1 Sammendrag og utvalgets forslag

1.1 Innledning

Utvalgets oppdrag har vært å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU). De etiske retningslinjene ble fastsatt i 2004 og bygget på Graver-utvalgets utredning NOU 2003: 22 Forvaltning for fremtiden.

Mye har skjedd med fondet og med tenkningen omkring ansvarlig næringsliv og etiske hensyn i investeringsvirksomhet siden retningslinjene ble innført i 2004. Fondet er blitt større, og investeringene er spredt på flere selskaper, land og regioner. Mye har også skjedd med økonomiske og politiske forhold i verden. Verdiskapingen har økt, og leverandørkjeder og finansmarkeder er blitt tettere vevd sammen over landegrensene. Retningslinjene har bare delvis blitt revidert for å reflektere endringene.

Fondets bakgrunn, formål og investeringsstrategi er viktige premisser for utvalgets vurderinger. SPU er et redskap for å forvalte inntektene fra våre petroleumsressurser. Petroleumsressursene tilhører både nålevende generasjoner og de som kommer etter oss. Sparingen i SPU skal bidra til at også framtidige generasjoner får glede av petroleumsressursene. Det lovfestede målet for forvaltningen er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor en akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig.

Finansdepartementet forvalter SPU på vegne av det norske folk.1 Norges Bank forestår den operative forvaltningen etter mandat fra departementet. Alle viktige veivalg i investeringsstrategien blir forankret i Stortinget.2 Et faglig uavhengig Etikkråd tilrår om selskaper skal settes til observasjon eller utelukkes fra fondet etter retningslinjer fastsatt av departementet. Departementet rapporterer om forvaltningen i en årlig melding til Stortinget.

En slik nærhet til forvaltningen av fondet for de folkevalgte organer, både i fastsettelsen av investeringsstrategien og i oppfølgingen av forvaltningen, er etter utvalgets mening viktig for legitimiteten til fondet, og trolig særlig i perioder som er krevende for forvaltningen. Tilsvarende er stor grad av åpenhet i forvaltningen avgjørende for at tilliten til forvaltningen av fondet skal bevares. Utvalget mener at forvaltningen av de etiske sidene ved fondet i all hovedsak har vært vellykket, og at det er viktig å bygge videre på hovedtrekkene i denne.

SPU er i dag et av verdens største, statlige sparefond. Fondet er en finansiell investor, med små eierandeler i mer enn 9 000 selskaper i over 70 land, og det er långiver til mer enn 1 100 obligasjonsutstedere i mer enn 25 valutaer. Mange av selskapene har aktivitet i flere land enn i de landene fondet er investert. Fondet er dermed investert i en stor del av verdensøkonomien. Går det godt eller dårlig i verdensøkonomien, vil det gjenspeiles i fondets avkastning over tid.

Utvalget har lagt til grunn at fondet også framover skal være en finansiell investor spredt ut over store deler av verden, med en målsetting om å oppnå høyest mulig avkastning innenfor en akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig og fremme hensyn til menneskerettigheter, miljø og samfunn i tråd med anerkjente, internasjonale standarder. Dette krever etter utvalgets oppfatning visse endringer i retningslinjene og visse omlegginger av praksis. I sammenheng med de konkrete endringsforslagene foreslår utvalget også å omredigere retningslinjene for observasjon og utelukkelse for å oppnå en bedre struktur og bedre lesbarhet.

Fondet har to etiske hovedforpliktelser: å oppnå god avkastning med tanke på framtidige generasjoner, og samtidig unngå å være investert i selskaper som bidrar til grovt uetiske forhold.

Et godt rammeverk er en nødvendig forutsetning for å kunne oppfylle fondets etiske forpliktelser. Et godt rammeverk er likevel ikke tilstrekkelig. Normer vil utvikles videre, og nye problemstillinger vil dukke opp også framover. Det stilles derfor krav til at Etikkrådet og Norges Bank hele tiden følger med på utviklingen og anvender et godt skjønn og klokskap i sin utøvelse innenfor rammeverket.

Bakgrunn, formål og investeringsstrategi for SPU er nærmere omtalt i kapittel 3.

1.2 Mandat og rammer for utvalgets arbeid

Utgangspunktet for utvalget er de gjeldende retningslinjene fastsatt på bakgrunn av Graver-utvalgets utredning og den omfattende praksis som er utviklet gjennom de femten årene som er gått. Retningslinjene og forvaltningsmandatet er blitt endret underveis for å fange opp aktuelle utviklingstrekk i tiden etter 2004.

Betegnelsen «etiske retningslinjer» opphørte formelt i 2010. Innholdet i de etiske retningslinjene ble likevel videreført i andre bestemmelser. Virkemidlene om utelukkelse av selskaper ble tatt inn i «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse», mens bestemmelsene om eierskapsutøvelse i hovedsak ble lagt inn i «Mandat for forvaltningen av SPU», men også som en del av retningslinjene for observasjon og utelukkelse.

Utvalget er bedt om å «… vurdere om det er behov for endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland». Utvalget skal samtidig vurdere «[o]m og når eierskapsutøvelse er bedre egnet enn observasjon eller utelukkelse …». Utvalget skal i denne sammenhengen vurdere «[e]ffekten av de ulike virkemidlene og i hvilken grad de fører til endringer i selskapers atferd, slik at risikoen for fremtidige brudd på retningslinjene reduseres …».

Utvalget har på denne bakgrunn i hovedsak vurdert retningslinjene for observasjon og utelukkelse, og ikke gått like mye inn på kravene til ansvarlig forvaltning som inngår i Norges Banks mandat for forvaltningen av SPU. Utvalgets oppdrag er blant annet å vurdere om det er kriterier som bør tas ut av retningslinjene, eller nye som bør tas inn. Det er i dag både produktkriterier som omfatter visse våpen, tobakk og kull, og atferdskriterier som omhandler menneskerettigheter, væpnet konflikt, korrupsjon, miljøhensyn og klima. Noen av kriteriene er tankemessig knyttet til eksisterende internasjonale standarder (for eksempel når det gjelder menneskerettighetsbrudd), mens andre ikke er det (for eksempel når det gjelder alvorlig miljøskade). Kriteriene reflekterer internasjonale og norske grunnleggende etiske verdier. En særlig utfordring er hvordan investeringer i land med lovgivning og normsett som avviker fra normene disse kriteriene bygger på, skal håndteres.

