3 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår nå at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 2,8 prosent i 2021. Usikkerheten i prisvekstanslaget er knyttet spesielt til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til hvordan pandemien påvirker økonomien og prisutviklingen slik den nå måles.

• Fra 2019 til 2020 økte KPI med 1,3 prosent. I Beregningsutvalgets foreløpige rapport foran inntektsoppgjørene 2020, framlagt 17. februar, ble prisveksten anslått til om lag 1,5 prosent. Utvalget gjorde en ny vurdering 11. mars, og fastholdt anslaget på om lag 1,5 prosent. I den endelige rapporten NOU 2020: 8 publisert 19. juni 2020, var veksten i KPI anslått til 1,2 prosent. Utvalget varslet samtidig at det ville vurdere om det var behov for å oppdatere prisvekstanslaget i august. På grunnlag av ny informasjon valgte Beregningsutvalget den 12. august i fjor å oppdatere anslaget til 1,4 prosent.

• Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), var 3,0 prosent i 2020, opp fra en vekst på 2,2 prosent i 2019. Oppgangen i den underliggende prisveksten har sammenheng med at en svekkelse av kronen bidro til å løfte prisveksten på importerte varer. Også høyere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk den underliggende prisveksten opp.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Koronapandemien og myndighetenes tiltak for å bremse denne har påvirket både datatilgang og beregning av KPI i store deler av 2020. Begrensninger på aktiviteten i deler av økonomien førte til et bortfall av omsetning for en del tjenester. På det meste var det fullt bortfall av konsum på i overkant av 10 prosent av vektgrunnlaget i KPI. Andelen falt etter hvert som smitteverntiltakene ble lettet, og var om lag 2,5 prosent i juli. Til tross for innstramming i smitteverntiltakene fra slutten av oktober holdt andelen seg på om lag 2,5 prosent fra juli og ut året. Selv om konsumentenes faktiske forbruksandeler endret seg dramatisk gjennom året, ble ikke de årlige vektene i KPI for 2020 endret. For tjenester der prisinformasjonen var mangelfull ble prisene som hovedregel framskrevet med endringen i totalt KPI. Det ble derimot gjort unntak for flyreiser, pakketurer og hotellovernattinger, der prisutviklingen i stedet ble framskrevet med sesongfaktor.

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,3 prosent fra 2019 til 2020, ned fra en vekst på 2,2 prosent fra 2018 til 2019. Hovedårsaken til den lave prisveksten i 2020 var elektrisitetsprisene, som var på et klart lavere nivå i 2020 enn i 2019. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 3,0 prosent i 2020, opp fra en vekst på 2,2 prosent i 2019. Oppgangen i veksten i KPI-JAE fra 2019 til 2020 har sammenheng med at en svekkelse av kronen bidro til å løfte prisveksten på importerte varer. Også høyere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk veksten i KPI-JAE opp.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Årsveksten i KPI-JAE i 2020 var den høyeste siden 2016. Årsveksten i KPI i 2020 var klart lavere enn gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene. Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 prosent og 3,6 prosent. I februar 2021 var tolvmånedersveksten i KPI 3,3 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA. I 2020 vokste avgiftene saktere enn inflasjonen, etter å ha vokst saktere enn inflasjonen også i 2019. I 2020 var det i hovedsak en reduksjon i lav sats for merverdiavgift fra 12 prosent til 6 prosent fra og med 1. april,1 samt lavere sukkeravgift fra 1. juli som bidro til forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,9 prosent i januar 2020 til 2,1 prosent i februar og mars før den gradvis tiltok til 3,7 prosent i august. Tolvmånedersveksten holdt seg på eller over 3,0 prosent i tre av fjorårets siste fire måneder. I februar 2021 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,7 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 2,3 prosent i januar 2020 til 0,3 prosent i februar før den gradvis tiltok til 4,5 prosent i august, og holdt seg over 3 prosent resten av året. Disse bevegelsene må ses i sammenheng med at kronen svekket seg markert i kjølvannet av at koronapandemien brøt ut. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer økte fra 2,1 prosent i januar 2020 til 3,0 prosent i mai før den avtok til 2,5 prosent i juni og juli. Deretter holdt den seg på eller over 3,5 prosent i fjorårets siste fem måneder.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE).

