence», Family Process, 53(2), s. 179–193, 2014.
Grindem (2019): Karianne Grindem,Personer utsatt for vold står i fare for å ikke få hjelpen de har behov for», Politiforum, 14. mars 2019.
Grøvdal (2019): Yngvil Grøvdal, Ikke verdt å gå til politiet med: Om vold i parforhold som ikke er anmeldt, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport nr. 5/2019.
Gröning, Husabø og Jacobsen (2019): Linda Gröning, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen, Frihet, forbrytelse og straff. En systematisk fremstilling av norsk strafferett, 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget, 2019.
Gundersen, Madsen, og Winsvold (2014): Tonje Gundersen, Christian Madsen og Ania Winsvold, Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne, Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Rapport nr. 6/14, 2014.
Gundersen og Vislie (2019): Tonje Gundersen og Camilla Vislie, «Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser – individuelle og strukturelle barrierer mot å søke hjelp», i Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak, Oslo: Universitetsforlaget, s. 159–177, 2019.
Haaland, Clausen og Schei (2005): Thomas Haaland, Sten-Erik Clausen og Berit Schei, Vold i parforhold – ulike perspektiver: Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge, Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR-rapport 2005:3.
Hafstad og Augusti (red.) (2019): Gertrud Sofie Hafstad og Else-Marie Augusti (red.), Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 4/2019.
Haugland (2020): Geir Sunde Haugland, «Kommentar til straffeprosessloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2020.
Havarikommisjonen (2020): Statens havarikommisjon, Årsrapport 2019, mars 2020.
Hjemdal og Danielsen (2017): Ole Kristian Hjemdal og Eirin Mo Danielsen, En uke med vold: Justis- og beredskapsdepartementets voldsmåling 2017, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 7/2017.
Hjemdal og Engnes (2009): Ole Kristian Hjemdal og Kristin Engnes, Å spørre om vold ved svangerskapskontroll: Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 1/2009.
Holmboe (2017): Morten Holmboe, Tale eller tie. Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser, Oslo: Gyldendal, 2017.
Holmboe, Leer-Salvesen og Vatnar (2019a): Morten Holmboe, Kjartan Leer-Salvesen og Solveig Karin Bø Vatnar, «Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming: Del I», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 17(2), s. 114–130, 2019. [https://doi.org/10.18261/ issn.0809-9553-2019-02-02]
Holmboe, Leer-Salvesen og Vatnar (2019b): Morten Holmboe, Kjartan Leer-Salvesen og Solveig Karin Bø Vatnar, «Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming: Del II», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 17(3), s. 263–280, 2019. [https://doi.org/10.18261/ issn.0809-9553-2019-03-05]
Holt (2019): Karin Holt, Kultur, migrasjon og traumer: Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet?, Oslo: Gyldendal, 2019.
Holtzworth-Munroe og Meehan (2004): Amy Holtzworth-Munroe og Jeffrey C. Meehan, «Typologies of Men Who Are Maritally Violent: Scientific and Clinical Implications», Journal of Interpersonal Violence, 19(12), s. 1369–1389, 2004. [https://doi.org/ 10.1177 %2F0886260504269693]
Home Office (2016a): Home Office, Multi-agency Statutory Guidance for the Conduct of Domestic Homicide Reviews, desember 2016.
Home Office (2016b): Home Office, Domestic Homicide Reviews: Key Findings from Analysis of Domestic Homicide Reviews, desember 2016.
Hughes mfl. (2012): Karen Hughes, Mark A. Bellis, Lisa Jones, Sara Wood, Geoff Bates, Lindsay Eckley, Ellie McCoy, Christopher Mikton, Tom Shakespeare og Alana Officer, «Prevalence and risk of violence against adults with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies», The Lancet, 379(9826), s. 1573–1574, 2012. [https://doi.org/10.1016/S0140-6736(11)61851-5]
Hunnicutt mfl. (2019): Gwen Hunnicutt, Christine Murray, Kristine Lundgren, Allison Crowe og Loreen Olson, «Exploring Correlates of Probable Traumatic Brain Injury among Intimate Partner Violence Survivors», Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma, 28(6), s. 677–694, 2019. [https://doi.org/10.1080/ 10926771.2019.1587656]
Hylland Eriksen (1997): Thomas Hylland Eriksen, «Kultur, kommunikasjon og makt», i Thomas Hylland Eriksen (red.), Flerkulturell forståelse, Oslo: Tano Aschehoug, s. 53–66, 1997.
Johnson (2008): Michael P. Johnson, A typology of domestic violence: Intimate terrorism, violent resistance, and situational couple violence, Boston: Northeastrern University Press, 2008.
Johnson, Ferguson, og Shirley (2017): Jane Johnson, Tracy Ferguson og John Shirley, «What are the Barriers to Disclosure of Intimate Partner Violence Among Female Victims During a Healthcare Encounter?», Family Nurse Practitioner Theses, University of North Georgia, 2017. [https://digitalcommons. northgeorgia.edu/fnp_etd/14/]
Justisministeriet (2020): Justisministeriets forskningskontor, Typer af drab i Danmark, 2020.
