1 Oversikt over reglene i utvalgte andre land

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av noen utvalgte lands investeringskontrollregelverk.

Informasjonen om regelverkene er hentet fra selve regelverkene, artikler og publikasjoner, pressemeldinger fra myndigheter, forarbeid til regelverkene og lovforslagene. I tillegg er noe informasjon hentet ut fra møter utvalget har hatt med myndigheter i Danmark, Sverige og Storbritannia. Detaljnivået i utvalgets fremstilling av regelverkene er i noen tilfeller begrenset grunnet mangel på tilgjengelig informasjon.

Danmark

Regelverkets formål

I Danmark trådte lov om screening af visse udenlandske direkte investeringer m.v. (investeringsscreeningsloven) i kraft 1. juli 2021. Formålet med den danske investeringsscreeningsloven er å forhindre at utenlandske direkteinvesteringer og andre særlige økonomiske avtaler kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet og offentlig orden i Danmark. Nasjonal sikkerhet er definert som forhold vedrørende Danmarks territorielle integritet og befolkningens overlevelse. Offentlig orden er definert som forhold som vedrører Danmarks evne til å opprettholde et selvstendig, demokratisk og sikkert samfunn, uten at forholdene dermed vedrører (når opp til) nasjonal sikkerhet.

Loven gjelder imidlertid ikke hvis en utenlandsk investering omfattes av regler om eierskapskontroll av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden som er fastsatt i annet regelverk. Slike regler finnes i lov om krigsmateriel og lov om kontinentalsokkelen.

Hvilke investeringer omfattes?

Loven omfatter utenlandske direkteinvesteringer og særlige økonomiske avtaler.

Utenlandske direkteinvesteringer omfatter utenlandske investeringer som gjør at investor får kontroll eller betydelig innflytelse over et dansk foretak. Kontrollen kan komme gjennom direkte eller indirekte kontroll over eierandeler eller stemmerettigheter, eller andre midler. Eksempler på andre midler kan være kjøp av eiendeler og lån. Også opprettelse av nytt foretak i Danmark omfattes dersom foretaket skal operere i en av de på forhånd utpekte «følsomme sektorer eller aktiviteter» (Erhvervsstyrelsen, 2023). I slike tilfeller må det oppnås tilsvarende grad av kontroll eller betydelig innflytelse som ved de andre investeringene som omfattes.

Særlig følsomme sektorer inkluderer blant annet forsvarssektoren, IT-sikkerhetsfunksjoner eller behandling av gradert informasjon, flerbruksvarer, kritisk teknologi (avansert industriell teknologi, romfartsteknologi, kunstig intelligens m.m.) og kritisk infrastruktur (energisektor, finanssektor og IKT m.m.). For en utfyllende liste vises det til Erhvervstyrelsens nettsider.

Særlige økonomiske avtaler er definert som joint venture eller drifts-, leverandør- eller serviceavtale inngått med visse typer danske foretak i en av de på forhånd utpekte følsomme sektorene, dersom den utenlandske investoren dermed oppnår kontroll eller betydelig innflytelse over foretaket.

Meldeordning

Loven inneholder en ordning med krav om tillatelse før gjennomføring og en frivillig meldeordning. Kravet om forhåndstillatelse gjelder for allerede identifiserte sensitive sektorer. Den frivillige meldeordningen gjelder for øvrige sektorer. Det er den utenlandske investoren som må søke om forhåndstillatelse, og som kan benytte seg av den frivillige meldeordningen. I loven legges det videre opp til gjennomføringsforbud og virkemidler for tvungen avvikling, blant annet ekspropriasjon.1

I ordningen med krav om tillatelse før gjennomføring skal den utenlandske investoren innhente godkjenning hos Erhvervsstyrelsen hvis investeringen er innenfor en av de særlig følsomme sektorene og oppnår minst 10 prosent av eierandelene og stemmerettighetene i foretaket, eller gir tilsvarende kontroll ved andre midler.

Under den frivillige meldeordningen kan alle investeringer som oppnår minst 25 prosent av eierandelene eller stemmerettighetene eller tilsvarende kontroll ved andre midler i foretaket, og investeringen kan utgjøre en trussel mot den nasjonale sikkerhet eller offentlige orden, meldes inn.

Hvis en investering tidligere er godkjent, skal en investor likevel søke om ny godkjenning dersom det foretas en investering i samme foretak som medfører at eierskapet øker. Dette gjelder dersom eierandelene eller stemmerettighetene i foretaket vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 100 prosent etter oppkjøpet. Kravet om forhåndsgodkjenning av investeringer innenfor særlig følsomme sektorer gjelder for følgende utenlandske investorer:

• foretak utenfor Danmark

• foretak som holder til i Danmark, men som er et datterforetak eller en filial av et foretak utenfor Danmark

• foretak som hører til i Danmark, der en utenlandsk statsborger eller et foretak utenfor Danmark har kontroll eller betydelig innflytelse

• nasjonale myndigheter og statlige organer i land utenfor EU og EFTA, herunder offentlige institusjoner og investeringsfond

• ideelle foreninger, ikke-ervervsdrivende fond (stiftelser) og lignende juridiske personer utenfor EU og EFTA

I tillegg omfatter kravet om forhåndsgodkjenning i de særlig følsomme sektorer også danske ervervsdrivende virksomheter uansett organisasjonsform, samt offentlige myndigheter og institusjoner innenfor kritisk infrastruktur som utgjør en av de særlig følsomme sektorene.

Organisering og ressursbruk

Erhvervsstyrelsen, som er underlagt Erhvervsministeriet, er utpekt som nasjonalt kontaktpunkt, og er førstelinje i møtet med næringslivet. På sine hjemmesider har Erhversstyrelsen omfattende veiledning rettet mot næringslivet samt lenker til nødvendige skjemaer. Erhvervsstyrelsen opplyser selv at de har ti ansatte som jobber med saker etter dette regelverket. Veiledning og skjemaer er tilgjengelig på dansk og engelsk.

Saksbehandling skjer gjennom to faser og omfatter både investeringer underlagt meldeplikt og den frivillige meldeordningen. Fase én utgjør den første behandlingen av en sak. I denne fasen stilles det færre opplysnings- og dokumentasjonskrav. Som utgangspunkt vil mindre kompliserte saker bli avgjort i denne fasen. I fase én gjelder en frist på 45 dager fra søkeren har fått beskjed om at saken er fullstendig opplyst. Med bakgrunn i investeringskontrollen som gjennomføres, fatter så Erhvervsstyrelsen en avgjørelse i saken. I fase én kan en sak avsluttes med en tillatelse, godkjenning, annulering eller meddelelse om at saken føres videre til fase to. Saken føres over til den neste fasen dersom Erhvervsstyrelsen vurderer at det er behov for å foreta ytterligere undersøkelser for å avdekke om investeringen potensielt kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet eller offentlig orden.

