2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Bakgrunn og Banklovkommisjonens mandat
Etter henvendelse fra partene i arbeidslivet uttalte Statsministeren i brev 31. mars 2004 til Teknologibedriftenes Landsforening/Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet at en vil «fremme forslag om pensjoner i arbeidsforhold, herunder forslag som fyller visse minimumsstandarder og som gjelder alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger».
I Pensjonsmeldingen ble det skissert tre, og anbefalt to, modeller for obligatorisk pensjonsordning. Stortinget ble invitert til å ta stilling til hvilken av disse modellene som skulle utredes videre. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble 19. mai 2005 enige om en avtale om pensjonsreform, som også omfattet innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Stortinget vedtok 26. mai 2005 å be Regjeringen om å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med denne avtalen, som fastsetter hovedprinsipper for obligatorisk tjenestepensjon:
«2.1 Obligatorisk tjenestepensjon
Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.
Ordningene utformes innenfor Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon.
Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter Lov om innskuddspensjon og Lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere må avklares nærmere.
Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.
De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.
I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 pst. av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske og administrative konsekvensene for disse.
2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak
Det må være mulig for flere foretak å opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Innkjøpsordningen kan på vegne av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan velge om de vil ha.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig for å opprette slike fellesordninger, og bes særlig om å vurdere:
en avtalt standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene
felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv.
felles administrasjon av tjenestepensjonene
avtaler om medregning av tjenestetid når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet
avtaler om premieutjamning knyttet til alder og kjønn mellom medlemsforetakene
Avtalepartene har under behandlingen av St.prp. nr. 68 (2004-2005) gått inn for at det så snart som mulig skal åpnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene.
...
2.5 Selvstendig næringsdrivende
Enkeltmannsforetak skal også kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.
Det arbeides videre med endringer i Lov om innskuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspensjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.»
Finansdepartementet ga 27. mai 2005 Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og å utarbeide utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon med frist 1. juli 2005. Finansministeren orienterte i møte samme dag representanter for parter i arbeidslivet om det videre arbeidet med sikte på å oppfylle Stortingets forutsetning om lovregler om obligatorisk tjenestepensjon før årsskiftet.
Banklovkommisjonens utredning ble overlevert til Finansdepartementet 1. juli 2005. Den ble samme dag sendt ut på høring med høringsfrist 8. august 2005. Høringsinstansene var på forhånd varslet om den forestående høringen og den korte fristen i brev fra Finansdepartementet 10. juni 2005.
2.2 Høring
Følgende instanser mottok Banklovkommisjonens utredning til høring:
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
ALT (Organisasjon for administrative, ledende og tekniske stillinger)
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Arbeidssamvirkenes Landsforening
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop Norge
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Energibedriftenes Landsforening
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens arbeidsgiverforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
International Maritime Exchange ASA (IMAREX)
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landbrukets Arbeidsgiverforening
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Likestillingsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartens Funksjonærforening
Maskinentreprenørenes Forbund
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Apotekerforening NAF
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges KommunerevisorforeningKors
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Flygerforbund
Norsk Flytekniker Organisasjon
Norsk Investorforum
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Meierifolks Landsforening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Privatskolers Landsforbund
Norske Siviløkonomers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energikartellet
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet
Følgende har gitt merknader til Banklovkommisjonens utredning:
Akademikerne
ALT (Organisasjon for administrative, ledende og tekniske stillinger)
Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Arbeidsgiverorganisjonen for samvirkeforetak (SAMFO)
Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Coop NKL BA (Coop)
Den Norske Advokatforening
Den norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Finansnæringens arbeidsgiverforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Forsvarsdepartementet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landbrukets arbeidsgiverforening
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingsombudet
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Rederiforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk skuespillerforbund
Norske Pensjonskassers Forening
NTL-Skatt
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Pensjonstrygden for sjømenn
Rikstrygdeverket
Skattedirektoratet
Skogbrukets Landsforening
Sparebankforeningen
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til utredningen:
Barne- og familiedepartementet
Datatilsynet
Finansieringsselskapenes Forening
Fiskeri- og kystdepartementet
Forbrukerrådet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA)
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Moderniseringsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Riksadvokaten
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Norske Dansekunstnere har påpekt at de burde vært høringsinstans, og opplyst at de tiltrer høringsuttalelsen fra Norsk Skuespillerforbund.
Pensjonstrygden for sjømenn har påpekt at de ikke var tatt med som høringsinstans.
FNH har i tillegg i brev 1. juli 2005 bedt om at departementet vurderer endring i forskrift til innskuddspensjonsloven slik at det blir tillatt med innbetaling av innskudd for lønn over 1 G, samt at departementet vurderer om det er behov for endring som gjør det mulig å foreta innbetaling av kostnader utenfor maksimumsgrensene for innskudd, og at kostnadene får samme skattemessige behandling som innskuddet.