Del 1
Oppnevning, utvalgets arbeid og sammendrag
1 Oppnevning, sammensetning og mandat
1.1 Oppnevning
Minerallovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. juni 2020 for å «vurdere og foreslå endringer i mineralloven slik at loven bidrar best mulig til oppfyllelse av Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) overordnede mål om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.»
Det gikk frem av oppnevningen at arbeidet var en oppfølgning av en evaluering av mineralloven i 2018. Utvalget legger med dette frem sin utredning og forslag til ny minerallov. Utredningen er enstemmig der det ikke fremgår noe annet.
Utvalget har bestått av:
Professor Ernst Nordtveit, Bergen, leder
Daglig leder Rune Sverre Fjellheim, Karasjok
Konsernsjef Frode Michal Nilsen, Andøy
Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge, Oslo
Førsteamanuensis Jøril Mæland, Bergen
Førsteamanuensis Kurt Aasly, Trondheim
Gruvöverinspektör Riikka Aaltonen, Helsinki
Utvalget har vært bistått av et sekretariat, som har bestått av:
Seniorrådgiver Erlend Opstad (sekretariatsleder)
Seksjonsleder Maria Lauritzen
Rådgiver Mari Klungsøyr Kristiansen
Rådgiver Ingeborg Breistein Høydal (til 1. november 2021)
Rådgiver Karen Tora Hjelmervik Nerbø (fra 6. desember 2021)
Utvalget ble bedt om å levere innstillingen sin i form av en Norsk offentlig utredning innen 1. desember 2021. Delvis på grunn av vanskelighetene med å holde fysiske møter under covid-19-pandemien og delvis fordi oppdraget viste seg å være mer komplisert og omfattende enn forutsatt, bad utvalget om utsettelse av fristen for levering. Fristen ble i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 7. september 2021 utsatt til 1. juli 2022.
Det går frem av mandatet at NFD da utvalget ble oppnevnt også hadde startet et arbeid med en proposisjon for endringer i mineralloven der flere av anbefalingene i evalueringen av mineralloven ville bli fulgt opp. Dette ble gjort i Prop. 124 L (2020–2021) og førte til endringslov 11. juni 2021 nr. 85, se også lov 22. desember 2021 nr. 169. I forbindelse med behandlingen av lovforslaget vedtok Stortinget i vedtak 1136 at «Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om en innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget.» I brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 7. september 2021 videreformidles Stortingets vedtak. Samtidig viser departementet til at de anser at vurderingen av et spørsmål om å innføre et rekkefølgekrav allerede er dekket av utvalgets mandat, men ber likevel utvalget om å eksplisitt vurdere «om det bør innføres et krav om nødvendig avklaring etter plan- og bygningsloven før behandling av søknad om driftskonsesjon og hvordan et slikt krav ev. bør utformes».
1.2 Mandat
I mandatet er det sagt følgende om bakgrunnen for utvalgets oppdrag:
1. Formål
Formålet med arbeidet er å vurdere og foreslå endringer i mineralloven slik at loven bidrar best mulig til oppfyllelse av Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) overordnede mål om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.
Evalueringen av mineralloven i 2018 viste at det er behov for å vurdere flere spørsmål i loven. Evalueringsutvalget pekte blant annet på et behov for å vurdere lovens regulering av leting, undersøkelser og utvinning, og at man bør vurdere minerallovens ivaretakelse av samiske interesser ved mineralutvinning for å sikre at mineralloven oppfyller norske folkerettslige forpliktelser.
Utvalget skal levere sin innstilling i form av en Norsk offentlig utredning innen 1.12.2021.
2. Bakgrunn for arbeidet
2.1. Kort om mineralnæringen
Mineralnæringen omsatte i 2018 for 10,8 mrd. kroner, og sysselsatte 4 537 årsverk. Den største delen av næringen utgjøres av produksjon av byggeråstoff (62 pst.). Øvrige deler av næringen er i stor grad eksportrettet, og næringen eksporterte i 2018 for 4,3 mrd. kroner, tilsvarende 40 pst. av næringens omsetning. Næringen leverer innsatsfaktorer til bygge- og anleggsnæringen og industri, men også noe til forbrukermarkeder.
De største delene av næringen er foruten byggeråstoff industrimineraler med 1,6 mrd. kroner i omsetning og metallisk malm med 1,4 mrd. kroner. Det omsettes naturstein for 924 mill. kroner per år. Næringen er spredt ut over hele landet.
Det er også noe industrivirksomhet basert på bearbeiding av norske mineralske råvarer. Uttak av malm og industrimineraler har gjerne en form for bearbeiding av uttatt råvare nær uttaksstedet.
2.2. Om mineralloven og departementets arbeid med loven
Regjeringen Brundtland III oppnevnte 15.9.1993 et utvalg som skulle utarbeide et forslag til en samlet minerallov. Frem til da regulerte fem ulike lover det området som i dag dekkes av mineralloven. NOU 1996: 11 Forslag til minerallov ble avgitt til Nærings- og energidepartementet 15.8.1996. Det ble deretter utarbeidet Ot.prp. nr. 35 (1998–99) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) som ble oversendt Stortinget men deretter trukket tilbake. Ny Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) ble oversendt Stortinget 20.3.2009. Mineralloven ble vedtatt samme år, og trådte i kraft 1.1.2010. Mineralloven regulerer forvaltning, utvinning, og drift av mineralressurser.
I 2018 hadde mineralloven fått virke i åtte år, og NFD, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF), næringslivet og andre berørte hadde hatt tid til å samle erfaringer med praktiseringen. NFD nedsatte 18. juni 2018 et utvalg for evaluering av mineralloven. Det ble valgt en innretning på evalueringen der utvalget også skulle vurdere mer grunnleggende samfunnsøkonomiske spørsmål, og utvalget ble også bedt om å belyse visse spørsmål knyttet til mineralloven og ivaretakelse av samiske rettigheter. Utvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Utvalget peker på flere praktiske spørsmål knyttet til utformingen av enkeltbestemmelser i mineralloven som de anbefaler at NFD vurderer nærmere, men påpeker også at det er behov for en vurdering av flere mer grunnleggende problemstillinger i loven og påpeker at det er behov for en vurdering av lovens ivaretakelse av norske folkerettslige forpliktelser overfor samene. NFD la utvalgets innstilling ut til offentlig ettersyn på NFDs nettsider januar 2019 og fikk 13 høringsinnspill.
Evalueringen viser til flere mulige endringer i mineralloven. En del av forslagene er problemstillinger som må utredes nærmere, og dette er bakgrunnen for at det nedsettes et lovutvalg som skal utarbeide forslag til revidert lov om erverv og utvinning av mineralressurser (minerallova).
NFD har også startet et arbeid med en proposisjon for endringer i mineralloven der flere av anbefalingene i evalueringen av mineralloven vil følges opp. Dette gjelder i hovedsak forenklinger og forbedringer som kan gjøres på kort sikt. Departementet har en målsetning om å legge frem et forslag om slike endringer i mineralloven i løpet av 2021. Arbeidet vil ikke omfatte spørsmål knyttet til ivaretakelse av samiske rettigheter. Utvalget vil bli løpende orientert om NFDs arbeid.
3. Oppdrag
Utvalget skal identifisere mangler og mulige forbedringsområder og forenklinger i mineralloven og utarbeide et forslag til endringer i lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Utvalget står fritt til å foreslå de endringene i mineralloven de mener er hensiktsmessige, med mindre annet er presisert i mandatet.
Mineralloven har to forskrifter: forskrift om kart over underjords- og dagbruddsanlegg og forskrift til mineralloven. Begge forskrifter har behov for oppdatering blant annet for å ta høyde for utviklingen innenfor digitale hjelpemidler. Omfang og utforming av forskriftene bør derfor drøftes, og utvalget kan peke på behov for endringer, men utvalget bes i utgangspunktet ikke om å utarbeide konkrete forslag til forskrift eller forskriftsendringer.
Utvalget skal utrede og ta stilling til alle spørsmål i mandatet, og utarbeide en skriftlig rapport som legges frem for NFD i form av en Norsk offentlig utredning (NOU). Lovforslagene skal utformes i et klart og godt språk.
Utvalgets arbeid omfatter ikke Bergverksordningen for Svalbard.
3.1. Formål, hensyn og virkeområde
Mineralloven skal legge til rette for en høyest mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer gjennom tilrettelegging for verdiskaping i norsk mineralnæring. Utvalget bes vurdere ordlyden i § 1 og § 2 og om det kan være behov for justeringer. Det bør også vurderes om det er behov for andre justeringer i loven for å bedre samsvaret mellom formål- og hensynsparagrafene og loven for øvrig.
Minerallovens virkeområde avgrenses i dag mot uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. Formålet med bestemmelsen er å begrense omgåelse av loven, men slik den er formulert er bestemmelsen lite presis og gir rom for ulike tolkninger og dermed også omgåelser. Samtidig er det mange uttak av masser som reguleres av annet lovverk, og der det er ønskelig å unngå dobbel regulering. Utvalget skal vurdere om bestemmelsen kan utformes mer presist.
DMF har oversikt over uttak av masser som reguleres etter mineralloven, men det tas ut betydelige masser i tilknytning til bygge- og samferdselsprosjekter, utbygging av vind- og vannkraft mv. Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig å innføre rapporteringsplikt for uttak av masser som ikke reguleres av mineralloven og hvordan en slik rapporteringsplikt eventuelt kan utformes og avgrenses. En eventuell rapporteringsplikt må ses i sammenheng med og avgrenses mot annet regelverk.
3.2. Inndeling i statens og grunneiers mineraler og bergfrihetens prinsipp
I evalueringen av mineralloven foreslås det at skillet mellom grunneiers og statens mineraler bør vurderes opphevet. Utvalget skal utarbeide forslag til hvordan regelverket for leting, undersøkelse og utvinning av grunneiers mineraler og statens mineraler kan harmoniseres.
