2 Arbeidsmiljøloven § 50, lengden av overtidsarbeid

2.1 Bakgrunn

Bakgrunnen for forslagene til endringer i overtidsbestemmelsene er å oppnå økt fleksibilitet og derigjennom blant annet gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Endringsforslaget er også i tråd med Regjeringens målsetning om et enklere regelverk.

På tilsynssiden forventes en gevinst ved at Arbeidstilsynet ikke lenger vil behøve å bruke ressurser på å behandle søknader om utvidet overtid, men kan konsentrere arbeidet til å føre tilsyn med og reagere på ulovlig overtidsbruk.

Direktiv 93/104/EF om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden nedfeller enkelte rammer som vi er forpliktet til å følge og som begrenser det nasjonale handlingsrom. Direktivet har ikke særlige bestemmelser om overtid, men opererer med et generelt tak på 48 timer for gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid inkludert overtid. Hovedregelen er at man kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden over en periode på fire måneder (referanseperioden). Referanseperioden kan utvides til seks måneder på visse vilkår. Videre kan parteneved avtale utvide referanseperioden til maksimalt 12 måneder.

2.2 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven § 49 lister opp vilkårene for adgangen til å nytte overtidsarbeid og merarbeid. Merarbeid er arbeid som utføres ut over avtalt arbeidstid, men innefor rammene for den alminnelige arbeidstid. Overtid er det arbeid som varer ut over den alminnelige arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 46. Merarbeid og overtid er ikke tillatt gjennomført som en fast ordning. Før merarbeid og overtidsarbeid iverksettes, skal nødvendigheten av arbeidet, dersom det er mulig, drøftes med de tillitsvalgte.

I arbeidsmiljøloven § 50 fastsettes grensene for hvor mye overtid som er tillatt. Det er begrensninger på det daglige, ukentlige, månedlige og årlige forbruk av overtid. Uten særlig avtale må den samlede daglige arbeidstid ikke overstige 14 timer, og overtidsarbeidet må ikke overstige 10 timer den enkelte uke, 25 timer i 4 sammenhengende uker og 200 timer i året. Vilkårene for å nytte overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven § 49 må alltid være til stede.

Ved virksomhet bundet av tariffavtale kan, etter avtale med tillitsvalgte, rammene for tillatt overtid utvides til inntil 15 timer per uke, 40 timer per 4 sammenhengende uker og 300 timer per år. Slik avtale kan gjøres gjeldende for alle arbeidstakere ved virksomheten som utfører arbeid av den art avtalen omfatter dersom et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen. Det er likevel en betingelse for bruk av utvidet overtid etter denne bestemmelsen at arbeidstaker i det enkelte tilfelle sier seg villig til det.

Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet kan rammene utvides til 20 timer per uke og 200 timer for en periode på 6 måneder. Før tillatelse gis skal overtidsbruken drøftes med de tillitsvalgte.

I tillegg har fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven (mer enn 10000 medlemmer)adgang til å inngå avtale om lengden og plasseringen av arbeidstiden uten hinder av reglene i arbeidstidskapittelet, herunder rammene for overtid, jf. arbeidsmiljøloven § 41, 5. ledd.

Lovens grenser for tillatt overtid gjelder kun for arbeid ut over lovens 9 timers dag /40 timers uke. Etter den tariffestede generelle arbeidstidsforkortelsen til 37,5 timers uke, kan man ved jevn fordeling arbeide ca. 110 timer per år ut over vanlig arbeidstid, før det regnes som overtid i arbeidsmiljølovens forstand. Videre innebærer dette at arbeidstaker som har avtale om kortere arbeidstid ikke etter loven har krav på overtidsbetaling før vedkommende har arbeidet 9 timer dagen/40 timer uken, mens det etter avtalene ofte vil utløses et krav på overtidsbetaling allerede ved arbeid ut over avtalt arbeidstid.

