3 Høringen
3.1 Departementets høringsbrev
Forslag til endring i svalbardloven § 4 ble sendt på høring ved Justisdepartementets brev 18. mars 2005. Justisdepartementet sendte samtidig på høring et forslag til forskrift om begrensninger i fiskeriaktivitet i et område i Kongsfjorden, under forutsetning av Stortingets tilslutning til den nødvendige endring i svalbardloven § 4. Høringsutkastene ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Sjef Kystvakten
Sysselmannen på Svalbard
Norsk Polarinstitutt
Hålogaland Lagmannsrett
Nord-Troms tingrett
Longyearbyen lokalstyre
Fiskeriforskning
Fridtjof Nansens institutt
Havforskningsinstituttet
Norges forskningsråd
Norsk utenrikspolitisk institutt
Norges Fiskerihøgskole
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetssenteret på Svalbard
Kings Bay AS
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Trust Arktikugol
AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators)
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Norges Fiskarlag
Norges Hundekjørerforbund
Norges Jeger og Fiskeforbund
Norges Kystfiskarlag
Rederiforeningen for ringnotfartøy u/70 fot
Store Norskes Pensjonistforening
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Arbeiderparti
Svalbard Fremskrittsparti
Svalbard Høyre
Svalbard Kristelig folkeparti
Tverrpolitisk fellesliste
Det har kommet inn i alt 29 høringsuttalelser. Følgende institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse:
Fiskeri- og kystdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
Direktoratet for naturforvaltning
Longyearbyen lokalstyre
Norges Fiskerihøgskole
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Universitet i Oslo
Universitetssenteret på Svalbard
Store Norske Spitsbergen Grubekompani
AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators)
Fiskebåtredernes forbund
Nordland Fylkes Fiskarlag
Norges Fiskarlag
Norges Småkvalfangerlag
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Arbeiderparti
3.2 Høringsinstansenes syn:
3.2.1 Generelt
Høringsinstansene har stort sett kommentert så vel forslaget til regulering av fiskeriaktiviteten i Kongsfjorden som forslaget til lovhjemmel for en slik type bestemmelser. Fordi det er nær sammenheng mellom forslaget til lovendring og den regulering som det er ønskelig å gjennomføre i Kongsfjord-området, har departementet i proposisjonen her valgt å gjengi, i tillegg til synspunktene på lovforslaget, i korte trekk også de synspunkter som er kommet på det forslag til forskrift som har vært til høring.
Departementets hovedinntrykk er at de fleste høringsinstansene har forståelse for at forskningen i Ny-Ålesund sikres de nødvendige rammebetingelser, og at disse heller ikke har noe imot den konkrete reguleringen av fiskeriaktiviteten som nå foreslås. De fiskeriorganisasjonene som har uttalt seg mener imidlertid at hensynet til forskningen ikke må gå på bekostning av den fiskeriaktiviteten som har vært utført i Kongsfjorden, og er derfor imot forslaget til begrensninger i denne.
3.2.2 Forslaget til lovendring
Hovedinntrykket er at det blant de fleste instanser som har uttalt seg, med unntak av fiskeriorganisasjonene, er aksept og forståelse for at forskningen i Ny-Ålesund gis de nødvendige rammebetingelser. Likevel mener en del instanser at denne konflikten bør reguleres på andre måter enn gjennom en lovendring som foreslått. En rekke av høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse til forslaget til endringen i § 4 er til dels meget negative til at det nå etableres et rettsgrunnlag som etter deres syn åpner for å gi en bestemt aktivitet en generell fortrinnsrett fremfor annen type virksomhet på Svalbard. Disse instansene er betenkte med hensyn til hvilke konsekvenser den foreslåtte bestemmelsen vil få på lengre sikt. Det påpekes at forslaget på dette punkt er mangelfullt utredet, og flere instanser etterspør en nærmere utredning.
Det uttrykkes frykt for at flere forskningsinstitusjoner nå vil forlange særbehandling for «sine» områder, og på denne måten trenge annen virksomhet til side. Gruvedrift, reiseliv, fiskeri og spesielle typer oppdragsforskning er nevnt som mulige skadelidende virksomheter.
AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) er i sin høringsuttalelse skeptiske til den foreslåtte lovendringen, som omtales som å skulle gi forskning prioritet i de tilfelle hvor det er interessekonflikt med annen aktivitet. AECO stiller spørsmålstegn ved den underliggende forutsetning om at vitenskapelig aktivitet er «hevet over» all annen menneskelig virksomhet, og mener at en lovbestemt fortrinnsrett for forskning således bør begrenses.