Kennair (2019): Leif Edward Ottesen Kennair, Evolusjonspsykologi, Store norske leksikon, 4. oktober 2019. [Hentet fra snl.no]
Kierulf (2018): Anine Kierulf, «Kommentar til Grunnloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2018.
Kivivuori og Lehti (2012): Janne Kivivuori og Martti Lehti, «Social Correlates of Intimate Partner Homicide in Finland: Distinct or Shared With Other Homicide Types?», Homicide Studies, 16(1), s. 60–77, 2012. [https://doi.org/10.1177/1088767911428815]
Kjelland (2017): Morten Kjelland, «Taushetsplikt og opplysningsplikt», i Asbjørn Kjønstad, Aslak Syse og Morten Kjelland (red.), Velferdsrett II Barneverns- og sosialrett, 5. utgave, Oslo: Gyldendal juridisk, s. 155–205, 2017.
Kjønstad (2007): Asbjørn Kjønstad, Helserett – pasienters og helsearbeideres rettsstilling, 2. utgave, Oslo: Gyldendal akademisk, 2007.
Klausen (1992): Arne Martin Klausen, Kultur: Mønster og kaos, Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992.
Kropp og Hart (2015): Philip R. Kropp og Stephen D. Hart, SARA-V3: User guide for the third edition of the Spousal Assault Risk Assessment Guide, Australia, Canada og USA: ProActive ReSolutions, 2015.
Lanius, Bluhm og Frewen (2013): Ruth A. Lanius, Robyn Bluhm og Paul A. Frewen, «Childhood Trauma, Brain Connectivity, and the Self», i Julian D. Ford og Christine A. Curtois (red.), Treating Complex Traumatic Stress Disorder in Children and Adolescents: Scientific Foundations and Therapeutic Models, New York: Guildford Press, 2013.
Leer-Salvesen (2016): Kjartan Leer-Salvesen, På tilliten løs? En studie av lærere og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt, doktorgradsavhandling, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder, 2016.
Lillevik, Salamonsen og Nordhaug (red.) (2019): Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen og Inge Nordhaug, Vold i nære relasjoner: Diskurser og fenomenforståelse, Oslo: Gyldendal, 2019.
Loeber, Burke og Pardini (2009): Rolf Loeber, Jeffrey D. Burke og Dustin A. Pardini, «Development and Etiology of Disruptive and Delinquent Behavior», Annual Review of Clinical Psychology, vol. 5, s. 291–310, 2009. [https://doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.032408.153631]
Lunke og Johnsson (2019): Erik Bjørnson Lunke og Espen Johnsson, Tilgjengelig familievern – En analyse av befolkningens tilgang til Familieverntjenesten, Transportøkonomisk institutt, Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning, TØI rapport 1714/2019.
MacIsaac, Bugeja og Jelinek (2017): Michael B. MacIsaac, Lyndal C. Bugeja og George A. Jelinek, «The association between exposure to interpersonal violence and suicide among women: a systematic review», Australian and New Zealand Journal of Public Health, 41(1), s. 61–91, 2017.
Malmberg-Heimonen mfl. (2019): Ira Malmberg-Heimonen, Anne Grete Tøge, Marianne Rugkåsa, Knut Fossestøl, Tone Liodden, Berit Bergheim, Krisztina Gyüre og Hilde Fiva Buzungu, Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier: Sluttrapport, OsloMet – Storbyuniversitetet, Skriftserie 2019 nr. 10.
Matningsdal (2020): Magnus Matningsdal, «Kommentar til straffeloven av 2005», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2020.
Matningsdal (2017): Magnus Matningsdal, Straffeloven: De straffbare handlingene: Kommentarutgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2017.
Moen, Bergman og Øverlien (2018): Linda Holen Moen, Solveig Bergman og Carolina Øverlien, Forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner: Kartlegging av kunnskap for veien videre, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 2/2018.
Mohaupt (2020): Henning Mohaupt, How do men in treatment for intimate partner violence experience the father-child relationship? A phenomenological study, doktorgradsavhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2020.
Mohaupt og Duckert (2016): Henning Mohaupt og Fanny Duckert, «Parental reflective functioning in fathers who use intimate partner violence: Findings from a Norwegian clinical sample», Nordic psychology, 68(4), s. 272–286, 2016. [https://doi.org/10.1080/ 19012276.2016.1162107]
Mohaupt, Duckert og Askeland (2020a): Henning Mohaupt, Fanny Duckert og Ingunn Rangul Askeland, «How do men in treatment for intimate partner violence experience parenting their young child? A descriptive phenomenological analysis», Journal of Family Violence, 35(8), s. 863–875, 2020. [https://doi.org/10.1007/s10896-019-00083-x]
Mohaupt, Duckert og Askeland (2020b): Henning Mohaupt, Fanny Duckert og Ingunn Rangul Askeland, «How Do Memories of Having Been Parented Relate to the Parenting-Experience of Fathers in Treatment for Intimate Partner Violence? A Phenomenological Analysis», Journal of Family Violence, 2020. [https://doi.org/10.1007/s10896-020-00210-z]
Mossige og Stefansen (red.) (2016): Svein Mossige og Kari Stefansen (red.), Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007–2015, Oslo: Velferdsforskingsinstituttet NOVA, NOVA Rapport nr. 5/16.
