5 Nye makroøkonomiske utviklingstrekk

Pandemi og krig i Europa har gitt store omveltninger på kort tid i internasjonal og norsk økonomi. Oppdemmet etterspørsel i husholdningene ga kraftig vekst i økonomien på vei ut av pandemien, og arbeidsledigheten kom ned på nær historisk lave nivåer i mange land. Kombinert med forstyrrelser i internasjonale leveringskjeder, og kraftig oppgang i energi- og råvarepriser, førte dette til høy prisvekst i mange land. Kronen har falt i verdi mot andre valutaer og har bidratt til å forsterke inflasjonsimpulsene inn i norsk økonomi. Etter enn tiårsperiode med historisk lave renter, har styringsrentene internasjonalt og i Norge kommet opp på nivåer vi ikke har sett siden før den internasjonale finanskrisen i 2008. Renteøkningene ser ut til å ha dempet den økonomiske veksten både hjemme og ute.

Høye råvarepriser og svak krone har gitt god lønnsomhet i deler av konkurranseutsatt sektor, som har muliggjort høy lønnsvekst i norsk økonomi. Frontfagsmodellen innebærer at lønnskravene primært settes ut fra vurderinger om industriens og virksomhetenes konkurranseevne, ikke prisveksten, og det demper risikoen for en lønns- og prisspiral. Med en frontfagsramme på 5,2 pst. og et prisvekstanslag fra TBU på 4,9 pst., var det forventning om reallønnsvekst i 2023. Høyere prisvekst enn lagt til grunn kan likevel innebære nok et år med nedgang i reallønnen for mange arbeidstakere.

Dette kapittelet oppsummerer nye makroøkonomiske utviklingstrekk de siste tre årene, og konsekvensene for lønnsdannelsen.

5.1 Den makroøkonomiske utviklingen siden starten av koronapandemien

Koronapandemien fikk store utslag i den økonomiske aktiviteten i Norge og mange andre land. Smitteverntiltak og egne forholdsregler blant individer og virksomheter for å redusere smitterisiko førte til en brå og dyp nedgang i økonomisk aktivitet våren 2020, se figur 5.1. Fallet i BNP Fastlands-Norge i andre kvartal 2020 på 7,0 pst., sesongjustert, er det største aktivitetsfallet SSB har målt i et kvartal. Aktiviteten tok seg opp igjen fra sommeren 2020, men gjennom pandemien varierte den økonomiske aktiviteten i takt med innføring og avvikling av ulike smitteverntiltak. Det var betydelig vekst i økonomien etter at smitteverntiltakene ble avviklet i begynnelsen av 2022, og veksten fortsatte det neste halvåret. Fra høsten 2022 flatet aktiviteten ut.

Myndighetene i mange land innførte omfattende støttetiltak for å forhindre at arbeidsplasser skulle gå tapt under pandemien. I Norge ble det lagt vekt på å motvirke inntektsfall som følge av smitteverntiltakene. Det førte til at regjeringen la opp til en budsjettimpuls på over 5 pst. av Fastlands-BNP i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem våren 2020. I ettertid er det strukturelle budsjettunderskuddet i 2020 blitt noe nedjustert og budsjettimpulsen anslås nå til 3,8 prosentenheter. Det tilsvarer en økning i underskuddet fra året før på over 150 mrd. kroner, som er den største økningen i et enkeltår noensinne (målt i 2024-kroner). Samtidig ble pengepolitikken lagt om i svært ekspansiv retning. Mange sentralbanker, inkludert Norges Bank, satte styringsrenten ned til null kort tid etter pandemiutbruddet, og holdt den lav under hele pandemiperioden, se figur 5.2. Det ble også gjennomført store kvantitative lettelser i mange land, der sentralbankene kjøpte langsiktige obligasjoner for å få ned lange renter.

De omfattende økonomiske støttetiltakene i Norge bidro til å opprettholde husholdningenes inntekter, selv om mange ble permittert fra jobbene sine og aktiviteten i næringslivet falt. Bedrifter ble også kompensert for bortfall av inntekter, og fikk dekket mye av sine faste kostnader gjennom offentlige støtteordninger. Tidvis strenge myndighetspålagte restriksjoner på tjenestekonsum og reiser utenlands førte til betydelige endringer i husholdningenes konsummønster, ved at etterspørselen etter varer økte på bekostning av tjenester, se figur 5.3. En relativt stabil inntektsutvikling og reduserte forbruksmuligheter resulterte også i høy sparing i husholdningene, se figur 5.4.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2022 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ For USA er det oppgitt utlånsrenten, mens for euroområdet er innskuddsrenten oppgitt.

Kilder: Norges Bank, Riksbanken, Bank of England, Federal Reserve og European Central Bank (ECB).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Privat konsum omfatter nordmenns konsum av varer og tjenester i Norge og utlandet, samt konsum i ideelle organisasjoner.

² Nasjonalregnskapstall fra og med 2022 er foreløpige.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Husholdningenes sparing falt markert fra fjerde kvartal 2021 til fjerde kvartal 2022. Det må, i tillegg til økt forbruk etter gjenåpningen og økte priser, ses i sammenheng med lavere aksjeutbytte. I 2021 var aksjeutbyttene til husholdningene rekordhøye, som trolig skyldes tilpasning til skjerping i utbyttebeskatningen.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Da samfunnet gradvis ble gjenåpnet, ga oppdemmet etterspørsel og oppsparte midler en rask økning i tjenestekonsumet, som steg fra et bunnivå i april 2020 til et mer normalt nivå i starten av 2022. Selv om varekonsumet falt, var samlet konsumvekst en viktig vekstdriver i økonomien på vei ut av pandemien. Mot slutten av 2022 økte varekonsumet markert som følge av en kraftig økning i bilkjøp før avgiftsendringer trådte i kraft ved nyttår. Motposten ble en svak utvikling i varekonsumet i starten av 2023.

Inflasjonen holdt seg lav og stabil i Norge fra tidlig på 1990-tallet og frem til inngangen av 2021, med en gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen (KPI) på om lag 2 pst. Koronapandemien og Russlands angrepskrig i Ukraina medvirket til at den lange perioden med lav inflasjon tok slutt både i Norge og internasjonalt, se figur 5.5. I 2021 ble årsveksten i KPI 3,5 pst., før den økte til 5,8 pst. i 2022, som er det høyeste som er målt siden 1988. Figur 5.6 viser direkte bidrag til prisveksten på tolvmånedersbasis fra ulike varegrupper fra og med januar 2021. Veksten i energiprisene hadde en stor og direkte effekt på tolvmånedersveksten i KPI gjennom 2021 og 2022, men deretter har bidraget fra energiprisene minket i takt med at elektrisitetsprisene falt. Samtidig har prisveksten spredt seg til mange ulike varer og tjenester. Det må blant annet ses i sammenheng med svak kronekurs, prisoverveltning fra høyere råvarepriser, samt høyere lønns- og kapitalkostnader i bedriftene. Se nærmere omtale av prisveksten i avsnitt 5.3 under.

Kronekursen svekket seg umiddelbart som en reaksjon på pandemitiltakene i mars 2020, se figur 5.7. Kronekursen returnerte til nivåene før pandemien det neste halvannet året, men gjennom 2022 og inn i 2023 har kronen igjen svekket seg markert. Det var vanskelig å forutse at kronen skulle svekke seg så mye gjennom 2022 og 2023. Større renteøkninger i USA, Storbritannia og i noen grad EU, i tillegg til at usikre tider ofte får investorer til å trekke seg ut av små valutaer som den norske, kan trolig forklare noe av utviklingen. Den svenske kronen har gjennom den samme perioden svekket seg om lag som den norske.

I september 2021 var Norges Bank blant de første sentralbankene i OECD-området som økte styringsrenten, mens de fleste andre fulgte etter på vårparten 2022. Norges Bank kommuniserte at renten skulle tilbake mot et mer normalt nivå, og hevet renten tre ganger til frem mot sommeren 2022. Da Norges Bank hevet styringsrenten til 2,25 pst. i september 2022, uttalte banken at pengepolitikken begynte å virke innstrammende på økonomien. I september 2023 ble renten hevet til 4,25 pst., og på rentemøtet i november signaliserte Norges Bank at de trolig hever styringsrenten videre i desember.1 De legger likevel vekt på at renten trolig er nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten (Bache, 2023b).

Fra høsten 2022 har det kommet tegn til omslag i norsk økonomi. Husholdningene har begynt å stramme inn på forbruket, veksten i økonomien har flatet ut og arbeidsledigheten har økt noe. Med historisk høy gjeldsbelastning i norske husholdninger er rentebelastningen i ferd med å komme opp på nivåer vi ikke har sett siden finanskrisen i 2008–2009, se figur 5.8, noe som trolig vil fortsette å dempe konsumet. Høsten 2023 er sysselsettingen fremdeles høy, og det er mange ledige stillinger. Samtidig viser indikatorer for kapasitetsutnytting at arbeidsmarkedet gradvis har svekket seg, og aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien avtar videre. I boligmarkedet er omsetningen fortsatt god, men antall usolgte boliger har steget mye, og mot slutten av 2023 er prisene lavere enn toppen i august 2022. Salget av nye boliger har vært svært lavt det siste året, og mange utbyggere har satt prosjekter på vent. Siden våren 2023 har konsumprisveksten falt markert, i hovedsak som følge av lavere vekst i matvareprisene og nedgang i elektrisitetsprisene. Likevel har kjerneinflasjonen i Norge ikke avtatt like raskt som hos flere av våre handelspartnere, noe som blant annet skyldes at kronekursen har svekket seg. Den svake kronekursen kan bidra til å holde prisveksten oppe også en tid fremover. Hovedscenarioet for norsk økonomi, både ifølge Finansdepartementet, Norges Bank og SSB, er likevel en «myk landing» der inflasjonen gradvis kommer ned, samtidig som sysselsettingen holder seg høy og arbeidsledigheten stiger moderat.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ For Storbritannia, Sverige og euroområdet er siste observasjon fra oktober.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Statistikmyndigheten (SCB), U.K. Office for National Statistics (ONS), U.S. Bureau of Labor Statistics (BLS) og Eurostat.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Beregnet som i Dekomponering av indeksendringer (ssb.no). Grunnet avrundinger i KPI kan summen av bidragene avvike noe fra samlet KPI.

² Gruppene er basert på leveringssektorene i KPI. «Mat og drikke» er satt sammen av hovedgruppene «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer» og «Alkoholholdige drikkevarer og tobakk».

Kilder: Statistisk Sentralbyrå og utvalget.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Høyere verdi indikerer svakere krone.

² KIX er en handelsvektet geometrisk kjedeindeks.