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard uttaler blant annet:
«Bergvesenet merker seg at man gjennom den foreslåtte endringen nå tar sikte på å etablere det rettslige grunnlaget for avslaget om prøveboring på Svansen, uten at man i høringsnotatet diskuterer hva endringen i § 4 vil kunne føre til i andre områder på Svalbard hvor det kan oppstå konflikt mellom forsknings- og næringsinteresser.»
Fiskebåtredernes forbund sier i sitt svar at:
«(...) lovendringen også kan gjøre det mulig for andre forskningsstasjoner å be om beskyttelse mot annen aktivitet (...)»
Forbundet viser i denne sammenheng også til at Svalbardtraktaten krever at Norge likebehandler andre traktatparter. Samme uttalelse er avgitt av Norges Fiskarlag. Også Svalbard Arbeiderparti reiser spørsmålet om forholdet mellom den foreslåtte bestemmelsen og Svalbardtraktaten.
Longyearbyen lokalstyre bemerker:
«Longyearbyen lokalstyre ber (likevel) om at det tas i bruk en annen hjemmel for å forby fiske i deler av Kongsfjorden enn å framskynde en lovendring hvor konsekvensene for resten av Svalbard ikke synes å være godt nok utredet.»
Store Norske Spitsbergen Grubekompani skriver i sin høringsuttalelse:
«Store Norske tar til etterretning at regjeringen ønsker å la forskning få forrett foran annen aktivitet på Svalbard. Selskapet forutsetter at en praktisering av en slik forskriftshjemmel ikke legger unødige vansker i veien for selskapets virksomhet og at den heller ikke stenger for framtidig utvikling av selskapet.»
Svalbard Arbeiderparti uttaler følgende:
«Svalbard Arbeiderparti ser at det kan være nødvendig å sikre rammevilkår for visse typer forskning på Svalbard, men det er ikke gitt at endring i § 4 vil løse problemene i Kongsfjorden.»
Svalbard Reiselivsråd sier i sin uttalelse:
«(Men) rådet ser ikke at det er grunnlag for at forskningen skal gis et generelt fortrinn ved eventuelle interessekonflikter på øygruppen[...] Ved gjennomføring av forslaget om ubegrenset fortrinn for forskningen vil de andre basisnæringene, gruvedrift og turisme, automatisk bli den part som ikke vil kunne videreutvikles.»
Enkelte av høringsinstansene har videre etterlyst en klarere beskrivelse av hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av om den foreslåtte hjemmel skal brukes. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard mener forslaget må trekkes tilbake:
«Forarbeidene til lovendringen gir videre et svært mangelfullt grunnlag for å vurdere hvor vidtrekkende bestemmelsen vil virke.(...) Særlig er det her viktig å avklare hva som er relevant forskning i denne sammenhengen. (...) At dette ikke er gjort anser vi å være en vesentlig mangel ved det høringsnotatet som er sendt ut.»
Store Norske Spitsbergen Grubekompani uttaler:
«Selskapet vil påpeke at begrepene «forskningsaktivitet» og «områder med spesiell verdi for forskning» må defineres nærmere, og at man må få en forsiktig tolkning slik at praktiseringen ikke kommer i strid med Grunnloven og EMK.»
Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Arbeiderparti etterlyser også en nærmere omtale av hvilke aktiviteter som kan være relevant forskning i forhold til den nye bestemmelsen. I tillegg etterspørres en omtale av mulige områder det kan være aktuelt å tilgodese for denne typen aktivitet. Begge disse høringsinstanser stiller også spørsmål ved hvordan lovendringen vil påvirke næringsvirksomheten innenfor Longyearbyen arealplanområde og nærområder.
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har også stilt spørsmål ved begrunnelsen for at ikke forholdet til cruisetrafikken er vurdert i større grad, og om Ny-Ålesund alt i alt er det beste valget når det gjelder å stimulere forskning på Svalbard. Sistnevnte spørsmål er også reist av Svalbard Arbeiderparti.
Flere av de høringsinstansene som har gitt realitetsmerknader har på den annen side gitt direkte støtte til forslaget til lovendring. Det fremheves at forslaget er med på å gi forskningen trygge og forutsigbare rammevilkår, og at det således bidrar til å styrke og videreutvikle forskningen i Ny-Ålesund. Universitetet i Oslo påpeker at en lovendring som foreslått har vært tatt opp flere ganger, og at dette er ytterligere aktualisert ved den oppgradering av marin forskning som nå skjer i Ny-Ålesund. Universitetet i Oslo fremholder videre at
«dette er et geografisk og tematisk område hvor svært mange nasjoner har forskningsinteresser og utvilsomt vil støtte dette forslaget».
Noen av de instanser som støtter forslaget, har også kommentert spørsmålet om utformingen av lovbestemmelsen.
