7 Minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon

7.1 Gjeldende rett

I henhold til foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd skal en foretakspensjonsordning gi rett til alderspensjon. I tillegg kan ordningen gi rett til uførepensjon og etterlattepensjon, men disse dekningene vil være frivillige. Alderspensjonen skal i henhold til foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd ytes fra pensjonsalder. Alderspensjonen kan opphøre etter 10 år, eller senere, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd annet punktum.

Foretaket skal hvert år tilføre pensjonsordningen en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen vil være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året. Premien skal også dekke årets risikopremier og kostnader etter beregningsgrunnlaget. Det vises til foretakspensjonsloven § 9-2 første ledd.

Det kan fastsettes i regelverket for pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven at arbeidstaker også skal betale tilskudd til pensjonsordningen, jf. § 9-4. Arbeidstakers tilskudd kan ikke settes høyere enn 4 prosent av arbeidstakerens lønn, og kan uansett ikke utgjøre mer enn halvparten av premien som skal betales for arbeidstakeren, jf. samme bestemmelse.

Foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd åpner for at foretaket kan fastsette i regelverket at arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, ikke skal tas opp som medlemmer, eller at disse bare skal tas opp på særskilte vilkår.

Forvaltning av midlene er nærmere regulert i foretakspensjonsloven § 8-4.

7.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har i sin vurdering av minstekrav til ytelsesordninger tatt som utgangspunkt at innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger har ulike egenskaper. Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer dette at det vil være vanskelig å fastsette en felles minimumsstandard for samtlige typer av pensjonsordninger, uavhengig av om minimumsstandarden knyttes til størrelsen på pensjonsytelsen og/eller pensjonskostnadene for foretaket. Dette begrunnes med at det ikke foreligger slik sammenheng mellom foretakenes pensjonskostnader og arbeidstakers alderspensjonsytelser i de ulike typer av pensjonsordninger. Det vil derfor, etter Banklovkommisjonens syn, ikke foreligge et tilstrekkelig ensartet sammenligningsgrunnlag til å avgjøre om et eventuelt felles minstekrav er oppfylt.

Banklovkommisjonen har foreslått regler om minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon i utkastet § 4. Banklovkommisjonen har tatt utgangspunkt i hvilke årlige pensjonsytelser en innskuddspensjonsordning som oppfyller de foreslåtte minstekravene, vil gi. Bakgrunnen for Banklovkommisjonens forslag på dette punktet er omfattende beregninger utført av Vital ASA i tilknytning til Banklovkommisjonens utredningsarbeid. Det vises til NOU 2005: 15 avsnitt 8.3 samt vedlegg 1.

Banklovkommisjonens forslag innebærer at foretak som oppretter en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon etter utkastet § 4 første ledd første punktum må utforme pensjonsplanen slik at ordningen vil gi alderspensjon i samsvar med minstekravet som følger av utkastet § 4 annet eller tredje ledd. Banklovkommisjonens utkast på dette punktet innebærer at vurderingen av om en ytelsesordning tilfredsstiller minstekravet skal baseres på ytelsesnivået for de aller fleste arbeids­takere. Banklovkommisjonen bemerker at det ikke kan utelukkes at enkelte arbeidstakere vil kunne komme dårligere ut i en ytelsesordning enn i en innskuddsordning opprettet i henhold til de respektive minstekravene.

Banklovkommisjonen foreslår også at utkastet § 3 tredje ledd om innskuddsfritak ved uførhet skal gjelde tilsvarende for premiefritak under uførhet, jf. utkastet § 4 første ledd annet punktum. Det presiseres i denne bestemmelsen at det likevel kan benyttes samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter pensjonsordningen.

Utkastet § 4 annet ledd omhandler pensjonsordninger hvor det i pensjonsplanen er fastsatt en utbetalingstid på ti år. I slike tilfeller skal alderspensjonen (for de aller fleste arbeidstakerne) innebære en prosentvis økning i kompensasjonsgrad i forhold til lønn, og denne økningen skal minst tilsvare den økning i kompensasjonsgrad i forhold til kompensasjonsgraden i folketrygden som alderspensjonsytelser i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i utkastet § 3 vil innebære.