Koronapandemien og omfattende smitteverntiltak i mange land bidro til en kraftig nedgang i oljeprisen i 2020. Målt i kroner falt oljeprisen kraftig i mars og april, før den tok seg noe opp de tre påfølgende månedene. Deretter holdt oljeprisen seg relativt stabil, før den økte i desember. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 403 kroner pr. fat i 2020, drøyt 160 kroner lavere enn i 2019. Ved inngangen til 2021 var oljeprisen 442 kroner pr. fat. Oljeprisen har gått opp så langt i år og var ved inngangen til mars rundt 560 kroner pr. fat. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Med unntak av januar og februar var tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler negativ alle måneder i 2020. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 6 prosent lavere i 2020 enn i 2019, etter en økning på 0,5 prosent fra 2018 til 2019 og oppgang på 7,9 prosent fra 2017 til 2018.

Endringer i elektrisitetsprisene har vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, se figur 3.2. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme samt utviklingen i europeiske kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Mens værforholdene i Norge påvirker produksjonen av kraft i Norge og etterspørselen etter kraft fra norske husholdninger, bidrar endringer i prisene på kull, gass og karbonutslipp i Europa til å påvirke den relative etterspørselen etter norsk kraft. Vedlikeholdsarbeid bidro til å redusere eksportkapasiteten fra Norge i 2. kvartal i fjor. Gjennomsnittlig norsk spotpris falt markert fra rundt 24 øre/kWh i januar 2020 til rundt 2 øre/kWh i juli. Deretter har prisene steget, og i januar og februar i år lå spotprisen rundt 50 øre/kWh. Det er om lag en dobling fra fjoråret. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie, slik disse måles i KPI, falt markert fra 2019 til 2020, og var i juli på det laveste nivået siden desember 2015. Tolvmånedersveksten var negativ i alle måneder i fjor. Etter oppgang de foregående fire årene var årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie 29,4 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Tolvmånedersveksten var 41,2 prosent i februar 2021.

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2020 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 2,7 prosent, etter en oppgang på 1,2 prosent året før. I februar i år var tolvmånedersveksten i importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) 3,8 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, var 1,8 prosent sterkere i februar 2021 enn i februar 2020. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 6,7 prosent svakere i 2020 enn i 2019, etter svekkelse på 2,9 prosent i 2019 og 0,1 prosent i 2018.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) tiltok gjennom 2020 og var lavest i februar på 1,5 prosent og høyest i oktober på 4,7 prosent, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 3,0 prosent i 2020, etter en vekst på 2,1 prosent i 2019 og 1,0 prosent i 2018, se tabell 3.2.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2019 til 2020 steg husleiene med 1,5 prosent, ned fra en vekst på 1,7 prosent i 2019. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 1,2 prosent og 1,9 prosent gjennom fjoråret. Prisene på andre tjenester steg med 4,1 prosent i 2020, etter en økning på 3,7 prosent i 2019. Tolvmånedersveksten holdt seg mellom 3,4 og 4,9 prosent.

¹ Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken. Den nye inndelingen skiller jordbruksvarene mellom importerte og norskproduserte og har ingen undergruppe for fiskevarer. Ellers kan leveringssektorene i den gamle inndelingen finnes igjen i den nye inndelingen, men enkelte produktgrupper kan ha endret leveringsstatus.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

