Del 2
Flytting

1 Innledning

Departementet foreslår i denne delen regler til et nytt kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven om flytting av forsikringskontrakter som i hovedsak innebærer en videreføring av og presisering av gjeldende rett. Formålet er å samle bestemmelsene om flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. På enkelte punkter foreslås det imidlertid nye regler.

Når det gjelder oversikt over innholdet i del II og sammendrag av forslagene, vises til omtale innledningsvis under «Proposisjonens hovedinnhold».

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Banklovkommisjonens mandat og arbeid

Finansdepartementet ba i brev av 13. juli 2000 Banklovkommisjonen om å utrede forslag til ny livsforsikringslovgivning. I mandatet heter det blant annet:

«Det skal legges vekt på å utarbeide et regelverk for livsforsikring som gir insentiver til en effektiv drift med god lønnsomhet og soliditet, som sikrer en klar fordelig av risiko og avkastning mellom kunder og eiere, gir muligheter til å utvikle nye produkter som kundene etterspør og som ivaretar viktige kundehensyn, herunder kontorføring og flytterett.»

De sentrale områder innenfor dette mandatet ble behandlet i Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, som ble avgitt 29. juni 2001. Reglene om flytting av kontrakter om livs- og pensjonsforsikringer ble ikke behandlet i utredningen. Banklovkommisjonen uttalte i denne forbindelse (s. 17):

«Banklovkommisjonen vil for øvrig peke på at utredningen av tidsmessige årsaker ikke omfatter en del emner av den offentlige regulering av livsforsikringsselskaper knyttet til problemer som er felles for kollektiv og individuell livsforsikring. Det har således i denne omgang ikke vært mulig å foreta en gjennomgang av reglene om flytting av forsikringskontrakter med hjemmel i lov om forsikringsvirksomhet § 7-8.»

Banklovkommisjonens gjennomgang av lov og forskriftsverket om flytting av kontrakter om livs- og pensjonsforsikring startet opp vinteren 2002.

Banklovkommisjonen ble i brev 15. mai 2002 fra Finansdepartementet bedt om å vurdere problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra, KLP og å utarbeide forslag til eventuelle tiltak. Det bes om at det i vurderingen legges vekt på konkurransemessige forhold.

Banklovkommisjonens arbeid med utkast til ny lovgivning om flytting av livsforsikringskontrakter ble således utvidet til å omfatte også de spørsmål som knyttet seg til det nye oppdraget. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det foreligger en nær sammenheng mellom flytting av livsforsikringskontrakter og konkurranse i markedet for kommunale pensjonsordninger. Banklovkommisjonen har i NOU 2003: 11 avsnitt 0.1.2 vist til at behovet for særlige regler om flytting av kommunale pensjonsordninger vil bero på hvordan regelverket for forsikringsvirksomhet knyttet til kommunale pensjonsordninger utformes.

Banklovkommisjonen har hatt som mål at flyttereglene for private og kommunale ordninger så langt som mulig bør være de samme.

For øvrig har Banklovkommisjonen lagt vekt på å presentere et utkast til lovregler som innebærer en samling av reglene i et nytt kapittel i forsikringsvirksomhetsloven. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at dette også vil innebære en forenkling av regelverket. Videre har Banklovkommisjonen lagt vekt på å regulere flytting i lovtekst fremfor forskrift. Etter vedtakelsen av de nye pensjonslovene, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, har Banklovkommisjonen også sett behov for å tilpasse et nytt regelverk til disse lovene.

2.2 Generelt om flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter

Flytting av en livs- eller pensjonsforsikringskontrakt innebærer noe forenklet at det skjer et skifte av forsikringsleverandør, slik at en eksisterende kontrakt videreføres hos en ny leverandør. Forutsetningen for en slik videreføring er at midlene tilhørende kontrakten overføres til den nye leverandøren (selskapet).

I norsk rett ble en alminnelig adgang til å flytte livs- og pensjonsforsikringskontrakter innført i 1988. Flytteretten er lovfestet i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) § 7-8, og er blant annet begrunnet ut fra konkurransehensyn. Norge er et av de få land hvor det er lovfestet en slik generell rett til å flytte livs- og pensjonsforsikringsavtaler fra et selskap til et annet. For nærmere omtale av flytterettbestemmelsens bakgrunn, vises det til Banklovkommisjonens omtale av dette i NOU 2003: 11, s. 130 del II avsnitt 2.1.

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 fastslår at en kontrakt om livs- eller pensjonsforsikring ved melding til selskapet kan sies opp for overføring av midlene knyttet til forsikringen til annet selskap eller pensjonskasse. Rettslig innebærer en flytting av en livs- eller pensjonsforsikring to ulike disposisjoner. For det første foreligger det en oppsigelse av den eksisterende kontrakten. For det andre etableres det en tilsvarende kontrakt hos et annet selskap. Forutsetningen for at det etableres en tilsvarende kontrakt i det nye selskapet, er at midlene tilhørende den eksisterende kontrakten følger med ved flyttingen. Flyttingen innebærer derfor også at det foretas en beregning og en overføring av midlene tilhørende kontrakten fra det tidligere selskapet til det nye selskapet.

Flytting må videre avgrenses mot de tilfeller hvor det foreligger gjenkjøp av forsikringen. Gjenkjøp innebærer at forsikringen bringes til opphør, og forsikringstakeren får verdien av forsikringen utbetalt.

3 Virkeområde og flytterett

3.1 Gjeldende rett

Etter § 7-8 første ledd i forsikringsvirksomhetsloven kan livs- og pensjonsforsikringskontrakter sies opp ved melding til selskapet, for å overføre midlene knyttet til forsikring til et annet selskap eller pensjonskasse. Denne bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Dette følger også av forsikringsvirksomhetsloven § 1-1 annet ledd jf. forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 2.

Lov om foretakspensjon § 8-7 første ledd fastsetter at overføring av midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan foretas etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8.

I medhold av § 7-8 tredje ledd er det i forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring (flytteforskriften) fastsatt nærmere regler om flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter. Flytteforskriftens anvendelsesområde angis i § 1-1:

«Denne forskrift gjelder overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring som følge av flytting av forsikringen til annet forsikringsselskap eller pensjonskasse.»

Flytteforskriften gjelder kun overføring av forsikringen mellom forsikringsselskap og pensjonskasser, herunder fra forsikringsselskap til pensjonskasse og omvendt.

Kredittilsynet kan med hjemmel i flytteforskriften § 1-3 på visse vilkår gjøre unntak fra bestemmelsene om overføring i flytteforskriften. Denne dispensasjonsadgangen har blant annet vært benyttet for å regulere overføring av midler fra livsforsikringsselskap til Statens Pensjonskasse (SPK). Vilkåret for dispensasjon er at det er «uten prinsipiell betydning og for øvrig er ubetydelig».

Del II i flytteforskriften regulerer kollektiv pensjonsforsikring. Dette omfatter overføring av midler i privat kollektiv pensjonsforsikring til annen privat pensjonsinnretning (kapittel 3), overføring av midler i privat pensjonskasse til privat kollektiv pensjonsforsikring (kapittel 4), overføring av midler knyttet til kommunal pensjonsordning (kapittel 5) og overføring av individuelle rettigheter i privat pensjonsordning (kapittel 6).

Del III regulerer kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer. Del IV i flytteforskriften har regler for gruppelivsforsikring. Individuell renteforsikring omfatter IPA, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (skatteforskriften) § 6-47, og individuelle livrenter, jf. skatteforskriften § 5-41. Disse forsikringene er regulert i flytteforskriften Del V. Endelig har flytteforskriften regler for kapitalforsikring og kapitaliseringsprodukter i henholdsvis del VI og del VII.

Pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold kan i tillegg til å opprettes ved avtale med livsforsikringsselskap og pensjonskasse, inngås ved avtale med bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-2 første ledd. Etter innskuddspensjonsloven § 8-5 kan en innskuddspensjonsordnings midler flyttes til en annen institusjon «i henhold til ellers gjeldende regler». Regler for flytting til, fra og mellom banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond er gitt i del 5 i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold del 5.

3.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har i utkastet foreslått en egen bestemmelse om virkeområde i § 8c-1. Det følger av bestemmelsens første ledd at bestemmelsene i kapittel 8c gjelder flytting «mellom pensjonsinnretninger» av nærmere oppgitte typer kontrakter. Første ledd bokstav a til g i utkastet § 8c-1 angir hvilke kontrakter som omfattes av reglene. Det følger av omtalen i spesialmerknadene til bestemmelsen, jf. NOU 2003: 11 s. 165, at opplistingen i bestemmelsens første ledd har til hensikt å omfatte alle former for livs- og pensjonsforsikringskontrakter. Det vises i den forbindelse til det som er sagt innledningsvis om Banklovkommisjonens mål med lovutkastet, jf. avsnitt 2.1, og Banklovkommisjonens omtale i NOU 2003: 11 s. 145:

«Flytteforskriften er i sin tid utformet med henblikk på at den for hver av de ulike typer av forsikringsprodukter skulle gi et fullstendig regelsett om flytting. Dette førte til at flytteforskriften ble meget omfangsrik, og til at den dekket i detalj en del forsikringsprodukter som praktisk sett nå har liten betydning i flyttesammenheng. Banklovkommisjonenstilnærmingsmåte er at en ved utformingen av et nytt lovfastsatt regelverk om flytting bør kunne se bort fra kontraktstyper som ikke lenger er av nevneverdig praktisk betydning eller som i flyttesammenheng spiller liten rolle. Banklovkommisjonener derfor kommet til at reglene om flytting av slike kontrakter - dersom det skulle vise seg behov for nærmere regler - i tilfelle bør kunne gis senere ved enkeltvedtak eller forskrift. I denne gruppen inngår blant annet kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer, gruppelivsforsikring og individuell kapitalforsikring. Dette tilsier at bestemmelsene om selve virkeområdet i lovutkastet likevel utformes generelt slik at den forskriftshjemmel som foreslås i lovutkastet får tilsvarende vid rekkevidde.

En slik tilnærmingsmåte gjør det mulig å konsentrere lovutkastet for øvrig om en regulering av flytteretten og gjennomføringen av flytting ved de praktisk viktige typer av livforsikrings- og pensjonskontrakter. Redaksjonelt er lovutkastet utformet i tre hovedavsnitt, blant annet slik at det kan tas hensyn til at regelbehovet varierer med hvilken type av forsikrings- og pensjonsprodukt det gjelder.»

Banklovkommisjonen forutsetter at flytting av pensjonsordninger som ikke faller inn under § 8c-1, også kan reguleres ved avtale, jf. NOU 2003: 11 s. 166.

For det første skal reglene i kapittel 8c gjelde for pensjonsordninger i henhold til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. henholdsvis utkastet § 8c-1 første ledd bokstav a og b. For det andre skal reglene gjelde for pensjonsordninger som omfattes av kapittel 8b, jf. proposisjonens del I. Det følger av utkastet § 8b-1 hvilke pensjonsordninger dette gjelder, heretter kalt kommunale pensjonsordninger. Det vises til omtale av utkastet § 8b-1 i proposisjonens del I kapittel 4.3. I utkastet § 8c-1 første ledd bokstav d fastsettes det at reglene også skal gjelde for «andre kollektive pensjonsordninger». Banklovkommisjonen har i spesialmerknadene til bestemmelsen (NOU 2003: 11 s. 165) vist til at dette blant annet vil omfatte kollektive pensjonsordninger som ikke er omfattet av skattereglene, dvs. kollektive livrenter, kollektive pensjonsordninger for foreningsmedlemmer og gruppelivsforsikringer.