2.3 Departementets høringsforslag

Departementet foreslår følgende endringer i arbeidsmiljølovens regler om overtid:

1. Lovens rammer for tillatt overtid for en uke og fire sammenhengende uker oppheves.

2. Det innføres adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om overtid på inntil 400 timer per kalenderår.

3. Det innføres en begrensning i adgangen til gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, inkludert overtid på 48 timer regnet over en periode på fire måneder (seks måneder på visse vilkår), med adgang til å utvide denne perioden til maksimum 1 år gjennom avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale.

4. Som følge av punkt to blir dagens adgang til å inngå avtale med tillitsvalgte om utvidet overtid, samt Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang overflødige. Disse foreslås derfor opphevet. Det samme gjelder særregelen for jordbruket i arbeidsmiljøloven § 50 nr. 1 siste setning.

Det foreslås ikke endringer i rammen for samlet tillatt arbeidstid, inkludert overtid, per dag. Det gjøres heller ikke endringer i vilkårene for å jobbe overtid.

2.4 Høring

2.4.1 Høringsrunden

Forslaget til endringer i arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser og stillingsvernet for toppledere ble sendt ut i et felles høringsbrev. Forslagene ble sendt ut på bred høring, og departementet har mottatt over 50 høringsuttalelser. Av disse har ca. 40 kommet med merknader.

2.4.2 Høringsinstansenes merknader til forslag om endringer i overtidsbestemmelsene

Arbeidsgiverorganisasjonene støtter forslaget om å myke opp dagens overtidsbestemmelser fordi de mener dette vil bidra til økt fleksibilitet.

Arbeidstakerorganisasjonene støtter ikke forslaget med den begrunnelse at det vil innebære økt press på arbeidstakerne, og at vernet av disse burde gå foran bedriftenes konkurranseevne. Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at dagens overtidsregler er tilstrekkelig fleksible, og at bruken av overtid bør begrenses i størst mulig grad. Flere av høringsinstansene, blant annet LO, mener at en overføring av kompetansen til å inngå avtale om overtid fra Arbeidstilsynet til den enkelte arbeidstaker vil medføre et press det kan være vanskelig å motstå. LO reagerer også sterkt på at de tillitsvalgte fratas en vesentlig innflytelse med hensyn til arbeidsforholdene på arbeidsplassen når kompetansen til å avtale utvidet overtid flyttes til den enkelte arbeidstaker. LO peker videre på at forslaget kan innebære en rekke samfunnsmessige problemer som for eksempel dårlig arbeidsmiljø, utbrenthet og økning i sykefraværet. Dette er også påpekt av Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikerne.UHO har i sin merknad påpekt at overdreven overtidsbruk kan få betydning for sikkerheten, for eksempel i politi- og lensmannsetaten og i helsevesenet. Mange har dessuten pekt på at en oppmykning av overtidsbestemmelsene kan gjøre det vanskeligere for enkelte grupper å komme inn på arbeidsmarkedet og at faren for utstøtning øker. YS peker på at en utvidelse av overtidsreglene kan føre til at flere, særlig innenfor kvinnedominerte yrker går over i deltidsstillinger for å verne sitt privatliv.

Enkelte høringsinstanser har påpekt at den nye bestemmelsen om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan medføre planlegging av overtidsbruken. Det er også blitt bemerket at det vil være hensiktsmessig om det stilles krav om tidsavgrensning på ett år dersom arbeidstakeren inngår avtale om utvidet overtid.

Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) har i sin høringsuttalelse påpekt at det er viktig å presisere at perioder med ferie eller sykemelding ikke skal tas med i gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden, jf. direktiv 93/104/EF.

Arbeidstilsynet er ikke uenig i at man opphever rammene for tillatt overtid i en og sammenhengende fire uker. Av vernemessige hensyn ønsker man imidlertid en bedre begrensning enn forslaget og at dette burde utarbeides i en bredere gjennomgang av hele regelsettet for arbeidstid og overtid. Arbeidstilsynet er enig i opphevelsen av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang.

Mange av høringsinstansene har påpekt at de ser det som ønskelig at endringer i arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser ikke foretas nå, men blir behandlet i et helhetlig perspektiv i Arbeidslivslovutvalget.

2.5 Departementets vurdering og forslag

En opphevelse av overtidsrammene for en uke og fire sammenhengende uker forventes i stor grad å imøtekomme et økende krav om større adgang til en fleksibel og tilrettelagt organisering av arbeidstiden.