Utvalget bes vurdere om bergfrihetens prinsipp og førstefinners rett er hensiktsmessige og bør videreføres i mineralloven.
3.3. Leting og undersøkelser
Mineralloven skal gi et godt rammeverk for innhenting, forvaltning og bruk av informasjon og data fra private virksomheters leting, kartlegging og drift. Utvalget bes vurdere behovet for endringer i ordningene med leterett og undersøkelsesrett og om det er behov for bedre kontroll med lete- og undersøkelsesaktivitet for statens og grunneiers mineraler for eksempel gjennom en ordning med prekvalifisering eller konsesjon.
Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig å gi bestemmelser i loven for innsamling av borekjerner og innrapportering av data fra kartlegging/målinger fra luften og undersøkelsesaktivitet for statens og grunneiers mineraler, inkludert sanksjonsmuligheter.
3.4. Utvinning, drift og avslutning
Utvalget bes vurdere om det er behov for og ønskelig med unntaksbestemmelser i mineralloven for å gi bedre kontroll med tilgang til og uttak av mineralressurser som kan ha nasjonal strategisk eller sikkerhetsmessig betydning.
Det bør vurderes om det skal gis hjemmel i mineralloven til å avvise søknader om driftskonsesjon av hensyn til en samfunnsmessig god forvaltning av mineralressursene.
Reglene for konsesjonsplikt har vist seg å ha visse utslag som kan være uheldige, blant annet knyttet til mindre uttak i nisjemarkeder. Utvalget bes om å vurdere og ev. foreslå en ordning i mineralloven for dispensasjon fra konsesjonsplikt i visse tilfeller, forenklet driftskonsesjon, e.l.
Utvalget bes vurdere om grensene for meldeplikt for visse typer ikke-konsesjonspliktige uttak bør justeres og om det bør innføres hjemmel til i konkrete tilfeller å pålegge utvinner å søke driftskonsesjon også for uttak under dagens grense på 10 000 kubikkmeter.
Utvalget bes vurdere om det skal innføres en hjemmel for å pålegge samordnet utvinning ved tilstøtende utvinningsretter. Det bør videre vurderes egne regler for samordning og kompensasjon ved kombinert utvinning av statens og grunneiers mineraler.
Mineralloven gir hjemmel til å vedta tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for å sikre at vedtak etter loven etterleves. Utvalget skal vurdere om sanksjonsmidlene er tilstrekkelige og hensiktsmessige og ev. foreslå sanksjonsmidler.
Reglene for sikkerhetsstillelse bør vurderes. Både grunneier, bruker av grunn og DMF kan kreve sikkerhetsstillelse. Dertil kommer at Miljødirektoratet kan kreve sikkerhetsstillelse etter forurensningsloven. Utvalget skal vurdere om sikkerhetsstillelsene kan samordnes bedre og om det er behov for endring i mineralloven.
Mineralavfallsdirektivet er gjennomført i avfallsforskriften kap. 17. I direktivet stilles det krav om utarbeidelse av avfallshåndteringsplan. Utvalget bes vurdere om det er hensiktsmessig å stille krav til planlegging og gjennomføring av planlegging, drift og avslutning av mineraluttak med utgangspunkt i kravene som stilles i avfallsforskriften.
Utvalget bes vurdere reglene for ekspropriasjon, herunder om det er behov for bedre samordning med konsesjonsbehandling, klargjøring av på hvilket stadium ekspropriasjon bør behandles, om det bør gis fortrinnsrett for utvinningsrett ved ekspropriasjon av undersøkelsesrett og om det bør gjeninnføres tilleggserstatning for ekspropriasjon.
3.5. Samiske interesser, folkerett og reindrift
Utvalget bes foreslå hvordan Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene kan operasjonaliseres i mineralloven gjennom konkrete saksbehandlingsregler. Formålet skal både være å sikre at myndighetsprosesser innenfor rammene av mineralloven ivaretar folkerettslige forpliktelser, tydeliggjøring av hvordan forpliktelsene skal overholdes og effektivisering. Det skal utformes forslag til regler for hele landet.
Forslag til endringer i mineralloven av hensyn til samiske interesser, herunder reindriften, skal ivareta Norges folkerettslige forpliktelser, og ta utgangspunkt i hva norske folkerettslige forpliktelser krever.
Utvalget skal vurdere hvordan loven kan legge bedre til rette for nødvendige avklaringer med rettighetshavere, herunder reindriften.
Utvalget skal foreslå minst en mulig løsning for urfolksvederlag som gir samene en del i nytteverdien knyttet til mineralvirksomhet i det tradisjonelle samiske området. Forholdet mellom kompensasjon av rettighetshavere og urfolksvederlag bør diskuteres. Det bør drøftes mulige forvaltningsmodeller for et urfolksvederlag. Vurderingene av urfolksvederlag skal ta utgangspunkt i hva Norges folkerettslige forpliktelser krever at tilbys. Dersom det foreslås alternativer som går lenger enn det folkeretten krever, skal dette synliggjøres og begrunnes.
Utvalget skal vurdere om adgangen for Sametinget og grunneier til å heve søknader om undersøkelser, utvinning og driftskonsesjon i Finnmark til førsteinstansbehandling i departementet kan avvikles.
3.6. Avgifter mv.
I noen tilfeller vil dagens ordning med økonomisk sikkerhetsstillelse trolig ikke være tilstrekkelig for å dekke kostnadene til opprydning, sikring mv. Utvalget skal derfor vurdere om det er behov for en avgift eller annen ordning som skal finansiere statlige utgifter knyttet til fremtidig opprydning/sikring etter avsluttede mineraluttak der det ikke lenger finnes tiltakshavere eller eiere å rette krav mot. En slik ordning kan komme til erstatning for eller som et supplement til dagens ordning.
Mineralloven har enkelte avgifter, gebyrer mv. Utvalget kan vurdere endringer i reglene i mineralloven §§ 39, 56, 57 og 58. Utvalget skal ha som utgangspunkt at avgiftsnivået ikke bør økes.
Reglene i § 39 omhandler erstatning ved ekspropriasjon. Utvalget har mandat til å vurdere endringer i reglene, herunder nivå og utforming for erstatning.
Reglene i §§ 56 årsavgift til staten og § 57 årsavgift til grunneieren er tett knyttet til hvordan rettigheter til undersøkelser og utvinning av statens mineraler organiseres og forvaltes. En vurdering av innretningen av forvaltningen av mineralrettighetene kan tilsi at ev. endringer i reglene kan vurderes.
I § 58 reguleres urfolksvederlag. Det kan vurderes endringer i reglene for urfolksvederlag.
Det skal ikke vurderes endringer i skatte- og avgiftsregler for mineralnæringen ut over dette.
3.7. Forholdet til annet regelverk
Utvalget skal vurdere om mineralloven legger godt til rette for effektive og gode avklaringer i overgangen til annet lovverk, og om dagens organisering og oppgavefordeling mellom mineralloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven gir en hensiktsmessig prosess for større mineraluttak. Det skal vurderes om oppgavene kan organiseres bedre enn i dag. Utvalget skal kun foreslå eventuelle endringer i mineralloven, men kan om nødvendig peke på behov for endringer i annet lovverk.
Mineraluttak som berører samisk reindrift utløser en separat konsultasjonsplikt for alle tillatelser og myndighetsprosesser, noe som krever tids- og ressursbruk fra både tiltakshaver, berørte samiske konsultasjonsparter (ofte reinbeitedistrikt og Sametinget) og offentlige myndigheter. Utvalget skal vurdere om dagens system kan effektiviseres uten at det går på bekostning av formålene med konsultasjonene.
3.8. Annet
De senere årene har digitalisering gitt flere muligheter i offentlig forvaltning, og myndighetsprosesser i Direktoratet for mineralforvaltning har blitt modernisert. Utvalget skal vurdere om loven kan endres for å bidra til effektivisering av forvaltning og myndighetsprosesser.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser, lovteknikk mv.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes og fremgå av utredningen i samsvar med Utredningsinstruksen – Instruks om utredning av statlige tiltak (2016) kapittel 2 og rundskriv R 109/14 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Utvalget skal vurdere om noen tiltak krever grundigere utredninger enn minimumskravene i utredningsinstruksen.
Utredningene skal inngå i grunnlaget for utvalgets vurderinger. Det skal gjøres vurderinger for hvert foreslåtte tiltak. I vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser skal det i tillegg gjøres en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene som helhet.
Utvalgets budsjett vil bli fastsatt særskilt.
Utvalget skal utforme sitt lovforslag i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. For å oppnå brukervennlige regler, bør lovforslaget ha god systematikk og et enkelt og klart språk.
Om arkivordningen gjelder arkivforskrifta § 1-2 og eventuelle utfyllende bestemmelser.
5. Frist
Utvalget skal avgi sin innstilling til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1.12.2021.
1.3 Arbeidet med utredningen
Utvalget hadde sitt første møte 17. september 2020. Det ble gjennomført 6 møter i 2020, 29 møter i 2021 og 20 møter i 2022. Av disse var 16 fysiske møter, og resten var møter på nettet. De fleste møtene har vært korte møter, men det har også være enkelte lengre møter og møter over to dager. Utvalget hadde høsten 2020 en reise over to dager i Troms og Finnmark for å få innblikk i ulike sider ved samisk reindrift, kultur og rettigheter, og hadde møter med ulike institusjoner, organisasjoner og personer. Våren 2021 besøkte utvalget Rana gruber, som er den ene av de to metallgruvene som for tiden er i drift i Norge. Utvalget har vært i Trondheim to ganger for å ha møter med DMF og med NGU.