Murphy (2013): C. M. Murphy, «Social information processing and the perpetration of intimate partner violence: It is (and isn’t) what you think», Psychology of Violence, 3(3), s. 212–217, 2013. [https://doi.org/10.1037/ a0033344]
Nesset mfl. (2020): Merete Berg Nesset, Mariela Loreto Lara-Cabrera, Johan Håkon Bjørngaard, Richard Whittington og Tom Palmstierna, «Cognitive behavioural group therapy versus mindfulness-based stress reduction group therapy for intimate partner violence: A randomized controlled trial», BMC psychiatry, 20(1), s. 1–11, 2020. [https://doi.org/10.1186/s12888-020-02582-4]
Nesset mfl. (2019): Merete Berg Nesset, Mariela Loreto Lara-Cabrera, Therese Kristine Dalsbø, Sindre Andre Pedersen, Johan Håkon Bjørngaard og Tom Palmstierna, «Cognitive behavioural group therapy for male perpetrators of intimate partner violence: a systematic review», BMC Psychiatry, 19(11), 2019. [https://doi.org/10.1186/s12888-019-2010-1]
Nesset mfl. (2017): Merete Berg Nesset, Johan Håkon Bjørngaard, Jim Aage Nøttestad, Richard Whittington, Cecilie Lynum og Tom Palmstierna, «Factors Associated With Police Decisions on Immediate Responses to Intimate Partner Violence», Journal of Interpersonal Violence, s. 1–18, 2017. [https://doi.org/10.1177/0886260517706762]
Nilsson, Estrada og Bäckman (2014): Anders Nilsson, Felipe Estrada og Olof Bäckman, «Offending, drug abuse and life chances – a longitudinal study of a Stockholm birth cohort», Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 15(2), s. 128–142, 2014. [https://doi.org/10.1080/14043858.2014.939452]
Norges institusjon for menneskerettigheter (2020): Menneskerettighetene i Norge 2019, årsmelding, Dokument 6 (2019–2020), publisert 2. april 2020.
Norges institusjon for menneskerettigheter (2018): Vold og overgrep i samiske samfunn, temarapport, publisert 26. juni 2018.
Nordland politidistrikt (2017): Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning, sluttrapport, publisert 28. november 2017.
Odgers (2009): Candice L. Odgers, «The life-course persistent pathway of antisocial behavior: Risks for violence and poor physical health», i Sheilagh Hodgins, Essi Viding og Anna Plodowski (red.), The Neurobiological Basis of Violence: Science and Rehabilitation, Oxford: Oxford University Press, s. 23–41, 2009.
Ohnstad (2011): Bente Ohnstad, Velferd, rettssikkerhet og personvern, Bergen: Fagbokforlaget, 2011.
Ottesen (2016): Vibeke K. Ottesen, An Evolutionary Psychological Analysis of Filicide in Norway, doktorgradsavhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2016.
Ottesen (2012), Vibeke K. Ottesen, «A current absence of neonaticide in Norway», Scandinavian Journal of Forensic Science, 18(2), s. 155–163, 2012. [https://doi.org/10.2478/v10278-012-0005-2]
Payton, Robinson og Brookman (2017): Joanne Payton, Amanda Robinson og Fiona Brookman, «United Kingdom» i Myrna Dawson (red.), Domestic Homicide and Death Reviews: An International Perspective, London: Palgrave Macmillan, s. 91–123, 2017.
Poldrack mfl. (2017): Russell A. Poldrack, John Monahan, Peter B. Imrey, Valerie Reyna, Marcus E. Raichle, David Faigman og Joshua W. Buckholtz, «Predicting Violent Behavior: What Can Neuroscience Add?», Trends in Cognitive Sciences, 22(2), 2017. [https://doi.org/10.1016/j.tics.2017.11.003]
Rasmussen mfl. (2012): Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Haakon Vennemo, Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, Vista Analyse, rapport nr. 2012/41.
Riggs og O’Leary (1989): David S. Riggs og K. Daniel O’Leary, «A theoretical model of courtship aggression», i M. A. Pirog-Good og J. E. Stets (red.), Violence in dating relationships: Emerging social issues, s. 53–71, Westport, USA: Praeger Publishers, 1989.
Rosten, Øverli og Gundersen (2020): Monika Grønli Rosten, Ingvil Thallaug Øverli og Tonje Gundersen, Truffet av volden. Familievernets arbeid med vold i nære relasjoner, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Rapport 7/2020.
Salmi og Danielsson (2014): Venla Salmi og Petri Danielsson, «Intimate partner violence victimization and household financial strain», Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 15(2), s. 159–166, 2014. [https://doi.org/10.1080/14043858.2014.957002]
Sandmoe og Nymoen (2019): Astrid Sandmoe og Roxana Camilla Nymoen, Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner: Hvordan brukes de og til hvilken nytte?, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport nr. 3/2019.
Sellers, Cochran og Branch (2005): Christine S. Sellers, John K. Cochran og Kathryn A. Branch, «Social learning theory and courtship violence: A research note», Deviant Behavior, 26(4), s. 379–395, 2005. [https://doi.org/10.1080/016396290931669]
SIFER (2019): Nasjonalt Kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), PATRIARK, hentet fra: https://sifer.no/verktoy/patriark/, 2019.
