Del 2
Om voldtekt

7 Hva er voldtekt?

7.1 Innledning

Voldtekt er en straffbar handling som er definert i straffeloven, og et fenomen som mange har en oppfatning om. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom den strafferettslige definisjonen av voldtekt og andre oppfatninger av hva en voldtekt er. Det illustreres blant annet av at den strafferettslige definisjonen av voldtekt ikke er statisk, men har endret seg gjennom historien.

Utvalget skal se på problemstillinger knyttet til forebygging av voldtekt, støttetjenester for voldtektsutsatte og etterforskning av voldtektssaker. Den strafferettslige definisjonen av voldtekt er først og fremst av betydning for den delen av utredningen som handler om straffeforfølgning. For denne delen er den presise avgrensningen av definisjonen av sentral betydning.

For de delene av utredningen som handler om forebygging av voldtekt og oppfølging av voldtektsutsatte, er den presise avgrensningen av den strafferettslige definisjonen av mindre betydning. Forebygging rettet mot voldtekt treffer gjerne seksuelle krenkelser mer generelt, og utsatte for seksuelle krenkelser skal få den hjelpen de har behov for uavhengig av om det de har opplevd faller innunder den strafferettslige voldtektsdefinisjonen.

Samtidig er den rettslige definisjonen et godt utgangspunkt for å nærme seg en forståelse av hva voldtekt som fenomen er. I dette kapittelet vil utvalget starte med en beskrivelse av hva som omfattes av bestemmelsene om voldtekt av voksne og barn i straffeloven. Deretter gis en kort oversikt over hvordan den strafferettslige definisjonen av voldtekt har endret seg gjennom historien, før det gis en beskrivelse av ulike oppfatninger av voldtekt i samfunnet. Deretter vil utvalget beskrive hvordan voldtekt kan forekomme i ulike kontekster, som for eksempel i parforhold, på fest eller blant ungdom. Til slutt presenterer utvalget sin vurdering.

7.2 Den rettslige definisjonen av voldtekt

Den rettslige definisjonen av voldtekt utgjør rettssystemets ramme for behandling av voldtektssaker. Denne delen vil gjøre rede for hovedtrekkene i voldtektsdefinisjonen, bestemmelsene om seksuell omgang med barn, voldtekt av barn og andre relevante tilgrensende bestemmelser.

Norge er tilknyttet flere menneskerettslige konvensjoner som inneholder forpliktelser om kriminalisering av voldtekt. Utvalget går ikke nærmere inn på disse her ettersom en vurdering av voldtektsbestemmelsen ikke er en del av denne utredningen.1

7.2.1 Hvilke handlinger er omfattet av voldtektsbestemmelsen?

Bestemmelsen i § 291 omfatter seksuell omgang som noen skaffer seg ved bruk av vold eller truende atferd, eller som noen har med en person som er ute av stand til å motsette seg handlingene. Bestemmelsen omfatter også den som bruker vold eller truende atferd til å få noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller andre. Bestemmelsen inneholder ingen avgrensning av hvem som kan være utøver eller utsatt. Personer av alle kjønn kan være utøver og utsatt, og bestemmelsen rammer alle voldtekter uavhengig av relasjonen mellom partene.

Ifølge forarbeidene er intensjonen bak straffebestemmelsene om seksuallovbrudd å verne om frivillighet som utgangspunkt for seksuell aktivitet.2 Samtidig er voldtektsbestemmelsen utformet på en måte som definerer noen former for ufrivillig seksuell aktivitet som voldtekt, men ikke ufrivillig seksuell aktivitet i seg selv.

For å vurdere om en hendelse er voldtekt i straffelovens forstand må det først tas stilling til om det foreligger «seksuell omgang», og deretter om det har skjedd på en måte som er beskrevet i bestemmelsen.

7.2.1.1 Seksuell omgang

Straffelovens kapittel om seksuallovbrudd skiller mellom ulike kategorier seksuell aktivitet. Kategoriene er «seksuell omgang», «seksuell handling» og «seksuelt krenkende atferd». Det er kun «seksuell omgang» som omfattes av voldtektsbestemmelsen. Samleie, samleieliknende forhold, suging og slikking av kjønnsorganer, masturbasjon og innføring av fingre i skjede eller endetarmsåpning regnes som «seksuell omgang».3 Det er ikke et absolutt krav at det er fysisk kontakt mellom den utøvende og den utsatte.4 Det er heller ikke et krav at handlingene som utføres er seksuelt motivert. Dersom noen innfører fingre i noens skjede eller endetarmsåpning for å sjekke om de har gjemt noe der, vil det omfattes av «seksuell omgang» i § 291.5

Det kan være vanskelige grensedragninger mellom «seksuell omgang» og «seksuell handling». For eksempel kan det være vanskelig å trekke grensen mellom berøring og masturbasjon. I grensetilfeller må det «foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering der det sentrale vurderingstemaet er om forholdet er «samleielignende, eller kan sies å være et samleiesurrogat».6

Dersom «seksuell omgang» har funnet sted, må det vurderes om den er oppnådd ved vold eller truende atferd eller med en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

7.2.1.2 Vold og truende atferd

Alternativet i § 291 a omhandler seksuell omgang som oppnås ved hjelp av vold eller truende atferd. For at gjerningsbeskrivelsen skal være oppfylt, må det både være brukt vold eller truende atferd, og det må være årsakssammenheng mellom volden eller atferden og den seksuelle omgangen.7

Voldsbegrepet i dagens bestemmelse er vidt og omfatter ifølge forarbeidene «alle grader av vold fra det å ta tak rundt offeret og holde henne fast, til slag, spark, kvelertak og bruk av våpen».8 Høyesterett har lagt til grunn at enhver maktanvendelse mot fornærmedes kropp som anvendes for å overvinne motstand, er omfattet.9 Voldsbegrepet er samtidig relativt og avhengig av situasjonen.10 Det skal mindre til for å anse handlinger som vold dersom den utsatte er mindreårig.

Også begrepet «truende atferd» forstås vidt. Ordlyden i bestemmelsen ble endret fra «ved Fremkaldelse af Frygt for nogens Liv eller Helbred» til «truende atferd» i 2000. Etter endringen er det ikke nødvendig at truslene er rettet mot noens liv eller helse, eller at de gjelder noe straffbart. Trusler om å avsløre noe eller spre rykter kan etter omstendighetene være omfattet.11 Det er ikke nødvendig at det fremsettes konkrete trusler. Også skremmende eller aggressiv atferd er omfattet.

Det er ikke et krav at gjerningspersonen selv har utøvd vold eller truende atferd. Dersom vold eller truende atferd er årsaken til den seksuelle omgangen, vil den andre parten kunne dømmes for voldtekt dersom han eller hun er klar over det.12 Tilfeller hvor den seksuelle omgangen oppnås ved å true fornærmede med å bruke vold mot tredjepersoner, vil kunne rammes av «truende atferd».13

Selv om terskelen for vold og truende atferd er lav, er det ikke tilstrekkelig at noen sier nei eller er passiv.14

7.2.1.3 Ute av stand

Bokstav b omhandler tilfeller hvor noen har seksuell omgang med en person som er «bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen». Alternativet ble tatt inn i voldtektsbestemmelsen i 2000. Før lovendringen var handlingene kriminalisert i en annen bestemmelse med en lavere strafferamme. Bakgrunnen for å gjøre handlingene til en del av voldtektsbestemmelsen var at lovgiver anså dem som like straffverdige som handlingene som allerede var omfattet.15

Rettspraksis viser at flere tilstander kan gjøre noen ute av stand til å motsette seg handlingen, og dermed falle innenfor bestemmelsen. De vanligste situasjonene er hvor noen har seksuell omgang med en som sover eller er svært beruset, men også utmattelse eller paralyserende frykt kan rammes av bestemmelsen.16 I sistnevnte tilfelle vil det gå en grense mot truende atferd. Også tilfeller hvor den fornærmede blir overrasket og ikke får tid til å motsette seg, rammes av bestemmelsen.17

Det er ikke helt klart hvor grensen går for at noen skal anses for å være «ute av stand».18

7.2.1.4 Å få noen til å ha seksuell omgang med seg selv eller andre

Bokstav c omhandler to tilfeller hvor gjerningspersonen ikke selv tar del i den seksuelle omgangen. Det første tilfellet er hvor gjerningspersonen bruker vold eller truende atferd til å få noen til å ha seksuell omgang med noen andre. Et eksempel fra rettspraksis er en sak hvor en 24 år gammel mann tvang sin tidligere kjæreste til å utføre oralsex på en annen mann, som også ble truet til å delta.19 De var begge ofre etter § 291 bokstav c.

Det andre tilfellet er hvor gjerningspersonen får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang, med seg selv. Dette alternativet ble inntatt av justiskomiteen da den behandlet proposisjonen i 2000.20 Bakgrunnen var en sak hvor en kvinne var blitt tvunget av flere personer til å innføre gjenstander i skjeden.21 Høyesterett kom til at handlingene ikke var omfattet av voldtektsbestemmelsen, fordi de ikke kunne anses som «seksuell omgang». For at noe skulle være «seksuell omgang», måtte minst to personer være involvert. Bokstav c ble lagt til i voldtektsbestemmelsen for at slike saker skal omfattes. Siden den gang har voldtekter begått over internett, blitt et praktisk viktig typetilfelle.22

7.2.2 Voldtekt av barn

Bestemmelsen i § 299 regulerer voldtekt av barn under 14 år (se boks 7.2). All seksuell omgang med barn under 14 år er forbudt, og det har derfor ikke betydning hvordan den ble oppnådd. Gjerningsbeskrivelsen begrenser seg til at noen har seksuell omgang med barn, eller får et barn til å utføre handlinger som kvalifiserer til seksuell omgang med seg selv.

I tillegg til seksuell omgang rammer bestemmelsen også «kvalifisert seksuell handling» i bokstav c. Innenfor dette alternativet faller ifølge forarbeidene «de mest alvorlige seksuelle handlingene» hvor det er vanskelig å trekke grensen mellom handling og omgang.23 Det gjelder først og fremst berøring av nakne kjønnsorganer. Bakgrunnen for å utvide bestemmelsen til også å gjelde de alvorligste formene for seksuelle handlinger var at det kan være vanskelig å få frem detaljer som er nødvendige for å trekke grensen.24 Lovgiver vektla at barn kan ha vanskelig for å gi presise beskrivelser av hva som har skjedd, og bør skånes fra gjentatte, detaljerte spørsmål i avhør.

Bestemmelsen betegner all seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt. I den gamle straffeloven regulerte bestemmelsen «seksuell omgang» med barn under 14 år.25 Det vil si at selv om all seksuell omgang med barn under 14 år var ulovlig, var ikke all seksuell omgang betegnet som voldtekt. Hvorvidt den seksuelle omgangen skulle betegnes som voldtekt ville bero på om gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen var oppfylt. Dersom det var tilfelle, kunne gjerningspersonen bli dømt for overtredelse av begge bestemmelsene.26 I dag skal kun § 299 brukes når det gjelder seksuell omgang med barn, også dersom gjerningsbeskrivelsen i § 291 er oppfylt.27

All seksuell omgang med barn under 16 år er ulovlig, som vil si at den seksuelle lavalderen i dag er 16 år. Dette er regulert i § 302 (se boks 7.3). Dersom også gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen er overtrådt, kan gjerningspersonen dømmes for overtredelse av begge bestemmelsene.28

Dersom partene er omtrent «jevnbyrdige i alder og utvikling», kan straffen falle bort etter § 308.

7.2.3 Skyldkravet

I strafferetten har det stor betydning om gjerningspersonen forsto hva vedkommende gjorde. Strafferetten hviler på et skyldprinsipp, som er med på å rettferdiggjøre bruk av straff. Skyldprinsippet går ut på at «kun den som kan klandres for sin handling skal holdes ansvarlig og straffes».29 Prinsippet har som utslag at gjerningspersoner i utgangspunktet bare straffes når de skjønte hva de gjorde.30

Kravene til hva gjerningspersonen må ha skjønt fremgår av straffelovens bestemmelse i § 22 om «forsett» (se boks 7.4). Disse kravene gjelder for voldtektsbestemmelsen. Selv om noen rent faktisk har utført handlingene i voldtektsbestemmelsen som beskrevet ovenfor, må det tas stilling til hva gjerningspersonen visste og forsto for at vedkommende skal kunne dømmes for voldtekt.