Eierskapsutøvelse inngår som virkemiddel i retningslinjene overfor de selskapene der Norges Bank velger å utøve eierskap framfor å følge Etikkrådets tilråding om observasjon eller utelukkelse. Bankens målsetting er da å påvirke selskapet til å endre atferd slik at risikoen for brudd på retningslinjene reduseres tilstrekkelig.

Norges Bank utøver imidlertid eierskap overfor langt flere selskaper enn dette som del av sitt ordinære forvalteroppdrag. Norges Bank skal i den ansvarlige forvaltningen blant annet bidra til at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar miljøhensyn. Banken gjør dette både i direkte dialog med selskapene og gjennom kontakt med standardsettere og regulerende myndigheter. Banken utgir også forventningsdokumenter om en rekke temaer.

Det er dermed stor grad av sammenfall mellom kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse og de temaene som Norges Bank er opptatt av i den ansvarlige forvaltningen. Norges Banks ansvarlige forvaltning bidrar slik til å løfte standarden blant selskapene i fondet til å respektere de hensynene Etikkrådet vurderer etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse. I prinsippet bidrar banken dermed til at færre selskaper over tid er aktuelle for utelukkelse.

Norges Banks forvaltningsoppdrag og retningslinjene for observasjon og utelukkelse må ses i sammenheng, og utvalget foreslår også enkelte endringer i Norges Banks mandat for den ansvarlige forvaltningen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at målet for retningslinjene for observasjon og utelukkelse er et annet enn målet for eierskapsutøvelsen i den ansvarlige forvaltningen. Den ansvarlige forvaltningen har en finansiell målsetting om høyest mulig avkastning og ikke et selvstendig mål om å redusere risikoen for etiske normbrudd. Slik bør det også være, Norges Bank må ha ett mål som den kan måles etter. Ulike mål innebærer imidlertid ikke nødvendigvis et motsetningsforhold. I bankens forvaltningsoppdrag fra departementet er det uttrykt en forventning om at en god avkastning på lang sikt «anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand …».3 I mandatet står det også at ansvarlig forvaltning skal være en integrert del av den ordinære forvaltningsvirksomheten.

Norges Banks ansvarlige forvaltning og retningslinjene for observasjon og utelukkelse er begge bærevegger i rammeverket for fondet, og de er begge nødvendige for fondets legitimitet i befolkningen. Etikkrådet og Norges Bank har adskilte mandater med ulike formål, men de trekker mot det samme overordnede målet som er å forvalte fondet etter beste evne på vegne av både dagens og senere generasjoner.

Utvalgets mandat er gjengitt i sin helhet i kapittel 2.

1.3 Utvalgets vurderinger og forslag

1.3.1 To etiske forpliktelser i forvaltningen

Som pekt på ovenfor er SPU et redskap for å forvalte inntektene fra våre petroleumsressurser slik at også framtidige generasjoner får glede av ressursene. Én etisk forpliktelse er knyttet til hva fondet skal oppnå. Å forvalte fondet med sikte på varig verdiskaping for nålevende og framtidige generasjoner er i seg selv en etisk forpliktelse. Investeringsstrategien for fondet er utformet med utgangspunkt i å oppnå høy avkastning på investeringene samtidig som det ikke tas for mye risiko. I lov om Statens pensjonsfond § 2 er denne forpliktelsen formulert ved at «Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko.»

En annen etisk forpliktelse handler om hva fondet skal unngå. Noen virksomheter og aktiviteter er av en slik karakter at fondet av etiske grunner ikke skal være investert i visse selskaper. De etiske retningslinjene har som formål å unngå at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grovt uetiske forhold. De kan være knyttet til produksjon av visse produkter, som tobakk og visse typer våpen, eller de kan skyldes grove, etiske brudd som grove menneskerettighetskrenkelser, alvorlig miljøødeleggelser eller uakseptable klimautslipp som følge av selskapers atferd. Kriteriene for observasjon og utelukkelse er nærmere drøftet i kapittel 12 og 13.

Disse to etiske forpliktelsene bør etter utvalgets mening fortsatt ligge til grunn for forvaltningen av fondet. De balanserer de hensynene som det er rimelig å anta at det norske folk vil kreve at fondet ivaretar.

1.3.2 Virkemidlene bør fortsatt være utelukkelse, observasjon og utøvelse av eierskap

Den etiske forpliktelsen om at fondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlige for grovt uetiske forhold, skal etter gjeldende retningslinjer for observasjon og utelukkelse fremmes gjennom utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse.

Utelukkelser gjøres som nevnt etter både produktbaserte og atferdsbaserte kriterier. Observasjon kan benyttes dersom det er usikkerhet om grunnlaget for utelukkelse.

Norges Bank beslutter om selskaper skal utelukkes eller settes til observasjon under atferdskriteriene etter tilrådinger fra Etikkrådet. Før Norges Bank beslutter observasjon eller utelukkelse av et selskap, skal banken vurdere om eierskapsutøvelse kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd. Norges Bank vurderer da om banken gjennom eierskapsutøvelse kan påvirke selskapet til å endre sin atferd slik at risikoen for normbrudd framover reduseres tilstrekkelig. Eierskapsutøvelsen vil da være rettet inn mot den risikoen for normbrudd som Etikkrådet beskriver i sin tilråding.

Utvalget mener at virkemidlene fortsatt bør være utelukkelse, observasjon og eierskapsutøvelse. I lys av blant annet normutviklingen og andre utviklingstrekk de senere årene foreslår utvalget å endre kriteriene for observasjon og utelukkelse på noen områder, se nærmere omtale nedenfor.