Det såkalte Colbjørnsen-utvalget, som avga sin innstilling i desember 1999 (NOU 1999:34), diskuterte spørsmålet om overtidsrammene og konkluderte som følger på side 96:

«Rammene for tillatt overtid per dag og år vurderes av utvalget som ganske vide allerede i dagens lov. Rammene, som i stor grad er forankret i hensynet til liv, helse og sikkerhet, er viktige for å sikre tilstrekkelig med hviletid per døgn, og at den årlige arbeidstiden ikke blir for lang. På den annen side kan det vurderes om rammene for tillatt overtid per uke og fire sammenhengende uker har den samme forankringen i hensynet til liv, helse og sikkerhet. Hvis det ikke er tilfellet, kan disse rammene muligens utvides ut fra et ønske om større fleksibilitet. Utvalgetforeslår at det vurderes om rammene for tillatt overtid per uke og fire sammenhengende uker kan økes uten at det går ut over liv, helse og sikkerhet.»

Flere høringsinstanser har i sine uttalelser påpekt at forslaget om å myke opp dagens overtidsregler kan føre til dårligere arbeidsmiljø og økning i sykefraværet. Departementet forutsetter imidlertid at virkningene på arbeidsmiljø og sykefravær først og fremst er knyttet til overtid utover maksimalgrensene som forslaget ikke endrer. Departementet registrerer imidlertid den frykt arbeidstakerorganisasjonene har for å gjøre loven mer fleksibel, og vil påpeke at dette understreker den plikt arbeidsgivere har til ikke å misbruke de rammene og den frihet lovverket gir.

I denne sammenheng finner departementet også grunn til å minne om at arbeidsmiljøloven har andre regler som skal ivareta arbeidstakernes behov for en forsvarlig arbeidstid og hindre «rovdrift» fra arbeidsgivers side også på kortere sikt. Det gjelder for det første arbeidsmiljøloven § 12 som sier at «arbeidstidsordninger ..... skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes.» For det annet har loven bestemmelser om daglig og ukentlig fritid i § 51 nr. 2 og 3, som også vil sikre at arbeidstiden i kortere perioder ikke blir uforsvarlig lang.

Forslaget om å legge adgangen til utvidet overtid på 400 timer per kalenderår til avtale med den enkelte arbeidstaker er ny. Lovens system bygger på en adgang til utvidet overtid på inntil 300 timer per år og samlet daglig arbeidstid på inntil 16 timer etter avtale med arbeidstakers tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale. I tillegg kommer en adgang for Arbeidstilsynet til i særlige tilfeller å tillate overtid med inntil 200 timer i løpet av seks måneder. Således blir ikke den ytterste rammen for antall tillatte overtidstimer utvidet ved det fremlagte endringsforslaget, men kompetansen til å utvide overtiden til 400 timer i året blir flyttet fra Arbeidstilsynet til avtale med den enkelte arbeidstaker. Også på dette punkt er det behovet for økt fleksibilitet i tillegg til ønsket om økt innflytelse for arbeidstakerne over egen arbeidstid som er bakgrunnen.

UHO har i sin høringsuttalelse påpekt at overdreven overtidsbruk kan få betydning for sikkerheten for eksempel innen politiet og i helsevesenet. Innen disse sektorene forekommer det en del overtidsbruk utover maksimalgrensene. Departementet forutsetter at det er denne overtidsbruken som sterkest kan påvirke sikkerheten. Departementet antar derfor at endringsforslaget reelt sett ikke vil innebære noen særlig økning av overtidsbruken for disse yrkesgruppene.

Departementet har merket seg synspunktene om at avtaler om utvidet overtid bør være tidsbegrensede. Det er imidlertid ikke funnet grunn til å innføre et vilkår om tidsbegrensning, men tilsynsmyndigheten vil følge med på utviklingen på dette området.