Bestemmelsen om forsett har tre alternative former for forsett. Den første formen er «hensikt», som vil si at gjerningspersonen ønsket å handle slik voldtektsbestemmelsen beskriver.31 Det kan være situasjoner hvor noen bevisst har samleie med noen som sover.

Den andre formen for forsett er det som ofte kalles for sannsynlighets- eller visshetsforsett i § 22 bokstav b. I slike tilfeller er ikke handlingen tilsiktet, men gjerningspersonen vet eller tror at handlingene er slik voldtektsbestemmelsen beskriver. Det kan for eksempel være at gjerningspersonen vet eller tror at den vedkommende har seksuell omgang med sover, men velger å gjøre det likevel.

Den siste formen for forsett kalles ofte eventuelt forsett og er regulert i § 22 bokstav c. Det krever at gjerningspersonen «holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet». Det kan for eksempel være at gjerningspersonen holder det for mulig at den vedkommende har seksuell omgang med sover, men velger å gjøre det selv om det skulle være tilfelle.

En av disse tre forsettsformene må være til stede for at gjerningspersonen skal kunne dømmes for overtredelse av voldtektsbestemmelsen i § 291.

Straffeloven har også en bestemmelse om grovt uaktsom voldtekt i § 294. Lovgiver anser noen handlinger for å være tilstrekkelig klanderverdige til å fortjene straff selv om gjerningspersonen ikke handler forsettlig. Andre eksempler på uaktsomme handlinger som straffes, er drap og alvorlige kroppsskader i §§ 280 og 281.

Det er kun «grovt uaktsom» voldtekt som straffes. For at en handling skal være grovt uaktsom, må den være sterkt klanderverdig, og det må være grunnlag for sterk bebreidelse i henhold til § 23. Bestemmelsen ble inntatt ved lovendringen i 2000 for å styrke rettsvernet for voldtektsofre.32 Lovgiver antok at det senkede skyldkravet ville være mest aktuelt der gjerningspersonen ikke forstår at det er årsakssammenheng mellom egen atferd og det at han eller hun skaffer seg seksuell omgang. Det finnes eksempler fra rettspraksis hvor gjerningspersonen ikke har forstått at årsaken til at vedkommende fikk ha seksuell omgang med den andre, var at han eller hun brukte fysisk makt eller truende atferd, eller at den andre var ute av stand til å motsette seg handlingene.33

7.2.4 Straff for voldtekt

Straffen for voldtekt er i utgangspunktet fengsel opp til ti år. I noen tilfeller er minstestraffen tre år og maksimumsstraffen 15 år i henhold til § 292 (se boks 7.5). Dette gjelder når voldtekten omfatter samleie, innføring av penis i fornærmedes munn, innføring av gjenstander i skjede- eller endetarmsåpning eller dersom gjerningspersonen fremkaller tilstanden som gjør at fornærmede er ute av stand til å motsette seg handlingene. I slike tilfeller er normalstraffen i praksis fire år.34 Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil seks år i henhold til § 294, mens grov voldtekt straffes med fengsel i inntil 21 år i henhold til § 293.35

Voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel i inntil ti år, men opptil 15 år og minst tre år dersom voldtekten omfatter innføring av penis eller gjenstander i fornærmedes munn, skjede- eller endetarmsåpning eller mellom kjønnsleppene, jf. § 300. Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år i henhold til § 301. Seksuell omgang med barn under 16 år straffes med fengsel inntil seks år i henhold til § 302.

7.2.5 Straffelovrådets forslag

7.2.5.1 Innledning

Som omtalt under punkt 4.6.1 har utvalget avgrenset sitt arbeid mot å vurdere definisjonen av voldtekt i straffeloven. Ettersom voldtektsbestemmelsen er gjenstand for debatt og Straffelovrådet har foreslått å endre den, finner utvalget det naturlig å gi en kort beskrivelse av rådets forslag til endringer i bestemmelsene om voldtekt av personer over 14 år og barn under 14 år. I det følgende vil utvalget derfor beskrive Straffelovrådets forslag til ny utforming av voldtektsbestemmelsen og ny bestemmelse om seksuell omgang med barn.

7.2.5.2 Endring av voldtektsbestemmelsen

I Hurdalsplattformen er det slått fast at bestemmelsen skal endres slik at «ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt».36 Straffelovrådet ble i mars 2021 gitt i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Rådet leverte sin utredning i 2022.

Forslaget til ny utforming av voldtektsbestemmelsen ser slik ut:

«§ 294 Seksuell omgang uten samtykke

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

• a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,

• b) har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling,

• c) har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller

• d) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.»

Forslaget innebærer å beholde dagens utforming av bestemmelsen, men legge til et nytt alternativ i bokstav b. Det nye alternativet retter seg mot seksuell omgang med noen som «ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling». I tillegg innebærer forslaget å endre tittelen på bestemmelsen fra «voldtekt» til «seksuell omgang uten samtykke».

Straffelovrådet skriver dette om innholdet i det nye alternativet:

«Formuleringen viser at det ikke er et krav at fornærmede verbalt motsetter seg den seksuelle omgangen. Motvilje uttrykt gjennom handlinger, herunder kroppsspråk, er tilstrekkelig. Det avgjørende er at det har blitt formidlet et «nei» som er egnet å bli forstått i den konkrete situasjonen. Hva som er egnet til å bli forstått beror på en konkret vurdering av en rekke forhold i situasjonen, herunder partenes relasjon og historikken dem imellom. Om det har vært en opptakt til den seksuelle omgangen, og hvordan denne opptakten i så fall har artet seg kan ha stor betydning. [.]»37

Ordlyden i Straffelovrådets forslag skiller seg fra ordlyden i bestemmelsene som er innført i Sverige og Danmark. I den svenske loven er spørsmålet om den andre deltar frivillig, mens det i den danske loven er spørsmål om den andre parten har samtykket.38

7.2.5.3 Endring av bestemmelsen om voldtekt av barn under 14 år

Rådet foreslår endringer i reguleringen av voldtekt og seksuell omgang med barn. Forslaget til ny bestemmelse om seksuell omgang med barn ser slik ut:

«§ 300 Seksuell omgang med barn under 15 år

Den som har seksuell omgang med barn under 15 år, straffes med fengsel inntil 10 år.

På samme måte straffes den som får barn under 15 år til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.»39

Bestemmelsen er ment å erstatte dagens § 299 om voldtekt av barn under 14 år og § 302 om seksuell omgang med barn under 16 år. Det innebærer å senke den seksuelle lavalderen fra 16 til 15 år. I tillegg innebærer forslaget å ikke lenger betegne all seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt.

7.3 Et historisk blikk på den rettslige definisjonen av voldtekt

Som nevnt har den rettslige definisjonen av voldtekt forandret seg gjennom historien.40 Selv om den rettslige definisjonen kun definerer voldtekt for rettsapparatet, forteller den noe om samtidens forståelse av fenomenet. Det gjelder særlig når den leses i lys av forarbeider og juridisk litteratur fra den samme tidsepoken. I denne delen vil utvalget gi en kort historisk oversikt over utviklingen av definisjonen.

Gulatingloven er en av de eldste bevarte norske lovene, og den stammer antakelig fra 1000-tallet.41 Loven hadde en bestemmelse om voldtekt som så slik ut:

«No tek nokon ei kvinne med vald, og han vert sannskyldig i det, då vert han utlæg, eller òg skal han bøta 40 merker og til henne dubbel rettsbot. [.]»42

Bestemmelsen krever bruk av vold, og straffen for voldtekt var å bli erklært fredløs («utlæg»). Bestemmelsen i Magnus Lagabøters lov fra 1274, ligner på bestemmelsen i Gulatingsloven:

«Det er og ubotamaal, om man tar kvinde med vold [.]»43

I 1687 kom Christian Vs norske lov. Den hadde et eget kapittel med navn «Om Løsagtighed». Loven i sin helhet bar preg av å være basert på kristne verdier, og «Om Løsagtighed»-kapittelet var plassert i lovens sjette bok kalt «Misgierninger». Denne boken var inspirert av de ti bud.44 Bestemmelsen om voldtekt så slik ut:

«Dersom nogen voldtager en ærlig Møe, eller Enke, og det bevisis, miste sit Liv, eller, om hand ej betrædis, være fredløs; Men om hannem benaadis Livet, tage sig hende til Hustrue, om hun og hendis Formyndere og Frænder ville; Men ville de ikke, give hende af sine Penge og Gods efter fællis Venners Raad og Samtykke.»45

Ifølge bestemmelsen kunne bare en «ærlig Møe» voldtas, som vil si ugifte kvinner med et godt rykte.46 Gifte kvinner ble omfattet i praksis, men voldtekt av andre kvinner var i utgangspunktet ikke dekket av definisjonen.47 Det ble blant annet begrunnet med at voldtekt ikke krenket disse kvinnenes ærbarhet på samme måte som for en «ærlig Møe».48 Voldtekt av andre kvinner kunne straffes som vold ifølge enkelte juridiske kommentatorer, men dette var opp til dommeren.49 Det samme gjaldt dersom en mann skulle bli voldtatt.50

Overtredelse av voldtektsbestemmelsen i Norske Lov krevde bruk av tvang, enten fysisk eller «moralsk».51 Det virker som at samleie med en sovende kvinne kunne straffes, selv om det ikke falt innunder voldtektsbestemmelsen.52

Bestemmelsen viser at en som hadde begått voldtekt, kunne slippe straff dersom han giftet seg med kvinnen han hadde voldtatt. Det tilsier at skaden ved voldtekten kunne repareres ved ekteskap. Dette kan forstås som at kvinnens verdi som potensiell kone ble svekket, dersom hun ble voldtatt. Det gir mening ut ifra forståelsen av voldtekt som en krenkelse av en kvinnes kyskhet og ærbarhet. Et påfølgende ekteskap kunne kompensere for det økonomiske tapet familien led, ved å ikke kunne gifte bort sin datter.53

Grunnloven av 1814 fastsatte at Norge skulle vedta en egen kriminallov.54 Kriminalloven ble vedtatt i 1842 og hadde et eget kapittel om løsaktighet. Bestemmelsen om voldtekt så slik ut:

«Hvo som enten ved Anvendelse af Vold, eller ved Trusler, der medføre overhængende Fare for Nogens Liv eller Helbred, tvinger en Kvinde til legemlig Omgjængelse, ansees med Strafarbeide. [.]»55

Bestemmelsen har en mer handlingsfokusert beskrivelse enn tidligere lover. Den krever vold eller trusler, og truslene må være alvorlige og dreie seg om fare for noens liv eller helse. Loven krever at den «Overfaldne at gjøre Modstand til det Yderste».56 Loven hadde egne bestemmelser om omgang med noen som var bevisstløse.

Det var kun samleie («legemlig Omgjængelse») som var omfattet av bestemmelsen. Andre handlinger ble ikke ansett for å være alvorlige nok, men kunne bli ansett som et forsøk på voldtekt.

Kriminallovens voldtektsbestemmelse hadde ingen krav til offeret annet enn at det var en kvinne. Som Schweigaard uttrykker det i sin kommentar:

«Om Qvinden er ugift eller gift, uberygtet eller berygtet, voxen eller Barn, er en for Lovstedets Anvendelighed ligegyldig Omstændighed, da ingen Forskjel er gjort.»57

I 1885 ble et nytt lovutvalg nedsatt for å utforme en ny straffelov. Resultatet ble Almindelig Borgerlig Straffelov som ble vedtatt i 1902. Denne hadde et eget kapittel om «Forbrydelser mot sædeligheten». Også denne overskriften bærer preg av å handle om seksualmoral.