Kilder: Norges Bank og Sveriges Riksbank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Til og med fjerde kvartal 2026 er det oppgitt gjelds- og rentebelastning i tråd med Norges Banks prognoser.

Kilde: Norges Bank.

5.2 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet etter koronapandemien

Etter en reduksjon i antall sysselsatte under pandemien, førte gjenåpningen til en markert oppgang i de fleste land. I de fleste næringer er sysselsettingen ved utgangen av 2023 høyere enn i fjerde kvartal 2019, altså like før pandemien, se figur 5.9. Veksten har vært særlig høy i næringer der sysselsettingen falt mye i starten av pandemien. Innen forretningsmessig tjenesteyting er sysselsettingen likevel noe lavere enn før pandemien. Samlet var det i tredje kvartal 2023 sysselsatt 126 000 flere personer enn da pandemien inntraff, se figur 5.10. Det har vært vekst i antall sysselsatte i de fleste aldersgrupper, og oppgangen har i sin helhet kommet blant bosatte, som både omfatter innvandrere og øvrige bosatte. Antall lønnstakere som ikke er bosatt i Norge, som kan være personer bosatt i utlandet med korte arbeidskontrakter eller pendlere, er derimot på et lavere nivå enn før pandemien. Det kan trolig ses i sammenheng med strengere regler for bruk av innleid arbeidskraft som ble innført fra 1. april 2023, med bl.a. forbud mot innleid arbeidskraft til bygningsarbeid i Oslo-regionen. Det understøttes av at antall ikke-bosatte lønnstakere ble redusert fra første til tredje kvartal i år, etter en lengre periode med oppgang, se figur 5.11. Samtidig kan dempet aktivitet i deler av arbeidsmarkedet, som i bygge- og anleggsvirksomheten, ha bidratt til noe lavere behov for arbeidsinnvandrere. Andre forhold, som lav ledighet i utlandet og svakere kronekurs kan også ha gjort det mindre attraktivt å komme til Norge.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Sysselsettingen, målt som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder, økte betydelig gjennom 2022, og har holdt seg på et høyt nivå i 2023. I tredje kvartal 2023 var 70,3 pst. av aldersgruppen 15–74 år sysselsatt, justert for sesongvariasjoner. Andelen er 1,6 prosentenheter høyere enn i fjerde kvartal 2019, den høyeste siden 2009. Veksten har vært særlig sterk blant ungdom. Andelen sysselsatte i aldersgruppen 15–24 år var 5,5 prosentenheter høyere i tredje kvartal 2023 enn i fjerde kvartal 2019, justert for sesongvariasjoner. Arbeidsledigheten blant ungdom har også avtatt i denne perioden. Det store flertallet av ungdom som er i jobb arbeider deltid, og gjør dette i kombinasjon med utdanning. Færre lønnstakere som pendler eller er på korttidsopphold i Norge kan ha gjort det lettere for ungdom å komme i jobb.

Økt sysselsetting bidro til at arbeidsledigheten avtok frem til sommeren 2022, se figur 5.12. Deretter har den økt svakt, men nivået er fremdeles lavere enn før pandemien. I tredje kvartal 2023 utgjorde antall registrerte helt ledige 1,9 pst. av arbeidsstyrken, sesongjustert. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn i fjerde kvartal 2019. AKU-ledigheten har i samme periode avtatt fra 4,1 pst. til 3,6 pst. av arbeidsstyrken. Den økte etterspørselen etter arbeidskraft har også ført til at flere personer som tidligere ikke var i arbeidsstyrken har kommet i jobb.

Den økte sysselsettingen ser likevel ikke ut til å ha bidratt til at det er blitt færre mottakere av helserelaterte trygdeytelser. Målt i pst. av befolkningen i arbeidsdyktig alder var antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd om lag én prosentenhet høyere i tredje kvartal 2023 enn i tilsvarende periode i 2019.

En viktig indikator for utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft er tilgangen på ledige stillinger, som er offentlig utlyst eller meldt til Nav. Disse økte kraftig gjennom andre halvår 2020, og videre til litt inn i 2022, i tråd med det økende behovet for arbeidskraft etter gjenåpningen av samfunnet. Deretter har tilgangen på ledige stillinger dempet seg noe. Det siste halvåret av 2023 har tilgangen på ledige stillinger holdt seg relativt stabilt på et noe høyere nivå enn før pandemien, se figur 5.13. Det er forskjeller i utviklingen fordelt på yrker, se figur 5.14. I flere yrker tilknyttet tjenestenæringer var det betydelig flere ledige stillinger i perioden januar til november i 2023 enn i samme periode i 2019. Det gjelder for eksempel for helse, pleie- og omsorgsyrker og ulike serviceyrker. Innen bygge- og anleggsarbeid og blant ingeniør- og IKT-fag har det derimot blitt noe færre ledige stillinger i den samme perioden. Dette må trolig ses i sammenheng med at rente- og kostnadsøkninger har rammet nyboligmarkedet.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Nav.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Nav.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Nav.

Virksomheter i både Norge og utlandet har opplevd stor knapphet på arbeidskraft de siste årene og statistikk fra SSB viser også at det har vært en betydelig økning i beholdningen av ledige stillinger de siste årene, se figur 5.15.2 En stor beholdning av ledige stillinger indikerer knapphet på arbeidskraft, men det kan samtidig reflektere at bedriftene ikke finner riktig kompetanse til å fylle de utlyste stillingene. Gjennom 2021 og inn i 2022 var det en raskt økende andel av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk som meldte om at knapphet på arbeidskraft begrenset produksjonen, se figur 5.16. Deretter har knappheten avtatt og i fjerde kvartal 2023 falt nivået for første gang under det historiske gjennomsnittet siden starten av 2021.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Andel av kontaktene som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen.

Kilde: Norges Bank.

De siste årene har årslønnsveksten tatt seg opp fra et bunnivå i 2016, se figur 5.17. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte årslønnen med 4,3 pst. i 2022. Det er den høyeste lønnsveksten siden 2008. Etter frontfagsoppgjøret i 2023 ble lønnsveksten i industrien anslått til 5,2 pst. Kapittel 4 gir en nærmere beskrivelse av lønnsveksten de siste årene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

5.3 Nærmere om prisveksten

Priser bestemmes i et samspill mellom tilbud og etterspørsel. Under og etter pandemien skjedde det en rekke omveltninger på tilbuds- og etterspørselssiden som førte til kraftig internasjonal prisvekst. På etterspørselssiden bidro svært ekspansiv økonomisk politikk i mange land, kombinert med konsumvridning fra tjenester mot varer, til at den internasjonale vareetterspørselen økte kraftig. På vei ut av pandemien sørget oppsparte midler og en normalisering av konsummønstre til høy etterspørsel rettet mot tjenestenæringer som hadde vært helt eller delvis stengt ned. På tilbudssiden oppstod det en rekke forstyrrelser i internasjonale leveringskjeder, samt i markeder for energi og råvarer. Problemene ble ytterligere forsterket av Russlands angrepskrig mot Ukraina i februar 2022, se avsnitt 5.3.1.

Kombinasjonen av økt etterspørsel og redusert tilbud internasjonalt førte til sterk prisvekst på mange varer og tjenester. OECD (2022) analyserer tilbuds- og etterspørselssideforhold i utvalgte OECD-land ved hjelp av en VAR-analyse som benytter volum- og prissjokk til å kategorisere sjokk som tilbuds-, etterspørselsside- eller tvetydige sjokk.3 Analysen indikerer at både tilbuds- og etterspørselssideforhold presset opp inflasjonen i alle OECD-land i analysen siden 2020. Samtidig viser de til at prisveksten i små, åpne økonomier som Danmark, Sør-Korea og Sverige i større grad var preget av tilbudssidesjokk enn i de større økonomiene med store indre markeder. I Pengepolitisk Rapport 1/2023 gjennomførte Norges Bank en lignende analyse av inflasjonsdrivere i Norge gjennom 2020, 2021 og 2022 basert på en strukturell VAR-modell, som hadde en litt annen klassifisering av sjokk enn OECD. Også Norges Bank finner at oppgangen i inflasjonen i 2022 skyldtes en kombinasjon av tilbuds- og etterspørselssideforhold (Norges Bank, 2023a).

5.3.1 Økte kostnader på produktinnsats

I den første fasen av pandemien falt energiprisene som følge av et markert fall i etterspørselen da produksjonsprosesser ble satt på vent og mobiliteten falt. Dette førte til at produksjonen av blant annet olje og kull ble nedskalert. Da energietterspørselen økte i takt med gjenåpningen, slet tilbudssiden med å holde tritt. Problemene ble forsterket av en kald vinter i Nord-Europa, vedlikeholdsetterslep på flere anlegg, redusert produksjon av flytende naturgass (LNG) i Sør-Amerika, og lav vindkraftproduksjon i Europa. Dette førte til at strømprisene i mange land økte gjennom 2021, se figur 5.18. Høsten 2021 begynte Russland i tillegg å begrense gasseksporten til Europa, noe som trakk opp prisene på både gass og strøm, se figur 5.19. Russlands angrepskrig mot Ukraina i februar 2022 forlenget Europas energikrise. Utover høsten 2022 og vinteren 2023 førte imidlertid en rekke rasjoneringstiltak i Europa og rask utbygging av LNG-importanlegg, kombinert med milde temperaturer, til at man fikk erstattet mye av den russiske gassen med LNG, samtidig som etterspørselen etter energi, og dermed prisene, falt. I løpet av 2023 har energiprisene kommet en del ned, men er fremdeles stort sett på et høyere nivå enn før pandemien. Dette gjelder særlig gassprisene.

Under pandemien oppstod det også store forstyrrelser i internasjonale leveringskjeder som innebar lange leveringstider og økte fraktkostnader, se figur 5.20. Forstyrrelsene skyldtes både uvanlig høy etterspørsel etter varer, reiserestriksjoner, og tidvise nedstengninger av produksjon og distribusjonsfasiliteter, blant annet i Kina. Etter gjenåpningen i Norge og andre vestlige land tok det noe tid før pandemiforstyrrelsene i internasjonale leveringskjeder avtok.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ For Storbritannia og Italia baseres historiske priser på første posisjon futurespriser.

Kilder: Intercontinental exchange (ICE) og Macrobond.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilder: Intercontinental Exchange (ICE) og Macrobond.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Federal Reserve Bank of New York.

Stort press i verdikjedene, kombinert med nedskalering av produksjon, førte til at det ble mangel på råvarer under pandemien. Samtidig førte økende energipriser til at produksjon av mange råvarer, som metaller, ble dyrere, se figur 5.21. Disse problemene ble forsterket i kjølvannet av krigen i Ukraina, også fordi Russland er en sentral produsent av en rekke metaller.