¹ Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnoten i figur 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer og avgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy falt med 1,7 prosent i 2020. Svekkelsen av kronen var dermed ikke nok til å motvirke at prisene falt, til tross for at klær og skotøy er typiske importvarer. Mens prisene på klær falt med 1,8 prosent, falt prisene på skotøy med 1,1 prosent. Prisene på klær og skotøy har falt med 47 prosent siden 1996.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,2 prosent fra 2019 til 2020, mot en oppgang på 1,0 prosent mellom 2018 og 2019. Prisene på matvarer økte mer enn vanlig i 2020 til tross for en fallende trend gjennom 2. halvår 2020 og med et særlig markert prisfall i desember. Samlet steg prisene på matvarer med 3,7 prosent fra 2019 til 2020, godt over den gjennomsnittlige prisveksten. Det kan være flere årsaker til oppgangen, slik som økte priser fra leverandører, effekter av jordbruksoppgjøret, samt høyere priser på importerte matvarer. Det er usikkert i hvilken grad redusert grensehandel og færre besøk på serveringssteder som følge av smitteverntiltak har påvirket prisveksten. Prisene på matvarer i 2020 steg mer enn vanlig i starten av året. Det pleier normalt å være tilbudsaktivitet på en rekke matvarer rundt påsketider, som bidrar til en samlet prisnedgang i påskemåneden. I 2020 ble det derimot målt en økning i prisene ved påske. Dette må trolig ses i sammenheng med koronapandemien.

Særlig høy prisvekst i 2020 hadde frukt og grønnsaker der prisene steg med henholdsvis 8,1 og 5,5 prosent. Gruppen frukt består i stor grad av importerte varer, så her kan den svekkede kronekursen ha påvirket prisene. Prisene på grønnsaker steg også mye. Også denne gruppen vil være påvirket av den svake kronen, men ikke i like stor grad som frukt ettersom det produseres en god del grønnsaker i Norge.

Det er også interessant å se på prisutviklingen på jordbruksvarene samlet sett, som består av importerte og norske jordbruksvarer. Der viser de importerte jordbruksvarene nesten dobbelt så høy vekst som de norske, med prisvekst på henholdsvis 6,0 og 2,3 prosent fra 2019 til 2020.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 2,7 prosent fra 2019 til 2020, etter tilsvarende vekst i 2019. Prisoppgangen i fjor var klart høyere for alkohol enn for tobakk.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel falt med 3,5 prosent i 2020, etter en oppgang på 1,9 prosent i 2019. Nedgangen i prisveksten fra 2019 til 2020 skyldes særlig lavere prisvekst på elektrisitet.

Prisene på møbler og husholdningsartikler steg med 6,8 prosent i 2020, etter en oppgang på 2,4 prosent i 2019. Den sterke prisveksten i fjor må ses i sammenheng med svekkelsen av kronen.

For konsumgruppen transport økte prisene med 1,6 prosent i 2020, etter en vekst på 3,0 prosent i 2019. Nedgangen i veksten i transportprisene skyldes lavere prisvekst på transporttjenester og drivstoff og smøremidler, mens oppgang i prisene på kjøp av egne transportmidler trakk i motsatt retning. Prisene på flyreiser økte med 0,9 prosent i 2020, etter en oppgang på 10,8 prosent i 2019. På grunn av bortfall av målte priser ble prisene på flyreiser for deler av året estimert.

Prisene på post- og teletjenester steg med 4,8 prosent i 2020, etter en oppgang på 3,2 prosent i 2019. Det er sjette året på rad med oppgang i prisene på denne varegruppen. Mens prisene på posttjenester økte med 6,2 prosent, var økningen for teletjenester på 5,0 prosent. Mens teletjenester utgjør nær 80 prosent av denne konsumgruppen, utgjør posttjenester knapt 3 prosent. Prisene på teleutstyr steg med 3,9 prosent fra 2019 til 2020, etter en oppgang på 2,6 prosent i 2019 og en nedgang på 3,4 prosent i 2018. Teleutstyr er i stor grad importert, og prisveksten må derfor ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 3,4 prosent i 2020, etter en vekst på 2,9 prosent året før. På grunn av bortfall av målte priser ble prisene på denne konsumgruppen for deler av året estimert. Prisene på kulturtjenester, som inneholder blant annet kino- og teaterbesøk, steg med 5,6 prosent i 2020, etter en økning på 4,0 prosent i 2019 og bidro med det til å trekke prisveksten opp fra 2019 til 2020. Prisene på aviser og tidsskrifter steg med 3,2 prosent, etter en økning på 3,4 prosent i 2019. I 2020 steg prisene på audiovisuelt utstyr med 2,5 prosent etter nedgang på 0,9 prosent i 2019.

