6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Ifølge foreløpige anslag falt disponibel realinntekt for Norge for andre år på rad i 2020. Fallet i 2020 var på 7,4 prosent mot 4,2 prosent året før. Regnet per innbygger var nedgangen i realinntekten på 7,9 prosent. 2020 var et spesielt år der nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien, førte til at produksjonsnedgang i fastlandsnæringer trakk realinntekten historisk mye ned. I tillegg bidro fall i petroleumspriser sammen med valutakursutviklingen til at bytteforholdet reduserte realinntekten kraftig. Positiv produksjonsutvikling i petroleumsvirksomheten og rente- og stønadsbalansen trakk derimot opp realinntekten.

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige anslag med 1,7 prosent i 2020 mot 2,3 prosent i 2019. Utviklingen i samlet utbetalt lønn trakk realinntekten ned, mens en sterk vekst i stønader fra det offentlige bidro positivt. Regnet per innbygger var økningen i disponibel realinntekt på 1,1 prosent.

• Deler av industrien ser ut til å ha klart seg relativt sett bedre enn andre områder gjennom koronapandemien, og lønnskostnadsandelen for industrien samlet har avtatt noe. Den er foreløpig beregnet til 82,3 prosent i 2020, en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2019. De siste 20 årene har lønnskostnadsandelen i gjennomsnitt per år vært 81,3 prosent, tilsvarende 77,9 prosent fra 2001–2010 og 84,7 prosent etter 2011.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er beregnet til 70,7 prosent i 2020. Lønnskostnadsandelen økte relativt mye fra 2019 og skyldes hovedsakelig et kraftig inntektsfall i elektrisitetsforsyning, i tillegg til fall i produksjonsinntekter i mange tjenesteytende næringer. Gjennomsnittlig årlig lønnskostnadsandel for hele området var 68,9 prosent de siste 10 årene. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 68,0 prosent i perioden 2001–2010. Justert for de selvstendiges arbeidsinnsats var lønnskostnadsandelen på 77,8 prosent i 2020 og i gjennomsnitt 76,3 prosent for årene fra og med 2011.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge falt for andre år på rad og var i overkant av 5 prosent lavere i 2020 enn 2019. Inntekten anslås til 2 807 milliarder kroner, noe som utgjør 522 000 kroner per innbygger. Regnet per innbygger er dette markert lavere enn året før og om lag 47 000 kroner lavere enn 2 år tidligere.

Man kan ikke se bort fra at koronapandemien til en viss grad har påvirket kvaliteten av virksomhetenes rapportering til ulike statistikkområder, blant annet ble det observert lavere svarinngang på enkelte utvalgsundersøkelser de første månedene etter nedstengingen. Det betyr at usikkerheten i nasjonalregnskapets kildegrunnlag er større en normalt og gjør at foreløpige nasjonalregnskapstall for 2020 også er beheftet med økt usikkerhet.

Hvordan disponibel inntekt er beregnet, beskrives i boks 6.1. Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og aksjeutbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Ikke realisert avkastning som for eksempel endringer i markedsverdien av investeringer i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), vil derimot ikke tas inn i disponibel inntekt. Fondsverdien kan endre seg mye i løpet av ett år grunnet endringer i valutakurser og prisene på de ulike verdipapirene fondet er investert i. Slike omvurderinger (ikke realisert avkastning) vil inngå i beregninger av nasjonalformue, mens kun de årlige rente- og utbytteinntektene fra investeringene inngår i disponibel inntekt.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt for Norge gikk ned 7,4 prosent fra 2019 til 2020, etter et fall på 4,2 prosent i 2019. I 2018 økte realinntekten til sammenligning med 5,2 prosent. Med en befolkningsøkning på 0,6 prosent, falt realinntekten regnet per innbygger i 2020 med 7,9 prosent. Nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien førte til at produksjonsnedgang i fastlandsnæringer (dvs. utenom petroleumsvirksomheten), trakk realinntekten ned for første gang siden 2009. Det negative bidraget til samlet realinntektsvekst var på 3,0 prosentpoeng. Utviklingen i bytteforholdet, og da knyttet til både prisutviklingen på petroleum og valutakursendringer, bidro til å trekke ned realinntekten med 7,2 prosentpoeng i 2020. Man må tilbake til 2009 for å finne et tilsvarende negativt bidrag til realinntekten. I 2019 trakk utviklingen i bytteforholdet realinntekten ned med 3,3 prosentpoeng. Til tross for lave priser var det produksjonsvekst i petroleumsvirksomheten i 2020. Denne veksten trakk opp realinntekten med 1,6 prosentpoeng, mens produksjonsfall trakk ned med 1,3 prosentpoeng året før. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk opp disponibel realinntekt med 1,3 prosentpoeng i 2020, mot et tilnærmet like stort negativt bidrag året før. De siste fire årene har rente- og stønadsbalansen vekslet på å bidra positivt eller negativt på realinntekten. Dette skyldes i hovedsak stor volatilitet knyttet til eksempelvis reinvestert fortjeneste i utlandet. Ellers har rente- og stønadsbalansen de siste årene blitt trukket opp av stadig høyere inntekter fra investeringene i oljefondet.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den sterke nedgangen i disponibel realinntekt de siste 2 årene har medført at realinntekten i 2020 bare er 1 prosent over 2010-nivået. I gjennomsnitt per år har produksjonsveksten i Fastlands-Norge bidratt positivt de siste 10 år, mens både utviklingen i bytteforholdet og produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten har bidratt negativt. Rente- og stønadsbalansen hadde lenge liten betydning for realinntektsutviklingen, men i 2019 og 2020 har den hhv. gitt betydelig negativt og positivt bidrag. I gjennomsnitt dro rente- og stønadsbalansen opp veksten i disponibel realinntekt med 0,3 prosentpoeng per år i perioden 2011–2020.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet avtok med 6,8 prosent i 2020, mens den var tilnærmet uendret fra 2018 til 2019, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. De dårlige resultatene i 2020 må ellers ses i sammenheng med nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien. Tilskuddsordningen med midlertidig redusert arbeidsgiveravgift blir i nasjonalregnskapet ført som subsidier til næringslivet og ikke som redusert lønnskostnad (satsen for arbeidsgiveravgiften anses uendret). Ordningen med utvidet permitteringsadgang og større statlig finansieringsansvar i permitteringsperioden, føres derimot som en overføring til husholdningssektoren, fordi dette ses på som et tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer og ikke primært som en støtte til næringslivet. Til tross for at det har vært store hjelpepakker til næringslivet, falt driftsresultatet kraftig. Pandemien slo ellers ulikt ut for ulike næringsområder. Industriens driftsresultatet økte fra året før, mens tjenesteytende virksomheter møtte større motbør. Prisene på en del norske eksportprodukter er i tillegg spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, og sterkt prisfall på petroleumsproduktene både i 2019 og 2020 medførte betydelig fall i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten de to årene. Driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjorde 43 prosent av samlet driftsresultat i 2018, mens det i 2020 hadde falt til 21 prosent.

Driftsresultatet samlet for alle næringer avtok fra 806 milliarder kroner i 2019 til 626 milliarder kroner i 2020, en nedgang på 180 milliarder kroner. Både tallene for 2019 og 2020 vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. Det kan nevnes at driftsresultatet i 2018 endte på 932 milliarder kroner, en oppjustering på 24 milliarder kroner fra foreløpige anslag gjengitt i Beregningsutvalgets rapport i 2020. Det var en nedjustering av driftsresultatet i petroleumsvirksomheten på 6 milliarder kroner, mens driftsresultatet i industrien ble oppjustert med vel 4 milliarder kroner. Ellers var tre firedeler av oppjusteringen knyttet til varehandel og finanstjenester.

Forløpet i samlet driftsresultat er som nevnt sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Ifølge foreløpige tall var driftsresultatet i petroleumsvirksomheten på 132 milliarder kroner i 2020. Alene er dette med på å redusere driftsresultatet samlet med 143 milliarder kroner fra 2019 til 2020, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge ble redusert med 33 milliarder kroner. Rundt 22 milliarder kroner av denne nedgangen har sammenheng med lave elektrisitetspriser og dermed nedgang i driftsresultatet i kraftforsyning. Industriens driftsresultat økte derimot med nærmere 22 prosent, fra 27 milliarder kroner i 2019 til 33 milliarder kroner i 2020. Sammenlignet med året før var det positiv utvikling på mange områder som næringsmiddelindustri, trelast og trevarer, raffinering, kjemisk og farmaseutisk industri, men med unntak for verksteds- og skipsbyggingsindustri der driftsresultatet ble halvert fra året før. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2020 var 7,5 prosent i 2020, vel 1 prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste 10 årene. Som nevnt over er driftsresultatet i industrien for 2018 og også 2019 oppjustert siden Beregningsutvalgets forrige rapport. Justeringen er henholdsvis 4,4 og 3,6 milliarder kroner. For begge årene er det meste av oppjusteringen knyttet til næringsmiddelindustrien (under aggregatet øvrige industrinæringer i tabell 6.4). For de to andre områdene som vises i tabell 6.4 er det bare mindre endringer. Se ellers vedlegg 6 for en omtale av driftsresultatet i konkurranseutsatte næringer.

Forstørr bilde

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for 2020 viser at de samlede lønnskostnadene1 var 1 739 milliarder kroner, en økning på 0,2 prosent fra året før. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene 1 130 milliarder kroner som er om lag 1 prosent lavere enn i 2019. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning økte med 3,0 prosent, mens de i ideell virksomhet var på samme nivå som året før. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for enkelte næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, vises ikke særskilt i figuren, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 70,7 prosent i 2020, noe som er 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene. At lønnskostnadsandelen har økt relativt mye, skyldes hovedsakelig det kraftige inntektsfallet i elektrisitetsforsyning, men inntektsfall i mange tjenesteytende næringer bidrar også.

I mange bransjer er det stort innslag av selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinnsats vises i vedlegg 6. Som det framgår, var den justerte lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge på 77,8 prosent i 2020 og i gjennomsnitt 76,3 prosent for årene etter 2011. Ser man siste 20-årsperiode under ett var den justerte lønnskostnadsandelen 76,6 prosent.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 82,3 prosent i 2020. Dette er 2 prosentpoeng under andelen de to foregående årene, og på nivå med andelen i 2017. Usikkerhet knyttet til de første anslagene av nivået på bruttoproduktet og dermed driftsresultatet, slår ut i usikkerhet også for nivået på lønnskostnadsandelen.

Industriens lønnskostnadsandel varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2006 falt lønnskostnadsandelen gradvis fra 80,8 prosent til 73,6 prosent. Etter dette økte den, og i tiårsperioden 2011–2020 var gjennomsnittlig årlig lønnskostnadsandel 84,7 prosent. Gjennomsnittet i de ti årene fra 2001–2010 var på 77,9 prosent. Sammenlignet med andre industriområder har råvarebasert industri hatt lav lønnskostnadsandel etter 2015, og for 2020 er den foreløpig beregnet til 69,7 prosent. I de seks årene 2015–2020 var lønnskostnadsandelen i gjennomsnitt 72,1 prosent, mens den var 95,0 prosent de fire årene før dette. Forverret driftsresultat i verksteds- og skipsbyggingsindustri medførte at lønnskostnadsandelen for området økte fra 2019 til 2020, og er foreløpig beregnet til 97,3 prosent. Dette er på nivå med andelen i årene 2016–2018. Øvrig industri hadde en lønnskostnadsandel på 73,6 prosent i 2020, mot et årlig gjennomsnitt på 80 prosent etter 2011. Vedlegg 6 beskriver lønnskostnadsandelen i konkurranseutsatt industri samt lønnskostnadsandelen justert for verdien av de selvstendiges arbeidsinnsats.

Mange næringsområder utenfor industrien har fått økt lønnskostnadsandel i 2020 sammenlignet med tidligere år. Dette kan delvis forklares med at koronapandemien påvirket enkelte områder hardt. Samtidig har det vært en tendens til økende lønnskostnadsandel for flere næringsgrupper de siste fem årene. For området teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, var lønnskostnadsandelen på 89,4 prosent i 2020. Lønnskostnadsandelen lå rundt 77 prosent i årene 2011–2013, men har deretter økt gradvis. Årlig gjennomsnitt for tiårsperioden 2011–2020 var 82,8 prosent. Den høye andelen i de siste årene forklares i hovedsak med negativt driftsresultat for tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet som også inkluderer oljeboring. Ser man på næringene utenom «oljetjenestene», var lønnskostnadsandelen 84,5 prosent i 2020.

Lønnskostnadsandelen for informasjon og kommunikasjon var 75,3 prosent i 2020. Dette er litt over gjennomsnittet på 73,9 prosent for siste tiårsperiode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 78,9 prosent i 2020. Dette er klart høyeste lønnskostnadsandel som er observert for næringen etter 2000. Fram til 2016 var andelen godt under 70 prosent, men har etter det vært økende. Gjennomsnittet for de ti siste årene var 71,0 prosent. For årene 2011 til 2017 lå lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet stabilt på 77–78 prosent, men har deretter økt. I 2020 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 92,5 prosent. Det er 13 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig andel for siste tiårsperiode og 9 prosentpoeng over 2019-andelen. Økt lønnskostnadsandel i 2020 forklares med det store inntektsbortfallet næringen har hatt pga. koronanedstenging.