Prisene på matråvarer økte også betydelig gjennom 2021 og 2022, se figur 5.22. Den kraftige økningen i gassprisen, en viktig innsatsfaktor i produksjonen, førte til en tredobling av prisen på gjødsel. I tillegg ga tørke, flom og andre værhendelser dårlige avlinger mange steder. Krigen i Ukraina har også påvirket prisene på blant annet hvete, mais og matoljer direkte, siden Ukraina og Russland begge er viktige eksportører. Dette har ført til redusert global mattilgang. Gjennom 2023 har likevel prisen på mange matvarer på det internasjonale markedet falt markert.

Med svært store prisøkninger på mange innsatsvarer og svakere kronekurs har kostnadene til norske bedrifter økt vesentlig de siste årene. Nasjonalregnskapstall indikerer at prisen på produktinnsats i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med 7,1 pst. i 2021 og ytterligere med 12,9 pst. i 2022. Når prisene øker på produktinnsats, må bedriftene øke prisene dersom de skal opprettholde lønnsomheten. Hvor stor andel av kostnadsøkningen som blir veltet over i utsalgsprisene, avhenger blant annet av markedssituasjonen og om bedriftene anser kostnadsøkningen som midlertidig eller langvarig. Figur 5.23 og 5.24, som er hentet fra Pengepolitisk rapport 3/2023, viser hvordan kostnadsøkninger tilsynelatende forplantet seg i verdikjedene til tjenestenæringene og varehandelen. En god del av næringene som inngår i markedsrettet virksomhet selger ikke sine varer og tjenester direkte til husholdninger, og påvirker dermed ikke konsumprisene direkte. Varehandelen er et eksempel på en næring som selger direkte til husholdningene. I gjennomsnitt økte prisene på deres produktinnsats med over 18 pst. fra 2020 til 2022.4

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ For aluminium og kobber er prisen notert i USD per tonn, for trelast, bomull og jern er serien reindeksert etter IMFs prisindekser.

Kilder: London Metal Exchange (LME), International Monetary Fund (IMF) og Macrobond.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ For hvete, bygg, mais og ris er prisen notert i USD per tonn, for gjødsel og rapsolje er serien reindeksert etter IMFs prisindekser.

Kilder: International Grains Council (IGC), International Monetary Fund (IMF) og Macrobond.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Norske matvarepriser har historisk vært relativt skjermet fra internasjonale svingninger i matvareprisene (Rognerud, 2008; Sand og Støholen, 2008). Dette skyldes i hovedsak at norsk landbruk er beskyttet av høye tollmurer, og at om lag halvparten av markedsinntektene i jordbruksnæringen stammer fra politisk bestemte målpriser.5 Mens verdensmarkedsprisene på matvarer falt fra ganske tidlig i 2022 har norske matvarepriser fortsatt å øke, blant annet som følge av at det tar noe tid før økte leverandørpriser slår ut i dagligvareprisene i Norge6. Ifølge konsumprisindeksen økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge med 23,9 pst. fra desember 2021 til november 2023. Dette må ses i sammenheng med betydelige kostnadsøkninger i alle ledd av verdikjeden, fra strøm, emballasje og drivstoff til matråvarer og kunstgjødsel. Kronesvekkelsen har i tillegg bidratt til å øke prisene på importerte ferdigvarer.

En KVARTS-analyse viser at elektrisitetsprisene bidro til å trekke opp KPI med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2022, og KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) med litt over en halv prosentenhet (Statistisk sentralbyrå 2023a, boks 2.5). Denne analysen indikerer dermed betydelig prisoverveltning fra økte strømpriser til prisene på andre varer og tjenester, i tillegg til den direkte effekten. Beregningene viser at av det totale bidraget til økt KPI fra økte elektrisitetspriser i perioden fra 2020 til 2023, utgjorde den direkte effekten rundt 70 pst. og de indirekte effektene rundt 30 pst.

Kronekursen er betydelig svakere enn før pandemien og den var i de elleve første månedene av 2023 nesten 11 pst. svakere enn gjennomsnittet i 2019, målt ved I-44. En svakere krone øker prisene på både importerte innsatsvarer og importinnhold i norskproduserte varer. Som regel vil ikke endringer i valutakursen slå umiddelbart ut i bedriftenes kostnader, blant annet som følge av langsiktige kontrakter med levering frem i tid. Likevel vil kronekursen få konsekvenser for innkjøpsprisene, som etter hvert veltes over i utsalgsprisene. Svar fra bedriftene i Norges Banks regionale nettverk for andre kvartal 2023 kan tyde på at endringer i kronekursen har raskere gjennomslag til varehandelsbedriftenes utsalgspriser nå enn i 2016 (Norges Bank, 2023d). I en studie av norske konsumpriser mellom 1975 og 2004 finner Wulfsberg (2009) at prisene endres hyppigere når inflasjonen er høy. Samtidig finner han at størrelsen på prisøkningene er mindre ved høy inflasjon, enn når det er lav inflasjon og prisene sjelden endres.

5.3.2 Økte lønnskostnader og driftsresultat

Hvis prisen på et produkt øker mer enn verdien av produktinnsatsen, har enten bedriftens lønnskostnader eller driftsresultat økt. Mange bedrifter er i realiteten pristakere, der prisen de får for sine produkter bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet de opererer i. Når for eksempel verdensmarkedsprisen på olje øker, vil driftsresultatet til oljeprodusentene øke med like mye per produserte enhet, med mindre produktinnsatsen eller lønnskostnadene også øker. Hvis en bedrift med mer markedsmakt får mulighet til å ta høyere pris for sine produkter som følge av økt etterspørsel, kan også driftsresultatet øke.

Bruttoproduktet til en bedrift er definert som bedriftens produksjon minus produktinnsats, og består av lønnskostnader, netto næringsskatter og brutto driftsmargin. Flere analyser har sett på endringer i prisen på bruttoproduktet, også kalt bruttoproduktdeflatoren, for å si noe om bedriftene har økt prisene mer enn kostnadsøkninger på produktinnsatsen deres skulle tilsi.

5.3.2.1 Internasjonalt

Flere analyser peker i retning av at økte driftsmarginer (profitt) har vært en viktig bidragsyter til økt prisvekst i euroområdet (OECD, 2023; Hansen, Toscani og Zhou, 2023; Panetta, 2023; Haskel 2023). Sektoren med klart høyest profitt i eurosonen i 2022 var energisektoren, som følge av svært høye energipriser. Andre sektorer med høyere profitt enn vanlig var primærnæringene, bygg og anlegg, og overnattings- og serveringsvirksomhet. Forfatterne konkluderer med at bedriftene har økt prisene mer enn kostnadsøkningene, men at de begrensede dataene ikke indikerer en omfattende økning i driftsmarginene. Prisøkningen er størst i sektorer som tjener på økte priser på innsatsvarer internasjonalt.

Flere studier drøfter årsakene til økte driftsmarginer. Hansen, Toscani og Zhou (2023) fremhever at økt profitt ikke behøver å bety at påslagene på marginalkostnaden har økt, siden økte innsatspriser fører til høyere marginalkostnad. Haskel (2023) peker på at kapitalinntektsbegrepet i nasjonalregnskapet fanger opp mer enn bare bedriftsprofitt, og at det er vanskelig å skille ut hva som faktisk er økte marginer. For eksempel argumenterer han for at ulike regimer for skatter og subsidier i forbindelse med energikrisen i EU kan ha påvirket tallene for driftsresultatet, som er en residual i nasjonalregnskapssammenheng. I tillegg fanger kapitalinntekt også opp lønnsinntekter for selvstendig næringsdrivende, og direkte og indirekte inntekter fra husleie.

Hansen, Toscani og Zhou (2023) peker også på andre årsaker til store økninger i profitt. For det første er det enkelte bedrifter som opererer i markeder der prisen bestemmes av andre faktorer enn marginalkostnader, f.eks. vindkraftprodusenter som kan få stor profitt når det er forstyrrelser i produksjonen av fossilt brensel. I tillegg kan tilbudssideforstyrrelser, kombinert med oppdemmet etterspørsel post-pandemi, ha skapt midlertidige monopoler eller oligopoler, som ga bedrifter økt prisingsmakt. OECD (2023) peker på noen av de samme tendensene.

Analyser for Storbritannia og USA finner i mindre grad tegn til at økte profittmarginer har drevet inflasjonen (Haskel, 2023). For USA finner OECD (2023) at bidraget fra lønnskostnader har vært større enn bidraget fra profitt – en effekt som sannsynligvis kommer av at inflasjonen har vært mer etterspørselsdrevet i USA enn i for eksempel euroområdet. Weber og Wasner (2023) argumenterer likevel for at den kraftige prisveksten i USA i etterkant av pandemien i betydelig grad skyldes at bedrifter med markedsmakt utnyttet situasjonen med produksjonsbegrensninger og flaskehalser til å øke profittmarginene.

OECD (2023) finner at profitten har økt mer enn lønnskostnadene i nesten samtlige OECD-land, inkludert Fastlands-Norge, se figur 5.25 som er hentet fra rapporten. OECD skriver at det er uvanlig at både enhetsprofitt og enhetskostnader på arbeidskraft øker i samme periode, og at forverring av bytteforhold egentlig skulle tilsi lavere profitt. De argumenterer likevel for at gjeninnhentingen etter pandemien kan ha skapt en situasjon som var spesielt fordelaktig for økning i profittmarginer, med tilbudssideforstyrrelser kombinert med oppdemmet etterspørsel. Økninger i enhetsprofitt i Norge må ses i sammenheng med store overskudd i elektrisitetsnæringen, se nærmere omtale nedenfor.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: OECD (2023).

5.3.2.2 Norge

Prisnivået på bruttoproduktet i Fastlands-Norge har økt markant siden 2021, med en samlet prisøkning på nesten 12 pst. fra gjennomsnittet i 2021 til 3. kvartal 2023, se figur 5.26. I 2021 og 2022 ble prisveksten i hovedsak drevet av næringen elektrisitet og vannforsyning, der prisene økte langt utover produksjonskostnadene, som følge av energiknapphet og høye priser i Europa. Samtidig bidro også konkurranseutsatte næringer vesentlig, og prisveksten på bruttoproduktet i konkurranseutsatte næringer økte med 11 pst. i 2022. De siste årene har prisveksten på bruttoproduktet også økt i ikke-konkurranseutsatte næringer, blant annet som følge av høyere lønnskostnader. Dette henger sammen med at lønnsøkninger er knyttet til konkurranseutsatte næringers lønnsevne gjennom frontfagsmodellen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2022 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Nominelt økte driftsresultatet i mange fastlandsnæringer i Norge fra 2021 til 2022, se figur 5.27. Den prosentvise oppgangen var sterkest i elektrisitets-, gass og varmtvannsforsyning, overnattings- og serveringsvirksomhet, fiske, fangst og akvakultur, industri og bergverksdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Dette er i noen grad de samme næringene som fikk økte marginer i euroområdet.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Klassifiseringen av næringer er basert på Sagelvmo, I., Slettebø, O. og Strøm, B. (2023). Figuren viser markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og fem grupper av næringer som til sammen utgjør omtrent hele markedsrettet virksomhet. Enkelte virksomheter inngår ikke som en egen gruppe i figuren, ettersom de utgjør en delmengde i næringene Undervisning og Helse- og omsorgstjenester.