I utkastet § 8c-1 første ledd bokstav e til g har Banklovkommisjonen foreslått at reglene skal gjelde også for individuelle kontrakter/rettigheter. I bokstav e har Banklovkommisjonen foreslått at individuelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger skal omfattes. Dette omfatter fripoliser og pensjonskapitalbevis, samt «tilsvarende» individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger, jf. bokstav e. Fripoliser utstedes etter lov om foretakspensjon § 4-7 når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon. Etter foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd beholder medlemmet sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve ved fratredelse uten rett til straks begynnende pensjon, hvis ikke tjenestetiden på fratredelsestidspunktet er kortere enn 12 måneder. Etter § 4-9 i lov om foretakspensjon utgjør fripolisen et eget rettsforhold mellom den som har mottatt fripolisen og livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen som har utstedt fripolisen.

Banklovkommisjonen har i bokstav f foreslått at individuelle pensjonsavtaler skal omfattes. Dette skal omfatte «pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter og andre pensjonsavtaler». Endelig har Banklovkommisjonen foreslått at reglene skal gjelde for «andre livsforsikringskontrakter», jf. utkastet § 8c-1 første ledd bokstav g.

Som nevnt gjelder reglene flytting av de angitte typer kontrakter «mellom pensjonsinnretninger», jf. utkastet § 8c-1 første ledd. Pensjonsinnretning er definert i § 8c-1 annet ledd. Det følger at livsforsikringsselskap og pensjonskasse skal regnes som pensjonsinnretning. Det samme gjelder bank og forvaltningsforetak for verdipapirfond. Flytting fra og til bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond, er i gjeldende rett regulert i del 5 i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold del 5. Flytting mellom livsforsikringsselskap og pensjonskasser er regulert i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og flytteforskriften. Banklovkommisjonen har vist til at det gjeldende regelverk er utformet slik at forskjellige regler kommer til anvendelse avhengig av hvilken institusjon som er involvert, jf. ovenfor. Kommisjonen anser på denne bakgrunn regelverket for å være komplisert og uoversiktlig, og har derfor foreslått en samlet lovmessig behandling av flytting i lovutkastet kapittel 8c, jf. utkastet § 8c-1 annet ledd. En lovteknisk konsekvens av dette, er forslaget om at § 1-1 i forsikringsvirksomhetsloven endres, slik at det fremgår at kapittel 8c også skal gjelde for banker og forvaltningsforetak for verdipapirfond, jf. utkast til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 1-1.

Banklovkommisjonen har foreslått en uttrykkelig regel om at omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting skal kunne foretas i henhold til ellers gjeldende regler. Likeledes foreslår Banklovkommisjonen uttrykkelig å fastslå at tilsvarende gjelder for sammenslåing og omdanning av fripoliser og pensjonskapitalbevis og andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger. Det vises til utkastet § 8c-1 tredje ledd.

Banklovkommisjonen har vist til at det vil kunne foreligge eller oppstå behov for mer detaljerte bestemmelser til utfylling av lovutkastets bestemmelser. Banklovkommisjonen viser også til at det for eksempel kan finne sted utvikling av regelverket for pensjoner som også kan føre til behov for nye regler på kapittel 8c»s område. På denne bakgrunn har Banklovkommisjonen foreslått en generell forskriftshjemmel i utkastet § 8c-1 femte ledd. Bestemmelsen gir hjemmel til Kongen, til å fastsette nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapittel 8c.

3.3 Høringsinstansenes merknader

FNH uttaler i sin høringsuttalelse at flytteregelverket i Banklovkommisjonens forslag generelt virker forenklende. Videre uttaler FNH om regelverkets virkeområde:

«FNH støtter at det i lov om forsikringsvirksomhet, § 1-1, tas inn en bestemmelse som gjør det klart at flyttereglene også vil gjelde for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Disse institusjonene vil kunne forvalte pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis utgått fra slike ordninger, samt individuelle pensjonsspareavtaler etter skattereglene.

FNH vil imidlertid påpeke at det er en svakhet ved dagens regelverk at ikke alle institusjoner som leverer pensjonsspareprodukter er pliktig til å følge forsikringsavtaleloven av 1989 fullt ut på aktuelle områder. Dette kan med fordel vurderes i fremtiden.»

Kredittilsynet slutter seg til Banklovkommisjonens vurderinger med hensyn til hvilke produkter som bør omfattes av regelverket:

«Banklovkommisjonen mener at en ved utformingen av nytt regelverk om flytting bør kunne se bort fra kontraktstyper som ikke lenger er av nevneverdig praktisk betydning eller som i flyttesammenheng spiller liten rolle. Banklovkommisjonen er kommet til at regler om flytting av slike kontrakter i tilfelle bør kunne gis senere ved enkeltvedtak eller forskrift. Dette tilsier at bestemmelsene om selve virkeområdet i lovutkastet får tilsvarende rekkevidde. En slik tilnærmingsmåte gjør det mulig å konsentrere lovutkastet for øvrig om en regulering av flytteretten og gjennomføringen av flytting ved de praktisk viktige typer av pensjons- og livsforsikringskontrakter. Dette gjelder først og fremst individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven og individuell livrenteforsikring.

Kredittilsynet slutter seg til Banklovkommisjonens vurderinger. Det skal bemerkes at det er etablert flere bransjestandarder (i regi av FNH) knyttet til flytting, bl.a. for når det gjelder gruppelivsforsikringer. Hensikten er blant annet å sikre rettighetene for de som er sykemeldte og uføre.»

Norske Forsikringsmegleres Forening (Meglerforeningen) gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at reglene i flytteforskriften har fungert bra i forhold til å skape konkurranse i markedet for pensjoner. På denne bakgrunn anfører meglerforeningen at det ikke synes å være noe presserende behov for å revidere flytteregelverket.

Den Norske Advokatforening(Advokatforeningen) har forelagt saken for sitt lovutvalg for forsikringsrett. Advokatforeningen har sluttet seg til lovutvalgets uttalelse. Advokatforeningen har reist spørsmål om flytting av premiefond er omfattet av lovutkastet § 8c-1:

«Flytting av premiefond er ikke omtalt i lovteksten. Premiefondsforskriften som regulerer flytting av fond inneholder ingen bestemmelser om gyldig oppsigelse, oppgjørsfrister og flyttegebyr, men henviser til dagens flytteforskrift.

Dette lovutvalget mener derfor at flytting av premiefond bør også reguleres i Forsikringsvirksomhetsloven.»

Advokatforeningen ber videre om en avklaring av forholdet mellom lovutkastet § 8c-1 første ledd bokstav d) og kollektive livrenter:

«Det kan synes som om denne bestemmelsen også skal omfatte kollektive livrenter og ber om at departementet avklarer dette. Det er dette lovutvalgs mening at kollektive livrenter ikke bør reguleres av flyttereglene.»

3.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonen har foreslått å endre § 1-1 i forsikringsvirksomhetsloven, slik at det går frem av denne bestemmelsen at anvendelsesområdet til kapittel 8c om flytting også skal gjelde for banker og forvaltningsforetak for verdipapirfond. Dette har sammenheng med at banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond kan tilby innskuddspensjon, jf. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-2. Videre kan banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond forvalte premiefondsmidler i foretakspensjonsordning, jf. forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond § 4.

Banklovkommisjonens forslag til nytt kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven innebærer en samling av de ulike reglene for flytting. Det vises til at flytting til og fra livselskap og pensjonskasse er regulert i flytteforskriften, mens reglene om flytting til og fra bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond er samlet i innskuddspensjonsforskriften. Banklovkommisjonens forslag om å samle bestemmelsene i et eget kapittel i forsikringsvirksomhetsloven har fått tilslutning fra høringsinstansene.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et nytt kapittel 8c skal gjelde også for flytting til og fra banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. lovforslaget. Det vises også til § 1-1 og til § 8c-1 tredje ledd, som er omtalt nedenfor.

Formålet med Banklovkommisjonens utkast til § 8c-1 første ledd om virkeområde er å omfatte alle kollektive og individuelle livsforsikringskontrakter. Banklovkommisjonen har ikke tatt sikte på å regulere alle typer av kontrakter. Del I er i Banklovkommisjonens utkast begrenset til «kollektive pensjonsordninger», del II til «pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger» og del III til «individuelle pensjonsavtaler». Kollektive pensjonsordninger i lovutkastet del I vil være pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, kommunale pensjonsordninger og kollektive livrenter. Gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring for foreningsmedlemmer er ikke omfattet. Når det gjelder del II, skal bestemmelsene omfatte oppsatte rettigheter, dvs. individuelle rettigheter utgått fra kommunale pensjonsordninger, fripoliser utgått fra lov om foretakspensjon og pensjonskapitalbevis utgått fra lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, samt fripoliser utgått fra kollektive livrenter. Del III i Banklovkommisjonens utkast skal regulere flytting av individuelle pensjonsavtaler. Dette vil omfatte individuelle pensjonsavtaler (IPA, jf. skatteforskriften § 6-47), samt individuelle livrenter (jf. skatteforskriften § 5-41). Kapitalforsikringsprodukter vil ikke omfattes av del III.

Departementet viser til at den nærmere reguleringen av flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter i lovforslaget §§ 8c-2 til 8c-14 tar sikte på å omfatte kontrakter som er praktisk viktige i flyttesammenheng. I den sammenheng skiller kapitalforsikringsproduktene seg ut. Disse blir i praksis håndtert som gjenkjøp. Flytting av kapitalforsikringsprodukter blir således ikke foreslått nærmere regulert i departementets forslag til nytt kapittel 8c.

Bakgrunnen for at Banklovkommisjonen angir virkeområdet videre i utkastet § 8c-1 enn det som reguleres i de øvrige deler av lovforslaget, er at man ved forskrift skal kunne regulere de øvrige kontraktene dersom det viser seg å bli nødvendig, jf. Banklovkommisjonens forslag til forskriftshjemmel i utkastet § 8c-1 fjerde ledd.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at § 8c-1 første ledd bør omfatte alle typer av livs- og pensjonsforsikringskontrakter. Det bør imidlertid etter departementets vurdering slås fast i den samme bestemmelsen, at det foreligger en flytterett for alle typer av livs- og pensjonsforsikringskontrakter. Slik Banklovkommisjonens forslag fremstår, kan det se ut som om også flytte retten er begrenset til å gjelde for kollektive pensjonsordninger, fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenter, jf. avsnitt I til III i Banklovkommisjonens lovutkast. Flytterett for de øvrige kontraktene må eventuelt fastsettes i medhold av forskriftshjemmelen i utkastet § 8c-1 fjerde ledd eller avtales mellom partene. Dette innebærer etter departementets vurdering i tilfelle en innsnevring av flytteretten i forhold til gjeldende rett, noe som etter departementets vurdering ikke er ønskelig. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det som nytt annet ledd i utkastet § 8c-1 angis en generell flytterett som skal gjelde for alle typer av kontrakter:

«Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til en annen pensjonsinnretning».