Covid 19-situasjonen gjorde at det fra sent på høsten 2020 til høsten 2021 og på nytt fra senhøsten 2021 til mars 2022 kun ble gjennomført møter på nettet. Det begrenset også utvalgets mulighet til å besøke flere virksomheter i mineralnæringen og organisasjoner. Utvalget har sittet spredt over hele landet, så videomøter har også vært praktiske, særlig for kortere innspillsmøter og mindre avklaringer. Det har også gjort at det lettere kunne gjennomføres kortere møter, og dette har bidratt til at det samlete antallet møter har blitt høyt. Samtidig var det en ulempe at utvalget i liten grad fikk anledning til å møtes for diskusjoner i samme rom, før det hadde gått relativt lang tid.
Utvalget har under arbeidet hatt møter med følgende virksomheter, organer og organisasjoner:
Sametinget
Landbruksdirektoratet
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Protect Sápmi
Nils Mikkelsen Utsi
Finnmarkseiendommen
Kautokeino kommune
Reindriftsstyret
Norske Reindriftsamers Landsforbund
KS
Utmarkskommunenes sammenslutning
Rana Gruber
Norges Skogeierforbund
Norges Bondelag
Norskog
Statskog
Opplysningsvesenets fond
Troms og Finnmark fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
EMX Royalty Corp.
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Norske Lakseelver
WWF
Fremtiden i våre hender
Greenpeace
Norsk Industri
Norges Arbeidsmandsforbund
Norsk Bergindustri
Nordic Mining
Nussir
Nye Sulitjelma Gruver
Elkem
Norge Mineraler
Lundhs
Franzefoss Pukk
Asplan Viak
1.4 Mandatet som ramme for utvalgets arbeid
Mandatet gir en vid ramme for utvalgets arbeid, og utvalget har kunnet ta opp de spørsmål en har ment har vært ønskelig å utrede med sikte på å få en tjenlig lov, innenfor den tidsrammen utvalget har hatt. Mandatet fastslår likevel at utvalget ikke skal utrede rene avgifts- og skattespørsmål. Utvalget har derfor ikke gått inn på spørsmål som gjelder grunnrenteskatt, avgifter til kommuner eller fylkeskommuner osv. Utvalget har pekt på at de endrede reglene om tildeling av undersøkelsestillatelse kan reise spørsmål om årsavgift til grunneier, tilsvarende den finske løsningen, men har på grunn av usikkerhet om hvor langt mandatet rekker på dette punktet, ikke utformet et konkret forslag, se mandatet punkt 3.6 fjerde avsnitt og utredningen kapittel 8.4.4.3.
1.5 Oppbyggingen av utredningen
Utredningen er delt i tre hoveddeler. Del 1 inneholder bakgrunnsinformasjon for lovarbeidet og sammendrag. I del 2 er det i kapittel 3–6 tatt inn beskrivelser av mineralvirksomhet og mineralnæringen i Norge, mineralloven og forvaltningssystemet og en oversikt over annet regelverk som er relevant for mineralaktiviteter. Det er også gitt en egen omtale av bærekraftbegrepet og betydningen av bærekraft for mineralvirksomhet. Siden det foreligger en relativt ny lov med forarbeider og en evalueringsrapport fra 2018 som inneholder oversikt over fremmed rett på området, har utvalget ikke sett behov for å gi en generell oversikt over fremmed rett her, men har trukket inn enkelte nyere trekk i nordisk rett i kapitler der det er relevant. Utvalget har heller ikke gitt en samlet oversikt over gjeldende rett på området, men har kort gjort rede for gjeldende rett i kapittel 4, og ellers på de områdene som er tatt opp til drøfting i del 3, jf. nedenfor.
Del 3 inneholder en tematisk gjennomgang av utvalgets vurderinger og forslag i kapittel 7–21 og en samlet drøfting av økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag i kapittel 22. Behovet for og utforming av overgangsbestemmelser er drøftet i kapittel 23. Spesielle merknader til de enkelte bestemmelsene i loven er samlet i kapittel 24 og fulgt av lovforslaget i kapittel 25.
Utredningen har tre vedlegg. Disse består av en utredning av mulighetene for unntak fra diskrimineringsforbudet i EØS-avtalen artikkel 4 for å kunne prioritere samer til arbeid eller oppdrag for mineralvirksomhet i samiske områder. Det er også utarbeidet en oversikt over viktige norske mineralressurser og et lovspeil som sammenstiller lovforslaget med dagens minerallov.
Kapittelinndelingen i del 3 er gjort med sikte på å drøfte de sentrale problemstillingene eller problemområdene i reguleringen av mineralvirksomhet, mens kommentarene til de enkelte paragrafene er samlet i kapittel 24. I hvert kapittel er det i nødvendig grad gjort rede for dagens regler, og de generelle og mer spesielle problemstillingene er drøftet sammen med utvalgets forslag til å løse dem. Mer detaljerte vurderinger og tolkningsspørsmål er tatt opp i merknadene til de enkelte paragrafene.
1.6 Utformingen av lovforslaget. Noen strukturelle og terminologiske spørsmål
Oppdraget gikk ut på å foreslå endringer i mineralloven, men slik at utvalget har stått fritt til å avgjøre om det vil utarbeide en ny lov eller foreslå endringer i den gjeldende mineralloven. Utvalget ble ikke bedt om å utarbeide forskrift, men sto fritt til å foreslå utkast. Det ble relativt tidlig i arbeidet klart for utvalget at det ville være behov for så omfattende endringer at det ville være mest hensiktsmessig med en ny lov. Det har vært lagt vekt på å gi en overordnet og sammenhengende regulering, der en forutsetter at en del nærmere detaljer skal reguleres i forskrifter. Utvalget har lagt vekt på å utarbeide mest mulig presise forskriftshjemler i bestemmelser som fortrinnsvis er plassert i slutten av hvert kapittel der det er aktuelt med forskrifter.
Utvalget foreslår å opprettholde skillet mellom statens mineraler og grunneiers mineraler, men foreslår flere grep for å harmonisere reglene i større grad enn i dag. Utvalget har så langt som mulig tatt sikte på felles regler og foreslår å gå bort fra å ha egne kapitler for hver av de to kategoriene. Det går frem av de enkelte bestemmelsene hvilke mineraler de gjelder for, og noen bestemmelser har felles regler for statens mineraler og noen av grunneiers mineraler, nemlig industrimineraler og lette metaller. Se mer om disse i kapittel 8 og 13 og merknadene til § 1-7.
Bakgrunnen for dette er at mange problemstillinger stiller seg nokså likt for det som er definert som statens mineraler, og den gruppen av grunneiers mineraler som faller inn under begrepene industrimineraler og lette metaller. Byggeråstoff og naturstein skiller seg mer ut som en egen gruppe. På mange områder gjelder det likevel ulike regler for statens mineraler og grunneiers mineraler, inkludert industrimineraler og lette metaller.
Utvalget har sett det som nødvendig å gi en samlet definisjon av noen begreper som brukes gjennomgående i loven, i § 1-7. Utvalget har likevel holdt antallet slike legaldefinisjoner på et så lavt nivå som mulig og heller definert begreper som ikke brukes så mange steder i lovutkastet, i de paragrafene der de brukes.
Utvalget har gjort noen endringer i terminologien i loven, men har så langt som mulig holdt seg til terminologien som brukes i dagens lov. Det skjedde en nokså omfattende modernisering av terminologien i mineralloven. Utvalget har likevel endret begrepet «undersøkelsesrett» til «undersøkelsestillatelse», fordi dette tildeles av staten ved DMF og er en tidsbegrenset rådighet over fremmed eiendom med sikte på å drive undersøkelser. Om det skal gjøres inngrep av betydning i grunnen, vil det kreves samtykke fra grunneieren eller ekspropriasjon av rettighet. Begrepet «driftskonsesjon» er også endret til «driftstillatelse» av språklige grunner. Utvalget mener det bør brukes norske ord så langt som mulig. En har også lagt vekt på å bruke et klart språk så langt som mulig, men viser også til at dette er et fagfelt og en næring med en innarbeidet terminologi, som det kan være vanskelig å fravike uten å skape ny uklarhet. Et eksempel på en endring for å få et klarere og mer vanlig språk er at utvalget i loven og utredningen bruker begrepet avsnitt istedenfor ledd.
Begrepene «drift» og «utvinning» er dels overlappende, og utvalget har vurdert om man kunne klare seg med bare «utvinning». Begrepet «drift» er likevel innarbeidet, og i noen sammenhenger er det bruk for begge der de opptrer i sammenstilling med andre ord. «Utvinningsrett» er dermed noe annet enn «driftstillatelse», selv om det siste er en tillatelse til å drive utvinning der det skal tas ut mer enn 10 000 m3. Utvalget mener det vil gå frem av sammenhengen hva som menes med disse to begrepene.
Innstillingen er i hovedsak enstemmig, men utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall på spørsmålet om det kreves samtykke fra grunneieren for undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, bestemmelsen om tildeling av undersøkelsestillatelse etter utløpet av karanteneperioden og om det skal beregnes tilleggserstatning ved ekspropriasjon som gjelder utvinningsfasen.
Det er uunngåelig at en ny lov vil føre til overgangsproblematikk. Utvalget har lagt vekt på å utforme overgangsregler som skal sikre en rimelig rask overgang til nye regler. Det er likevel også nødvendig å ta hensyn til at næringen og DMF skal ha nødvendig tid til å tilpasse seg nye regler, noe utvalget mener å ha tatt hensyn til i rimelig grad.
2 Sammendrag/Čoahkkáigeassu
2.1 Norsk sammendrag
2.1.1 Utvalgets oppdrag og mandat
Minerallovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. juni 2020 for å vurdere og foreslå endringer i mineralloven. Mandatet gikk ut på å identifisere mangler og mulige forbedringsområder og forenklinger i mineralloven og å utarbeide forslagene til endringer som utvalget mener er hensiktsmessige. Endringene skulle ha som formål å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Utvalget ble ikke bedt om å utarbeide forskrift til mineralloven.