² Nasjonalregnskapstall for 2022 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I Pengepolitisk rapport 2/2023 benytter Norges Bank foreløpige nasjonalregnskapstall til å dekomponere prisveksten på bruttoproduktet, også kalt bruttoproduktdeflatoren, i enkelte næringer i Norge etter bidrag fra lønnskostnader og driftsmarginer, se figur 5.28. De finner at prisveksten på bruttoproduktet i private fastlandsbedrifter utenom kraftforsyning var betydelig lavere enn konsumprisveksten i 2022. Det meste av oppgangen i bruttoproduktdeflatoren skyldtes en økning i lønnskostnader per enhet, som i stor grad kan forklares av at produktiviteten falt i 2022, se figur 5.29. Bidraget fra driftsmarginer falt i 2022, og lå samtidig godt under et historisk gjennomsnitt. Norges Bank finner derfor ingen indikasjon på at norske bedrifter økte prisene mer enn kostnadsøkningene deres skulle tilsi.

Norges Bank (2023b) ser videre på enkelte næringer som selger varer og tjenester direkte til husholdningssektoren. De finner at økninger i driftsmarginer bidro til å øke bruttoproduktdeflatoren i varehandelen under pandemien, men at økning i driftsmarginer i liten grad bidro i 2022, se figur 5.30. For privat tjenesteyting har driftsmarginene bidratt negativt i både 2022 og 2023, se figur 5.31.

Merk at Norges Banks analyser baserer seg på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Siden analysen ble publisert har prisveksten på bruttoproduktet blitt revidert betydelig opp. Driftsresultatet er en residual i disse tallene, og er derfor en svært usikker størrelse, som også består av netto næringsskatter og kapitalslit.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

I Pengepolitisk Rapport 3/2023 utvider Norges Bank analysen ved å se på månedlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Hittil i 2023 indikerer de foreløpige tallene at driftsresultatene igjen har begynt å ta seg opp i både varehandelen og privat tjenesteyting, se figur 5.32 og 5.33. Samtidig har lønnskostnadene per time økt. Til tross for at bidraget til prisveksten fra bruttoproduktet har økt, er fremdeles økte kostnader på produktinnsats viktige for å forklare prisveksten på norsk produksjon av varer og tjenester (Norges Bank, 2023c).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Nasjonalregnskapstall fra og med 2021 er foreløpige.

Kilde: Norges Bank.

I boks 2.2 i Økonomiske analyser 3/2023 bruker SSB den makroøkonomiske modellen KVARTS til å analysere årsakene til at inflasjonsprognosene deres fra starten av 2022 ikke traff for 2022 og 2023. SSB peker på at svakere kronekurs, høyere elektrisitetspriser, høyere internasjonale priser og høyere prispåslag bidro til at prisveksten ble høyere enn antatt, se figur 5.34. Bidraget fra høyere påslag til prisveksten ble større utover i prognoseperioden. SSB dekomponerer den uforutsette økningen i prispåslaget videre og viser til at prispåslagene økte på både hjemmemarkedspriser og importpriser, hvor sistnevnte hadde mest å si i starten av prognoseperioden, se figur 5.35. De finner videre at det i hovedsak var industrien og andre konkurranseutsatte næringer som økte prisene mer enn ventet, se figur 5.36 og 5.37. Dette understøtter at inflasjonen i Norge særlig fra starten var knyttet til internasjonale forhold, mens svakere krone, økte prispåslag og økt lønnsvekst etter hvert også har hatt betydning. SSB finner at prispåslagene på importerte innsatsfaktorer i alle næringer har økt. De understreker at resultatene er beheftet med usikkerhet, og baserer seg på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Avvik i prosentenheter mellom faktisk utvikling og anslag i ØA 1/2022 for firekvartalsveksten i KPI.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Avvik i prosentenheter mellom faktisk utvikling og anslag i ØA 1/2022 for firekvartalsveksten i KPI.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Til tross for at både Norges Bank og SSB benytter foreløpige nasjonalregnskapstall fra samme periode, er det noen sentrale forskjeller mellom analysene som kan forklare at konklusjonene er forskjellige. En viktig forskjell gjelder mål på prisvekst. Mens SSB dekomponerer prognoseavviket for konsumprisindeksen, der også importerte varer inngår, dekomponerer Norges Bank bruttoproduktdeflatoren og prisveksten på produksjonen i norsk fastlandsøkonomi. Konsumprisindeksen inkluderer importerte varer, men samtidig bare varer og tjenester som husholdninger konsumerer. Produksjonen i Fastlands-Norge inkluderer også varer og tjenester som selges til bedriftene og til utlandet. I tillegg ekskluderer Norges Bank kraftnæringen fra sin analyse, og som vist over har prisveksten vært svært høy i denne næringen. I SSBs analyser inngår kraftnæringen blant «Andre næringer», som deler av forklaringen på hvorfor konsumprisindeksen ble høyere enn ventet.

En annen viktig forskjell er at Norges Bank dekomponerer vekst i bruttoproduktdeflatoren og produsentprisene i ulike faktorer, mens SSB benytter den makroøkonomiske modellen KVARTS til å analysere om prisutviklingen har vært annerledes enn det som kan forklares av modellen, gitt utviklingen i norsk økonomi. KVARTS er en makroøkonomisk modell der strukturelle sammenhenger i norsk økonomi er estimert på historiske data. SSBs analyse viser prisøkninger utover det modellen predikerer, gitt endringer i kronekurs, internasjonale priser og elektrisitetspriser. De uventede prisøkningene kan skyldes økte påslag, men det kan også skyldes at strukturelle sammenhenger i norsk økonomi har endret seg fra perioden KVARTS er estimert på. De siste årenes høye inflasjon kan ha bidratt til at kostnadsøkninger raskere får gjennomslag til utsalgsprisene enn i lavinflasjonsperioder, som diskutert i avsnitt 5.3.1.

5.3.3 Inflasjonsforventninger

Når prisveksten er høy, kan det også føre til økte forventninger til prisveksten fremover. Norges Banks forventningsundersøkelse viste gjennom 2022 og 2023 en markert økning i inflasjonsforventningene, i tråd med økningen i realisert inflasjon. Undersøkelsen i november 2023 viste imidlertid en markert nedgang, men fremdeles svarte økonomer, partene i arbeidslivet og næringslivsledere at inflasjonen vil være klart høyere enn målet på 2 pst. om to år, se figur 5.38. Høyere inflasjonsforventninger kan bidra til høyere inflasjon ved at aktører i markedet setter priser etter forventninger om kostnadsøkninger. Dette kan for eksempel gjelde leverandører og innkjøpere som må binde seg til lengre kontrakter eller levering frem i tid. Boug, Cappelen og Swensen (2017) finner imidlertid at fremoverskuende forventninger ikke har vist seg å gi en god beskrivelse av prisdannelsen i Norge, og Bjørnstad og Nymoen (2008) finner heller ingen slik sammenheng for et panel av OECD-land. Bandera mfl. (2023) argumenterer for forsiktighet ved bruk av inflasjonsforventninger som et mellommål ved beslutninger i pengepolitikken.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Seriene for forventet inflasjon er forskjøvet med to år, for lettere å kunne sammenligne forventet og faktisk inflasjon.

Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

5.4 Konsekvenser for lønnsdannelsen

Den høye prisveksten har hatt konsekvenser for innkjøps- og utsalgsprisene i norske bedrifter, og dermed deres lønnsomhet. I tillegg påvirkes arbeidstakernes reallønn direkte av høy prisvekst.

5.4.1 Lønnsomhet

Den høye prisveksten har gitt ulike utslag i lønnsomheten i industrien. Foreløpige nasjonalregnskapstall indikerer at noen industrinæringer har tjent godt på at produktpriser har steget mye, mens innsatsprisene har økt mindre. For eksportindustrien skyldes dette blant annet høye råvarepriser og en svak kronekurs. Samtidig har langsiktige prisavtaler sannsynligvis dempet gjennomslaget på kort sikt. Dette gjelder for eksempel innen produksjon av metaller og papir, verftsindustri og tekoindustrien. I andre næringer har derimot driftsresultatet falt etter en periode med sterk kostnadsvekst på viktige innsatsvarer. For eksempel var lønnsomheten relativt lav i verkstedindustrien i 2022.

Forskjellene i lønnsomhet i industrien var tema i mellomoppgjøret mellom LO og NHO i 2023. Foreløpige nasjonalregnskapstall viste forbedret driftsresultat i industrien samlet i 2022 fra året før7, men situasjonen i enkelte andre næringer med mange sysselsatte, dels i skjermet sektor (se figur 5.39), medførte at NHO argumenterte for at en stor del av lønnsveksten i LO-NHO-området burde bli avtalt lokalt fremfor gjennom sentrale tillegg. Dette samsvarte dårlig med LOs krav om høye sentrale tillegg for at så mange som mulig skulle ta del i den økte lønnsomheten i konkurranseutsatt industri, og ønsket om lavlønnsprofil. Se også avsnitt 5.4.2.

Forstørr bilde

¹ Nasjonalregnskapstall for 2022 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Ifølge økonomisk teori skal virksomheter som over tid ikke er lønnsomme nok til å konkurrere om arbeidskraften legges ned, slik at arbeidskraften kan brukes mer produktivt andre steder. De siste årene har imidlertid lønnsomheten svingt med veldig varierende råvarepriser. Høye råvarepriser og svak kronekurs gir høye produktpriser og høy lønnsomhet for noen næringer, mens det for andre næringer bare gir høye kostnader. Dette skaper utfordringer for næringer som kan bli lønnsomme på sikt, men der det kan være krevende med høyere lønninger i dagens situasjon.