Voldtektsbestemmelsen så slik ut da loven ble vedtatt:

«§ 192. Den, som ved Vold eller ved Fremkaldelse af Frygt for nogens Liv eller Helbred tvinger nogen til utugtig Omgjængelse, eller som medvirker hertil, straffes for Voldtægt med Fængsel indtil 10 Aar, men med Fængsel ikke under 1 Aar, saafremt der handles om Samleie.

Hvis den fornærmede paa Grund af Handlingen omkommer eller faar betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller den skyldige tidligere er straffet efter denne Paragraf eller efter §§ 191, 193 eller 195, kan Fængsel indtil paa Livstid idømmes.»

Bestemmelsen er relativt lik bestemmelsen i kriminalloven, men «utugtig Omgjængelse» omfatter mer enn samleie. Forarbeidene viser til at avgrensningen hadde skapt problemer i praksis, og det ble ansett som et hull i loven at den bare dekket samleie.58 Det nye begrepet skulle omfatte:

«[.] samleielignende forhold, – det vil navnlig sige Forhold, i hvilke den ene umiddelbart misbruger den andens Legeme til Tilfredsstillelse af egen Kjønsdrift eller den andens Kjønsdele til Fremkaldelse af kjønslig Vellyst, – hvilke i strafferetlig Henseende gjennemgaaende kan ligestilles med det virkelige Samleie, om der end kan være Grund til at nedsætte Straffene.»59

En annen forskjell var at bestemmelsen var kjønnsnøytral. Dette ble ansett som særlig viktig i saker som gjaldt barn, selv om en voldtekt ikke ble ansett for å være like skadelig for gutter som for jenter.60

Selv om ikke bestemmelsen stiller krav til kvinnens gode rykte, finnes spor av den samme tankegangen i forarbeidene ved omtalen av straffeutmåling:

«I Virkeligheden gives der her alle mulige Overgange fra de mest brutale Forgribelser paa den kvindelige Kyskhed til Attentater paa provokatorisk letfærdige Kvinder, om hvis Modstands Oprigtighed den mest berettigede Tvivl kan opkastes, og hvem ialfald intet andet er berøvet end Friheden til selv at bestemme, naar og med hvem de vil give sig til Lasten.»61

Det var tydelig at voldtektsbestemmelsen fortsatt skulle beskytte kvinners kyskhet. Kvinner som ikke hadde denne i behold, ble ikke ansett for å bli rammet like hardt av en voldtekt.

På den andre siden kunne ikke lenger ekteskap frita for straff for voldtekt:

«Loven maa ikke vedkjende sig en Betragtning, hvorefter en Kvindes Ære skulde kunne lide ved en Voldtægt og igjen opreises ved, at hun lod sig binde til en Person der ved sin Handling havde paa det mest brutale krænket hende og vist sig uværdig til overhovedet at gaa om i Frihed.»62

Bestemmelsen utelukket ikke eksplisitt at en mann kunne dømmes for voldtekt av sin kone. Enkelte strafferettsjurister mente at seksuell omgang i ekteskapet aldri kan være «utugtig», slik bestemmelsen krever.63 Enkelte mente samtidig at spørsmålet var tvilsomt, og viste til at det ble besvart ulikt i andre land.64 Kjerschow argumenterte for at det er «både naturlig og rimelig å anta, at også hustruen kan være gjenstand for forbrytelse mot § 191 fra mannens side.»65 I praksis ble voldtekt i ekteskapet ikke ansett som voldtekt, og slike tilfeller ble pådømt som overtredelser av voldsbestemmelsen.66 I 1974 ble Høyesterett forelagt spørsmålet og uttalte at «voldtekt […] ikke [kan] anses utelukket fordi om partene er gift og lever sammen».67 Siden den gang har det vært klart at voldtekt i ekteskapet er omfattet av voldtektsbestemmelsen.

Som denne korte gjennomgangen viser, har voldtektsbestemmelsen endret seg gjennom historien både når det gjelder hvem som er omfattet, hvilke handlinger som er omfattet, og hvilke verdier bestemmelsen skal beskytte.68 Fremdeles er voldtektsbestemmelsen under debatt, og det er ulike oppfatninger om hva den skal dekke.

7.4 Andre oppfatninger av hva voldtekt er

Voldtektsbegrepet knyttes ofte til den strafferettslige definisjonen. Fokuset på den rettslige definisjonen kan skyldes flere ting, for eksempel at det er en autoritativ definisjon av voldtektsbegrepet. Samtidig er det ikke sikkert at den rettslige definisjonen samsvarer med samfunnets oppfatning av hva en voldtekt er. Det kan beskrives som at «[v]oldtekt som erfaring og voldtekt som juridisk definisjonsspørsmål er to forskjellige størrelser som bare noen ganger overlapper».69

Den rettslige definisjonen av voldtekt er dessuten dynamisk, og den har endret seg over tid. Den omfatter i dag flere typer handlinger enn den gjorde for 100 år siden og er stadig gjenstand for debatt.70 Dermed kan ikke den juridiske definisjonen av voldtekt anses for å definere eller avgrense voldtektsbegrepet mer generelt. Enkelte forskere er opptatt av å belyse de uheldige sidene ved det rettslige fokuset på voldtekt og viser til at det er med på å avgrense voldtekt som fenomen, også utenfor rettsapparatet.71

Et forsøk på å presisere innholdet i voldtektsbegrepet, uavhengig av den rettslige definisjonen, viser seg likevel raskt å være utfordrende. Et omforent voldtektsbegrep utenfor rettsapparatet finnes antakelig ikke. Generelt kan det sies at voldtekt er en form seksuell krenkelse. Hvis det finnes et spekter av seksuelle krenkelser, er voldtekt den mest alvorlige typen. Tradisjonelt har ordet voldtekt vært brukt om tilfeller hvor noen bruker vold eller tvang for å skaffe seg seksuell omgang med noen. Når den utsatte forsøker å motsette seg handlingen og utøveren bekjemper mostanden, vil handlingene ha et tydelig voldelig preg. Voldtekt krever samtidig ikke nødvendigvis at utøveren bekjemper den utsattes motstand. Dersom noen har sex med en som ikke er i stand til å gjøre motstand, vil antakelig de fleste være enige i at også dette er en voldtekt. Det kan for eksempel være at den utsatte sover tungt, eller er svært beruset. Slike handlinger faller også innenfor voldtektsbestemmelsen i straffeloven, som beskrevet ovenfor.

Voldtektsbegrepet blir også brukt om andre former for ufrivillig sex. Amnesty, i likhet med en rekke andre organisasjoner, slår for eksempel fast at sex uten samtykke er voldtekt.72 Slik blir voldtekt ofte beskrevet og særlig i forbindelse med argumenter for å endre definisjonen i straffeloven. Krav om å endre den strafferettslige definisjonen på denne måten har blitt stilt lenge, men ikke alle er enige i at voldtektsbegrepet skal forstås slik.

Det kan være ulike hendelser som faller innunder betegnelsen «sex uten samtykke», men utenfor definisjoner basert på vold, tvang eller den utsattes tilstand. Det kan være situasjoner hvor noen uttrykker motvilje ved for eksempel å si nei, men den aktive parten har seksuell omgang med vedkommende likevel. Andre situasjoner kan være at noen har seksuell omgang med en som fryser til og blir passiv, for eksempel på grunn av frykt. Noen slike tilfeller vil kunne falle innunder dagens voldtektsbestemmelse, men ikke alle. Passivitet kan også skyldes at vedkommende ikke ønsker å ha sex, men ikke klarer å uttrykke det gjennom ord eller handling eller har problemer med å sette grenser. Noen blir kanskje med på det for å unngå krangling med den som ønsker sex.

Enkelte mener at et fokus på samtykke kan gi et inntrykk av at voldtekt handler om dårlig kommunikasjon, når det egentlig handler om vold.73 Disse vil fremheve at en voldtekt er noe utøveren gjør, og ikke noe som skjer fordi vedkommende misforstår den andres signaler. Også deler av kvinnebevegelsen har vært opptatt av å forstå voldtekt som en voldelig handling som ikke handler om sex.74

Det at handlingene og situasjonene som kan falle innenfor voldtektsbegrepet, er ulike, har gitt grobunn til begreper som «gråsonevoldtekt». Begrepet er kritisert for å tilsløre hendelser som egentlig er voldtekt, men enkelte forskere anser det som meningsfullt å snakke om en form for gråsone.75

Det finnes også ideer og tanker om hva voldtekt er og hvem som kan være et offer, som ofte omtales som «voldtektsmyter». Begrepet «voldtektsmyter» ble tatt i bruk på 1970- og 1980-tallet og tidlig definert som «prejudicial, stereotyped, or false beliefs about rape, rape victims, and rapists».76 En ekstrem form for voldtektsmyte, som forskere identifiserte på den tiden, var en tro på at kvinner ikke kunne bli voldtatt, dersom de ikke ville.77 Andre voldtektsmyter kan springe ut av dette underliggende perspektivet, som for eksempel myter som legger skylden for voldtekten på den utsatte, eller retter mistro mot voldtektsanklager.78 I nær sammenheng med dette er forestillinger om hva som er en «ekte» voldtekt, eller hvem som er et «verdig» offer. Det finnes mange studier som forsøker å måle hvor utbredt ulike voldtektsmyter er.79 Også i Norge er det foretatt undersøkelser av voldtektsmyter.80 I den grad voldtektsmyter er utbredt i befolkningen, vil de også kunne eksistere blant aktører i rettsapparatet og helsevesenet og kan påvirke møtet mellom den utsatte og tjenesteapparatet.

7.5 Voldtekt i ulike kontekster

Voldtekt kan skje i ulike kontekster. Det kan for eksempel være ulike relasjoner mellom utsatt og utøver, og voldtekter kan skje ute, på utesteder, på skoler eller i private hjem. Kategorier som ofte brukes for å skille mellom ulike typer voldtekter, er for eksempel overfallsvoldtekter, festvoldtekter og partnervoldtekter. På tvers av disse kategoriene kan handlingene som utgjør voldtekten, være ulike. For eksempel kan en fremmed mann voldta en kvinne uten å bruke vold fordi hun fryser til av skrekk, en voldtekt som skjer på en fest kan være svært voldelig, mens en person kan voldta partneren sin når han eller hun sover. Tanker om hvordan voldtekt skal se ut kan påvirke hvordan den som utsettes forstår det som har skjedd. Derfor er det viktig å beskrive ulike former for voldtekt.

Voldtekt er en handling som for det meste rammer kvinner, og som begås av menn.81 Det betyr ikke at ikke også menn utsettes for voldtekt, eller at kvinner aldri begår voldtekt, men voldtekt er en handling med en tydelig kjønnsretning. Også transpersoner og ikke-binære utsettes for voldtekt.

Voldtekt av barn skiller seg ut fordi all seksuell omgang med barn er ulovlig. Barn anses for ikke å kunne samtykke til seksuell omgang, og det er derfor ikke relevant å undersøke om den seksuelle omgangen kan ha vært frivillig fra barnets side. Når et barn er involvert i seksuell omgang med en ungdom eller voksen, spiller det derfor ingen rolle om det er brukt tvang eller om barnet motsetter seg eller ikke. Barn kan tro at det som skjer er greit, og bli overtalt til å delta, men det vil likevel være et overgrep. Voksne kan bruke barnets tillit til å få barnet til å bli med på ting slik at det ikke er nødvendig med bruk av vold eller tvang. De som utsetter barn for voldtekt, er ofte noen barnet stoler på. Det kan være en barnehageansatt, fotballtrener eller venn av foreldrene. Noen ganger er det en av barnets foreldre eller besteforeldre.82 Også synet på barns kompetanse til å samtykke til sex har endret seg over tid, men i dag er det bred enighet om at barn ikke kan samtykke til sex med voksne.

Mange overgrep mot barn skjer over internett. Barnet kan komme i kontakt med noen på ulike nettforum og bli overtalt til å sende seksualiserte bilder og videoer av seg selv eller utføre handlinger under en videosamtale. Videoer og bilder kan også bli brukt til utpressing for å få barnet til å sende flere bilder og videoer. Det finnes også nettverk som produserer og deler filmer og bilder av fysiske overgrep, og hvor det er mulig å bestille direktesendte overgrep. Disse sakene har ofte et internasjonalt preg, for eksempel ved at de fysiske overgrepene skjer i et annet land enn der bestilleren av overgrepene sitter.