Hvis en sak blir overført til fase to vil søkeren motta utdypende spørsmål og bli bedt om å sende inn ytterligere dokumentasjon. Fristen for saksbehandling i fase to er 125 dager regnet fra tidspunktet Erhvervsstyrelsen har meddelt søkeren om at saken er fullstendig opplyst. Basert på investeringskontrollen som gjennomføres i fase to vil Erhvervsstyrelsen fatte en avgjørelse i saken. Dersom Erhvervsstyrelsen vurderer at den utenlandske investeringen eller den særlige økonomiske avtalen kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet eller offentlig orden, og at trusselen ikke kan avbøtes med vilkår, skal saken legges frem for erhvervsministeren. Dersom investeringen sendes til vurdering hos erhvervsministeren er det ingen frist for hvor lang tid ministeren kan bruke på godkjenning.

Den frivillige meldeordningen har de samme fristene som meldeplikten, men meldinger etter den frivillige kan meldes før eller etter at en investering er gjort. Dersom Erhvervstyrelsen ikke har foretatt en vurdering innen 60 virkedager, anses investeringen som godkjent.

Vurderingstema

For vurderingen av om en investering kan gjennomføres eller gjennomføres med vilkår, fastsetter den danske loven at alle relevante omstendigheter og foreliggende informasjon skal vurderes. Den gir også en ikke uttømmende liste over tema, herunder om det danske foretaket opererer innenfor eller påvirker kritisk infrastruktur, det danske foretakets posisjon på det danske markedet, om det er indikasjoner på at det utenlandske foretaket forsøker å omgå reglene, for eksempel ved bruk av skallselskaper, eller om det utenlandske foretaket kontrolleres av utenlandske myndigheter eller væpnede styrker gjennom eksempelvis eierforhold eller finansiering.

Inngrep i investeringer

Erhvervsstyrelsen kan etter en konkret og individuell vurdering komme til at det vil være mulig å redusere risikoen tilstrekkelig ved innføring av andre tiltak enn stans av investeringen. Erhvervsstyrelsen kan kontakte den utenlandske investoren for å forhandle om det nærmere innholdet i slike tiltak, i form av vilkår knyttet til gjennomføring av investeringen eller avtalen. Eksempler på slike vilkår kan være:

• av økonomisk karakter, for eksempel begrensning av en investors eierandel

• av ledelsesmessig karakter, for eksempel begrensninger i investorens mulighet til å påvirke ledelsen av foretaket

• vilkår som retter seg mot investorens mulighet til å få innsikt i visse typer informasjon

• begrensning av innflytelse, for eksempel at investoren ikke kan bruke innflytelsen sin til å stanse forsyning eller flytte produksjon

• begrensninger i investorens mulighet til tilgang til eller informasjon om aktiviteter eller lokasjoner

• føringer knyttet til valg av leverandører og underleverandører av supportfunksjoner, software og andre produkter

Dersom den utenlandske investoren aksepterer de avtalte vilkårene, og forplikter seg til dette, kan Erhvervsstyrelsen godkjenne avtalen.

I noen saker er det erhvervsministeren som fatter vedtak om godkjenning, etter forhandling med andre ministre. I disse sakene har erhvervsministeren mulighet til ensidig å fastsette vilkår for gjennomføring av investeringen eller avtalen. Dersom det utenlandske foretaket ikke ønsker å oppfylle vilkårene kan avtalen ikke gjennomføres.

Vilkårene skal etterleves så lenge avtalen løper eller investeringen opprettholdes, og den utenlandske investoren skal årlig levere en redegjørelse for hvordan de sikrer at dette gjøres. Erhvervsstyrelsen gjennomfører også etterfølgende kontroll med at foretakene overholder sine forpliktelser etter avtale eller vedtak.

Dersom det ikke vil være mulig å redusere risikoen tilstrekkelig ved å sette vilkår for gjennomføring av investeringen, kan erhvervsministeren fatte vedtak om at investeringen eller avtalen ikke kan gjennomføres. Dersom investeringen eller avtalen allerede er gjennomført, fordi den ble gjennomført før vedtaket ble fattet eller fordi den ikke ble innmeldt, kan erhvervsministeren fatte vedtak om avvikling av avtalen eller investeringen. Et slikt vedtak vil inneholde en frist for når avviklingen skal være gjennomført, og et krav om at avviklingen dokumenteres.

Klage og domstolsbehandling

Erhvervsstyrelsens vedtak kan ikke påklages til annen administrativ myndighet, men vedtak om avslag eller om påbudte vilkår kan bringes inn for domstolene. Ettersom opplysninger om nasjonal sikkerhet og offentlig orden ofte er sensitive, gis det ikke saksinnsyn i eller tilgang til saker som behandles etter investeringsscreeningsloven.

Sverige

Regelverkets formål

Riksdagen i Sverige vedtok i september 2023 Lag (2023:560) om granskning av utländska direkteinvesteringer (lov om gransking av utenlandske investeringer) (Justitiedepartementet, 2023a). Formålet med loven er å hindre utenlandske direkteinvesteringer som kan skade Sveriges sikkerhet, eller offentlig orden og sikkerhet i Sverige (heretter omtalt som Sveriges sikkerhet). Loven er en oppfølging av EU-forordningen om kontroll av utenlandske direkteinvesteringer. Loven trer i kraft 1. desember 2023.

Hvilke investeringer omfattes?

Loven gjelder alle investeringer i det loven omtaler som beskyttelsesverdig virksomhet (skyddsvärd verksomhet), og som bedrives av selskaper, økonomiske foreninger eller stiftelser med tilhold i Sverige. I loven deles beskyttelsesverdig virksomhet inn i kategoriene:

• 1. Samfunnsviktig virksomhet som defineres som aktivitet, tjenester eller infrastruktur som opprettholder eller sikrer samfunnsfunksjoner som er nødvendige for å ivareta samfunnets grunnleggende behov, verdi eller sikkerhet. Hvilke foretak som skal omfattes av loven vil fastsettes i forskrift.