Det stilles i dag krav om at avtale om utvidet overtid skal være skriftlig. I departementets høringsforslag fremgår ikke dette klart, da det ble ansett som selvsagt at skriftlighetskravet skulle videreføres. Departementet ser imidlertid behovet for at det presiseres at skriftlighetskravet fremdeles vil gjelde, og har derfor tatt dette inn i lovforslaget.

Kompetansen til å inngå avtale om en daglig arbeidstid på inntil 16 timer må imidlertid opprettholdes på samme nivå som i dag, dvs. avtale med de tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale. Dette er av hensyn til direktivet som kun tillater den type unntak «i tariffavtale eller avtale inngått mellom partene i arbeidslivet». Den gjeldende formuleringen forutsettes å ivareta direktivets krav til de avtaler som kan inngås.

Forslagets punkt 3 om å innføre en begrensning i den gjennomsnittlige arbeidstiden, inkludert overtid på 48 timer over en periode på fire måneder korresponderer med en tilsvarende regel i arbeidstidsdirektivet. Denne regelen i direktivet er i dag ivaretatt ved at vi har begrensninger i overtiden for en og fire sammenhengende uker.

Perioden for gjennomsnittsberegning kan i henhold til direktivet i visse tilfeller utvides til seks måneder. Dette gjelder bl.a. i virksomheter som kjennetegnes ved lang avstand mellom bosted og arbeidssted eller mellom arbeidssteder (art 17.2.1 c), i tilfelle av forventet ekstraarbeid (art 17.2.1 d), samt for arbeidstakere i jernbanetransportsektoren (art 17.2.1 e). Direktivet lister opp en del eksempler på type arbeid/virksomhet under hvert punkt, men disse er ikke ment å være uttømmende.

Departementet har valgt å lage en samlet formulering som antas å være dekkende for de unntakstilfellene i direktivet som det er relevant å videreføre til norsk rett. Den foreslåtte formuleringen «i virksomheter som kjennetegnes ved nødvendigheten av å sikre vedvarende tjenester eller produksjon, eller ved avstanden mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted eller avstanden mellom arbeidsstedene» er ment å dekke direktivets artikkel 17 nr. 2.1 bokstav a) til c). Bokstav d) antas å ville komme i konflikt med vilkårene for å arbeide overtid i arbeidsmiljøloven § 49. For øvrig kan departementet ikke se at det er behov for å gjennomføre bokstav e) i norsk rett.

Videre er det adgang i direktivet for partene til å inngå avtale om utvidelse av perioden for gjennomsnittsberegning til inntil 12 måneder forutsatt at de alminnelige prinsippene for vern av arbeidstakers helse og sikkerhet overholdes og at det foreligger objektive eller tekniske grunner eller grunner knyttet til organiseringen av arbeidet. Departementet foreslår at denne avtaleadgangen tas inn i arbeidsmiljøloven. Vi antar at en regel om at slik avtale kan inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale vil ivareta både direktivets krav til de avtaler som kan inngås («i tariffavtale eller avtale inngått mellom partene i arbeidslivet») og forutsetningene for når slik avtale kan inngås. Dette er dessuten en hyppig brukt formulering i arbeidsmiljøloven i forbindelse med adgang til å inngå avtaler.

Når det i forslaget til endret lovtekst er fastsatt gjennomsnittsberegningsperioder på henholdsvis fire måneder, seks måneder og 1 år, tas det sikte på løpende perioder i motsetning til bestemmelsene om årlige overtidsrammer som opererer med kalenderår som periode. Det vil derfor ikke nødvendigvis være slik at gjennomsnittsberegningsperioden(e) faller sammen med (bestemte deler av) kalenderåret. Perioder med ferie eller sykemelding skal ikke tas med i beregningen av gjennomsnittet. Det understrekes at vilkårene for å benytte overtid ikke endres ved forslaget. Overtidsarbeid skal ikke gjennomføres som en fast ordning, og det må være spesielle omstendigheter som gjør bruk av overtid nødvendig. Den nye bestemmelsen om gjennomsnittsberegning tar kun sikte på å sikre at arbeidsgiver sørger for at den totale arbeidsbelastningen ikke blir for høy i løpet av referanseperioden.

Det gjøres ikke endringer tilsvarende de foreslåtte i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 51.