Mange voldtekter skjer blant ungdom og unge voksne.83 Det kan ofte være rus involvert, og voldtektene skjer ofte hjemme hos noen.84 Disse voldtektene kan innebære vold eller trusler om vold, eller det kan være voldtekter hvor den utsatte er svært beruset.85 Ofte er også den som utøver voldtekten svært beruset.86 Forskere fra NOVA studerte hvordan ungdom som hadde opplevd festrelaterte overgrep, selv beskrev disse.87 Ungdommene fortalte både om overgrep med en utøver som gikk mer eller mindre bevisst frem for å utnytte den utsattes beruselse, og overgrep som skjer i en mer kaotisk seksuell interaksjon, som fører til overskridelse av grenser. Chattetjenesten ung.no får mange spørsmål fra ungdom om det de har blitt utsatt for er en voldtekt.

Mange voldtekter begås av den utsattes partner.88 Seksuell vold kan være en del av et voldelig forhold. I relasjoner med mye vold eller latent vold kan det være vanskelig å vurdere om og eventuelt når seksuell omgang er frivillig fra den utsattes side. I Riksadvokatens rundskriv om mishandling i nære relasjoner er dette beskrevet som at «[e]t mishandlingsregime kan også ha betydning for vurderingen av om det foreligger seksuelle overgrep, for eksempel voldtekt.»89 Personer som blir utsatt for voldtekt av partneren sin, kan bli utsatt for dette gjentatte ganger over lang tid.

Voldtekt begås også mot personer som på grunn av ulike omstendigheter er særlig sårbare. Det kan være personer med funksjonsnedsettelser, personer med prostitusjonserfaring, personer med rusutfordringer, LHBTQI-personer, flyktninger, hjemløse eller eldre, for å nevne noen. Disse voldtektene kan ofte kjennetegnes ved at utøveren nettopp utnytter denne sårbarheten. Sårbarheten kan handle om manglende evne til å gjøre motstand, liten tilbøyelighet til å søke hjelp og bli trodd eller avhengighet til utøveren.

Voldtekt skjer ofte i konflikt og noen ganger som en bevisst krigføringsstrategi.90 Selv om slike voldtekter ikke forekommer i Norge i dag, kan mange som oppholder seg i Norge, ha vært utsatt for voldtekt i krig og konflikt. For eksempel ble mange utsatt for voldtekt i Bosnia tidlig på 1990-tallet og under folkemordet i Rwanda i 1994. Terrorgruppen IS har utsatt jesidikvinner for voldtekt i stort omfang, og det er dokumentert at russiske soldater har voldtatt sivile ukrainere.91 Eksemplene er mange, og det kan være mange flyktninger og innvandrere i Norge med slike traumatiske erfaringer. Dette kan gjelde både menn og kvinner ettersom også menn utsettes for voldtekt i konflikter.

7.6 Utvalgets vurdering

7.6.1 Om voldtekt

Som vist i dette kapittelet finnes det ulike forståelser av hva voldtekt er, og innholdet i begrepet endrer seg over tid. Definisjonen av voldtekt i straffeloven får mye oppmerksomhet, og det er viktig at den er dekkende for seksuelle krenkelser av en viss alvorlighetsgrad.

Utvalget mener samtidig at det er uheldig om den strafferettslige definisjonen av voldtekt og det strafferettslige sporet tar for mye plass på andre samfunnsområder. Det er viktig å forebygge alle former for seksuelle krenkelser og at alle som opplever at de har blitt utsatt for en seksuell krenkelse, kan få den hjelpen de trenger. For andre formål enn straff er det sentrale spørsmålet om noen har opplevd en seksuell krenkelse og hvordan denne opplevelsen preger livet deres.

7.6.2 Om ny utforming av voldtektsbestemmelsen

Utvalget understreker at det har valgt å avgrense mandatet mot å vurdere definisjonen av voldtekt i straffeloven, som beskrevet under punkt 4.6.1.

Utvalget vil samtidig nevne at spørsmålet er svært viktig for medlemmene av utvalgets referansegruppe. Flere av medlemmene viser til at en samtykkebasert voldtektsbestemmelse kan ha forebyggende effekt ved å bidra til holdningsendring.92 Medlemmene viser også til at en slik bestemmelse vil gjøre det enklere å formidle hva en voldtekt er. Flere av medlemmene har uttrykt at de ikke støtter Straffelovrådets forslag, fordi den foreslåtte bestemmelsen ikke setter manglende samtykke som definerende for hva voldtekt er.

Mange av medlemmene i referansegruppa har sendt inn høringssvar til høringsrunden til Straffelovrådets utredning. Høringssvarene inneholder flere argumenter enn utvalget gjengir her. Utredningen Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022: 21) ble sendt på høring 13. januar 2023 med høringsfrist 13. april 2023. Det videre arbeidet følges opp i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

8 Omfang av voldtekt i Norge

8.1 Innledning

Utvikling av kunnskap om forekomst utgjør en sentral del av myndighetenes forpliktelse til å bekjempe voldtekt. Istanbulkonvensjonen artikkel 11 nr. 2 pålegger norske myndigheter å gjennomføre regelmessige befolkningsstudier for å kartlegge utbredelsen av blant annet voldtekt.93 Også kvinnekomiteen har anbefalt at statene gjennomfører omfangsundersøkelser av kjønnsbasert vold.94 Kunnskap om omfang er viktig for å forstå størrelsen på problemet, for å vurdere om tiltak fungerer og for å sette hjelpeapparatet i stand til å møte utsattes behov.

Da det forrige Voldtektsutvalget leverte sin utredning i 2008, fantes det ingen nasjonal representativ omfangsundersøkelse.95 Utvalget anbefalte derfor å sette av forskningsmidler til å gjennomføre slike undersøkelser. Siden den gang er det blitt gjennomført to nasjonale omfangsundersøkelser i Norge av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporter fra undersøkelsene er publisert i 2014 og 2023. Disse undersøkelsene er det mest sentrale kunnskapsgrunnlaget om omfanget av voldtekt i Norge. I tillegg gjennomførte NOVA i 2023 en omfangsundersøkelse om vold og overgrep mot barn og unge. Også nasjonal trygghetsundersøkelse fra 2022 kartlegger forekomsten av voldtekt.

I dette kapittelet vil utvalget redegjøre for kunnskap om omfanget av voldtekt i Norge. Utvalget vil særlig vise til resultatene fra undersøkelsene fra NKVTS og NOVA. Først vil utvalget kort si noe om måling av omfang av voldtekt generelt.

8.2 Om måling av omfang

Omfanget av voldtekt i befolkningen kan kartlegges på ulike måter.96 Det føres statistikk over hvor mange som oppsøker overgrepsmottakene eller anmelder voldtekter til politiet. Disse tallene kommer utvalget tilbake til, men mange utsatte oppsøker aldri hjelp og anmelder ikke hendelsen til politiet. Tallene fra tjenesteapparatet gir derfor ikke et realistisk uttrykk for utbredelsen av voldtekt i Norge.

Det har vært en viktig likestillingskamp å sørge for at myndighetene kartlegger omfanget av voldtekt. Omfangsstudier har bidratt til å synliggjøre at voldtekt skjer i langt større omfang enn det som rapporteres til politiet.

Ettersom mange voldtektsutsatte aldri oppsøker politi eller støttetjenester, må undersøkelser nødvendigvis basere seg på å spørre enkeltpersoner om de har blitt utsatt for voldtekt. Det vil si at kunnskap om omfang må basere seg på selvrapportering.

Metodene undersøkelsene baserer seg på, er gjenstand for kontinuerlig vitenskapelig diskusjon i internasjonale forskningsmiljøer og har utviklet seg over tid.97 Når det gjelder utvalg og representativitet, må undersøkelsene følge vanlige krav til samfunnsvitenskapelig metode. I tillegg må spørsmålene utformes på en måte som fanger opp voldtekt. Respondentene kan for eksempel svare nei på et spørsmål om de har blitt voldtatt, men ja på et spørsmål om noen har hatt sex med dem mens de sov. Det kan altså være mer treffsikkert med spørsmål som beskriver handlingene, enn spørsmål som bruker begreper som respondenten selv må definere.98

Selvrapporteringsundersøkelser kan ha svakheter fordi de baserer seg på respondentens opplevelse. Dette kan gi utslag både ved at forekomsten fremstår som større eller mindre enn den i realiteten er. Resultatene fra omfangsundersøkelser som baserer seg på anerkjente metoder, er samtidig den mest pålitelige kunnskapen vi har om omfanget av voldtekt.

Utvalget redegjør kort for metodene som er anvendt i de aktuelle omfangsundersøkelsene, nedenfor.

8.3 Nasjonale omfangsundersøkelser

8.3.1 Omfang

Undersøkelsene fra NKVTS viser at forekomsten av voldtekt i Norge er høy.99 Av kvinnene som ble spurt rapporterte 23 prosent at de har blitt utsatt for minst én voldtekt i løpet av livet, mens fire prosent av mennene svarte det samme.100 Det er en tydelig kjønnsforskjell, og tallene viser at omtrent én av fem kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for minst én voldtekt i løpet av livet.

Nasjonal trygghetsundersøkelse fant at cirka 1 prosent av befolkningen rapporterte at de var utsatt for voldtekt i 2022.101 Undersøkelsen viste at 10 prosent av kvinner mellom 16 og 19 år og 8 prosent av kvinner mellom 20–24 år svarte at de var blitt utsatt for voldtekt i 2022. Nasjonal trygghetsundersøkelse ser på siste års prevalenser. Tallene blir derfor lavere enn ved undersøkelser som ser på livstidsprevalenser, slik som NKVTS-undersøkelsene.102

Tabell 8.1 viser det rapporterte omfanget fra NKVTS-undersøkelsen fordelt på voldtekt ved makt og tvang, sovevoldtekt og voldtekt av barn under 13 år.

Blant kvinner og menn som har vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang, oppgir 41 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene at de var redde for å bli alvorlig skadet eller dø.103

Undersøkelsene viser at mange kvinner oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt i ung alder. De fleste overgrepene skjedde før fylte 18 år. Av voldtektene ved makt og tvang og sovevoldtekt skjedde henholdsvis 53 prosent og 34 prosent før fylte 18 år. Av de 20 mennene som oppga at de hadde opplevd voldtekt ved makt og tvang, oppga 56 prosent at det skjedde før fylte 18 år. For voldtekt med makt og tvang var kvinner i gjennomsnitt 18 år, mens menn i gjennomsnitt var 16 år. For sovevoldtekt var kvinner i gjennomsnitt 21 år, mens menn i gjennomsnitt var 19 år.104

Tabell 8.2 viser karakteristikker ved voldtektene kvinnene i studien rapporterer å ha blitt utsatt for. Fordi antallet menn var såpass lavt, gir det ikke mening å fremstille tallene på denne måten når det gjelder menn.

Tabell 8.2 viser at svært mange av kvinnene har opplevd flere overgrep. Dette gjelder for alle tre typer voldtekt det ble spurt om.

Tabell 8.2 viser at de aller fleste som hadde opplevd voldtekt, kjente utøveren. Andelen ukjente utøvere var 29 prosent for både sovevoldtekt og voldtekt ved makt eller tvang.

I undersøkelsen oppga over halvparten av kvinnene som var blitt utsatt for fysisk vold fra sin partner, at partneren også hadde voldtatt dem.105 Statistikk fra krisesentrene viser at rundt 20 prosent av beboere på krisesentrene har opplevd seksuell vold fra partneren sin.106 Krisesentrene erfarer at beboerne ofte har svært vanskelig for å fortelle om den seksuelle volden. Den seksuelle volden blir som regel først avdekket når de ansatte spør.