For å gjøre det enklere i praksis å vurdere om en ytelsesordning oppfyller minstekravet, har Banklovkommisjonen, i tillegg til hovedregelen omtalt over, foreslått en kvantitativ regel som angir når det skal legges til grunn at minstekravet til ytelsesordningen er oppfylt. Det foreslås at ytelsesordning som ved lønnsnivået 4 G og tjenestetid på 40 år vil gi en økning i kompensasjonsgrad i forhold til folketrygden på minst 9 prosentpoeng, skal anses å oppfylle minstekravet, jf. lovutkastet § 4 annet ledd annet punktum. Begrunnelsen for at lønnsnivået 4 G er valgt, er at flertallet av arbeidstakere som i dag ikke har pensjonsordning, men som vil omfattes av forslaget til obligatorisk tjenestepensjon, har lønn i området 4 G til 5,5 G. Når det gjelder tilskudd fra arbeidstakerne, har Banklovkommisjonen foreslått at det skal gjøres et forholdsmessig fradrag for økning i kompensasjonsgrad i forhold til lønn som skyldes tilskudd fra arbeidstakerne i pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 4 annet ledd tredje punktum.

For de tilfeller der utbetalingstiden i ytelsesordninger er høyere enn minstekravet på 10 år, har Banklovkommisjonen foreslått en egen regel, jf. utkastet § 4 tredje ledd. Det er foreslått en hovedregel om at verdien av at utbetalingstiden i pensjonsordningen er høyere enn minstekravet på 10 år, skal vektlegges ved vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet. For å gjøre det enklere i praksis å kunne avgjøre om minstekravet er oppfylt i slike ordninger, er det foreslått en kvantitativ regel for når det skal legges til grunn at minstekravet er oppfylt. Det foreslås at en pensjonsordning med utbetaling i 15 år, som ved lønnsnivået 4 G og tjenestetid 40 år vil gi en økning i kompensasjonsgrad i forhold til folketrygden på minst 7 prosentpoeng, skal anses å oppfylle minstekravet. Ved livsvarig utbetaling er kravet foreslått å være en økning i kompensasjonsgrad i forhold til folketrygden på minst 5 prosentpoeng. Banklovkommisjonens forslag fremgår av lovutkastet § 4 tredje ledd.

De fleste ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er utformet med sikte på å sikre et visst nivå på samlet kompensasjon fra folketrygden og pensjonsordningen. Det er derfor i foretakspensjonsloven gitt bestemmelser om «beregnet folketrygd», og det fremgår av § 5-5 at beregnet folketrygd kan baseres på enten G eller 1 G. De fleste pensjonsordninger benytter G. Banklovkommisjonen har på denne bakgrunn foreslått at den «beregnete folketrygd» som pensjonsordningen benytter, også skal benyttes ved vurderingen av om minstekravet er oppfylt, jf. lovutkastet § 4 fjerde ledd.

I utkastet § 4 femte ledd har Banklovkommisjonen foreslått en bestemmelse om at Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i paragrafen. Dette skal i henhold til utkastet også gjelde regler om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i utkastet § 3.

Utkastet § 6 fastsetter for øvrig at det kan fastsettes i regelverket at medlemmene skal betale fastsatte tilskudd til pensjonsordningen.