En slik generell flytterett viderefører den flytterett som følger av § 7-8 i forsikringsvirksomhetsloven. Det vises til at lovforslaget inneholder nærmere regler for flytting i §§ 8c-2 til 8c-14. Enkelte kontrakter vil imidlertid ikke omfattes av disse bestemmelsene, jf. omtale ovenfor. Dette gjelder som nevnt for eksempel for gruppelivskontrakter og kapitalforsikringer. Den nærmere reguleringen av eventuell flytting for disse kontraktene vil måtte fremgå av forsikringsavtalen eller eventuelt av forskrift gitt med hjemmel i lovforslaget § 8c-1 femte ledd. Departementet er kjent med at det ved gruppelivsforsikring er en utbredt praksis å avtale at flytting bare skal kunne skje en gang i året. Etter departementets syn vil denne praksis kunne videreføres etter foreliggende lovforslag, forutsatt at flytting kan skje minst årlig. Som nevnt håndteres flytting av kapitalforsikringer som gjenkjøp.

Det vil etter departementets vurdering også være hensiktsmessig å ta inn en definisjon av begrepet «flytting». Dermed kan dette begrepet brukes som koblingsord i de øvrige bestemmelsene i lovutkastet, for eksempel i utkastet § 8c-2 og § 8c-4. Det foreslås at definisjonen tas inn som annet punktum i nytt annet ledd slik det er beskrevet ovenfor:

«Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt i en annen pensjonsinnretning».

Innholdet i bestemmelsen bygger på Banklovkommisjonens forslag til § 8c-2 første ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 7-8.

Det følger av departementets forslag at det er et krav for flytting, at kontrakten flyttes til en «tilsvarende kontrakt». Dette kravet vil gjelde generelt ved flytting av alle typer kontrakter, også for de kontrakter som ikke er foreslått nærmere regulert i lovforslaget.

Annet ledd i Banklovkommisjonens utkast definerer «pensjonsinnretning». Definisjonen omfatter de institusjoner som kan drive livsforsikringsvirksomhet/pensjonsvirksomhet etter forsikringsvirksomhetsloven og pensjonslovene. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til § 8c-1 annet ledd, som blir § 8c-1 tredje ledd i departementets forslag. Det gjøres en terminologisk endring ved at «forvaltningsforetak» erstattes med «forvaltningsselskap». Det vises til at dette er betegnelsen som er brukt i lovgivningen for øvrig, jf. for eksempel verdipapirfondloven, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Denne endringen bør gjelde gjennomgående i lovforslaget. Forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 1-1 bør også gjenspeile dette, slik at «forvaltningsforetak» også her endres til «forvaltningsselskap».

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-1 tredje ledd foreslått at «omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler». Departementet viser til bestemmelsen i lovforslaget § 8c-1 annet ledd som definerer begrepet «flytting». Det følger av denne bestemmelsen at det er et vilkår for flytting at det skjer en overføring av midlene til en «tilsvarende kontrakt». Kapittelet tar ikke sikte på å gi noen selvstendig rett til å omdanne, slå sammen eller dele pensjonsordninger. Skal dette gjøres må en følge reglene om dette som følger av de bestemmelser som gjelder for de ulike pensjonsproduktene. Departementet antar at bestemmelsen virker klargjørende i forhold til flyttebegrepet, og slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, jf. lovforslaget § 8c-1 fjerde ledd.

Forskriftshjemmelen i Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 fjerde ledd er generell. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at bestemmelsen blant annet åpner for at øvrige kontraktstyper som ikke er foreslått regulert i forslaget her, kan reguleres i forskrift. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at en slik bestemmelse er hensiktsmessig. Det vises videre til at det vil kunne oppstå behov for ytterligere bestemmelser eller regulering på området, og at en slik mulighet bør stå åpen uten at man behøver å gå veien om lovendring. Departementet foreslår imidlertid at kompetansen til å gi nærmere regler legges til departementet, og at utkastet til lovtekst i § 8c-1 femte ledd endres i samsvar med dette.

Høringsinstansene har reist spørsmål om regulering av premiefond. Det vises til at ved opphevelse av flytteforskriften, reguleres ikke lenger for eksempel oppgjørs- og oppsigelsesfrister for flytting av premiefond. Departementet legger til grunn at det samme vil gjelde for innskuddsfond. Banklovkommisjonen har ikke regulert særskilt spørsmålet om flytting av premiefond/innskuddsfond og hvilke regler som vil gjelde. Premiefond og innskuddsfond kan flyttes for seg, og forvaltes atskilt fra resten av pensjonsordningen, jf. forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond (premiefondsforskriften) § 7 annet ledd.

Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonen har hatt til hensikt å videreføre gjeldende rett på dette området, og slutter seg til dette. Henvisningen i premiefondsforskriften § 7 første ledd til § 7-8 i gjeldende lov og flytteforskriften forutsettes endret i tråd med et endelig lovvedtak om nye regler om flytting.

Videre er det reist spørsmål ved om kollektive livrenter omfattes av forslaget. Advokatforeningen mener at slike livrenter ikke bør omfattes av flyttereglene. Dette er ikke nærmere begrunnet. Det vises til at Banklovkommisjonen har lagt til grunn at kollektive livrenter omfattes av Banklovkommisjonens utkast. Det vises i den forbindelse til NOU 2003: 11 s. 146. Departementet kan ikke se at kollektive livrenter ikke skulle reguleres av forslaget, og er således enig med Banklovkommisjonen i at kollektive livrenter bør omfattes av lovforslaget.

Opphevelsen av § 7-8, som er foreslått av Banklovkommisjonen, er en konsekvens av at bestemmelsene om flytting av kontrakt om livs- og pensjonsforsikringer erstattes av nytt kapittel 8c. Departementet slutter seg til forslaget om å oppheve forsikringsvirksomhetsloven § 7-8.

4 Flytting av kollektive pensjonsordninger

4.1 Nærmere om flytting av kollektive pensjonsordninger

4.1.1 Gjeldende rett

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 første ledd kan som nevnt ovenfor, en kontrakt om livs- eller pensjonsforsikring sies opp og overføres til et annet selskap eller pensjonskasse. Ved slik oppsigelse og overføring av kontrakten, kan forsikringstakeren kreve at midlene som er tilknyttet den aktuelle forsikringen, overføres til annet livselskap eller pensjonskasse som er underlagt tilsyn av Kredittilsynet, jf. bestemmelsens første ledd annet punktum. I lov om foretakspensjon § 8-7 første ledd er det fastsatt at midler tilknyttet en foretakspensjonsordning kan overføres til en annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og flytteforskriften. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 8-5 første punktum kan midler tilknyttet en innskuddspensjonsordning flyttes til en annen institusjon «i henhold til ellers gjeldende regler». I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsforskriften) del 5 er det gitt nærmere regler om flytting av midler tilknyttet innskuddspensjon.

Flytteforskriften har i kapittel 3 og 4 nærmere regler om betingelser for rett til overføring av private kollektive forsikringer, og i kapittel 5 reguleres slik overføring av kommunale pensjonsordninger. Det følger av flytteforskriften § 3-1 første ledd, jf. § 4-1 første ledd (om overføring fra privat pensjonskasse til livsforsikringsselskap) at overføring av midler tilknyttet en foretakspensjonsordning, bare kan foretas til en annen foretakspensjonsordning. På samme måte kan midler tilknyttet en innskuddspensjonsordning bare overføres til en annen innskuddspensjonsordning. Det er imidlertid gjort unntaket fra dette kravet når det gjelder innskuddspensjon, dersom noe annet følger av lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven, jf. flytteforskriften § 3-1 annet ledd.

Midler knyttet til annen privat kollektiv pensjonsforsikring kan for øvrig bare overføres til en annen privat kollektiv pensjonsordning som ikke er opprettet som foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning, jf. § 3-1 tredje ledd.

Etter § 5-1 tredje ledd i flytteforskriften kan midler tilknyttet kommunal pensjonsordning bare overføres til en annen kommunal ordning.

Etter § 3-7 første ledd, jf. § 4-1 første ledd og § 5-1 annet ledd, skal en overføring omfatte alle forsikrede. Fripoliseinnehavere og innehavere av pensjonskapitalbevis omfattes ikke. Det følger imidlertid av lov om foretakspensjon § 8-7 annet ledd at ordningen kan deles slik at midlene tilknyttet sikring av de løpende pensjoner unntas fra overføringen. Etter § 8-7 annet ledd annet punktum gjelder dette likevel ikke for løpende uførepensjoner og premiefritak ved uførhet. Det følger videre av § 3-7 tredje ledd, jf. § 4-1 første ledd og § 5-1 annet ledd, at alders- og etterlattepensjonister kan «holdes tilbake i den tidligere forsikringen». Dette gjelder selv om aktive og uførepensjonister overføres til den nye ordningen. Dette innebærer at pensjonistene ikke omfattes av flyttingen.

Når det gjelder oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger, følger det av henvisningen i § 5-1 annet ledd til § 3-7 at det samme skal gjelde for slike rettigheter.

Det er i utgangspunktet ikke adgang til å skille mellom enkelte grupper av ansatte innen et foretak, jf. § 3-7 annet ledd, jf. § 4-1 første ledd og § 5-1 annet ledd. Når det gjelder flere foretak som har felles pensjonsordning, er det imidlertid åpnet for at det kan foretas separat overføring for de arbeidstakerne som er tilsluttet et eller flere av foretakene, jf. § 3-7 annet ledd annet punktum.

Overføring av midler tilknyttet parallelle og kombinerte ordninger er ikke regulert særskilt i gjeldende rett. Det alminnelige flytteregelverket kommer således til anvendelse. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens omtale av slike ordninger i NOU 2003: 11 s. 148-149, som er tatt inn nedenfor i avsnitt 4.1.2 (om Banklovkommisjonens forslag til nye regler for flytterett).

Innskuddspensjonsforskriften del 5 inneholder særlige regler for innskuddspensjonsordninger. Bakgrunnen for dette er at innskuddspensjonsordning kan opprettes ved avtale med bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. § 2-2 i lov om innskuddspensjon, i tillegg til i livsforsikringsselskap og pensjonskasse. Siden det øvrige flytteregelverket kun regulerer flytting mellom livselskaper og pensjonskasser, har vi fått egne regler om flytting til og fra bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond i innskuddspensjonsforskriften del 5.

Innskuddspensjonsforskriften del 5 gjelder i henhold til § 5-1 første ledd flytting av innskuddspensjonsmidler frabank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Etter § 5-1 annet ledd gjelder flytteforskriften flytting av innskuddspensjonsmidler mellom livsforsikringsselskap og pensjonskasser. For beregning av midlene som skal overføres ved flytting til bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond, gjelder kapittel 3 i flytteforskriften, jf. § 5-1 annet ledd. De samme reglene skal også gjelde for midler tilknyttet pensjonskapitalbevis, jf. § 5-1 annet ledd siste punktum.

Etter § 5-2 i innskuddspensjonsforskriften skal det i regelverket for ordningen fastsettes foretakets flytterett. Videre kan flytting av midlene tilknyttet en innskuddspensjonsordning bare foretas til en annen innskuddspensjonsordning. Også her er det gjort unntak dersom noe annet skulle følge av lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

4.1.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har delt inn lovutkastet i tre deler. Del I skal gjelde for «kollektive pensjonsordninger», del II for «pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger» og del III for «individuelle pensjonsavtaler». Banklovkommisjonen har i § 8c-2 i utkastet foreslått bestemmelser om flytterett for kollektive pensjonsordninger.

