4 Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

4.1 Innledning

Departementet foreslår at reglene om beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle videreføres i dagens alderspensjon inntil videre. Det foreslås at det ved beregning av såkalt kombinert tilleggspensjon benyttes 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, uten hensyn til nye regler om levealdersjustering og regulering av alderspensjon. Også reglene om at avdødes trygdetid skal benyttes hvis den er lengre, foreslås videreført.

Departementet foreslår videre at den delen av pensjonen som beregnes på grunnlag av avdødes opptjening, skal kunne tas ut fleksibelt sammen med egenopptjent alderspensjon, men ikke medregnes ved vurderingen av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år.

4.2 Hovedtrekk ved gjeldende ordning

Alderspensjonen beregnes etter gunstigere regler når vedkommende oppfyller de generelle vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle.

Gjenlevende ektefelle har rett til en kombinert tilleggspensjon som utgjør 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon dersom beløpet er høyere enn egen tilleggspensjon. Det er dermed det relative forholdet mellom ektefellenes tilleggspensjoner som avgjør om det skal gis en kombinert tilleggspensjon, og ikke om den gjenlevendes tilleggspensjon er lav isolert sett. Dersom gjenlevende ikke har tjent opp egen tilleggspensjon, ytes 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon.

Grunnpensjonen og eventuelt særtillegg fastsettes på grunnlag av avdødes trygdetid dersom denne er lengre enn gjenlevendes trygdetid.

Dersom vedkommende gifter seg igjen, ytes alderspensjon utelukkende på grunnlag av egen opptjening.

Ved utgangen av 2008 mottok om lag 109 300 alderspensjonister en tilleggspensjon helt eller delvis basert på en avdød ektefelles opptjening. Dette utgjør om lag 17 prosent av samtlige alderspensjonister.

4.3 Høring

I høringsnotatet av 3. april 2009 ble det vist til at tilpasning av folketrygdens ytelser til etterlatte til ny alderspensjon vil bli nærmere utredet. Forslagene i høringsnotatet gjelder tilpasninger fra 2011 i påvente av mer varige løsninger.

På samme måte som ved pensjon til gjenlevende ektefelle, ble det i høringsnotatet foreslått at det skal tas utgangspunkt i avdødes opptjening framskrevet til og med det 66. året også i de tilfeller der avdøde har tatt ut hel eller delvis alderspensjon før fylte 67 år. Dersom avdøde hadde fylt 67 år, medregnes eventuell opptjening etter 67 år, som i dag. En eventuell kombinert tilleggspensjon beregnes uten forholdstall både for avdødes og gjenlevendes tilleggspensjon. Deretter utmåles pensjonen med gjenlevendes forholdstall. Det tas hensyn til ulik regulering av pensjon under opptjening og utbetaling.

Det ble videre foreslått at den delen av pensjonen som beregnes på grunnlag av avdødes opptjening, skal kunne tas ut fleksibelt sammen med egenopptjent alderspensjon, men ikke medregnes ved vurderingen av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år.

Statistisk sentralbyrå (SSB) uttaler at det er to alternative måter å tilpasse dagens regler på. Man kan benytte den gjenlevendes eget forholdstall og regulering på den arvede rettigheten, noe som sikrer aktuarisk nøytralitet og er i tråd med formålet med pensjonsreformen. Alternativt kan man benytte den avdødes forholdstall og regulering, slik at den gjenlevende skal være sikret 55 prosent av den felles økonomien ekteparet hadde som pensjonistpar på det tidspunktet forsørgeren døde. SSB mener det siste alternativet vil representere en videreføring av dagens system for en klar majoritet av de som blir etterlatte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig med departementet i at gjenlevendes eget forholdstall og regulering bør benyttes på den arvede rettigheten, og har innspill til nærmere konkretisering til hvordan dette kan gjøres.

Når det gjelder forslaget om at rettigheter etter en avdød ektefelle skal kunne tas ut sammen med alderspensjon før fylte 67 år, uttaler Arbeids- og velferdsdirektoratet at den enkleste løsningen er at det ikke gis slike rettigheter i egen alderspensjon før fylte 67 år. Den gjenlevende må da før fylte 67 år velge mellom egen alderspensjon eller inntektsprøvd pensjon til gjenlevende ektefelle. Dersom det skal gis rettigheter etter en avdød ektefelle før fylte 67 år, slutter direktoratet seg for øvrig til departementets vurdering om at disse ikke kan medregnes ved vurdering av retten til pensjon fra 67 år, da de ikke nødvendigvis er livsvarige.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er enig i at den gjenlevende skal få ta ut alderspensjon beregnet med rettigheter etter en avdød ektefelle fra det året vedkommende tar ut alderspensjon.

Norsk Pensjonistforbund (NPF) ber departementet vurdere å ta hensyn til rettigheter etter en avdød ektefelle ved vurdering av om vedkommende oppfyller kravet til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Det antas at få etterlatte vil få endret sivilstanden, og at dette vil være viktig for etterlatte med dårlig opptjening.

4.4 Departementets vurdering og forslag

Alderspensjon kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år fra 2011. Departementet foreslo i høringsnotatet at hele alderspensjonen, inkludert eventuelle rettigheter etter en avdød ektefelle, skal kunne tas ut fleksibelt. Dette innebærer at en gjenlevende ektefelle har rett til å få medregnet avdødes pensjonsopptjening i alderspensjonen også ved uttak av hel eller delvis pensjon før 67 år.