Mandatet pekte spesielt på reguleringen av følgende hovedområder:
(1) formålet og virkeområdet for loven
(2) inndelingen i statens og grunneiers mineraler, med sikte på å harmonisere reglene
(3) innhenting, forvaltning og bruk av data fra letingen, kartleggingen og driften til private virksomheter
(4) drift og avslutning
(5) forholdet mellom mineralloven og folkerettslige regler om vern av samiske interesser, inkludert reglene om urfolksvederlag
(6) behovet for en avgift eller annen ordning for å finansiere fremtidig opprydning og sikring etter tidligere mineraluttak
(7) hvordan mineralloven fungerer sammen med annet regelverk som regulerer mineralvirksomhet
2.1.2 Generelt om utvalgets forslag
Utvalget har kommet til at det ønsker å foreslå endringer som er så omfattende og til dels gjennomgripende at det er mest hensiktsmessig med en ny lov og ikke bare endringer av den gjeldende. Utvalget legger derfor frem et forslag til ny helhetlig lov om mineralvirksomhet som skal avløse den gjeldende mineralloven.
En ny lov har også vært nødvendig for å oppnå en klarere og mer oversiktlig struktur og for å gjøre språket i loven mer tilgjengelig både for forvaltningen, næringsaktører, grunneiere og rettighetshavere som må forholde seg til den. Til tross for at mineralloven ble vedtatt for bare 13 år siden, mener utvalget det er behov for nokså grunnleggende endringer i reguleringen av mineralforvaltning og mineralutvinning. Mineralloven var på mange måter et nybrottsarbeid da den kom, og den ryddet opp i et fragmentert lovverk. På enkelte områder virker det likevel som reformene ikke gikk langt nok. Det har også på mange felt skjedd en utvikling som reiser problemstillinger og behov som ikke enkelt kan håndteres innenfor rammene av dagens lov.
Lovforslaget tar sikte på å legge til rette for en effektiv offentlig forvaltning av mineralvirksomhet. Et godt og praktisk håndterbart regelverk er av stor betydning for mulighetene som Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har til å forvalte loven effektivt. Det samme gjelder for Norges geologiske undersøkelse (NGU) og deres forvaltning av geologisk informasjon. DMF har nå gjort seg ferdig med mye av det arbeidet som innføringen av mineralloven krevde, og kan nå bruke kapasiteten på mer fremtidsrettede oppgaver. Forslaget legger til rette for – og forutsetter – omfattende digitalisering av søknads- og rapporteringsprosessene.
Det er også viktig at loven gir riktige insentiver til aktørene i bransjen og andre interessenter, i retning av å bidra til å utvikle en lønnsom og bærekraftig mineralnæring, blant annet ved å belønne innsats og investeringer og sikre etablerte rettigheter.
Utvalget konstaterer at det har vært en betydelig utvikling i samfunnets forventninger og krav til at mineralvirksomhet skal foregå innenfor bærekraftige rammer. Det har også vært en utvikling i forståelsen av innholdet i samiske rettigheter og de folkerettslige forpliktelsene som Norge har til å opprettholde naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse. Forslaget tar sikte på å møte disse forventningene på en balansert måte.
Lovforslaget innebærer etter utvalgets syn en modernisering og tilpasning til nye forvaltningsmetoder og en bedre tilpasning til annet regelverk. Utvalget foreslår å gjøre av kravene til miljø og sikkerhet mer moderne gjennom funksjonskrav som kan gjøres dynamiske, inkludert tydeligere regler om bruk av internkontroll.
Minerallovgivningen har lange historiske røtter, og utvalget har forsøkt å balansere hensynet til etablerte ordninger og eksisterende rettigheter med behovet for modernisering. Målet er å legge til rette for større verdiskaping og å dekke samfunnets behov for mineraler – innenfor bærekraftige rammer.
2.1.3 Formål og virkeområde for den nye loven
Formålet med loven er å legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av landets mineralressurser som grunnlag for verdiskaping og å dekke behovet for mineralressurser i et moderne samfunn. Det vil være behov for økt tilgang på mineralressurser blant annet for å kunne gjennomføre overgangen til å produsere og bruke energi fra fornybare kilder. Utfordringen er å klare dette innenfor rammene som hensynet til naturmiljø og annen virksomhet stiller.
Forslaget innebærer en sterkere understreking av hensynet til bærekraftig mineralvirksomhet. Behovet for å synliggjøre samfunnets forventninger til bærekraftig mineralvirksomhet kommer tydelig frem gjennom FNs bærekraftmål, Norges EØS-rettslige forpliktelser, norsk lovgivning ellers og internasjonale krav til bærekraft både i traktater og standarder som er utarbeidet av FN og av internasjonale næringsorganisasjoner og markedet generelt.
Formålene og hensynene som skal vektlegges ved avgjørelser som gjelder mineralvirksomhet, er ellers uendret fra dagens minerallov, men det er gjort noen justeringer. Det er gjennomgående lagt vekt på at loven i større grad enn tidligere skal inneholde konkrete regler som operasjonaliserer formålene og hensynene som går frem av § 1-1, og som klargjør myndighets- og ansvarsforholdene mellom de ulike offentlige organene.
Utvalget foreslår dessuten enkelte justeringer i virkeområdet. Den teknologiske utviklingen har økt etterspørselen etter flere typer mineraler, og det er økende interesse for å utnytte restmasser fra tidligere mineralutvinning. Utvalget foreslår derfor at loven skal inkludere undersøkelser av etterlatte masser fra tidligere mineralvirksomhet og uttak fra disse.
Utvalget foreslår at loven ikke skal gjelde generelt for mineraluttak der massene tas ut for annen bruk, for eksempel infrastrukturprosjekter eller annen utbygging, altså der formålet ikke er produksjon og salg av mineralprodukter. Utvalget foreslår likevel at reglene om forsvarlig mineralvirksomhet og kompetansekrav skal gjelde også for slike mineraluttak, og at departementet får hjemmel til å fastsette forskrift om krav om driftstillatelse for slike uttak. Det er også foreslått en rapporteringsplikt for slike uttak, se kapittel 2.11 nedenfor.
2.1.4 Skillet mellom statens og grunneiers mineraler
Utvalget foreslår å videreføre skillet mellom statens og grunneiers mineraler, men foreslår å samordne forvaltningen bedre gjennom å etablere en felles undersøkelsestillatelse for statens mineraler og for industrimineraler og lette mineraler, som er grunneiers mineraler. Utvalget foreslår at DMF skal tildele undersøkelsestillatelse for disse mineraltypene. Et flertall i utvalget foreslår at det skal kreves avtale med grunneier før DMF kan tildele undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, mens et mindretall foreslår at DMF skal kunne tildele undersøkelsestillatelse til de nevnte mineralene. Undersøkelsestillatelsen gir utvinningsrett til statens mineraler dersom vilkåret om drivverdighet oppfylles, mens undersøkelsestillatelsen for industrimineraler og lette metaller i tillegg krever en avtale med grunneieren. Se også kapittel 2.5 nedenfor for flere detaljer om tildelingen av undersøkelsestillatelse.
Utvalget foreslår også nye regler om forholdet mellom grunneiers og statens mineraler i tilfeller der disse finnes på samme sted eller er forbundet fysisk eller kjemisk. I dagens regler finnes det et vilkår for at grunneieren skal kunne stå for utvinningen, nemlig at forekomsten av grunneiers mineraler åpenbart må være drivverdig alene. Utvalget foreslår å endre dette slik at det er tilstrekkelig at det er sannsynlig at forekomsten kan utvinnes separat. Det følger av alminnelige regler at grunneieren har vern for påregnelig utnytting av eiendommen.
Utvalget legger vekt på ressursforvaltningshensynet og foreslår at DMF kan tildele utvinningsrett der det finnes forekomster av både statens og grunneiers mineraler som er drivverdige sammen, men der ingen er drivverdige hver for seg. DMF kan også pålegge partene å utarbeide en felles driftsplan der det åpenbart er rasjonelt at mineralforekomster med ulike rettighetshavere blir utvunnet samlet.
2.1.5 Leting og undersøkelser
Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene om leting, men foreslår en endring ved at målinger utført fra luften tydeligere blir definert som leting.
I undersøkelsesreglene foreslår utvalget mer vesentlige endringer. Undersøkelsesrett for byggeråstoff og naturstein mv. stiftes som før ved avtale med grunneieren eller eventuelt ekspropriasjon. Mens DMF i dag tildeler undersøkelsesrett for statens mineraler, foreslår utvalget at DMF bør tildele en samlet tillatelse til undersøkelse etter både statens mineraler og industrimineraler og lette metaller. For å stimulere til undersøkelsesaktivitet, effektivisere søknadsprosessen for undersøkelser, sikre at undersøkelser kan foregå innenfor forsvarlige rammer og redusere utfordringene med dagens tillatelse knyttet til båndleggelse av områder, innføres det et krav om at søkeren utarbeider en undersøkelsesplan som beskriver arbeidene som skal utføres i undersøkelsesområdet. Dette skal være et vilkår for å få tildelt undersøkelsestillatelse. Tillatelsen gis for tre år, men slik at den kan forlenges med tre år av gangen, opp til maksimalt 15 år, dersom undersøkeren har oppfylt pliktene sine og gjennomført undersøkelser i samsvar med planen.
Utvalget mener grunneieren og kommunen må involveres i større grad før undersøkelsestillatelsen gis, og at DMF må vurdere om de skal gi undersøkelsestillatelse, opp mot hensynet til naturmiljø, grunneiers bruk og annen bruk av området og forholdet til omgivelsene – eller andre grunner som tilsier at det ikke bør gis undersøkelsestillatelse. Dette er en vesentlig endring sammenlignet med dagens regler, der disse forholdene ikke vurderes, verken for statens eller grunneiers mineraler.
Utvalget foreslår også å forenkle saksbehandlingen for nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og motorferdselloven. Se kapittel 2.8 nedenfor.
Prøveuttak for å teste og vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet krever egen tillatelse. Det er ikke lovfestet noe tak på hvilke mengder som kan tas ut, men dette er begrenset til mengden som er nødvendig for formålet. Dette må i tillegg godkjennes av DMF. Det må også utarbeides en prøveuttaksplan.