Banklovkommisjonen har i § 8c-2 første ledd i utkastet foreslått en bestemmelse om flytterett som skal tilsvare gjeldende regel i § 7-8 første ledd i forsikringsvirksomhetsloven, jf. omtale av bestemmelsen i NOU 2003: 11 s. 165. Etter denne bestemmelsen skal flytteretten gjelde for «foretak» og bestå av en rett for foretaket til å si opp en kontrakt om pensjonsordning for å flytte ordningen og ordningens midler, jf. utkastet § 8c-2 første ledd første punktum. Flyttingen må foregå til en «tilsvarende pensjonsordning», som foretaket har opprettet i en annen pensjonsinnretning.

Ved å foreslå at flytteretten skal gjelde for «foretak», har Banklovkommisjonen ment å ekskludere visse typer av kollektive ordninger. Dette gjelder gruppelivsforsikring og foreningsforsikring. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens omtale av virkeområde, som er gjengitt ovenfor i kapittel 3.2 om Banklovkommisjonens forslag (NOU 2003: 11 s. 145, del II avsnitt 4.3).

Det følger videre av Banklovkommisjonens utkast til § 8c-2 første ledd annet punktum at kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning (jf. utkastet § 8b-1 første ledd bokstav c) også skal regnes som «foretak». Dette innebærer at også kommunale pensjonsordninger er omfattet. Banklovkommisjonen har som begrunnelse for dette blant annet uttalt (NOU 2003: 11 s. 144):

«Banklovkommisjonener på denne bakgrunn kommet til at den sentrale oppgave ved gjennomgangen av gjeldende lov- og forskriftsverk vil omfatte de spørsmål som selve flyttingen av kollektive pensjonsordninger og særlige pensjonsrettigheter som utspringer av slike ordninger, vil reise. Markedet for kollektive pensjonsordninger utgjør den klart største del av markedet for langsiktig sparing, og konkurranseforholdene i dette markedssegment er i senere år viet betydelig oppmerksomhet. Det er i denne forbindelse reist ulike spørsmål om gjeldende lov- og forskriftsverk i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for åpen markedsadgang og ryddig konkurranse på dette området.

I denne sammenheng er det vist til at gjeldende forskriftsverk om flytting inneholder bestemmelser som på flere måter stiller kontrakter om kommunale pensjonsordninger i en viss særstilling. Banklovkommisjonen er anmodet om å vurdere disse blant annet ut fra hensynet til konkurranseforholdene i markedet (foran avsnitt 1.1). Banklovkommisjonener kommet til at de spørsmål som ut fra hensynet til markedskonkurranse gjelder kommunale pensjonsordninger generelt, og de spørsmål som knytter seg til selve flytting av kommunale pensjonsordninger, bør ses i sammenheng og således utredes og undergis vurdering innenfor samme utredning.

Banklovkommisjonenhar - ved vurderingen av behovet for og utformingen av, nye lovregler om flytting - lagt til grunn at et nytt regelverk på flytteområdet bør utformes med henblikk på at reglene skal gjelde generelt både for private og for kommunale pensjonsordninger. På samme måte som på andre områder av forsikringslovgivningen, bør også målsettingen være at innholdet av reglene for de to typer av pensjonsordninger så vidt mulig er det samme. Dette vil bidra til å bygge ned det tradisjonelle skillet mellom det private og det kommunale segment av markedet for kollektive pensjonsordninger.»

Banklovkommisjonen har videre foreslått at flytting av en kollektiv pensjonsordning, må omfatte hele ordningen, jf. utkastet § 8c-2 annet ledd første punktum. Denne bestemmelsen fastsetter at foretaket ikke har adgang til å unnta noen bestemt del av pensjonsordningen fra flyttingen. Banklovkommisjonen har vist til at det etter lov om foretakspensjon er en viss adgang til å unnta den del av pensjonsordningen som gjelder pensjonister, fra flyttingen. Banklovkommisjonen har imidlertid fått opplyst fra selskapene at denne adgangen ikke blir benyttet i praksis. Banklovkommisjonen uttaler videre (NOU 2003: 11 del II avsnitt 5.2 s. 148):

«Banklovkommisjonen mener i samsvar med dette, at det ikke bør være adgang til å splitte opp kontraktsforholdet og unnta noen del av pensjonsordningen fra flyttingen (lovutkastet § 8c-2), og foreslår derfor at bestemmelsene i lov om foretakspensjon § 8-7 annet og tredje ledd blir opphevet.»

Banklovkommisjonen foreslår videre at det samme skal gjelde for oppsatte pensjonsrettigheter og tilhørende midler i kommunale ordninger, jf. utkastet § 8c-2 annet ledd annet punktum. Når det gjelder slike rettigheter, og bakgrunnen for Banklovkommisjonens forslag, vises det til Banklovkommisjonens omtale (NOU 2003: 11 s. 149-150):

«For tilsvarende pensjonsrettigheter for arbeidstakere som har fratrådt og ikke lenger er medlem av kommunal pensjonsordning, er stillingen en annen. Slike «oppsatte rettigheter» er i og for seg blitt bekreftet av pensjonsleverandøren ved utstedelse av pensjonsbevis, men pensjonsrettighetene er likevel på forskjellig vis fortsatt knyttet til pensjonsordningen. Midler til sikring av slike pensjonsrettigheter er således ikke holdt rettslig atskilt fra den kommunale pensjonsordnings øvrige midler, blant annet fordi også slike pensjonsrettigheter er gjenstand for årlig G-regulering, og fordi det således ikke er knyttet overskuddsrett til pensjonsrettsbevisene. Praksis har derfor hittil vært at de oppsatte pensjonsrettighetene ikke har fulgt med ved en flytting av pensjonsordningen. Dette medfører at en kommunal arbeidsgiver etter en flytting må fortsette å betale premie til den avgivende pensjonsinnretning i tillegg til den premie for selve pensjonsordningen som mottakende pensjonsinnretning har krav på.

Banklovkommisjonen mener at dette generelt sett ikke er noen helt god løsning. En viser også til at det ikke er knyttet noen individuell flytterett til individuelle pensjonsrettigheter i kommunale pensjonsordninger, og at det heller ikke bør innføres noen slik flytterett fordi arbeidsgiveren fortsatt vil ha forpliktelse til å sørge for årlig G-regulering og dekke kostnadene ved oppreguleringen, sml. lov om innskuddspensjon § 3-3 tredje ledd. Praktiske hensyn taler for at individuelle pensjonsrettigheter knyttet til kommunale pensjonsordninger fortsatt sikres sammen med pensjonsordningen og i den pensjonsinnretning der den kommunale arbeidsgiver velger å ha sin pensjonsordning. Dette er også lagt til grunn for lovutkastet § 8c-13, som bare gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis. Ut fra dette foreslår Banklovkommisjonen at regelen bør være at oppsatte pensjonsrettigheter skal følge med ved flytting av kommunal pensjonsordning (lovutkastet § 8c-2 annet ledd). Det bemerkes at dette i tilfelle bare bør gjelde ved flytting etter at lovgivning på grunnlag av lovutkastet måtte være satt i kraft, og at dette i tilfelle bør komme til uttrykk i en overgangsregel.»

Foretak i samme konsern har etter lov om foretakspensjon kapittel 12 og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold kapittel 10 (kommunale foretak etter utkastet § 8b-2), adgang til å opprette felles pensjonsordning. Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-2 tredje ledd foreslått regler om flytting som gjelder foretak som har slik felles pensjonsordning. Flytting som gjelder et slikt foretak skal etter utkastet § 8c-2 tredje ledd, innebære at foretaket og gruppen av medlemmer, samt den tilhørende del av midlene i pensjonsordningen, skilles ut av ordningen.

I utkastet § 8c-2 fjerde ledd har Banklovkommisjonen foreslått regler for flytting av parallelle og kombinerte pensjonsordninger. Ved flytting i slike tilfeller foreslår Banklovkommisjonen at flyttingen kan begrenses til å gjelde bare en av ordningene. Banklovkommisjonen har begrunnet forslaget i NOU 2003: 11 s. 148-149:

«Lov om foretakspensjon § 2-9 og innskuddspensjonsloven § 2-10 åpner for at et foretak kan ha både en foretakspensjonsordning og en innskuddspensjonsordning. Videre kan et foretak ha to foretakspensjonsordninger dersom den ene har ytelsesbasert og den andre engangsbetalt alderspensjon. Dette er kalt parallelle pensjonsordninger. De ansatte vil ved parallelle pensjonsordninger enten være omfattet av foretakspensjonsordningen eller innskuddspensjonsordningen. Verken lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven er til hinder for at disse pensjonsordningene etableres i samme foretak. Med mindre begge pensjonsordningene har investeringsvalg, vil imidlertid følgen av dagens virksomhetsregler være at pensjonsordningen med investeringsvalg må etableres i et unit link-selskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Pensjonsordningen uten investeringsvalg må etableres i et tradisjonelt forsikringssikringsselskap eller i en egen pensjonskasse. Ved endringene som er foreslått i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, vil det ikke være nødvendig med særskilt forsikringsselskap for å kunne tilby investeringsvalg. Dersom dette gjennomføres, antas det at det vil bli mer aktuelt med parallelle pensjonsordninger i samme foretak, men noe krav om dette vil det ikke være behov for.

Som en følge av at etableringen av parallelle pensjonsordninger må kunne skje i to forskjellige pensjonsinnretninger og at det dreier seg om to selvstendige kontrakter, bør det også kunne skje en flytting av den ene av de to ordninger. Det må være en forutsetning at pensjonsinnretningene for begge pensjonsordningene gjøres kjent med regelverket i den andre ordningen, slik at pensjonsinnretningene kan påse at kravene til blant annet samme aldersgrense og rimelig forhold mellom alderspensjonsytelsene tilfredsstilles, jf. lov om foretakspensjon § 2-9 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 2-10 annet ledd.

Ved lov 7. juni 2002 nr. 17 ble det videre gjort endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven slik at det åpnes for såkalte kombinerte pensjonsordninger. Lov om foretakspensjon § 2-12 og innskuddspensjonsloven § 2-13 fastsetter at en fortakspensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon kan suppleres med en innskuddspensjonsordning eller en pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon. Heller ikke her er lovgivningen til hinder for at etablering kan skje i to forskjellige pensjonsinnretninger. Selv om innskuddspensjonsordningen eller den engangsbetalte pensjonsordningen vil utgjøre et supplement til foretakspensjonsordninger, vil det dreie seg om to forskjellige kontraktsforhold. På samme måte som ved parallelle pensjonsordninger, bør derfor den ene av de to pensjonsordningene kunne flyttes til en annen pensjonsordning. Banklovkommisjonen legger også her til grunn at det er en forutsetning at pensjonsinnretningene gjøres kjent med regelverket i begge pensjonsordningene, slik at kravene i lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd kan ivaretas.»

4.1.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen og De selvstendige Kommunale Pensjonskasser (DSKP) støtter at oppsatte rettigheter for fratrådte arbeidstakere skal følge med ved flytting, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8c-2 annet ledd annet punktum. Advokatforeningen tar i tillegg opp forholdet til Overføringsavtalen og Statens Pensjonskasse:

«Lovutvalget ser det som positivt at flytteforskriften tas inn i Forsikringsvirksomhetsloven, og at det i hovedsak vil være samme flytteregler innenfor offentlig og privat pensjonsordninger. Det er også meget positivt at det åpnes for flytting av oppsatte pensjonsrettigheter sammen med pensjonsordningen. Samme flytteregler mellom offentlige og private pensjonsordninger forutsetter imidlertid fondering av pensjonsrettighetene i Statens Pensjonskasse. Det savnes også en drøftelse rundt Overføringsavtalen mellom Statens Pensjonskasse og tilsluttede selskaper.»

