7 Inntektsutviklingen for utvalgte inntektstakergrupper

• Gjennomsnittlig reallønn vokste med 1,8 prosent fra 2019 til 2020 etter skatt. Reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene var mellom 0,6 og 2,3 prosent.

• Ulikheten i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen falt noe fra 2018 til 2019. Sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker. Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

7.1 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Dette avsnittet beskriver utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

7.1.1 Reallønn etter skatt fra 2019 til 2020

Skattesatsen for alminnelig inntekt var 28 prosent fra 1992 til og med 2013. Fra 2014 ble denne skattesatsen redusert til 27 prosent kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Fra 2016 ble skattesatsen redusert til 25 prosent kombinert med innføringen av en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Skattesatsen ble redusert til 24 prosent i 2017, 23 prosent i 2018 og 22 prosent i 2019. Se nærmere omtale av skatteendringer i avsnitt 7.1.2. Tabell 7.1 viser gjennomsnittskatt på gjennomsnittslønn, marginalskatt på gjennomsnittslønn, skattesatsen for alminnelig inntekt og maksimal marginalskatt på lønnsinntekt for hvert år siden 1992. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2012 til 2021 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 7.2 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for utvalgte forhandlingsområder fra 2019 til 2020. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabellene 1.1 og 2.1. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standard fradrag.

Tabellen viser at gjennomsnittlig reallønn vokste med 1,8 prosent fra 2019 til 2020 etter skatt. Reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene var mellom 0,6 og 2,3 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 7.3 har en beregnet utvikling i disponibel realinntekt for lønnstakere med en lønnsinntekt på henholdsvis 350 000 kroner, 700 000 kroner, 1 200 000 og 1 400 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere uten barn, med ett barn og med to barn, og for ektepar med to barn. Resultatene er avhengige av de forutsetninger som er valgt. De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 7.1.

Utvalget har i beregningene i tabell 7.3 lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 prosent for 2019 og 3,1 prosent for 2020. Sammen med prisvekst på 2,2 og 1,3 prosent for henholdsvis 2019 og 2020, gir det reallønnsvekst på om lag 1,3 og 1,8 prosent for henholdsvis 2019 og 2020. Veksten i disponibel realinntekt for typeberegningene avviker fra dette. En grunn til det er endringer i skattereglene. Hvis en ser bort fra det særskilte fradraget for enslige forsørgere, bidro endringer i skattereglene til høyere vekst i disponibel realinntekt i 2019. Dette bidraget kommer av at skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert fra 23 til 22 prosent. Denne reduksjonen mer enn oppveide virkningen av økte trinnskattesatser som ble gjennomført samme år.

NRK-lisensen ble fjernet fra 2020 og erstattet av en tilsvarende skatteøkning som var ment å være nøytral i forhold til samlede skatteinntekter og husholdningens utgifter. Skatteøkningen ble gjort ved å redusere personfradraget. Personfradraget ble imidlertid redusert noe mindre enn det effekten av NRK-lisensen skulle tilsi. I beregningene over er omleggingen av lisensen korrigert for. For husholdninger med to lønnstakere i skatteposisjon som betalte NRK-lisens, ga omleggingen omtrent uendret skatt når bortfallet av NRK-lisensen regnes med, målt i løpende kroner. For husholdninger med færre enn to lønnstakere, ga omleggingen redusert skatt når bortfallet av NRK-lisensen regnes med.

For husholdninger med barn trekkes veksten i realinntekt opp i 2019 som følge av økningen i barnetrygd. Samtidig ble det særskilte fradraget for enslige forsørgere nominelt videreført. Det trekker ned utviklingen i disponibel reallinntekt for enslige forsørgere isolert sett. For enslige forsørgere med ett barn ble effekten av uendret særfradrag større enn effekten av økt barnetrygd. Derfor er veksten i disponibel realinntekt lavere for enslige forsørgere med ett barn enn andre enslige i 2019. I 2020 ble barnetrygdsatsene for barn mellom 6 og 18 år videreført nominelt. Det særskilte fradraget for enslige forsørgere ble også videreført nominelt. Husholdningene med barn har dermed marginalt svakere utvikling i disponibel realinntekt i 2020 enn sammenlignbare husholdninger uten barn.