NKVTS sin undersøkelse viste også at de aller fleste utøverne var menn. Kvinnene som hadde opplevd voldtekt ved bruk av makt eller tvang, oppga at utøveren var en mann i 97 prosent av tilfellene. Mennene som hadde opplevd voldtekt, oppga at utøver var en mann i 58 prosent av tilfellene, mens i 17 prosent av tilfellene var utøvere både menn og kvinner.107

8.3.2 Utvikling over tid

Som nevnt ovenfor gjennomførte NKVTS en tilsvarende undersøkelse i 2014. I denne undersøkelsen var sovevoldtekt ikke inkludert. De totale tallene for voldtekt er derfor ikke sammenlignbare, men tallene for voldtekt ved makt og tvang er det. Tabell 8.3 viser funnene i de to undersøkelsene.

Tabellen viser at det er en økning i antall personer som oppgir at de har blitt utsatt for voldtekt med makt og tvang, fra 2014 til 2023. I 2014 rapporterte ni prosent av kvinner i Norge at de hadde opplevd voldtekt ved makt eller tvang minst én gang i løpet av livet. I 2023 hadde dette tallet steget til 14 prosent. Også andelen menn som har opplevd voldtekt, har økt. I 2014 oppga 1,1 prosent av menn at de var blitt utsatt for voldtekt med makt og tvang, mens 1,7 prosent av mennene oppga det samme i 2023. Denne forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant.

Mulige årsaker til økningen omtales i punkt 8.7.

8.4 UngVold 2023

NOVA gjennomførte i 2023 en undersøkelse som kartlegger vold og overgrep i oppveksten blant barn og unge.108 Respondentene svarte blant annet på om de hadde vært utsatt for handlinger som svarer til voldtekt i henhold til straffeloven. Undersøkelsen viser at 16 prosent av jentene og 4 prosent av guttene oppga at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet.109

Figur 8.1 viser andelen av respondentene som rapporterte at de var blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet. Figuren skiller mellom voldtekt ved tvang eller trusler og sovevoldtekt.

Det var 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene som oppga at de hadde vært utsatt for voldtekt ved tvang og/eller trusler. Det var 7 prosent av jentene og 1 prosent av guttene som oppga at de hadde vært utsatt for sovevoldtekt minst en gang.

Forstørr bilde

Kilde: Frøyland mfl. (2023) s. 57.

Forskerne bak rapporten kommenterer at:

«Selv om vi tar høyde for at erfaringene både varierer i alvorlighetsgrad og antakelig i konsekvenser for den utsatte, er antallet unge som utsettes for seksuell vold urovekkende høyt.»110

Figur 8.2 viser relasjonen mellom den utsatte og utøveren for alle formene for seksuell vold det spørres om i undersøkelsen.

Forstørr bilde

Kilde: Frøyland mfl. (2023) s. 59.

Figuren viser at jentene oftest var utsatt for seksuell vold av en kjæreste (24 %) eller en ungdom hun kjente (37 %). Guttene var oftest utsatt av en venn/venninne (34 %) eller en fremmed ungdom (27 %).

De samlede tallene for begge kjønn viser at jevnaldrende er den dominerende gruppen av utøvere av seksuell vold i UngVold-undersøkelsen.

Undersøkelsen viser også at noen grupper er mer utsatt for seksuell vold enn andre:

«Unge som oppgir mange oppvekstproblemer i hjemmet, unge med en annen seksuell orientering enn heterofil og unge med funksjonsnedsettelser er oftere utsatt for seksuell vold enn andre unge. Omfanget av grove seksuelle krenkelser er lavere for unge med foreldre født i land utenfor Europa, Nord-Amerika og Oseania sammenlignet med blant unge født i andre land.»111

Undersøkelsen viser også at omfanget av seksuell vold har økt siden de forrige undersøkelsene ble gjennomført i 2007 og 2015. I 2023-undersøkelsen oppsummerer forskerne endringene i forekomsten av seksuell vold over tid slik:

«Omfanget av seksuell vold har økt betydelig fra 2015 til 2023 for både jenter og gutter. For nesten alle former for seksuell vold vi har kartlagt, har andelen utsatte doblet seg i løpet av denne perioden.

Omfanget av seksuell vold i UngVold 2023 er omtrent likt som i NKVTS’ studie om voldtekt i voksenbefolkningen. Også i Sverige har studier funnet omtrent tilsvarende omfang av seksuell vold.»112

8.5 Internettrelaterte overgrep

NKVTS-rapporten «Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge – gjerningspersoner og fornærmede» søker kunnskap om utøvelse av, og utsatthet for, digitale seksuelle overgrep.113 Rapporten gjengir blant annet utøveres forklaringer og beskriver fagfolks og foresattes forståelser av utøveres handlinger og hvordan politiet, forebyggings- og strafferettsapparatet tilnærmer seg digitale seksuelle overgrep. I rapporten presenteres også utfordringer og muligheter ved hjelpetiltakene rettet mot barn og unge med skadelig seksuell atferd. Resultatene bygger blant annet på analyser av domsmateriale og kvalitative intervjuer med utøvere av digitale seksuelle overgrep.

Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge omfatter et bredt spekter av handlinger, fra uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder til situasjoner som klassifiseres som voldtekt.114 Rapporten viser til at Svensk kriminalstatistikk fra 2008 henviser til at mellom 10 og 15 prosent av anmeldte voldtekter mot utsatte under 18 år hadde sin opprinnelse i kontakt på digitale medier.115 Videre vises det til at norsk kriminalstatistikk viste at blant mindreårige som ble anmeldt for voldtekt i 2016, hadde fem prosent av sakene sitt utspring i digital kontakt. Jenter rammes oftere enn gutter av slike overgrep.116

Rapporten viser blant annet til at den sosiale distansen som digitale medier skaper, kan være med å bryte ned barrierer og sperrer mot å begå seksuelle overgrep fordi det krever mindre innsats og medfører mindre risiko enn overgrep på den fysiske arenaen. Dette fremkommer blant annet i et av sitatene fra rapportens informanter:

«Hvis du skal ut og rent fysisk lete etter [et offer], så krever det mye. Alt kommer nå inn døra til deg, og det er et tilgjengelighetsspørsmål. Det at du sitter hjemme hos deg selv og ikke må luske rundt og snike deg til ting, det gjør at terskelen for å gjøre det blir mindre. Litt sånn som med voldtekt, ikke sant. Altså, når du faktisk må overvinne en kvinne eller jentes motstand, høre skrik, sørge for at det blir stille sånn at du ikke blir oppdaget, så krever det noe mer enn hvis du kan late som om du heter Sandra eller Emilie eller Julie eller gudene vet hva, og si at du er 16 år og at det dessverre er noe galt med webkameraet ditt.»117

8.6 Omfangsundersøkelser i Norden

I en omfangsundersøkelse av menns vold mot kvinner i Sverige rapporterer nesten annenhver kvinne (48 prosent) at hun minst én gang har blitt utsatt for seksuell vold av en mann over 15 år.118 I forrige undersøkelse, som kom for nesten 20 år siden, var det 34 prosent av kvinnene som oppga dette.119 Når det gjelder utsatthet for seksuell vold fra en mann i løpet av det siste året, oppgir 7 prosent av kvinnene dette i begge omfangsundersøkelsene. Den nye undersøkelsen avdekker at utsatthet for seksuell vold i løpet av det siste året er særlig høy blant de yngste gruppene av kvinner (39 prosent).

I undersøkelsen rapporterer hver fjerde kvinne, 25 prosent, at hun i løpet av livet har blitt utsatt for grov seksuell vold av en mann. Grovere seksuell vold betyr her voldtekt, voldtektsforsøk eller at mannen på annen måte har fått kvinnen til å delta i en seksuell aktivitet, til tross for at hun viste at hun ikke ville. I forrige undersøkelse oppga 13 prosent at de hadde erfaringer med grovere typer av seksuell vold.120

Undersøkelsen konkluderer med at det ikke kan råde tvil om at seksuell vold er en del av svenske kvinners liv, og at volden starter tidlig.

8.7 Om den rapporterte økningen i omfang

Både undersøkelsen fra NKVTS og NOVA viser en økning i antall rapporterte voldtekter. Forskerne bak NKVTS-rapporten presiserer at studien ikke gir anledning til å undersøke årsakene til økningen, mens forskerne bak UngVold-undersøkelsen drøfter mulige årsaker til den rapporterte økningen.121

Rapporten presenterer tre mulige forklaringer på økningen i rapportert seksuell vold blant unge. Den første forklaringen er at det har vært en faktisk økning i omfanget av seksuell vold. Den andre forklaringen er økt rapporteringsvilje, mens den tredje forklaringen er en kombinasjon av de to første. Forskerne bak rapporten heller mest til den tredje forklaringen og skriver blant annet:

«Vi argumenterer for at det kan ha blitt vanligere å oppleve seksuell vold i ungdomstiden, men at økningen vi finner først og fremst speiler en generell økt bevissthet blant unge om hva en seksuell krenkelse er.»122

Som utvalget vil gjennomgå i kapittel 17, viser også tallene fra kriminalstatistikken en økning i antall anmeldte voldtekter de siste ti årene. Også dette tyder på at det skjer flere voldtekter i dag enn for ti år siden.

8.8 Utvalgets vurdering

Utvalget legger til grunn at omfanget av voldtekt er stort. Svært mange kvinner i Norge har blitt utsatt for én eller flere voldtekter i løpet av sitt liv. Også menn, ikke-binære og transpersoner blir utsatt for voldtekt. Å bli utsatt for en voldtekt kan ha omfattende og negativ påvirkning på den utsattes helse og livskvalitet, som vil bli omtalt nærmere i neste kapittel. Det store omfanget gjør voldtekt til et folkehelseproblem og en barriere for likestilling. Det er dessuten urovekkende at svært mange blir utsatt for voldtekt i ung alder.

Omfangsundersøkelsene viser markante økninger i omfanget av voldtekt blant voksne og ungdom. Selv om det ikke kan konkluderes om hvorvidt hele økningen er reell eller skyldes økt rapportering, er det grunn til å tro at i alle fall deler av økningen er reell. Slik forskerne bak NKVTS-rapporten påpeker, kan det tyde på at myndighetenes tiltak for å bekjempe voldtekt ikke har fungert.123

Kunnskap om omfang er viktig for å forstå rekkevidden av problemet og for å kunne se endringer over tid. Utvalget mener at myndighetene derfor må sørge for at det gjennomføres regelmessige undersøkelser av omfanget av voldtekt. Det er også nødvendig for å oppfylle forpliktelsene etter Istanbulkonvensjonen.

9 Konsekvenser av voldtekt

9.1 Innledning

Voldtekt har alvorlige konsekvenser for den utsatte, for pårørende og for samfunnet for øvrig. I mandatet bes ikke utvalget spesifikt om å utrede konsekvenser av voldtekt. Utvalget mener imidlertid at en forståelse av de omfattende helsemessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av voldtekt som skildres i dette kapittelet, er sentrale for å begrunne behovet for handling for å forebygge og bekjempe voldtekt.

I kapittelet oppsummerer utvalget forskning om voldtekt som et folkehelseproblem med betydelige konsekvenser for individ og samfunn. Som vist i kapittel 8 utsettes kvinner for voldtekt i langt større grad enn menn, og helsekonsekvensene rammer dermed særskilt kvinner. Samlet viser forskningsfunnene at omfanget av konsekvensene av vold og overgrep er massive.

En betydelig andel av kunnskapsgrunnlaget som det vises til i kapittelet, skiller ikke mellom voldtekt i juridisk forstand (se punkt 7.2) og andre typer seksuell vold. Utvalget legger til grunn at empirien som viser sammenhenger mellom seksuell vold og konsekvenser på individ- og samfunnsnivå, også gjør seg gjeldende for voldtekt.

