4 Om adgangen til å ta beslag av reisedokumenter og pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted

4.1 Gjeldende rett

Adgangen til å ta beslag av reisedokumenter må ses i sammenheng med utlendingens møte- og opplysningsplikt og adgangen til å foreta undersøkelse av utlendingens identitet. Hvis man kommer over dokumenter som er egnet til å avklare utlendingens identitet, er dette dokumenter som kan være gjenstand for beslag. Utlendingsloven § 37 annet ledd gir adgang til beslag av reisedokument, billetter og annet som kan bidra til å avklare identiteten. Tidligere var bestemmelsen begrenset til beslag av dokumenter, men den ble endret i 1999 til å omfatte alt som kan bidra til å avklare identiteten. Tilsvarende rett til beslag har man hvis det er tvil om tidligere oppholdssted, når opplysningen om dette har betydning for retten til opphold i riket. Utlendingsloven § 41 annet ledd bokstav b gir adgang til å pålegge innlevering av pass eller annet legitimasjonsdokument for å sikre iverksetting av vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket.

Dersom utlendingen nekter å oppgi sin identitet, eller det er skjellig grunn til mistanke om at utlendingen oppgir falsk identitet, kan vedkommende pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted, jf. utlendingsloven § 37 sjette ledd første punktum. Tilsvarende gjelder for å sikre iverksetting av vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, jf. utlendingsloven § 41 annet ledd bokstav a og c.

I utlendingsloven 1988 er det påtalemyndigheten som fatter vedtak om beslag eller meldeplikt.

4.2 Utlendingsloven 2008

Utlendingsloven 2008 utvider adgangen til å ta beslag av reisedokumenter i forhold til utlendingsloven 1988. I tillegg til å ta beslag for å avklare en utlendings identitet og sikre iverksetting av vedtak, gir forslaget adgang til «beslag av reisedokumenter til utlendinger hvis eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse.» Tilsvarende utvider utlendingsloven 2008 muligheten til å pålegge meldeplikt og/eller bestemt oppholdssted. Kompetansen til å treffe avgjørelser om beslag er lagt til politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Dette i motsetning til utlendingsloven 1988 der kompetansen er lagt til påtalemyndigheten. Det vises til redegjørelsen for dette i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 16.

Bestemmelsene i utlendingsloven 2008 § 104 tredje ledd og § 105 første ledd bokstav c er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 118, punkt 5.9.3. Herfra siteres:

«Departementet er enig med utvalget i at utlending som er vernet mot utsendelse bør kunne pålegges bestemt oppholdssted. Pålegg om bestemt oppholdssted, er ikke en hjemmel for internering, men gir adgang til for eksempel å pålegge utlendingen et bestemt bosted. Således kan det være aktuelt å pålegge utlendingen å bo i et bestemt mottak, eller å bo og oppholde seg i en bestemt kommune, eller et bestemt fylke. POD har vist til at det kan være praktiske vanskeligheter med å anvende pålegg om bestemt oppholdssted som et effektivt sikringstiltak for utlendinger som utgjør en sikkerhetsrisiko. Departementet vil bemerke at det må avgjøres konkret i den enkelte sak om det er et proporsjonalt og effektivt tiltak overfor utlendingen.

Departementet har valgt å flytte hjemmelen for å pålegge bestemt oppholdssted til § 105 i lovforslaget, fordi denne bestemmelsen gir hjemmel for samme type inngrep i andre situasjoner. Det foreslås også inntatt en hjemmel i § 105 for å pålegge meldeplikt. Adgangen til å pålegge bestemt oppholdssted og å pålegge meldeplikt gjelder uavhengig av om det er gitt oppholdstillatelse etter § 74 eller ikke. (...)

Departementet tiltrer forslaget fra POD om at det kan tas beslag av reisedokument til utlending som er vernet mot utsendelse. Adgangen til å ta beslag gjelder uavhengig av om det er gitt oppholdstillatelse etter § 74 eller ikke. Bestemmelsen om beslag av reisedokument i disse tilfellene er inntatt i lovforslaget § 104 som er hjemmelen for beslag for øvrig i lovforslaget.»