Lønnskostnadsandelen i industrien varierer med konjunkturene, noe som har vært spesielt fremtredende i råvarebasert industri, se figur 5.40. Råvarebasert industri hadde en høy lønnskostnadsandel i årene etter finanskrisen, men deretter har lønnsandelen falt kraftig, og i 2022 lå den på litt over 50 pst. Det har bidratt til at den samlede lønnskostnadsandelen i industrien har falt de siste årene. Samtidig har lønnsandelen i en lengre periode økt i verkstedindustrien, og i 2022 var den nær 90 pst.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Verkstedsindustri og skipsbygging mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv., i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.). Øvrige industrinæringer omfatter produksjon av næringsmidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og andre industrivarer. Ikke-stedbunden industri er konkurranseutsatt industri som ikke er avhengige av norske naturressurser, og dermed i større grad kan flyttes til andre land. Denne gruppen overlapper med de tre andre grupperingene, og inneholder oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, tekstil-, beklednings- og lærvareindustri, gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri, og produksjon av møbler og annen industriproduksjon.

² Nasjonalregnskapstall for 2022 er foreløpige.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

5.4.2 Reallønnsvekst

Mens reallønnsveksten var høy frem til 2015, har norske arbeidstakere sett under ett deretter hatt en svakere reallønnsutvikling, og i 2022 falt gjennomsnittlig reallønn med 1,5 prosentenheter, se figur 5.41. For mellomoppgjøret i 2023 var den fortsatt høye prisveksten etter utviklingen i 2022 medvirkende til at det i kravene fra LO i frontfagsoppgjøret med NHO ble lagt vekt på et mål om økt kjøpekraft innenfor hovedkravet om å sikre lønnstakernes andel av verdiskapingen i 2023. Dette bidro til et resultat med høyere sentrale tillegg enn vanlig. Etter de sentrale forhandlingene i frontfaget våren 2023 anslo NHO, i forståelse med LO, årslønnsveksten i NHO-området i industrien samlet til 5,2 pst. Dette anslaget var høyere enn prisvekstanslaget til TBU på 4,9 pst., noe som pekte mot høyere reallønn. Anslaget bygger på alle lønnselementer i gjennomsnitt for industrien, mens utslag av lokale forhandlinger og tilstedeværelse av lavlønnstillegg og garantier kan gi ulikheter mellom områder. Se kapittel 4 for nærmere beskrivelse. Høyere prisvekst enn lagt til grunn kan likevel innebære nok et år med nedgang i reallønnen for mange arbeidstakere.

Over perioden 2019 til 2022 falt gjennomsnittlig reallønn i de fleste OECD-landene, inkludert Norge (OECD, 2023). Samtidig var fallet i reallønn mindre i Norge enn hos flere av våre viktigste handelspartnere. I Sverige har reallønnen falt mer enn 5 pst. de siste tre årene. Nyere tall fra flere OECD-land indikerer likevel at reallønnen vil utvikle seg sterkere fremover, ettersom inflasjonen har kommet ned, samtidig som nominell lønnsvekst har steget (OECD, 2023). Se også kapittel 6 for en sammenligning av reallønnen hos Norge og handelspartnerne i en lengre tidsperiode.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

5.4.3 Effekter av lønnsvekst på prisveksten

I en situasjon med høy prisvekst kan arbeidstakere kreve høyere lønn for å unngå tap av kjøpekraft. Dersom lønnskravene fører til en lønnsvekst som overstiger produktivitetsveksten per timeverk, vil bedriftenes lønnskostnader per produserte enhet øke. Det kan føre til at bedriftene hever prisene ytterligere. Resultatet kan bli en lønns- og prisspiral der høyere lønnskrav veltes over i høyere priser, som igjen fører til høyere lønnskrav osv. Da prisveksten steg kraftig i Norge tidlig på 1970-tallet, økte lønningene i en periode betydelig mer enn prisene, noe som etter hvert bidro til å øke prisveksten, se figur 5.42. Pris- og lønnsstopp ble etter hvert tatt i bruk for å forsøke å normalisere situasjonen.

Det kan ta tid før et stort kostnadssjokk spiller seg ut i lønnskrav og høyere lønnsvekst. Hansen, Toscani og Zhou (2023) viser til at lønnsveksten gradvis fikk større betydning for prisveksten i eurosonen etter tidligere energiprissjokk. De argumenterer for at dette kommer som en naturlig konsekvens av at lønninger beveger seg tregere enn priser, og at dette stemmer enda mer i dag enn ved tidligere energiprissjokk siden indeksering av lønningene til veksten i konsumprisene er mye mindre utbredt enn før.

Alvarez mfl. (2022) har gjort en empirisk studie av varigheten på lønns- og prisspiraler.8 Analysen finner at kun et fåtall av observerte lønns- og prisspiraler siden 1960-tallet ble vedvarende for flere av våre handelspartnere. Isteden finner forfatterne at både inflasjon og nominell lønnsvekst vanligvis stabiliserte seg over tid med stort sett uendret reallønnsvekst. Alvarez mfl. (2022) konkluderer dermed at økende lønnsvekst ikke nødvendigvis må ses på som et tegn på at en lønns- og prisspiral fester seg.

Som diskutert i kapittel 3, kan en koordinert lønnsdannelse bidra til å forhindre lønns- og prisspiraler ved at forhandlingspartene tar høyde for hvordan lønnsveksten påvirker arbeidsmarkedet og den samlede utviklingen i økonomien. Fleksibiliteten i reallønningene har vært sterkere i Norge enn i de fleste andre land, noe som demper risikoen for lønns- og prisspiraler (Bache, 2023a).

Foreløpige tall for 2022 kan indikere at høy koordinering i arbeidsmarkedet har gått sammen med relativt lavere lønnskostnadsvekst i flere land, se figur 5.43. Her skiller Belgia seg ut som et land som har både høy grad av koordinering og høy lønnskostnadsvekst, noe som skyldes at lønningene i Belgia indekseres med prisveksten. Lønnsveksten i USA og Storbritannia, hvor lønnsdannelsen er desentralisert, var på sin side sterkere i 2021 og 2022 enn i mange europeiske land (Sveriges Riksbank, 2022). Med høy inflasjon og lavere arbeidsledighet enn det som har vært vanlig i disse landene over tid, har mange sentralbanker økt rentene for å forhindre at det skal oppstå lønns- og prisspiraler. I Norge innebærer frontfagsmodellen at lønnskravene primært settes ut fra vurderinger av industriens og virksomhetenes konkurranseevne, ikke prisveksten, og det demper risikoen for en lønns- og prisspiral.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Omfatter alle lønnstakere. Heltidsekvivalenter.

² Reallønnsveksten er beregnet som veksten i årslønnen deflatert med konsumprisindeksen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ Data for koordinering i arbeidsmarkedet er fra 2019.

Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, OECD.

5.5 Effekter av kostnadssjokket

Samtidig som den økonomiske aktiviteten lenge holdt seg høy og arbeidsledigheten har vært lav, har mange enkeltpersoner og bedrifter blitt hardt rammet av kostnadssjokket de siste årene. Fra 2021 til 2022 falt norske husholdningers disponible realinntekt med 3,4 pst. Samtidig er det stor variasjon i hvordan husholdninger rammes.

Noen av varene som økte mest i pris i 2021 og 2022 var nødvendighetsvarer som strøm, drivstoff og matvarer. Disse utgiftsøkningene utgjør en relativt større andel av inntekten til lavinntektshusholdninger, mens økte renteutgifter betyr mer for husholdninger med høy inntekt. Lian mfl. (2022) benytter beregningsmodellene LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum til å analysere hvordan prisendringene i 2022 har påvirket husholdninger med ulik inntekt, gitt uendret adferd. De finner at høyinntektshusholdningene har tapt mest kjøpekraft i absolutte verdier gjennom 2022, mens lavinntektshusholdninger har fått størst utgiftsøkninger relativt til inntekt. Mens husholdninger i den høyeste inntektsdesilen har fått uforutsette utgiftsøkninger9 på om lag 2,3 pst. av disponibel inntekt har husholdninger i den laveste inntektsdesilen fått utgiftsøkninger på 3,7 pst. av disponibel inntekt. Samtidig er det lavinntektshusholdningene som har minst å gå på fra før.

Et kostnadssjokk kombinert med lav arbeidsledighet og høy økonomisk aktivitet innebærer krevende avveiinger i den økonomiske politikken. Høy og uventet prisvekst setter arbeidsplasser i fare ved å svekke kjøpekraften til husholdninger og gjøre det mer krevende å planlegge investeringer. Norges Bank har derfor hevet renten raskt og mye for å få bukt med prisveksten. Samtidig fører økt rente til enda høyere kostnader for de som har lån. Under et foredrag i 2023 begrunnet sentralbanksjef Ida Wolden Bache renteøkningene med at «kostnaden ved å la være ville vært større» (Bache, 2023b). I samme foredrag beskrev sentralbanksjefen at det på lengre sikt ikke er en motsetning mellom målet om lav og stabil prisvekst og hensynet til høy sysselsetting. Hun begrunnet dette med at lav og stabil prisvekst er en forutsetning for at økonomien skal fungere godt og at flest mulig skal være i jobb.

Å bidra til å få prisveksten ned samtidig som ledigheten forblir lav, har også vært et uttalt mål i finanspolitikken de siste årene. I nasjonalbudsjettet for 2024 skrev regjeringen: «Det viktigste vi kan gjøre i den økonomiske politikken [nå] er å bidra til å få ned prisstigningen og fortsatt sikre at folk har en jobb å gå til. Vi må samtidig opprettholde gode velferdstjenester og ivareta de som har minst (…). Det er viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå å forsterke presset på renten.» De skriver videre at regjeringens oppgave er å lette byrdene ved høy prisstigning, blant annet gjennom den midlertidige strømstønadsordningen, lavere maksimalpris i barnehage, og økt barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp og studiestøtte.

5.6 Modellberegninger

Skiftberegninger på ulike makroøkonomiske modeller kan belyse hvordan midlertidig høyere prisvekst og rente i utlandet påvirker norsk økonomi på kort og mellomlang sikt. Modellberegningene indikerer at kronekursutviklingen er sentral for hvordan norsk økonomi responderer på et internasjonalt prissjokk.

5.6.1 Effekter av et midlertidig internasjonalt inflasjonssjokk i Boug mfl. (2023)

På oppdrag fra utvalget har Bjertnæs mfl. (2023) gjennomført en rekke skiftberegninger på de makroøkonomiske modellene KVARTS og NORA for å illustrere ulike scenarioer for norsk økonomi. I kapittel 5 av rapporten har Boug mfl. (2023) benyttet modellene til å analysere virkninger på norsk økonomi av et midlertidig inflasjonssjokk og tilhørende renterespons hos våre handelspartnere.