• 2. Sikkerhetssensitiv virksomhet som defineres som enhver som i noen grad driver virksomhet som er av betydning for Sveriges sikkerhet eller som er omfattet av internasjonale forpliktelser om sikkerhetsbeskyttelse, jf. sikkerhetsbeskyttelsesloven (säkerhetsskyddslagen 2018:585).

• 3. Leting, utvinning, anriking eller salg av kritiske råvarer, metaller eller mineraler som er strategisk viktige for Sverige. Hvilke kritiske råvarer, mineraler og metaller som skal omfattes av loven vil bli fastsatt i forskrift.

• 4. Storskala behandling av sensitive personopplysninger eller lokasjonsdata i eller gjennom et produkt eller tjeneste. Lokasjonsdata skal forstås som data som behandles i et mobilt elektronisk kommunikasjonsnett og som angir den geografiske posisjonen til en sluttbrukers terminalutstyr, eller data i et generelt elektronisk kommunikasjonsnett som omtaler den fysiske adresse til nettverkstilkoblingspunktet. Sensitive personopplysninger er definert likt som i EU-forordningen artikkel 9.1.

• 5. Produksjon eller utvikling av, forskning på eller levering av ammunisjon etter den svenske loven om krigsmateriell, eller teknisk støtte til krigsmateriell.

• 6. Produksjon eller utvikling av forskning på eller levering av flerbruksteknologi.

• 7. Forskning på eller forsyning av produkter innen fremvoksende teknologiske områder som kan benyttes strategisk, eller virksomhet med evne til å produsere eller utvikle slike produkter eller teknologi.

Utenlandske direkteinvesteringer defineres i loven som alle investeringer som gjøres av fysiske personer med statsborgerskap utenfor EU, juridiske personer fra en stat utenfor EU eller juridiske personer som direkte eller indirekte er eid eller kontrollert av en stat eller juridisk person bosatt utenfor EU. Også investeringer gjort av en svensk investor på vegne av en aktør som beskrevet over vil omfattes av definisjonen på en utenlansk direkteinvestering.

Investeringer i medieforetak er holdt utenfor loven. I lovforslaget ble det vurdert at investeringskontroll ikke kan pålegges en virksomhet som har til formål å drive aktivitet som omfattes av trykkefrihetsforordningen og ytringsfrihetsgrunnloven.

Meldeordning

Alle investorer som har til hensikt enten direkte eller indirekte å investere i beskyttelsesverdig virksomhet, skal før investeringen gjennomføres sende melding til granskingsmyndigheten dersom investeringen enten direkte eller indirekte vil gi investoren stemmer som tilsvarer eller overskrider 10, 20, 30, 50, 65 eller 90 prosent av stemmene i selskapet. Meldeplikten gjelder også for etablering av ny virksomhet (greenfield). Loven § 7 beskriver også andre tilfeller hvor en investering vil være meldepliktig, for eksempel dersom investeringen vil medføre at investor blir partner i et selskap eller danner en stiftelse som vil drive med beskyttelsesverdig virksomhet. Meldeplikten gjelder også for etablering av ny virksomhet (greenfield).

Meldeplikten gjelder også svenske investorer. Formålet med å gjøre meldeplikten uavhengig av nasjonalitet er å hindre omgåelse av regelverket. I proposisjonen skriver regjeringen at å utelate innenlandske investeringer, kan medføre risiko for at utenlandske investorer omgår regelverket og gjennomfører en investering i et svensk foretak via et annet svensk foretak som eies av fysiske eller juridiske personer fra et tredjeland (Justitiedepartementet, 2023b).

Det følger av loven at et foretak som er gjenstand for en investering som er meldepliktig skal informere investor om at loven gjelder og at det foreligger en meldeplikt. Dersom investor ikke rapporterer en investering selv, kan granskingsmyndigheten opprette melding og hente inn investeringen til nærmere vurdering.

Den svenske loven inneholder ingen frivillig meldeordning.

Prosess og organisering

Det vil fastsettes i forskrift hvilken myndighet som skal være granskingsmyndighet, og hvilke myndigheter som skal inngå i samarbeidet om gransking. Inspektionen for strategiska produkter (ISP) er nasjonalt kontaktpunkt, men er etter det utvalget er kjent med ennå ikke pekt ut som granskingsmyndighet.

Det svenske regelverket baserer seg på en totrinns behandling av meldepliktige investeringer. I første fase skal granskingsmyndigheten innen 25 arbeidsdager fra meldingen er mottat beslutte om investeringen kan gjennomføres, eller om det skal innledes en gransking av investeringen. Tidsfristen begynner å løpe når granskingsmyndigheten beslutter at den har mottatt tilstrekkelig informasjon.

Granskingsmyndigheten kan på eget intiativ starte en gransking av en investering i sensitiv virksomhet som ikke er omfattet av meldeplikten dersom det foreligger grunn til anta at investeringen kan skade Sveriges sikkerhet.

Andre fase iverksettes i tilfeller hvor det besluttes at det skal gjennomføres en gransking. Granskingsmyndigheten skal godkjenne, stille vilkår, eller forby investeringen innen tre måneder. I noen tilfeller kan fristen utvides til seks måneder.

Meldepliktige investeringer skal kunne gjennomføres uten inngrep fra myndighetene når det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å iverksette gransking, eller ved godkjenning fra granskingsmyndigheten dersom det er gjennomført en gransking.

I Sverige forventes det at det vil være behov for rundt 30 årsverk for å kunne behandle de sakene som vil komme som følge av den nye loven. Det vil være behov for analytikere med ulik sektorkunnskap, og kunnskap om selskapsrett, økonomi og sikkerhet. Svenske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil bidra med fagvurderinger ved behov. I tillegg vil fokus på kompetanseheving i samtlige sektorer knyttet til investeringskontroll tilrettelegge for at kontaktpunktet kan få innspill fra relevante fagmiljøer ved behov.

Det estimeres at det vil være ca. 1 000 saker i året, hvorav 10 prosent av disse vil gå videre til fase to-vurdering (Kauppila Liisa, 2023).

Sveriges regjering viste i lovforslaget (Justitiedepartementet, 2023b) punkt 10.2 til at man i budsjettproposisjonen for 2023 økte bevilgningene til Forsvaret, ISP, Kommerskollegium (Sveriges myndighet for utenrikshandel), Myndigheten for samhällsskydd och beredskap og Sikkerhetspolitiet med totalt 63 millioner svenske kroner på grunn av det økte ansvaret i forbindelse med innføring av granskingssystemet. Fra 2024 økes tilskuddene med ytterligere 37 millioner svenske kroner. Ifølge regjeringen vil disse midlene fullt ut finansiere forslagene i loven.