9.2 Konsekvenser for den utsatte

I Norge er det i liten grad forsket på helsemessige og sosiale konsekvenser av voldtekt. Internasjonalt er det imidlertid godt dokumentert at vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen er risikofaktor for en rekke psykiske og somatiske lidelser hos den utsatte.124 The Adverse Childhood Experience Study (ACE-studien) undersøkte negative barndomsopplevelsers betydning for psykisk og fysisk helse i voksen alder, herunder seksuell vold.125 I studien ble personene som deltok, bedt om å huske tilbake til egen barndom. Studien fant at personer med flere negative barndomsopplevelser i større grad enn personer uten slike opplevelser rammes av både psykisk sykdom og somatiske tilstander som diabetes, revmatiske sykdommer, hjertelidelser og astma. Liknende funn er gjort i nyere prospektive studier som har fulgt barn gjennom livet til voksen alder.126

En rapport fra 2021 oppsummerer internasjonal forskning om helsekonsekvenser av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Rapporten slår fast at systematiske forskningsoversikter og meta-analyser er samstemte i at vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er forbundet med negative konsekvenser gjennom livsløpet, både innen somatisk helse, psykisk helse og psykososial tilpasning.127 En norsk studie finner også sammenheng mellom alle voldsformer, herunder seksuelle overgrep i barndommen og voldtekt både som barn og voksen, og psykisk helse som voksen.128

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen er tydelig forbundet med negative fysiske helsekonsekvenser i løpet av livet samt nedsatt livskvalitet i voksen alder.129 Det foreligger betydelig empiri som forbinder fysiske helseplager og sykdommer med mishandling i barndommen, herunder nevrologiske utfall, muskel- og skjelettplager, luftveisplager, hjerte- og karsykdom, underlivsplager, stoffskifteforandringer, søvnproblemer og ulike smertetilstander. I noen studier finner man også en økt risiko for å utvikle diabetes og kreft.130

Vold og overgrep i barndommen er også forbundet med en rekke psykiske helseplager, herunder angst og depresjon, atferdsvansker og aggresjon, rusmiddelmisbruk, og spiseforstyrrelser i barne- og ungdomsalder. Forskningsfunn tilsier at vold og overgrep kan medføre alvorlige tilstander som angstlidelser, depresjon, bipolar lidelse, psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser.131 Tidligere studier har også vist sammenhenger mellom seksuelle overgrep og selvmordsforsøk og selvskadende handlinger.132

En nyere metaanalyse om seksuell vold og psykisk helse viste at nær samtlige studier som inngikk i analysen, fant høyere forekomst av psykiske lidelser blant personer som hadde blitt utsatt for seksuell vold, enn blant personer som ikke hadde blitt det. Seksuell vold var særlig forbundet med angstlidelser, depressive lidelser, bulimi, tvangslidelser, posttraumatisk stresslidelse og rusbrukslidelser.133

Det er godt dokumentert at voldtekt er en særlig risikofaktor for utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).134 En studie fra 2019 fant at forekomsten av posttraumatisk stresslidelse i Norge var 3,8 prosent for menn og 8,5 prosent for kvinner.135 En svensk studie fant at blant 317 voldtektsutsatte som oppsøkte hjelp, utviklet 39 prosent posttraumatisk stresslidelse innen seks måneder etter voldtekten.136 Posttraumatisk stresslidelse øker risiko for andre helseutfordringer, herunder stemningslidelser eller angst, alkohol- eller rusmisbruk samt høyere selvmordsrisiko.137

Flere studier har funnet at det å bli utsatt for seksuell vold i barndommen, medfører økt risiko for nye voldshendelser senere i livet (reviktimisering). Blant annet viser en oversiktsstudie at det å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, er sterkt relatert til å bli utsatt for seksuelle overgrep også i voksen alder.138 Flere studier som ser på ulike voldstyper, finner at risikoen ser ut til å gå på tvers av type vold; for eksempel har barn som er utsatt for overgrep, økt risiko for å utsettes for partnervold som voksen. Risikoen for reviktimisering etter overgrep er altså ikke begrenset til den seksuelle volden. Også i voksen alder kan det å bli utsatt for voldtekt øke risiko for reviktimisering.139 Forskning viser videre at kvinner som er utsatt for gjentatte seksuelle overgrep, rapporterer høyere grad av selvklandring og risikofylt seksuell atferd, som kan gjøre den utsatte sårbar for ny seksuell vold.140 En av flere risikofaktorer for reviktimisering er i hvilken grad den utsatte har utviklet psykiske helseplager, særlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD).141

Forskning viser betydelig sammenheng mellom seksuelle overgrep og underlivssmerter eller andre underlivsplager hos kvinner samt fordøyelsesplager og inflammasjon.142 En studie om kvinner som hadde blitt voldtatt som første seksuelle erfaring, fant at disse kvinnene, sammenliknet med gruppen som hadde hatt frivillig samleie som første erfaring, hadde høyere sannsynlighet for blant annet bekkeninfeksjon (betennelse i de indre kjønnsorganene), endometriose, eggløsningsproblemer eller menstruasjonsforstyrrelser.143

Undersøkelser viser også at seksuelle overgrep kan påvirke kvinners graviditet. Gravide kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, gleder seg i mindre grad over graviditeten, de har større sannsynlighet for å oppleve ulike plager i svangerskapet og høyere grad av fødselsangst.144

Å være utsatt for voldtekt kan også ha konsekvenser utover psykiske og fysiske helseplager og lidelser. Mange opplever skam og selvklandring etter å ha bli utsatt for voldtekt. Dette er vonde følelser å bære på, og disse følelsene kan være til hinder for å oppsøke hjelp etter et overgrep. For mange vil opplevelsen av voldtekt påvirke sosiale relasjoner og forringe livskvaliteten. Viktigheten av sosial støtte for utsatte er påpekt i flere studier.145

Forskning om eventuell sammenheng mellom det å ha blitt utsatt for voldtekt, inntekt og arbeidstilknytning er mangelfull. Det finnes imidlertid studier som viser at det å ha bli utsatt for seksuell vold i løpet av livet, er forbundet med dårligere faglige utfall.146 Gitt de omfattende helsekonsekvensene som er beskrevet ovenfor, er det grunn til å anta at det å bli utsatt for voldtekt vil ha en betydelig sammenheng med sykefravær og uførhet.

9.3 Konsekvenser for pårørende

I tillegg til alvorlige konsekvenser for den enkelte kan voldtekt ha konsekvenser for utsattes partnere, nær familie og venner.147 Foreldre, søsken, partnere og venner kan oppleve hendelsen og de påfølgende konsekvensene for den utsatte som en stor påkjenning. Nærstående kan oppleve skyldfølelse, skam og sorg over det som har skjedd. For noen blir påkjenningen så stor at de kan ha behov for hjelp, for å komme videre etter hendelsen.

9.4 Konsekvenser for kvinners opplevde trygghet

Selv om menn er mer utsatt for kriminalitet enn kvinner, viser en nasjonal trygghetsundersøkelse at kvinner i større grad enn menn frykter kriminalitet.148 Særlig gjelder dette yngre kvinner; én av tre kvinner i alderen 20–24 år er i stor eller noen grad bekymret for å bli utsatt for lovbrudd (33 prosent) mens 16 prosent av menn oppgir det samme. På spørsmålet «Hender det at du planlegger for å unngå å bli utsatt for lovbrudd?» svarer 78 prosent av kvinner i aldersguppen 20–24 år bekreftende (23 prosent svarer «ja» og 55 prosent svarer «i blant»). Hos menn i samme aldersgruppe er tallet 49 prosent.149 Internasjonal forskning viser også at minoritetsgrupper, herunder transpersoner og personer med funksjonsnedsettelser, opplever større grad av frykt for kriminalitet enn resten av befolkningen gjør.150

Noen forskere peker på at det kan være kvinners frykt for den seksuelle volden som ligger bak frykten for annen kriminalitet (shadow of sexual assault hypothesis).151 Frykten for å bli utsatt for seksuell vold kan i lys av denne hypotesen påvirke kvinners frykt for innbrudd, ran og andre former for personkriminalitet.

Frykten for kriminalitet påvirker også kvinners mobilitet i det offentlige rom. Frykten for et overgrep kan påvirke valg av transport (taxi i stedet for å gå hjem alene), reiserute (belyste gater heller enn en park) eller valg av tidspunkt for en reise.152 Personer som har blitt utsatt for voldtekt, kan oppleve en særlig frykt for situasjoner, stemninger, lukter eller lyder som minner om den opplevde volden.153 De kan også oppleve en mer generell følelse av utrygghet som igjen kan påvirke den enkeltes mobilitet i det offentlige rom.

I tillegg til de forhåndsreglene kvinner selv tar, basert på frykten for en potensiell farlig situasjon, ligger det også en forventning i samfunnet til at kvinner skal ta de riktige valgene for å unngå situasjoner der man kan bli voldtatt. Å ikke bli for full, å holde seg sammen med venninner og å ikke dra på nachspiel med noen du ikke kjenner godt er vanlige forventninger som stilles til unge kvinner. Selv om intensjonene bak rådene kan være gode, er det mulig at forventningene får konsekvenser for kvinners opplevde trygghet på ulike sosiale arenaer.

9.5 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Sykdomsbyrde, det vil si hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet, kan si noe om hvorvidt noe bør anses å være et folkehelseproblem. Sykdomsbyrden som følger av seksuelle overgrep, fremkommer i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease (GBD). I prosjektet oppgis seksuelle overgrep både som skader i seg selv og som risikofaktorer for andre sykdommer eller skader. For kvinner er det ifølge Folkehelseinstituttet beregnet at rundt 5,5 prosent av sykdomsbyrden som følge av depresjon og 6,5 prosent som følge av alkoholmisbruk kan tilskrives seksuelle overgrep i barndommen.

Gitt de alvorlige helsekonsekvensene som følger av voldtekt, er det ikke usannsynlig at den reduserte arbeidsdeltakelsen påfører samfunnet store kostnader. Etter det utvalget kjenner til finnes det ikke longitudinelle studier i Norge som ser på voldtektsutsattes tilknytning til arbeidslivet. En amerikansk studie fra 2017 beregnet en kostnad på over $120 000 (1,3 millioner kroner per 23. november 2023) per voldtektsutsatt. Dette innebærer kostnader for helsetjenester, produksjons- og effektivitetstap og kostnader knyttet til straffesaksbehandling.154

En kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i Norge, herunder voldtekt i nære relasjoner, anslår at kostnadene utgjorde 92,7 milliarder kroner i 2021, fordelt på tre overordnede kostnadskategorier: offentlig og privat ressursbruk, produksjons- og effektivitetstap og redusert livskvalitet.155 I rapporten vises det til at økt offentlig ressursbruk på forebyggingsarbeid mot vold i nære relasjoner kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ifølge rapporten er ressursbruken i offentlig sektor forholdsvis lav sett i forhold til omfanget av vold i nære relasjoner som samfunnsproblem. Det finnes ikke tilsvarende kartlegginger av de samfunnsøkonomiske kostandene av voldtekt isolert.

9.6 Utvalgets vurdering

Dette kapittelet har vist at det er godt dokumentert at voldtekt fører til omfattende konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Ettersom jenter og kvinner oftere utsettes for voldtekt, har konsekvensene av voldtekt en betydelig kjønnsdimensjon. Utvalget legger til grunn at voldtekt er et kvinnehelseproblem, et folkehelseproblem og dermed en betydelig samfunnsutfordring i Norge. Gitt den høye rapporterte forekomsten av voldtekt og de alvorlige helsekonsekvensene som er oppsummert ovenfor, er det grunn til å tro at de samfunnsøkonomiske kostnadene av voldtekt er betydelige. Økt offentlig ressursbruk på forebygging vil dermed trolig være hensiktsmessig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Utvalget etterlyser imidlertid mer kunnskap om hvordan det å ha bli utsatt for voldtekt innvirker på tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og ytelser. Dette er viktig kunnskap som vil bidra til å forstå voldtekt som en samfunnsutfordring. Utvalget merker seg også at det meste av forskning om konsekvenser av voldtekt ikke omhandler voldtekt via digitale medier. På dette området er det behov for mer kunnskap. Videre er det grunn til å tro at ulike former for sårbarhet kan påvirke konsekvensene for den enkelte, men kunnskapen om dette er mangelfull.