Hensikten med analysen er ikke å studere det faktiske forløpet i norsk og internasjonal økonomi de siste årene, men å gi en klar tolkning av den isolerte effekten av økt internasjonal prisvekst på norsk økonomi i modellene KVARTS og NORA. Både energipriser og råvarepriser er holdt uendret i analysene. Analysen ser på hvordan lønnsdannelsen og økonomien for øvrig responderer under ulike forutsetninger om valutakurs, finanspolitikk, og pengepolitikk, samt hvilke konsekvenser dette får for inflasjon og arbeidsledighet.

Skiftberegningene på KVARTS og NORA, som er dokumentert i Boug mfl. (2023), viser at virkningene på norsk økonomi av de stiliserte sjokkene er relativt små, men med noe variasjon avhengig av hvilke forutsetninger som gjøres. Analysen illustrerer at forutsetninger om valutakursen er avgjørende for resultatene. Beregningene gir i liten grad indikasjoner på at et midlertidig internasjonalt inflasjonssjokk, slik det er satt opp i analysen, vil gi store utfordringer for frontfagsmodellen og lønnsdannelsen.

I modellene er det tregheter i prissettingen til norske produsenter som demper virkningene på inflasjonen her hjemme. I modellanalysene er det dermed den nominelle valutakursen, og ikke relativt prisnivå målt i lokal valuta, som justerer seg for å sikre at relativt prisnivå, målt i felles valuta, returnerer til sitt opprinnelige nivå i etterkant av et inflasjonssjokk hos våre handelspartnere.

5.6.1.1 Hovedalternativet i Boug mfl. (2023)

Boug mfl. (2023) vurderer effekter av et enkelt inflasjonssjokk hos våre handelspartnere, som også gir et sjokk til pengemarkedsrenten ute. Når det kommer til den estimerte varigheten (persistensen) til et internasjonalt inflasjonssjokk, argumenterer de for å velge en høyere parameter enn estimert på historiske data. De begrunner det med at utviklingen i inflasjonen i 2021 og 2022 skiller seg markant fra utviklingen i estimeringsperioden. For å belyse betydningen av varigheten på sjokket, ser dermed Boug mfl. (2023) på to sjokk med samme umiddelbare effekt på inflasjonen, men med ulik varighet. I hovedalternativet legger Boug mfl. (2023) til grunn at inflasjonssjokket har en persistens som er nesten tre ganger så sterk som den historisk er estimert til.10 De finner at også renteresponsen blir høyere og mer langvarig i det mer langvarige inflasjonssjokket.11 De eksogene impulsene i hovedalternativet i modellberegningene er vist i figurer 5.44, 5.45 og 5.46 for de første ti årene etter sjokket. Profilene i inflasjonen etter det første sjokket, sammen med tilhørende rente- og aktivitetsprofiler for utlandet, danner så utgangspunktet for skiftberegninger i KVARTS og NORA sett i forhold til referansebanen for norsk økonomi.12

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

¹ I hovedalternativet antas en lang varighet på sjokket, tilsvarende en persistensparameter på 0,9.

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Bjertnæs mfl. (2023) skiller mellom to forutsetninger for valutakursen, tidsvarierende risikopremie og konstant risikopremie, se boks 5.1. Med tidsvarierende risikopremie har renteforskjellen mot utlandet større vekt, slik at renteøkninger i utlandet fører til at valutakursen svekkes på kort sikt før den styrkes på lengre sikt. Med fast risikopremie styrkes valutakursen i hele analyseperioden.

I hovedalternativet til Boug mfl. (2023), kalt KVARTS-a, antas det tidsvarierende risikopremie, i tråd med estimerte verdier i KVARTS, og at det internasjonale inflasjonssjokket er langvarig.13 Videre antas det at finanspolitikken over analyseperioden følger handlingsregelen, med glatting av oljepengebruken over tid og gradvis justering av offentlig konsum og skatter etter et sjokk. I tillegg antas det at pengepolitikken følger en modifisert Taylor-regel, der inflasjonsforventningene ikke er fremoverskuende, realvalutakursen tillegges null vekt og arbeidsledighetsraten benyttes som et mål på kapasitetsutnyttelsen i økonomien. Se kapittel 3 i Bjertnæs mfl. (2023) for en nærmere beskrivelse av disse antakelsene.

Figurer 5.47–5.56 viser effekten av de eksogene sjokkene i internasjonal prisvekst og rente på ulike makroøkonomiske størrelser de neste ti årene i hovedalternativet til Boug mfl. (2023).

Den tidsvarierende risikopremien fører til at en høyere rente i utlandet svekker den nominelle valutakursen på kort sikt, se figur 5.47. Denne svekkelsen av valutakursen er betydelig mindre enn den vi har opplevd de siste årene, men bidrar til at de kortsiktige utslagene i norsk økonomi forsterkes og blir mer langvarige i denne modellversjonen enn for andre forutsetninger i Boug mfl. (2023). På litt lengre sikt styrkes valutakursen igjen i tråd med udekket renteparitet.

Inflasjonen i Norge tiltar det første året som følge av økt internasjonal prisvekst og en svekket valutakurs, se figur 5.48. Som følge av høyere inflasjon, reagerer sentralbanken med å sette opp renten, se figur 5.49. Pengemarkedsrenten øker imidlertid ikke like mye som i utlandet, noe som isolert sett forsterker svekkelsen av kronen på kort sikt. Husholdningenes etterspørsel faller nokså markert på grunn av økte levekostnader og økte renter, se figur 5.50. Økte renter og lavere etterspørsel får konsekvenser for realøkonomien, slik at arbeidsledigheten øker og BNP Fastlands-Norge faller, målt i forhold til referansebanen, se figurer 5.51 og 5.52. Selv om økt rente har en negativ effekt på realøkonomien de første årene, vil effekten gradvis avta når inflasjonen og renten vender tilbake til sine utgangsnivåer mot slutten av analyseperioden.

Selv om etterspørselen på verdensmarkedet faller, vil økte internasjonale priser bedre industriens konkurranseevne og lønnsomhet og trekke opp både eksporten av tradisjonelle varer og årslønna i samme periode, se figur 5.53. Samtidig vil kronesvekkelsen gjøre importerte varer dyrere og redusere importen, se figur 5.54. Virkningene på nettoeksporten, og dermed også på BNP Fastlands-Norge og arbeidsledigheten, reverseres gradvis etter hvert som rente- og prisnivåforskjellene overfor utlandet samlet sett styrker kronen. Et nokså tregt valutakursgjennomslag vil bidra til at internasjonale priser øker mer enn innenlandske priser gjennom analyseperioden.

En svekket valutakurs vil gi økt lønnsomhet i frontfaget, men likevel gi lavere reallønn for arbeidstakerne på grunn av nominell lønnsstivhet. Lønnskostnadsandelen i industrien faller merkbart, og det er først på lang sikt at lønnskostnadsandelen passerer referansebanen, se figur 5.55. Økt lønnsomhet i industrien gir også høyere lønnskostnader i skjermet sektor, ettersom lønnsutviklingen forplanter seg videre i økonomien gjennom frontfagsmodellen. Samtidig faller driftsresultatene i skjermet sektor som følge av lavere innenlandsk aktivitet de første årene. Samlet sett øker dette lønnskostnadsandelen i skjermet sektor på kort sikt, se figur 5.56. På litt lengre sikt øker driftsresultatene igjen, og lønnskostnadsandelen faller under referansebanen.

Statsfinansene svekkes som følge av økte priser, som gir økte lønnskostnader og pensjonsutbetalinger for staten. I tillegg vil kronestyrkingen etter hvert gi lavere fondsverdi regnet i norske kroner. Økte skatteinntekter er ikke nok til å dekke inn kostnadsøkningene, og samlet øker nåverdien av fremtidig oljepengebruk14 med rundt 75 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av Statens pensjonsfond utland øker.

Den finanspolitiske handlingsregelen med glatting av oljepengebruken innebærer at offentlig konsum faller på kort sikt for å opprettholde statsfinansene. Offentlig konsum justeres kun gradvis i tråd med glatting av oljepengebruken. Samtidig sendes noe av regningen for de økte offentlige lønnskostnadene og pensjonsutbetalingene til husholdningene i form av økte skatter, som igjen demper privat etterspørsel. Finanspolitikken bidrar dermed til å forsterke aktivitetsfallet i økonomien som følger av de internasjonale prisimpulsene. Samlet sett får husholdningene en «trippel smell» på kort sikt i form av økte priser, økte renter og økte skatter. Skattene øker fordi Statens pensjonsfond utland antas å være uendret nominelt sett målt i internasjonal valuta. Det antas dermed at oljefondet reelt sett faller i verdi når internasjonale priser øker. Den økte oljepengebruken sammen med en styrket kronekurs innebærer at verdien av Statens pensjonsfond utland målt i norske kroner faller med om lag 12,5 pst. gjennom analyseperioden. Mesteparten av dette verdifallet skyldes imidlertid at kronen styrker seg med rundt 11,5 pst. i løpet av tiårsperioden. Skatteøkningene og reduksjonen i offentlig forbruk sikrer at oljepengebruken følger handlingsregelen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023).

Skiftberegningene illustrerer at en svak valutakurs kan gjøre jobben til sentralbanken mer krevende i møte med et midlertidig internasjonalt inflasjonssjokk. Boug mfl. (2023) konkluderer imidlertid med at et godt samspill mellom den økonomiske politikken og frontfagsmodellen kan bidra til å nå målet om høy og stabil sysselsetting innenfor rammen av et inflasjonsmål, i møte med et midlertidig internasjonalt inflasjonssjokk.

Skiftberegningene i KVARTS viser at finanspolitikken spiller en nøkkelrolle for utfordringer som kan oppstå for frontfagsmodellen i møte med økt internasjonal prisvekst. Med store offentlige kostnadsøkninger kombinert med et brått fall i fondsverdi, medfører en finanspolitisk handlingsregel med glatting av oljepengebruken at skattene må øke for å holde seg innenfor handlingsregelen, samtidig som offentlig forbruk faller. Dette bidrar til å forverre kostnadssjokket for norske husholdninger. Økt vekt på konjunkturstabilisering på kort sikt kunne gitt en mer stabil økonomisk utvikling og dempet økningen i arbeidsledigheten. Samtidig ville det økt innstrammingsbehovet i statsfinansene på lengre sikt. Boug mfl. (2023) peker på at et internasjonalt prissjokk kan gi opphav til en målkonflikt i finanspolitikken, mellom hensynet til konjunkturstabilisering på den ene siden og hensynet til langsiktig bærekraft på den andre. Boug mfl. (2023) konkluderer med at vektleggingen av de ulike hensynene blir avgjørende for hvilke utfordringer økt internasjonal prisvekst kan skape for lønnsdannelsen og norsk økonomi.