Utvalget har også sett på utviklingen i disponibel reallønn for utvalgte husholdningstyper når én eller flere lønnstakere i husholdningen permitteres med virkning 1. april 2020. Disse beregningene er gjort for å illustrere inntektsutviklingen for husholdninger som ble rammet av smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien. I tabell 7.4 vises utviklingen i disponibel reallønn for 2020 under følgende permitteringsscenarioer: full jobb gjennom hele 2020, 50 prosent permittering i 90 arbeidsdager (om lag 4 kalendermåneder), 50 prosent permittering ut 2020 og 100 prosent permittering ut 2020. I tillegg vises beregninger for husholdninger med to lønnstakere når begge lønnstakerne permitteres 100 prosent ut 2020. Beregningene forutsetter at den permitterte har rett til permitteringslønn, lønnskompensasjon og dagpenger under permitteringen.

Tabell 7.4 viser at permittering fører til inntektsreduksjon. Det skyldes at dagpenger og annen støtte under permittering er lavere enn full lønnsinntekt. Hvor mye lavere støtten er, avhenger av inntekten til husholdningen: jo høyere inntekten er, jo større blir prosentreduksjonen i inntekt ved permittering. Grunnen til det er at høytlønte får prosentvis mindre dagpenger enn personer med lavere lønn. Samtidig dempes inntektsbortfallet for de som permitteres, fordi skattesystemet er progressivt. Progressiviteten i skattesystemet gjør at utliknet skatt reduseres med mer enn én krone per krone husholdningen taper i bruttoinntekt. Det gjør at inntektsbortfallet etter skatt blir lavere enn ellers.

Husholdninger med barn har lavere reduksjon i disponibel realinntekt enn husholdninger uten barn. Det skyldes at barnetrygden utbetales uansett om foreldrene er i arbeid eller ikke. Det gjør at en mindre andel av inntekten påvirkes når foreldrene permitteres.

For alle husholdningstypene i tabellen øker inntektsreduksjonen med lengden og omfanget av permitteringene.

For husholdninger med svært lave inntekter påvirkes inntektsutviklingen av om lønnen er høyere eller lavere enn inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger. Eksempelvis er nedgangen i disponibel realinntekt for enslige lønnstakere uten barn 63,3 prosent når lønnstakeren tjener 75 000 kroner og permitteres 100 prosent f.o.m. 1. april og ut 2020. Dette voldsomme inntektsbortfallet reflekterer at lønnstakeren har inntekt under 0,75 G, og har dermed ikke rett på dagpenger under permittering. Likevel har lønnstakeren rett på permitteringslønn og lønnskompensasjon i de første 20 dagene av permitteringstiden.

Hvis husholdningen i stedet tjener 150 000 kroner, er inntektsbortfallet 9,9 prosent. Inntektsbortfallet er dermed langt mindre som følge av at den permitterte har rett på dagpenger. I tillegg er inntektsbortfallet på 9,9 prosent noe lavere enn de 11,0 prosentene som tabell 7.4 viser er inntektsbortfallet for en tilsvarende husholdning som tjener 350 000 kroner. Dette skyldes både utformingen av dagpengeregelverket og omleggingen av NRK-lisensen.

7.1.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2020 til 2021

I 2021 ble trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 redusert med 0,2 prosentenheter, fra henholdsvis 1,9 og 4,2 til henholdsvis 1,7 og 4,0 prosent. Satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økte med 1 prosentenhet til 46 prosent. Øvrige sentrale skattesatser i skattesystemet for personer (skattesatsen på alminnelig inntekt, trinnskatten og trygdeavgiften) ble holdt uendret. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økte med 9,2 prosent til 59 650 kroner. Innslagspunktene i trinnskattens trinn 1, 2 og 4 ble justert med anslått lønnsvekst i statsbudsjettet for 2021 på 2,2 prosent. Innslagspunktet i trinnskattens trinn 3 ble justert opp noe lavere enn anslått lønnsvekst, 1,8 prosent. Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd ble også justert med anslått lønnsvekst, og utgjør 106 750 kroner i 2021. Det samme gjelder personfradraget, som økte til 52 450 kroner.

Den nedre grensen i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid ble økt med anslått prisvekst (3,5 prosent) fra 23 100 kroner til 23 900 kroner. Kilometersatsene i fradraget ble holdt uendret. Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fradraget for fagforeningskontingent, den nedre grensen for å betale trygdeavgift, det særskilte fradraget i lønnsinntekt, det særskilte fradraget i deler av Troms og Finnmark fylke, særskilt fradrag for enslige forsørgere mv.

