2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Generelt om betydningen av Svalbard som plattform for internasjonal polarforskning

Norge forvalter store ressurser i polarområdene. Dette pålegger Norge store forpliktelser innen forskning og forvaltning av disse områdene. Norge har naturlige fortrinn innen polarforskning, og har bygget opp kompetanse på dette området. Norge kan også spille en viktig rolle i internasjonalt forsk­ningssamarbeid innen fagfeltet. Det er derfor naturlig at Norge påtar seg et særlig ansvar for polarforskning, herunder som vertskapsnasjon for internasjonalt forskningssamarbeid på Svalbard.

Forskningsvirksomheten på Svalbard gir ny kunnskap om globale klimaprosesser og om miljø- og forurensningssituasjonen i nordområdene. Øygruppen har unike naturgitte fortrinn og forutsetninger for å bli et av verdens ledende sentre for polarforskning. Som forskningsarena har øygruppen høy internasjonal oppmerksomhet og interesse. Et hovedmål i norsk forskningspolitikk er derfor å legge til rette for og utvikle Svalbard som en særskilt verdifull plattform for internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Styrket koordinering av det internasjonale forskningssamarbeidet, herunder på Svalbard, inngår også som et viktig element i regjeringens nordområdepolitikk.

Forskere fra om lag 20 land driver nå forskning på Svalbard. I Ny-Ålesund er det i dag helårlige forskningsstasjoner fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan, Kina og Sør-Korea. Det finnes dessuten en russisk og en polsk forskningsstasjon, i henholdsvis Barentsburg og Hornsund. I Longyearbyen er flere utenlandske forskningsmiljøer knyttet til forskningsradaren EISCAT (European Incoherent Scatter) og til Nordlysstasjonen i Adventdalen. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som har en internasjonal profil, er dessuten viktig for å tilrettelegge for norsk politikk og for internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid på Svalbard.

I løpet av de senere årene er det gjort store investeringer i forskningsvirksomhet og infrastruktur på Svalbard, blant annet i en forskningspark i Longyearbyen og et nytt marinlaboratorium i Ny-Ålesund, for å legge til rette for så vel norsk som internasjonal forskningsvirksomhet på øygruppen.

2.2 Særlig om betydningen av Ny-Ålesund som senter for internasjonal polarforsk­ning

Ny-Ålesund peker seg på mange måter ut som et helt spesielt område i forskningssammenheng, og har dessuten stor betydning som grunnlag for forsk­ningsbasert undervisning. Ny-Ålesund er det stedet på Svalbard hvor regjeringen i en årrekke har investert betydelige midler i infrastruktur for forskningen. Regjeringen har som målsetting å utbygge Ny-Ålesund videre som internasjonalt forskningssenter i Arktis, innenfor de rammene som settes av infrastruktur og kapasitet for øvrig.

Det er investert betydelige midler i det nye marinlaboratoriet i Ny-Ålesund. Flere land ventes å etablere forskningsnærvær etter ferdigstillelsen av laboratoriet sommeren 2005. Den internasjonale interessen for dette er meget stor, og en rekke lands institusjoner har inngått en konsortiumavtale om disponeringen av kapasiteten i laboratoriet, som vil eies og drives av Kings Bay AS.

I sin budsjettinnstilling til svalbardbudsjettet for 2005 (B.innst. S. nr. 14 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjettet 2005) kommenterer utenrikskomiteen den internasjonale forskningsvirksomheten på Svalbard, og det heter her at

«(k)omiteen har merka seg at prosessen med å leggje tilhøva til rette for å utnytte Svalbard som base for alle former for arktisk relatert fo­rsking held fram. Når forskningsparken i Longyearbyen og det nye bygget for marin forsk­ning i Ny Ålesund blir fullførte i samsvar med planane, vil det etter komiteen si vurdering vere skapt nye føresetnader for forsterka forskingsinnsats på område der vi i dag har utilstrekkeleg kunnskap. Komiteen har med glede merka seg at internasjonaliseringa av forskar­samfunnet i Ny Ålesund held fram».