7.3 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norske Pensjonskassers Forening og Norges Bank støtter i hovedsak Banklovkommisjonens forslag til minstekrav for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Norges Bank mener Banklovkommisjonens forslag er fornuftig ved at ordningene måles mot hverandre etter det som er hensikten med dem, å gi ansatte en akseptabel og sikker tilleggspensjon. LO peker på at de foreslåtte sjablonregler er å foretrekke, selv om de gir en grov sammenligning, og anfører at adgangen til å også godkjenne ytelsesplaner med lavere ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjonen ( HSH) har pekt på at de beregninger som er gjort, både for innskuddsbaserte- og ytelsesbaserte ordninger, er høyst usikre. Dette gjelder blant annet forutsetninger om reallønnsutvikling og kapitalavkastning. HSH og YS er skeptiske til Banklovkommisjonens forslag til minstekrav for ytelsesordninger. HSH støtter ikke Banklovkommisjonens forslag om at det er ytelsesnivået for arbeidstakeren som skal være førende for om ytelsesordningen tilfredsstiller minstekravet til obligatorisk tjenestepensjon. HSH mener det er foretakenes pensjonskostnader som bør være avgjørende, og at det var dette som var intensjonen i Stortingsvedtaket. Det foreslås at det bør være neddiskontert forventet premieinnbetaling fra foretaket som skal være det relevante grunnlaget for sammenligning av om ytelsesordninger er i tråd med minstekravene til innskuddsbaserte ordninger. Etter YS’ vurdering vil en bedre løsning til minstekrav være at ytelsesordningene over tid må ha tilsvarende kostnader som innskuddspensjonsordningene, basert på arbeidsgivers tilskudd. YS mener det vil være mulig å utarbeide standardmodeller for slike beregninger, «og på dette grunnlag lage en gjennomsnittsbetraktning over flere år som er minst like presis som de beregninger kommisjonen har lagt til grunn.» YS mener for øvrig at de minstekrav til ytelsesnivåer som Banklovkommisjonen foreslår, er for lave. YS reiser også spørsmål ved om kravet til ytelsesordninger skal endres dersom det viser seg at kapitalavkastningen (i innskuddsordninger) blir bedre enn forutsatt, og uttaler i den forbindelse at «særlig kapitalavkastningen vil kunne variere betydelig når man har individuelle investeringsvalg for den innskutte kapital».

FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at bestemmelsene er for kompliserte og har presentert hvert sitt forslag til ny lovtekst.

Norske Pensjonskassers Forening mener at det ikke er nødvendig å ta inn bestemmelser om ytelsesordninger med utbetalingsperiode lenger enn 10 år fordi det er relativt enkelt å sammenligne verdien av ytelsesnivået for pensjonsordninger med ulik utbetalingshorisont når en legger til grunn standard forutsetning om rente (beregningsrente) og forventet levealder. Norske Pensjonskassers Forening foreslår også at bestemmelsen om beregnet folketrygd i ordningen, dvs. om G eller 1 G legges til grunn for beregnet folketrygd, tas ut. Norske Pensjonskassers Forening viser til at en ytelsesordning har en rekke parametre som er av betydning for hvor god ordningen er. Det er, i tillegg til årlig pensjonsytelse og utbetalingstid, forhold som minimumstid for full opptjening, uføredekning, etterlattedekning, om premiefritak ved uførhet er fondert og om det gis garanti for pensjonsregulering. Norske Pensjonskassers Forening viser til at utredningen er noe uklar på om disse forhold skal inngå i en vurdering av om ytelsesordningen tilfredsstiller de foreslåtte minstekrav, og anfører at disse forhold bør inngå i vurderingen av om minstekravene er oppfylt.

FNH foreslår at minstekravene blir absolutte minstekrav, og at ordninger med lavere ytelser ikke kan godkjennes særskilt slik det følger av Banklovkommisjonens forslag. Også Den norske Aktuarforening mener det er viktig at det angis konkrete grenser for obligatorisk tjenestepensjon også for ytelsesbasert pensjon, og foreslår at reglene forenkles i forhold til Banklovkommisjonens lovutkast.

FNH og Norske Pensjonskassers Forening viser til at Banklovkommisjonen ikke har omtalt, eller foreslått regler om, minstekrav for ytelsesordninger der ytelsen bestemmes på andre måter enn ut fra lønn og beregnet folketrygd. Det vises til at det i lov om foretakspensjon § 5-2 første ledd bokstav b og c fremgår at alderspensjonen kan fastsettes som en bestemt del av medlemmets lønn (bokstav b) eller et bestemt beløp per medlem (bokstav c). Norske Pensjonskassers Forening anfører at deres forslag til ny lovtekst innebærer at en også kan vurdere disse tilfeller. FNH foreslår nye bestemmelser og ber departementet vurdere om forslaget bør tas inn i den nye loven, eller i forskrift.