10 Årsaker til voldtekt

10.1 Innledning

Utvalget er bedt om å drøfte årsaker til voldtekt. Det finnes ikke en omforent forståelse av hvorfor noen voldtar. Hva årsakene kan være er et spørsmål som har gitt opphav til mange teorier og empiriske studier. Forskningen er omfattende, og det er en krevende oppgave å beskrive eller oppsummere den. I denne sammenhengen er det også sentralt at voldtekt ikke er et entydig begrep, men omfatter, som vist i kapittel 4, mange typer handlinger og situasjoner.

Utvalget finner det mest hensiktsmessig å gi en overordnet oversikt over sentrale teorier om årsaker til voldtekt. I dag er det vanlig å forstå voldtekt som et komplekst fenomen som kan forklares med flere ulike teorier. Se oversikt over sentrale teorier i punkt 10.2.

Det finnes mye forskning som forsøker å identifisere det som ofte kalles risikofaktorer for at noen begår voldtekt. Dette kan være empiriske undersøkelser som studerer voldtektsutøvere og leter etter forekomsten av ulike omstendigheter, for eksempel om de selv har vært utsatt for voldtekt eller om de har en avvikende personlighet. Utvalget vil beskrive noe av denne forskningen i punkt 10.2.4.

Det finnes også forskning som forsøker å identifisere risikofaktorer for utsatthet. Denne forskningen forsøker å finne ut om det finnes kjennetegn som gjør enkelte mer utsatt for voldtekt enn andre. Utvalget vil oppsummere kunnskap om slike risikofaktorer i punkt 10.3.

I punkt 10.2.5 vil utvalget se på kunnskap om betydningen av holdninger til kjønn og bruk av pornografi.

10.2 Forskning og teoretiske perspektiver

10.2.1 Evolusjonsteori

Evolusjonsteorier finner årsakene til voldtekt i evolusjonshistorie.156 Teoriene baserer seg på at seksuell vold og voldtekt kan være en gunstig reproduksjonsstrategi for menn. Derfor har de også høyere sexlyst enn kvinner, og et høyt antall sexpartnere vil være ønskelig for å nå dette målet. Teoriene hevder at voldtekt kan være en strategi for å oppnå samleie, når andre strategier ikke fungerer.157

10.2.2 Psykologiske teorier

Det finnes flere teorier som legger vekt på psykologiske forklaringer for hvorfor noen begår voldtekt. De tidligste teoriene stammer fra psykoanalytikeren Sigmund Freud. Han anså kvinner som masochistiske og en av hans studenter, Helen Dutch, bygget videre på denne forståelsen av kvinner som ansvarlige for voldtektene de ble utsatt for.158 Karen Horney, en annen tysk psykoanalytiker, bygget også videre på dette premisset, men mente at kvinner hadde tilpasset seg menns fantasier. I dag mener enkelte forskere at disse tidlige synspunktene på voldtekt kan ha bidratt sterkt til myter som legger skylden for voldtekt på offeret.159

Andre tidlige teorier pekte blant annet på at menn hadde kastreringsangst eller peniskomplekser.160 Voldtekt handlet i dette perspektivet om å bevise sin maskulinitet. Studiene som lå til grunn for disse perspektivene, ble senere ansett for å være av dårlig kvalitet. De hadde heller ikke bidratt til å finne gode forebyggings- eller behandlingstiltak.161

Andre psykologiske teorier anser voldtekt som et utslag av psykisk sykdom. Noen teorier anser voldtektsmenn som psykopatiske, perverse eller nevrotiske.162

Psykologene Tony Ward og Anthony Beech lanserte i 2005 en flerfaktorteori om seksuell vold.163 De så på fire sett av faktorer: biologiske (genetikk/hjerneutvikling), kontekstuelle forhold i situasjonen, nevropsykologiske forhold og beslutningsfaktorer (det vil si forhold som styrer bevisste valg, blant annet forventninger i omgivelsene og konsekvenser av handlinger). Disse faktorene spiller etter denne teorien sammen og danner grunnlaget for handlinger basert på hvilken vekt de har i den aktuelle situasjonen. Årsakene til seksuell vold blir dermed komplekse og varierte.

10.2.3 Feministiske teorier og perspektiver

Feministiske teorier og perspektiver på voldtekt er mangfoldige. De vokste frem på 1970-tallet, og kjernen i teoriene er at de setter voldtekt i sammenheng med forholdet mellom kjønn og makt. Voldtekt anses som en del av den bredere volden mot kvinner og som et verktøy for kvinneundertrykking.

Blant annet Susan Brownmillers bok, «Against Our Will: Men, Women, and Rape» var med på å definere voldtekt som et politisk problem i USA.164 De feministiske teoriene som vokste frem på denne tiden, flyttet fokuset vekk fra individet og over på strukturelle forhold. Voldtekt ble ansett som en følge av en kultur som støttet oppunder og unnskyldte menns vold mot kvinner.165 Brownmiller skrev at voldtekt er «a conscious process of intimidation by which all men keep all women in a state of fear».166 De feministiske tilnærmingene tok innover seg historier fra utsatte, noe som sto i kontrast til det tidligere fokuset på utøveres perspektiv.167

Også i Norge fikk voldtekt som samfunnsproblem større oppmerksomhet på 1970-tallet. Asta Magni Lykkjens bok, Voldtekt. Ei bok om kvinneundertrykking, satte voldtekt i sammenheng med kjønn og makt og løftet voldtekt frem som en likestillingsutfordring.168

En brytning i de feministiske teoriene var hvordan problemet kunne løses. Det radikale perspektivet var at voldtekt ikke kunne isoleres som et problem som kunne løses uten å bekjempe hele patriarkatet.169 De mer liberale perspektivene forsøkte å løse problemene innenfor de eksisterende strukturene. Denne tilnærmingen ble kritisert for å mangle et interseksjonelt perspektiv som tar innover seg rasisme og klasseforskjeller.

Teoriene forsøkte også å tilbakevise forklaringer som baserte seg på offerets delaktighet. Brownmiller sammenliknet patriarkatet med «white supremacy» og argumenterte for at både rasister og voldtektsmenn forsøker å opprettholde makten ved å tøyle gruppene de forsøker å dominere. Derfor mente hun at offerets påståtte delaktighet var irrelevant, fordi voldtekt uansett ikke er seksuelt motivert, men har som formål å undertrykke kvinner.170 Disse perspektivene avviste også forklaringer om psykisk sykdom.

Som nevnt er disse teoriene mangfoldige. Teoriene vektlegger på ulike måter patriarkalske strukturer, heteronormativitet, rasisme og interseksjonalitet.171 Et spørsmål som har blitt viet mye tid, er om voldtekt skal forstås som en voldelig eller en seksuelt motivert handling.172

Både Istanbulkonvensjonen og Kvinnekonvensjonen bygger på en forståelse av vold mot kvinner, herunder seksuell vold, som en kjønnet handling som er relatert til mangel på likestilling mellom kvinner og menn.

10.2.4 Forskning på utøvere – risikofaktorer for utøvelse av voldtekt

Det finnes en rekke empiriske studier som undersøker risikofaktorer for utøvelse av seksuell vold. Risikofaktorer for utøvelse vil være faktorer som ofte er til stede hos personer som utøver voldtekt. Det betyr ikke nødvendigvis at faktorene er årsak til utøvelsen av seksuell vold, men kunnskap om risikofaktorene kan være viktig for å utforme treffende forebyggingstiltak.

En artikkel fra 2012 oppsummerer funnene i 191 empiriske studier som undersøker risikofaktorer for utøvelse av seksuell vold.173 Oppsummeringen deler faktorene inn i faktorer som knytter seg til relasjonelle omstendigheter, og faktorer som knytter seg til individet, og viser at flere risikofaktorer var til stede i mange av studiene.174

Flere av studiene fant faktorer knyttet til oppvekst og familie.175 Både fysisk og psykisk mishandling og seksuelle overgrep i oppveksten ble identifisert som risikofaktorer for å begå seksuell vold. Studiene hadde ikke funnet sammenheng mellom foreldrenes rusmisbruk, mentale helseproblemer eller kriminelle atferd og utøvelse av seksuell vold.

Flere av studiene i gjennomgangen hadde sett på faktorer knyttet til påvirkning fra sosiale nettverk. Enkelte av studiene indikerte at holdninger som støttet oppunder seksuell vold blant andre i omgangskretsen, er en risikofaktor for utøvelse.176

Studiene fant også flere faktorer på individnivå. Mange sexpartnere, atferd og holdninger som støtter sex utenfor faste relasjoner, tidlig seksuell debut, tidligere utsatthet for seksuell vold og tidligere utøvelse av seksuell vold ble identifisert som risikofaktorer for utøvelse.177

Flere av studiene fant også risikofaktorer knyttet til utøverens seksuelle fantasier og tanker som legger skylden på offeret, og som støtter oppunder seksuell vold.178 Også holdninger til kjønn, som tro på voldtektsmyter, fiendtlighet mot kvinner, fastholdelse av tradisjonelle kjønnsroller og hypermaskulinitet, ble identifisert som risikofaktorer i flere studier.179 Artikkelen påpeker samtidig noen metodiske svakheter ved disse studiene.

Også interpersonlige egenskaper kan ifølge artikkelen utgjøre risikofaktorer. Flere studier fant at utøverne var dårligere til å tolke andres signaler enn de som ikke hadde utøvet seksuell vold.180 Også en norsk studie fra 2021 fant at voldtektsdømte hadde betydelig svakere evne enn andre til å fortolke andres følelser basert på atferd og ansiktsuttrykk.181

Det finnes også noe forskning som forsøker å kartlegge utøveres egen forklaring på hvorfor de har utsatt noen for en voldtekt. En doktoravhandling, som baserte seg på intervjuer med voldtektsdømte menn, undersøkte mennenes egne forklaringer om hvorfor de hadde begått en voldtekt.182 Den fant at de særlig brukte tre narrativer som forklaring. Noen fortalte at de var sinte på den utsatte, eller ønsket å hevne seg på grunn av noe vedkommende skulle ha gjort. Denne forklaringen var vanligst blant dem som hadde brukt fysisk vold under voldtekten. Andre forklarte at de mente at det de hadde gjort var innafor i situasjonen, og flere ble sjokkerte da de ble anmeldt. Noen av disse hadde endret mening i ettertid, mens andre holdt fast på at det var innafor. Flere brukte også egne erfaringer med en vanskelig oppvekst som forklaring på hvorfor de var blitt som de var blitt.

En studie sammenliknet personer som var dømt for voldtekt i Norge i 2002 og 2003, med personer dømt for andre former for kriminalitet.183 Studien fant at personene som var dømt for voldtekt, hadde lavere utdanning og at det var høyere andel som mottok trygdeundersøkelser i denne gruppen, enn blant personene som var dømt for andre straffbare handlinger. De hadde også flere tidligere domfellelser. Forskernes vurdering var at denne gruppen hadde mye til felles med personer som hadde begått andre former for voldelig kriminalitet. Liknende funn er gjort i amerikanske studier.184 Ettersom studien kun undersøkte personer som er dømt for voldtekt, er det vanskelig å si hvilken relevans funnene har for andre som begår voldtekt.