Advokatforeningen er for øvrig enig med Banklovkommisjonen i at flytteretten bør beholdes, men er av den oppfatning at det må vurderes hvorvidt det bør være mulig å frasi seg retten til å flytte for en kortere eller lengre periode. Dette er etter Advokatforeningens syn særlig aktuelt dersom dette kan gi et bedre finansresultat for ordningens midler. På denne bakgrunn vil Advokatforeningen anbefale at flyttereglene blir mer fleksible, slik at forsikringstaker ikke bare får en flytterett, men også en rett til å velge bort denne flytteretten.

Advokatforeningen har for øvrig enkelte merknader til bestemmelsen i utkastet § 8c-2:

«Det bør defineres nærmere hva som menes med tilsvarende pensjonsordning. Med det mangfoldet av produkter som etter hvert kan tilbys, bør regelverket her være klarere.

Flytteretten § 8c-2 (2): Manglende regulering av flytting av enkeltdekninger og premiefond:

I Lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon samt Banklovkommisjonens utredning nr. 7 (NOU 2001: 24) er det forutsatt at det skal skje en modularisering av de enkelte dekninger. Dette står i motsetning til utkast til flytteregler som kun omtaler pensjonsordninger, jfr. § 8c-2: «Et foretak som vil flytte fra sin pensjonsordning, kan ikke unnta noen bestemt del av den fra flyttingen.»

Slik som situasjonen er i dag og vil bli fremover, vil ikke bare hele pensjonsordninger flytte, men det vil også skje separate flyttinger av premiefond og ytelser som alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ifølge Lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon skal forsikringsselskapet som leverer alderspensjon ha kontroll på at hele pensjonsordningen er innenfor skatteloven. De foreslåtte flytteregler må derfor ikke bare omfatte pensjonsordninger, men også regulere flytting av de enkelte ytelser.»

Finansforbundetstøtter også Banklovkommisjonens forslag om å lovfeste flytteretten og de tilhørende reglene.

FNH har for det første ingen merknader til at flyttingen må omfatte hele ordningen, slik at pensjonistene ikke kan bli igjen hos avgivende selskap som etter gjeldende regelverk. For øvrig uttaler FNH om utkastet § 8c-2:

Ǥ 8c-2 (1)

Flytting kan etter dette leddet skje til en tilsvarende pensjonsordning opprettet i annen pensjonsinnretning.

Dagens flytteforskrift åpner ikke for endringer i pensjonsordningen i forbindelse med en flytting. Nå foreslås det i § 8c-1 (3) at omdanninger skal kunne skje samtidig med flyttingen, men etter regler som gjelder slike forhold.

FNH er usikre på om lovteksten er klar nok på dette området til at alle aktører i markedet vil kunne se tydelig hva som er flytting og hva som er endringer, og håndtere dette etter sine respektive regler.

§ 8c-2 (2)

I dette leddet står det at et foretak som vil flytte sin pensjonsordning ikke kan unnta noen bestemt del av den fra flyttingen. I § 8c-1 (3) står det at omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til ellers gjeldende regler.

Selv om det kan synes uklart, antar FNH at reglene til sammen åpner for at dersom et foretak har tenkt å splitte opp ordningen, og kun flytte for eksempel alderspensjonsdelen, så må dette være mulig så lenge alle medlemmer er omfattet av flyttingen.»

På samme måte som FNH, tar Kredittilsynetopp forholdet mellom utkastet § 8c-2 annet ledd og § 8c-1 tredje ledd:

«Lovutkastet § 8c-2 annet ledd første punktum sier at dersom et foretak vil flytte sin pensjonsordning, så kan foretaket ikke unnta noen bestemt del av ordningen fra flyttingen.

Kredittilsynet antar at man med dette ikke har ment å avskjære muligheten for å dele opp ordningen, slik at for eksempel alderspensjonsdelen flyttes mens etterlattedekninger blir værende igjen. Dette synes å være en følge av bestemmelsen i § 8c-1 tredje ledd.»

Kommunenes Sentralforbund (KS) og Meglerforeningen er av den oppfatning at skillet mellom kommunale og private pensjonsordninger i Banklovkommisjonens utkast fremstår som noe uklart. Begge disse høringsinstansene mener det fremstår som uklart hvorvidt virksomheter som ikke er bundet av Hovedtariffavtalen kan anvende midler fra en kommunal pensjonsordning i en annen type kollektiv pensjonsordning, som for eksempel en foretakspensjonsordning. I denne forbindelse har begge høringsinstansene pekt på at flytteforskriften § 5-1 tredje ledd sier klart at «[m]idler knyttet til kommunal pensjonsordning kan bare overføres til annen kommunal pensjonsordning», og således fremstår som klarere enn Banklovkommisjonens utkast.

4.1.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-2 foreslått flytterett og nærmere regulering for kollektive pensjonsordninger.

Som nevnt ovenfor i kapittel 3.4, har departementet foreslått å angi flytteretten generelt for alle typer av kontrakter i lovforslaget § 8c-1 annet ledd. Flytteretten trenger således ikke å angis på nytt i utkastet § 8c-2 første ledd. Departementet foreslår at det i denne bestemmelsen i stedet fastsettes hvilke regler som skal gjelde for flytting av kollektive pensjonsordninger, samt hvilke kontrakter som vil omfattes av reglene i §§ 8c-2 til 8c-10 i lovutkastet. Det vises til lovforslaget § 8c-2 første ledd første punktum. Kapittelet vil i tråd med Banklovkommisjonens forslag gjelde for ordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, samt kollektive livrenter. Gjennom annet punktum i første ledd, vil også kommunale pensjonsordninger omfattes.

Departementet slutter seg for øvrig til utkastet § 8c-2 første ledd annet punktum om at «kommune eller foretak som har kommunal pensjonsordning» også skal regnes som «foretak», slik at kommunale pensjonsordninger også vil bli regulert av reglene i §§ 8c-2 til 8c-10 i kapittel 8c.

Banklovkommisjonen har foreslått at flytting kan foretas til en «tilsvarende pensjonsordning» som er opprettet i en annen pensjonsinnretning. Flere høringsinstanser har bemerket at det ikke klart fremgår hva som ligger i dette kravet. I flytteforskriften § 3-1 er det fastsatt bestemmelser om at foretakspensjonsordning bare kan flyttes til annen foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning til annen innskuddspensjonsordning osv. Videre følger det av § 5-1 tredje ledd i samme forskrift at kommunal pensjonsordning bare kan flyttes til annen kommunal pensjonsordning. Departementet viser til at kravet om at flytting bare kan foretas til en tilsvarende pensjonsordning nå følger av departementets forslag til § 8c-1 annet ledd, og gjelder generelt ved flytting av alle typer av kontrakter. Departementet har ikke til hensikt å endre kravet som følger av gjeldende rett, og legger til grunn at kravet om at flytting bare kan foretas til en «tilsvarende kontrakt» viderefører flytteforskriftens bestemmelser på dette området.

Flyttingen må etter utkastet § 8c-2 annet ledd omfatte heleordningen. Dette har medført et forslag om endring i lov om foretakspensjon § 8-7 ved at annet og tredje ledd foreslås opphevet. Banklovkommisjonen har opplyst at adgangen etter lov om foretakspensjon § 8-7 annet ledd ikke blir benyttet i praksis. Bakgrunnen for at denne adgangen ble innført, var at det ved foretakspensjonslovens utarbeidelse var regler om dette i flytteforskriften § 3-7. Departementet viser til lovforslaget § 8c-1 fjerde ledd om at omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning må foretas etter ellers gjeldende regler. En separat flytting av for eksempel alderspensjonsdelen forutsetter i så fall at denne delen av pensjonsordningen skilles ut etter ellers gjeldende regler.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, men foreslår en terminologisk endring ved at § 8c-2 annet ledd første punktum erstattes med: «Flytting må omfatte hele pensjonsordningen». «Hele pensjonsordningen» innebærer at ingen del av ordningen kan holdes utenfor ved flytting av pensjonsordningen. Det stenges således for en separat flytting av for eksempel alderspensjonsdelen av pensjonsordningen. Det vises i den forbindelse til definisjonen av «pensjonsordningens midler» i lovforslaget § 8c-7. Det følger av denne bestemmelsen at også premiereserve for uføre- og etterlattedekninger inngår i pensjonsordningens midler, og dermed skal følge med ved flytting. Videre viser departementet til forslaget i § 8c-2 annet ledd annet punktum, om at oppsatte rettigheter og midler tilknyttet slike rettigheter skal følge med ved flytting av kommunal pensjonsordning. Midler tilknyttet for eksempel en etterlattedekning for en oppsatt rettighet kan således ikke bli igjen i avgivende pensjonsinnretning.

Departementet slutter seg for øvrig til Banklovkommisjonens forslag om å oppheve lov om foretakspensjon § 8-7 annet og tredje ledd.

I motsetning til det som følger av dagens praksis (som omtalt i NOU 2003: 11 s. 149), har Banklovkommisjonen foreslått at oppsatte rettigheter skal følge med ved flytting av kommunale pensjonsordninger, jf. utkastet § 8c-2 annet ledd annet punktum. Dette følger også av utkastet § 8c-11. Denne bestemmelsen behandles nedenfor i kapittel 5 om flytting sammen med pensjonsordningen. Departementet slutter seg til dette og viser til Banklovkommisjonens begrunnelse for bestemmelsen, som departementet i hovedsak slutter seg til. Departementet foreslår en mindre språklig endring.

Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens utkast § 8c-2 tredje ledd om at foretaket og dets gruppe av medlemmer med tilhørende midler skal skilles ut, dersom flyttingen gjelder et foretak som har felles pensjonsordning med ett eller flere andre foretak. Departementet legger til grunn at denne bestemmelsen vil få anvendelse i tilfeller hvor det er opprettet pensjonsordning i henhold til bestemmelsene om konsernforhold i lov om foretakspensjon kapittel 12, lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold kapittel 10 og lovforslaget § 8b-2.

Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen om parallelle og kombinerte pensjonsordninger i utkastet § 8c-2 fjerde ledd, gir denne uttrykk for et riktig prinsipp, men det er etter departementets vurdering ikke nødvendig å innta noen uttrykkelig bestemmelse om dette. Departementet anser dette å følge allerede av at de nevnte pensjonsordningene består av to ulike pensjonsordninger ved siden av hverandre.

Videre har enkelte av høringsinstansene uttrykt at det er ønskelig med en bestemmelse som fastslår at partene har adgang til å avtale begrenset flytteadgang, for eksempel ved at foretaket frasier seg flytteretten for en periode. Dette er et prinsipielt spørsmål, som Banklovkommisjonen ikke har tatt opp. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på spørsmålet i denne sammenheng.

4.2 Rettigheter i den nye pensjonsordningen

4.2.1 Gjeldende rett

Flytteforskriften har regler om de forsikredes rettigheter i § 3-2, jf. § 4-1, og § 5-1 første og femte ledd. Videre følger det av § 3-3 hvordan ytelsene skal fastsettes etter overføringen.