Sivilombudsmannen (1995): Årsmelding for 1994 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), avgitt til Stortinget mars 1995.
Skardhamar, Aaltonen og Lehti (2014): Torbjørn Skardhamar, Mikko Aaltonen og Martti Lehti, «Immigrant crime in Norway and Finland», Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 15(2), s. 107–127, 2014. [https://doi.org/10.1080/14043858.2014.926062]
Skjørten mfl. (red.) (2019): Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak, Oslo: Universitetsforlaget, 2019. [Hentet fra idunn.no]
Skjørten, Bjørgo og Olaussen (1999): Kristin Skjørten, Tore Bjørgo og Leif Petter Olaussen, Forskning om vold, Oslo: Norges forskningsråd, Området for kultur og samfunn, 1999.
Smith mfl. (2016): Otto R.F. Smith, Daniele E. Alves og Marit Knapstad, Rask psykisk helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge, Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016.
Socialstyrelsen (2018a): Dödsfallsutredningar 2016–2017, rapport fra Socialstyrelsen, Sverige, artikkelnummer 2018-1-37, januar 2018.
Socialstyrelsen (2018b): FREDA, hentet fra: https://www.socialstyrelsen.se/utveckla-verksamhet/evidensbaserad-praktik/metodguiden/freda/, 6. desember 2018.
SSB (2019a): Statistisk sentralbyrå (SSB), Dette er Norge 2019, rapport i serien «Tall som forteller», publisert 9. august 2019.
SSB (2019b): Statistisk sentralbyrå (SSB), av Manudeep Bhuller og Lasse Eika, Sysselsetting i Norge fra 2000 til 2017 – kan endringer i befolkningssammensetning forklare alt?, Rapport 2019/6 i serien «Tall som forteller», 2019.
Stang mfl. (2013): Elisabeth Gording Stang, Hilde Anette Aamodt, Sidsel Sverdrup, Lars Bjarne Kristoffersen og Aina Winsvold, Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt: regelkunnskap og praksis, Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA, NOVA Rapport 3/13.
Statskontoret (2014): Sorgen finns det inga ord för: Om utredningar av vissa dödsfall, rapport fra Statskontoret, Sverige, nr. 2014:19.
Straus (2001): Murray Straus, «Physical aggression in the family: Prevalence rates, links to non-family violence, and implications for primary prevention of societal violence», i Manuela Martinez (red.), Prevention and Control of Aggression and the Impact on its Victims, Boston: Springer, s. 181–200, 2001. [https://doi.org/10.1007/978-1-4757-6238-9_22]
Strøm mfl. (2019): Ida Frugård Strøm, Helene Flood Aakvaag, Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal, «Vold i barndom og reviktimisering» i Helene Flood Aakvaag og Ida Frugård Strøm (red.), Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport nr. 1/2019, s. 54–71.
Stöckl mfl. (2013): Heidi Stöckl, Karen Devries, Alexandra Rotstein, Naeemah Abrahams, Jacquelyn Campbell, Charlotte Watts og Claudia Garcia Moreno, «The global prevalence of intimate partner homicide: a systematic review», The Lancet, 382(9895), s. 859–865, 2013. [https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)61030-2]
Svalin (2018): Klara Svalin, Risk assessment of intimate partner violence in a police setting: Reliability and predictive accuracy, doktorgradsavhandling, Malmö Universität, Sverige, 2018:4.
Syse (2018): Aslak Syse, «Kommentar til pasient- og brukerrettighetsloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2018.
Søvig (2017): Karl Harald Søvig, «Kommentar til helse- og omsorgstjenesteloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2017.
Søvig (2015): Karl Harald Søvig, «Kommentar til familievernkontorloven», Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2015.
Teicher og Samson (2016): Martin H. Teicher og Jacqueline A. Samson, «Annual Research Review: Enduring neurobiological effects of childhood abuse and neglect», Journal of Child Psychology and Psychiatry, 57(3), s. 241–266, 2016.
Thoresen og Hjemdal (red.) (2014): Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal (red.), Mia Cathrine Myhre, Ida Kathrine Holth og Tore Wentzel-Larsen, Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport 1/2014.
Trillingsgaard mfl. (2019): Tea L. Trillingsgaard, Hanne N. Fentz, Marianne Simonsen og Richard E. Heyman, «The prevalence of intimate partner violence among couples signing up for universally offered parent preparation», PLoS ONE, 14(10), 2019.
Turner, Medina og Brown (2019): Emily Turner, Juanjo Medina og Gavin Brown, «Dashing Hopes? the Predictive Accuracy of Domestic Abuse Risk Assessment by Police», The British Journal of Criminology, 59(5), s. 1013–1034, 2019. [https://doi.org/10.1093/bjc/azy074]
UNODC (2019a): United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC), Global Study on Homicide: Gender-related killing of women and girls (booklet 5), 2019.
UNODC (2019b): United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC), Global Study on Homicide: Executive summary (booklet 1), 2019.