10.2.5 En endret seksualkultur?

I den offentlige debatten rundt det økte omfanget av rapportert voldtekt blant unge løftes endringer i seksualkultur fram som en mulig faktor som kan bidra til å forstå økningen. Blant annet nevnes fremveksten av problematiske maskulinitetsidealer og porno som utviklingstrekk som kan bidra til å forstå hvorfor unge gutter tilsynelatende tar mindre hensyn til andres grenser, og er tilbøyelige til å tvinge seg til seksuelle handlinger.185

10.2.5.1 Maskulinitetsidealer og kvinnefiendtlige holdninger

Fremveksten av sosiale medier har introdusert mange unge for «influensere»; personer som ytrer seg i sosiale medier, gjerne gjennom profilering av ulike produkter, med betydelige følgerskarer. Mange influensere fremstår som forbilder for unge og presenterer en idealisert livsstil som ofte gir inntrykk av velstand og suksess. Selv om norsk ungdom selv opplever at de er skeptiske i møte med markedsføring fra influensere, kan de påvirkes ubevisst gjennom innhold som kan fremstå både vennskapelig og personlig.186

Flere populære influensere inntar roller som «selvhjelpsguruer» på nett, som gir tips og råd om blant annet trening, kosthold og relasjoner. Andrew Tate er et eksempel på en influenser med stor følgerskare, ikke minst blant unge gutter. På det sosiale mediet X har Tate 8.6 millioner følgere per 2. januar 2024. Tate innehar konservative, høyreradikale og kvinnefientlige holdninger som fremstilles som et slags maskulinitetsideal. Tate har oppfordret til vold mot kvinner gjennom sine sosiale kanaler og blant annet hevdet at voldtektsofre selv må ta ansvar for at de er blitt utsatt for voldtekt. I en video der Tate snakker om hvordan han vil reagere om han blir anklaget for å være utro, sier han: «It’s bang out the machete, boom in her face and grip her by the neck. Shut up bitch.»187

Det finnes flere ulike fora på nettet der kvinnefiendtlige holdninger fremheves og deles. En undersøkelse fra 2020 kartla kvinnefiendtlige internettfellesskap der omkring 850 nordiske menn var aktive.188 Flere studier har påpekt utviklingen av kvinnefiendtlige kulturer på nett der devaluering av kvinner og kvinnelig seksualitet står sentralt.189

Etter utvalgets forståelse finnes det ikke forskning som gir et godt svar på hvorvidt problematiske maskulinitetsidealer og kvinnefiendtlige holdninger på nett er med på å påvirke norske ungdommers holdninger og respekt for andres grenser, og i ytterste konsekvens en økning i omfanget av voldtekt. Noe mer forskning finnes om potensielle sammenhenger mellom pornografi og utøvelse av seksuell vold. Dette beskrives i det følgende.

10.2.5.2 Pornografi

I dag eksponeres barn og unge for pornografi i et langt større omfang enn tidligere. Over halvparten av 13–18-åringene sier at de har sett pornografi på nettet. Langt flere gutter enn jenter ser på pornografi (68 mot 34 prosent). Andelen som har sett pornografi øker med alderen blant både gutter og jenter.Mange er svært unge første gang de ser pornografisk materiale. Til sammen 55 prosent av 13–18-åringene som har sett pornografi på nettet, så det for første gang før fylte 13 år. De fleste barna søker selv etter pornografi, men en del blir også ufrivillig eksponert gjennom lenker og sosiale medier.190

En betydelig andel av pornografien som norske barn og unge har tilgang til, inneholder aggressive, krenkende og voldelige elementer. Kvelertak, slag og lugging forekommer i mange pornofilmer på populære kanaler som PornTube og Xvideos. Det er særlig kvinner som utsettes for voldelig eller krenkende atferd i pornografiske filmer, og det fremstilles ofte som at kvinner liker krenkelsene de blir utsatt for, eller at de ikke har noe imot dem.191

Ifølge en norsk undersøkelse om barn og ungdom som ser på porno, er den viktigste motivasjonen for å se porno et ønske om å bli seksuelt opphisset. Noen meldte også om at de så porno fordi de var nysgjerrige, eller at det var for underholdning. En del unge svarte også at de så porno for å få informasjon og inspirasjon til sex.192 Også internasjonal forsking viser at en del unge lærer om sex fra porno, og at de etterlikner det de ser.193

Ungdom melder selv om at porno påvirker dem på ulike måter. Blant annet kan det å bruke porno for å lære om sex bidra til at man tar del i seksuelle handlinger man ellers ikke ville blitt med på. I den nevnte undersøkelsen påpekes flere eksempler på at «jenter har deltatt i seksuelle handlinger de har sett i porno, selv om de opplevde det som grenseoverskridende, smertefullt og krenkende.194

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet melder i sitt innspill til utvalget at spørsmål knyttet til sex og pornografi er økende på spørretjenesten Ung.no. Spørretjenesten melder at de ser at ungdom i stadig større grad er påvirket av og inspirert av pornografi. Dette fremkommer både i generelle spørsmål om sex, men også i forbindelse med spørsmål om overgrep. Henvendelsene dreier seg blant annet om seksuelle handlinger inspirert av pornografi, som kvelning eller binding mot deres vilje eller under press (se boks 10.1).

Boks 10.1 Han tok kvelertak under sex

Forstørr bilde

Kilde: Spørsmål fra anonym jente (20) på Ung.no

Sammenhengen mellom bruk av pornografi og utøvelse av seksuell vold er omdiskutert. Det finnes noe internasjonal forskning som peker på at konsum av pornografi har sammenheng med seksuell aggresjon.195 En studie fra fem europeiske land, deriblant Norge, viste en sammenheng mellom tenåringsgutters bruk av porno og sexistiske holdninger til kvinner. I den samme studien kom det fram at sexisme og kvinneforakt i porno potensielt kan ha betydning for at noen gutter bruker press og tvang overfor partneren.196

Videre finnes det forskning som bidrar til å nyansere sammenhengen mellom bruk av pornografi og seksuell aggressiv atferd. Her påpekes det blant annet at bruk av pornografi ikke trenger å være et problem for folk flest, men at det kan være en sentral faktor i «seksuell voldelig og overgrepsbetont atferd hos en liten gruppe menn som allerede har høy risiko for dette.»197

Internasjonalt finnes det noe forskning som ser spesifikt på unge menn som ser store mengder pornografi. Dette er en gruppe som øker i omfang; en svensk studie viser at gutter som rapporterer å bruke pornografi daglig, økte fra 11 prosent i 2004 til 24 prosent i 2014. Undersøkelsen finner videre at høy bruk av porno sammenfaller med regelbrytende atferd. Også tidligere forskning har vist at jo høyere frekvensen av pornografibruk er, jo sterkere er holdnings- og atferdseffektene, herunder koblingen til seksuell vold.198 Dette indikerer at denne gruppen «storforbukere» av pornografi bør utgjøre en sentral målgruppe for forebyggende tiltak.

Norsk forskning om hvorvidt seksuell vold normaliseres gjennom bruk av pornografi er mangelfull. Norske myndigheter ble i februar 2023 eksaminert av FNs kvinnediskrimineringskomité. Komiteen anbefalte norske myndigheter å «allocate resources for research into the root causes and possible impact of oversexualized representations of girls and women in the media and the possible links between sexualization and pornography and gender-based violence against women and girls».199

10.3 Risikofaktorer for utsatthet

Voldtekt kan ramme personer av alle kjønn, i alle aldre, funksjonsfriske og personer med funksjonsnedsettelser og personer med alle former for sosiodemografisk og kulturell bakgrunn. Forskning på hvem som utsettes for voldtekt, viser samtidig at noen kan være mer utsatt enn andre. Kunnskap om risikofaktorer er viktig for å kunne utforme forebyggingstiltak som treffer dem det gjelder, for å utforme støttetjenester på en god måte og for å kunne avdekke voldtekter. At personer med enkelte egenskaper eller levekårsutfordringer kan være mer utsatt enn andre, er ikke det samme som at den som utsettes har noen form for skyld i overgrepet. Forskning på ofre fokuserer ofte på hvordan sårbarheten er skapt av strukturelle ulikheter i samfunnet.200

Den største risikofaktoren for å bli utsatt for voldtekt er knyttet til kjønn. Det overveiende flertallet av voldtektsutsatte er kvinner.201 Omfangsstudier viser at mange voldtektsutsatte kvinner blir utsatt for voldtekt før fylte 18 år, og de fleste før fylte 29 år.202 Enkelte studier viser at samiske kvinner er mer utsatte for seksuell vold enn andre kvinner.203

UngVold-rapporten viser at mange av de unge som har vært utsatt for voldtekt, har vært påvirket av alkohol eller andre rusmidler.204 I mange tilfeller var også utøveren beruset.

En nasjonal spørreundersøkelse om levekår blant lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner, bifile menn og transpersoner viser at skeive er mer utsatt for voldtekt enn andre.205 Bifile kvinner og binære og ikke-binære transpersoner er særlig utsatt. Homofile og bifile menn er i større grad enn heterofile menn utsatt for voldtekt. En rapport fra Nordlandsforskning om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge viser at også denne gruppen er særlig utsatt.206 Også nasjonal trygghetsundersøkelse viser at skeive er mer utsatt for seksuell vold enn andre.207

Det er godt dokumentert at kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, er langt mer utsatt for seksuelle overgrep som voksne enn andre kvinner.208 Forskning gir få klare svar på hvorfor det er sånn, men studier viser at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av tidligere overgrep kan ha betydning for fremtidig utsatthet.209

Enkelte studier har funnet en sammenheng mellom sosioøkonomiske faktorer og utsatthet for voldtekt. En slik sammenheng fantes i Pape og Stefansen sin undersøkelse fra 2004 «Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep».210 Der oppga kvinner med økonomiske utfordringer, lav utdanning og dårlig tilknytning til arbeidslivet oftere enn andre kvinner at de var blitt utsatt for voldtekt.

Flere studier viser at kvinner i prostitusjon er særlig utsatt for voldtekt. ProSentret rapporterer om det samme for kvinner i prostitusjon i Norge.211 En kartlegging gjennomført av ProSentret fra 2008 viste at 29 prosent av respondentene selv oppga at de hadde vært utsatt for en voldtekt.212 I tillegg oppga 35 prosent av respondentene at de var blitt truet eller tvunget til sex som ikke var avtalt, som kan tyde på at respondentene la en snever voldtektsdefinisjon til grunn.

Funksjonsnedsettelser kan være en risiko for overgrep. Det er dokumentert at særlig unge kvinner med syns- eller hørselshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn unge kvinner uten nedsatt funksjonsevne.213

10.4 Utvalgets vurdering

10.4.1 Årsaker og risikofaktorer

Forskning på årsaker til voldtekt viser at det er vanskelig å finne entydige svar. Utvalget forstår årsakene til voldtekt som komplekse og vanskelig å forklare ved kun ett perspektiv eller en forklaringsmodell. Den tydelige kjønnsdimensjonen tilsier etter utvalgets syn at maktskjevhet mellom kjønnene er en sentral faktor. Også Istanbulkonvensjonen legger til grunn at vold mot kvinner er en manifestering av skjeve maktforhold mellom kjønnene, og at volden har vært et sentralt hinder for likestilling.

Forskningen på risikofaktorer for utøvelse er svært omfattende. For at denne kunnskapen skal være tilgjengelig og kunne brukes til forebygging, er det behov for en oppdatert kunnskapsoversikt. Det samme gjelder for risikofaktorer for utsatthet.

10.4.2 En endret seksualkultur?

Norske ungdommer er storforbrukere av digitale medier. Influensere som fronter negative holdninger til kvinner og kvinners seksualitet, når frem til et stort og ungt publikum gjennom sosiale medier. Samtidig er pornografiske filmer for mange unge en kilde til inspirasjon og informasjon om sex. Selv om forskningen om potensielle sammenhenger mellom bruk av pornografi og seksuell vold ikke er entydig, er utvalget likevel bekymret for at negative holdninger til kvinner og voldelige elementer fra pornografien og fra sosiale medier, gjenskapes i seksuelle møter mellom unge mennesker. Det er derfor viktig at holdninger til kvinner og til porno i langt større grad tematiseres i seksualitetsundervisningen, og at pornokritisk kunnskap implementeres i læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring samt i lærerutdanningen.

Utvalget mener det er bekymringsverdig at det finnes lite pågående forskning om potensielle sammenhenger mellom bruk av pornografi, holdninger og seksuell atferd blant norsk ungdom. Særlig mener utvalget det er behov for mer kunnskap om de unge guttene som har det høyeste forbruket av pornografi. Utvalget ser med interesse på svensk forskning på dette feltet, som bør inngå i myndighetenes kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å utvikle målrettede forebyggingstiltak.214 Videre viser utvalget til NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom og stiller seg bak anbefalingen om å sikre mer kunnskap om hvordan pornografi påvirker barn og unge, og hvilken betydning det har for synet på kjønn, kropp og seksualitet for seksuell praksis og for grensesetting, vold og overgrep i et kjønnsperspektiv.215