Regjeringen legger på bakgrunn av dette stor vekt på å sikre at forskningen i Ny-Ålesund skal få de nødvendige vilkår. Dette omfatter ikke bare fysisk tilrettelegging, med investeringer i teknisk infrastruktur. Tilretteleggingen skal følges opp ved å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser, ved å legge til rette for at annen virksomhet ikke griper inn, forstyrrer grunnlaget for eller på annen måte klart er til skade for forskningsvirksomheten i området.

2.3 Tiltak for å sikre forskningsvirksom­heten i Ny-Ålesund de nødvendige ­rammebetingelser

Regjeringen har tidligere overfor Stortinget understreket betydningen av at området rundt Ny-Ålesund, inkludert hele Brøggerhalvøya og Kongsfjord-området, beskyttes som forskningsområde, og at dette må sette rammene for annen virksomhet som kan skade eller være til hinder for forsk­ningen i området. Stortinget ga gjennom behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard sin tilslutning til at Ny-Ålesund videreutvikles som forskningsstasjon, og uttalte (Innst.S.nr.196 (1999-2000)) at dette vil kunne medføre at området rundt Ny-Ålesund må beskyttes som forskningsområde, noe som kan medføre at det må settes grenser for annen type virksomhet, og også for forskningsaktivitet i området.

Også i dokumenter som nylig er behandlet i Stortinget, St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forsk­ning og St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord, fremhever regjeringen betydningen av å beskytte Ny-Ålesund og Kongsfjorden som et særskilt prioritert område for forsk­ning, og signaliserer at det arbeides med tiltak som kan sikre forskningen i Ny-Ålesund nødvendige rammebetingelser i tiden fremover.

En arbeidsgruppe med deltakere fra de berørte departementer, under mandat fra Det interdepartementale polarutvalget, har utredet tiltak for å sikre nødvendige rammebetingelser for forskning på Svalbard. Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet var alle representert i arbeidsgruppen.

Med bakgrunn i bl.a. Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, har det vært lagt særlig vekt på en vurdering av potensielle interessekonflikter i området rundt Ny-Ålesund. Utredningen ble dessuten tilskyndet av planer om prøveboring etter gull i et område i nærheten av Ny-Ålesund. Det ble da fra ulike hold, særlig i det internasjonale forskermiljøet i Ny-Ålesund, uttrykt usikkerhet med hensyn til norske myndigheters vilje til å gi forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund de nødvendige rammebetingelser. Selv om denne saken fant sin løsning, aktualiserte den likevel ytterligere behovet for en gjennomgang av andre potensielle interessekonflikter i dette området, med særlig vekt på forhold i tilknytning til den marine forskningen i Kongsfjorden og norske myndigheters målsettinger for området.

Arbeidsgruppen slo i sin vurdering fast at det er nødvendig å snarest mulig treffe tiltak for å bekrefte norske myndigheters vilje til å gi forskningen i Ny-Ålesund de nødvendige rammebetingelser, og til en konsekvent oppfølging av tilretteleggingen for forskningsvirksomhet i området.

Forholdet til bl.a. rekefisket i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund har vært særlig vurdert, opp mot betydningen av å skape trygghet rundt rammebetingelsene for forskningsaktiviteten. Det har de senere år vært rekefiske i dette området, men deler av fjorden har siden 2002 vært stengt for fiske, for å sikre oppvekstområder for yngel.

Farvannene rundt Ny-Ålesund er godt egnet til marin forskning fordi de er isfrie lengre deler av året. Når det nye marinlaboratoriet nå etableres, utvides forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund med en ny og vesentlig dimensjon, og vil nå også omfatte prosesser i havet og studier av de marine økosystemene.

