6 Avkorting av pensjon under visse typer institusjonsopphold

6.1 Innledning

Departementet foreslår at reglene for avkorting av pensjon under visse typer institusjonsopphold endres slik at avkortingsreglene knyttes til minste pensjonsnivå og ikke til grunnbeløpet (G) som i dag. Dette skyldes at alderspensjon under utbetaling fra 2011 ikke lenger skal reguleres i takt med G.

6.2 Hovedtrekk ved gjeldende ordning

Pensjonister som har rett til fri forpleining under langtidsopphold som antas å vare mer enn ett år, i helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar, får pensjonen redusert etter folketrygdloven § 3-28, jf. § 3-27. Reglene gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger, men omfatter blant annet psykiatriske langtidspasienter. Personer som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner får også redusert pensjonen, se § 3-29.

Pensjonisten skal ha utbetalt 25 prosent av G og 10 prosent av tilleggspensjonen og/eller særtillegget. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av G, begrenset opp til full ytelse etter lovens vanlige regler. Forsørger vedkommende ektefelle eller barn, ytes det et tillegg som tilsvarer pensjon til gjenlevende ektefelle eller barn. Det kan bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller reduseres mindre enn etter hovedregelen, dersom pensjonisten etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig og annet. Hensikten med å redusere ytelsen er å motvirke «dobbeltdekning» når det offentlige samtidig dekker institusjonsoppholdet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har på noe usikkert grunnlag anslått at det er om lag 120 alderspensjonister som i dag får pensjonen redusert etter disse bestemmelsene.

Pensjonister som er bosatt i kommunale institusjoner, for eksempel sykehjem, får ikke pensjonen avkortet etter disse bestemmelsene, men betaler i stedet et vederlag til kommunen. Størrelsen på vederlaget svarer i hovedsak til reduksjonen i pensjonen etter § 3-28.

6.3 Høring

Da alderspensjon under utbetaling ikke lenger skal reguleres i takt med G, foreslo departementet i høringsnotatet av 3. april 2009 at den delen av pensjonen som i dag knyttes til G i stedet knyttes til minste pensjonsnivå.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

6.4 Departementets vurdering og forslag

Grunnbeløpet skal fortsatt reguleres i samsvar med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling fra 2011 skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. En videreføring av dagens regler ville ført til at den avkortede ytelsen under institusjonsopphold ville øke mer og utgjøre en gradvis større andel av den opprinnelige pensjonen, siden reglene for avkorting av pensjonen dels knytter seg direkte til G og ikke bare til den utbetalte pensjonen. Departementet foreslår derfor at denne delen knyttes til minste pensjonsnivå.

Minste pensjonsnivå høy sats vil pr. 1. januar 2011 tilsvare to ganger G. For å videreføre en tilsvarende avkorting som i dag, foreslår departementet at pensjonisten fortsatt skal få utbetalt 10 prosent av tilleggspensjonen, og 12,5 prosent av minste pensjonsnivå (høy sats) i stedet for 25 prosent av G. Minstesikringen på 45 prosent av G erstattes av 22,5 prosent av minste pensjonsnivå.

Det vises til lovforslaget, § 3-28 andre ledd.

Innføringen av fleksibel alderspensjon reiser spørsmål ved om en person som har fri kost og losji under oppholdet samtidig skal kunne benytte seg av muligheten for å utsette eller stanse uttaket av alderspensjon. Departementet viser til at det bare er om lag 120 alderspensjonister som i dag får avkortet pensjonen, og en ser derfor ikke behov for å utforme særlige regler om dette nå.