2.1.6 Utvinning og avslutning av mineraluttak
Uttak av mer enn 10 000 m3 masse krever driftstillatelse og at det utarbeides en driftsplan som også omfatter en plan for å avslutte uttaket. Dette gjelder for alle mineralkategoriene. Dagens regler om driftsplan er fastsatt i forskrift, og det er nytt at reglene er tatt inn i loven. Utvalget mener driftsplanen fortsatt vil være et viktig styringsinstrument for å sikre god at ressursene utnyttes godt, og at mineralvirksomheten foregår på en forsvarlig måte. Utvalget foreslår å tydeliggjøre reglene om vilkår for driftstillatelse og kreve revisjon av driftstillatelsen og driftsplanen. Dette gir mulighet til å tilpasse driften til nye krav og til ny teknologi og nye driftsmåter og samtidig bevare forutsigbarheten for virksomhetene.
Dagens regler for økonomisk sikkerhetsstillelse for sikringstiltak, opprydding og istandsetting videreføres i hovedsak, men utvalget har foreslått enkelte justeringer for å klargjøre og i noen tilfeller begrense tiltakshaverens sikringsplikt for tidligere arbeider som er utført av andre. Utvalget foreslår å innføre krav om avslutningskontroll når driften opphører, for å kontrollere at driften er avsluttet i samsvar med driftsplanen, og at arbeidene for å sikre og tilbakeføre området har skjedd som fastsatt.
2.1.7 Forholdet til samiske rettigheter
Utvalget har gått gjennom de internrettslige reglene om samiske rettigheter til naturressurser og de folkerettslige reglene som Norge er bundet av, og som regulerer urfolks rettigheter. Utvalget har utformet et forslag til regler i mineralloven i samsvar med disse. Et hovedformål har vært å synliggjøre i mineralloven hva som følger av de gjeldende reglene om samiske rettigheter for mineralaktiviteter. Utvalget har i hovedsak innlemmet reguleringen av forholdet til samiske rettigheter i bestemmelsene der det saklig hører hjemme, men har også foreslått noen særlige bestemmelser om forholdet til samiske rettigheter.
I utvalgets forslag presiseres det at undersøkelser, prøveuttak og utvinning som skal skje i tradisjonelle samiske områder, og som vil føre til et inngrep av betydning i samiske bruksrettigheter, enten krever avtale med rettighetshaverne eller ekspropriasjon av de nødvendige rettighetene. Det skal betales erstatning for tap ved begrensninger i bruken som følge av mineralvirksomhet etter alminnelige regler for ekspropriasjonserstatning.
Den sentrale regelen er § 2-8. Den sier at det ved tillatelser til mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder skal legges vekt på virkningen vedtaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse – sett i sammenheng med andre gjennomførte eller planlagte tiltak i området. Forslaget regulerer når det kreves konsultasjon i samsvar med sameloven kapittel 4, og hvordan den skal gjennomføres i mineralsaker.
Forslaget fastsetter i § 2-8 tredje avsnitt første setning at det ikke kan gis tillatelse til tiltak eller virksomhet som vil ha «vesentlige negative virkninger» for naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse. Dette er i samsvar med formuleringen av hvilken norm som gjelder etter konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i artikkel 27 som Høyesterett brukte i HR-2021-1975-S (Fosen-dommen). Det er denne som er gjeldende rett for mineralvirksomhet på grunnlag av internasjonale regler som er innlemmet i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Dette er en absolutt grense også for hva som kan gjennomføres ved ekspropriasjon. Utvalget foreslår likevel i andre setning at det kan inngås avtale om slike tiltak mellom tiltakshaveren og de berørte siidaene, med samtykke fra Sametinget. Utvalget antar at dette kan være praktisk spesielt i grensetilfeller, der det kan være behov for å avklare usikkerhet i forkant.
Utvalget foreslår å endre reglene for urfolksvederlag. Vederlaget går i dag i sin helhet til Finnmarkseiendommen, og kun for utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn. Utvalget foreslår at det skal betales vederlag for all mineralutvinning i tradisjonelle samiske områder, og at vederlaget skal fordeles mellom Sametinget og siidaene som er berørt av tiltaket, med 25 prosent til Sametinget og 75 prosent til siidaene. Utvalget foreslår at dagens sats på 0,25 prosent for urfolksvederlag ved utvinning av statens mineraler videreføres, men det også innføres urfolksvederlag for utvinning av grunneiers mineraler der vederlaget fastsettes ut fra grunneiervederlaget.
2.1.8 Forholdet til annet regelverk
Mineralvirksomhet reguleres av en rekke lover. Det har vært et sentralt mål for utvalget å legge til rette for bedre samordning av saksbehandlingen etter mineralloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, motorferdselsloven osv. på ulike stadier i utviklingen av mineralprosjekter.
Utvalget foreslår i lovforslagets § 1-8 en generell plikt til å samordne behandlingen av saker om mineralvirksomhet. DMF får en sentral rolle og kan kalle inn myndighetene og partene som er berørt av en sak, til møte for å planlegge saksbehandlingen. I slike møter kan det avklares hvilke saksbehandlingsskritt og hvilke utredninger som er nødvendige, ansvarsfordelingen, tidsfrister, hvilke opplysninger søkeren må bringe frem, osv. Et sentralt punkt vil være å legge til rette for å samordne arbeidet med konsekvensutredning.
Når en tiltakshaver søker om tillatelse til mineralvirksomhet som gjelder statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, kan tiltakshaveren kreve at søknaden om mineralvirksomhet samordnes med søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11.
I dag krever undersøkelser avklaringer etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter motorferdselloven – i tillegg til undersøkelsestillatelse fra DMF. Utvalget foreslår å samordne saksbehandlingen for undersøkelsestillatelse slik at DMF kan gi dispensasjon fra planer etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter motorferdselloven samtidig som de treffer vedtak om tillatelse til undersøkelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. DMF må imidlertid hente inn en uttalelse fra kommunen.
Utvalget foreslår også at vedtak om driftstillatelse ikke kan treffes før området er avklart etter plan- og bygningsloven. Saksbehandlingen kan likevel gå parallelt, og utvalget forutsetter at det i samsvar med den generelle samordningsplikten er kontakt mellom kommunen og DMF under prosessen. DMF vil likevel ha et overordnet ansvar for å sikre at virksomheten er i samsvar med mineralloven og er planlagt på en måte som oppfyller kravet til bærekraftig mineralvirksomhet.
2.1.9 Sikkerhetsregulering og miljø
Forslaget innebærer en dreining mot en funksjonsbasert og mer dynamisk regulering av sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig drift. Lovforslagets § 2-1 stiller et generelt krav til at mineralvirksomhet skal foregå forsvarlig og på en måte som ivaretar sikkerheten for personellet, miljøet og omgivelsene. Hva som er forsvarlig, må vurderes ut fra hva som er teknologisk og økonomisk mulig til enhver tid. Tiltakshaveren er ansvarlig for å ha god nok kompetanse, slik at mineralvirksomheten utøves i samsvar med regelverket og vanlige standarder for forsvarlig virksomhet.
En undersøkelsesplan og driftsplan er virkemidler for å sikre forsvarlig mineralvirksomhet, men det er tiltakshaveren som er ansvarlig for at virksomheten til enhver tid foregår på en forsvarlig måte, og for å håndtere sikkerhets- og miljørisiko. Utvalget foreslår å tydeliggjøre DMFs mulighet til å kreve revisjon av driftstillatelsen og driftsplanen siden dette er viktige virkemidler for å sikre at driften på mineralforekomstene gjennomføres forsvarlig.
Reglene om internkontroll pålegger også tiltakshaveren et ansvar for å etablere systematiske kontrolltiltak som skal sikre at mineralvirksomheten foregår i henhold til loven. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene for tilsyn og kontroll i tillegg til DMFs verktøy for å følge opp regelbrudd. I utvalgets forslag videreføres derfor reglene om forvaltningstiltak og sanksjoner i form av å pålegge virksomheten å stanse virksomheten eller rette mangler, å endre og tilbakekalle tillatelser eller å gi tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
2.1.10 Dialog med dem som berøres av mineralvirksomhet
I forslaget er det lagt opp til at tiltakshaveren skal varsle omgivelsene ved oppstart, endringer eller tiltak som kan påvirke omgivelsene, og at det skal legges opp til en dialog med spesielt naboer og rettighetshavere i området. Dette er et viktig virkemiddel for å redusere konflikter rundt mineralvirksomhet og for at virksomheten kan utøves på en måte som er minst mulig til sjenanse for omgivelsene. Det gjør også at naboer og de som driver virksomhet i området, kan tilpasse seg mineralvirksomheten. Samtidig har utvalget lagt til grunn at varslingen bør skje mer «dynamisk» og løpende, og at det skal stilles tydelige krav om varsling, men med mer fleksibilitet for tiltakshaveren til å vurdere hvordan vedkommende kan varsle på den beste måten.
2.1.11 Rapportering og forvaltning av opplysninger og materiale
Utvalget mener det er svært viktig at opplysninger om mineralvirksomhet og geologiske forhold blir registrert og gjort tilgjengelig slik at de kan fungere som et grunnlag for fremtidig leting og undersøkelser etter mineraler og for offentlig forvaltning. Utvalget har foreslått regler om plikt til å rapportere årlig om resultater fra målinger av grunnen og fra undersøkelser etter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Når tillatelsen opphører, skal tiltakshaveren levere en sluttrapport til DMF, sammen med et representativt utvalg av prøvemateriale. Får tiltakshaveren en annen rettighet til området, utsettes fristen til denne tillatelsen opphører.
Utvalget har foreslått detaljerte regler om plikten til å holde hemmelig informasjon og data som mottas etter rapporteringsreglene, og når denne plikten opphører. Dette skjer for å beskytte mulige forretningshemmeligheter. Når taushetsplikten har falt bort, skal opplysningene være tilgjengelige for allmenheten og kan da benyttes av andre som grunnlag for lete- og undersøkelsesvirksomhet.