Formålet med retningslinjene er altså å søke å unngå at fondet er investert i selskaper som medvirker til grove etiske normbrudd. Dette er etter utvalgets mening viktig å fastholde. Det vil gjelde også når Norges Bank beslutter eierskapsutøvelse framfor utelukkelse eller observasjon. Banken vil da forsøke å påvirke selskapet slik at det ikke lenger medvirker til slike grove normbrudd. Det er videre grunn til å tro at også Etikkrådets arbeid med utelukkelses- og observasjonssaker påvirker selskaper i større eller mindre grad til å opptre i tråd med forventninger om ansvarlig næringsliv. Det er her likevel viktig å skille mellom hvilket formål virkemiddelet skal ha, og hvilke effekter det kan bidra til i tillegg.

Utvalget foreslår å ta inn en formålsparagraf for retningslinjene. Formålet er å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til grove etiske normbrudd. Dette er i tråd med formålsparagrafen som inngikk i de etiske retningslinjene fra 2004 til 2010, og som også deretter har vært lagt til grunn i praktiseringen av retningslinjene.

1.3.3 Overlappende konsensus og normgrunnlag

Helt siden behandlingen av Graver-utvalgets utredning er det lagt vekt på at de etiske retningslinjene skal bygge på et verdigrunnlag som har bred støtte i befolkningen. Et verdigrunnlag for retningslinjene som bygger på internasjonale konvensjoner på områdene for miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, bidrar til dette. Utvalget er bedt om å vurdere «i hvilken grad det har skjedd en utvikling i såkalt norsk og internasjonal konsensus med hensyn til etiske minstekrav som bør stilles til selskaper».

Utvalget mener at et etisk rammeverk som har en forankring i internasjonale konvensjoner, standarder og retningslinjer, gir et godt grunnlag for konsensus nasjonalt og internasjonalt. En direkte kobling til konvensjoner o.l. er likevel ikke hensiktsmessig for alle kriteriene i retningslinjene. Noen av kriteriene er knyttet til eksisterende internasjonale instrumenter, mens andre ikke er det. I noen tilfeller gir slike instrumenter veiledning (for eksempel når det gjelder brudd på arbeidstakerrettigheter), men i andre tilfeller finnes ikke tilsvarende detaljerte normsett (for eksempel når det gjelder tap av naturmangfold). Kriteriene reflekterer internasjonale og norske grunnleggende etiske verdier.

De konvensjonene som retningslinjene bygget på for 15 år siden, gjelder også i dag. I tillegg har noen blitt videreutviklet og nye kommet til. Særlig innen klima har det vært en betydelig utvikling. Det pågår internasjonale klimaforhandlinger, og det er inngått internasjonale avtaler om å begrense klimagassutslipp. Også på urfolksområdet har det vært en utvikling av standarder.

Endringene har vært større for de ikke-rettslig bindende retningslinjene fra OECD og FN som ligger til grunn for forvaltningen av fondet. Mens konvensjoner forplikter stater, bidrar slike retningslinjer til å oversette flere av de temaene som konvensjonene omhandler, til praktisk anvendbare normer for selskaper og investorer. Etter gjeldende mandat skal Norges Banks ansvarlige forvaltning baseres på hensyn til selskapsstyring, miljø og samfunn i tråd med FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Utvalget foreslår i tillegg at også FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) bør inkluderes i mandatet som et normgrunnlag for bankens ansvarlige forvaltning. UNGP ble vedtatt i 2011 og har etablert seg som den rådende internasjonale standarden for hva som forventes av stater og næringsliv på menneskerettighetsområdet.

Disse retningslinjene gir først og fremst veiledning om hvordan selskaper og investorer kan opptre på en ansvarlig måte, og slik forebygge etiske normbrudd. De gjelder selskapers atferd, men er ikke rettet inn mot utelukkelse av selskaper på grunn av risiko for framtidige alvorlige normbrudd. I vårt system er de dermed i første rekke relevante for Norges Banks ansvarlige forvaltning, selv om de også kan veilede Etikkrådets skjønnsutøvelse.

Utelukkelse av selskaper fra fondet kan ha store konsekvenser, både for selskapene som utelukkes ettersom begrunnelsen for utelukkelsen blir offentliggjort, og for fondet som går glipp av investeringsmuligheter. Derfor bør terskelen for utelukkelse fortsatt være høy. Terskelen for utelukkelse har blitt operasjonalisert gjennom en vurdering av grovheten til et normbrudd, og nærheten mellom selskapet i fondet og normbruddet. Et selskap som har det direkte ansvaret for et normbrudd, kan utelukkes for mindre alvorlige forhold enn et selskap som medvirker til et normbrudd som andre har ansvaret for.

En oversikt over utviklingen i normer og standarder er gitt i kapittel 6 og i de enkelte kapitlene der enkelttemaer er drøftet i utredningen.

1.3.4 De produktbaserte kriteriene for observasjon og utelukkelse (kapittel 12)

Utvalget foreslår flere endringer i det produktbaserte våpenkriteriet.

Våpenkriteriet i retningslinjene spesifiserer ikke hvilke våpentyper som omfattes av kriteriet, men sier at produsenter av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, skal omfattes. De aktuelle våpentypene framkommer i en liste som Finansdepartementet omtaler i den årlige stortingsmeldingen om fondet. Utvalget foreslår at listen med våpen tas inn i retningslinjene, og at det samtidig gjøres klart at listen ikke nødvendigvis er uttømmende.

Utvalget foreslår videre å endre kriteriets ordlyd slik at det klart framgår at både produksjon og utvikling av våpen er ment å rammes, samt både våpen og deres sentrale komponenter. Dette vil bringe ordlyden i kriteriet i tråd med dagens praktisering.

Utvalget foreslår videre at dødeligeautonome våpen legges til våpenlisten. Når automatisering blir så omfattende at man taler om autonomi, innebærer det at ikke bare utførelsen av maktbruk, men selve beslutningen om maktbruk med mulig dødelig utgang overlates til maskinene. Da vil systemet selv – uten et reelt menneskelig inngrep – kunne velge ulike grader av når, mot hvem og hvordan makt skal brukes. Det er etter utvalgets mening prinsipielt problematisk at beslutningen om maktbruk ikke er underlagt direkte menneskelig kontroll. Selv om det i framtiden skulle komme en så avansert teknologi at den vil kunne tilfredsstille humanitærrettens krav om distinksjon, det å skille mellom militære og sivile mål, vil slik autonomi være etisk problematisk fordi ansvarsforholdene som det humanitærrettslige regelverk forutsetter, blir uklare og desintegrerer.

For kjernevåpen foreslår utvalget at visse typer leveringsplattformer som bare kan benyttes for kjernevåpen, bør omfattes av kriteriet. I dag blir ikke slike plattformer utelukket. Dette gjelder i første rekke ubåter, men det kan også være andre typer plattformer. En slik utvidelse av virkeområdet krever en endring av praktiseringen, men ingen endring i teksten i retningslinjene.

Det eksisterende statsobligasjonsunntaket er etter utvalgets syn et objektivt og lite problematisk kriterium. Samtidig er det et kriterium som har liten reell betydning for fondet. De landene som er og har vært omfattet, har uansett ikke vært aktuelle for fondets investeringer. I dag gjelder dette Syria og Nord-Korea. Basert på det vi vet i dag, vil kriteriet også framover ramme statsobligasjoner som neppe vil være aktuelle for SPUs investeringer. Utvalget går likevel ikke inn for at bestemmelsen fjernes. Det samme gjelder for kriteriet som begrenser fondets investeringer i selskaper som selger våpen og militært materiell til stater som er omfattet av statsobligasjonsunntaket. Kriteriet dekker også stater som ikke er krigførende. Fondet er bredt investert over store deler av verden, og det er vanskelig å overskue utviklingen flere år fram i tid.

1.3.5 De atferdsbaserte kriteriene for observasjon og utelukkelse (kapittel 13)

Utvalget har vurdert om det er behov for endringer i atferdskriteriene i lys av nye utfordringer som har kommet til de siste årene. Den raske teknologiske utviklingen gir nye muligheter, men kan være etisk problematisk hvis den misbrukes, for eksempel innen overvåkingsteknologi. Urfolks rettigheter og menneskerettighetene generelt er mange steder under press. Det samme gjelder hensynet til klima og biologisk mangfold. Også utviklingen innenfor krig og væpnede konflikter har bragt fram nye problemstillinger fondet må forholde seg til.

De eksisterende atferdskriteriene omfatter menneskerettigheter, krig og konflikt, korrupsjon, miljø og klima. Kriteriene er formulert slik at de gir rom for å kunne anvende dem på nye problemstillinger på de aktuelle områdene. Utvalget mener derfor at det for de fleste kriteriene ikke er behov for å endre kriteriets ordlyd i lys av utviklingen som har skjedd. Utvalget peker i omtalen likevel på områder der det er viktig at Etikkrådet og Norges Bank er aktsomme i sin skjønnsutøvelse, blant annet i håndteringen av urfolks rettigheter. Utvalget forsøker også å klargjøre forståelsen av klimakriteriet.

For menneskerettighetskriteriet foreslår utvalget å fjerne eksemplene som er nevnt i bestemmelsen. Dette er ikke ment å innebære en endring i praktiseringen av kriteriet, men å tydeliggjøre at kriteriet omfatter alle typer menneskerettigheter.

Utvalget foreslår videre å utvide korrupsjonskriteriet slik at det også omfatter annen grov økonomisk kriminalitet. Slike saker kan dreie seg om hvitvasking, men også andre former for grov økonomisk kriminalitet.

Det kan også framover komme situasjoner der et etisk brudd ikke naturlig kan plasseres like lett innenfor noen av kriteriene. Det er derfor viktig å videreføre kriteriet for «Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer».

Utvalget foreslår et nytt atferdskriterium for salg av våpen til stater involvert i væpnet konflikt hvor det er en uakseptabel risiko for bruk av våpnene i militære operasjoner som innebærer alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten. Dette kommer i tillegg til det gjeldende kriteriet om salg av våpen som er knyttet opp mot statsobligasjonsunntaket. I arbeidet med å identifisere hvilke selskaper som vil kunne omfattes, skal Etikkrådet basere seg på et bredt tilfang av informasjon og rapporter fra autoritative institusjoner som viser at våpnene gjennomgående blir benyttet på måter som ikke samsvarer med folkerettens regler for stridighetene. Bruddene på humanitærretten må være alvorlige og reflektere systemisk svikt over tid, for eksempel i målutvelgelse, forholdsregler eller proporsjonalitetsvurderinger. Terskelen for utelukkelse etter et slikt kriterium vil være høy.

Etikkrådet skal ha rutiner for å vurdere om selskaper som er utelukket skal tas inn igjen i investeringsuniverset.

1.3.6 Norges Banks eierskapsutøvelse og samvirket mellom virkemidlene (kapittel 16)

Etikkrådet og Norges Banks forvaltningsvirksomhet er to separate institusjoner med egne mandater fra Finansdepartementet. Etikkrådet er faglig uavhengig fra både departementet og banken i sine vurderinger av om selskaper rammes av retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Utvalget mener dette er en fornuftig organisering.

Med to separate institusjoner er det samtidig viktig med et godt samspill mellom dem for at systemet skal fungere effektivt. Virkemidlene skal ses i sammenheng. Norges Banks ansvarlige forvaltning støtter opp om Etikkrådets arbeid. De positive vekselvirkningene mellom bankens eierskapsarbeid og Etikkrådets arbeid bør utnyttes.

Utvalget foreslår å tydeliggjøre kravene til samordning i retningslinjene. Det presiseres at det må være en god koordinering og informasjonsutveksling i alle faser av Etikkrådets og Norges Banks arbeid med selskaper.

Forslaget vil bidra til at dobbeltarbeid unngås. Norges Bank vil videre kunne vurdere om informasjon fra Etikkrådet kan gi grunn for økt aktsomhet, eierskapsarbeid overfor enkeltselskaper eller risikobasert nedsalg innenfor gjeldende rammer. Etikkrådet vil tilsvarende kunne prioritere i lys av hva Norges Bank arbeider med. Begge bør informere om saker de mener den andre parten bør se nærmere på.

1.3.7 Åpenhet og rapportering (kapittel 17)

Åpenhet er en grunnleggende premiss for tilliten til forvaltningen av SPU. Det stilles derfor krav om institusjonenes rapportering til departementet og til offentligheten. Stortinget, regjeringen, media og allmennheten skal ha innsyn i forvaltningen av landets sparefond.

Det praktiseres etter utvalgets syn åpenhet av Etikkrådet og Norges Bank i dag. Utvalget er samtidig innforstått med at det er grenser for hva de kan informere om. Opplysninger om forretningsmessige forhold kan være omfattet av taushetsplikt. For å kunne ha en konstruktiv dialog med selskaper er både Etikkrådet og Norges Bank dessuten avhengige av en viss fortrolighet i dialogen med dem. Innenfor slike rammer må imidlertid Etikkrådet og Norges Bank hele tiden arbeide for åpenhet og god kommunikasjon utad.

Alle Etikkrådets vurderinger og kilder i de sakene som ender med en tilråding om observasjon eller utelukkelse, blir offentlig tilgjengelig på det tidspunkt Norges Bank bestemmer. Etikkrådets tilrådinger er grundige og etterprøvbare. Tilrådingene bidrar til å informere om grunnlaget for utelukkelser på en måte som fondet er alene om internasjonalt. Det er viktig at dette blir videreført.

Norges Banks rapportering om den ansvarlige forvaltningen har utviklet seg mye de senere årene, der den årlige publikasjonen «Ansvarlig forvaltning» er en særlig viktig kanal. Utvalget mener dette området i forvaltningen er så sentralt at departementet bør ta denne publikasjonen eller en tilsvarende rapportering inn i kravene til årsrapportering i bankens forvaltningsmandat. Det vil gi rapporten og arbeidsområdet en klarere forankring i Norges Banks hovedstyre.

Utvalget foreslår også at det i retningslinjene for observasjon og utelukkelse presiseres at banken årlig skal redegjøre for framdriften i eierskapssaker under retningslinjene. Dette er i hovedsak en kodifisering av praksis i dag.

1.3.8 Klimahensyn i forvaltningen av SPU (kapittel 18)

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Derfor er temaet behandlet særskilt i utredningen. Spørsmålene knyttet til utslipp av klimagasser er relevante for flere sider ved forvaltningen av SPU. SPU er en finansiell, langsiktig eier med investeringer spredt ut over store deler av verden. SPU vil dermed i utgangspunktet ha om lag samme finansielle klimarisiko som de underliggende markedene og bransjene det investeres i. Norges Bank integrerer vurderinger av klimarisiko i forvaltningen av SPU innenfor de overordnede rammene for forvaltningen.

Klima er en viktig del av Norges Banks ansvarlige forvaltning. Norges Bank gir uttrykk for forventninger til selskapenes håndtering av klimarisiko i et eget forventningsdokument og i eierskapsutøvelsen. Banken jobber for å heve standarden for klimarisikohåndtering og rapportering på tvers av selskaper og markeder, og banken støtter forskning på klima og finans. På denne måten blir mange markeder, sektorer og selskaper omfattet. Utvalget legger til grunn at banken følger med på utviklingen i normer, forskning og utfordringer på dette området og tilpasser virkemiddelbruken på en hensiktsmessig måte.

I tillegg er hensynet til klima en del av retningslinjene for observasjon og utelukkelse, både gjennom et eget produktkriterium for kull og et atferdsbasert klimakriterium.

Det produktbaserte kullkriteriet ble endret så sent som i 2019. Utvalget har merket seg at departementet vil følge opp hvordan de absolutte tersklene som da ble innført, fungerer, og foreta justeringer dersom det viser seg hensiktsmessig. Utvalget foreslår ikke endringer i kullkriteriet.

Det atferdsbaserte klimakriteriet krever mer skjønn og er mer utfordrende å anvende. Ettersom såpass mange selskaper er utelukket etter kullkriteriet, er mange av de selskapene som ville være aktuelle under klimakriteriet, allerede ute av fondet. Utvalget foreslår ikke å endre ordlyden i klimakriteriet, men forsøker å bidra til større klarhet i anvendelsen av det. Dette er et område i rask endring. Kriteriet må forstås dynamisk og følge utviklingen i normer og regelverk.

Norges Banks arbeid med å bedre selskapsrapporteringen er viktig for å være i stand til å vurdere selskapene opp mot kull- og klimakriteriene. Vekselvirkningene mellom Norges Banks ansvarlige forvaltning og retningslinjene for observasjon og utelukkelse er derfor særlig tydelige på dette området. Dette illustrerer at det er viktig med en helhetlig tilnærming der de ulike virkemidlene kan støtte opp under hverandre.

1.3.9 Selskaper som opererer i land med avvikende normer (kapittel 19)

Utvalget er bedt om å vurdere «[e]tiske hensyn knyttet til fondets investeringer i enkeltland med lovgiving og regelverk som bryter med anerkjente internasjonale konvensjoner og standarder», og om «dagens retningslinjer er egnet ved investeringer i slike land». Det vises i mandatet også til at selskapers handlingsrom for å etterleve enkelte av kriteriene, særlig menneskerettighetskriteriet, kan være begrenset i slike land.

Gjeldende retningslinjer er rettet mot selskaper, og ikke mot land. Utvalgets mandat peker imidlertid også mot landspesifikke problemstillinger. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert om det finnes måter å avskjære eller filtrere investeringsmulighetene på både mot enkeltland, bransjer og/eller visse type selskaper for å løse de spørsmålene mandatet tar opp. Utvalget mener en slik tilnærming vil være krevende.

Generelle avgrensninger mot framvoksende markeder eller enkeltland ville redusere risikoen for brudd på de etiske retningslinjene. Slike tiltak ville imidlertid favne bredt og ikke være målrettede, og de ville derfor vanskelig kunne forankres i et etisk rammeverk for fondet.

En annen nærliggende tilnærming ville være å filtrere land basert på nærmere bestemte rangeringer og indekser fra anerkjente institusjoner internasjonalt. Det finnes en rekke slike rangeringer, men ingen som utvalget finner egnet som utgangspunkt for en slik regelbasert avgrensning av investeringene. Usikkerheten ved tilgjengelige rangeringer og indekser er stor og treffsikkerheten liten.

Når fondet er investert i selskaper som opererer i markeder med avvikende normer, kan ulike indikatorer og rangeringer av land basert på landspesifikke forhold likevel være et egnet verktøy for Etikkrådets og Norges Banks skjønnsutøvelse, slik de også er i dag. Utvalget legger til grunn at dårlig skår i slike rangeringer reflekterer potensiell høy risiko som gir grunnlag for økt aktsomhet i oppfølgingen av de aktuelle selskapene. Slike verktøy kan dessuten gi informasjon om konkrete problemstillinger som en må være oppmerksom på.

Alle selskaper skal vurderes opp mot samme etiske standard. Utvalget mener utfordringene i de aktuelle landene i særlig grad gjelder lokale selskaper og selskaper som staten kontrollerer gjennom eierskap eller på andre måter. Handlingsrommet for slike selskaper er gjerne begrenset, og informasjon om eventuelle brudd er vanskelig tilgjengelig. Derfor kan det være behov for å tilpasse virkemiddelbruken overfor slike selskaper ut fra de rammer disse selskapene opererer under. Vurderingene kan i slike tilfeller i større grad knyttes opp til selskapenes handlingsrom og vilje til å avbøte virkningene av de forholdene de opererer under.

1.3.10 Håndtering av vanskelig tilgang på informasjon (kapittel 20)

Utvalget er bedt om å vurdere hvilken betydning det skal ha for vurderingene under retningslinjene at informasjonstilgangen om enkeltselskaper ikke er tilstrekkelig for å vurdere grunnlaget for observasjon og utelukkelse, og om hvilken betydning det skal ha for vurderingene at enkeltselskaper ikke svarer på henvendelser. Kan en risikovurdering av sektor/bransje og region/land være tilstrekkelig i slike tilfeller?

Hovedregelen skal være at tilrådingene skal dokumenteres på vanlig måte. Etikkrådet bygger mye av sine vurderinger på svar fra selskapene. Noen selskaper svarer ikke eller gir mangelfull informasjon. Det kan skyldes flere forhold. I situasjoner der risikoen er tilstrekkelig høy for grove normbrudd, mener utvalget at manglende informasjon om selskapet, særlig dersom selskapet viser manglende vilje til å svare på Etikkrådets henvendelser, kan bidra til å gjøre risikoen uakseptabel.

Utvalget mener imidlertid at en mer rendyrket risikobasert tilnærming som det er vist til i mandatet, bør avgrenses til særskilte tilfeller, og de skal være basert på autoriative kilder. Etikkrådet skal ikke kunne tilrå utelukkelse av en gruppe selskaper, sektorer eller liknende, men fortsatt vurdere selskaper individuelt, i tråd med retningslinjene. Hovedregelen skal være at tilrådingene skal dokumenteres på vanlig måte ved at det er konkrete opplysninger knyttet til det enkelte selskapet som er utgangspunktet.

1.3.11 Økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 21)

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag anslås å være nokså moderate.

De økonomiske konsekvensene kan deles i to. Den ene kategorien konsekvenser dreier seg om de eventuelle virkningene forslagene har for forventet avkastning og risiko for SPU som følge av at omfanget av utelukkelser fra fondet kan øke noe. Dette vil i første rekke gjelde forslagene om å endre kriteriet for salg av våpen til visse stater, forslaget om å endre anvendelsen av kjernevåpenkriteriet og forslaget om å inkludere annen grov økonomisk kriminalitet. Å tallfeste konsekvensene for avkastning framover i tid er imidlertid vanskelig. Som vist i kapittel 21 innebærer flere utelukkelser fra fondet at mulighetene til å spre risikoen reduseres, og at den finansielle risikoen dermed øker. Historisk har utelukkelsene svekket avkastningen i fondet.

Den andre kategorien økonomiske konsekvenser dreier seg om kostnader eller besparelser dersom forslagene innebærer endret ressursbruk i Etikkrådet og Norges Bank. Sekretariatet i Etikkrådet består i dag av åtte personer. Det er svært mange selskaper i fondet, og saksfeltet som sekretariatet skal dekke, er bredt. Etikkrådets oppgaver har blitt mer omfattende over tid, uten at ressurstilførselen har økt tilsvarende. Utvalgets forslag om endringene i kriteriene, vil kreve noe mer ressurser.

Utvalgets anslår at Etikkrådets sekretariat bør styrkes med inntil to årsverk. Det vil innebære en økning i rådets budsjett på inntil 4 mill. kroner ettersom de økte oppgavene også kan føre til en viss økning i behovet for konsulenttjenester. Anslaget tar inn over seg at ressurssituasjonen allerede er presset.

Forslagene vil også kreve kompetanse og noe økt ressursbruk i Norges Bank, anslagsvis ½ årsverk isolert sett. Norges Bank er en langt større organisasjon med større rom for å endre prioriteringer blant de ansatte.

Utvalgets forslag innebærer ut over dette ingen vesentlige administrative konsekvenser.

1.3.12 Utvalgets forslag til retningslinjer

Utvalgets forslag til reviderte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU framgår nedenfor. I tillegg til de innholdsmessige endringsforslagene som er omtalt over, er teksten omredigert og justert for å gjøre retningslinjene lettere å lese. Innholdsmessige endringer er markert med kursiv skrift.

Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland

Formål og virkeområde

§ 1 Formål

Formålet med retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (retningslinjene) er å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer som fastsatt i disse retningslinjene §§ 3 og 4.

§ 2 Virkeområde

Disse retningslinjene gjelder for arbeidet i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (Etikkrådet) og Norges Bank (banken) med observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utlands (fondet) aksje- og obligasjonsportefølje etter kriteriene i §§ 3 og 4. Råd og beslutninger etter kriteriene i § 3 kan også gjelde selskaper som kun er i referanseindeksen.

Kriterier for observasjon og utelukkelse av selskaper

§ 3 Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper

(1) Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

• a) utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer, klaseammunisjon og dødelige autonome våpen.

• b) produserer tobakk eller tobakksvarer

• c) selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c.

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

• a) får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

• b) baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

• c) utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller

• d) har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.

§ 4 Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper

Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene

• b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner

• c) salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene

• d) alvorlig miljøskade

• e) handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser

• f) grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet

• g) andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Organiseringen av arbeidet

§ 5 Etikkrådets arbeid

(1) Etikkrådet gir råd til banken om observasjon og utelukkelse av selskaper etter kriteriene i §§ 3 og 4, og om oppheving av beslutning om observasjon og utelukkelse, jf. § 5 syvende ledd og § 6 sjette ledd.

(2) Etikkrådet overvåker fondets investeringer, jf. § 2, med sikte på å avdekke om selskaper medvirker til eller selv er ansvarlige for produksjon eller atferd som fastsatt i §§ 3 og 4.

(3) Etikkrådet tar opp saker på eget initiativ eller etter anmodning fra banken. Etikkrådet skal utarbeide og offentliggjøre prinsipper for hvilke selskaper som velges ut for nærmere undersøkelse.

(4) Etikkrådet innhenter nødvendig informasjon på fritt grunnlag og sørger for at saken er godt opplyst før råd om observasjon, utelukkelse eller oppheving av slike beslutninger gis.

(5) Et selskap som vurderes for observasjon eller utelukkelse, skal gis mulighet til å framlegge informasjon og synspunkter tidlig i prosessen, og Etikkrådet skal samtidig klargjøre for selskapet hvilke forhold som kan danne grunnlag for observasjon eller utelukkelse. Vurderer rådet å tilrå observasjon eller utelukkelse etter § 4, skal utkast til tilråding forelegges selskapet til uttalelse.

(6) Etikkrådet skal begrunne sine råd til banken. Banken kan utarbeide nærmere forventninger til utformingen av slike råd.

(7) Etikkrådet skal ha rutiner for å vurdere om grunnlaget for observasjon eller utelukkelse fortsatt er til stede. Basert på ny informasjon kan Etikkrådet anbefale banken at observasjon eller utelukkelse oppheves. Rutinene skal offentliggjøres. Selskap som er utelukket skal informeres særskilt om rutinene.

§ 6 Norges Banks arbeid

(1) Basert på råd mottatt fra Etikkrådet treffer banken beslutninger om observasjon og utelukkelse etter kriteriene i §§ 3 og 4 og om oppheving av slike beslutninger. Banken kan på eget initiativ treffe beslutninger om observasjon og utelukkelse og om oppheving av slike beslutninger etter § 3 annet ledd.

(2) I vurderingen etter § 3 annet ledd skal det også legges vekt på framoverskuende vurderinger, herunder av eventuelle planer som vil endre nivået på utvinning av eller kraftkapasiteten knyttet til termisk kull, redusere inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til termisk kull og/eller øke inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til fornybare energikilder.

(3) Råd og beslutninger om utelukkelse av selskaper basert på § 3 annet ledd skal ikke omfatte et selskaps grønne obligasjoner der disse er anerkjent gjennom inkludering på indekser for slike obligasjoner eller verifisert av anerkjent tredjepart.

(4) I vurderingen av om et selskap skal utelukkes etter § 4, kan banken bl.a. legge vekt på sannsynligheten for framtidige normbrudd, normbruddets alvor og omfang, samt forbindelsen mellom normbruddet og selskapet fondet er investert i. Banken kan videre vurdere bredden i selskapets virksomhet, herunder om selskapet gjør det som kan forventes for å redusere risikoen for framtidige normbrudd innenfor en rimelig tidshorisont. Relevante momenter i disse vurderingene kan være selskapsstyringen, retningslinjer for og arbeid med miljø og samfunnsmessige forhold og om selskapet gjennomfører avbøtende tiltak overfor dem som rammes eller tidligere har blitt rammet av selskapets atferd.

(5) Observasjon kan besluttes der det er tvil om vilkårene for utelukkelse er oppfylt, om utviklingen framover i tid eller der det av andre årsaker finnes hensiktsmessig. Før observasjon eller utelukkelse etter § 6 første ledd besluttes, skal banken vurdere om eierskapsutøvelse kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd eller av andre årsaker kan være mer hensiktsmessig. Banken skal se de ulike virkemidlene den har til rådighet i sammenheng og benytte dem på en helhetlig måte.

(6) Banken skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før beslutning om eierskapsutøvelse, observasjon og utelukkelse, eller oppheving av slike beslutninger, treffes.

(7) Banken kan på bakgrunn av ny informasjon be Etikkrådet om en vurdering av om grunnlaget for observasjon eller utelukkelse fortsatt er til stede.

§ 7 Informasjonsutveksling og koordinering mellom banken og Etikkrådet

(1) For å bidra til god koordinering mellom banken og Etikkrådet og et effektivt samspill mellom virkemidlene, skal det jevnlig avholdes møter mellom banken og Etikkrådet.

(2) Etikkrådet gir banken informasjon om selskaper det har identifisert for innledende vurderinger under disse retningslinjene, slik at banken kan vurdere aktuelle tiltak. Banken gir Etikkrådet oversikt over selskaper den arbeider med og selskapsinformasjon som kan være relevant for Etikkrådets vurderinger.

(3) Etikkrådet kan be banken om opplysninger vedrørende enkeltselskaper og hvordan selskaper er håndtert i eierskapsutøvelsen. Etikkrådet kan be banken kontakte selskaper Etikkrådet ikke oppnår kontakt med for å innhente informasjon. Banken kan be Etikkrådet om å stille sine vurderinger av enkeltselskaper til disposisjon og om innsyn i Etikkrådets kommunikasjon med selskapene.

(4) Kommunikasjonen med selskapene skal være koordinert. Banken kan delta i møter Etikkrådet har med selskapene. Banken utøver fondets eierrettigheter.

(5) Banken og Etikkrådet skal ha nærmere rutiner for informasjonsutveksling og koordinering for å tydeliggjøre ansvarslinjer og å bidra til god kommunikasjon og samspill mellom virkemidlene.

§ 8 Etikkrådets sammensetning og organisasjon

(1) Etikkrådet består av fem medlemmer som oppnevnes av departementet etter innstilling fra banken. Departementet utpeker også leder og nestleder etter innstilling fra banken. Bankens innstilling skal være oversendt departementet tre måneder før utløpet av oppnevningsperioden.

(2) Etikkrådet utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig. Sammensetningen av rådet må sikre at Etikkrådet vil besitte den kompetansen som er nødvendig for at det skal kunne utføre sitt oppdrag, definert gjennom disse retningslinjene.

(3) Oppnevningen av medlemmene gjelder for fire år. Dersom et medlem fratrer i oppnevningstiden, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av perioden.

(4) Rådsmedlemmenes godtgjørelse samt rådets budsjett fastsettes av departementet.

(5) Etikkrådet har et eget sekretariat, som er administrativt underlagt departementet. Etikkrådet skal påse at sekretariatet har hensiktsmessige prosesser og rutiner.

(6) Etikkrådet skal årlig utarbeide en virksomhetsplan som skal forelegges departementet. Virksomhetsplanen skal gjøre rede for Etikkrådets prioriteringer, jf. § 5.

(7) Etikkrådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten skal avgis senest tre måneder etter årets utløp.

(8) Etikkrådet skal regelmessig evaluere sitt arbeid.

§ 9 Møter med Finansdepartementet

(1) Det skal avholdes møter mellom departementet, banken og Etikkrådet minst én gang i året. Informasjonen som utveksles på møtene skal inngå som del av grunnlaget for rapporteringen om arbeidet med en ansvarlig forvaltningsvirksomhet i den årlige meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

(2) Det skal avholdes møter mellom departementet og Etikkrådet minst én gang i året. På møtene skal følgende behandles:

a) virksomheten det siste året

b) andre saker departementet og Etikkrådet har meldt opp for behandling.

Offentliggjøring

§ 10 Offentliggjøring

(1) Banken skal offentliggjøre sine beslutninger etter disse retningslinjene. Offentliggjøringen skal skje i samsvar med mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 6-1 femte ledd. Når banken offentliggjør sine beslutninger, skal Etikkrådet offentliggjøre sine råd. Når banken på eget initiativ treffer beslutninger i henhold til § 6 første ledd annet punktum, eller beslutter et annet virkemiddel enn Etikkrådets tilråding, skal banken begrunne beslutningene.

(2) Banken skal føre en offentlig liste over selskaper som er utelukket fra fondet eller satt til observasjon etter disse retningslinjene. Banken skal årlig redegjøre for framdriften i eierskapssaker under retningslinjene.

Øvrige bestemmelser

§ 11 Adgang til å gjøre endringer

Departementet kan gi tillegg til eller gjøre endringer i disse retningslinjene.

§ 12 Ikrafttredelse

Retningslinjene trer i kraft ddmmåå. Fra samme tidspunkt oppheves retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland fastsatt 1. januar 2015.

1.3.13 Utredningens videre inndeling

Utredningen er delt i to deler. Del I er en deskriptiv del og omfatter kapitlene 3 – 10. Utvalgets vurderinger og forslag følger så i Del II, som omfatter kapitlene 11 – 21. Vurderingene i Del II bygger blant annet på faktagrunnlaget og analysene i Del I.

Før Del I er utvalgets mandat, sammensetning og arbeid omtalt i kapittel 2.

Del I Utviklingstrekk og vurderingsgrunnlag

I kapittel 3 redegjøres det for bakgrunnen for fondet, viktige utviklingstrekk siden opprettelsen i 1996 og vurderingene bak den gjeldende investeringsstrategien. Dette er utgangspunktet for vurderingene også av det etiske rammeverket for fondet. Kapittel 4 går så gjennom utviklingen av de etiske retningslinjene for fondet, fra de ble etablert i 2004 og fram til i dag. I kapittel 5 omtales Etikkrådets og Norges Banks anvendelse av retningslinjene og bankens ansvarlige forvaltning.

En sentral del av utvalgets mandat er å vurdere retningslinjene i lys av normutviklingen som har funnet sted de senere årene. I kapittel 6 er dette nærmere omtalt. I kapittel 7 følger så en omtale av hvilke effekter de ulike virkemidlene i retningslinjene kan ha, blant annet basert på hva forskningslitteraturen sier om dette. Videre er det i kapittel 8 sett nærmere på hva andre institusjoner og fond gjør innenfor dette området.

Utvalget er videre bedt om å vurdere hvordan investeringer i land med avvikende normer bør håndteres. Kapittel 9 gir en oversikt over ulike rangeringer og indekser som vurderer både land og selskaper etter nærmere bestemte indikatorer for blant annet menneskerettigheter, korrupsjon mv. I kapittel 10 gis et sammendrag av de innspill som er kommet til utvalget.

Del II Utvalgets vurderinger

I kapittel 11 drøfter utvalget noen overordnede problemstillinger for retningslinjene for observasjon og utelukkelse og den ansvarlige forvaltningen. Det omhandler hvilke etiske forpliktelser som bør gjelde for fondet, og hvordan man kan legge grunnlaget for en såkalt overlappende konsensus som grunnlag for disse. Kapittelet går også nærmere inn på hva utviklingen i normer og standarder de senere årene betyr for SPUs etiske rammeverk og er utgangspunktet for de påfølgende kapitlene.

De neste kapitlene går nærmere inn på de ulike delene av utvalgets mandat. I kapittel 12 drøftes de produktbaserte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse, i kapittel 13 blir de atferdsbaserte kriteriene behandlet og i henholdsvis kapittel 14 og 15 drøftes observasjon og opphevelse av beslutninger om utelukkelse og observasjon av selskaper. I kapittel 16 diskuteres så eierskapsutøvelse og samspillet mellom virkemidlene i rammeverket. Rapportering og åpenhet er viktig for fondet og drøftes i kapittel 17, mens hensynet til klima i forvaltningen er drøftet i et eget kapittel 18. Problemstillinger knyttet til investeringer i land «med lovgiving og regelverk som bryter med anerkjente internasjonale konvensjoner og standarder» og håndtering av svak tilgang på informasjon, er drøftet i henholdsvis kapitlene 19 og 20. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag omtales til slutt i kapittel 21.