2 Bakgrunnen for forslagene

Forslagene om meldeplikt for skoler til trygdekontoret når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold og innstramming av retten til barnetrygd ved utenlandsopphold har flere begrunnelser.

For det første er det et tiltak for å styrke integreringen av minoritetsspråklige barn i det norske samfunnet. For det andre er det et tiltak mot feilutbetaling av barnetrygd, og for det tredje en oppfølging av regjeringens tiltaksprogram mot tvangsekteskap.

Barn med innvandrerbakgrunn sendes til utlandet fra fireårsalder og opp til attenårsalderen. Det kan være utenlandsopphold som bare varer i noen uker/måneder og opphold som varer fra ett til ti år. Et flertall av disse barna har norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge, men mange kan også ha doble statsborgerskap.

Det er vanskelig å få oversikt over hvor mange norske statsborgere (eventuelt personer med doble statsborgerskap) som til enhver tid oppholder seg i utlandet. Dette skyldes blant annet at norske statsborgere ikke har noen plikt til å registrere seg på ambassaden i oppholdslandet. Personer som oppholder seg utenlands over lengre tid uten å melde flytting til folkeregisteret, vil heller ikke fanges opp.

For mange familier bunner avgjørelsen om å sende barna til foreldrenes opprinnelsesland i et ønske om at barna skal lære om familiens røtter og ha kontakt med familie i foreldrenes fødeland. I en del tilfeller sendes barna også for å være til hjelp for eldre slektninger. De yngste barna blir nok som oftest sendt til utlandet for å begynne på skole der og for å lære foreldrenes opprinnelige språk, religion og kultur å kjenne. For de eldre barna kan det være flere årsaker – de har blitt «for norske», har problemer på skolen, har påbegynt en kriminell løpebane, er vanskelige å håndtere for foreldrene eller foreldrene har behov for avlastning av andre årsaker.

Stortinget fattet 18. april 2002 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen innføre økonomiske sanksjoner i saker der foreldre ulovlig holder barn vekk fra opplæring ved for eksempel tilbaketrekking av barnetrygden.»

Trygdeetaten har i lengre tid vært opptatt av å forhindre trygdemisbruk, herunder å utarbeide kontrollrutiner som kan hindre feilutbetaling. Rikstrygdeverket har som et ledd i trygdeetatens arbeid mot trygdemisbruk foreslått overfor departementet at det innføres en slik meldeplikt for skolene. Bakgrunnen er at trygdeetaten opplever at meldeplikten foreldre har ved utenlandsopphold ikke alltid blir overholdt, og at det dermed er fare for feilaktig utbetaling av barnetrygd og andre trygdeytelser.

Antall barn som oppholder seg utenlands i så lang tid at retten til barnetrygd er falt bort, men som fortsatt mottar barnetrygd fordi trygdeetaten ikke har fått melding om utenlandsoppholdet, finnes det ikke oversikt over.

I regjeringens tiltaksprogram mot tvangsekteskap som ble presentert 4. april 2002 lyder tiltak 12:

«Regjeringen vil bedre registrerings- og kontrollrutinene for å hindre feilutbetaling av barnetrygd i forbindelse med barns utenlandsopphold. En innstramming av retten til barnetrygd ved utenlandsopphold vil også bli vurdert.»

Forslagene i denne proposisjonen er en oppfølging av tiltaksprogrammet på dette punktet.