Det vises til tabell 4.1 i vedlegg 4 for en oversikt over satser, grenser og fradrag for 2012–2021.

7.2 Inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede

I dette avsnittet redegjøres det nærmere for inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede før og etter skatt med hovedvekt på utviklingen i pensjon. Samlede pensjons- og trygdeytelser består av pensjon og trygd fra folketrygden, ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP og individuelle pensjonsordninger.

Pensjonsytelsene fra folketrygden er alderspensjon og etterlattepensjon. I tillegg kommer uføretrygd og andre stønadsordninger. Hovedkomponentene i alderspensjon for de som tok ut pensjon før 2011 er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. For alle som har tatt ut alderspensjon etter 1. januar 2011 er særtillegget erstattet med et pensjonstillegg. Fra 2016 fases den nye alderspensjonen bestående av inntektspensjon og garantipensjon gradvis inn for personer født fra og med 1954.

Som følge av nye reguleringsregler for alderspensjon fra 2011, fastsettes satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister med et kronebeløp. Alderspensjon under utbetaling blir regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent, mens satsene for minstenivåene blir regulert med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Minste pensjonsnivå for alderspensjon per 1. mai 2020 utgjør 158 621 kroner for lav sats (gift med alderspensjonist med høy tilleggspensjon), 183 587 kroner for ordinær sats (gift med minstepensjonist) og 204 690 kroner for særskilt sats (enslig). Reguleringen skjer med virkning fra 1. mai hvert år.1

Fra 2015 erstattet ny uføretrygd den tidligere uførepensjonen fra folketrygden. Den nye uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag som består av et gjennomsnitt av årsinntekten opp til 6 G for de tre beste av de fem siste årene før uførhet. Uføretrygden justeres i forhold til uføregraden. Ved lavt eller intet beregningsgrunnlag mottas en garantert minsteytelse fra folketrygden. Fra og med uførereformen i 2015 er minsteytelsen for uføretrygdede fastsatt til 2,48 G for enslige og 2,28 G for ektefeller/samboere. Personer som er født uføre eller blir uføre i ung alder har en høyere minsteytelse.2 Uføre som forsørger barn mottar barnetillegg. Ny uføretrygd skattlegges som lønn.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige uføre de siste ti årene framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Utover pensjon fra folketrygden mottar mange også ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP i privat og offentlig sektor og ytelser fra eventuell individuell pensjonsordning.

7.2.1 Utviklingen i pensjons- og trygdeytelser

Tabell 7.5 viser den nominelle og den reelle, årlige veksten i samlede overføringer for personer som har hovedinntekt fra pensjon eller trygd. Overføringer inkluderer både ytelser fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv.) og andre ytelser, herunder fra tjenestepensjonsordninger og AFP. Overføringer utgjør 88,9 prosent av gruppens samlede inntekt i 2019, litt over gjennomsnittet de siste ti årene. Andelen steg i 2016 etter å ha vært fallende fra 2010 til 2015. Siden 2016 har andelen vært om lag konstant.

Tabell 7.6 viser utvikling i grunnbeløpet, minstepensjonene, gjennomsnittlig alderspensjon og uføretrygd, samt reguleringen av løpende alderspensjon fra folketrygden.

Minstepensjonen ble i årene 2011–2015 justert med G og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Dette ga et fratrekk i pensjonen på 0,5 prosent per år, og minstepensjonister hadde i denne perioden dermed en litt bedre utvikling i pensjonen enn alderspensjonister med høyere pensjon. Økt minste pensjonsnivå, særlig for enslige, og økt grunnpensjon for gifte/samboende førte til at minstepensjonen både for enslige og ektepar økte mer enn lønnsveksten i både 2016 og 2017. Disse endringene førte også til at flere blir omfattet av minstesatsene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at økningene i minstepensjon i 2016 og i 2017, herunder også økt grunnpensjon for gifte og samboende i 2016, medførte tilnærmet 25 000 flere minstepensjonister. Økningen i minste pensjonsnivå fra 1. september 2019 medførte en ytterligere økning på om lag 12 000 minstepensjonister.

Selv om økningen i minstesatsene isolert sett har ført til flere minstepensjonister, har antall minstepensjonister gått ned i mange år. Det skyldes dels at yngre kull av alderspensjonister har mer opptjening til alderspensjon enn de eldre kullene, dels de nye opptjeningsreglene for alderspensjon som omfatter stadig flere personer. Per september 2020 var det 140 300 minstepensjonister, 8 300 færre enn året før. Minstepensjonistene utgjør om lag 14 prosent av alle alderspensjonister.

Gjennomsnittlig alderspensjon har historisk økt mer enn grunnbeløpet ved at pensjonister med høy opptjening har kommet til og erstattet pensjonister med lav opptjening som har falt fra. I de siste årene har denne effekten blitt svakere ved at mange har tatt ut pensjon fra 62 år og dermed fått lavere årlig pensjon. I tillegg bidrar reglene for regulering av pensjon fra 2011 og levealdersjusteringen til en svakere utvikling i gjennomsnittlig pensjon. Den enkelte alderspensjonist har de siste årene fått sin pensjon regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. I 2020 var veksten i gjennomsnittlig alderspensjon 0,5 prosentenheter lavere enn veksten i grunnbeløpet. For reguleringen av løpende alderspensjoner var veksten 0,8 prosentenheter lavere enn grunnbeløpet i 2020, og 0,7 prosentenheter lavere enn grunnbeløpet i gjennomsnitt per år i perioden 2010–2020.

Tabell 7.7 viser utviklingen i samlede lønns- og pensjonsinntekter for ulike aldersgrupper, og for henholdsvis alle og mottakere av alderspensjon. I aldersgruppene 67 år og over mottar nesten alle alderspensjon, og utviklingen er dermed ganske parallell for de to gruppene. Utviklingen for disse aldersgruppene var svakere i årene 2015–2017 enn i tidligere år, som følge av lavere vekst i pensjonsinntektene. I 2018 og 2019 har veksten derimot tiltatt. Over tid har veksten i samlede lønns- og pensjonsinntekter for aldersgruppene over 67 år vært høyere enn årslønnsveksten i økonomien, blant annet som en følge av stadig høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonister.

I aldersgruppen 62–66 år hadde de som mottok alderspensjon fra folketrygden en vekst i samlede lønns- og pensjonsinntekter på 11,3 prosent i 2012, og deretter en lavere vekst. Dette kan ha sammenheng med endret sammensetning av gruppen, som har økt fra 35 300 personer i 2011 til 92 700 i 2019. For gruppen «alle» i aldersgruppen 62–66 år har veksten vært relativt høy siden 2011. Utviklingen har sammenheng med at stadig flere i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og alderspensjon.

Gjennomsnittlige lønns- og pensjonsinntekter i aldersgruppen 62–66 år er langt høyere for mottakere av alderspensjon fra folketrygden enn for alle personer i denne aldersgruppen. I 2019 hadde mottakere av alderspensjon i aldersgruppen 62–66 år en gjennomsnittlig lønns- og pensjonsinntekt på 692 500 kroner, mens gjennomsnittet for alle i denne aldersgruppen var 435 900 kroner.

Tabell 7.8 viser sammensetningen av inntekt for alle bosatte personer som mottar alderspensjon i utvalgte aldersgrupper. Tabellen viser at for alderspensjonister 67 år og eldre, 67–69 år og 70–74 år utgjør alders- og tjenestepensjon hoveddelen av inntekten over perioden. Andelen yrkesinntekt er noe høyere i 2019 enn i 2010. Den nominelle veksten i pensjon mv. fra 2018 til 2019 var lavest for aldersgruppene 62–66 år.

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden for personer i aldersgruppen 62–66 år. For mottakere av alderspensjon i denne aldersgruppen utgjør yrkesinntekt en betydelig større andel av inntekten enn for de som er eldre. Dette gjenspeiler at mange i denne gruppen kombinerer uttak av alderspensjon med at de fortsetter i arbeid.

Tabell 7.9 viser gjennomsnittlig nivå og nominell vekst i alderspensjon fra folketrygden for ulike aldersgrupper de siste ti årene. Tabellen viser at den nominelle veksten i gjennomsnittlig alderspensjon var høyest i begynnelsen av perioden, mens den falt i årene 2012–2017. I 2018 og 2019 steg veksten, mens for 2020 synes veksten å bli den laveste i tiårsperioden. Nye alderspensjonister har gjennomgående høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra. Nye uttaksregler og levealdersjusteringen trekker isolert sett pensjonene nedover. Et annet moment som trekker ned pensjonsnivået, er økt innslag av pensjonister med kort botid og yrkeskarriere i Norge, og som derfor har tjent opp lavere pensjoner. Alderspensjonen reguleres med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 prosent. For nye alderspensjonister bidrar levealdersjusteringen isolert sett til lavere alderspensjon og denne effekten øker for nye årskull. I tillegg får de som tar ut alderspensjon før 67 år lavere årlig pensjon.

Siden pensjonsreformen i 2011 har utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon vært lavere i aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år enn for gruppen over 69 år. Denne utviklingen må ses i sammenheng med innfasingen av mulighet for tidlig uttak av alderspensjon. 1949-kullet var 61 år ved inngangen til 2011, og dermed første årskull som kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. I årene 2016–2018 (da 1949-kullet var i alderen 67–69 år) var veksten særlig lav i gruppen 67–69 år. Veksten i alderspensjon for gruppen 70–74 år lå over gjennomsnittet for alle i perioden 2012–2016, men har vært lavere de senere årene. De som mottar alderspensjon i aldersgruppen 62–66 år har betydelige yrkesinntekter, og mange fortsetter i arbeid samtidig som de tar ut alderspensjon. Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var 57 prosent av alderspensjonister 62–66 år registrert i arbeid ved utgangen av 3. kvartal 2019. Gjennomsnittlig samlet inntekt for de som kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon er høy. På den annen side får de som tar ut alderspensjon før 67 år en lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet til 67 år. Innfasing av de som har mulighet til uttak fra 62 år, gir også utslag i særlig lav årlig vekst for aldersgruppen 67–69 år de seneste årene, og etter hvert også gruppen 70–74 år.

7.2.2 Realvekst etter skatt i pensjon og trygd

Pensjonistenes disponible inntekt påvirkes også av skattesystemet. Husholdninger med eldre personer har hatt en sterk samlet realvekst i inntekt etter skatt de siste tiårene.

Figur 7.1 viser at den reelle medianinntekten etter skatt økte mer for husholdninger med personer over 65 år enn for andre husholdninger i perioden 1990–2019. Endringer i sammensetningen av gruppen er en viktig forklaring på dette. Stadig flere alderspensjonister har opptjent rettigheter til tilleggspensjon. Tall fra NAV viser at andelen med tilleggspensjon økte fra 91,6 prosent ved utgangen av 2006 til 97,5 prosent i 2020. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon har økt. I tillegg er det etter pensjonsreformen blitt mer vanlig med yrkesinntekt blant mottakere av alderspensjon. Realinntekten for husholdninger med aleneboende personer 65 år eller eldre økte med 1,0 prosent fra 2018 til 2019. For par uten barn hvor den eldste personen er 65 år eller eldre økte realinntekten med 0,9 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Tabell 7.10 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst etter skatt for ulike husholdningstyper som mottar alderspensjon eller uføretrygd. Minste pensjonsnivå økte med 2,7 prosent til 204 066 kroner for enslige og med 1,4 prosent til 366 054 kroner for minstepensjonistektepar i 2020. Brutto realvekst var 1,5 og 0,1 prosent for henholdsvis enslige og gifte minstepensjonister. Netto av skatt var realveksten tilsvarende ettersom minstepensjonister ikke betaler skatt. I tabell 7.10 er likevel realveksten etter skatt angitt til 3,0 og 1,0 for henholdsvis enslige og gifte minstepensjonister. Denne høyere veksten skyldes at tabellberegningene justerer for bortfallet av NRK-lisens, som innebærer økt disponibel inntekt for minstepensjonister som tidligere betalte lisens.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. Tabellen inneholder derfor også beregninger for enslige alderspensjonister med pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på 550 000 kroner og 750 000 kroner. I beregningene forutsettes det at disse husholdningene kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Dette er tilsvarende forutsetninger som ligger til grunn for tabell 7.3, jf. boks 7.1. Den nominelle veksten i alderspensjonene tilsvarer veksten i grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosent. Dette svarer til den årlige reguleringen av alderspensjon fra folketrygden. I 2020 ga dette en nominell vekst før skatt på 1,2 prosent. Realvekst før skatt var 0,0 prosent for disse husholdningene. Etter skatt var realveksten mellom 0,6 og 1,6 prosent. Den økte veksten etter skatt skyldes i hovedsak omleggingen av NRK-lisensen, jf. omtale i avsnitt 7.2.3.

For uføre økte realverdien av minsteytelsene etter skatt med 1,8 prosent for enslig ufør og 0,9 prosent for ektepar der begge er uføre og har minsteytelse i 2020. For enslig ufør med minsteytelse var realveksten etter skatt høyere enn realveksten før skatt. Det skyldes i hovedsak omleggingen av NRK-lisensen, som innebar en skattelettelse for enslige uføre som tidligere betalte NRK-lisens.

7.2.3 Endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2018 til 2021

AFP- og alderspensjonister får et skattefradrag, som i 2021 utgjør maksimalt 32 620 kroner. Størrelsen på skattefradraget justeres årlig slik at personer som kun har minstepensjon som inntekt ikke betaler inntektsskatt. Skattefradraget nedtrappes mot pensjonsinntekt over to trinn. På det første trinnet er innslagspunktet 206 050 kroner, og nedtrappingssatsen er 16,7 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 16,7 øre per pensjonskrone som mottas over 206 050 kroner. På det andre trinnet er innslagspunktet 310 700 kroner, og nedtrappingssatsen er 6,0 prosent. Det betyr at skattefradraget reduseres med 6 øre per pensjonskrone som mottas over 310 700 kroner. Disse satsene gjør at skattefradraget fases helt ut ved en pensjonsinntekt på 563 091 kroner. Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

I 2020 ble det gjort endringer i skattefradraget som følge av omleggingen av NRK-lisensen. Det maksimale skattefradragsbeløpet ble økt med 7,8 prosent, fra 30 000 til 32 330 kroner, for at minstepensjonister ikke skulle komme i skatteposisjon etter at personfradraget ble satt ned. Samtidig økte satsen i det første trinnet i nedtrappingen, fra 15,3 prosent til 16,7 prosent. Endringene i skattefradraget innebar redusert skatt for alle pensjonister i skatteposisjon som fikk skattefradraget.

Trygdeavgiften på pensjon har vært på 5,1 prosent siden 2014. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt er 32 prosent i 2021, en økning fra 31 prosent fra året før. Den øvre grensen i minstefradraget for pensjonsinntekt er 88 700 kroner.

Skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2021 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 212 457 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 424 914 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standard fradrag.

7.3 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som belyser fordelingen av inntekt for personer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. I boks 7.4 redegjøres det nærmere for inntektsbegrepene som legges til grunn.

7.3.1 Fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av inntekt for personer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig å skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 2,16 mill. personer i 2019. Til sammenligning var det samlet sett om lag 2,71 mill. sysselsatte personer i 2019.

Tabell 7.11 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2009 og 2019 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 7.3. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 10. Lønn er den viktigste inntektskilden også i desil 10, men lønnsandelen faller markant med inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. Dette trekket er mer framtredende i 2019 enn i 2009.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 6,2 prosent i 2009 til 5,1 prosent i 2019. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt mye mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn kraftig. Det har vært store svingninger i både lønnsandelen og andelen kapitalinntekter for desil 10 i de senere år. Blant annet falt alle kapitalinntekter unntatt utbytte for desil 10 fra 2008 til 2009. Det må ses i sammenheng med finanskrisen. Det har også vært svingninger i kapitalinntekter det siste tiåret som følge av tilpasninger til endringer av beskatning av utbytte. I 2015 ble det gjort store uttak av utbytte som må ses i sammenheng med økt utbytteskatt fra 2016. Andelen kapitalinntekt i desil 10 og særlig i den øverste persentilen var høy dette året (23,5 prosent i desil 10 og 56,2 prosent i persentil 100). I 2016 falt samlet utbytte igjen, men lå i årene 2016–2018 fortsatt over nivået på samlet utbytte i 2014. I 2019 var andelen kapitalinntekter i desil 10 4,6 prosentenheter over tilsvarende andel 10 år tidligere. Kapitalandelen er høyere enn lønnsandelen for den øverste persentilen i 2019, men ikke i 2009.

Tabell 7.12 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2009 og 2019. Fordelingen av samlet inntekt etter skatt har forskjøvet seg noe fra lavere desiler til de høyeste desilene. For desilene 1–7 har inntektsandelene falt, med til sammen 0,9 prosentenheter. For desilene 8–10 har inntektsandelene økt, med til sammen 0,9 prosentenheter. Herav tilfalt 0,8 prosentenheter desil 10.

Desil 10 har i 2019 en høyere andel av alle inntektskomponenter unntatt lønn og dagpenger, sykepenger og foreldrepenger. De øverste desilenes økte andel av overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) har trolig sammenheng med en økning i pensjonsuttak samtidig med full lønn. Den øverste persentilens andel av inntekt etter skatt er økt fra 24,0 prosent i 2009 til 26,2 prosent i 2019. Samlet sett har inntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 14,0 prosent fra 2009 til 2019.

I vedleggstabell 4.17 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

7.3.2 Fordelingen av inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 7.13 viser ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede fordelt etter desiler. Inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1–4 og for desil 10 fra 2009 til 2019, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst.

Desilene 1–4 og desil 10 har fikk en større andel av overføringene (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) i 2019 enn i 2009. Og desilene 1–3 og 7–9 betaler en lavere andel skatt. Veksten i overføringene i de lavere desilene må ses i sammenheng med økt minste pensjonsnivå. En annen mulig forklaring er at grunnpensjonen for gifte har økt i perioden, og at denne endringen utgjør en større andel av overføringene i de lavere desilene. Lavere andel utliknet skatt for de laveste desilene kan blant annet ses i sammenheng med omleggingen av skattereglene for pensjonister fra 2011. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 15,3 prosent fra 2009 til 2019. Dette er høyere enn veksten i inntekt etter skatt for yrkestilknyttede, på 14,0 prosent. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.18.

I gjennomsnitt utgjør overføringer (eksklusiv dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) 88,9 prosent av pensjonister og trygdedes samlede inntekt i 2019, jf. tabell 7.14. Tabellen viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister og trygdede fra 2009 til 2019 for de ulike inntektsdesilene. Den kumulerte veksten i realoverføringer var størst for desil 2 (21,7 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (11,4 prosent). Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 2008 for alle desiler unntatt desil 1 og desil 10.

7.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en sammenligner inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Se boks 7.3 for definisjon. Gini-koeffisienter måler inntektskonsentrasjon på en skala mellom 0 og 1. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient på 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 7.2 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2019 for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede for inntekt etter skatt. Figuren viser at fordelingen av inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006 og 2015. Dette skyldes i hovedsak tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer) og at skattesatsen på skattepliktige aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte aksjegevinster) økte fra 27 til 31,68 prosent fra 2015 til 2019. Gini-koeffisientene for både yrkestilknyttede og pensjonister/trygdede gikk noe ned fra 2018 til 2019. Over tid er det en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister/trygdede har blitt jevnere.

¹ Yrkestilknyttede omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt (inkludert dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Pensjonister/trygdede omfatter personer med sosioøkonomisk status pensjonist/trygdet. Det gjelder alle personer som ikke er yrkesaktive og mottar trygde-/pensjonsytelser, og yrkesaktive personer som har større inntekt fra trygde-/pensjonsytelser enn lønn (inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger) eller næringsinntekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Tabell 7.15 viser Gini-koeffisienter for inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt med og uten barnetrygd, regnet på yrkestilknyttede. Tabellen viser at utbytte trekker ulikheten opp, mens skatt reduserer ulikheten. Barnetrygd virker utjevnende. Utbyttene har bidratt til å gjøre inntektsfordelingen skjevere i tiårsperioden. Mens forskjellen mellom Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og i samlet inntekt uten utbytte før skatt var 0,013 i 2009 var den økt til 0,032 i 2015, for deretter å falle til 0,020 i 2019. Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, er 0,003 i 2019. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt per forbruksenhet) viser at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, bl.a. som følge av nominell videreføring mellom 1996 og 2019. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt. Fra 1. mars 2019 ble barnetrygden økt med 1 000 kroner årlig, og fra 1. september 2020 ble barnetrygden økt for barn 0–5 år med 3 600 kroner årlig. Skattenes bidrag til å redusere ulikheten, målt ved forskjell i Gini-koeffisienten i samlet inntekt før skatt og inntekt etter skatt, har vært relativ stabil i tiårsperioden.

De årlige endringene i Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt er små, med unntak av enkelte år. Inntektsulikheten falt tydelig i 2009. Det må ses i sammenheng med reduserte kapitalinntekter under finanskrisen. Årene etter finanskrisen økte ulikheten noe, og i 2015 var det en større økning. Endringen i 2015 må ses i forbindelse med skattetilpasninger på grunn av økt utbytteskatt fra 2016. Ulikheten i inntekt etter skatt falt fra 2015 til 2016. Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt gikk også noe ned fra 2018 til 2019.