Tiltakshavere som driver mineraluttak over 500 m3, vil ha plikt til å rapportere årlig om driften og til å levere sluttrapport om driften innen tre måneder etter at driften avsluttes eller opphører.
Utvalget foreslår at den som er ansvarlig for uttak som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnen enn utnytting av mineralressurser, skal rapportere til DMF dersom uttaket overstiger 5000 m3. Formålet med denne rapporteringsplikten, som vil omfatte samferdsels- og byggeprosjekter av en viss størrelse, er å skaffe bedre oversikt over det totale uttaket av mineralressurser og mer systematisk oversikt om overskuddsmassene som kan være tilgjengelige for annen bruk.
2.2 Čoahkkáigeassu sámegillii
2.2.1 Lávdegotti bargogohččun ja mandáhtta
Minerálalágalávdegoddi nammaduvvui gonagaslaš resolušuvnna bokte geassemánu 23 jagis 2020 árvvoštallat ja evttohit rievdadusaid minerálaláhkii. Mandáhtta galggai identifiseret váilevašvuođaid ja vejolaš buoridansurggiid ja álkidahttimiid minerálalágas ja buktit evttohusaid rievdademiide mat lávdegotti mielas leat ulmmálaččat. Rievdadusaid ulbmil galggašii leat háhkat vejolašvuođaid stuorimus vejolaš čohkkejuvvon árvovejolašvuođaid nanaguoddevaš rámmaid siste. Lávdegottis ii bivdon ráhkadit láhkaásahusa minerálaláhkii.
Mandáhta čujuhii muddema čuovvovaš váldosurggiide:
(1) áigumuš ja doaibmasuorgi láhkii
(2) juohkin stáhta ja eananoamásteaddji minerálaid, jurdagiin harmoniseret njuolggadusaid
(3) viežžan, hálddašeapmi ja geavaheapmi dieđuin ohcamušas, gárten ja jođiheapmi priváhta doaimmain
(4) gaskavuohta minerálalága ja álbmotvuoigavuođalaš njuolggadusain várjaleamis sámi beroštumiid, dasa gullet njuolggadusat eamiálbmotbuhtadusaide
(5) dárbu divagii dahje eará ortnegii ruhtadan dihte boahtteáiggi čorgema ja sihkkarastin ovddibut minerálaviežžamiid
(6) movt minerálaláhka doaibma ovttas eará njuolggadusaiguin mat regulerejit mineráladoaimma
(7) movt minerálaláhka doaibma ovttas eara regelčállosiin mat muddejit mineráladoaimmaid
2.2.2 Oppalaččat lávdegotti evttohusa birra
Lávdegoddi lea gávnnahan ahte sávvet evttohit rievdadusaid mat leat nu viidát ja muhtin oassái nu čađamanni ahte lea ulbmileamos ođđa lágain go dušše rievdadit dálá. Lávdegoddi bidja dáinna ovdan evttohusa ođđa lága mineráladoaimma váras mii galgá boahtit dan dálá minerálalága sadjái.
Ođđa láhka lea maid leamašan dárbbašlaš vai joksá čielgaseappot ja eanet oppalaš struktuvrra ja nu dahká giela lágas eanet olámuttolaš sihke hálddahussii, ealáhusdoaimmaheddjiide, eananoamasteddjiide ja riekteoamasteddjiide geat fertejit váldit dan vuhtii. Váikko minerálaláhka dohkkehuvvui dušše 13 jagi áigi, lávdegoddi oaivvilda ahte lea dárbu viehka vuđolaš rievdadusaide minerálahálddahusa ja minerálaroggama reguleremis. Go Minerálaláhka almmuhuvai dat máŋgga ládje leai ođasmahtti bargu, ja dat čorgii bieđganan láhkaortnega. Muhton ovttaskas surggiin de orru goitge nu ahte reforbmat eai mannan doarvái guhká. Leat maid máŋggaid gittiin ovdánan nu ahte buktá čuolmmaid ja dárbbuid maid ii álkit sáhte gieđahallat otná lága rámmaid siskkobealde.
Láhkaevttohusa áigumuš lea láhčit beaktilis dili almmolaš hálddahussii mineráladoaimmas. Buorre praktihkalaš geavatlaš njuolggadusčállosa stuorra mearkkašumiin vejolašvuođaide hálddašit lága beaktilit. Seammá lea Norges geologiske undersøkelse (NGU) ja sin hálddahus geologalaš dieđuin. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) lea dál geargan ollu dan bargguin maid minerálalága ásaheapmi gáibidii, ja sáhttá dál geavahit kapasitehta eanet boahtte áiggi bargguide. Evttohus láhčá ja eaktuda – stuorra digitaliserema ohcan- ja raporterenproseassain.
Lea maid dehálaš ahte láhka addá rivttes insentiivvaid doaimmaheddjiide suorggis ja eará berošteddjiide, barggus leat oassin ovddidit gánnáhahtti ja guoddevaš minerálaealáhusa, earret eará go bálkáda buvttu ja investeremiid ja sihkkarastit ásahuvvon vuoigatvuođaid.
Lávdegoddi gávnnaha ahte lea leamaš mearkkašahtti ovdáneapmi servodaga vuordámušain ja gáibádusain dasa ahte mineráladoaibma galgá doaimmahuvvot guoddi rámmaid siskkobealde. Lea maid leamaš ovdáneapmi sisdoalu áddemis sámi vuoigatvuođain ja álbmotrievttalaš geatnegasvuođain maid Norggas lea doalahit luondduvuođustusa sámi kulturčađaheamis. Evttohus áigu váldit vuhtii daid vuordámušaid dássedettolaš vuogi mielde.
Láhkaevttohus mearkkaša lávdegotti oainnu mielde ođasmahttima ja heiveheapmi ođđa hálddahusvugiide ja buoret heivehus eará njuolggadusortnegiidda. Lávdegoddi evttoha dahkat regulerema gáibádusaide birrasii ja sihkkarvuhtii eanet ođđaáigásaččat doaibmagáibádusaid bokte mat sáhttet dahkkot dynámalaččat, ja dasa gullá čielgaseappot njuolggadusat siskkáldas bearráigeahčus.
Minerálalágas leat guhkes historjjálaš máttut, ja lávdegoddi lea geahččalan dássádit vuhtiiváldimis ásahuvvon ortnegiidda ja dálá vuoigatvuođaid dárbbuid ođasmahttit. Ulbmi lea láhčit stuorit árvolassáneapmái ja gokčat servodaga dárbbu minerálaide – guoddilis rámmaid siskkobealde.
2.2.3 Ođđa lága ulbmil ja doaibmasuorgi
Ulbmil lágain lea háhkat vuođu guoddevaš ávkkástallamii riikka minerála resurssain mii dasto ráhkada vuođu arvoduodjái ja gokčá modeardna servvodaga dárbbuid minerála resurssaide. Boahtá šaddat dárbu ahte eambbo minerála resurssat leat olahanmuttus earret eará go galgá čađahit rievdadeami buvttadit ođasmuvvi energiija gálduin. Hástalus lea birget dan dahkat daid rámmaid siste man luonddubiras ja eará doaimmat bidjet.
Evttohusa boađus lea garraseabbo deattuheapmi guoddevaš mineráladoaimmaid vuhtiiváldima. Lea dárbu čalmmustahttit servvodaga vuordámušaid ON guoddevašvuođa ulbmila, Norgga EØS-rievttalašvuođa geatnegasvuođa, eará norgga lágaid ja internationála váhtámušaid guoddevašvuhtii traktáhtain ja standardiin maid ON ja gaskariikkalaš ealáhusorganisašuvnnat ja márkan muđui ge lea ráhkadan.
Ulbmilat ja vuhtiiváldin maid galgá deattuhit mearrádusain mat gullet mineráladoaimmaide, eai leat rievdaduvvon dálá minerálalágas, muhto moadde dárkilastima leat dahkkon. Čađat lea deattuhuvvon ahte láhka eambbo go ovdal galgá sisdoallut konkrehta njuolggadusaid mat operašunaliserejit ulbmiliid ja vuhtiiváldima mat leat § 1-1, ja mat čilgejit eisseválddiid- ja ovddasvástádusdiliid iešguđet almmolaš orgánaid gaskkas.
Lávdegoddi evttoha dasa lassin unnit dárkilastimiid doaibmasuorggis. Teknologalaš ovdáneapmi lea lasihan váhtámušaid máŋggaid minerálatyhpaide, ja beroštupmi geavahit bázahusmássáid ovdalaš minerálaroggamiin lea stuorrun. Danne evttoha lávdegoddi lága fátmmastit suokkardemiid vurkejuvvon mássain ovdalaš mineráladoaimmain ja daid ávkkástallama.
Lávdegoddi evttoha ahte láhkii eai galgga gullat buot minerálaroggamat dalle go mássat váldojit eará geavaheapmái, ovdamearkka dihte infrastruktuvraproševttaide dahje eará huksemiidda, dalle go ulbmil ii leat buvttadit ja vuovdit minerálabuktagiid. Muhto dattege evttoha lávdegoddi ahte njuolggadusat hárálaš mineráladoaimmaide ja gelbbolašvuođa gáibádusaide galget leat gustovaččat maiddái dákkár minerálaroggamiidda, ja ahte departemeanta oažžu láhkavuođu nannet lága gáibádusaide dákkár roggamiid jođihanlobi addimiidda. Maiddái lea evttohuvvon raporterengeatnegasvuohta dákkár roggamiidda, geahča kapihtal 2.11 dás vuollelis.