Vurderingstema

Det følger av loven at utenlandske direkteinvesteringer kun skal forbys dersom det er nødvendig for å forebygge skade mot Sveriges sikkerhet. I henhold til loven skal foretakets art og omfang, og faktiske beskyttelsesbehov og verdi, inngå i myndighetens vurdering. Foretakets størrelse, og hvor mange som avhenger av foretaket, vil også ha betydning for hvordan risikoen vurderes. Investeringens betydning for svenske økonomiske interesser skal også vurderes, og det skal sikres at dette hensynet balanseres opp mot behovet for å ivareta sikkerhetsinteressene.

Særskilte forhold rundt investor vurderes, herunder:

• om investor direkte eller indirekte, helt eller delvis, kontrolleres av en stat utenfor EU gjennom eierstrukturen, betydelig finansiering eller på annet vis

• om investor eller noen i eierstrukturen tidligere har vært involvert i virksomhet som har hatt, eller kunne hatt konsekvenser for Sveriges sikkerhet, eller andre EU-lands sikkerhet

• om det finnes andre omstendigheter som innebærer at investeringen kan skade Sveriges sikkerhet

Vurderingskriteriene skal anvendes både i første og andre fase av granskingsmyndighetens vurdering.

Inngrep i investeringer

Investeringer kan godkjennes med eller uten vilkår. I de tilfeller hvor vilkår kan redusere risikoen til et akseptabelt nivå, skal dette benyttes. Det vil forutsette at den som investerer godtar vilkårene som følger med investeringen. Ettersom utenlandske investeringer kan påvirke svenske sikkerhetsinteresser på flere måter, legges det ingen begrensning på hvilke typer vilkår som kan stilles. I lovforslaget (punkt 9.4) vises det til at det både kan stilles vilkår knyttet til det svenske foretakets virksomhet eller styring, og til investor eller investeringens omfang. For eksempel kan myndighetene kreve at de deler av virksomheten som er kritisk for svenske sikkerhetsinteresser, ekskluderes fra investeringen. I loven fremgår det at myndighetene kan ilegge investoren sanksjoner dersom vilkårene ikke oppfylles.

Klage og domstolsbehandling

Vedtak om å forby en investering eller godkjenne den med vilkår, kan påklages til regjeringen. Enkelte prosessledende avgjørelser kan påklages til forvaltningsdomstolen i Stockholm.

Storbritannia

Regelverkets formål

Storbritannias National Security and Investment Act (NSI-loven) trådte i kraft 4. januar 2022 (UK Gov, 2021). Formålet med NSI-loven er å gi regjeringen myndighet til å gripe inn i enkelte oppkjøp for å ivareta nasjonal sikkerhet. Videre er formålet å sikre forutsigbarhet og åpenhet for investeringer i Storbritannia. Begrepet nasjonal sikkerhet er ikke gitt noen nærmere definisjon av britiske myndigheter.

Loven erstatter bestemmelser om nasjonal sikkerhet i the Enterprise Act 2002 som primært regulerer kartellforebygging. Enterprise Act 2002 inneholder fremdeles bestemmelser om gransking av transaksjoner av hensyn til visse «public interests» (mediemangfold, finansiell stabilitet, evne til å bekjempe eller dempe folkehelsekriser) eller andre «special public interests» (visse transaksjoner knyttet til avis- og kringkastingssektoren).

Hvilke investeringer omfattes?

Loven gjelder for både britiske og utenlandske foretak ved investering i 17 forhåndsdefinerte sektorer som anses som sensitive. De sensitive sektorene inkluderer blant annet kritiske leveranser til staten, forsvarssektoren, energisektoren, romteknologi, flerbruksvarer og datainfrastruktur. Listen over forhåndsdefinerte sektorer endres og oppdateres ved forskrifter (Cabinet Office U. K., 2023a).

For at en investering omfattes må den kategoriseres som et «kvalifisert oppkjøp» (qualifying acquision), og alle følgende krav må oppfylles:

• Oppkjøpet gjelder rettigheter i, eller i forhold til, en kvalifisert eiendel (asset) eller enhet (entity).

• Enheten eller eiendelen det investeres i er tilhørende i, i eller har forbindelse til, Storbritannia.2

• Nivået av kontroll investor får over den kvalifiserte enheten eller eiendelen møter eller overskrider terskelverdien på 25 prosent.

• Oppkjøpet er gjennomført etter 12. november 2020.

En kvalifisert eiendel er eiendom, materielt løsøre eller ideer, informasjon eller teknikker som har industriell, kommersiell eller annen økonomisk verdi (åndsverk). En kvalifisert enhet omfatter selskap, aksjeselskap, enhver juridisk person, partnerskap, ikke inkorporerte foreninger og fond.

Meldeordning

Loven inneholder en meldeplikt og en frivillig meldeordning. Meldeplikten gjelder for visse investeringer i foretak eller eiendeler i de forhåndsdefinerte sektorene. Investeringer som gir mer enn 25, 50 eller 75 prosent av stemmeretter eller andeler i foretak som er aktive i én av de 17 sensitive sektorene, er meldepliktige. Også erverv av stemmerett som muliggjør eller kan hindre enhver beslutning vedrørende forvaltningen av slike foretak, er meldepliktige. Gjeldsdannelser og interne omorganiseringer innad i et konsern kan også være meldepliktige.

Den frivillige meldeordningen retter seg mot oppkjøp som ikke oppfyller kravene til meldepliktige oppkjøp, men som likevel kan medføre risiko for skade på nasjonal sikkerhet. Slike oppkjøp kan også tas inn til nærmere vurdering, og om nødvendig gripes inn i.

Myndighetene har også mulighet til å foreta nærmere vurdering av oppkjøp og investeringer på eget initiativ, selv om disse allerede er gjennomført (men ikke hvis de ble gjennomført før 12. november 2020).

Prosess og organisering

Meldingene etter NSI-loven behandles av the Investment Security Unit (ISU) som er organisert til statsministerens kontor. Vedtak gjøres på politisk nivå.