Kongsfjorden påvirkes av både globale og lokale klimaavhengige forhold. Området anses derfor som en god indikator for endringer i Golfstrømmen, samtidig som det også er en god lokal arktisk klimaindikator. Kongsfjorden er således av særlig verdi for forskning på grunnleggende globale klimaspørsmål og effekter av klimaendringer. Som et allerede etablert referanseområde for marin forskning, og med den lengste tidsserien med fysiske målinger på Svalbard, skiller farvannet seg ut fra andre fjordområder på øygruppen. Nå som Arktis kan stå foran betydelige endringer i økosystemene som følge av klimaendringer, blir nettopp slike referanseområder som Kongsfjorden stadig viktigere for forståelsen av disse prosessene.

Forskningsaktiviteten i det nye marinlaboratoriet er imidlertid avhengig av å kunne foregå så uforstyrret av andre forhold som mulig.

Fisket etter reker i Kongsfjorden vil, som følge av påvirkning av økosystemet i fjordområdet og risiko for skade på eller tap av måleinstrumenter, være skadelig for forskningen i dette området. Et vern av Kongsfjorden mot slikt fiske vil således bidra til å sikre stedets langsiktige verdi for forskning og samtidig styrke Norges stilling og anerkjennelse i det internasjonale forsk­ningsmiljøet.

Forholdet til cruisetrafikken i området ved Ny-Ålesund har også vært vurdert. Arbeidsgruppen fastslo at det ikke ligger an til noen umiddelbar interessekonflikt mellom forskningen og cruisenæringen i Kongsfjord-området. Det ble konkludert med at forholdet til denne næringen anses som tilfredstillende og håndterbart. Arbeidsgruppen mente likevel at det var viktig å legge til rette for å kunne foreta reguleringer dersom det senere skulle vise seg at utviklingen gjør dette nødvendig, men foreslo ikke tiltak i denne omgang.

Arbeidsgruppen fastslo imidlertid at det er nødvendig å avverge interessekonflikt mellom forsk­ningen i Ny-Ålesund og rekefisket i Kongsfjorden. Arbeidsgruppen anbefalte med bakgrunn i dette at det fastsettes forskrift om begrensninger i fiskeriaktiviteten i et område i Kongsfjorden på Svalbard. Forskriften ble foreslått hjemlet i en ny bestemmelse i svalbardloven som gir Kongen adgang til å sette begrensninger i annen type virksomhet som kommer i konflikt med forskningsaktivitet i bestemte områder på Svalbard når disse har spe­siell verdi for forskning.

Det interdepartementale polarutvalget sluttet seg til denne anbefalingen, og Justisdepartementet fikk ansvaret for å utarbeide et slikt forslag til endring i svalbardloven, og også forslag til en forskrift som kan fastsettes med hjemmel i en slik ny bestemmelse i svalbardloven.

Justisdepartementet legger på denne bakgrunn fram forslag om at det fastsettes en ny bestemmelse i svalbardloven § 4 første ledd, som gir lovgrunnlag for å sette begrensninger i annen type virksomhet som vil kunne være til skade for forskningsaktivitet i bestemte områder på Svalbard når disse har spesiell verdi for forskning. Forslaget fremmes for å få på plass den nødvendige hjemmelen for å kunne fastsette en forskrift om begrensninger i fiskeriaktiviteten i Kongsfjorden på Svalbard.

Justisdepartementet har dessuten utarbeidet et forslag til forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen, der et nærmere avgrenset område i Kongsfjorden foreslås stengt for fiskeriaktivitet. Forslaget bygger på klare anbefalinger fra forsk­ningsmiljøet, som fremholder at et rekefiske i Kongsfjorden vil være til skade for forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. Deler av dette området har siden 2002 vært stengt for rekefiske for å sikre oppvekstområder for yngel, men foreslås nå varig stengt for å sikre nødvendige rammebetingelser for marin forskningsvirksomhet i Ny-Ålesund.