2.2.4 Earuhis gaskkal stáhta ja eananeaiggádiid minerálaid
Lávdegoddi evttoha joatkit earuhusa gaskkal stáhta ja eananeaiggádiid minerálaid, muhto evttoha ovttastahttit hálddahusa buorebut dakko bokte ahte vuođđuda oktasaš suokkardanlobi stáhta minerálaide, industriijaminerálaide ja gehppes metállaide, mat leat eananeaiggádiid minerálat. Lávdegoddi evttoha DMF galgá juohkit suokkardanlobi dáidda minerálatyhpaide. Eanetlohku lávdegottis evttoha galgat gávdnot šiehtadus eananeaiggádiin ovdal go DMF sáhttit addit suokkardanlohpádusa stáhta minerálaide, industriijaminerálaide ja gehppes metállaide, muhto unnitlohku evttoha DMF galgat sáhttit addit suokkardanlobi dáidda namuhuvvon minerálaide. Suokkardanlohpi addá rogganrievtti stáhta minerálaide jus eavttut jođihan roggangánnáheapmi lea ollašuhtton, muhto suokkardanlohpi industriijaminerálide ja gehppes metállaide eaktudit dasa lassin šiehtadusa eananeaiggádiin. Geahča maiddái kapihttalis 2.5 dás vuollelis gos lea eambbo bienat movt suokkardanriekti juhkojuvvo.
Lávdegoddi evttoha maiddái ođđa njuolggadusaid gaskkal eananeaiggáda ja stáhta minerálaid jus dat leat seammá báikkis dahje gullet oktii fysalaččat dahje kemikalalaččat. Dálá njuolggadusain gávdno eaktu dasa jus eananeaiggádat galgat sáhttit jođihit roggama, námálassin dan ahte eananeaiggáda minerálat čielgasit galget lea roggangánnahahtti. Lávdegoddi evttoha rievdadit dán ahte lea doarvái jus lea jáhkehahtti ahte gávdnoštumi sáhttá roggat sierra. Dát vuolgá almmolaš njuolggadusain das go eananeaiggádis lea suodji oamis vurdojuvvon geavaheamis.
Lávdegoddi deattuha resursahálddašaneiseválddi ja evttoha DMF sáhttit juohkit rogganlobi báikkiin gos sihke stáhta ja eananeaiggáda minerálat ovttas leat roggangánnáhahtti, vaikko dat sierra eai leat roggangánnáhahtti. DMF sáhttá maiddái gáibidit osolaččaid ráhkadit oktasaš jođihanplána jus lea čielggas ahte lea rašuvnnalaš minerálagávnnaheamit mas leat eambbo go okta riekteguoddi roggojuvvojit oktanaga.
2.2.5 Ohcan ja suokkardeapmi
Guovddášáššin evttoha lávdegoddi njuolggadusaid ohcamii jotkojuvvot, muhto evttoha rievdat dan ahte mihtitdeamit áimmus čielgaseabbo definerejuvvot leat suokkadeapmi.
Suokkardannjuolggadusain evttoha lávdegoddi eambbo vuđolaš rievdademiid. Go DMF odne juohká suokkardanrievtti stáhta minerálaide de evttoha lávdegoddi DMF juohkit suokkardanlobi stáhta minerálaide, industriijaminerálaide ja gehppes metallaide. Oalgguhan dihte ohcanaktivitehtaid, dahkat suokkardemiid ohcanproseassaid beaktileabbon, sihkkarastit dan ahte jođihuvvojit dohkálaš rámmaid siste ja geahpidit hástalusaid dálá lobiin maidda gullet háldogárzžidit guovllu, biddjojit ođđa njuolggadusat gáibádusain suokkardanplána ráhkadeamis mat čilgejit makkár barggut galget dahkkot suokkardanbáikkis. Dát galgá leat eaktu suokkardanrievtti dohkkeheamis. Lohpi addo golmma jahkái, dat máhttá guhkiduvvot golmma jagiin hávil, eanemusat 15 jahkái, jus suokkardeapmi lea deavdán geatnegasvuođaidis ja čađahan suokkardeami plána mielde.
Suokkardanriekti huksenávdnasiidda ja luonddugeđggiide addojit nugo ovdal šiehtadusaid bokte eananeaiggádiin dahje vejolaš eksproprierema bokte. Lávdegotti mielas galgá eananeaiggádat ja gielda leat olis ja ožžot buktit oainnuideaset ovdal go suokkardanlohpi dohkkehuvvo, ja ahte DMF galgá árvvoštallat jus addit suokkardanlobi, ja váldit vuhtii luonddu birrasa, eananeaiggáda ja eará geavaheami guovllus ja gaskavuohta birastahtti guovlluin- dahje jus ležžet eará ákkat šihtit suokkardanlobi miehtama. Go buohtalastá dálá njuolggadusaiguin de lea dát stuorra rievdadus, go dát bealit eai árvvoštallo, eai stáhta eaige eananeaiggáda minerálaid ektui.
Lávdegoddi evttoha enkilahttit áššemeannudeami dárbbašlaš lohpiaddimis plána- ja huksenlága ja motorjohtinlága jelgii. Geahča kapihttala 2.8 dás vuollelis.
Iskosváldimat geahččama ja árvvoštallama váras gávdnoštumi iešvuođain ja roggagánnáheami eaktuda sierra lohpiaddima. Lágas ii leat bajimus mearri man ollu sáhttá roggat, muhto dát lea muddejuvvon dainna meriin mii lea dárbbašlaš áššái. Dát ferte dasa lassin dohkkehuvvot DMF:as. Iskosčohkkenplána galgá maiddái ráhkaduvvot.
2.2.6 Minerálagávdnoštumi roggan ja loahpaheapmi
Go roggan lea stuorit go 10 000 m3 mássa de gáibiduvvo jođihanlohpi, ja ahte ráhkaduvvo jođihanplána masa maiddái gullá plána movt loahpahit roggama. Dát gullá buot minerálakategoriijaide. Dála njuolggadusat jođihanplánii lea nannejuvvon láhkaásahusas, ja ođas lea ahte dát njuolggadusat leat mielde lágas. Lávdegoddi oaivvilda jođihanplána ain lea dehálaš stivrenreaidu mii sihkkarastá ahte resurssat geavahuvvojit buori láhkái, ja ahte mineráladoaibma dahkko dohkálaš vuogi mielde. Lávdegoddi evttoha čielggadahtti njuolggadusaid makkár eavttut leat jođihanlohpái ja gáibidit jođihanlobi ja jođihanplána dárkkisteami. Dat dahká vejolažžan heivejit doaimma ođđa eavttuide ja ođđa teknologiijai ja ođđa jođihanvugiide ja seammás doalahit doaimmaid einnostahttivuođa.
Dálá njuolggadusat ekonomalaš sihkkarvuhtii ja sihkkarvuođabijuin, čorgen hálddašeapmi jotkojuvvo eanaš oassái, muhto lávdegoddi lea evttohan unnit divvumiid čilgen dihte ja muhtimiin muddet lohpiguoddi sihkkarvuođa geatnegasvuođa ovdalaš bargguin maid earát leat jođihan. Lávdegoddi evttoha bidjat njuolggadusa gáibádussii loahpahandárkkisteapmái dalle go doaibma loahpahuvvo, dárkkistit doaibma lea heitojuvvon jođihanplána jelgii, ja ahte barggut sihkkarastit ja máhcahit báikki lea dahkkon nu movt galgá.
2.2.7 Gaskavuohta sámi rivttiide
Lávdegoddi lea geahččan sisriikkalaš njuolggadusaid sámi rivttiide luondduriggodagaide ja álbmotrievtti njuolggadusaid maidda Norga lea čadnon, ja mat muddejit eamiálbmoga rivttiid. Lávdegoddi lea hábmen evttohusa minerállága njuolggadusaide mat lea ovttavásttolaččat dáiguin. Okta váldoulbmil leamaš minerálalágas čalmmustahttit maid gustovaš njuolggadusat buktet mielddis sámi rivttiide minerálalágas. Eanemusat lea lávdegoddi lahttudan sámi rivttiid regulerema dain njuolggadusain gosa dat áššálaččat gullet, muhto lea maiddái evttohan moadde sierra njuolggadusa sámi rivttiid dilálašvuhtii.
Lávdegotti evttohusas aiddostahttá ahte suokkardallamat, geahččalanroggamat ja roggamat mat galget dahkkot sámiid árbevirolaš eatnamiin, ja mat dagahit mearkkašahtti meassamat sámi geavahanriektái, juobe váhtet šiehtadusa riekteguddiin dahje daid dárbbašlaš rivttiid eksproprierema. Go geavaheapmi gáržžiduvvo galgá máksit buhtadusa das maid mineráladoaibma dagaha almmolaš njuolggadusaid mielde ekspropierenbuhtadusas.
Guovddáš njuolggadus lea § 2-8. Das čilgejuvvo ahte mineráladoaimmaid lohpiaddimis sámi árbevirolaš guovlluin galget čuozahusaid luonddučávgŋái sámi kulturdoaimmas deattohuvvot- dat galgá gehččot oktasaččat eará čađahuvvon dahje plánejuvvon doaimmaiguin. Evttohus mudde goasse ráđđehallan sámelága 4:at kapihttala mielde, ja movt dat galgá čađahuvvot minerálaáššiin.
Evttohus nanne ahte § 2-8 goalmmát oasi vuosttaš cealkágis ahte lohpi doaimmaide dahje bargguide main lea «mearkkašahtti negatiiva čuozahusat» luonddučávgŋái sámi kulturdoaimmaide. Dat lea ovttavásttolaš cealkagiin das makkár norbma lea gustovaš konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš rivttiide 27 artihkkala mielde man Alimus duopmostuollu geavahii Fosen áššis. Lea dat mii lea gustovaš riekti mineráladoaimmaide internationála njuolggadusaid vuođul mat olmmošvuoigatvuođa rievtti mielde gullet Norgga riektái. Dát lea absoluhta rádji dasa mii sáhttá dahkkot ekspropriašuvnna bokte. Dattege evttoha lávdegoddi nuppi cealkágis ahte šiehtadus sáhttá dahkkot dákkár doaimmain lohpeguoddi ja guoskevaš siiddaid gaskkas, Sámedikki miehtamiin. Lávdegoddi árvida dát máhttá leat geavatlaš erenoamážit rádjeáššiin, das sáhttá leat dárbu čilget eahpesihkarvuođaid ovddalgihtii.