Behandlingen av saker starter når den varslende parten mottar bekreftelse på at myndighetene har akseptert meldingen som fullstendig. Denne prosessen tar vanligvis 3–4 virkedager. Videre behandling av saker deles inn i en gjennomgangsperiode og en vurderingsperiode. Gjennomgangsperioden har en frist på 30 virkedager som skal resultere i en godkjenning eller varsel om at saken tas inn til nærmere vurdering (call-in notice). Ved nærmere vurdering påløper en ny frist på 30 virkedager. Innen fristen skal myndighetene varsle investor dersom det er behov for videre vurdering av saken. Ved videre vurdering påløper en ny frist på 45 virkedager. Dersom investeringen ikke godkjennes eller avslås innen denne fristen, må myndighetene innhente skriftlig samtykke fra investor for å fortsette.

Investeringer som ikke er meldt inn, men som hentes inn for vurdering, går rett til vurderingsperioden.

ISU fungerer som et mottak for meldinger og saksbehandlingen av disse, men enheten henter inn kompetanse fra sektormyndigheter til å vurdere saker. ISU har rundt 100 ansatte, bestående av saksbehandlere, analytikere og et juridisk team. Teknologikunnskap hentes til dels inn fra sektormyndigheter og sikkerhetsvurderinger hentes inn fra sikkerhetstjenestene.

Vurderingstema

En investering som er til behandling etter NSI-loven, vurderes mot følgende temaer:

• om bruken av enheten eller eiendelen oppkjøpet retter seg mot, kan medføre en risiko for skade på nasjonal sikkerhet

• om egenskaper ved erververen kan tyde på risiko for skade på nasjonal sikkerhet

• om graden av kontroll som oppnås kan medføre risiko for skade på nasjonal sikkerhet

Loven gir mydighetene hjemmel til å vurdere investeringen, og om nødvendig gripe inn ved å stille vilkår til eller stanse investeringen. Dersom investeringen er meldepliktig, er det krav om godkjenning fra myndighetene før investeringen gjennomføres. Dersom investeringen gjennomføres uten slik godkjenning, eller investeringen ikke meldes inn, regnes investeringen som ugyldig. Mangelfull etterlevelse av regelverket kan også medføre straffansvar.

I løpet av den tiden det tar å utføre den nærmere vurderingen av investeringen, kan myndighetene ilegge foretakene midlertidige pålegg, dersom det anses nødvendig for å unngå omgåelse av eventuelt endelig vedtak fra statsråden. Slike pålegg kan for eksempel være forbud mot å dele informasjon eller forbud mot adgang til fysiske lokasjoner.

Inngrep i investeringer

Ifølge NSI-loven kan ansvarlig statsråd gjøre vedtak om vilkår knyttet til gjennomføringen av en investering, om oppheving av en investering eller om stans av en investering før den fullføres, av hensyn til nasjonal sikkerhet (Department for Business, 2022).

I tilfeller hvor det settes vilkår, kan disse være av både strukturell og atferdsmessig art. Vilkår av strukturell art vil rette seg mot selskapsstrukturen, herunder også beslutningsstrukturer og eierskapsstrukturer. Dette kan være krav om å utelate visse deler av et foretak, eller visse eiendeler, fra et oppkjøp, eller å stille krav om myndighetenes godkjenning av foretakenes geografiske beliggenhet. Atferdsmessige tiltak retter seg mot organisasjoners eller personers atferd, og kan for eksempel være regelmessige stedlige sikkerhetstilsyn eller intervjuer med ansatte.

I perioden 1. april 2022 til 31. mars 2023 mottok ISU 866 meldinger. Av disse var 671 obligatoriske meldinger, 180 frivillige meldinger, og 15 var søknader om retrospektiv vurdering av investeringer som allerede var gjennomført. I fem av sakene ble det fattet et endelig vedtak om stans av oppkjøp eller reversering av et allerede gjennomført oppkjøp. I ti saker ble det fattet vedtak om vilkår knyttet til gjennomføringen av investeringen (Cabinet Office U. K., 2023b).

Klage og domstolsbehandling

Vedtak om stans eller vilkår kan ikke påklages, men en part kan anmode statsråden (gjennom ISU) om at en slik avgjørelse blir endret, gjennomgått eller opphevet. Tilsvarende gjelder for midlertidige pålegg. Statsråden er kun pålagt å behandle anmodningen dersom det har vært en vesentlig endring i omstendighetene siden vedtaket ble fattet eller endret, eller siden forrige gang en anmodning om gjennomgang ble gitt. Vedtak fattet etter NSI-loven kan bringes inn for domstolene for overprøving.

USA

Regelverkets formål

I USA er det Komiteen for utenlandske investeringer i USA, the Committee on Foreign Investment in the United States (CFIUS) som utfører investeringskontroll. Komiteens arbeid skjer i henhold til the Defense Production Act av 1950, med revideringer og tillegg som fremgår av the Foreign Investment and Security Act av 2007, og i the Foreign Investment Risk Review Modernization Act (FIRRMA) av 2018. FIRRMA ga blant annet CFIUS hjemmel til å undersøke flere typer transaksjoner enn tidligere (The Department of the Treasury, 2022). Flere presidentordrer (dekreter) regulerer også investeringskontrollen.

Formålet med investeringskontrollen er å vurdere hvilken effekt utenlandske investeringer i amerikanske foretak eller i visse typer eiendom kan ha for USAs nasjonale sikkerhet. Lovverket gir ingen spesifikk definisjon av hva som menes med nasjonal sikkerhet, men inkluderer «homeland security» (innenlands sikkerhet) som blant annet retter seg mot terrorisme og kritisk infrastruktur (Andersen Morten S., 2021).

Hvilke investeringer omfattes?

Reglene om investeringskontroll er omfattende, og gir utførlige detaljer om og eksempler på hva som utgjør en transaksjon eller investering som omfattes av loven (covered control transaction eller covered investments) (Code of Federal Regulations, 2023). Omfattede investeringer defineres overordnet som alle fusjoner, oppkjøp eller overtakelser (take-overs), foreslått eller igangsatt etter 1988, og som kan resultere i at en utenlandsk person får kontroll over et amerikansk foretak. Kontroll forstås som forhold som direkte eller indirekte gir investor mulighet til å styre eller fatte ulike avgjørelser som påvirker foretaket det investeres i.

Etter at den nye lovgivningen trådte i kraft i 2018, er regelverket utvidet til også å gjelde ved erverv av eiendom i nærheten av militære installasjoner, havner og flyplasser, og såkalte «ikke-kontrollerende investeringer» (non-controlling investments) i foretak som opererer innen kritisk infrastruktur, kritisk teknologi eller behandler sensitive personopplysninger om amerikanske borgere.

