1 Innledning

I samarbeidserklæringen for Regjeringen heter det at «Samarbeidsregjeringen vil myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om frivillig overtid». På denne bakgrunn foreslås det endringer i arbeidsmiljølovens kapittel X. Endringene går ut på at overtidsrammene for én uke og fire sammenhengende uker oppheves. Dette vil bli erstattet av en generell regel om at arbeidstiden, inkludert overtid, pr. uke regnet over en periode på fire måneder ikke skal overstige 48 timer i gjennomsnitt. Videre foreslås det at arbeidsgiver kan inngå avtale om utvidet overtid på inntil 400 timer årlig med den enkelte arbeidstaker. De foreslåtte endringene vil ikke få betydning for rammen for samlet tillatt arbeidstid, inkludert overtid per dag. Det er heller ikke foreslått endringer i vilkårene for å jobbe overtid eller for arbeidsgivers rett til å pålegge overtid. Begrunnelsen for endringsforslagene er blant annet å oppnå økt fleksibilitet.

Etter dagens regler er toppledere omfattet av stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at toppledere med etterlønnsavtale unntas fra stillingsvernsreglene. Bakgrunnen for dette er at en avtale om etterlønn skal være en kompensasjon dersom de må fratre. Dagens stillingsvernsregler kombinert med det behov en virksomhet vil ha for å skifte ut en toppleder som ikke har styrets eller eiernes tillit, har i en del tilfeller medført at etterlønnsavtaler i hast har blitt reforhandlet til fallskjermer av betydelig størrelse, og med uheldig signalvirkning i arbeidsmarkedet. Forslaget omfatter kun toppleder med etterlønnsavtale, og medfører ikke at det innføres noen plikt til slik avtale. For ledere uten etterlønnsavtale vil stillingsvernsreglene gjelde fullt ut. Endringsforslaget omfatter heller ikke ledere i statlig sektor som omfattes av tjenestemannsloven eller embetsmenn.

De foreslåtte endringene for reglene om overtid antas å få små økonomiske konsekvenser. Når det gjelder forslaget om endringer i stillingsvernsreglene for toppledere med etterlønnsavtaler, er det imidlertid grunn til å tro at prisen på slike avtaler vil øke på kort sikt, men at dette vil stabilisere seg etter hvert. Departementet antar at de administrative konsekvensene av forslagene vil være små.