UNODC (2013): United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC), Global Study on Homicide, 2013.
van Reemst, Fischer og Zwirs (2014): Lisa van Reemst, Tamar F. C. Fischer og Barbara W. C. Zwirs, «Social Information Processing Mechanisms and Victimization: A Literature Review», Trauma, Violence, & Abuse, 17(1), s. 3–27, 2016. [https://doi.org/10.1177/ 1524838014557286]
Vatnar (2015a): Solveig Karin Bø Vatnar, Partnerdrap i Norge 1990–2012: En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap, OUS Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, 2015.
Vatnar (2015b): Solveig Karin Bø Vatnar, «Partnerdrap», i Pål Grøndahl og Ulf Stridbeck (red.), Rettspsykiatriske beretninger: Om sakkyndighet og menneskeskjebner, Oslo: Gyldendal akademisk, s. 216–223, 2015.
Vatnar (2009): Solveig Karin Bø Vatnar, An Interactional Perspective on Help-Seeking Women Subject to Intimate Partner Violence, doktorgradsavhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2009.
Vatnar og Bjørkly (2011): Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, Forskningsbasert kunnskap om partnerdrap: En systematisk litteraturgjennomgang, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, prosjektrapport 2011-2, juli 2011.
Vatnar og Bjørkly (2010): Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, «An Interactional Perspective on the Relationship of Immigration to Intimate Partner Violence in a Representative Sample of Help-Seeking Women», Journal of Interpersonal Violence, 25(10), s. 1815–1835, 2010. [https://doi.org/10.1177/0886260509354511]
Vatnar og Bjørkly (2009a): Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, «Interactional Aspects of Intimate Partner Violence Result in Different Help-Seeking Behaviors in a Representative Sample of Women», Journal of Family Violence, 24(4), s. 231–241, 2009. [https://doi.org/10.1007/s10896-009-9224-9]
Vatnar og Bjørkly (2009b): Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, «Does it make any difference if she is a mother? An interactional perspective on intimate partner violence with a focus on motherhood and pregnancy», Journal of Interpersonal Violence, 25(1), s. 94-110, 2009. [https://doi.org/10.1177/0886260508329129]
Vatnar og Bjørkly (2008): Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, «An interactional perspective of intimate partner violence: An in-depth semi-structured interview of a representative sample of help-seeking women», Journal of Family Violence, 23, s. 265–279, 2008. [https://doi.org/10.1007/s10896-007-9150-7]
Vatnar, Friestad og Bjørkly (2019a): Solveig Karin Bø Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, «The Influence of Substance Use on Intimate Partner Homicide: Evidence from a Norwegian National 22-year Cohort», International Journal of Forensic Mental Health, 18(2), s. 99–110, 2019. [https://doi.org/10.1080/ 14999013.2018.1525777]
Vatnar, Friestad og Bjørkly (2019b): Solveig Karin Bø Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, «A Comparison of Intimate Partner Homicide With Intimate Partner Homicide-Suicide: Evidence From a Norwegian National 22-Year Cohort», Journal of Interpersonal Violence, s. 1–26, 2019. [https://doi.org/10.1177/ 0886260519849656]
Vatnar, Friestad og Bjørkly (2018): Solveig Karin Bø Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, «Differences in intimate partner homicides perpetrated by men and women: evidence from a Norwegian National 22-year cohort», Psychology, Crime & Law, 24(8), s. 790–805, 2018. [https://doi.org/10.1080/ 1068316X.2018.1438433]
Vatnar, Friestad og Bjørkly (2017a): Solveig Karin Bø Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, «Intimate Partner Homicide in Norway 1990–2012: Identifying Risk Factors Through Structured Risk Assessment, Court Documents, and Interviews With Bereaved», Psychology of Violence, 7(3), s. 395–405, 2017. [https://doi.org/10.1037/vio0000100]
Vatnar, Friestad og Bjørkly (2017b): Solveig Karin Bø Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, «Intimate partner homicide, immigration and citizenship: evidence from Norway 1990–2012», Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 18(2), s. 103–122, 2017. [https://doi.org/10.1080/ 14043858.2017.1394629]
Vatnar, Leer-Salvesen og Bjørkly (2019): Solveig Karin Bø Vatnar; Kjartan Leer-Salvesen og Stål Bjørkly, «Mandatory reporting of intimate partner violence: A mixed methods systematic review», Trauma, Violence, & Abuse, 2019. [https://doi.org/10.1177/1524838019869102]
Wolford-Clevenger mfl. (2015): Caitlin Wolford-Clevenger, Jeniimarie Febres, JoAnna Elmquist, Heather Zapor, Hope Brasfield og Gregory Stuart, «Prevalence and correlates of suicidal ideation among court-referred male perpetrators of intimate partner violence», Psychological services, 12(1), s. 9–15, 2015. [https://doi.org/10.1037/a0037338]
Ørke, Bjørkly og Vatnar (2020): Elisabeth Christie Ørke, Stål Bjørkly og Solveig Karin Bø Vatnar, «IPV characteristics, childhood violence, and adversities as risk factors for being victimized in multiple IPV relationships», Journal of Interpersonal Violence, 2020. [https://doi.org/10.1177/0886260520933037]
Ørke, Vatnar og Bjørkly (2018): Elisabeth Christie Ørke, Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly, «Risk for revictimization of intimate partner violence by multiple partners: A systematic review», Journal of Family Violence, 33(5), s. 325–339, 2018. [https://doi.org/10.1007/s10896-018-9952-9]
Øverli, Bergman og Finstad (2017): Ingvil Thallaug Øverli, Solveig Bergman og Ann-Kristin Finstad, «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Rapport nr. 2/2017.