Det vises til Boug mfl. (2023) for omtale av modellalternativet med konstant risikopremie og andre forutsetninger for finanspolitikken, pengepolitikken og varigheten av inflasjonssjokket. Disse beregningene viser gjennomgående relativt små utslag i norsk økonomi av kostnadssjokket. Dette skyldes i all hovedsak at det internasjonale inflasjonssjokket ikke ledsages av store utslag i innenlandsk inflasjon og kraftig kronesvekkelse. Samme type beregning er også gjort i modellen NORA, som viser ganske like resultater som KVARTS-modellen med konstant risikopremie. Se boks 5.2 for en nærmere sammenligning av resultater fra de ulike makroøkonomiske modellene.

Boks 5.2 Sammenligninger av ulike modeller

Skiftberegningen med et internasjonalt kostnadssjokk og tilhørende renteheving ble analysert i fire ulike makroøkonomiske modeller, KVARTS (i to versjoner) og NORA utarbeidet av SSB, NEMO, utarbeidet av Norges Bank (se Kravik og Mimir 2019) og NAM, utarbeidet av Gunnar Bårdsen og Ragnar Nymoen. De ulike makroøkonomiske modellene viser i hovedsak samme dynamikk. Et internasjonalt prissjokk øker innenlandsk inflasjon og lønnsvekst, demper BNP gjennom lavere konsum og investeringer, og øker arbeidsledigheten. De ulike modellene gir likevel varierende utslag i noen størrelser, der ulike antakelser om dynamikken for valutakursen viser seg å være sentral. Figurer 5.57–5.66 viser skiftberegningene i de ulike modellene.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Boug mfl. (2023), Norges Bank, Ragnar Nymoen.

I NAM og i KVARTS-a fører økt renteforskjell til økt risikopremie og en umiddelbar svekkelse av kronekursen. Dette bidrar til at inflasjonssjokket forsterkes inn i norsk økonomi. Dette gir høyere pengemarkedsrente, som sammen med den høye prisveksten fører til et fall i privat konsum og import. Fallet i privat konsum dempes i NAM av at årslønnen øker markert som følge av økt lønnsomhet i industrien. Modellene har ulike forløp for eksporten. I NAM faller eksporten fra fastlandet, sammenlignet med referansebanen, i de første to årene på grunn av svakere utvikling internasjonalt, mens i KVARTS-a styrker eksporten seg gradvis. Årsaken til at utviklingen i NAM er såpass mye svakere enn i KVARTS-a er at reduksjonen i eksportpris relativt til konkurransepriser ikke er sterk nok til å oppheve den negative effekten av et svakere eksportmarked. Når kronen etter hvert styrker seg igjen, returnerer eksporten og andre variabler i KVARTS-a til referansebanen. I NAM fører høy lønnsvekst og lav BNP-vekst til at arbeidsledigheten øker markert, og arbeidsledigheten faller ikke tilbake til referansebanen i løpet av prognoseperioden. Dette må ses i sammenheng med at responsen i arbeidstilbudet er tregere i NAM enn i KVARTS. Likevel styrkes BNP på lang sikt.

Modellene NORA og NEMO har begge en treg komponent i risikopremien som avhenger av netto fordringer mot utlandet, mens risikopremien er antatt konstant i KVARTS-b. I disse modellene styrker valutakursen seg gjennom hele prognoseperioden, slik at høyere prisvekst i utlandet blir motvirket av en appresiering av kronekursen, i tråd med relativ PPP. Appresieringen er også i samsvar med UIP, siden rentenivået er høyere i utlandet enn i Norge. Appresieringen av kronen bidrar til at utslagene av internasjonale kostnads- og rentesjokk på norsk økonomi er relativt små i disse modellene. Sterkere kronekurs demper inflasjonsjokket i norsk økonomi, og fører bare til en svak økning i pengemarkedsrenten. BNP for Fastlands-Norge faller litt sammenlignet med referansebanen som følge av høyere prisvekst og rente. Høyere prisvekst fører også til noe høyere nominell årslønn enn i referansebanen i prognoseperioden.

¹ KVARTS-a: Finanspolitisk handlingsregel med glatting av oljepengebruken, Taylor-regel for pengepolitikken og tidsvarierende risikopremie for valutakursen; KVARTS-b: Uendret offentlig forbruk og skatt, fremoverskuende Taylor-regel for pengepolitikken og konstant risikopremie for valutakursen; NORA: Uendret offentlig forbruk og skatt, fremoverskuende Taylor-regel for pengepolitikken og (nær) konstant risikopremie for valutakursen.

5.6.2 Forskjeller mellom skiftberegningene og den makroøkonomiske utviklingen

Skiftberegningene viser et stilisert skift i internasjonal prisvekst, og Boug mfl. (2023) har ikke forsøkt å gjenskape den samlede økonomiske utviklingen vi har opplevd de siste årene. Resultatene fra analysene viser en vesentlig mindre påvirkning på norsk inflasjon og valutakurs av et internasjonalt prissjokk enn den vi faktisk har observert de siste årene. I virkeligheten har inflasjonen vært vesentlig høyere og kronekursen vesentlig svakere enn skiftberegningene predikerer.

Særlig to forhold er viktige for å forklare hvorfor skiftberegningene viser et mindre gjennomslag fra økt internasjonal prisvekst til norsk inflasjon enn det vi har erfart. For det første har prisveksten internasjonalt vært annerledes enn i skiftberegningene. Den sterke økningen i energi- og råvareprisene internasjonalt var en viktig driver for kostnadssjokket inn i norsk økonomi. I beregningene er energi- og råvarepriser holdt uendret, og det er ingen direkte gjennomslag fra økte energi- og råvarepriser inn i norske produsentpriser. I tillegg gjennomfører Boug mfl. (2023) kun ett internasjonalt prissjokk, mens det i praksis var flere prissjokk etter hverandre. For det andre har valutakurssvekkelsen vært mye større i virkeligheten enn i skiftberegningene, noe som også har bidratt til å trekke opp prisveksten her hjemme, langt utover det som predikeres i skiftberegningene. I boks 2.1 i Økonomiske analyser 3/2023 viser SSB til at valutakursen kan ha stor innvirkning på både norsk inflasjon og avveiningene i pengepolitikken. I SSBs analyse vil en situasjon med høy inflasjon og svekket valutakurs innebære at både hensynet til stabil inflasjon og stabil produksjon tilsier høyere rente.

Norsk økonomi var preget av sterk etterspørsel på vei ut av pandemien, blant annet som følge av en kraftig oppgang i sparingen i starten av pandemien, og et høyt press i arbeidsmarkedet, som ikke reflekteres i de stiliserte skiftberegningene. Sammen med en styrket kostnadsmessig konkurranseevne overfor utlandet som følge av svak krone og høye råvarepriser, samt god aktivitet i petroleumsrelaterte virksomheter, bidro det lenge til en betydelig sterkere aktivitet i norsk økonomi enn den som følger av skiftberegningene. BNP-veksten holdt seg godt oppe gjennom 2022 og arbeidsledigheten gikk lenge ned og ikke opp. Selv om vi nå har sett et omslag i norsk økonomi, har utviklingen vært langt sterkere enn mange ventet da kostnadssjokket først inntraff. Dette har bidratt til at den økonomiske politikken også har vært forskjellig fra antakelsene i analysen til Boug mfl. (2023).

Den sterke utviklingen i økonomien, høy prisvekst og svak kronekurs har blitt trukket frem som begrunnelser for både høyere rente i pengepolitikken og en om lag nøytralt innrettet finanspolitikk, se også avsnitt 5.5.

5.6.3 En gradvis lønnstilpasning demper utslagene av svekket valutakurs

I boks 2.1 i Økonomiske analyser 2/2023 studerer SSB utfordringer for pengepolitikken og lønnsdannelsen ved en stor svekkelse av kronekursen. SSB viser til at en svakere kronekurs gjør det vanskeligere å nå inflasjonsmålet. Samtidig gir en svakere krone høyere lønnsomhet for virksomhetene i frontfaget, og det kan føre til høyere lønnsvekst.

SSB analyserer betydningen av hastigheten på lønnstilpasningen etter kronesvekkelsen. En svakere kronekurs gir økt lønnsomhet i industrien, og over tid skal dette også gi høyere lønn. Men dersom lønnen øker raskt, og kronekursen styrkes igjen, kan det bli behov for at lønnsøkningen reverseres. Derfor vil det vanligvis ta noe tid før endringer i lønnsomhet slår ut i endringen i lønnen.

I KVARTS tar det mellom tre og fire år før halvparten av en økning i lønnsomheten tilfaller arbeidstakerne i form av økt lønn. Det reflekterer at partene i frontfaget tar hensyn til at lønnsomheten kan variere mye over tid, og ser igjennom svingninger for å unngå at en rask økning i lønnen skal gi behov for en stor nedjustering i etterkant, hvis man tar feil i antakelsen om lønnsomhetsnivået i næringen. En langvarig kronekurssvekkelse skal derimot gi høyere lønn fordi lønnsomheten permanent er bedret. Ved å se gjennom kortsiktige kronekursbevegelser, legger man til rette for en mer stabil lønnsutvikling.

For å illustrere effekten av raskere lønnstilpasning, har SSB i et alternativt scenario redusert halveringstiden for lønnsomhetsovervelting fra drøye tre år til ett kvartal. Figurene 5.67 og 5.68 viser virkninger på rente og årslønn i de to scenarioene.

I tilfellet der lønningene raskt tilpasser seg en svekket valutakurs, øker årslønnsveksten betydelig de to første årene. Dette fører til høyere prisvekst, slik at sentralbanken må heve renten vesentlig mer. Når lønningene tilpasser seg saktere, heves renten mindre som resultat av lavere pris- og lønnsvekst. SSB skriver at et raskt gjennomslag fra svekket krone til økt lønnsvekst kan gi lønns- og prisspiraler som vil kunne gjøre jobben enda vanskeligere for sentralbanken. Resultatet kan bli en kraftig økning i styringsrenten, som igjen vil kunne gi store utslag i norsk økonomi.

Reallønningene faller både i tilfellet med normal og rask lønnstilpasning, men fallet er ikke like stort når lønnstilpasningen er rask. Dette resultatet fordrer imidlertid at valutakursen forblir svak over tid, noe som kan være vanskelig å forutse. I beregningene har også SSB valgt å se bort fra at endringer i valutakursen kan påvirke finanspolitikken.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

5.7 Utvalgets vurderinger

Internasjonal og norsk økonomi er blitt stilt overfor store utfordringer de siste årene, med pandemi, krig i Europa og høyere prisvekst enn vi har erfart på over 30 år. Den høye prisveksten gir stor belastning for mange husholdninger og bedrifter, med tapt kjøpekraft og økte kostnader. Høy og variabel inflasjon gjør det vanskeligere å planlegge egen økonomi, og investeringsbeslutninger kan bli satt på vent. Når renten øker som reaksjon på høy inflasjon, reduseres kjøpekraften for husholdninger, og bedriftenes kostnader øker ytterligere. Selv om renteøkningene delvis må ses på som en normalisering fra et uvanlig lavt nivå, blir den samlede renteøkningen belastende for husholdninger og bedrifter med høy gjeld. Så langt har Norge likevel klart seg bedre enn mange andre land, med fortsatt relativt høy aktivitet i økonomien, lav arbeidsledighet og en mindre reallønnsnedgang.

