7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innføring av meldeplikt for skoler til trygdekontoret ved fravær som kan skyldes utenlandsopphold

Innføring av meldeplikt for skoler ved fravær som kan skyldes utenlandsopphold kan føre til en innsparing på stønadsbudsjettet ettersom feilutbetaling kan unngås i noen tilfeller. Ved vurderingen av et innsparingspotensiale må man imidlertid ta hensyn til at barnetrygden i en del tilfeller uansett ville ha blitt stoppet, enten fordi foreldrene selv melder fra om utenlandsoppholdet eller fordi skolen melder fra selv om den ikke er pålagt det ved lov (slik det for eksempel gjøres i Oslo og Drammen). Det er vanskelig å anslå størrelsen på innsparingen, men Rikstrygdeverket antar at innføring av meldeplikt vil kunne bety en årlig innsparing i utgifter til barnetrygd i intervallet 1,5 mill. kroner til 5,5 mill. kroner.

Dersom forslaget vedtas, må skolene rutinemessig melde fra til trygdekontoret når et barn har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Skolene får dermed en ny oppgave. Fylkesmannen i Hordaland påpeker at oppgaven kommer i tillegg til mange andre oppgaver skolen er pålagt. Fylkesmannen mener arbeidet kan bli mer omfattende enn departementet legger til grunn. Utdanningsdirektoratet viser til at kommunen har en undersøkelsesplikt i forhold til barn som forsvinner ut av skolen, slik at en meldeplikt for grunnskoler ikke medfører store tilleggskostnader. Direktoratet mener imidlertid at meldeplikt for videregående skoler vil være en ny oppgave som medfører merarbeid og kostnader for fylkeskommunen. Departementet antar imidlertid at oppgaven ikke vil bli svært byrdefull, da det kun er et lite mindretall av elevene som har fravær av en slik karakter at det må meldes fra til trygdeetaten. I Oslo, som er den kommunen som har størst innvandrerbefolkning og som dermed kanskje vil ha flest tilfeller av fravær på grunn av utenlandsopphold, er tilsvarende meldeplikt allerede innført. Innføring av meldeplikt for skolene antas dermed ikke å ha administrative merkostnader av betydning for skolene. Ordningen antas heller ikke å medføre administrative kostnader av betydning for trygdeetaten.

7.2 En innstramming av retten til barnetrygd under utenlandsopphold

En innstramming av retten til barnetrygd vil først og fremst ramme dem som har utenlandsopphold på mellom seks og 12 måneder. Rikstrygdeverket har ingen statistikk som viser i hvor mange tilfeller stønadsmottaker og barnet er utenlands i mer enn seks måneder, men mindre enn 12 måneder. Det er derfor ikke mulig å anslå hva en generell innstramming av retten til barnetrygd vil innebære i innsparing av utgifter til barnetrygd.

Som omtalt i kapittel 5, vil en endring av loven på dette punktet gi et noe mer komplisert regelverk og føre til at trygdeetaten må behandle flere søknader etter unntaksbestemmelsen i barnetrygdloven § 5. Det vil også innebære merarbeid for trygdeetaten å foreta fiktive vurderinger av om vilkårene i folketrygdloven §§ 2-5 eller 2-8 er oppfylt, jf. kapittel 5.4.3. De administrative kostnadene er imidlertid ikke beregnet.

7.3 Innføring av bestemmelser om at trekk i barnetrygd og kontantstøtte avbryter foreldelse

I henholdsvis barnetrygdloven og kontantstøtteloven foreslås det inntatt bestemmelser som fastslår at trekk i fremtidig ytelse avbryter foreldelse, og lar virkningen av avbrutt foreldelse vare ett år etter at trekket opphører. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene, men det legges til grunn at endringsforslaget vil innebære en viss innsparing i og med at man i noen tilfeller vil unngå at kravet foreldes og at trygden mister sin rett til å kreve oppfyllelse. Rikstrygdeverket anslår at en lovendring vil kunne medføre en innsparing i form av merinnkreving på maksimalt 6,5 mill. kroner per år. Departementet antar at forslaget ikke vil ha administrative konsekvenser av betydning.