Norsk Journalistlag mener at lovbestemmelsene om ytelsespensjon bør endres slik at ytelses- og innskuddspensjon fremstår som likeverdige måter å ordne pensjon på. Norsk Journalistlag mener at lovutkastet § 4 er unødvendig komplisert å forstå, og at det er betydelig rom for å tolke lovteksten eksempelvis i forhold til hvem som er «de aller fleste arbeidstakerne». Norsk Journalistlag peker videre på at grunnlagsmateriale som ligger til grunn for beregningene i utredningen til Banklovkommisjonen er beheftet med stor usikkerhet. Det tas heller ikke hensyn til mobilitet i arbeidsmarkedet. Norsk Journalistlag mener slike forhold vanskeliggjør sammenligning av innskudds- og ytelsesordninger og å ha tillit til de minstekrav som er satt til ytelsesordninger. Norsk Journalistlag mener derfor det bør arbeides videre med å fastsette minstekrav til ytelsesordninger. Sekundært må forslaget forenkles.

Når det gjelder arbeidstakere med lønn under 4 G, peker YS på at disse må hensyntas ved vurderingen av om pensjonsordningen er god nok. Det er ikke tilstrekkelig at ordningen tilfredsstiller kravene for dem med lønn lik 4 G.

Etter FNHs syn bør vurderingen av om minstekravet er oppfylt være uavhengig av sammensetningen av arbeidstyrken i det enkelte foretak.

Etter Norges Banks vurdering er det fornuftig med den foreslåtte forskriftshjemmel i utkastet § 4 femte ledd om å gi nærmere regler for forutsetninger for sammenligning av ulike ordninger. For øvrig peker Norges Bank på at den foreslåtte sammenligningsnormen ikke tar hensyn til at å unngå finansiell risiko er et velferdsgode for den enkelte, som innebærer at ytelsesordningen vil gi mest velferd til den fremtidige pensjonæren. Norges Bank mener dette bør tillegges vekt i vurderingen av om minstekravet til ytelsesordninger er oppfylt.

Norges Bank har omtalt finansiell stabilitet, og uttaler at hensynet til finansiell stabilitet er ivaretatt på en adekvat måte ved at en gjør bruk av eksisterende ordninger samtidig som Kredittilsynet har tilsyn med disse ordningene. Etter Norges Banks syn vil innskuddsbaserte pensjoner styrke finansiell stabilitet ved at finansinstitusjonene påtar seg mindre risiko. Videre skriver Norges Bank at det ikke vil by på særlige problemer for de norske verdipapirmarkedene å ta unna plasseringene som kommer på grunn av den obligatoriske tjenestepensjon, ettersom det er forholdsvis moderate beløp det dreier seg om. Norges Bank er positiv til en slik vekst i markedene og viser til at dette vil kunne ha positive effekter, herunder bedre likviditet, enklere for foretak å skaffe seg fastrentefinansiering direkte i verdipapirmarkedene og læring om porteføljevalgstrategier. Norges Bank tar opp noen spørsmål knyttet til forutsetningene for Banklovkommisjonens beregninger. Norges Bank viser blant annet til at beregningsforutsetningene for porteføljevalget i henholdsvis ytelses- og innskuddsbaserte ordninger ikke er gjort greie for. Det vises til at det er lagt til grunn lavere årlig avkastning i ytelsesordninger enn innskuddsordninger, og Norges Bank antar at dette skyldes en lavere aksjeandel. Norges Bank peker på at dette kanskje er i tråd med norske reguleringer og erfaringer, men viser til at det internasjonalt er vanlig at ytelsesordninger har høyere aksjeandel enn innskuddsordninger. Videre mener Norges Bank at det hadde vært ønskelig om forutsetningene bak avkastningsberegningene hadde vært bedre spesifisert, slik at en hadde fått et sikrere grunnlag for å konkludere om sammenligning av de to typer pensjonsordninger er vel fundert. Det uttales at «Norges Bank antar at en har lagt standard forutsetninger for forsiktig forvaltning til grunn og mener dette er akseptabelt.»

7.4 Departementets vurdering

Forholdet mellom et foretaks kostnader til alderspensjonssparing og arbeidstakers alderspensjon lar seg ikke beregne på forhånd, idet dette forholdet både i innskudds- og ytelsesordninger avhenger dels av generelle markedsmessige forhold, og dels av de valg som foretas i og for den enkelte pensjonsordning.