Det følger av § 3-2 første ledd at en overføring av midler ikke må innebære reduksjon av de forsikredes opptjente ytelser eller premiereserve. For det forhold at ytelsene ikke er direkte sammenliknbare, fastsetter § 3-2 annet punktum at det skal skje en sammenlikning ved hjelp av avgivende selskaps beregningsgrunnlag og for den enkelte ytelse. Det følger av § 4-1 at § 3-2 kommer tilsvarende til anvendelse på overføring fra pensjonskasse til livselskap.

Etter § 5-1 første ledd første punktum følger det at overføring av midler knyttet til kommunal pensjonsordning ikke må medføre reduksjon i de opptjente ytelsene til de forsikrede.

Flytteforskriften har i § 3-3 regler for fastsetting av ytelsene i den nye pensjonsinnretningen. Etter første ledd skal ytelsene etter overføringen fastsettes etter den pensjonsplanen som gjelder for ordningen i den nye pensjonsinnretningen. Ytelsene kan allikevel ikke fastsettes slik at ytelsene blir lavere enn det som følger av § 3-2. Dette innebærer at ytelsene for den del som på overføringstidspunktet er opptjent, ikke kan settes lavere i den nye ordningen.

Etter flytteforskriften § 3-3 annet ledd skal pensjonistene sikres pensjonsytelser i den nye ordningen. Disse ytelsene skal minst tilsvare pensjonsytelsene i den gamle pensjonsordningen på overføringstidspunktet. Medregnes skal også «tildelt bonus», som er sikret ved avsetninger i det avgivende selskap. Andre tillegg skal ikke regnes med. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for overføring fra pensjonskasse til livselskap, jf. § 4-1.

Ved overføring av midler knyttet til kommunale pensjonsordninger skal en pensjonists utbetaling etter overføringen minst svare til den løpende pensjonen på overførinsgstidspunktet, jf. flytteforskriften § 5-1.

I NOU 2003: 11 del II s. 137 viser Banklovkommisjonen til at reglene i § 3-2 og § 3-3 i forskriften visstnok er forstått slik at det ikke er adgang til å gjøre endringer i regelverket for pensjonsordningen samtidig med flyttingen.

Lov om foretakspensjon § 2-3 bestemmer at det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vilkårene for pensjonsytelsene, samt omfanget av dem. «Pensjonsplan» er definert i lov om foretakspensjon § 1-2 første ledd bokstav c, som «den del av regelverket som gjelder fastsettelsen av pensjonsytelsene» og inngår som en del av pensjonsordningens regelverk, jf. § 1-2 første ledd bokstav b. § 2-3 inneholder for øvrig også regler om hvem pensjonsplanen gjelder for, jf. tredje ledd.

I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold defineres «regelverket» i § 1-2 første ledd bokstav n. Etter denne bestemmelsen er «regelverket» definert som «alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter som er fastsatt i avtale mellom foretaket og en institusjon, eller i vedtektene for en pensjonskasse, samt tilhørende innskuddsplan.» I § 2-5 stiller loven nærmere krav til regelverket. Regelverket skal etter første ledd fastsette reglene om medlemskap, medlemmenes rettigheter i ordningen, innskuddsplanen, samt forvaltningen av pensjonskapitalen. I annet ledd er det særlige regler for de tilfeller hvor foretaket har tegnet særskilt forsikring for uføreytelser og etterlattedekninger, og i tredje ledd fastsettes det at regelverket skal være i samsvar med lovens bestemmelser og tilhørende forskrifter.

4.2.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-3 foreslått regler som stiller krav til utformingen av regelverket for pensjonsordningen i den mottakende pensjonsinnretningen. Bestemmelsen må leses i sammenheng med utkastet § 8c-10 om anvendelse av overførte midler, jf. nedenfor i avsnitt 4.9.2.

Etter utkastet § 8c-3 første ledd skal regelverket i den nye pensjonsordningen fastsette arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter etter flyttingen.

I annet ledd i utkastet § 8c-3 fastsettes det nærmere krav til innholdet i regelverket i mottakende pensjonsinnretning. Bestemmelsens første ledd fastsetter regler om arbeidstakernes rettigheter etter det nye regelverket. Banklovkommisjonen har foreslått at det nye regelverket ikke skal kunne inneholde bestemmelser som vil innebære en reduksjon av arbeidstakernes rett til opptjent pensjon. Dette skal også gjelde for tilhørende premiereserve og opptjent pensjonskapital. Når det gjelder pensjonistenes rettigheter, foreslår Banklovkommisjonen i utkastet § 8c-3 annet ledd annet punktum at disse som et minimum skal sikres pensjonsytelser med tilhørende premiereserve eller pensjonskapital som svarer til den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen. Formålet med bestemmelsen er

«å sikre at flytting av en pensjonsordning ikke vil kunne få negative virkninger for de pensjonsrettigheter som tilkommer arbeidstakere og pensjonister på flyttetidspunktet i henhold til det regelverk som inntil da gjaldt for pensjonsordningen.» (NOU 2003: 11 s. 155)

Av utkastet § 8c-3 tredje ledd fremgår det at bestemmelsen for det første ikke skal være til hinder for at regelverket endres. Endringen må foregå etter ellers gjeldende regler. Vilkåret er for øvrig at endringen kun har virkning for opptjening av pensjon ved tjenestetid etter flyttingen. For det andre er ikke utkastet § 8c-3 til hinder for at pensjonsordningens midler forvaltes som investeringsportefølje, helt eller delvis, etter flyttingen, jf. utkastet § 8c-3 tredje ledd. Slik forvaltning må for øvrig også skje i samsvar med ellers gjeldende regler. Banklovkommisjonen har i spesialmerknadene til bestemmelsen uttalt (NOU 2003: 11 s. 166-167):

«Av tredje ledd fremgår at det nye regelverket kan inneholde bestemmelser om framtidig opptjening av pensjon som avviker fra det som gjaldt etter regleverket for pensjonsordningen i avgivende pensjonsinnretning. Dette gjelder i forhold til både tidligere og nye medlemmer. Hvilke endringer i så måte som kan gjøres, følger av de regler som gjelder for det enkelte pensjonsprodukt. Det samme gjelder for endringer i forvaltningen av pensjonsordningens midler. Tredje ledd må ikke leses slik at bare overgang til egen investeringsportefølje er mulig. Bestemmelsen er ikke til hinder for en overgang fra investeringsvalg til kollektiv portefølje, jf. lovutkastet § 8a-12 i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning.»

4.2.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til Banklovkommisjonens utkast til § 8c-3.

4.2.4 Departementets vurdering

Bestemmelsen i utkastet § 8c-3 viderefører gjeldende retts regel om at ytelsene skal fastsettes i den nye pensjonsordningen, jf. flytteforskriften § 3-3, og at opptjente rettigheter ikke kan reduseres, jf. flytteforskriften § 3-2. Tredje ledd i utkastet er nytt.

Departementet viser til at det ikke er fremkommet merknader i høringsrunden til § 8c-3, og slutter seg til Banklovkommisjonens forslag.

4.3 Medlemmenes uttalerett

4.3.1 Gjeldende rett

Flytteforskriften § 3-4 skal sikre at de forsikrede, eventuelt representantene til de forsikrede, mottar tilstrekkelig informasjon om overføringen, og virkningen av overføringen. Etter første ledd skal de forsikrede forelegges «detaljert informasjon». Informasjonen skal omfatte virkningene av overføringene, virkningene av et eventuelt nytt beregningsgrunnlag og eventuelt om nye prinsipper for regulering av løpende pensjoner. Slike opplysninger skal gis selv om tilsvarende endringer, som de som inntrer ved en eventuell overføring, kunne vært foretatt ved endring av pensjonsforsikringen, jf. § 3-4 første ledd annet punktum.

I de tilfeller hvor arbeidstakerne betaler innskudd, skal informasjonen i tillegg omfatte overføringens virkning på de rettighetene som allerede er sikret ved slike innskudd, jf. § 3-4 annet ledd.

Det er forsikringstakeren som har ansvaret for at tilstrekkelig informasjon er gitt, jf. § 3-4 tredje ledd. Avgivende og mottakende pensjonsinnretning skal imidlertid påse at forsikringstakerens informasjon er korrekt og utfyllende, jf. fjerde ledd. Etter femte ledd følger det at i tilfeller hvor det kan godtgjøres at de forsikredes uttalelse, jf. § 3-5, er gitt på bakgrunn av mangelfull informasjon, skal saken tas opp på ny med de forsikrede.

Det følger av § 4-1 at § 3-4 skal gjelde tilsvarende for overføring fra privat pensjonskasse til livselskap. Det samme gjelder for overføring av midler tilknyttet kommunal pensjonsordning, jf. § 5-1 annet ledd.

Det følger videre av flytteforskriften § 3-5 at aktive arbeidstakere og pensjonister har uttalerett ved spørsmål om overføring av midler. Etter § 3-5 første ledd kan overføring ikke gjennomføres før disse har hatt anledning til å uttale seg. Etter annet ledd kan (de lokale) arbeidstakerorganisasjonene uttale seg på medlemmenes vegne. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakerne har oppnevnt et utvalg som skal representere dem, jf. § 3-4 annet ledd. Tredje ledd fastsetter at bestemmelsen viker for tariffavtale. Det følger av § 5-1 annet ledd at denne bestemmelsen gjelder for overføring av midler knyttet til kommunale ordninger.

I lov om foretakspensjon § 2-4 og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-6 fastsetter at det for pensjonsordninger av en viss størrelse eller art, skal opprettes en såkalt styringsgruppe. Styringsgruppen skal etter de nevnte bestemmelsenes annet ledd uttale seg om saker som omhandler «forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen».

4.3.2 Banklovkommisjonens forslag

I utkastet § 8c-4 har Banklovkommisjonen foreslått regler om foretakets opplysningsplikt overfor medlemmene i forbindelse med flytting av pensjonsordningen, samt regler om medlemmenes uttalerett. Banklovkommisjonen har begrunnet regelen i NOU 2003: 11 del II avsnitt 5.5 s. 152-153:

«Flytteforskriften §§ 3-4 og 3-5 inneholder regler om hvilken informasjon arbeidstakerne og pensjonistene skal gis før arbeidsgiveren treffer beslutning om flytting av pensjonsordningen, og om deres rett til å uttale seg i saken. Bakgrunnen er at flyttingen og den måten den gjennomføres på, vil kunne ha virkninger for deres rettigheter og stilling i pensjonsordningen selv om en legger til grunn at opptjente rettigheter på flyttetidspunktet ikke kan forringes. Før beslutning om flytting treffes, skal saken også forelegges den styringsgruppe som er opprettet for pensjonsordningen etter lov om foretakspensjon § 2-4 og lov om innskuddspensjon § 2-6. For kommunale pensjonsordninger inneholder også Hovedtariffavtalen for kommunal sektor bestemmelser som skal sikre at arbeidstakernes og pensjonistenes interesser skal bli ivaretatt.