6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens2 inntekter og utgifter.

Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge. Siden denne andelen påvirkes sterkt av utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten, vises også husholdningenes andel av disponibel inntekt eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt var vel 56 prosent i 2020, mot 52 prosent i 2019, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var 59 prosent, vel 2 prosentpoeng høyere enn året før.

Til tross for at verdiskapingen i Norge falt, viser foreløpige beregninger at husholdningenes disponible nominelle inntekt var 3,2 prosent høyere i 2020 enn i 2019. Justert for prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator3, var økningen i disponibel realinntekt på 1,7 prosent. I 2019 økte realinntekten med 2,3 prosent. Realinntekten i 2020 var vel 28 prosent over inntektsnivået i 2010.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2011–2020. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, og som i 2020 var sterkt påvirket av økningen i permitteringer, trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 0,6 prosentpoeng. Til sammenligning trakk lønn i 2019 opp realinntekten med 2,6 prosentpoeng og i gjennomsnitt med 1,9 prosentpoeng per år etter 2011.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i realinntekten vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektsstruktur vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2020 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke opp husholdningenes disponible realinntekt med 0,2 prosentpoeng. I gjennomsnitt for perioden 2011–2020 har skatt av inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekt med 0,5 prosentpoeng.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall, har i hele perioden 2011–2020 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Fra 2019 til 2020 økte stønadene med over 10 prosent, eller nærmere 55 milliarder kroner, og bidro til å trekke opp husholdningenes realinntekt med 3,1 prosentpoeng. Bak dette ligger en firedobling av arbeidsløshetsstønadene, fra vel 9 milliarder kroner i 2019 til 40 milliarder kroner i 2020. Arbeidsløshetsstønader omfatter i all hovedsak dagpenger, men inkluderer i tillegg andre kompensasjonsordninger grunnet bortfall av arbeid. Den sterke økningen fra 2019 må ses i sammenheng med stigningen i antall dagpengemottakere og endringene i regelverk for dagpenger, med bl.a. redusert krav til minsteinntekt, forlenget maksimal varighet og økt kompensasjonsgrad. I tillegg inngår kompensasjonsytelsen rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet inntekt som følge av pandemien. Utbetaling av sykepenger, inklusive omsorgspenger når man er borte fra arbeidet på grunn av sykt barn, var på 54 milliarder kroner i 2020, som er 7 milliarder kroner mer enn året før. På samme måte som for dagpengene, ble reglene for sykepenger endret i 2020, i tillegg til at stengte barnehager og skoler ga rett til omsorgspenger. Utover dette økte alders- og uførepensjoner (inkl. utbetalinger fra Statens pensjonskasse) med 4 prosent. Pensjonene utgjør om lag to tredeler av de offentlige stønadene. For andre kontantstønader som barnetrygd, utdanningsstønader, sosiale stønader mv. var det mindre endringer.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formueutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Fra 2019 til 2020 viser de foreløpige tallene en stor nedgang i utbetalt aksjeutbytte. Sammen med lavere renter på innskudd medførte dette at formuesinntektene trakk ned veksten i disponibel realinntekt med 1,6 prosentpoeng. I motsatt retning førte lavere lånerente til at formueutgiftene økte disponibel realinntekt med 1,1 prosentpoeng. I den siste tiårsperioden har gjennomsnittlig årlig bidrag til realinntekten vært på 0,1 prosentpoeng for formuesinntektene, mens formuesutgiftene verken har bidratt positivt eller negativt.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger for 2020 anslås til om lag 293 000 kroner, mot 286 000 kroner i 2019. Justert for prisstigning tilsvarer dette en oppgang i realinntekt per innbygger på 1,1 prosent mot 1,6 prosent i 2019. For siste tiårsperiode har realinntekten per innbygger økt med gjennomsnittlig 1,5 prosent per år.

Justert for aksjeutbytte var økningen i realinntekten per innbygger 2,6 prosent i 2020, mens økningen i gjennomsnitt per år har vært 1,5 prosent fra 2011.