Etter departementets vurdering gir likevel de beregninger Banklovkommisjonen har fått utført, et hensiktsmessig grunnlag til å vurdere pensjonsytelser og pensjonskostnader. Departementet har ikke utført egne beregninger.

Etter departementets vurdering vil Banklovkommisjonens utkast til regler om minstekrav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger følge opp Stortingets vedtak av 26. mai 2005. Departementet viser til at det vil være en nær sammenheng mellom foretakenes kostnader i henholdsvis innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på minstekravene. Det er, som også påpekt av Banklovkommisjonen, vesentlige forskjeller mellom innskuddsordninger og ytelsesbaserte ordninger. I ytelsesordninger skal det betales inn premie for å sikre pensjonsopptjening med sikte på at en nærmere definert ytelse skal utbetales til arbeidstaker fra pensjonsalder. Premien skal fastsettes ut fra beregningsgrunnlaget for ordningen, og være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmet opptjener i løpet av året. I innskuddsordninger fastsettes innskuddet enten som et fast beløp eller som en fast prosent av lønn. Innskuddene vil ikke som i ytelsesordninger sikre arbeidstakerne en nærmere definert ytelse ved pensjonsalder. Departementet har tidligere drøftet sammenligning av pensjon fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 78 (2000-2001). I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) avsnitt 3.3 uttalte departementet blant annet:

«En kan tenke seg et sammenligningsgrunnlag basert på årlig opptjening, som etter lov om innskuddspensjon og ordninger med engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon, eller et sammenligningsgrunnlag som er basert på sluttytelser. Uansett hva som velges, ville det være vanskelig å ta utgangspunkt i de størrelser som faktisk realiseres innenfor ordningene. Tar en derimot utgangspunkt i beregnede størrelser, må en bygge på visse forutsetninger som kan vise seg å føre til at forholdsmessighet ikke oppfylles i alle tilfeller. Dette skyldes at en må basere beregningene på forutsetninger om medlemmets alder, antall opptjeningsår, avkastning, lønnsutvikling med videre. Bare under valgte, sjablonmessige forutsetninger kan en oppnå om lag forholdsmessighet innenfor et slikt sammenligningsgrunnlag. Fordi en både i enkelttilfeller og på bredt grunnlag uunngåelig vil erfare at slike valgte forutsetninger ikke oppfylles i praksis, er det viktig at sammenligningsgrunnlaget er robust, i den forstand at avvik fra forutsetningene ikke medfører store avvik knyttet til relativ opptjening av pensjon mellom ulike grupper av medlemmer i ordningen. Den foreslåtte adgangen til å la innskuddene, eller innskuddspremiene, avvike fra det som er fastsatt i regelverket, jamfør omtale i kapittel 2, bidrar til å gjøre det ytterligere vanskelig å sammenholde framtidig opptjening i slike ordninger med opptjening i en ytelsesbasert ordning.»

På bakgrunn av dette, og basert på de føringer som Stortingets vedtak 26. mai 2005 legger opp til, representerer det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen etter departementets vurdering en balansert og hensiktsmessig løsning. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast § 4 første ledd første punktum, likevel slik at ordet «minst» tilføyes. Dette vil klargjøre at det er tale om et minimumskrav, jf. høringsmerknaden til Norske Pensjonskassers Forening. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd første punktum. Bestemmelsen pålegger foretaket å ha en pensjonsplan som sikrer alderspensjon i samsvar med minstekravene som foreslås. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at vurderingen av om minstekravet er oppfylt skal ta utgangspunkt i hvordan «de aller fleste» av arbeidstakerne kommer ut i ytelsesordningen, men foreslår at uttrykket erstattes med «en klart overveiende del av arbeidstakerne» i lovteksten, jf. lovforslaget § 5 annet og tredje ledd. Ved å knytte minstekravet til «en klart overveiende del av arbeidstakerne», skal det ses bort fra at enkelte arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette innebærer at kravet om at ordningen skal være minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret. En plikt om at en må vurdere ytelsesnivået for hver enkelt arbeidstaker i foretaket, ville imidlertid kunne innebære at minstekravet til ytelsesordningen blir veldig høyt i forhold til minstekrav til innskuddsordningen, og at ytelsesordningen for foretaket vil kunne fremstå som et mindre aktuelt alternativ.