Det utvidede virkeområdet omfatter direkte eller indirekte investeringer som gir den utenlandske personen:

• tilgang til ikke offentlig teknisk informasjon

• plass eller innsyn i selskapets styre eller tilsvarende organ, eller

• enhver befatning med betydelige beslutninger knyttet til sensitive personopplysninger, kritiske teknologier eller kritisk infrastruktur

Det amerikanske finansdepartementet har definert hva som omfattes av sensitive personopplysninger, kritisk teknologi og infrastruktur i vedlegg til lovgivningen.

Meldeordning

Loven baserer seg primært på en frivillig meldeordning. Denne innebærer at partene som er involvert i en investering kan sende inn en ordinær eller en forenklet melding for å gjøre CFIUS kjent med investeringen. Dette gjelder også ved investeringer i eiendom. Ved frivillig å melde inn en investering kan partene potensielt motta et såkalt «safe harbour»-brev. Et slikt brev fra CFIUS begrenser muligheten til å undersøke transaksjonen i ettertid, med enkelte unntak.

Meldeplikten inntrer der en utenlandsk aktør med knytning til fremmede stater investerer i et foretak som driver med kritisk teknologi, kritisk infrastruktur eller sensitive personopplysninger. Det samme gjelder for alle investeringer som involverer amerikanske foretak som produserer, designer, tester, eller utvikler én eller flere kritiske teknologier (U. S. Department of the Treasury, 2020).

Når en melding er tatt til behandling, blir den først gjenstand for gjennomgang. I denne fasen gjelder en tidsfrist på 45 dager fra meldingen er tatt til behandling frem til CFIUS må gi tilbakemelding på utfallet av behandlingen. Dersom det anses som nødvendig, kan en melding bli gjenstand for en ytterligere undersøkelse. I denne perioden gjelder en tidsfrist på 45 dager. Dersom en investering skal behandles av presidenten, gjelder en frist på 15 dager.

Prosess og organisering

CFIUS har vært ansvarlig for investeringskontrollen siden 1975. CFIUS ledes av det amerikanske finansdepartementet og består av nasjonale sikkerhets- og økonomiske etater innen forsvar, justis, handel, energi og nasjonal sikkerhet.

CFIUS mottok i 2022 totalt 844 forenklede og ordinære meldinger. I 41 av sakene ble det gjort avtale om skadebegrensende tiltak.

Vurderingstema

CFIUS’ gjennomganger vurderer investeringenes innvirkning på nasjonal sikkerhet. Bak vurderingene ligger en risikobasert analyse, basert på trusselen fra den utenlandske investoren og sårbarhetene ved foretaket som investeringen rettes mot. Basert på denne vurderingen, avgjør CFIUS om investeringen utgjør noen sikkerhetsbekymringer. Dersom slike bekymringer oppstår, skal CFIUS først vurdere om andre bestemmelser i amerikansk lov kan ivareta bekymringene tilstrekkelig, eller om det er behov for å benytte bestemmelsene i FIRRMA.

En presidentordre fra 2022 (President Biden’s Executive Order 14083) utdypet og utvidet listen over kriterier som CFIUS vurderer ved behandling av saker. Ordren lister blant annet opp sektorer der forsyningskjedens motstandskraft og amerikansk teknologisk lederskap står overfor en økende nasjonal sikkerhetsrisiko, inkludert mikroelektronikk, kunstig intelligens, bioteknologi, avansert ren energi og kritiske materialer. Ordren instruerer også CFIUS til å vurdere om en transaksjon som er til behandling, medfører nasjonale sikkerhetsrisikoer knyttet til samlede trender innen industriinvesteringer, cybersikkerhet og amerikanske personers sensitive data (Jalinous, 2023).

Presidentordren bygger på listen over nasjonale sikkerhetsfaktorer i CFIUS’ vedtekter (Defense Production Act fra 1950 med endringer) og gjenspeiler utviklingen av nasjonale sikkerhetsrisikoer som CFIUS adresserer.

Inngrep i investeringer

I de tilfeller hvor andre bestemmelser i amerikansk lovgivning ikke reduserer risikoen til et akseptabelt nivå, avgjør CFIUS om eventuelle avbøtende tiltak kan bidra til å redusere risikoen. Avbøtende tiltak vil forhandles med partene og være en forutsetning for at investeringen godkjennes. Dersom de avbøtende tiltakene ikke reduserer risikoen tilstrekkelig, vil CFIUS vanligvis be om at investeringen avbrytes. Dersom partene som er involvert ikke går med på å avbryte investeringen, kan CFIUS anbefale presidenten i USA å blokkere investeringen. I USA er det kun presidenten som har myndighet til å forby en investering. Blokkordre fra presidenten er relativt sjeldent i USA, og den vanligste måten å håndtere saker på er at parter godtar vilkår for oppgivelse eller avhendelse direkte med CFIUS. Selve CFIUS-prosessen er konfidensiell, mens tilfeller hvor presidenten benytter blokkordre er offentlig.

Klage og domstolsbehandling

Regelverket angir ikke en formell klageprosess, men partene kan kontakte CFIUS med spørsmål eller bekymringer om prosessen. I USA er det fastslått i rettspraksis at føderale domstoler har eksklusiv jurisdiksjon til å overprøve administrative vedtak med mindre Kongressen har bestemt at rettslig prøving ikke skal skje. Dersom en beslutning er fattet av presidenten kan ikke denne ankes (Andersen Morten S., 2021).

Finland

Regelverkets formål

Finland har to lover med regler om investeringskontroll av hensyn til sikkerhet. Den bredeste er lag om tillsyn över utlänningars företagsköp fra 2012 med senere endringer (Arbets- och näringsministeriet, 2012) . Loven ble endret i 2020 for å være mer i tråd med EU-forordningen om kontroll av utenlandske direkteinvesteringer. Formålet med loven er å begrense overføring av verdier av betydning for nasjonal sikkerhet (ytterst viktigt nationellt interesse) til utlendinger og utenlandske sammenslutninger. I dette inngår sikring av det militære forsvaret, samfunnets vitale funksjoner inkludert kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet, utenrikspolitiske- og sikkerhetspolitiske mål, og nasjonal sikkerhet og sikring av offentlig orden (Arbets- och näringsministeriet, 2022).

Den andre loven, lag om tilståndsplikt för vissa festighetsförvärv (Försvarsministeriet, 2019) har som formål å forhindre oppkjøp av finsk eiendom som svekker landets forsvar, overvåking og sikring av den territorielle integriteten eller grensene, eller forsyningssikkerheten.