Fiskeri- og kystdepartementet peker i sin uttalelse på at
«grunnvilkåret for at begrensninger i ellers lovlig virksomhet skal kunne besluttes (er) at det skal foreligge en konkret konflikt mellom forskningsaktivitet og andre interesser. I tilfeller hvor det foreligger konflikt, kan andre aktiviteter bare begrenses i bestemte områder dersom det gjelder områder av spesiell verdi for forskningen».
Fiskeri- og kystdepartementet konkluderer med at man
«med de klare betingelsene/begrensningene som foreslås for å vedta begrensninger i annen virksomhet enn forskning innenfor virkeområdet av loven, finner (...) at terskelen for å vedta slike begrensninger i områder på Svalbard er hensiktsmessig utformet».
Samferdselsdepartementet har
«forståelse for behovet for å gi forskningen på Svalbard prioritet ut i fra de hensyn som er påberopt i saken.»
Samtidig fremholder dette departementet at det er nødvendig at berørt næringsvirksomhet gis rimelige rammevilkår for sin utøvelse. Siden begrensningene for ulike typer næringsvirksomheter forutsettes gitt ved forskrifter, og det er et krav til høring av berørte interesser i denne sammenheng, har departementet ikke merknader til forslaget.
Direktoratet for naturforvaltning har påpekt at begrepet «begrensninger» kan tolkes slik at de rene forbud faller utenfor. For å unngå tvil om dette har direktoratet foreslått en presisering i forslaget til ny § 4 slik at det også kan fastsettes et eventuelt forbud mot virksomheten:
«Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om…...., og om begrensninger i ogeventuelt forbudmot virksomhet som kommer i konflikt med forskningsaktivitet i bestemte områder av spesiell verdi for forskningen.»
3.2.3 Forslaget til forskrift
Departementets inntrykk etter høringen er at en rekke av de høringsinstansene som har uttalt seg, er imot forslaget om en egen bestemmelse i svalbardloven, under henvisning til at de er imot en generell prioritering av forskningsinteresser fremfor annen virksomhet på Svalbard. Likevel har flere av disse instansene, under henvisning til behovet for å gi forskningen i Ny-Ålesund de nødvendige rammebetingelser, støttet forslaget til begrensninger i fiskeriaktiviteten i Kongsfjord-området.
De fiskeriorganisasjonene som har uttalt seg, har imidlertid alle gått imot forslaget. Begrunnelsen er først og fremst tap av inntektsgrunnlag. Det fremholdes at rekeflåten allerede befinner seg i en vanskelig situasjon med få fangstfelt og lave priser. Selv om området, som ledd i fiskerimyndighetenes ressursforvaltning, har vært stengt for reketråling siden 2002, pekes det på at bestandene fort kan komme til å stige igjen. Dette vil igjen kunne gi grunnlag for at fisket kan gjenopptas, og det opplyses at det tradisjonelt har vært fisket mye og stor reke utenfor kaianlegget i Ny-Ålesund.
Det uttales også at rekeflåten gjennom å benytte Kongsfjorden som fangsfelt i flere tiår har historisk hevd på å kunne fortsette fisket i fjorden. De positive konsekvensene rekefangsten har for foredlingsindustrien på fastlandet fremheves også. Det fremholdes videre at forslaget ikke er forankret i vitenskapelige undersøkelser eller gjennomganger. Det pekes dessuten på at fangst av vågehval i dette området ikke er omtalt, og at fangsforholdene ved Svalbard vil bli svært forverret dersom slik fangst ikke blir tillatt i Kongsfjord-området i fremtiden. Det vises også til at hvalfangst ikke kan være til hinder for forskning i området, all den stund denne foregår uten berøring av havbunnen. Hvalfangst fremholdes også som en effektiv utnyttelse av ressursene i nordområdene.
De høringsinstanser som har uttrykt støtte til forslaget fremhever at dette er med på å gi forskningen trygge og forutsigbare rammevilkår, og at forslaget således bidrar til å styrke og videreutvikle forskningen i Ny-Ålesund. Det pekes bl.a. på at Kongsfjorden er etablert som en unik forsknings- og referanselokalitet. Det fremheves at referanseøkosystemer innen forskningen blir stadig viktigere for å forstå de langsiktige endringene som økosystemer utsettes for, og at dette ikke minst gjelder i Arktis, som nå etter alt å dømme kan stå foran betydelige økosystemendringer som følge av klimaendringer. Siden det finnes lange serier av tidligere undersøkelser i Kongsfjorden som må betegnes som unike, understrekes betydningen av å beholde fjorden som et mest mulig uberørt økosystem. På denne bakgrunn fremholdes det at de forskningsmessige interessene her bør veie meget tungt i forhold til de relativt beskjedne økonomiske interessene tråling og annet fiskeri representerer i Kongsfjorden.