Figur 7.3 viser utviklingen i samlet inntekt før skatt med og uten utbytte og inntekt etter skatt over en lengre tidshorisont, 1993–2019. Figuren viser en betydelig variasjon i Gini-koeffisienten for inntekt før og etter skatt i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av ny utbytteskatt fra 2006 og økt skattesats på utbytte fra 2016. Særlig i årene før 2006 steg Gini-koeffisienten kraftig, mens den falt kraftig fra 2006. Disse endringene henger i stor grad sammen med tilpasninger knyttet til endringer i skattereglene som synliggjør inntekter i skattestatistikken. Særlig i forkant av innføringen av skatt på aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte gevinster) fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Slike transaksjoner vil i liten grad gi endringer i den reelle fordelingen, men har stor betydning for den målte fordelingen. Fordelingen av samlet inntekt uten utbytte før skatt viser betydelig mindre svingninger rundt de nevnte årene. Figuren indikerer at Gini-koeffisienten ikke gir et godt bilde på fordelingen for årene 2000–2006 og 2015.

¹ Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt inkl. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

² Personer med negativ inntekt har fått nullstillt denne i alle tidsseriene. Det er også gjort ved negativ inntekt etter fratrekk av utbytte.

Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå.

Også Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle peker på at Gini-indeksen for disponibel husholdningsinntekt3 ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste pga. store svingninger i utbetaling av utbytte og at man ideelt sett burde tatt hensyn til både utbetalt og tilbakeholdt utbytte i inntektsbegrepet. Det vises videre til at det i SSB arbeides med å inkludere tilbakeholdt utbytte i et slikt inntektsbegrep. Meldingen gjengir foreløpige tall som indikerer at en slik inntektsdefinisjon vil øke den målte ulikheten i inntekt etter skatt vesentlig.

Ulikhetene i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 7.4 viser Gini-koeffisienten i EU-28 og for enkelte land i Europa for årene 2018 og 2019. Figur 7.5 viser tilsvarende for årene 2009 og 2019. Disse Gini-koeffisientene er regnet ut på husholdningenes disponible inntekt per forbruksenhet, istedenfor inntekt per person. Forbruksenhet er et statistisk mål som forsøker å fange opp stordriftsfordelene i en husholdning. Dette gjør at figurene 7.4 og 7.5 ikke er direkte sammenlignbare med figur 7.3 og tabell 7.14.

¹ Eurostat har ikke publisert tall for Island og Storbritannia for 2019.

² Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster og -tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Videre er tallene fra Eurostat basert på utvalget for levekårsundersøkelsen og er knyttet til inntekten utvalget hadde året før. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

³ Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

¹ Eurostat har ikke publisert tall for Island og Storbritannia for 2019.

² Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

³ Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat. EU-27 for 2009.

Kilde: Eurostat.

Inntektsulikheten slik Eurostat måler den, anslås å være noe lavere i Norge enn i Danmark og Sverige og betydelig lavere enn i EU-28. Gini-koeffisienten for Norge har likevel vært høyere enn Gini-koeffisienten for Island siden 2016. I 2019 ble Gini-koeffisienten for Norge også høyere enn Gini-koeffisienten for Belgia. Gini-koeffisienten for Norge var på 0,254 i 2019, mot 0,241 i 2009.

7.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Ved siden av at kapitalinntekter er skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, er kapitalinntekter også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 7.6 viser fordelingen av brutto kapitalinntekter mellom kvinner og menn. Figuren viser at forskjellen økte fra 2001 til 2004.4 Fra 2005 til 2008 økte kvinners andel av kapitalinntektene igjen med om lag 11 prosentpoeng. I 2008 alene økte kvinnenes andel av kapitalinntektene fra 28 prosent til 32 prosent. Dette kan i stor grad tilskrives at menn som eier kapital, eier aksjer i større grad enn kvinner som eier kapital. Og finanskrisen i 2008 gjorde at inntekter fra aksjer falt mer enn andre verdipapirer. I årene 2015–2019 lå kvinners andel av kapitalinntektene derimot på 24–26 prosent. Dette må ses i sammenheng med at utbytteinntekter fra aksjer har økt, mens renteinntekter har gått ned og utgjør en mindre andel av kapitalinntektene.

¹ Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde:  Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå.