Del 1
Innledning, utvalgets mandat og forslag

1 Innledning og utvalgets forslag

Forstørr bilde

Barnehager og skoler er blant våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner. De skal danne og utdanne barn, elever og voksne for livet, og utvikle kompetansen som samfunnet og arbeidslivet har behov for i dag og i fremtiden. Barn, elever og lærlinger må derfor møtes av kvalifiserte, kompetente og trygge lærere og instruktører hver dag.

Det er barnehage- og skoleeier som har det overordnede ansvaret for barnehager og skoler. Læreren har ansvaret for det pedagogiske og faglige arbeidet, og må både få en god introduksjon til yrket og gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling gjennom arbeidslivet. Andre ansatte som har ansvar og oppgaver i møte med de samme barna og elevene må også ha gode muligheter for kompetanseutvikling. Behovet for et sterkt lag rundt barnet, eleven og lærlingen har vært viktig i utvalgets arbeid.

Tittelen på utvalgets utredning – Med videre betydning – viser til utvalgets ambisjoner om at alle lærere og andre ansatte i barnehage og skole skal ha gode muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet for å utvikle kvaliteten i barnehager og skoler.

Utvalget foreslår et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling som innebærer at:

• Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal få rett til et introduksjonsår som skal bidra til en god start på yrkeslivet med opplevelse av mestring og motivasjon, gjennom veiledning, observasjon av undervisning og nettverk med andre nyutdannede lærere.

• Det innføres et nasjonalt system for karriereutvikling med fire karriereveier. Karriereveiene vil gi lærere og andre ansatte som arbeider med barn og elever i barnehage og skole muligheter for spesialisering og ansvar for lærings- og utviklingsprosesser i kollegiet. Det utvikles videreutdanningstilbud knyttet til karriereveiene på 60 studiepoeng på masternivå.

• Flere lærere og andre ansatte som arbeider med barn og elever i barnehage og skole skal få like muligheter og vilkår for å delta i videreutdanning. Tilbudene skal bli mer fleksible og enklere å kombinere med jobb og privatliv.

• Barnehage- og skoleutvikling skal styrkes med bedre muligheter for langsiktig og forutsigbar planlegging, og ved å bedre møte lokale behov i barnehager og skoler. Kompetansenettverk og partnerskap mellom barnehager, skoler, universiteter og høyskoler skal styrkes og videreutvikles.

Med videre betydning viser til at utvalget har som mål at systemet for kompetanse- og karriereutvikling skal gjøre læreryrket mer attraktivt ved å gi de ansatte flere muligheter for faglig utvikling i et livslangt læringsperspektiv. Dette vil utvikle barnehager og skoler som attraktive arbeidsplasser, også for unge mennesker som vurderer å velge en utdanning og et yrkesliv i barnehage eller skole. De skal vite at de velger en arbeidsplass hvor kompetansen deres er verdsatt og som gir gode muligheter for utvikling. Slik kan utvalgets forslag også bidra til bedre rekruttering til lærerutdanninger og læreryrket.

Det er utvalgets ambisjon at forslagene skal bidra til å fremme læring og danning hos barn og elever, bidra til systematisk arbeid med kvalitetsutvikling og fremme likeverdige muligheter og likeverdig kvalitet over hele landet.

1.1 Barnehage og skole i tiden

Vi har relativt sett lav sosial og økonomisk ulikhet i Norge, selv om den har vært økende. Det norske samfunnet har et høyt nivå av tillit mellom folk og til myndigheter. Dette danner en god ramme rundt barn og unges oppvekstvilkår. Svært mye er positivt i barnehager og skoler i Norge. I den ferskeste Ungdata-undersøkelsen fra 2022 svarer de aller fleste ungdommer at de har god livskvalitet, og at de lever aktive liv. Det store flertallet opplever at de har gode venner, de aller fleste har tette og tillitsfulle relasjoner til foreldrene sine, og trivselen i norsk skole er høy. Elevundersøkelsen fra 2021 viser at elevene opplever at læringsmiljøet er preget av trivsel, støtte fra lærer og at de får faglige utfordringer. Barnehage og skole er høyt prioritert i Norge, og vi har gode muligheter til å investere mer i utdanningssektoren enn de fleste andre land. Satsing på læreres kunnskap og kompetanse, gjennom utvikling av lærerutdanningene og etter- og videreutdanning i barnehage og skole, har vært høyt prioritert i mange år. For eksempel har over 50 000 lærere tatt videreutdanning de seneste årene gjennom strategien Kompetanse for kvalitet.

Samtidig er det noen piler som peker i feil retning. Det er en økende trend at flere elever mistrives og kjeder seg på skolen. Ungdommers opplevelse av stress og psykiske helseplager er tett knyttet til skolesituasjonen (Ungdata 2022). Norske elever har hatt en tilbakegang i leseferdigheter, og det er store kjønnsforskjeller på flere felt i skolen (OECD, 2019b). For eksempel leser gutter dårligere enn jenter og har mindre leselyst. Andelen elever som får spesialundervisning har holdt seg stabil de siste årene, men den øker fremdeles gjennom skoleløpet til tross for stor oppmerksomhet og flere tiltak for å styrke den tidlige innsatsen. Elevenes motivasjon er lavest på 10. trinn. De siste årene har det vært en negativ utvikling i motivasjonen også på slutten av barneskolen. Lav trivsel og motivasjon hos elever forklares blant annet av varierende kompetanse til å fremme mangfoldige fellesskaper i skolen (Görlich mfl., 2019). En kommende stortingsmelding om ungdomstrinnet skal møte utfordringene med at for mange barn og unge opplever psykiske plager, sliter med motivasjonen og går ut av ungdomsskolen med svake resultater.

De siste 25 årene er det satt i gang flere nasjonale tiltak for å få flere ungdom til å fullføre og bestå videregående opplæring. Evalueringer har funnet positive effekter av tiltakene, men det er fortsatt mange elever som ikke fullfører videregående opplæring, og som kan miste valgmuligheter videre i livet som følge av det.

Lærere, skoleledere og skoleeiere gir uttrykk for at det er behov for mer kompetanse i å skape motivasjon for læring hos elevene og for å jobbe mer treffsikker med tilpasset opplæring (Brandmo mfl., 2021). Lærere etterspør også mer kompetanse i relasjonelle temaer i dag enn for 15 år siden, da de først og fremst ønsket seg fordypning i skolefagene. Dette kan gjenspeile de nevnte utfordringene i barne- og elevgruppen (Caspersen, 2022).

Utvalget er opptatt av at etter- og videreutdanning skal gi lærere og andre ansatte den kompetansen de har behov for i møtet med de utfordringene barn og elever står overfor, og i møte med en mer flerkulturell og mangfoldig barne- og elevgruppe. Lærere og andre ansatte må derfor være med å definere hvilken kompetanse som må til for å fremme faglig og sosial utvikling og læring hos barna og elevene.

Hverdagen i barnehage og skole preges også av det som skjer i verden rundt oss. Vi lever i en omskiftelig og usikker tid der krig og politisk ustabilitet i mange deler av verden kommer nær oss i nyhetsbildet og i sosiale medier. Disse hendelsene og inntrykkene påvirker hverdagen vår på ulike måter. Mange trekk ved samfunnet vårt som vi trodde var stabile, viser seg å være sårbare.

Et større digitalt taktskifte, automatisering og grønn omstilling fører med seg kontinuerlige endringer i arbeidslivet ved at arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller erstattes og suppleres av ny teknologi, og ved at nye yrker dukker opp. Rask omstilling som den nye normalen stiller også nye krav til barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner.

Behov for rask handling og omlegging uttrykkes tydelig i rapportene fra FNs klimapanel. Global oppvarming og mer ekstremvær over hele kloden er allerede en realitet. En endring til mer bærekraftige levekår, tenkemåter og livsførsel forutsetter en grunnleggende endring i måten vi tenker og handler på. Utdanningssektoren har et stort ansvar for å gi fremtidige samfunnsborgere, yrkesutøvere og beslutningstakere faglig kunnskap om bærekraftig utvikling, og utdanning for bærekraftig utvikling. Dagens barn og unge blir avgjørende når vi skal løse utfordringene vi står overfor, både utfordringene vi allerede vet om og de vi ennå ikke kjenner til.

Mange er bekymret for den negative påvirkningen sosiale medier har på barn og unge, så vel som samfunnet som helhet, med hatefulle ytringer og falske nyheter. Den digitale virkeligheten og sosiale media kan ikke lenger ses på som en avgrenset del av barn og unges liv, men er en del av den virkeligheten vi alle lever i. Falske nyheter er økende trusler mot våre demokratiske samfunn, og er i høy grad en utfordring som også må håndteres innenfor utdanningssystemet. Barnehager og skoler har et særlig ansvar for å utvikle evnen til kritisk tenkning og til aktiv deltakelse som medborgere.

I tillegg til langvarige trender som vi til en viss grad kan forberede oss på, vil plutselige kriser stille store krav til omstillingsevnen til den enkelte og til utdanningssystemet vårt. Vi har alle ferske erfaringer med hvordan koronapandemien stilte nye krav til kompetanse og omstilling over natten.

Det er viktig å anerkjenne at barnehager og skoler skal bidra til en god barndom og ungdomstid her og nå, der barn og elever trives, knytter vennskap og opplever mestring. Rammeplanene for barnehage og skolefritidsordningen og læreplanverket for skolen er i kontinuerlig utvikling, og søker å ta opp i seg samfunnstrender og utfordringer i tiden. Barnehager og skoler skal fremme livsmestring og folkehelse, likeverd og likestilling, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Det stilles høye krav til at barnehager og skoler er i kontinuerlig utvikling for å ruste barn og unge til å møte et samfunn i stadig endring, til aktiv deltakelse i fellesskapet og for best mulig å mestre sine liv. Derfor må lærere og andre ansatte som møter barn og elever hver dag i barnehager og skoler ha gode muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet. Følgende utfordringer har vært særlig viktige for utvalgets arbeid og forslag:

Mer utfordrende å beholde og rekruttere lærere

Det er allerede mange barn og elever som hver dag møter lærere som ikke har godkjent utdanning eller kompetanse for å undervise, og de siste årene har det vært en nedgang i søkere til lærerutdanningene over hele landet.

Selv om en justering av karakterkravet i matematikk førte til at flere søkere fikk tilbud om studieplass på grunnskolelærer- og lektorutdanning for studieåret 2022–2023 enn året før, var det færre søkere totalt på alle lærerutdanningene ved hovedopptaket i 2022. Nedgangen er særlig stor i de nordligste fylkene og på barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen.

Samtidig er arbeidsledigheten lav og det er store udekkede behov for arbeidskraft og kompetanse i flere deler av arbeidslivet, ikke bare i utdanningssektoren. Vi blir færre mennesker i arbeidsfør alder, det blir flere eldre og ungdomskullene blir mindre. Denne demografiske utviklingen vil bli mer synlig i årene fremover.

Utvalget er derfor opptatt av at det blir desto viktigere å ivareta og gi gode utviklingsmuligheter for dem som allerede har valgt barnehage og skole som sin arbeidsplass. Læreryrket må også fremstå som attraktivt og fremtidsrettet for unge mennesker som skal velge en utdanning og et yrke.

Mulighetene for å delta i kompetanseutvikling er ujevnt fordelt

Kompetansebehovsutvalget peker på at demografiske trender, mer digitalisering og grønn omstilling forutsetter at utdanningstilbudet raskt og fleksibelt kan møte nye behov for kompetanse. For lærere og andre ansatte i barnehage og skole er mulighetene for å delta i etter- og videreutdanning gode sammenlignet med mange andre yrkesgrupper, men mulighetene og vilkårene for å ta videreutdanning er ulikt fordelt mellom lærergrupper, mellom ansattgrupper i barnehage og skole og ut fra hvor de bor i landet.

Utvalget mener at gode tilbud om videreutdanning er av stor betydning for motivasjon, utvikling og læring hos de ansatte, noe som har en positiv innvirkning på barn og elevers faglige og sosiale utvikling og læring. Lokale kompetansebehov må ivaretas i større grad enn i dag, og de ulike formålene med videreutdanning bør tydeliggjøres. Noen vil ha behov for spesialisering i forbindelse med karriereveier, mens andre vil ha behov for videreutdanning i nye fag og fagområder. I tillegg vil mange ønske å holde seg oppdatert innen egne fag og fagområder. Videreutdanning skal både dekke behov for breddekompetanse og dybdekompetanse.

Utvalget foreslår at alle grupper lærere og andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole skal få gode muligheter og vilkår for å delta i videreutdanning, og at tilbudene skal bli mer fleksible og tilgjengelige, blant annet ved å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler.

For store forskjeller i kvalitet

Det er i dag store forskjeller i kvaliteten og kompetansen mellom barnehager, mellom skoler, mellom kommuner og fylkeskommuner, noe som er godt dokumentert over flere år, blant annet ved store variasjoner i elevenes læringsutbytte. Lærerdekningen er ujevnt fordelt over landet, både i barnehager og skoler. Det er størst behov for lærere i de nordligste fylkene i landet, der også utfordringen med å rekruttere lærere er størst.

Alle kommuner i Norge har det samme ansvaret for å oppfylle lovpålagte krav, uavhengig av folketall, geografisk plassering, kompetanse og økonomi. Men de har ulike forutsetninger for å oppfylle disse kravene. En undersøkelse utført på oppdrag for generalistkommuneutvalget viser at jo mer perifere kommunene er og jo lavere befolkningstetthet de har, i desto mindre grad oppfyller de lovkravene (Pedersen mfl., 2022).

Mange små kommuner opplever nedgang i folketallet, færre i yrkesaktiv alder og mangel på relevant kompetanse. Dette kan føre til større forskjeller mellom kommuner og dermed større forskjeller i kvaliteten på tjenestene de tilbyr. Kommuneøkonomi påvirker handlingsrommet til barnehager og skoler. Offentlige data synliggjør store forskjeller mellom kommuner på hvor mye som brukes per barn/elev. Dette gir også utslag for private barnehager, med store variasjoner i driftstilskudd avhengig av hvilken kommune den private barnehagen ligger i.

Det er også forskjeller blant eiere og ledere i hvor godt de lykkes med å løfte kvaliteten gjennom det daglige arbeidet og utviklingsarbeidet i barnehager og skoler, uavhengig av størrelsen på kommunene og hvor sentralt de ligger. Ekspertgruppen for skolebidrag (2021) viser at lite systematikk i utviklingsarbeidet og mangel på forventninger, prioriteringer, langsiktighet og retning fra eiere og ledere ofte er til hinder for skolers utviklingsarbeid. Dette går utover kvaliteten på tilbudet til barn og elever, og i verste fall rettighetene deres.

Utvalget vil fremheve betydningen av ledelse på alle nivåer for å lykkes med å utvikle og bruke de ansattes kompetanse for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på arbeidet med barna og elevene. Eiere og ledere i barnehage og skole må sørge for at de ansattes individuelle og kollektive læringsprosesser ses i sammenheng og styrker det profesjonelle fellesskapet.

Utvalget vil understreke behovet for å opprettholde og videreutvikle en god styrer- og rektorutdanning.

Utvalget er opptatt av at nasjonale myndigheter fortsatt bør ta et overordnet ansvar og sørge for at et godt tilbud om videreutdanning er tilgjengelig over hele landet, og at alle barnehage- og skoleeiere deltar eller er representert i nettverk og partnerskap for barnehage- og skoleutvikling. Utvalget foreslår at det utvikles flere regionale tilbud og prosjekter for å møte spesifikke lokale behov, og det bør utvikles flere felles tiltak for små kommuner og for små barnehager og skoler.

Kompetanseutvikling har for svak lokal forankring

Nasjonale myndigheter har over tid økt bevilgningene til kompetanseutvikling i barnehage og skole, med mål om å støtte opp under barnehage- og skoleeiers ansvar for å ha nødvendig kompetanse og slik ivareta lokale behov. Likevel viser evalueringer av flere nasjonale kompetanseutviklingsprogrammer at det er utfordrende å få til god lokal forankring av nasjonale tiltak.

Spennet mellom nasjonale rammer og lokal forankring er et gjennomgående tema for utvalgets arbeid. Målet med nasjonale rammer og forventninger er å gi barn, elever og de ansatte likeverdige tilbud, men det kan også bidra til å begrense det lokale handlingsrommet til å gjøre lokale vurderinger og møte lokale behov.

Nasjonalt initierte ordninger står likevel ikke i motsetning til at lokale behov blir ivaretatt. OECD (2020) peker på at det er nødvendig med vedvarende innsats for å omsette dagens kompetansemodell til praksis, nettopp for å sikre at implementeringen ikke øker forskjellene mellom kommuner og skoler. Det handler om å finne den rette balansen mellom nasjonal styring og lokale utviklingsprosesser, om læreres medbestemmelse og bidrag i den planlagte kompetanseutviklingen, og ikke minst om ledelsens betydning for kvalitetsutvikling.

Utvalgets forslag bygger videre på det som fungerer godt i dagens ordninger for lokal kompetanseutvikling i barnehager og skoler, og foreslår endringer som kan forbedre flere av sidene som er utfordrende. Utvalget vil bedre muligheten for å planlegge etter- og videreutdanning i sammenheng på lokalt nivå, og bedre vilkårene for langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet. Utvalget foreslår også flere tiltak for å styrke kompetansenettverk og partnerskap for å forankre arbeidet med kompetanseutvikling bedre på lokalt nivå.

Behov for bedre tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid

Evalueringer og forskning har slått fast at det er behov for ulike profesjoner og yrkesgrupper i barnehage og skole, og mer tverrfaglig kompetanse og samarbeid. Når flere yrkesgrupper i barnehage og skole samarbeider med lærerne kan dette gi viktige bidrag for å styrke elevenes læringsmiljø, og vil også innebære en differensiering av arbeidsoppgavene som kan bidra til at lærerne i større grad kan benytte tiden sin på undervisning (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). Det er også behov for bedre samarbeid og samordning mellom ulike kommunale tjenester som jobber med de samme barna og ungdommen.

Målet om mer tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har vært bredt omtalt i en rekke stortingsmeldinger og rapporter med intensjoner om et godt lag rundt barnet og eleven slik at flere barn og unge skal få den oppfølgingen og hjelpen de trenger. Til tross for mye kunnskap og gode intensjoner, er det fremdeles flere utfordringer på området. Det er for eksempel for lite samarbeid på tvers av sektorer på statlig nivå. Statlige virkemidler for å styrke tverrsektorielt samarbeid er fragmentert og flere støtte- og veiledningsressurser er utviklet til bruk i den enkelte sektor, noe som i liten grad stimulerer til samarbeid mellom tjenester (Skog Hansen mfl., 2020).

Utvalget vil styrke laget rundt barna, elevene og lærlingene, og foreslår at ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole skal få like muligheter og vilkår for videreutdanning som lærere. Utvalget foreslår også en egen karrierevei for inkluderende praksis som er aktuell både for lærere og for ansatte i andre yrkesgrupper i barnehage og skole. Utvalget mener også det må bli enklere å planlegge helhetlige kompetanseutviklingstiltak lokalt, og vil legge til rette for dette ved å slå sammen de lokale ordningene for kompetanseutvikling til én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling.

Videreutvikle digital kompetanse

Det digitale feltet skiller seg fra andre områder i barnehage og skole. Det er både mål og virkemiddel, læremiddel og læringsressurs, arbeidsmåte og arbeidsverktøy, læringsarena og infrastruktur. I tillegg skjer den digitale utviklingen svært raskt og inneholder kompliserte juridiske og etiske problemstillinger.

Selv om det allerede er 16 år siden digitale ferdigheter ble innført som én av fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole, er det store forskjeller i den profesjonsfaglige digitale kompetansen blant lærere (Andersen mfl. 2021). Det er også store variasjoner mellom kommuner, skoler og barnehager i graden av digitalisering og digital modenhet (Bergene mfl., 2021, Fjørtoft mfl., 2019). Dette handler om kapasitet og kompetanse til å benytte teknologien slik at den gir faglig merverdi på en trygg måte. Ulik tilgang til digital infrastruktur og kompetanse skaper digitale skiller mellom barn og elever. Pandemien har synliggjort at digitale ulikheter forsterker en rekke eksisterende utfordringer (Digital Education Action Plan, 2021–2027).

I delrapporten fra ekspertgruppen som vurderer bruken av digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning (2022), pekes det på at det er et betydelig gap mellom ambisjonene for å utnytte digitale ressurser i elevers og studenters læringsarbeid, og kompetansen til å utnytte teknologien for å fremme læring, som er nødvendig for å realisere disse ambisjonene.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ny teknologi har en direkte innvirkning på all opplæring. Dette medfører behov for å utvikle samarbeid og kompetanseutvikling med lærebedrifter og mellom lærere i teknologiske fag og andre domener i yrkesfag. Hva som er relevant digital kompetanse i et fremtidig arbeidsliv vi ikke helt vet hvordan vil se ut, stiller høye krav til lærerutdanningene og etter- og videreutdanning i barnehage og skole. Mange av dagens lærere har lærerutdanning fra tiden før digitaliseringen kom for fullt, og stadig nyutvikling på det digitale området gir nye behov for kunnskap og kompetanse.

Utvalget er opptatt av at den profesjonsfaglige digitale kompetansen må videreutvikles og integreres både i tilbudene om styrer- og rektorutdanning, videreutdanninger og som tema i barnehage- og skoleutvikling. Denne utredningen inneholder flere eksempler på lokale utviklingsprosjekter for digitalisering og kompetanseutvikling på det digitale området.

1.2 Nærmere om utvalgets forslag til et system for kompetanse- og karriereutvikling

Etter- og videreutdanning og barnehage- og skoleutvikling har lenge vært preget av et mangfoldig landskap av utviklingsprogrammer, enkeltsatsinger, pilotprosjekter og strategier. Med forslaget om et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling vil utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole legge et høyt ambisjonsnivå som felles grunnlag for videre utvikling av en av samfunnets aller viktigste sektorer. Et slikt system skal:

• være langsiktig og forutsigbart

• møte det lokale behovet for kompetanse og ivareta medbestemmelse

• bygge på likeverdige partnerskap

• ha balanse mellom kollektiv og individuell kompetanseutvikling

• være kunnskapsbasert

1.2.1 Rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere

Utvalget foreslår å innføre en rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere i barnehage og skole. Nyutdannede lærere har ofte store forventninger til sitt første arbeidsår, og ønsker å prøve ut det de har lært i utdanning og praksis. Det bør de gis god anledning til under veiledning og observasjon fra erfarne kollegaer. Den nyutdannede bør få delta i faglige nettverk og få bidra med sin kompetanse i profesjonelle fellesskap.

Det er i dag for mange nyutdannede lærere som ikke får god nok oppfølging i starten av arbeidslivet, til tross for at partene gjennom mange år har hatt gode intensjoner på feltet. Dagens tilskuddsordning gjelder bare for nyutdannede lærere i grunnskolen. Forskning støtter opp under at en god introduksjon til yrket fører til bedre motivasjon og mestring hos den nyutdannede.

Utvalget foreslår at retten til et introduksjonsår utformes slik at den nyutdannede læreren bruker 10 prosent av arbeidstiden sin det første arbeidsåret til strukturerte introduksjonsaktiviteter, inkludert veiledning, for å få en god innføring i læreryrket og på arbeidsplassen.

1.2.2 Innføre et nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole

Utvalget foreslår å innføre følgende fire karriereveier:

• fagområde- og barnehageutvikling / fag- og skoleutvikling

• forskning og partnerskap

• inkluderende praksis

• ledelse

Formålet med karriereveiene er å gi lærere og andre ansatte gode muligheter for spesialisert kompetanse og roller med utvidet ansvar. Dette gir utviklings- og karrieremuligheter for den enkelte, som skal bidra til å styrke profesjonelle fellesskap og arbeidet med å gi et godt faglig og pedagogisk tilbud til barn og elever.

Utvalget anbefaler at det utvikles videreutdanninger til karriereveiene på 60 studiepoeng på masternivå, og at minimum 20 prosent av arbeidstiden benyttes til oppgaver knyttet til karriereveien.

Det bør utvikles rammer og standarder som uttrykker felles forventninger til hva karriereveien skal bidra med i kvalitetsarbeid i barnehage og skole, i samarbeid med relevante parter, organisasjoner og profesjoner.

1.2.3 Flere skal få videreutdanning med like vilkår for deltakelse

Utvalget forslår at alle grupper av lærere og andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehager og skoler, skal ha like vilkår for å delta i videreutdanning.

Forslaget innebærer at minimum 20 prosent av arbeidstiden skal benyttes til å ta videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng på ett år.

Det er behov for å utvikle videreutdanningstilbud som flere kan benytte seg av, uavhengig av livssituasjon og hvor de bor. Utvalget foreslår å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler på 15 og 7,5 studiepoeng. Utvalget foreslår også å utvikle flere videreutdanningstilbud ved fagskoler.

1.2.4 Én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling

Utvalget mener at det er et stort potensial for å drive utviklingsarbeid av høy kvalitet som kommer barn og elever til gode i de nåværende lokale ordningene for kompetanseutvikling.

Utvalget foreslår at ordningene for lokal kompetanseutvikling slås sammen til én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling. Utvalget foreslår videre å innføre en forholdsmessig fordeling av midlene i ordningene. Disse endringene skal legge bedre til rette for langsiktighet og forutsigbarhet i planlegging av prosjekter og tiltak, for bedre å møte lokale behov i barnehager og skoler. Tilskuddsordningen benevnes som Tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling for å tydeliggjøre formålet med ordningen.

Utvalget foreslår også flere tiltak for å styrke nettverk og partnerskap mellom barnehager, skoler, universiteter og høyskoler.

Utvalgets forslag til et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole kan illustreres med modellen i figur 1.2.

Forstørr bilde

1.3 Oppbygging av utredningen

Utredningen har tre hoveddeler. Utredningens første del gir et sammendrag av hovedinnholdet i utredningen og utvalgets forslag. Det blir her belyst hvordan utvalgets forslag svarer på aktuelle utfordringer i samfunnet og utvalgets mandat. I kapittel 2 presenteres utvalgets mandat og sammensetning, utvalgets fortolkning av mandatet og utvalgets arbeid. Det gis en oversikt over målgruppene som omtales i mandatet.

Del 2 omhandler rammebetingelser og kunnskapsgrunnlag, herunder forskning på relevante områder og statistikk over ansattes kompetanse. Del 2 inneholder også en gjennomgang av kompetanseutvikling fra utvalgte andre land og andre sektorer i Norge. Det internasjonale perspektivet og erfaringer fra andre sektorer har vært til inspirasjon og læring i utvikling av et system for kompetanse- og kvalitetsutvikling.

Del 3 inneholder utvalgets vurderinger og forslag til et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, herunder utvalgets prinsipper for kompetanseutvikling. De øvrige kapitlene handler om dagens ordninger for etter- og videreutdanning, inkludert funn fra evalueringer og deltakerundersøkelser, som grunnlag for utvalgets vurderinger og forslag til endringer.

De to siste kapitlene i del 3 handler om utvalgets forslag om å innføre en rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere og forslag om å etablere et system for karriereveier i barnehage og skole. Forslagene er begrunnet med forskning og erfaringer fra ulike forsøk og fra andre land og andre profesjoner, og viser sammenhengene med dagens ordninger og behovet for et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

1.4 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag i kapittel 9 om barnehage- og skoleutvikling

Én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling

Utvalget foreslår å:

• slå sammen dagens fire ordninger for lokal kompetanseutvikling til én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling

• benevne ordningen «Tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling» for å understreke formålet med ordningen

• endre retningslinjene som følge av utvalgets forslag om at dagens ordninger slås sammen til én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling. Retningslinjene skal ivareta kommunenes ansvar for å sikre riktig kompetanse, medbestemmelse og justere roller og ansvar for samarbeidsforumene og statsforvalterne.

På sikt bør en gradvis omfordeling av midler innenfor dagens budsjettramme fra videreutdanning til etterutdanning vurderes etter hvert som man vinner erfaringer med omlegging av ordningene.

På lengre sikt bør også en differensiering av modellene vurderes, der fylkeskommuner og kommuner med god kapasitet og kompetanse kan få større handlefrihet.

Forholdsmessig fordeling av midler

Utvalget foreslår å:

• innføre en forholdsmessig fordeling av midlene på fylkesnivå

• fordele midlene til tiltak med utgangspunkt i en 50/50-fordeling mellom barnehage- og skoleeiere og utdanningsinstitusjonene

• Samarbeidsforumene beslutter den endelige fordelingen basert på lokale behov, kompetanseplaner og prosjektbeskrivelser. Det blir spesielt viktig å se til at barnehage- og skoleeiere har gode og helhetlige kompetanseutviklingsplaner der behovene på alle nivåer blir ivaretatt, både for barnehager, grunnskoler og videregående opplæring.

Styrke kompetansenettverkene

Utvalget foreslår å:

• styrke kompetansenettverkene ved å gi dem en tydeligere rolle i tilskuddsordningen for barnehage- og skoleutvikling, spesielt som arena for partnerskap med utdanningsinstitusjonene

• styrke koordinatorfunksjoner for nettverkene slik at prosesser og kompetansebehov kan samordnes bedre

• avklare oppgaver og prosesser mellom samarbeidsforumene og nettverkene for å unngå parallelle prosesser og unødvendig ressursbruk

Styrke partnerskapene

Utvalget foreslår å:

• forplikte universitetene og høyskolene til å delta i partnerskap gjennom tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet

• sørge for at alle barnehage- og skoleeiere deltar i eller er representert i et partnerskap

• utvikle felles tiltak i partnerskapene for flere små, enkeltstående barnehager og skoler og for små kommuner som har samme type utfordringer, slik at ikke hver enkelt barnehage- eller skoleeier må utvikle egne tiltak

• inkludere kunnskap om og fra prosjekter i ordningen for barnehage- og skoleutvikling i lærerutdanningene

• styrke og systematisere bruken av prosjekter i ordningen for barnehage- og skoleutvikling i lærerstudentenes masteroppgaver

• styrke og systematisere forskningsaktiviteter knyttet til ordningen

Treårige kompetanseplaner

Utvalget foreslår å:

• innføre treårige kompetanseplaner og tilsagn om midler i Tilskuddsordningen for barnehage- og skoleutvikling for å gi alle involverte parter bedre muligheter for langsiktig planlegging.

Nasjonalt samarbeidsforum og nettverk for samisk språk og kultur

Utvalget foreslår å:

• opprette et felles samarbeidsforum på nasjonalt nivå for å styrke og samle kompetansemiljøene i samiske språk og kultur. Ansvaret for å følge opp og tilrettelegge for samarbeidsforumet legges til Statsforvalteren i Nordland.

• opprette ett eller flere fagnettverk på tvers av kommune- og fylkesgrenser og på tvers av barnehager og skoler for å samle de samiske fagmiljøene.

Andre forslag

Utvalget foreslår å:

• tilbakeføre funn og resultater fra prosjektene i innovasjonsordningen til universiteter og høyskoler og barnehage- og skoleeiere

• tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom Utdanningsdirektoratet og universitetene og høyskolene for utvikling av støtteressurser og kompetansepakker

• oppfordre universiteter og høyskoler til å dele støtte- og veiledningsressurser som er utviklet innenfor ordningen for barnehage- og skoleutvikling

• forbedre statistikken over kompetansen til ansatte i barnehage, SFO, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæringen og kulturskole slik at statistikken kan fungere som grunnlag for barnehage- og skoleeiernes planlegging av kompetanseutvikling

• evaluere oppfølgingsordningen i samarbeid med andre aktuelle departementer og vurdere og samordne statens virkemiddelbruk og tiltak overfor de aktuelle kommunene

• samordne veiledningsteam i barneverntjenesten og oppfølgingsordningen i de aktuelle kommunene

Utvalgets forslag i kapittel 10 om videreutdanning

Like muligheter og vilkår for videreutdanning

Utvalget foreslår å:

• innføre like muligheter og vilkår for videreutdanning for lærere og andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole som del av et helhetlig og varig system for kompetanse- og karriereutvikling

• innføre en felles ordning for videreutdanning som innebærer at minimum 20 prosent av arbeidstiden kan brukes til å gjennomføre videreutdanning tilsvarende et omfang på 30 studiepoeng over et år. Frigjort tid på minimum 20 prosent av arbeidstiden vil sikre at flere kan ta videreutdanning enn i dag, og at det kan legges til rette for at flere i samme barnehage og skole kan delta samtidig.

• gradvis innføre ordningen dersom den skal kunne realiseres innenfor dagens budsjettramme:

  • først med like vilkår for lærere i barnehagen og grunnopplæringen for å sikre at alle grupper lærere får gode muligheter for videreutdanning, knyttet til lærernes særlige ansvar og kravene i barnehage- og opplæringsloven

  • inkludere andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole i ordningen senest innen 2027

• inkludere midlene i dagens stipendordning for lærere og vikar- og stipendmidlene for yrkesfaglærere i den nye ordningen

• inkludere tilretteleggingsmidlene for barnehagelærere i den nye ordningen

En helhetlig gjennomgang av videreutdanningstilbudene

Utvalget foreslår å:

• gjennomføre en helhetlig gjennomgang av alle videreutdanningstilbudene som i dag forvaltes av Utdanningsdirektoratet. Gjennomgangen må involvere partene og utdanningstilbyderne og omfatte følgende tiltak:

  • systematisere og videreutvikle eksisterende videreutdanninger i forhold til innføringen av karriereveier og utvikle nye videreutdanninger for karriereveiene der det ikke finnes relevante videreutdanningstilbud i dag

  • utvikle flere moduler på 15 og 7,5 studiepoeng og flere digitale tilbud for å gi større valgmuligheter og fleksibilitet for deltakere, eiere og ledere, og for å gi flere mulighet til å ta videreutdanning enn i dag

  • opprette flere regionale videreutdanningstilbud som kan møte lokale behov bedre enn i dag, og bruke studiesentre der det er aktuelt

  • vurdere omfanget av tilbudet av videreutdanninger knyttet til endringene i unntaket fra krav til kompetanse for undervisning og utvikle flere tilbud som treffer alle lærergruppene bedre

  • opprette nasjonale tilbud i fag med få deltakere

  • øke minimum antall deltakere som trengs for å sette i gang et tilbud fra fem til ti, unntatt i fag med få deltakere der det opprettes ett nasjonalt tilbud

  • opprette flere videreutdanningstilbud innenfor høyere yrkesfaglig utdanning

  • videreutvikle styrer- og rektorutdanningen

  • formidle forventinger til barnehage- og skoleeierne om å følge opp den enkelte deltaker i styrer- og rektorutdanningen både underveis og etter utdanningen

• involvere partene i videreutvikling av videreutdanningstilbudene for å sikre relevans og kvalitet

Forenkling av søknads- og oppfølgingssystemet

Utvalget foreslår å:

• gjennomgå søknads- og oppfølgingssystemet for å tydeliggjøre kriterier og forenkle søknads-, godkjennings-, og kontrollrutinene

Andre forslag

• Utvalget foreslår at ansatte og ledere i andre kommunale tjenester kan delta i videreutdanning sammen med lærere dersom det er kapasitet. Dette er blant annet aktuelt på fagområder som samisk, tegnspråk, psykisk helse og læringsmiljø.