Etter forslaget vil plikten innenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning være begrenset til å tilby alderspensjon, mens uførepensjon og etterlattepensjon vil være frivillig. Departementet slutter seg videre til at tilsvarende regler som gjelder for premie som dekker innskuddsfritak ved uførhet, også skal gjelde premie/kostnader for premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger. Det vises til omtalen ovenfor under avsnitt 6.4, som også vil gjelde i forhold til premiefritak ved uførhet i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd annet punktum. Dette innebærer at det i ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven skal være pliktig premiefritak ved uførhet for den del av opptjeningen som omfattes av minimumskravene. I ytelsesordninger skal det imidlertid være adgang til å benytte samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter ordningen. Dette følger av samme bestemmelse i lovforslaget.

FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at det må angis hvordan minstekravet skal beregnes dersom ytelsen i foretakspensjonsordningen er fastsatt på andre måter enn etter foretakspensjonsloven § 5-2 første ledd bokstav a som et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd. Etter departementets vurdering kan også disse tilfeller vurderes ut fra foreslåtte minstekrav, slik Banklovkommisjonens forslag innebærer. Departementet viser til at nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes i forskrift om det skulle bli nødvendig.

Departementet slutter seg videre til den hovedregelen Banklovkommisjonen har foreslått for pensjonsordninger med en utbetalingstid på 10 år, jf. utkastet § 4 annet ledd første punktum. Departementet mener at Banklovkommisjonens forslag representerer en fornuftig løsning. Ved å følge dette forslaget fra Banklovkommisjonen vil en gi veiledning til hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille minstekravet, samtidig som adgangen til å godkjenne ordninger med lavere ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet, slik LO har pekt på. Departementet antar imidlertid at det vil kunne være hensiktsmessig å forenkle lovteksten noe. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd. Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om ordninger med utbetalingstid i mer enn 10 år foreslås gjort tilsvarende forenklet. Det vises til lovforslaget § 5 tredje ledd.

Når det gjelder Norske Pensjonskassers Forenings anførsel om at også andre parametre enn alderspensjon (for eksempel uføre- og etterlattepensjon mv.) bør inngå i vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet, er departementet enig i at dette vil være av verdi for arbeidstakerne. Departementet viser til at disse ytelsene ikke omfattes av den foreslåtte plikten, og departementet vil derfor ikke foreslå at slike ytelser kan telle med i vurderingen av om minstekravet er oppfylt.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det vil være praktisk med enkelte såkalte «sjablonmessige» regler for sammenligning av foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det vises til at Banklovkommisjonen har foreslått slike regler i utkastet § 4 annet ledd annet og tredje punktum og § 4 tredje ledd annet punktum. Departementet har ikke innvendinger til innholdet i de nevnte bestemmelsene, men finner det hensiktsmessig at slike mer detaljerte regler fastsettes i forskrift. Departementet antar at utkastets bestemmelse om beregnet folketrygd, jf. utkastet § 4 fjerde ledd, også egner seg til å fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel, jf. lovforslaget § 5 femte ledd. Regler som nevnt ovenfor vil således kunne fastsettes med hjemmel i denne bestemmelsen.

Departementet viser for øvrig til at adgangen til medlemstilskudd til ordningen allerede fremgår av foretakspensjonsloven § 9-4. Departementet vil derfor ikke foreslå regler om medlemstilskudd i lovforslaget her.

I likhet med Banklovkommisjonen vil departementet ikke foreslå særlige regler for foretakspensjonsordninger utover det som følger av lovforslaget § 5. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget her, vil derfor på vanlig måte følge reglene i foretakspensjonsloven. Dette vil således også gjelde foretakenes adgang til å holde eldre arbeidstakere utenfor ordningen.

Som det fremgår ovenfor under avsnitt 5.4, foreslår departementet at foretak som velger å benytte adgangen til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd, utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning for disse arbeidstakerne. En slik innskuddspensjonsordning skal oppfylle kravene i lovforslaget § 4 til innskuddsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd.