3 Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

3.1 Innledning

Departementet legger til grunn at dagens ordning med pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle videreføres de første årene fra 2011, og foreslår at ytelsene skal beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening, som i dag. Ytelsene skal fortsatt kunne gis fram til 67 år og reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet (G).

Det foreslås videre at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle faller bort dersom vedkommende tar ut egen alderspensjon.

3.2 Hovedtrekk ved gjeldende ordning

Etter folketrygdloven kapittel 17 kan det på visse vilkår gis pensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år. Formålet med pensjon til gjenlevende ektefelle er å sikre inntekt når forsørgeren dør og den gjenlevende helt eller delvis ikke er i stand til å forsørge seg selv. Retten til pensjon er blant annet betinget av ekteskapets varighet eller om man hadde barn med den avdøde. Dersom vilkårene for pensjon ikke er oppfylt, kan det etter nærmere bestemte regler gis overgangsstønad. Reglene gjelder også for registrerte partnere og for visse grupper samboere (felles barn eller tidligere gift med hverandre).

Pensjon (og overgangsstønad) beregnes på grunnlag av avdødes opptjening, og er ellers bygd opp som de øvrige pensjonene i folketrygden med grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjon og særtillegg beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid (eventuelt beregnet fram til 67 år). Tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon som alderspensjonist eller uførepensjonist. Dersom den avdøde ikke var pensjonist, regnes det med opptjening fram til 67 år på samme måte som om avdøde var blitt ufør på tidspunktet for dødsfallet. Var avdøde over 67 år uten å ha tatt ut alderspensjon, avledes ytelsen av en beregnet alderspensjon der også rettigheter opptjent etter 67 år tas med.

Pensjonen blir redusert på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har (faktisk inntekt) eller kan forventes å få (forventet inntekt). Pensjonen reduseres med 40 prosent av den faktiske eller forventede arbeidsinntekten over et fribeløp som er halvparten av G. Er den gjenlevende ektefellen under 55 år, skal det som regel legges til grunn en forventet inntekt på minst 2 G.

Retten til pensjon faller bort dersom vedkommende gifter seg igjen, fyller 67 år, får uførepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonen er dermed subsidiær i forhold til de andre pensjonsytelsene.

Ved utgangen av 2008 var det om lag 23 000 som mottok pensjon til gjenlevende ektefelle. I perioden fra 1999 til 2008 er antallet redusert fra 28 000 til 23 000 personer (med nær 18 prosent). Om lag 47 prosent er mellom 60 og 67 år, 49 prosent er i alderen 40 til 59 år og 4 prosent er under 40 år.

3.3 Høring

I departementets høringsnotat av 3. april 2009 ble det vist til at det fra 2011 kan tas ut alderspensjon fra 62 år, og pensjonen vil være høyere jo senere den tas ut. Med innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon er det et spørsmål om pensjonen til gjenlevende ektefelle skal beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening, eller på grunnlag av den løpende pensjonen. I dag er denne problemstillingen ikke relevant, da alderspensjon ikke kan tas ut fleksibelt.

Dersom det tas utgangspunkt i avdødes løpende alderspensjon, vil pensjonen til gjenlevende bli lavere jo tidligere avdøde tok ut sin pensjon, og høyere jo senere pensjonen var tatt ut. I høringsnotatet ble det redegjort for at det kan sies å være i tråd med dagens prinsipper å ta utgangspunkt i den løpende pensjonen. Imidlertid antas det å bli mange tidligpensjonister som kombinerer pensjonen med arbeidsinntekt (og fortsatt pensjonsopptjening) slik at pensjonen i mindre grad enn i dag vil avspeile ekteparets samlede inntekter før dødsfallet.

Departementet foreslo i høringsnotatet at ytelsen beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening. Den gjenlevende vil dermed være sikret samme nivå på ytelsen som i dag, det vil si uten hensyn til endringene i dagens alderspensjon fra 2011. Pensjonsrettighetene framskrives til og med det 66. året hvis avdøde var under 67 år. Hvis avdøde var over 67 år, legges faktisk opptjening til grunn.

Det framgår av høringsnotatet at departementet ikke ser behov for å vurdere regelendringer dersom avdøde mottok uførepensjon, eller var under 67 år og ikke hadde tatt ut alderspensjon. I slike tilfeller vil gjenlevende som i dag få beregnet ytelsen på grunnlag av avdødes uførepensjon, eller som om avdøde var blitt ufør på tidspunktet for dødsfallet.

I høringsnotatet ble det videre lagt til grunn at pensjon til gjenlevende skal reguleres med G som i dag, det vil si at den reguleres med lønnsveksten i samfunnet på linje med andre ytelser som gis i yrkesaktiv alder. Videre ble det foreslått at ytelsen fortsatt skal gis fram til fylte 67 år.

De av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget.

3.4 Departementets vurdering og forslag

Tilleggspensjonen til gjenlevende ektefelle utgjør 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, og grunnpensjon/særtillegg fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid. Fleksibel alderspensjon og levealdersjustering innebærer at opptjent pensjon fra 2011 skal justeres med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet, slik at opptjeningen bare vil være et utgangspunkt for pensjonsberegningen. I de tilfellene hvor en avdød ektefelle hadde tatt ut fleksibel alderspensjon, må det derfor tas stilling til om pensjonen til gjenlevende skal utgjøre 55 prosent av opptjente rettigheter, eller 55 prosent av utbetalt pensjon. I sistnevnte tilfelle vil gjenlevendes ytelse kunne bli høyere eller lavere enn i dag, avhengig av avdødes pensjoneringsatferd.

Dersom man skulle legge avdødes løpende tilleggspensjon til grunn for beregningen av ytelser til gjenlevende ektefelle, ville dette riktignok gi en sterkere sammenheng mellom nivået på ytelsen som falt bort, og den avledede ytelsen. Dette ville imidlertid bety at de nye reglene om fleksibilitet, levealdersjustering og regulering i alderspensjonen også ville påvirke ytelsesnivået til gjenlevende ektefeller. Departementet vil bemerke at den nye fleksibiliteten i alderspensjonen er et gode for den enkelte. Pensjonisttilværelsen kan planlegges på bakgrunn av blant annet helse, arbeidsmuligheter og økonomi, og man kan foreta endringer i hele perioden som alderspensjonist. Det er imidlertid ikke like naturlig at slike valg skal påvirke ytelsen til den gjenlevende. Pensjonen til gjenlevende er en behovsprøvd ytelse som inntektsprøves mot annen inntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Nivået på ytelsen er i dag basert på at det skal kunne medregnes framtidig pensjonsopptjening for avdøde fram til 67 år (eventuelt lengre dersom avdøde var over 67 år). Dersom man velger å ta utgangspunkt i løpende tilleggspensjon, kan ytelsen bli høyere eller lavere enn hva gjenlevende ville fått etter dagens regler med en fiksert pensjonsalder på 67 år. Departementet mener at det kan være uheldig om de nye reglene for uttak og regulering av alderspensjon skal påvirke nivået på ytelser til gjenlevende. En viser også til at hele ordningen vil bli gjennomgått i forbindelse med det videre arbeidet med pensjonsreformen, og at det derfor ikke bør foreslås endringer nå.

Departementet foreslår derfor at dagens ytelsesnivå bør videreføres inntil videre, og viser til at høringsinstansene har vært enige i dette. Forslaget innebærer at fleksibilitet og ny regulering ikke skal inngå som elementer i utmålingen av ytelser til gjenlevende. Disse elementene skal bare gjelde ens egen alderspensjon. Når gjenlevende selv blir alderspensjonist, foreslår departementet at avdødes rettigheter som skal medregnes i gjenlevendes alderspensjon beregnes på samme måte, det vil si på grunnlag av avdødes opptjening. Se kapittel 4.

Som i dag skal det foretas en uførepensjonsberegning hvis avdøde var under 67 år. Vanligvis blir det medregnet framtidig opptjening til og med det 66. året. Dersom avdøde var over 67 år, foreslår departementet at det foretas en alderspensjonsberegning etter folketrygdloven kapittel 3 hvor det tas hensyn til opptjening fram til dødsfallet, på samme måte som i dag.

Det vises til lovforslaget, § 3-23 første ledd.

Grunnpensjon (og særtillegg) fastsettes som nevnt på grunnlag av den avdødes trygdetid. Regler om trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle framgår av folketrygdloven § 3-7. Departementet foreslår å endre bestemmelsen i tråd med forslaget ovenfor. Det innebærer at trygdetiden fastsettes som om avdøde hadde rett til uførepensjon på dødsfallstidspunktet hvis han eller hun var under 67 år. Var avdøde over 67 år, skal også trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med.

Det vises til lovforslaget, § 3-7.

Ytelsen til gjenlevende beregnes etter gunstigere regler når dødsfallet skyldes yrkesskade, se folketrygdloven § 17-12. Som en følge av forslagene ovenfor, foreslås en omformulering i siste ledd for å presisere at det er den opptjente alderspensjonen (uten eventuell levealdersjustering og regulering) som danner grunnlag for beregning av rettigheten.

Det vises til lovforslaget, § 17-12.

I departementets høringsnotat av 3. april 2009 ble reglene for barnepensjon gjennomgått. Barnepensjon beregnes som pensjon til gjenlevende ektefelle når begge foreldrene er døde, og disse reglene må derfor ses i sammenheng. Departementet foreslo å videreføre dagens regler for barnepensjon. Forslagene ovenfor, som innebærer en videreføring av gjeldende regler for ytelser til gjenlevende ektefelle, innebærer dermed også at dagens barnepensjon videreføres uendret.

3.5 Forholdet mellom ytelser til gjenlevende ektefelle og fleksibel alderspensjon

Departementet legger til grunn at pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende fortsatt skal kunne ytes fram til fylte 67 år.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte på visse vilkår kan ta ut pensjonen allerede fra 62 år. Dette reiser spørsmål om en gjenlevende skal kunne motta både pensjon som gjenlevende ektefelle og i tillegg egen alderspensjon i alderen 62-67 år. Departementet viser til at pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle skal sikre inntekt for en person som ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, og ytelsen er dermed subsidiær i forhold til annen inntekt. Dersom vedkommende fyller vilkårene for å ta ut alderspensjon før fylte 67 år og ønsker å gjøre dette, finner departementet det naturlig at den behovsprøvde ytelsen bortfaller. Departementet foreslo i høringsnotatet at man i slike tilfeller må velge mellom ytelsene. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Ved overgang til alderspensjon vil eventuelle rettigheter etter avdøde beregnes inn i den gjenlevendes egen alderspensjon, se nærmere kapittel 4.

Av ovennevnte følger det at en person som allerede har tatt ut alderspensjon når han eller hun blir etterlatt, ikke kan stanse alderspensjonen til fordel for pensjon til gjenlevende. Også i slike tilfeller vil eventuelle rettigheter etter avdød ektefelle bli beregnet inn i vedkommendes alderspensjon, se kapittel 4.

Det vises til lovforslaget, § 17-11.