Utvalgets forslag i kapittel 11 om rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere

Utvalget foreslår å:

• innføre en rett til et introduksjonsår for alle nyutdannede lærere i barnehage og skole

• retten skal innebære at 10 prosent av arbeidstiden det første året skal kunne brukes til introduksjonsaktiviteter

• videreutvikle nasjonale rammer for introduksjonsåret, med utgangspunkt i eksisterende prinsipper for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere

• utvikle moduler i veiledning, for eksempel på 7,5 studiepoeng. Noen av modulene kan være felles med videreutdanningene for karriereveiene.

Utvalgets forslag i kapittel 12 om innføring av karriereveier i barnehage og skole

Utvalget foreslår å:

• innføre et nasjonalt system for karriereveier for ansatte i barnehage og skole innenfor fire områder:

  • fagområde- og barnehageutvikling / fag- og skoleutvikling

  • forskning og partnerskap

  • inkluderende praksis

  • ledelse

• knytte gjennomføring av en videreutdanning til utøvelse av karriereveiene

• utvikle videreutdanningstilbud knyttet til karriereveiene på til sammen 60 studiepoeng på masternivå

• bruke minimum 20 prosent av arbeidstiden til å utføre oppgaver i forbindelse med karriereveien

• utforme nasjonale rammer for karriereveier som gir like betingelser for karriereveien, i samarbeid med relevante parter, organisasjoner og profesjoner

• utforme nasjonale standarder som uttrykker felles forventninger til hva karriereveien skal bidra med i kvalitetsarbeidet i barnehage og skole, i samarbeid med relevante parter, organisasjoner og profesjoner

• utvide offentlig sektor ph.d.-ordningen rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole, og se denne i sammenheng med karriereveien for forskning og partnerskap

• øke antallet kombinasjonsstillinger mellom universiteter og høyskoler og barnehager og skoler for å styrke partnerskap og nettverk

Utredningens kapittel 13 inneholder omtale og beregninger knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag.

Utvalgets forslag er enstemmig og danner grunnlag for et høyt ambisjonsnivå for videre utvikling av en av samfunnets aller viktigste sektorer. Utvalgets forslag til et helhetlig system for karriere- og kompetanseutvikling for barnehage og skole inneholder flere sentrale elementer som må utredes og videreutvikles i samarbeid mellom partene, innenfor det etablerte partssamarbeidet på nasjonalt og lokalt nivå. Utvalget viser til at flere av forslagene får betydning for tariff- og arbeidstidsavtaler og lønn, og er dermed tariffpolitiske spørsmål som skal forhandles mellom arbeidslivets parter, herunder regulering av arbeidstid knyttet til introduksjonsår, og arbeidstid, lønn og stillinger knyttet til karriereveier. Utvalgets forslag som omhandler finansiering og fordeling av kostnader må også utredes videre.

2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

2.1 Utvalgets mandat

Regjeringen oppnevnte et offentlig utvalg for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole ved kongelig resolusjon 3. september 2021. Utvalget ble gitt følgende mandat:

Formål

God kompetanse hos ansatte i barnehage er viktig for å bidra til barns behov for omsorg og lek, og for å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i barnehagen. God kompetanse hos ansatte er også viktig for at elever i skolen, de som har læretid i bedrift og deltakere i voksenopplæringen skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine liv, og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Videreutdanningsstrategien for lærere i skolen Kompetanse for kvalitet avsluttes i 2025, og kompetansestrategien for barnehage Kompetanse for fremtidens barnehage løper ut 2022. Kompetanseutvikling innenfor fag- og yrkesopplæringen har i tillegg en egen satsing gjennom Yrkesfaglærerløftet. Med bakgrunn i erfaringen fra disse kompetansestrategiene og øvrig kunnskapsgrunnlag, skal utvalget vurdere og foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift. Utvalget skal også se på hvordan «laget rundt eleven» og SFO kan inkluderes.

Bakgrunn

Kompetanseutvikling av lærere og andre ansatte er primært barnehage- og skoleeiers ansvar, men vi har også lang tradisjon for at staten bidrar for å stimulere og legge til rette for dette arbeidet, særlig i forbindelse med innføring av nye reformer. Staten har i mange år satset bevisst og strategisk på kompetanseutvikling i barnehage og skole som virkemiddel for å fremme barns og elevers utvikling, trivsel og læring.

Staten bruker i dag 1,6 mrd kr årlig for å støtte lærere i skolen til å ta videreutdanning.

Gjennom strategien Kompetanse for fremtidens barnehage er det bevilget om lag 200 millioner kr til videreutdanningstiltak i barnehage i 2021. Flere lærere har i de siste årene deltatt i videreutdanning og kvalifisert seg for arbeid i barnehage og skole enn noen gang før.

På tross av omfattende ressursbruk fra statlig hold kan det argumenteres for at dagens statlige satsing på videreutdanning når ut til relativt få ansatte årlig. Med dagens innretning vil det ta mange år før alle lærere eller andre ansatte får et tilbud. Dagens innretning for videreutdanning i skolen henger imidlertid tett sammen med strategien Lærerløftet og skjerpede kompetansekrav for undervisning, der den statlige satsingen blant annet skal legge til rette for at kravene kan oppfylles frem mot 2025.

Innenfor etterutdanning bruker staten omtrent 500 millioner kr årlig som støtte til lokale kompetanseutviklingstiltak i både barnehage og skole gjennom tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling. Disse kompetansetiltakene utvikles med utgangspunkt i de lokale vurderingene av kompetansebehov, og skal bidra til at eiere, barnehager og skoler har handlingsrom til å eie og drive et aktivt kvalitetsutviklingsarbeid lokalt. Det pågår en evaluering av tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling.

Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, som gjennomfører evalueringen, vil i årene fram mot 2025 levere ulike temanotater som vil være et godt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for utvalgets arbeid.

I strategiene Lærerløftet, Yrkesfaglærerløftet og Kompetanse for fremtidens barnehage er det en sentral målsetting å bidra til at alle barnehager og skoler er lærende organisasjoner der kollegaene i fellesskap og i samarbeid videreutvikler sin kompetanse og arbeider systematisk med kvaliteten på tilbudet til barna i barnehagen og elevenes opplæringstilbud. Det har også vært et viktig prinsipp at kompetanse- og kvalitetsutvikling bør basere seg på et godt profesjonelt arbeidsfellesskap i barnehage og skole, der ansvaret for en kollektiv profesjonsutvikling eies lokalt framfor at det skal komme som nasjonale «pålegg».

Tilbakemeldinger fra sektor viser at barnehage- og skoleeiere i dag bruker tid og ressurser på å koordinere og samkjøre ulike statlige etter- og videreutdanningstiltak for å skape en helhetlig og langsiktig lokal strategi for kvalitetsutvikling. For vgo kan det også være kompliserende at opplæringen foregår i andre virksomheter.

De siste årene har det vært satset mye fra statens side på å utvikle ulike kompetansepakker og andre støtteressurser som gjøres tilgjengelig for det lokale kompetanseutviklingsarbeidet, enten som et supplement til eller som et element i øvrige etter- og videreutdanningstiltak. Eksempler på slike pakker kan være de digitale ressursene som er utviklet for å støtte det lokale arbeidet med nye læreplaner. Disse ressursene er ofte godt mottatt og mye brukt, men vi kjenner i dag lite til hvordan disse kompetansepakkene benyttes som en del av det systematiske kompetanse- og kvalitetsutviklingsarbeidet lokalt.

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden varsler regjeringen at reformen vil føre til et behov for mer videreutdanning for lærere i VGO. Det vil være nødvendig å vurdere hvordan de statlige ordningene kan tilpasses behovene til denne lærergruppa. I Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling— Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning er også et viktig formål å synliggjøre ulike aspekter ved arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og bidra til å etablere en felles forståelse av behovet for styrket gjensidig samarbeid om utdanninger av god kvalitet som møter samfunnets behov for kompetanse.

Mandat for utvalget

Utvalgets hovedoppgave er å vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift. Målet for modellene skal være god kompetanse hos ansatte i alle barnehager og skoler for å fremme læring og danning hos barn og elever. Utvalget skal også se på hvordan andre ansatte i «laget rundt eleven» og SFO kan inkluderes. Utvalget skal også vurdere hva som skal være et nasjonalt, statlig ansvar, og hvilket ansvar som skal legges på private og offentlige eiere, ledere og profesjonen selv på lokalt nivå.

Utvalget skal på bakgrunn av sine vurderinger foreslå en eller flere modeller.

Et mål skal være å nå ut med tilbud om etter- og videreutdanning til flere ansatte i barnehage, grunnskole, og videregående opplæring årlig. Det skal også vurderes hvordan ansatte i lærebedrifter, voksenopplæring, fagskoler, SFO, «laget rundt eleven» og kulturskoler ivaretas. Utvalget skal vurdere hvordan lærere kan stimuleres til å ta videreutdanning, herunder betydningen av videreutdanning for karriereveier i skolen.

Videre skal utvalget vurdere:

• hvilken rolle ulike aktører skal ha i finansiering og organisering av kompetanseutviklingen.

• hvordan de ulike statlige og lokale tiltakene for kompetanseutvikling kan sees og brukes mer i sammenheng

• hvordan tiltakene kan bli mer effektive, målrettede og enklere å administrere

• hvordan tiltakene kan stimulere til et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid over hele landet

• hvorvidt staten skal spille en like aktiv rolle overfor alle barnehager og skoler, alle ansattgrupper, eller alle nivåer

• hvorvidt og ev hvordan staten kan spille en mer aktiv rolle for å sikre kompetanseutvikling i virksomhetene nevnt over i kommuner med lavt befolkningsgrunnlag

• hvordan staten kan stimulere til et mer helhetlig arbeid med kompetanseutvikling i kommunene på tvers av yrkesgrupper i oppvekstsektoren og andre sektorer det er naturlig å samarbeide med

Utvalget skal også vurdere om staten skal ta ansvar for å støtte så vel individuell kompetanseheving i form av formell videreutdanning, som mer kollektive kompetansetiltak som retter seg mot hele organisasjonen i barnehage og skole.

Utvalget skal se på:

• i hvilken grad kan individuelle og kollektive kompetansetiltak kombineres og supplere hverandre for å fremme en helhetlig tilnærming til kompetanseutvikling lokalt

• hvilke modeller kan best bidra til likeverdige muligheter og likeverdig kvalitet på kompetansetiltak over hele landet – inkludert en vurdering av hvordan små kommuner med lavt befolkningsgrunnlag gjennom samarbeid med andre kan oppnå nødvendig kompetanse.

• kapasitet og kompetanse hos ulike universitet, høyskoler og andre fagmiljøer rundt omkring i landet, og mulige tiltak for å fremme likeverdighet i ny kompetansestrategi.

• hvordan nasjonale kompetansepakker og andre støtteressurser kan bidra til et systematisk arbeid med kvalitetsutvikling innenfor nye modeller for kompetanseutvikling

Utvalget skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Minst et av forslagene skal kunne realiseres innenfor dagens ressursramme.

Rammer og organisering

Utvalget skal etablere en referansegruppe bestående av arbeidslivets parter og andre sentrale aktører. Utvalget skal holde referansegruppen orientert og få innspill til sitt arbeid. Utvalget skal også sørge for innspill fra aktører utover referansegruppen.

Utvalget skal ta opp spørsmål om tolkning eller avgrensing av dette mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat til utvalget.

Rapporten fra utvalget skal overleveres Kunnskapsdepartementet 1. oktober 2022.

Utvalget skal arbeide i tråd med Veileder for utvalgsarbeid i staten og Utredningsinstruksen.

Tillegg til mandatet

Utvalget fikk følgende tillegg til sitt mandat (i kursiv) etter at Støre-regjeringen tiltrådte høsten 2021:

• hvilke modeller kan best bidra til likeverdige muligheter og likeverdig kvalitet på kompetansetiltak over hele landet – inkludert en vurdering av hvordan små kommuner med lavt befolkningsgrunnlag gjennom samarbeid med andre kan oppnå nødvendig kompetanse og en vurdering av om og hvordan det kan legges til rette for fleksible og desentraliserte etter- og videreutdanningstilbud for eksempel ved bruk av lokale utdanningssentre.

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Professor Sølvi Mausethagen – utvalgsleder (Oslo)

• Fagdirektør Astrid Søgnen (Oslo)

• Direktør Lasse Arntsen (Stjørdal)

• Førsteamanuensis Ratib Lekhal (Oslo)

• Førstelektor Elin Bø Morud (Trondheim)

• Lektor Roar Sollied (Målselv)

• Seniorrådgiver Nina Nordvik (Oslo)

• Kommunalsjef Karen Marie Løberg Furuseth (Sørumsand)

• Direktør Erik Bråthen (Askim)

• Styrer Torstein Johannessen (Trondheim)

• Prodekan Sigurd Sandvold (Stord)

• Kommunalsjef Inga-Lill Sundset (Bodø)

Ratib Lekhal ble etter søknad løst fra vervet som medlem av utvalget 28. april 2022.

2.3 Utvalgets arbeid

Utvalgsmøter

Utvalget har hatt åtte møter til sammen, hvorav seks av møtene har vært over to dager og to av møtene over tre dager. Møtene har vært organisert med ulike hovedtemaer, der eksterne aktører, som forskere og organisasjoner har vært invitert. Utvalget har vært opptatt av å ha et komparativt perspektiv både til andre land og til andre profesjoner og sektorer i Norge.

Utvalgsmøtene har blant annet hatt følgende temaer:

• dagens ordninger for etter- og videreutdanning i barnehage og skole, og lærerspesialistordningen med evalueringer, forskning og praksiseksempler

• komparativt perspektiv til andre profesjoner og sektorer: helse- og omsorgssektoren og barnevernstjenesten, med eksempler og innspill fra Helsedirektoratet og Barne- og familiedepartementet

• internasjonalt seminar (digitalt): resultater fra TALIS-undersøkelsene i barnehage og skole, og med landeksempel og deltakelse fra representanter fra departementer og direktorater fra følgende land og institusjoner:

  • Australia: The Australian Institute for Teaching and School Leadership

  • Estland: Ministry of Education and Research

  • Finland: Finnish National Agency for Education

  • Nederland: Ministry of Education, Culture and Science

  • Singapore: Academy of Singapore Teachers, Ministry of Education

  • Sverige: Skolverket

• pågående arbeid og prosesser som er relevante for utvalgets arbeid:

  • ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høyskoler (Hatlenutvalget)

  • strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter

  • strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring

Utvalget har hatt et utvalgsmøte i Trondheim, der representanter for Statsforvalteren i Trøndelag, barnehage- og skoleeiere, NTNU og Kulturskolerådet ble invitert for å presentere relevant arbeid og for å gi innspill til utvalgets arbeid. I tillegg har utvalget hatt et skolebesøk på Kuben videregående skole og yrkesarena i Oslo, inkludert et møte med ledelsen og lærerspesialister på yrkesfag.

Våren 2022 arbeidet utvalgsmedlemmene i tre underutvalg for å utrede noen temaer nærmere: underutvalg for karriereveier, underutvalg for finansiering og underutvalg for gjennomføringsmodeller. Underutvalgene hadde egne møter mellom utvalgsmøter.

Referansegruppe

Utvalget oppnevnte en referansegruppe etter sitt første møte. Referansegruppen har bestått av følgende representanter og organisasjoner:

• Helle Christin Nyhuus, Norsk Lektorlag

• Ingri Bjørnevik, Fagforbundet

• Elise Håkull Klungtveit, Pedagogstudentene

• Helena Lund Blostrupsen, Elevorganisasjonen

• Kjetil Eide, NHO/Abelia

• Øystein Nilsen, LO

• Jeanine Norstad, Skolenes landsforbund

Referansegruppen har deltatt på to av utvalgets møter, inkludert på utvalgets internasjonale seminar. Utvalgets leder og sekretariat hadde et eget møte med referansegruppen i oppstarten av arbeidet og har hatt bilaterale møter med flere av organisasjonene i referansegruppen underveis i arbeidet. Referansegruppen har gitt innspill på flere av utvalgets forslag, både muntlig og skriftlig. Utvalget ønsker å takke referansegruppen for verdifulle bidrag til utvalgets arbeid og for godt og konstruktivt samarbeid.

Andre møter og innspill til utvalget

Utvalget arrangerte en workshop 11. mai 2022 med 30 barnehagelærere, lærere, ledere og eiere, der foreløpig arbeid med karriereveier ble presentert og diskutert i grupper. Målet var å få innspill til utvalgets foreløpige forslag og til videre arbeid. Utvalgsmedlem Lasse Arntsen arrangerte en tilsvarende workshop for rektorer i Trondheim kommune i mai 2022.

Utvalgets leder, medlemmer og sekretariat har blitt invitert til, selv invitert til og deltatt på flere møter i løpet av arbeidet. De har også hatt mange nyttige samtaler med flere aktører i sektoren, som ansatte i Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, statsforvalteren, administrativt ansvarlige hos barnehage- og skoleeiere, forskere og ansatte i universitets- og høyskolesektoren.

Utvalgets leder og sekretariatsleder har blitt invitert til å holde innlegg og presentasjoner av utvalgets arbeid for aktuelle aktører. I den anledning har utvalget også fått innspill til arbeidet.

Utvalget har ønsket en åpen arbeidsform og har hatt en egen nettside med informasjon om mandatet, utvalgsmedlemmene, utvalgsmøter og om arbeidet underveis. Utvalget har mottatt skriftlige innspill fra flere organisasjoner og enkeltpersoner gjennom nettsiden.

Utvalget har opplevd stor interesse og engasjement for arbeidet, og ønsker å rette en stor takk for verdifulle bidrag til alle som har deltatt på møter og seminarer, og som har gitt og sendt innspill til utvalgets arbeid. Det har vært av stor betydning for arbeidet. Sekretariatet vil også takke kollegaer i flere departement, direktorat og statsforvalterembetene for nyttig hjelp, innspill og diskusjoner.