Hvilke investeringer omfattes

Lag om tillsyn över utlänningars företagsköp definerer en utenlandsk eier som en person, organisasjon eller stiftelse som ikke har tilholdssted i et EU- eller EFTA-land. Definisjonen dekker også organisasjoner eller stiftelser som har tilholdssted i et EU- eller EFTA-land, dersom en annen organisasjon eller stiftelse som ikke har tilholdssted i et EU- eller EFTA-land holder en tidel av aksjene, eller har sterk innflytelse på foretaket. Kontroll med transaksjonen er aktuelt dersom erververen faller innunder denne definisjonen.

Loven omfatter alle investeringer som gjøres i forsvarsindustriforetak og foretak som produserer eller leverer kritiske produkter eller tjenester som er viktige for myndighetenes lovpålagte oppgaver knyttet til samfunnets sikkerhet. Videre omfatter den alle transaksjoner som fører til enten erverv av minst 10 prosent, minst 1/3, eller minst 50 prosent av stemmene eller tilsvarende faktisk innflytelse i et foretak.

Med foretak i forsvarsindustrien menes organisasjoner og foretak som produserer eller leverer forsvarsmateriell eller andre tjenester eller produkter som er viktige for det militære forsvaret. Dette inkluderer flerbruksvarer (dual use), dvs. produkter, teknologier og tjenester som både kan brukes sivilt og militært. For det bredere kontrollområdet, andre kritiske virksomheter, nevnes e-kom, energi, transport, helse og matvaresektoren. For transaksjoner i foretak som er underlagt tilsyn i forsvarsindustrien, omfatter loven også investorer innenfor EU (Andersen Morten S., 2021).

Lag om tilståndsplikt för vissa festighetsförvärv gjelder alle oppkjøp i eiendom fra utenlandske aktører utenfor EU- og EFTA-land og investeringer fra EU- og EFTA-land der en aktør (loven §1-1) eier minst en tidel av stemmene eller aksjene i et aksjeselskap. Slike oppkjøp krever forhåndsgodkjennelse av det finske forsvarsdepartementet.

Meldeordning

Etter lag om tillsyn över utlänningars företagsköp må en utenlandsk investor som ønsker å investere i foretak innen forsvar eller sikkerhet, forhåndssøke om godkjenning hos det finske arbeids- og næringsdepartementet. Søknaden skal inneholde all nødvendig informasjon om investoren, investeringen og foretaket som skal erverves. Dette inkluderer eierskapsstruktur og videre planer for foretaket, samt detaljert beskrivelse av varene og tjenestene som foretaket leverer (Arbets och näringsministeriet, 2021). Det er ikke meldeplikt for investeringer utenfor forsvars- og sikkerhetssektoren, men myndighetene kan særskilt pålegge utenlandske investorer å melde inn en investeringen likevel. Dette må skje senest tre måneder etter at myndigheten fikk informasjon om investeringen.

De investeringer som omfattes av lag om tilståndsplikt för vissa festighetsförvärv skal meldes i forkant. Dersom det ikke gis godkjenning etter innmelding, skal erververen innen ett år avhende investeringen, eller redusere investeringen til under 10 prosent eller til en eierandel det tidligere er gitt tillatelse til. Myndighetene vil gi erstatning for eventuelle finansierings- og administrasjonskostnader i forbindelse med avhending av eiendommen.

Prosess og organisering

Søknader etter lag om tillsyn över utlänningars företagsköp behandles hos Arbeids- og næringsdepartementet. Departementet leder et nettverk av myndigheter som foretar investeringskontrollen (Arbets- och näringsministeriet, 2022). Departementet kan sette visse vilkår for godkjenning, eksempelvis ved å unnta deler av foretaket fra oppkjøpet.

Den finske regjeringen skal varsles hvis en investering vurderes å utgjøre en fare mot sentrale nasjonale interesser. Regjeringen tar stilling til et potensielt forbud. Dersom den utenlandske eieren ikke melder fra om ervervet, kan Arbeids- og næringsdepartementet sette en tidsfrist for når en søknad om godkjenning må leveres.

Det er ingen tidsfrister for prosessen ved å godkjenne oppkjøp i forsvarssektoren. For andre oppkjøp har Arbeids- og næringsdepartementet seks uker på seg til å avgjøre om saken krever ytterligere undersøkelser etter at de har mottatt informasjon, eller innen tre måneder etter en eventuell overføring av saken til behandling i statsråd (Andersen Morten S., 2021).

Forsvarsdepartementet er ansvarlig for behandling av saker etter lag om tilståndsplikt för vissa festighetsförvärv.

Vurderingstema

Som en hovedregel skal alle investeringer som ikke kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser, godkjennes. Dersom departementet konkluderer med at investeringen kan sette nasjonale sikkerhetsinteresser i fare overføres saken videre til regjeringen som fatter vedtak om å stanse investeringen. Praktiseringen av regelverket så langt viser at de fleste varsler blir godkjent.

Tyskland

Regelverkets formål

Tysklands investeringskontroll reguleres i utenrikshandelsloven (Außenwirtschaftsgesetz) og utenrikshandelsforordningen (Außenwirtschaftsverordnung).

Regelverket er delt inn i en tverrsektoriell- og en sektorspesifikk prosedyre. Det som avgjør hvilken prosedyre som skal følges, er i hvilken sektor målforetaket driver aktivitet og investorens nasjonalitet. Med målforetak menes her det foretaket som holder til i Tyskland og som er gjenstand for investeringen.

Formålet med den tverrsektorielle prosedyren er å undersøke om investeringen vil kunne svekke offentlig orden eller sikkerhet i Tyskland, et annet medlemsland i EU eller prosjekter eller programmer av unionsinteresse, i henhold til EU-forordningens artikkel 8. Under den sektorspesifikke prosedyren er hensikten å undersøke om Tysklands vesentlige sikkerhetsinteresser sannsynligvis vil bli svekket dersom investeringen gjennomføres.

Investeringer som omfattes

Den tverrsektorielle investeringskontrollen omfatter investeringer i foretak som driver med avansert teknologi og kritisk infrastruktur, der investoren befinner seg utenfor EU og EFTA. Tyskland har utpekt 27 sensitive sektorer. De sensitive sektorene omfatter blant annet flerbruksteknologi, operatører innen kritisk infrastruktur som energi, vann og mat, informasjonsteknologi, finans og forsikring, transport og trafikk, produksjon og utvikling av maskinvare for kritisk infrastruktur, operatører av telekommunikasjon, store datasentraler og skylagring, medieselskaper, tjenesteyting til statlig kommunikasjonsinfrastruktur (som digital radio), produksjon og utvikling av personlig beskyttelsesutstyr, medisiner, medisinsk utstyr, og in vitro diagnostisering relevant for smittsomme virussykdommer. Listen omfatter også kritiske teknologier som spesifisert i EU-lovgivning (kunstig intelligens, robotikk, halvledere, og bioteknologi). Syv av disse er vurdert til å være særlig sensitive. I de syv særlige sensitive sektorene utløses meldeplikten ved investeringer som gir minst 10 prosent av stemmerettighetene.