Lávdegoddi evttoha muktit eamiálbmotbuhtadusa njuolggadusaid. Odne manná olles dát buhtadus Finnmárkkuopmodahkii, ja dušše stáhta minerálaid roggamiin mat dahkkojit Finnmárkkuopmodaga eatnamiin. Lávdegoddi evttoha buhtadus galgá máksot buot minerálaid roggamiin sámi boazodoalu guovlluin, sihke Finnmárkkus ja olggobealde, ja buhtadus galgá juhkojuvvot Sámedikki ja guoskevaš siiddaid gaskkas, loguin 25 proseanta Sámediggái ja 75 proseanta siiddaide. Lávdegoddi evttoha dálá eari 0,25 pst, áhte eamiálbmotbuhtadusas stáhta minerálaid roggamiin doalahuvvo, muhto ahte eamiálbmotbuhtadus maiddái ásahuvvo go roggá eananeaiggáda minerálaid ja mearri nannejuvvo eananeaiggáda buhtadusas
2.2.8 Gaskavuohta eará njuolggadusvuođuide
Mineráladoaimmat muddejuvvojit máŋggaid lágaid bokte. Lávdegoddái leamaš guovddáš ulbmil lahcit dili buorebut oktiiheivehit áššemeannudemiid minerállága, plána- ja huksenlága, nuoskkidanlága, motorjohtinlága mielde j.n.a, minerálproševttaid iešguđet dásis ovdáneamis.
Láhkaevttohusa § 1-8 evttoha lávdegoddi oppalaš geatnegasvuođa oktiiheivehit meannudeami mineráladoaimmaid áššiin. DMF ožžo guovddáš sajádaga ja sáhttá gohččut eisseválddiid ja oassebeliid maidda ášši gullá čoahkkimiidda gos pláne áššemeannudeami.
Dákkár čoahkkimiin čilgejuvvojit áššemeannudeami lávkkit ja makkár guorahallamat leat dárbbašlaččat, ovddasvástádusa juohkin, áigemearit makkár dieđuid ohcci ferte háhkat j.n.a. Okta guovddáš bealli šaddá láhčit dili nu ahte oktiiheiveha čuozahusguorahallama barggu.
Go doaibmaohcci ohcá lobi mineráladoibmii stáhta minerálaide, industriijaminerálaide ja gehppes metállaide de sáhttá doaibmaohcci gáibidit ohcamuš mineráladoibmii oktiiheivehuvvo ohcamušain luoitinlobiin nuoskkidanlága § 11 mielde.
Otná guorahallamat váhtet čielggademiid plána- ja huksenlága mielde ja lohpiaddima motorjohtolatlága mielde – ja dasa lassin suokkardanlobi DMF:as. Lávdegoddi evttoha oktiiheivet áššemeannudeami suokkardanlohpái nu ahte DMF sáhttá mieđihit sierralobi plána- ja huksenlága plánain ja lohpi motorjohtolatlágas, seammás go dahket mearrádusaid addit lobi suokkardit stáhta minerálaid, industriijaminerálaid ja gehppes metállaid. DMF ferte goit oažžut cealkámuša gielddas.
Lávdegoddi maiddái evttoha ahte mearrádusat jođihanlohpái eai máhte váldit ovdal go guovlu lea čielggaduvvon plána- ja huksenlága mielde. Dan dihte máhttá áššemeannudeapmi jođihuvvot buohtalaga, ja lávdegoddi vuolgá das ahte proseassa olis oktiiheivehuvvon oppalaš oktiiheivengeatnegasvuođa mielde leat oktavuođat gaskkal gieldda ja DMF. Dattege lea DMF:a bajimus ovddasvástádus dasa ahte sihkkarastá ahte doaibma guorrasa minerálaláhkii ja lea plánejuvvon dakkár vugiin ahte ollašuhttá eavttu ceavzilis mineráladoibmii.
2.2.9 Sihkarvuođa mudden ja biras
Evttohus sisdoallá joraheami funkšuvdnavuođđuduvvon guvlui ja eambbo dynámalaš mudden sihkarvuođa ja biraslaš dohkálaš doaimma guvlui. Láhkaevttohusas § 2-1 lea oppalohkái gáibádus ahte mineráladoaimmat galgá jođihuvvot dohkálaččat ja vugiin mii fuolaha bargoveaga, birrasa ja luonddu sihkarvuođa. Mii lea dohkálaš ferte áiggis áigái árvvoštallot mii lea teknologalaččat ja ekonomalaččat vejolaš. Doaibmajođiheaddjis lea ovddasvástádus doarvái buori gelbbolašvuođas nu ahte mineráladoaibma jođihuvvo daid njuolggadusaid ja dábálaš standárdiid mielde hárálaš doaimmain.
Suokkardanplána ja jođihanplána leat reaiddut sihkkarastit hárálaš doaimma, muhto lea doaibmajođiheaddji ovddasvástádus ahte juohke áiggis jođihuvvo hárálaš vuogi mielde, ja meannudit sihkarvuođa- ja birasvára. Lávdegoddi evttoha čielggadahttit DMF vejolašvuođa gáibidit dárkkisteami rogganlobis ja rogganplánas danne go dat leat dehálaš gaskaoamit sihkkarastit dan ahte jođiheapmi minerálagávdnoštumis dahkko dohkálaš vuogi mielde.
Njuolggadusat internadárkkisteapmái gullá maiddái doaibmajođiheaddjái ja bidjá ovddasvástádusa čađahit systemáhtalaš dárkkistanbijuid mat sihkkarastet mineráladoaimma jođihuvvot lágaid mielde. Lávdegiddi evttoha váldoáššin sirdit njuolggadusaid goziheamis ja dárkkisteamis DMF reaidduid lassin go galgá čuovvulit njuolggadusaid rihkkuma. Lávdegoddi evttohusas sirdojuvvojit danne njuolggadusat hálddahusbijuin ja ráŋggáštusain nu láhkái ahte gáibidit doaimma bissehuvvot dahje divvut boasttuvuođaid, rievdadit dahje váldit lobi ruovttoluotta dahje addit bákkolaš sáhku ja rihkkunmávssu.
2.2.10 Digaštallan geasa mineráladoaibma čuohcá
Evttohusas lea doaibmajođiheaddji dat guhte galgá dieđihit birrasa doaimma álggadettiin, rievdadeamis ja bijuin mat sáhttet čuohcat birrasii, ja ahte čađahuvvo digaštallan erenoamážit ránnjáiguin ja guovllu riekteguddiiguin. Dát lea dehálaš reaidu nákkuid unnideapmái mineráladoaimma birra ja vai doaibma sáhttá jođihuvvot nu ahte unohastá birrasa nu unnán go vejolaččat. Dás čuovvu maiddái ahte ránnjat ja sii geat jođihit doaimmaid guovllus sáhttet heivehallat mineráladoibmii. Seammás lea lávdegoddi vuolgán das ahte almmuheapmi berrešii dahkkot eambbo «dynamalaččat» ja jotkkolaččat, ja ahte galget gávdnot čielgaseabbo gáibádusat almmuheapmái, muhto eambbo rievdadanmuniin doaibmajođiheaddjái mii árvvoštallá man láhkái dat sáhttá dahkat almmuheami buoremus láhkái.
2.2.11 Dieđuid ja ávdnasiid raporteren ja hálddašeapmi
Lávdegotti mielas lea oalle dehálaš ahte dieđut mineráladoaimmaid birra ja geologalaš diliin registrerejuvvojit ja lea olámuttolaččat vai sáhttet leat vuođđun boahtte áiggi minerálaid ohcamiidda ja suokkardemiide ja almmolaš hálddašeapmái. Lávdegoddi lea evttohan njuolggadusaid geatnegasvuhtii jahkásaččat raporteret bohtosiid eatnamiid mihtidemiin ja stáhta minerálaid, industriija minerálaid ja gehppes metállaid suokkardemiin. Go lobi áigi lea gollan galgá doaibmajođiheaddji buktit loahpparaportta DMF:ii, ovddasvástideaddji oasit iskonávdnasiin. Jus doaibmajođiheaddji oažžu eará rievtti guovllus de guhkiduvvon áigemearri dassái lobi áigi lea gollan.
Lávdegoddi lea evttohan dárkilis njuolggadusaid geatnegasvuođas doallat čiegus dieđuid ja data man váldá vuostá raporterennjuolggadusa mielde, ja goasse dát geatnegasvuohta nohká. Dat dahkko suddjen dihte vejolaš fitnodatčiegusvuođaid. Go jávohisvuođa geasku ii šat leat gustovaš de galget dieđut leat almmolašvuođa olahanmuttus ja máhttit geavahuvvot earáide vuođđun ohcan ja suokkardandoaimmain.
Doaibmajođiheaddjis mii jođiha minerálaroggama stuorit go 500 m3 lea geatnegahtton jahkásaččat raporteret doaimma birra ja buktit loahpparaportta barggu birra golmma mánu siste maŋŋá go doaibma lea loahpahuvvon dahje nohkan. Lávdegoddi evttoha dan geas lea doaimma ovddasvástádus man ulbmil lea ráhkadit dili eará eatnama geavaheaddjái go minerálaresurssaid ávkkástallama, galgá raporteret DMF:ii jus roggan lea stuorit go 5000 m3.. Ulbmil dáinna raporterengeatnegasvuođain, masa gullet johtolat- ja huksenprošeavttat vissis sturrodagas, lea háhkát buoret ollislaš gova oppalaš minerálaresurssaid roggama meari ja eambbo systemáhtalaš oppalaš govva bázahusaid mássas mat sáhttet leat vejolaččat eará geavaheapmái.