Driverne bak inflasjonssjokket kom utenfra, ledet an av sterk oppgang i energi- og råvarepriser, og er blitt forsterket av høy aktivitet internasjonalt, høy kapasitetsutnyttelse hjemme og en markert kronesvekkelse. Når disse drivkreftene avtar, vil det bidra til å trekke inflasjonen i Norge ned igjen. Det tar imidlertid noe tid, da det skjer prisoverveltning i alle ledd av næringskjedene som ikke skjer umiddelbart og fordi lønnsomheten i det konkurranseutsatte næringslivet øker og bidrar til økt lønnsvekst. Et godt samspill i den økonomiske politikken er nødvendig for å dempe lønns- og prisspiraler uten å skape økonomisk tilbakegang, og samtidig opprettholde realøkonomisk stabilitet.

Pengepolitikken kan ikke forhindre tap av kjøpekraft og økte kostnader når prisene øker på energi, mat og andre varer. I tråd med mandatet skal pengepolitikken styre mot en inflasjonsrate som over tid er nær to pst., og dermed hindre at prisene fortsetter å stige i høyt tempo. Pengepolitikken skal være fleksibel og fremoverskuende og bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Ved et internasjonalt inflasjonssjokk er det særlig viktig med en fleksibel pengepolitikk som sikter mot en gradvis reduksjon i inflasjonen for å kunne opprettholde høy sysselsetting. Det kan gi krevende avveininger i politikken. Det tar tid før renteøkninger får fullt gjennomslag i økonomien, og summen av alle kostnadsøkninger vil gradvis bremse den økonomiske veksten. I motsetning til et etterspørselssjokk, virker et kostnadssjokk i seg selv innstrammende på produksjonen, noe som isolert sett demper behovet for innstrammende politikk.

En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen gir et viktig bidrag til å få ned prisveksten ved å motvirke at lønns-prisspiraler får feste, og ved å tilpasse lønnsveksten til det lønnsomheten i frontfaget gir rom for. Med mindre vekt på innenlandsk prisvekst kan dermed frontfagsmodellen avlaste pengepolitikken i perioder med høy prisvekst, og bidra til at renten kan øke mindre enn i en situasjon uten koordinert lønnsdannelse.

Det siste året har en svakere kronekurs forsterket de internasjonale inflasjonsimpulsene i norsk økonomi. En svak krone bidrar til høyere lønnsomhet og bedre utsikter for konkurranseutsatt sektor, selv om det er betydelig variasjon mellom ulike virksomheter. Høyere lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor vil over tid bidra til høyere lønnsvekst. En vedvarende svak krone vil kunne føre til et krevende samspill mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken, se nærmere omtale i kapittel 3.

Utvalget vil understreke at samspillet mellom den økonomiske politikken og lønnsdannelsen er avgjørende for at vi skal lykkes med å få inflasjonen ned og samtidig bevare høy sysselsetting. De ulike delene av politikken må ta høyde for hvordan bruken av virkemidler går sammen med de øvrige politikkområdene, slik at vi samlet sett får en politikkutforming som virker stabiliserende, og som ikke svekker tilliten til det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet i den økonomiske politikken. I en situasjon der prisveksten er langt høyere enn inflasjonsmålet som følge av et kostnadssjokk, skal pengepolitikken, i samsvar med mandatet, innrettes fleksibelt, med sikte på å få inflasjonen tilbake på inflasjonsmålet og samtidig vektlegge høy og stabil produksjon og sysselsetting. Norges Bank har økt renten om lag som i euroområdet og Sverige, men mindre enn i USA og Storbritannia, og banken har kommunisert at moderasjon i lønnsoppgjørene isolert sett begrenser behovet for økt rente. Samtidig vil lønnsdannelsen innrettes i tråd med frontfagsmodellen. Det gjør at internasjonal inflasjon får gjennomslag til norske lønninger, men lønnsdannelsen vil også ta høyde for hvordan lønnsveksten påvirker den samlede utviklingen i arbeidsmarkedet og økonomien. Finanspolitikken bør spille på lag med de andre politikkområdene og bidra til stabil, høy sysselsetting. Samtidig kan finanspolitikken demme opp for de uheldige sosiale effektene av kostnadssjokket.

Oppslutningen om frontfagsmodellen forutsetter at alle parter over tid oppnår et akseptabelt utfall. Reallønnsveksten i Norge var høy frem til 2015, men deretter har reallønnen i gjennomsnitt vært om lag uendret. De siste to årene har høy prisvekst ført til lavere kjøpekraft for mange lønnsmottakere, til tross for god lønnsvekst. I tillegg har renten økt, og det gir økte kostnader for de som har gjeld. Reallønnsfall og kraftig renteøkning er imidlertid et fellestrekk i svært mange land, og en konsekvens av internasjonale kostnadssjokk i økonomier med høyt etterspørselsnivå. Koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen kan ikke skjerme oss fra kostnadssjokk og svakere utvikling, selv om det kan bidra til en mindre renteøkning og et høyere sysselsettingsnivå enn vi kunne fått med andre typer lønnsdannelse.

De siste årene har vært preget av store og uventede omveltninger, og det har vært vanskelig å treffe på anslag for pris- og lønnsvekst. En koordinert lønnsdannelse og samarbeidsinstitusjoner som regjeringens kontaktutvalg og TBU gir likevel fortsatt grunnlag for kommunikasjon og tillit, som gjør det lettere å håndtere overraskelser og prognoser som slår feil.

5.8 Referanser

• Alvarez, J., Bluedorn, J., Hansen, N. J., Huang, Y., Pugacheva, E. & Sollaci, A. (2022). Wage-price spirals: What is the historical evidence? IMF. Working Paper No. 2022/221.

• Bache, I. W. (2023a, 16. februar). Økonomiske perspektiver. [Årstale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester]

• Bache, I. W. (2023b, 23. november). Pengepolitikk i møte med et kostnadssjokk. [Foredrag på LO Stats kartellkonferanse]

• Bandera, Nicolò, Lauren Barnes, Matthieu Chavaz, Silvana Tenreyro and Lukas von dem Berge (2023). Monetary policy in the face of supply shocks: the role of inflation expectations. ECB Forum on Central Banking.

• Benedictow, A. & Hammersland, R. (2023). Transition risk of a petroleum currency. Economic Modelling, 128, 106496. Bjørnstad, R., & Nymoen, R. (2008). The New Keynesian Phillips curve tested on OECD panel data. Economics, 2(1), 20080023.

• Bjertnæs, G. H. M., Boug, P., Brasch, T. v., Bye, B., Cappelen, Å., Fæhn, T., Graber, M., Gundersen, T.S., Hammersland, R., Holmøy, E., Hungnes, H., Jasinski, M., Kaushal, K. R., Kolsrud, D., Quaghebeur, E., Skretting, J., Stølen, N., M., Tretvoll, H. & Vigtel, T. C. (2023). Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Utredning for Frontfagsmodellutvalget. Rapporter 2023/47, Statistisk Sentralbyrå.

• Boug, P. Cappelen, Å. & Swensen, A. R. (2017). Inflation dynamics in a small open economy. Scandinavian Journal of Economics, 119 (4), s. 1010–1039

• Boug, P., Graber, M., Gundersen, T. S., Quaghebeur, E. & Tretvoll, H. (2023). Høyere inflasjon og renter internasjonalt. I Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Utredning for Frontfagsmodellutvalget (s. 99–139), red. av G.H.M: Bjertnæs, P. Boug, T. v. Brasch og T.C. Vigtel. Rapporter 2023/47, Statistisk Sentralbyrå.

• Hansen, N. J., Toscani, F. G., & Zhou, J. (2023). Euro Area Inflation after the Pandemic and Energy Shock: Import Prices, Profits and Wages. IMF. Working Paper No. 2023/131.

• Haskel, J. (2023, 25. mai). What’s driving inflation: wages, profits or energy prices?[Tale på Peterson Institute for International Economics].

• Kravik E. M. & Mimir Y. (2019). Navigating with Nemo. Norges Bank. Staff Memo 5/2019.

• Lian, B., Nygård, O.E., Thoresen, T.O. & Vattø, T.E. (2022). De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest? Rapporter 2022/46. Statistisk Sentralbyrå.

• Norges Bank. (2023a). Pengepolitisk rapport 1/2023.

• Norges Bank. (2023b). Pengepolitisk rapport 2/2023.

• Norges Bank. (2023c). Pengepolitisk rapport 3/2023.

• Norges Bank. (2023d). Litt bedre utsikter, men store forskjeller. Regionalt nettverk 2/2023.

• OECD. (2022). OECD Economic Outlook, Volume 2022 Issue 2. OECD Publishing, Paris

• OECD. (2023). OECD Employment Outlook 2023: Artificial Intelligence and the Labour Market. OECD Publishing, Paris.

• Panetta (2023, 22. mars). Everything everywhere all at once: responding to multiple global shocks. [Tale på ECB and its Watchers XXIII Conference].

• Rognerud, L. (2008, 31. Juli). Norske matvarepriser blant de mest stabile. Statistisk sentralbyrå.

• Sand, T. K., Støholen, B. (2008). Norges Bank. Penger og kreditt 2/2008 (årg. 43) 35–46.

• Sagelvmo, I. Slettebø, O. & Strøm, B. (2023). Konkurranseutsatte næringer i Norge: En oppdatering 2023. Statistisk Sentralbyrå. Rapporter 2023/11.

• Statistisk sentralbyrå. (2023a). Økonomiske analyser 1/2023.

• Statistisk sentralbyrå. (2023b). Økonomiske analyser 2/2023.

• Statistisk sentralbyrå. (2023c). Økonomiske analyser 3/2023.

• Sveriges Riksbank. (2022). Labour shortages and higher wage pressures abroad. Monetary Policy Report June 2022.

• Weber, I. M. & Wasner, E. (2023). Seller’s Inflation, Profits and Conflict: Why can Large Firms Hike Prices in an Emergency? University of Massachusetts Amherst. Economics Departement Working Paper Series.

• Wulfsberg, F. (2009). Price Adjustments and Inflation – Evidence from Norwegian Consumer Price Data 1975–2004. Norges Bank Working Papers, 11/2009.