Departementet viser til at rettigheter etter en avdød ektefelle er en del av gjenlevendes egen alderspensjon. Det kan oppleves urimelig dersom en alderspensjonist som blir etterlatt mellom 62 og 67 år, ikke får medregnet disse rettighetene rett etter dødsfallet, men først fra fylte 67 år. Det forslås derfor at rettigheter etter en avdød ektefelle medregnes i vedkommendes alderspensjon også ved uttak før 67 år.

Det vises til lovforslaget, § 19-16 første ledd

For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det et vilkår for å ta ut alderspensjon før 67 år at pensjonen minst må tilsvare minste pensjonsnivå ved full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. NPF uttaler at det bør tas hensyn til rettigheter etter en avdød ektefelle ved vurdering av om kravet til å ta ut pensjon før fylte 67 år er oppfylt. Departementet viser til at rettigheter etter en avdød ektefelle kan falle bort. I slike tilfeller vil alderspensjonen bli omregnet og kan bli lavere enn minstepensjonsnivået. Departementet mener at reglene må utformes slik at en unngår slike tilfeller. Det vises for øvrig til at mange etterlatte vil ha rett til å få utbetalt pensjon til gjenlevende ektefelle fram til 67 år. Departementet foreslår at rettigheter etter en avdød ektefelle ikke tas med ved vurderingen av om vilkåret for rett til uttak av alderspensjon før fylte 67 år er oppfylt.

Det vises til lovforslaget, § 19-16 sjette ledd.

På tilsvarende måte som for pensjon til gjenlevende ektefelle, er det et spørsmål om rettigheter som inngår i beregningen av alderspensjonen etter en avdød ektefelle, skal fastsettes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening eller faktisk utbetalt alderspensjon.

Departementet viser til drøftingen under avsnitt 3.4 hvor det framgår at det kan være uheldig om de nye reglene for uttak og regulering av alderspensjon skal påvirke nivået på den gjenlevendes pensjon. Departementet mener de samme hensynene gjør seg gjeldende ved beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefeller. For øvrig bør dagens nivå på ytelsene videreføres inntil mer varige løsninger er vurdert. En ordning der tilleggspensjon som er avledet etter en avdød ektefelle beregnes på grunnlag av utbetalt tilleggspensjon, slik SSB går inn for, vil representere en endring i forhold til dagens ytelsesnivå.

Departementet foreslår at tilleggspensjon som er avledet etter en avdød ektefelle, fastsettes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening fram til dødsfallet. Dersom ektefellen døde før fylte 67 år, beregnes pensjonen med framtidig opptjening fram til 67 år. Dette sikrer at den gjenlevende får 55 prosent av summen av ektefellenes samlede pensjonsopptjening ved beregningen av sin egen alderspensjon. Den gjenlevende har videre rett til grunnpensjon fastsatt på bakgrunn av avdødes trygdetid dersom denne er lengre.

Det vises til lovforslaget, § 3-7, § 3-23 tredje ledd og § 19-16 andre ledd.

Departementet foreslår at hele alderspensjonen, medregnet rettigheter etter avdød ektefelle, justeres med den gjenlevendes forholdstall og eventuelle pensjonsgrad.

Dersom vedkommende allerede har tatt ut alderspensjon og senere blir etterlatt, skal alderspensjonen omregnes. Grunnpensjonen skal justeres for endret sivilstand og eventuelt økt trygdetid dersom avdødes trygdetid var lengre enn gjenlevendes trygdetid. Tilleggspensjonen beregnes som nevnt i § 3-23 tredje ledd. Det skal tas hensyn til gjenlevendes regulering av egen alderspensjon og eventuell levealdersjustering og fleksibelt uttak. Dette gjøres ved at grunnpensjonen og tilleggspensjonen beregnet etter § 3-7 og § 3-23 tredje ledd, multipliseres med forholdet mellom den gjenlevendes grunnpensjon på omregningstidspunktet og gjenlevendes egenopptjente grunnpensjon fastsatt etter folketrygdloven kapittel 3 (det vil si før levealdersjustering og regulering). Departementet foreslår at regler om slik omregning gis i forskrift.

Gjeldende regler om at alderspensjon ytes på grunnlag av egen opptjening dersom vedkommende gifter seg igjen, videreføres.

Det vises til lovforslaget, § 19-16 tredje til femte ledd og sjuende ledd.

4.5 Beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle

I likhet med alderspensjon beregnes uførepensjon etter gunstigere regler når vedkommende fyller de generelle vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle. Uførepensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes grunnpensjon og 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon dersom dette gir et høyere beløp enn grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet på grunnlag av egen opptjening.

På samme måte som ved beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle og alderspensjon til gjenlevende ektefelle, foreslår departementet at det ved beregningen av uførepensjon til gjenlevende ektefelle tas utgangspunkt i avdødes pensjonsopptjening fram til dødsfallet, og ikke den alderspensjonen avdøde eventuelt mottok på tidspunktet for dødsfallet. Dersom avdøde var under 67 år, beregnes det framtidig opptjening fram til 67 år.

Det vises til lovforslaget, § 3-7 og § 3-23 andre ledd.