I de øvrige sensitive sektorene er terskelen for meldeplikt investeringer som gir 20 prosent av stemmerettighetene i det aktuelle selskapet.

En investering fra en investor i EU og EFTA kan likevel bli gjenstand for vurdering dersom det finnes indikasjoner på at et tredjeland forsøker å omgå investeringskontrollreglene.

Den tverrsektorielle investeringskontrollen gir også investorer fra land utenfor EU adgang til frivillig å melde inn investeringer som gir minst 25 prosent av stemmerettighetene i et foretak, uavhengig av hvilken sektor det tilhører.

I den sektorspesifikke investeringskontrollen er det meldeplikt for alle utenlandske investorer hvis de får minst 10 prosent av stemmerettighetene i et foretak som driver med produksjon og utvikling av våpen, ammunisjon, militært utstyr eller IT-teknologi som kan håndtere gradert informasjon. Den sektorspesifikke prosessen dekker også enkelte forsvarskritiske anlegg.

Regelverket gjør det mulig å gjennomgå direkte og indirekte investeringer i foretak i alle sektorer. Innflytelse eller påvirkning kan oppnås ved oppkjøp av aksjer som gir stemmerett, eller ved oppkjøp av aksjer i kombinasjon med avtaler om eksempelvis vetorett i strategiske forretningsbeslutninger eller om retten til styreverv. Nyetableringer (greenfield-investeringer) er ikke dekket av det tyske regelverket.

Meldeordning

I Tyskland er det departementet for næringsliv og vern om klimaet (Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz (BMWK)) som er ansvarlig for å håndheve investeringskontrollregelverket.

Investeringer etter både den tverrsektorielle og den sektorspesifikke kontrollordningen meldes skriftlig til BMWK før gjennomføring. Meldingen skal inneholde grunnleggende informasjon om investeringen, investor, foretaket investeringen gjelder og forretningsområde. Det er gjennomføringsforbud i perioden saken er til behandling.

I den frivillige meldeordningen kan investorer utenfor EU og EFTA søke om et sertifikat som dokumenterer at myndighetene ikke har innsigelser mot investeringen.

BMWK kan på eget initiativ vurdere investeringer dersom det vurderes å være en risiko knyttet til investeringen. BMWK må starte vurderingen innen tre måneder fra de er gjort oppmerksom på investeringen og informere både investor og foretaket som er gjenstand for investeringen, om at det vil gjennomføres en slik vurdering. En vurdering kan ikke gjennomføres dersom det er gått mer enn fem år siden investeringen ble gjennomført.

Prosess og organisering

Det er to enheter under BMWK som utøver investeringskontroll. I 2022 var det 15 ansatte som jobbet med denne typen saker. Andre departementer deltar også i arbeidet, avhengig av jurisdiksjon og relevans. Alle departementer skal være enige i beslutningene som fattes. Kontoret for økonomiske saker og eksportkontroll (Bundesamt für Wirtschaft und Ausfuhrkontrolle) gir i enkelte tilfeller ekspertuttalelser om investeringer som er til vurdering. Detaljert informasjon om de interne prosessene i og mellom departementene, samt involvering av etterretningstjenester i arbeidet med investeringskontroll, er ikke offentlig kjent.

I den første fasen av investeringskontrollen er det en tomånedersfrist for gjennomgang av meldingen fra investeringen er blitt gjort kjent for BMWK. Etter to måneder vil det enten fattes et vedtak om godkjenning av investeringen, bli utstedt et sertifikat som dokumenterer at myndighetene ikke har innsigelser mot investeringen, eller bli gitt et varsel om videre vurdering i fase to.

I fase to gjelder en firemånedersfrist når alle nødvendige dokumenter er mottatt. Denne kan utvides med tre måneder dersom det er særlige utfordringer knyttet fakta eller juridiske forhold ved saken, eller med én måned dersom saken dreier seg om særskilte forsvarsinteresser. Etter behandling i denne fasen fattes det et vedtak i saken.

Tyskland bruker betydelige midler på sin investeringskontroll. I 2022 ble det rapportert om at utgiftene knyttet til administrering av investeringskontrollen var på ti millioner euro per år.

Antallet saker har økt betraktelig i løpet av de siste fem årene, og særlig etter at regelverket ble revidert. I 2021 og 2022 var det 306 saker årlig (Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz, 2023). Majoriteten av sakene i 2021 og 2022, 86 prosent, var knyttet til den tverrsektorielle investeringskontrollen. Henholdsvis 40 og 25 av sakene i disse årene ble gjenstand for fase to av investeringskontrollen. I 2021 ble det i 14 av sakene (4,5 prosent) fattet restriktive tiltak.

Vurderingstema

Under den tverrsektorielle prosessen vil BMWK undersøke om investeringen vil kunne svekke offentlig orden eller sikkerhet i Tyskland, et annet medlemsland i EU eller prosjekter eller programmer av unionsinteresse i henhold til EU-forordningens artikkel 8. BMWK kan i denne vurderingen hensynta om utenlandske myndigheter utøver kontroll over investoren, om investorens tidligere aktiviteter har skadet offentlig orden eller sikkerhet i Tyskland eller andre EU-land, eller om investor kan være involvert i spesifikke kriminelle aktiviteter. Under den sektorspesifikke prosessen vil BMWK undersøke om Tysklands vesentlige sikkerhetsinteresser sannsynligvis vil bli svekket dersom investeringen gjennomføres.

Inngrep i investeringer

Det kan fattes ulike vedtak i saker som har blitt gjenstand for vurdering i fase to. Vedtak kan innebære at investeringen blir godkjent, eller at det utstedes et sertifikat om at myndighetene ikke har innsigelser mot investeringen. Det kan også fattes vedtak som innebærer at investeringen blir stanset eller at den kan gjennomføres med kontraktsfestede vilkår.

Klage og domstolsbehandling

Departementets avgjørelse om restriktive vilkår eller stans av transaksjonen, kan påklages til forvaltningsdomstolen i Berlin.