Banklovkommisjonenmener at det vil være en fordel at reglene om informasjonsplikt og uttalerett kommer til uttrykk i et nytt regelverk om flytting (lovutkastet § 8c-4). En legger til grunn at medlemmene i pensjonsordningen - både yrkesaktive og pensjonister - har behov for informasjon for å kunne vurdere om flyttingen er i samsvar med deres interesser, særlig om hvilke regler som skal gjelde for de yrkesaktive medlemmenes opptjening av pensjon når pensjonsordningen videreføres etter flyttingen. Videre bør medlemmene ha uttalerett. Ofte vil også arbeidstakerorganisasjoner uttale seg på vegne av sine medlemmer, og lovutkastet bør åpne for det. I denne sammenheng står kommunale pensjonsordninger i en viss særstilling som følge av de bestemmelser Hovedtariffavtalen inneholder, og Banklovkommisjonen mener at det fortsatt er behov for en regel som gjør det klart at lovutkastet § 8c-4 tredje ledd kan fravikes ved tariffavtale.

Flytteforskriftens bestemmelser på dette området er ikke endret etter at det i de nye pensjonslovene ble stilt krav om at det for hver pensjonsordning med en viss størrelse, skulle opprettes en styringsgruppe. Banklovkommisjonen mener at en beslutning om flytting av pensjonsordningen er en så viktig beslutning at saken skal behandles av styringsgruppe før vedtak fattes. Dette fremgår imidlertid ikke uttrykkelig av lovbestemmelsene om styringsgrupper, og en har derfor tatt inn en slik regel i lovutkastet § 8c-4 annet ledd.

Det fremgår foran avsnitt 5.2 at flytting av kommunale pensjonsordninger også vil omfatte oppsatte rettigheter til arbeidstakere som har fratrådt uten rett til utbetaling av pensjon. Også slike arbeidstakere vil ha behov for informasjon om flyttingen før beslutning treffes. Banklovkommisjonen antar imidlertid at fratrådte arbeidstakeres interesser vil bli ivaretatt innenfor rammen av de bestemmelser Hovedtariffavtalen har om flytting, og har derfor ikke tatt inn i lovutkastet noen regel vedrørende fratrådte arbeidstakere. For pensjonsordninger i privat sektor oppstår ikke dette spørsmålet fordi fripoliser og pensjonskapitalbevis ikke omfattes av flytting av pensjonsordningen som de utspringer av.»

Banklovkommisjonen har på bakgrunn av dette foreslått at foretaket skal sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger om både flyttingen av pensjonsordningen, og hvilke rettigheter medlemmene vil få i den nye ordningen, jf. utkastet § 8c-4 første ledd. Det følger av bestemmelsen at slike opplysninger skal gis «[f]ør foretaket gjør bruk av flytteretten», dvs. før det er truffet endelig vedtak om flytting. Dette har som nevnt ovenfor sammenheng med at medlemmene skal ha anledning til å uttale seg, jf. også utkastet § 8c-4 annet og tredje ledd som er omtalt ovenfor.

Styringsgruppen for pensjonsordningen skal forelegges spørsmålet om flytting av pensjonsordningen til uttalelse, jf. Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 annet ledd.

Banklovkommisjonen har videre foreslått at medlemmene skal ha anledning til å uttale seg, jf. utkastet § 8c-4 tredje ledd første punktum. Det åpnes i annet punktum i samme bestemmelse for at arbeidstakerorganisasjoner kan uttale seg på vegne av medlemmene sine. Banklovkommisjonen har i spesialmerknaden til bestemmelsen presisert at dersom spørsmålet kun forelegges arbeidstakerorganisasjonen til uttalelse, forutsetter dette at pensjonsordningen kun omfatter aktive medlemmer som er fagorganisert (jf. NOU 2003: 11 s. 167). Etter utkastet § 8c-4 tredje punktum kan annet fastsettes i tariffavtale. Banklovkommisjonen uttaler om denne bestemmelsen (NOU 2003: 11 s. 167):

«Tredje punktum fastsetter at det i tariffavtalen kan inngås særlige avtaler om dette forholdet slik det blant annet er gjort i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. På bakgrunn av at Hovedtariffavtalen for kommunal sektor inneholder særlige prosedyreregler, er det ikke ansett som nødvendig at fratrådte arbeidstakere med oppsatte rettigheter som i henhold til § 8c-11 første ledd vil bli flyttet sammen med pensjonsordningen, omfattes av retten til å uttale seg i tredje ledd. Det vises imidlertid til informasjonsplikten overfor disse som følger av lovutkastet Del I § 8b-16 tredje ledd fjerde punktum.»

4.3.3 Høringsinstansenes merknader

Finansforbundet støtter Banklovkommisjonens forslag om å styrke arbeidstakernes informasjons- og uttalerett:

«Finansforbundet finner det svært fornuftig at kommisjonen foreslår å styrke arbeidstakernes informasjons- og uttalerett i forbindelse med flytting av pensjonsordninger gjennom å inkludere regler om dette i utkastet § 8c-4. Forbundet stiller seg dessuten bak kommisjonens forslag som åpner for at andre mekanismer kan avtales i tariffavtaler.»

Datatilsynet støtter likeledes Banklovkommisjonens forslag om at medlemmenes uttalerett skal fremgå av loven. Datatilsynet foreslår i tillegg enkelte presiseringer av bestemmelsen:

«Datatilsynet er enig i at medlemmenes rett til informasjon og til å uttale seg bør fremgå av loven. En flytting av pensjonsordningen vil innebære en overføring av personopplysninger fra et selskap til et annet. Informasjonsplikten vil ha nær sammenheng med den plikt som følger av personopplysningslovens § 19 c og § 20.

Datatilsynet anbefaler at det i bestemmelsens første ledd presiseres at det også skal gis informasjon om medlemmets rett til å uttale seg. Et vesentlig formål med informasjonen vil jo nettopp være å legge til rette for at medlemmet skal kunne benytte seg av sine rettigheter.

Datatilsynet anbefaler at 3. ledds 2. setning endres slik at det fremgår klart at arbeidstakerorganisasjonens uttalelse ikke kommer i stedet for uttalelse fra medlemmet selv. Dette kan for eksempel gjøres ved at ordene «for øvrig» byttes ut med «i tillegg».

Datatilsynet forstår det slik at siste punktum vedrørende tariffavtale kun relaterer seg til arbeidstagerorganisasjonenes uttalerett. Dette bør presiseres i teksten. Dersom det også er meningen at man gjennom tariffavtale skal kunne begrense medlemmenes rett til å uttale seg, bør dette begrunnes nærmere. Datatilsynet gjør oppmerksom på at et kollektivt samtykke, i forhold til behandling av personopplysninger, ikke kan tre i stedet for samtykke fra den enkelte jf. personopplysningsloven § 2 nr. 7. Et kollektivt samtykke kan imidlertid ha stor verdi i tillegg til et eventuelt samtykke fra den enkelte. Det gir dårlig sammenheng med disse reglene dersom man legger til grunn at arbeidstagerforeningene skal kunne samtykke til at rettigheter for den enkelte faller bort.»

Advokatforeningenviser til at etter gjeldende regelverk skal avgivende selskap påse at forsikringstakerens informasjon til medlemmene er korrekt og utfyllende (flytteforskriften § 3-4 fjerde ledd), men at det ikke er kommet til uttrykk et tilsvarende krav i Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4. Advokatforeningen mener videre at uttalelsesrett og informasjonskrav før flytting må presiseres, og at det i den sammenheng bør tydeliggjøres at det er mottakende selskap som har ansvaret for informasjonen. På samme måte bør det tydelig gjøres at det er mottakende selskap som skal ha ansvaret for at flytting skjer til en tilsvarende ordning.

FNH på sin side ser det «som en fordel at avgivende selskap ikke lenger har ansvar for informasjon til medlemmene». FNH viser til at det har vist seg å være vanskelig, rent praktisk for avgivende selskap å få kartlagt hvilken informasjon medlemmet har fått i forbindelse med flyttingen.

4.3.4 Departementets vurdering

Departementet er kommet til at utkastet § 8c-4 første ledd innledningsvis bør endres til «Før foretaket flytter pensjonsordningen». Departementet legger til grunn at dette best sikrer uttaleretten. Det vises til den generelle definisjonen av begrepet «flytting», som departementet har foreslått i § 8c-1 annet ledd, jf. avsnitt 3.4.

Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 første ledd viderefører ellers i hovedsak bestemmelser i gjeldende rett om informasjonsplikt. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag på dette punktet, jf. lovforslaget § 8c-4 første ledd første punktum.

Banklovkommisjonens utkast til annet ledd har en egen bestemmelse om styringsgruppens rett til å uttale seg. Styringsgruppe er regulert i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Det er kun pensjonsordninger med et visst antall medlemmer som har styringsgruppe. Det følger derav at annet ledd ikke vil få anvendelse på alle pensjonsordninger.

Etter lov om foretakspensjon § 2-4 annet ledd og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-6 annet ledd skal styringsgruppen uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Banklovkommisjonen har i omtalen av gjeldende rett lagt til grunn at dette omfatter uttalerett i saker som gjelder flytting. Departementet viser til Ot. prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 4.2.5 om styre og styringsgruppebestemmelsen i lov om foretakspensjon, hvor det bl.a. heter:

«Departementet legger til grunn at styre eller styringsgruppe bør forelegges spørsmål av betydning for de pensjonsberettigede medlemmene, for eksempel spørsmål knyttet til sammenslåing og deling av foretak.»

Departementet antar at spørsmålet om flytting vanligvis ikke vil kvalifisere til å være spørsmål av betydning i forhold til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Etter departementets vurdering innebærer Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om styringsgruppe en utvidelse av gjeldende rett på dette området. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag jf. lovforslaget § 8c-4 annet ledd.

Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 tredje ledd regulerer uttaleretten til medlemmene. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at «medlemmene» omfatter både arbeidstakere og pensjonister. Det vises til at «medlemmene» er definert i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, hhv. i § 1-2 annet ledd bokstav c, og § 1-2 første ledd bokstav j. Denne definisjonen kan etter departementets vurdering legges til grunn ved forståelsen av begrepet «medlemmene» i utkastet § 8c-4. Det vises i den forbindelse til at det er naturlig å legge samme medlemsbegrep til grunn i kommunale ordninger som i foretakspensjonsordninger, jf. at ordningene har visse likhetstrekk som kan begrunne dette.

Uttalelse fra arbeidstakerorganisasjon kan bare tre i stedet for uttalelse fra medlemmene, jf. utkastet § 8c-4 tredje ledd, der ordningen bare omfatter aktive arbeidstakere. Dette følger av Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i spesialmerknadene. Det vises til NOU 2003: 11 s. 167.

Banklovkommisjonen har foreslått å videreføre en bestemmelse om at bestemmelser i tariffavtale går foran reglene om uttalerett, jf. tredje ledd siste punktum. Dette følger av flytteforskriften § 3-5 tredje ledd. Departementet slutter seg til denne videreføringen.

Datatilsynet har i sin høringsuttalelse tatt opp forholdet tilhørende personopplysningsloven og arbeidstagerorganisasjonenes uttalerett. Departementet presiserer i den forbindelse at arbeidstagerorganisasjonenes rett til å uttale seg, relaterer seg til flytting av pensjonsordningen. Lovforslaget innebærer ingen rett for arbeidstagerorganisasjonene til å samtykke til behandling av personopplysninger. Departementet viser for øvrig til at en arbeidstakerorganisasjon i alle tilfelle ikke kan samtykke til at rettigheter for den enkelte arbeidstaker faller bort, jf. Datatilsynets høringsuttalelse. Det vises blant annet til lovforslaget § 8c-3 annet ledd som slår fast at opptjente rettigheter ikke kan reduseres.