Øverlien (2012): Carolina Øverlien, Vold i hjemmet – barns strategier, Oslo: Universitetsforlaget, 2012.
Aall (2018): Jørgen Aall, Rettstat og menneskerettigheter: en innføring i vernet om individets sivile og politiske rettigheter etter den norske forfatning og etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon, 5. utgave, Bergen: Fagbokforlaget, 2018.
Aas (2019): Geir Aas, «Policing the Penal Provisions on Repeated and Severe Domestic Violence», Nordisk Politiforskning, Oslo: Universitetsforlaget, årgang 6 nr. 2, s. 93–110, 2019. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2019-02-03]
Aas (2014): Geir Aas, Politiet og familievolden, Oslo: Universitetsforlaget, 2014.
Aas og Andersen (2017): Geir Aas og Tore Andersen, Mishandlingsbestemmelsen: En evaluering av loven mot mishandling i nære relasjoner jf. Strl. § 219 (§282/283), Oslo: Politihøgskolen, PHS Forskning 2017:1.
Offentlige dokumenter
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010): Fylkesmannens tilsyn med krisesentertilbudet, veileder, oktober 2010. [Hentet fra regjeringen.no]
Barne- og familiedepartementets rundskriv Q-24 (2005): Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, rundskriv, mars 2005.
Bufdir (2020a): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Krisesentertilbudet i norske kommuner (krisesenterstatistikken), nettbasert statistikk og analyse, 2020. [Hentet fra bufdir.no]
Bufdir (2020b): Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Familievernkontorer, nettbasert oversikt, 2020. [Hentet fra bufdir.no]
Bufdir (2019a): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Veileder for familievernets arbeid med vold i nære relasjoner, nettbasert veileder, 2019. [Hentet fra bufdir.no]
Bufdir (2019b): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politi og barnevern – nasjonale retningslinjer for samhandling, retningslinjer, 2019. [Hentet fra bufdir.no]
Bufdir (2018): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), TryggEst – vern av risikoutsatte voksne, nettbasert fagstoff, 2018. [Hentet fra bufdir.no]
Bufdir (2017): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Fagligveileder for innholdet i krisesentertilbudet, nettbasert veileder, 2017. [Hentet fra bufdir.no]
Difi (2019): Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2018, Difi-rapport 2019:1. [Hentet fra difi.no]
Difi (2017): Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Erfaringer og læringspunkter fra arbeidet med samordning 2014–2017, Difi-notat 2017:2. [Hentet fra difi.no]
Dinutvei.no (2018): Nasjonal veiviser ved vold og overgrep, nettressurs driftet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. [https://dinutvei.no/]
Finansdepartementet (2020): Nye tiltak rettet mot sårbare grupper, pressemelding 10. november 2020. [Hentet fra regjeringen.no]
Helsedirektoratet (2018a): Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, 1. juni 2018. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Helsedirektoratet (2018b): Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse, nasjonale faglige råd, 25. april 2018. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Helsedirektoratet (2017a): Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (pårørendeveilederen), 10. januar 2017. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Helsedirektoratet (2017b): Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjeneste, 8. februar 2017. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Helsedirektoratet (2015a): Helsedirektoratet, i samarbeid med Politidirektoratet, Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet, rundskriv IS-9/2015, juli 2015.
Helsedirektoratet (2015b): Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, 7. november 2015. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Helsedirektoratet (2012): Helsepersonelloven med kommentarer, rundskriv IS-8-2012, 2012. [Hentet fra Lovdata]
Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon via tolk – for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, 2011. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Justis- og beredskapsdepartementet (2018): Hovedinstruks til politidirektøren, 16. januar 2018. [Hentet fra regjeringen.no]
Justis- og beredskapsdepartementet (2017): Høring: Forslag til lov om nasjonalt register over drap og vold med dødelig utgang, 21. juli 2017. [Hentet fra regjeringen.no]
Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017), 2013.
Justis- og beredskapsdepartementet (2012): Regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012.
Justis- og beredskapsdepartementet (2007) Vendepunkt. Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011), 2007.
Justis- og politidepartementet (2009): Rettleiar til offentleglova, veileder fra Justis- og politidepartementet, G-2009-419, 2009. [Hentet fra Lovdata]
Kunnskapsdepartementet (2019): Høringsnotat: Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven), mars 2019. [Sitert fra regjeringen.no]
Kripos (2019): Nasjonal drapsoversikt 2019: Drap i Norge 2010–2019, 20. januar 2020. [Sitert fra politiet.no]
Kommunerevisjonen (2020): Barneverntjenestens bruk av tolketjenester i Bydel Grorud og Bydel Søndre Nordstrand, rapport 8/2020, 31. august 2020.
Meld. St. 1 (2020–2021): Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2021, stortingsmelding nr. 1 (2020–2021).
Meld. St. 15 (2012–2013): Justis- og beredskapsdepartementet, Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner: Det handler om å leve, stortingsmelding nr. 15 (2012–2013).