Utvalget har kunnet dra nytte av et bredt kunnskapsgrunnlag om dagens etter- og videreutdanningsordninger, både forskning og flere pågående evalueringer av de ulike ordningene. Dette har samtidig gitt noen utfordringer siden noen av ordningene fortsatt er relativt nye og under utvikling. Flere endringer som er relevante for utvalgets mandat er gjort i løpet av året utvalget har gjennomført sitt arbeid. Utvalget har forsøkt å være så oppdatert som mulig på utviklingen for å unngå å bruke utdatert empiri på nye problemstillinger.

2.4 Undersøkelse om masterutdannede i barnehage og skole

Utvalget ønsket å få mer innsikt i hvilke konsekvenser det har for tilbudet og organiseringen av etter- og videreutdanning at stadig flere ansatte i barnehage og skole har mastergrad. Utvalget inngikk derfor en avtale med Rambøll og SINTEF om å gjennomføre en undersøkelse av hvilke behov og forventninger ansatte med masterutdanning har til kompetanseutvikling, og hva eiere og ledere gjør for å beholde ansatte med mastergrad gjennom bruk av etter- og videreutdanning, karriereveier og differensierte roller.

Målgruppen for undersøkelsen var lærere med mastergrad i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, inkludert lektorer, studenter som er i siste fase av lærerutdanningen, ledere og eiere av barnehager og skoler.

Undersøkelsen hadde tre hovedproblemstillinger:

• Hvilke behov og forventninger har ansatte med mastergradutdanning til etter- og videreutdanning?

• Hva gjør eiere og ledere for å beholde ansatte med mastergrad?

• Hvordan kan etter- og videreutdanning tilpasses behovet til lærere med mastergradsutdanning?

Problemstillingene er kartlagt gjennom en spørreundersøkelse til barnehage- og skoleeiere og kvalitative intervjuer med eiere, ledere, lærere, kulturskolelærere og studenter. I alt svarte 389 barnehage- og skoleeiere på spørreundersøkelsen, og det ble gjennomført kvalitative intervjuer med 51 informanter fra de nevnte målgruppene.

Sentrale funn fra undersøkelsen blir presentert i kapittel 3.

2.5 Utvalgets forståelse av mandatet

Utvalgets hovedoppgave har vært å vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for ansatte som arbeider med barn og elever i barnehage og skole: «Målet for modellene skal være god kompetanse hos ansatte i alle barnehager og skoler for å fremme læring og danning hos barn og elever».

Mandatet har fokus på strukturelle og organisatoriske sider ved dagens ordninger for etter- og videreutdanning, som ansvarsfordeling, forvaltning, finansiering, organisering og styring. Viktige premisser i mandatet er at modellene som utvalget foreslår skal inkludere flere ansatte og bidra til likeverdige muligheter og likeverdig kvalitet i kompetansetiltak over hele landet. Med basis i mandatet, har det vært viktig for utvalget at forslagene til strukturelle endringer og nye ordninger skal styrke likeverdighet, nå flere og bidra til økt kvalitet i barnehagene og i opplæringen for elevene og lærlingene.

Mandatet inneholder ikke en vurdering av selve innholdet i etter- og videreutdanningen, og utvalget har derfor ikke konkret vurdert behovet for kompetanseutvikling i bestemte fag og fagområder.

Utvalget har som mål at systemet for kompetanse- og karriereutvikling skal gjøre læreryrket mer attraktivt ved å gi de ansatte flere muligheter for faglig utvikling i et livslangt læringsperspektiv. En god start på yrkeskarrieren og muligheter for spesialisering i profesjonelle fellesskap kan tiltrekke seg flere studenter og få flere lærere til å bli i yrket. Det vil være en investering i barn og elevers beste. Slik kan utvalgets forslag også bidra til bedre rekruttering til lærerutdanninger og læreryrket. Utvalget avgrenser imidlertid tiltak som er direkte rettet mot å rekruttere lærere, som for eksempel rekrutteringskampanjer og rekrutteringsstipend, til å være utenfor sitt mandat.

Barnehage- og skoleledere er ikke nevnt som en målgruppe i mandatet. Utvalget vil likevel løfte frem lederes rolle og ansvar for at de ansattes kompetanse blir styrket og brukt på en god måte. God ledelse på alle nivåer er av stor betydning for den profesjonelle utviklingen av den enkelte ansatte og læringsfellesskapet. Lederrollen i barnehage og skole blir stadig mer kompleks, og lederes kompetanse i kvalitetsutvikling utfordres i takt med dette. Det er derfor viktig at ledere selv får gode muligheter til å utvikle sin kompetanse, blant annet i samarbeid med lederkollegaer i og mellom barnehager og skoler, og ved en fortsatt god nasjonal styrer- og rektorutdanning.

Ett av utvalgets hovedforslag er å innføre et system for karriereveier i barnehage og skole. Karriereveier har en liten plass i mandatet, men med utvalgets forståelse av karriereveier vil det besvare flere av punktene i mandatet om ulike formål med kompetanseutvikling og ulike former for kompetanseutvikling, blant annet at utvalget skal vurdere i hvilken grad individuelle og kollektive kompetansetiltak kan kombineres og supplere hverandre for å fremme en helhetlig tilnærming til kompetanseutvikling lokalt.

Utvalget har vurdert spørsmål knyttet til å innføre en rett eller rett og plikt til etter- og videreutdanning, blant annet for å nå flere lærere. Flere profesjoner og noen andre land har en slik rett eller rett og plikt, som vist i kapittel 6 om erfaringer fra andre land. Spørsmålet har vært diskutert i norsk sammenheng flere ganger, og det vil eventuelt være et forhandlingstema mellom partene. Spørsmålet er heller ikke inkludert i utvalgets mandat. Utvalget har likevel valgt å foreslå å innføre en rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere i barnehage og skole. Utvalget har ikke foreslått en generell rett til etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole.

2.6 Målgrupper

Mandatet omfatter mange grupper av ansatte i ulike virksomheter som har forskjellig bakgrunn og utdanningsnivå og ulike behov for faglig og pedagogisk utvikling. Utvalget har ikke utredet egne etter- og videreutdanningsmodeller for hver og en av ansattgruppene, men tolker mandatet som at ansattgruppene skal bli inkludert i etter- og videreutdanning i barnehage og skole, når dette er relevant for deres yrkesutøvelse.

Dette løses etter utvalgets vurdering best på lokalt nivå. De fleste av målgruppene i mandatet er ansatt i fylkeskommunen, kommunen eller hos private barnehage- og skoleeiere. Det er de som er ansvarlige for at virksomhetene har nødvendig kompetanse og som må avgjøre hvem som skal delta på kompetanseutvikling og hva slags kompetanse de har behov for. Nasjonale satsinger og ordninger må ikke være til hinder for dette, men gi gode rammebetingelser for deltakelse i etter- og videreutdanning.

Det er noen særskilte utfordringer ved små fagområder og språkmiljøer, som får konsekvenser for innhold og organisering av etter- og videreutdanning. Utvalget foreslår derfor en egen modell for kompetanseutvikling som skal samle fagmiljøet og styrke kompetansen i samiske språk og samisk kultur i barnehager og skoler. Dette kan også være en egnet modell for andre fagområder med få deltakere, som tegnspråk, kvensk, romani og romanes.

Nedenfor omtales de ulike målgruppene som er nevnt i mandatet. Videre i utredningen blir det vist til ledere, lærere og andre ansatte i barnehage og skole. I utredningen blir det ikke skilt mellom ulike elevgrupper dersom dette ikke nevnes eksplisitt. «Elever» viser til alle elever i grunnopplæringen, inkludert lærlinger, lærekandidater og voksne deltakere i voksenopplæringen, selv om voksne deltakere juridisk sett ikke har elevstatus.

På samme måte viser «skole» til grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

Lærere i barnehager og skoler

Det er læreren som har det grunnleggende ansvaret for det helhetlige pedagogiske og faglige arbeidet med barn, unge og voksne i barnehage og skole. Lærere er derfor den mest sentrale målgruppen for kompetanseutvikling i barnehager og skoler. De er utdannet spesielt for å ivareta barnehagens og skolens samfunnsmandat og mål.

I denne utredningen vil lærere vise til ansatte i pedagogiske stillinger som oppfyller krav om tilsetting i barnehager og skoler. Benevnelsen «lærere» omfatter barnehagelærere, lærere i grunnopplæringen, inkludert fag- og yrkesopplæringen og lærere i opplæring spesielt organisert for voksne.

Ansatte i skolefritidsordningen

Kommunen har ansvaret for at ansatte i skolefritidsordningen (SFO) har tilstrekkelig kompetanse til å drive en forsvarlig virksomhet i tråd med regelverket. Utvalget har fått innspill fra blant annet Fagforbundet om at det er behov for å styrke kompetansen til SFO-ansatte, slik at de skal kunne realisere rammeplanen for SFO.

I utredningen legges det til grunn at ansatte i SFO er en del av skolens personale, og at de inngår i planer for kvalitets- og kompetanseutvikling på skolen. Kommunen som skoleeier og arbeidsgiver for både ansatte i skolen og SFO må identifisere hvilke kompetansebehov de ansatte i SFO har og avgjøre når det er hensiktsmessig at de deltar i kompetanseutvikling med resten av personalet på skolen, og når det eventuelt er relevant at de deltar i felles kompetanseutvikling med barnehager og andre kommunale tjenester.

Det er i dag få nasjonale kompetansetiltak som er spesifikt rettet mot ansatte i SFO, men de inngår som målgruppe i ordningen for lokal kompetanseutvikling som «andre ansatte på skolen». Utvalget har fått innspill om at det er ulik praktisering av om ansatte i SFO blir inkludert i skoleomfattende kompetanseutvikling. I noen kommuner inngår SFO-ansattes kompetansebehov i vurderingen av skolens behov, og det finnes gode eksempler på at SFO-ansatte får egne tilpassede kompetanseutviklingstiltak, blant annet som en del av ordningen for lokal kompetanseutvikling.

Utvalget vil gi ansatte i SFO bedre muligheter for kompetanseutvikling blant annet ved å styrke fagskoler som tilbydere av etter- og videreutdanning. Dette er særlig relevant for ansatte med fagbrev, som barne- og ungdomsarbeidere. I utvalgets forslag til et nytt system for karriereveier er SFO-ansatte med høyere utdanning en av målgruppene. Utvalget anbefaler også at SFO-ansatte blir tydeliggjort som målgruppe i ordningen for lokal kompetanseutvikling.

I denne utredningen inngår SFO og de ansatte i SFO i omtalen av «skole» og «andre ansatte i skolen».

Ansatte i opplæring spesielt organisert for voksne

Voksenopplæringen omfatter både opplæring etter integreringsloven, som hovedsakelig er opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, og opplæring for voksne etter opplæringsloven, som omfatter rett til grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring for voksne.

Det er opp til skoleeier å avgjøre når og hvordan det er hensiktsmessig at lærere og andre ansatte i grunnopplæringen for voksne blir inkludert i kompetansetiltak med andre skoler, og når det skal organiseres egne tiltak rettet mot ansatte i voksenopplæringen. Dette vil variere ut fra kompetansebehov og formål med kompetansetiltaket. Lærere i grunnopplæringen for voksne inngår i dag som målgruppe i videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet.

Med ny integreringslov fulgte nye kompetansekrav til lærere som underviser i norsk for nyankomne innvandrere. Lærere som underviser etter integreringsloven inngår ikke som målgruppe i Kompetanse for kvalitet, men omfattes av en egen stipendordning som forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

I utredningen vil «lærere og andre ansatte» inkludere dem som jobber med opplæring spesielt organisert for voksne. Voksenopplæringssentre inngår i benevnelsen «skole», og «elever» omfatter også voksne deltakere i grunnopplæringen, selv om de juridisk sett ikke har elevstatus.

Instruktører i lærebedrifter

Instruktører i lærebedrifter er sentrale i fag- og yrkesopplæringen. Instruktører og faglige ledere har ansvaret for opplæringen i bedrifter, og skal sørge for at lærlingene får opplæringen de har krav på. Instruktørene skal veilede, motivere og bidra til at lærlingene når kompetansemålene i læreplanen. En dyktig instruktør trenger både solid yrkeskompetanse, en pedagogisk tilnærming og didaktiske kunnskaper. Det stilles krav om at hen skal være kvalifisert som instruktør og faglig leder, men det er ingen eksplisitte krav til formell kompetanse. Kompetansen kan være tilegnet gjennom arbeidserfaring og kurs (Meld. St. 21 (2020–2021)).

Instruktører og faglige ledere som gir opplæring i bedrift er målgrupper i dagens tilskuddsordning til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Dette vil utvalget videreføre. Det er opp til fylkeskommuner og ledere ved videregående skoler å avgjøre når det er hensiktsmessig at ulike yrkesgrupper og aktører deltar i kompetanseutvikling, ut fra kompetansebehovet og formålet med kompetanseutviklingen. Utvalget vil styrke høyere yrkesfaglig utdanning og dermed fagskoletilbud til blant annet instruktører i bedrifter.

Ulike lag rundt barnet, eleven og lærlingen

«Laget rundt barnet, eleven og lærlingen» består av flere lag, i og utenfor barnehagen og skolen, som hver har sin rolle og sitt lovpålagte ansvar. Utvalget ser det som hensiktsmessig å skille mellom et kjernelag og et støttende lag, eller et støttesystem.

• Kjernelaget viser til yrkesgruppene som alle barn og unge forholder seg til på daglig basis gjennom utdanningsløpet. Dette inkluderer lærere, ledere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, spesialpedagoger og rådgivere, og andre oppvekstrelaterte profesjoner som jobber i barnehager og skoler. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) vil også inngå i kjernelaget med en ny og i større grad tilstedeværende og forebyggende rolle, slik det er skissert i høringsnotatet om forslag til ny opplæringslov.

• Det støttende laget, støttesystemet, er de aktørene og tjenestene som møter et utvalg barn og elever, men i begrenset omfang og tid og ikke nødvendigvis i barnehagen eller i skolen. Støttesystemet kobles på dersom det er behov for mer spesialisert hjelp enn det kjernelaget kan gi. Alle fylkeskommuner og kommuner skal ha tilgang på lovpålagte tjenester, som skolehelsetjeneste, PP-tjeneste, barnevern, oppfølgingstjeneste, NAV, helsestasjon, fastlege og psykolog. Andre statlige, regionale og kommunale tjenester som retter seg mot barn og elever i sårbare situasjoner, som ambulerende team og oppsøkende tjenester, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og Statped, er også en del av støttesystemet.

Utvalget vil styrke ansattgruppene i kjernelaget med forslaget om at alle ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole skal få like muligheter og vilkår for å delta i videreutdanning. I tillegg vil utvalget innføre en karrierevei der ansatte i kjernelaget med høyere utdanning er en del av målgruppen. I utredningen inngår ansattgrupper i kjernelaget i omtalen av «andre ansatte» i barnehage og skole.

Utvalget er også opptatt av at statlige initiativer ikke skal være til hinder for samordning og samarbeid mellom kommunale sektorer og tjenester, som støttesystemet.

Ansatte i kulturskolen

Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at sine tjenester og virksomheter har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. De har gode muligheter for å inkludere kulturskoleansatte i kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, SFO og skole.

Det er stor variasjon i hvilken grad kommuner involverer kulturskoleansatte i ordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og skole. Utvalget mener ansatte i kulturskolen har mye å tilføre barnehager, SFO og skoler innen praktiske og estetiske arbeidsformer og innhold, kunst og kultur. Mange kulturskolelærere har høy kunstfaglig kompetanse samtidig som mange av grunnskolelærerne som underviser i de praktiske og estetiske fagene mangler formell kompetanse i fagene (Perlic, 2019).

Kulturskolerådet har spilt inn til utvalget at det er positivt at kulturskolelærere er en målgruppe i videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet, men at tilbudene ikke er godt nok tilpasset kulturskolelærere, og at de i liten grad blir prioritert.

I utvalgets forslag til et system for kompetanse- og karriereutvikling er kulturskolelærere en del av målgruppen for barnehage- og skoleutvikling, videreutdanning og karriereveier i barnehage og skole.

Fagskoler som aktør i kompetanseutvikling

I mandatet står det at utvalget skal vurdere hvordan ansatte i fagskoler kan ivaretas i etter- og videreutdanning. Hovedformålet i mandatet er imidlertid å vurdere modeller for etter- og videreutdanning i barnehager og skoler. Høyere yrkesfaglig utdanning, som også betegnes som fagskoleutdanning, er på nivået over videregående opplæring og er viktige for kompetanseutviklingen til ansatte i barnehager, SFO og skoler, spesielt for dem som har fag- eller svennebrev.

Utvalget mener det ikke vil være naturlig eller hensiktsmessig at fagskolens ansatte blir inkludert som en målgruppe i kompetanseutvikling sammen med ansatte i barnehager og skoler. Det samme gjelder for ansatte ved universiteter og høyskoler.

I retningslinjene for tilskuddsordning til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring står:

• Den enkelte fylkeskommune kan vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere fagskolelærere i etablerte kompetansetiltak i ordningen. Fagskolelærere er som hovedregel ikke definert som en målgruppe for ordningen, og egne tiltak for denne gruppen omfattes dermed ikke.

Etter avklaring med Kunnskapsdepartementet, og i tråd med nevnte retningslinjer, har utvalget definert fagskolens rolle i etter- og videreutdanning i barnehage og skole til primært å være tilbyder av kompetanseutvikling på samme måte som universiteter og høyskoler.

Utvalget har fått innspill fra Skolenes Landsforbund om at fagskolene er en relevant aktør i kompetanseutvikling for mange ansatte i barnehager og skoler, som yrkesfaglærere, instruktører i bedrifter, SFO-ansatte og barne- og ungdomsarbeidere. Utvalget vil styrke fagskolens rolle i kompetanseutvikling for disse ansattgruppene, som tidligere har vært lite prioritert i nasjonale tilbud om etter- og videreutdanning.