Vektene for undergruppene i KPI er gitt i tabell 3.3. Koronapandemien medførte utfordringer for oppdateringen av vektene i KPI for 2021. Vektene skal ideelt sett bygge på husholdningenes utgifter til varer og tjenester så tett opp mot det kalenderåret som KPI beregnes for, slik at prisutviklingen fanger opp en så representativ «kurv» som mulig. Når vektene i KPI skal oppdateres er det foreløpige tall fra årlig nasjonalregnskap (NR), som er to år gamle, som anvendes. Vanligvis er det ikke et stort problem å bruke NR-tall som er to år gamle ettersom det fra et år til et annet ikke er store endringer i konsumsammensetningen. To år gamle tall kan derfor gi et godt bilde på husholdningenes konsum for det kalenderåret KPI måler prisutviklingen. Dette er imidlertid ikke tilfellet i 2020 ettersom pandemien har gitt et vesentlig endret konsummønster i Norge i 2020. Internasjonalt er det derfor anbefalt å fravike vanlig prosedyre for vektoppdateringen slik at vektene bedre reflekterer konsummønsteret i 2020. Basert på internasjonale anbefalinger og nasjonale forhold, har SSB besluttet at vektene for KPI skal reflektere endringer i konsumet som har oppstått under pandemien. For KPI er det besluttet at vektene i 2021 bygger på et gjennomsnitt av konsumet i 2019 og 2020.2

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2021

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell KVARTS.3 Resultatene er vist i tabell 3.6.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er oppsummert i tabell 3.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (eksempelvis audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den gjennomsnittlige kursen i treukersperioden til og med 5. mars 2021. Kronen vil på årsbasis da styrkes med 4,9 prosent fra 2020 til 2021, jf. tabell 3.4. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 0,1 prosent fra 2020 til 2021, jf. tabell 3.5. Dersom den importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,12 prosentpoeng i 2021, jf. tabell 3.6.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen framover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil være om lag uendret fra 2020 til 2021, se tabell 3.4.

Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i treukersperioden til og med 4. mars 2021. Dette gir en økning i oljeprisen på 40,8 prosent fra 2020 til 2021 målt i dollar.4 Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,11 prosentpoeng, jf. tabell 3.6. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.

Utviklingen i terminprisene på elektrisitet og endringen av nettleie i januar indikerer en markert økning i elektrisitetsprisene inkludert nettleie, slik disse måles i KPI. For utviklingen i systemprisene har utvalget i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i treukersperioden til og med 5. mars 2021. Gjennomsnittlig norsk spotpris blir da 31,5 øre/kWh i 2021 mot fjorårets realiserte vektede norske spotpris på 9,7 øre/kWh. Drøyt tre firedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. I tillegg er det et påslag fra spotprisen til kraftprisen husholdningene står overfor. Det er lagt til grunn at kraftprisen for spot, fastpris- og variabelpriskontrakter samlet vil øke med rundt 110 prosent fra 2020 til 2021. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert skatter og avgifter gikk 1. januar 2021 ned med om lag 0,3 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for 2020, ifølge foreløpige tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det legges til grunn at elektrisitetsprisene samlet, som inkluderer kraftpris, nettleie, skatter og avgifter, vil stige rundt 30 prosent som årsgjennomsnitt fra 2020 til 2021. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig og terminprisene kan endre seg mye på kort tid. I 2018 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I tabell 3.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom veksten i elektrisitetsprisene blir 10 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,30 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og hvordan aktørenes atferd påvirkes. I framskrivingen av prisveksten for 2021 er Stortingets vedtak for særavgiftene fra 15. desember lagt til grunn. Vedtatte satser for 2021 innebærer at særavgiftene på øl, vin, snus og alkoholfrie drikkevarer blir senket. Videre er avgiften på sjokolade og sukkeravgifter avviklet. Miljøavgiftene på drivstoff øker i 2021, men dette motsvares av redusert veibruksavgift slik at pumpeprisene på drivstoff antas uendret. Ett av tiltakene i forbindelse med koronapandemien var en reduksjon i lav sats for merverdiavgift fra 12 til 6 prosent fra og med 1. april 2020. Denne momsreduksjonen videreføres til og med første halvår 2021. Det midlertidige fritaket for flypassasjeravgift videreføres ut 2021. Øvrige særavgiftssatser for 2021 er inflasjonsjustert i tråd med hva som ble framlagt i Nasjonalbudsjettet for 2021 med hovedsakelig 3,5 prosent. Effekten av avgiftsendringene forutsettes å slå fullt ut i utsalgsprisene og med umiddelbar virkning, i tråd med hvordan avgiftsendringer beregnes i KPI-JAE.

Samlet sett antas avgiftsendringene å bidra til å redusere KPI-veksten med 0,4 prosentpoeng i 2021. Det legges til grunn at energivarer bidrar til å øke KPI-veksten med 1,0 prosentpoeng. Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed 0,6 prosentpoeng.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med KVARTS i mars 2021 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke og at prisveksten på konsumrelaterte importvarer vil ta seg opp som følge av den seneste tids kronesvekkelse, se tabell 3.5. Isolert sett vil 1 prosent svakere krone bidra til å øke veksten i KPI med 0,12 prosentpoeng, se tabell 3.6. Kronen svekket seg som årsgjennomsnitt med 6,7 prosent i 2020, og i beregningen er det lagt til grunn at den som årsgjennomsnitt vil styrke seg med 4,9 prosent i 2021. Kronesvekkelsen i begynnelsen av 2020 bidro til å løfte den underliggende inflasjonen i fjor og medfører trolig en relativt høy vekst gjennom starten av 2021. Det er videre forutsatt en markert økning som årsgjennomsnitt i både oljepris og elektrisitetspris basert på terminpriser, noe som bidrar til å trekke den samlede inflasjonen opp.

Modellberegningen gir en vekst på 2,8 prosent for KPI og 2,2 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Beregningen indikerer at firekvartalersveksten i KPI-JAE avtar gjennom 2021. Det er styrkingen av kronen fra rundt 20. mars 2020 og inn i 2021 som bidrar til at veksten i den underliggende inflasjonen reduseres gjennom 2021. Dette motsvares noe av at økte energipriser bidrar til å trekke den underliggende inflasjonen noe opp i 2021 gjennom andrerundeeffekter.

Det er stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten for 2021 er knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronapandemien. Koronapandemien kan medføre økte priser via direkte kostnader av smittevern og lavere tilbud av mange produkter og tjenester, men den kan også medføre lavere priser på grunn av lavere samlet etterspørsel.5 Den samlede effekten for prisutviklingen er usikker. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvordan prisstigningen faktisk vil måles i de kommende månedene. I fjor ble tjenester som har vært stengte eller som hadde tilnærmet fullt bortfall av konsum framskrevet i april og mai. At forbrukere var avskåret fra å konsumere en del tjenester i 2020 gjorde i tillegg KPI mindre relevant enn vanlig som et mål på husholdningenes levekostnader. Det er usikkert til hvilken grad de samme måleproblemene vil gjøre seg gjeldende i 2021.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2021

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 2,8 prosent fra 2020 til 2021. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre, men usikkerheten er spesielt stor som følge av koronakrisen. Tabell 3.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for valutakurs, elektrisitetspris og oljepris påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget nå en vekst i KPI på 2,8 prosent i 2021.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.