NAV (2020): Årsrapport 2019, 30. april 2020. [Hentet fra nav.no]
NAV (2016): Vold i nære relasjoner og menneskehandel, digital veileder, 7. mars 2016. [Hentet fra nav.no]
NKVTS (2018): Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Veileder for helsetjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, nettbasert veileder, på oppdrag fra Helsedirektoratet, 16. oktober 2018. [https://voldsveileder.nkvts.no/]
Norges rapport til Europarådet (2020): Justis- og beredskapsdepartementet, Baseline report by the Government of Norway on legislative and other measures giving effect to the provisions of the Council of Europe Convention on Preventing and Combating Violence against Women and Domestic Violence (Istanbul Convention), 15. september 2020. [https://rm.coe.int/grevio-inf-2020-15/16809f9e09]
Politidirektoratet (2020): Politiets årsrapport 2019, 2020. [Hentet fra politiet.no]
Politidirektoratet (2016): Instruks for politiets tilbud om mobil voldsalarm mm, Rundskriv 2016/002. [Hentet fra Lovdata.no]
Politidirektoratet (2014): Risikovurderingsverktøyet SARA:SV. Det forebyggende sporet i partnervoldsaker, veileder, POD-publikasjon 2014:19.
Politidirektoratets rundskriv nr. 7 (2012): Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid, Rundskriv 2012/007. [Hentet fra Lovdata]
Politidirektoratet (2009): Retningslinjer for behandling av våpensaker, Rundskriv 2009/009. [Hentet fra Lovdata.no]
Riksadvokatens rundskriv nr. 1 (2020): Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2020, Rundskriv nr. 1/2020, 15. februar 2020.
Riksadvokatens rundskriv nr. 1 (2019): Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2019, Rundskriv nr. 1/2019, 22. februar 2019.
Riksadvokatens rundskriv nr. 2 (2019): Kontaktforbud med elektronisk kontroll, Rundskriv nr. 2/2020, 20. mai 2019.
Riksadvokatens rundskriv nr. 1 (2018): Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018, Rundskriv nr.1/2018, 23. februar 2018.
Riksadvokatens rundskriv nr. 1 (2017): Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2017, Rundskriv nr.1/2017, 28. februar.
Riksadvokaten (2017): Veileder: Innsyn i straffesaksdokumenter for andre enn sakens parter, Riksadvokatens skriftserie 3/2017, 3. oktober 2017.
Riksadvokatens rundskriv nr. 1 (2016): Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016, Rundskriv nr. 1/2016, 29. februar 2016.
Riksadvokatens rundskriv nr. 3 (2008): Familievold, Rundskriv nr. 3 /2008, 23. juni 2008.
Riksadvokatens rundskriv nr. 4 (2006): Varetekt, Rundskriv nr. 4/2006, 9. februar 2007. [Hentet fra Lovdata]
Saksbehandlingsrundskrivet (2017): Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Saksbehandlingsrundskrivet, nettbasert fagstoff, 2017. [Hentet fra bufdir.no]
Samferdselsdepartementet (2020): Instruks for Statens havarikommisjon, 29. juni 2020 med virkning fra 1. juli 2020. [Hentet fra regjeringen.no]
Sosial- og helsedirektoratet (2008): Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, rundskriv IS-1511, 2008. [Hentet fra helsedirektoratet.no]
Sosial- og helsedirektoratet (2006): Helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet, rundskriv IS-17/2006. [Hentet fra Lovdata.no]
Søndre Nordstrand barneverntjeneste (2008): Søndre Nordstrand barneverntjeneste, Klementsrudmodellen: En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, opprinnelig utgave ved Ragnhild Arnesen, Liv Diesen og Lillan R. Gaathje (2008), revidert utgave ved Liv Diesen og Heidi Ingebrigtsen Bordi (2017).
UDI (2019): Utlendingsdirektoratet (UDI), Generelle krav til drift av asylmottak, styringsdokumenter og veiledere for asylmottak, sist oppdatert 10. mai 2019. [Hentet fra udi.no]
UDI (2015a): Utlendingsdirektoratet (UDI), Identifisering og oppfølging av sårbare beboere i asylmottak, retningslinjer, UDI 2015-029, 2015. [Hentet fra udi.no]
UDI (2015b): Utlendingsdirektoratet (UDI), Tiltakskort – Vold i nære relasjoner, UDI 2015-029V2, 2015. [Hentet fra udi.no]
UDI (u.å.): Utlendingsdirektoratet (UDI), Dialoggrupper om vold, nettbasert fagstoff.[Hentet fra udi.no]
Lover, forskrifter og konvensjoner mm.
Norske lover, kongelige resolusjoner og stortingsvedtak
Lov 29. november 2019 nr. 75 om informasjonstilgang m.m. for Partnerdrapsutvalget
Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
Lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)
Lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) [ikke i kraft]
Lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barnevernloven m.v.
Lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
Lov 16. desember 2016 nr. 92 om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret (forsvarsundersøkelsesloven)
Lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)
Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids og velferdsforvaltningen (arbeids og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven]
Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov 17. mai 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)
Lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven)
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)
Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova)
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontor (familievernkontorloven)
Lov 28. februar nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
Lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap (partnerskapsloven) [opphevet]
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven)
Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelpsloven)
Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene [opphevet]
Lov 10. februar 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven)
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)
Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven 1902) [opphevet]
Lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov
Norske forskrifter
Forskrift 6. september 2017 nr. 1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Forskrift 7. mars 2017 nr. 282 om fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet
Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften)
Forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)
Forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)
Forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven
Forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften)
Forskrift 12. desember 2005 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften)
Forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften)
Forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen)
Norske forarbeider
NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste: En gjennomgang av familieverntjenesten
NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov: Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning
NOU 2017: 12 Svikt og svik: Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden: Påtaleanalysen
NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov
NOU 2016: 16 Ny barnevernslov: Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning
NOU 2015: 11 Med åpne kort: Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene
NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer: Politianalysen
NOU 2011: 19 Ny våpenlov: Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov
NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004–2009
NOU 2011: 18 Struktur for likestilling
NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold: Menns vold mot kvinner i nære relasjoner
NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger
NOU 1992: 16 Sterkere vern og økt støtte for kriminalitetsofre [Hentet fra Nasjonalbiblioteket.no]
Innst. 41 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern mv.)
Prop. 1 S (2020–2021) (Barne- og familiedepartementet) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2021
Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.)
Prop. 1 S (2019–2020) (Justis- og beredskapsdepartementet) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2021
Prop. 131 L (2018–2019) Lov om informasjonstilgang m.m. for Partnerdrapsutvalget
Prop. 63 L (2018–2019) Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten)
Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre)
Prop. 167 L (2016–2017) Endringer i barnelova og straffeloven mv. (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep)
Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform)
Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.)
Prop. 68 L (2016–2017) Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Prop. 66 S (2016–2017) Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)
Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen)
Innst. 169 S (2012–2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven
Prop. 114 L (2012–2013) Endringer i politiregisterloven mv.
Menneskerettighetsutvalget (2011): Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, Dokument nr. 16 (2011–2012), 19. desember 2011.
Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Prop. 116 L (2009–2010) Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)
Innst. O. nr. 68 (2008–2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.)
Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)
Ot.prp. nr. 25 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.)
Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
Ot.prp. nr. 42 (2006–2007) Om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kredittforening som konsernspiss mv.)
Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpede og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Ot.prp. nr. 113 (2004–2005) Om lov om oppheving av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.)
Ot.prp. nr. 117 (2001–2002) Om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet)
Ot.prp. nr. 109 (2001–2002) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd)
Ot.prp. nr. 13 (1998–99) Om lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
Ot.prp. nr. 6 (1996–97) Om lov om familievernkontor
Ot.prp. nr. 33 (1993–94) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv (styrking av kriminalitetsofres stilling)
Ot.prp. nr. 28 (1990–91) Om lov om ekteskap
Ot.prp. nr. 29 (1990–91) Om lov om sosiale tjenester m.v. (sosialloven)
Ot.prp. nr. 3 (1976–77) Om lov om endringer i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (regler om taushetsplikt m. m.)
Norsk rettspraksis
Høyesterett
HR-2019-621-A
HR-2018-112-A
HR-2017-1840-A
HR-2017-667-A
HR-2016-783-A
Rt. 2015 s. 959
Rt. 2015 s. 93
Rt. 2014 s. 735
Rt. 2014 s. 695
Rt. 2013 s. 1442
Rt. 2013 s. 879
Rt. 2013 s. 588
Rt. 2013 s. 329
Rt. 2012 s. 835
Rt. 2009 s. 1261
Rt. 2008 s. 1491
Rt. 2008 s. 504
Rt. 2007 s. 1253
Rt. 2004 s. 1658
Rt. 1989 s. 1363
Lagmannsrett
LB-2016-116118-2
RG 2009 s. 754
LB-2008-31057
Internasjonale konvensjoner, rettspraksis, komitéanbefalinger mm.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger – personvernforordningen (GDPR), 27. april 2016.
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), CETS 210, Istanbul, 11. mai 2011.
De forente nasjoners internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999 (FNs kvinnekonvensjon), New York, 18. desember 1979.
Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK), Roma, 4. november 1950.
EMDs dom 9. juni 2009 i sak Opuz mot Tyrkia, Application No. 33401/02.
EMDs dom 26. mars 2013 i sak Valiuliené mot Litauen, Application No. 33234/07.
EMDs avvisningsavgjørelse 23. oktober 2012 i sak Irene Wilson mot Storbritannia, Application No. 10601/09.
EMDs dom 12. juni 2008 i sak Bevacqua og S mot Bulgaria, Application No. 71127/01.
GREVIO (2019): Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence (GREVIO), Baseline Evaluation Report Sweden, GREVIO/Inf (2018)15, 21. januar 2019.
FNs kvinnekomité (1992): The Committee on the Elimination of Discrimination Against Women (CEDAW Committee), General recommendation no. 19: Violence against women, 1992.
FNs kvinnekomité (2017): The Committee on the Elimination of Discrimination Against Women (CEDAW Committee), General recommendation No. 35 on gender-based violence against women, updating general recommendation No. 19, CEDAW/C/GC/35, 2017.
Svensk rett
Lag (2007:606) om utredningar för att förebygga vissa skador och dödsfall
Prop. 2017/18:215 Utredningar för att förebygga vissa skador och dödsfall
Förordning (2007:827) med instruktion för Statskontoret