Enkelte høringsinstanser har kommentert at avgivende pensjonsinnretning etter utkastet ikke lenger skal påse at forsikringstakerens informasjon er korrekt og utfyllende. I Banklovkommisjonens utkast er det kun foretaket som skal sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger, mens avgivende og mottakende pensjonsinnretning etter flytteforskriften § 3-4 fjerde ledd skal sørge for at forsikringstakerens informasjon er korrekt og utfyllende. Departementet mener at det fortsatt bør være en plikt for avgivende og mottakende pensjonsinnretning å påse at informasjonen er korrekt og utfyllende, og foreslår at et slikt krav tas inn i forslaget til lovtekst. Det vises til lovforslaget § 8c-4 første ledd annet punktum.

4.4 Oppsigelse og flyttegebyr

4.4.1 Gjeldende rett

Etter forsikringsavtaleloven § 12-3 kan en forsikringstaker «når som helst» avbryte et forsikringsforhold som gjelder livsforsikring. Retten til å si opp en kontrakt med livsforsikringsselskap og pensjonskasse for flytting følger som nevnt også av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 første ledd, men det er i denne bestemmelsen ikke angitt frist for oppsigelse eller oppsigelsesperiodens lengde.

Flytteforskriften § 3-8 regulerer både oppsigelsesfristens lengde og oppgjørsfristens lengde ved flytting. Fristene er knyttet sammen, jf. første og annet ledd. Etter annet ledd følger det at det ikke er adgang til å avtale lenger oppsigelsesfrist enn oppgjørsfrist. Med oppgjørsfrist menes den tid som er bestemt for overføring av midler. Denne fristen er regulert i § 3-8 første ledd. Det følger av første ledd at fristen for å overføre midlene er to måneder. Etter tredje ledd følger det at fristen for oppsigelse og overføring av midlene, begynner å løpe «fra det tidspunkt oppsigelsen er kommet frem til selskapet». Det er for øvrig ikke fastsatt nærmere krav til oppsigelsens innhold eller form.

Hovedregelen for overføring av midlene er som nevnt etter første ledd satt til to måneder. Dette gjelder også oppsigelsesfristen, jf. § 3-8 annet ledd første punktum. Det følger imidlertid av § 3-8 første ledd annet punktum nr. 1 til 3 at oppgjørsfristen kan forlenges dersom beløpet som skal overføres er større enn 10 millioner kroner. For beløp fra 10 millioner kroner og inntil 50 millioner kroner kan fristen forlenges til 4 måneder, jf. § 3-8 annet ledd første punktum nr. 1. Etter nr. 2 kan fristen forlenges til seks måneder dersom beløpet er inntil 200 millioner kroner og etter nr. 3 kan fristen settes til åtte måneder ved beløp på 200 millioner kroner eller mer. Det følger da av annet ledd første punktum at de samme fristene kan avtales for oppsigelse av kontrakten.

Når det gjelder overføring av midler tilknyttet kommunale pensjonsordninger, følger det av § 5-3 første ledd at § 3-8 skal gjelde tilsvarende for pensjonsordning som er sikret i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Kapittel 3 i flytteforskriften skal også gjelde tilsvarende for kommunale pensjonsordninger sikret i andre selskap enn KLP, med mindre noe annet er spesielt godkjent for avgivende selskap, jf. § 5-3 annet ledd.

Etter § 3-8 annet ledd annet punktum kan det avtales at forsikringen skal opphøre ved et årsskifte. Denne bestemmelsen gjelder for kollektiv pensjonsforsikring som er basert på at forsikringsforholdet må løpe gjennom hele året, for å sikre finansieringen av de forsikrede ytelser. Bestemmelsen er gjort gjeldende for kommunale ordninger i KLP, jf. KLPs Forsikringsvilkår for Felles Kommunal Pensjonsordning (Avtalen om medlemskap i felles kommunal pensjonsordning) nr. 10:

«Den enkelte forsikringstaker kan si opp avtalen om tilslutning til Fellesordningen med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt.»

Oppsigelsesfristen er fremdeles to måneder, jf. § 3-8 annet ledd tredje punktum, men med den følge at oppsigelse som meldes til selskapet ikke får virkning før ved kalenderårets slutt. Oppsigelse må således være meldt til selskapet innen to måneder før årets slutt, for at den skal få virkning (det aktuelle året).

Det følger videre av § 3-8 annet ledd tredje punktum at de særlige oppgjørsfristene i første ledd ikke kommer til anvendelse for overføring av midler som er knyttet til kollektiv pensjonsforsikring som er basert på at forsikringsforholdet må løpe gjennom hele året for å sikre finansieringen av de forsikrede ytelsene, og det er avtalt at forsikringen skal opphøre ved et årsskifte. Midlene skal således overføres «samtidig med opphørsfristen for avtalen».

Det er avtalefrihet i visse tilfeller, jf. § 3-8 fjerde ledd. For det første kan det avtales forlenget oppgjørs- og oppsigelsesfrist etter at forsikringstaker har meldt oppsigelse og overføring av midlene til selskapet. For det andre gjelder avtalefriheten også ved inngåelse av livsforsikringsavtale med investeringsvalg. Avtale om fristforlengelse kan for slike kontrakter inngås på samme vilkår som gjelder for forsikringsselskapets avtale med forvaltningsselskapet om forlenget innløsningsfrist, samt suspensjon av innløsningsfrist, etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 6-8 og 6-9.

Ved midlertidig oppgjør, jf. § 3-8 femte ledd, skal det for det første avtales hvordan sluttoppgjøret skal foretas. For det andre skal det avtales frist for sluttoppgjøret.

Flytteforskriften § 1-5 har regler om dekning av utgifter ved overføring av midler. Banklovkommisjonen uttaler om bestemmelsens formål (NOU 2003: 11 s. 139):

«Flytteforskriftens bestemmelser om flyttegebyr og kostnadsforskriftens § 3 har til formål å hindre at forsikringsselskaper fastsetter gebyr eller periodiserer innbetaling av kostnader knyttet til forsikringstegningen slik at disse kostnadene hindrer flyttinger til en annen pensjonsinnretning. Bruk av gebyr og periodisering av kontraktsslutningskostnader kunne ellers hemme konkurransen om eksisterende livs- og pensjonsforsikringsordninger i markedet.»

Bestemmelsen om «flyttegebyr» (§ 1-5) står i flytteforskriftens alminnelige del, og gjelder generelt for alle typer av kontrakter. Etter første ledd kan avgivende selskap eller pensjonskasse beregne et gebyr til dekning av utgifter ved overføring av midlene. Gebyret skal være «rimelig». Gebyret skal etter tredje ledd inngå som en del av beregningsgrunnlaget som skal meldes til Kredittilsynet.

Når gebyret skal fastsettes, skal det tas hensyn til de omkostningene som skal være dekket gjennom kostnadsdelen av premien, som forsikringstaker har betalt, jf. § 1-5 annet ledd. I alle tilfelle kan gebyret ikke settes høyere enn 5000 kroner ved flytting av en kollektiv kontrakt, jf. § 1-5 fjerde ledd. For individuelle kontrakter er maksimalbeløpet satt til 200 kroner, jf. samme bestemmelse.

I § 1-5 femte ledd er det fastsatt at selskapet ikke har adgang til å kreve dekning av kostnader knyttet til overføring av en forsikring utover det som fremgår av bestemmelsen.

4.4.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått regler om oppsigelse og flyttegebyr i utkastet § 8c-5. Banklovkommisjonen foreslår at oppsigelsesfristen for en kontrakt om pensjonsordning skal være to måneder, jf. utkastet § 8c-5 første ledd første punktum. Oppsigelse skal etter annet punktum skje skriftlig. Banklovkommisjonen har i spesialmerknadene til bestemmelsen (NOU 2003: 11 s. 167) presisert at skriftlighetskravet ikke er ment å være til hinder for elektroniske oversendelse av oppsigelsen, jf. lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-5 annet ledd foreslått en regel som åpner for avtalefrihet med hensyn til pensjonsordninger med årspremie beregnet etter reglene i § 8b-6 (dvs. kommunale pensjonsordninger). Det fastsettes i bestemmelsen at første ledd ikke er til hinder for det inngås avtale om at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte. Oppsigelsesfristen er i disse tilfellene også to måneder, etter hovedregelen slik den er foreslått i utkastet § 8c-5 første ledd. Avtale om at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved et halvårs-, kvartals- eller årsskifte innebærer imidlertid at dersom det er lenger enn to måneder til det avtalte oppsigelsestidspunktet fra oppsigelse oversendes, vil oppsigelsesfristen reelt sett bli lenger enn to måneder.

Banklovkommisjonen har særlig omtalt oppsigelse av kommunale pensjonsordninger og bakgrunnen for bestemmelsen i utkastet § 8c-5 annet ledd i NOU 2003: 11 s. 151-152:

«Reglene i flytteforskriften § 3-8 og KLPs vedtekter om at oppsigelse bare kan skje med virkning fra et årsskifte, er antatt å medføre konkurransebegrensninger i markedet for kommunale pensjonsordninger, og Banklovkommisjonen er derfor anmodet om å vurdere om det på dette området bør foreslås endringer i regelverket (foran Del I avsnittene 1.3 og 2.1). I hovedsak oppstår samme problem i forhold til det regelverk for kommunale pensjonsordninger som er foreslått i lovutkastet kapittel 8b, se særlig § 8b-6 som for alle kommunale pensjonsordninger inneholder regler om premieberegningen i fellesordninger uavhengig av pensjonsleverandør.

Banklovkommisjonen antar at en alminnelig oppsigelsesfrist på minst to måneder også bør passe for kommunale pensjonsordninger, og at det samme gjelder de regler om den etterfølgende oppgjørsfrist som er foreslått i lovutkastet § 8c-6. Hovedspørsmålet blir etter dette om det i forhold til kommunale pensjonsordninger undergitt regler som foreslått i lovutkastet kapittel 8b, også skal gjelde regler som likevel knytter virkningene av oppsigelsen til et årsskifte slik som i flytteforskriften § 3-8, eventuelt til et halvårsskifte eller kvartalsskifte. I hvilken utstrekning vil en slik regel være påkrevd eller begrunnet ut fra finansieringssystemet for pensjonsordninger med fellesordning for premieberegning?

Etter det regelverk for kommunale pensjonsordninger som er foreslått i lovutkastet kapittel 8b, skilles det mellom reglene for premieberegning (§ 8b-6) og reglene for innbetaling av ulike deler av samlet årspremie (§ 8b-9). Samtidig følger det av § 8b-14 at det skal foretas særskilt fordeling av årets overskudd uavhengig av oppgjøret av premieansvaret for de enkelte pensjonsordningene. Dette innebærer at utløpet av et forsikringsår (årsskifte) ikke lenger fremstår som det sentrale knutepunkt for avregning og oppgjør av samlet årspremie, slik som det gjorde i KLP da årets overskudd ble benyttet internt i KLP til direkte å dekke en stor del av årspremiene. KLPs praksis forutsatte at premieavregning og -oppgjør måtte utstå inntil overskuddet lot seg beregne ved årets avslutning (foran Del I avsnitt 4.3). Begrunnelsen for denne ordningen bortfaller når premiekravene skal dekkes i sin helhet uavhengig av disponeringen av overskudd, men samtidig oppstår et annet problem. Dette knytter seg imidlertid til årets begynnelse og har sammenheng med at beregningen av ordinær årlig forskuddspremie for fellesordningen bygger på den situasjon som da foreligger.

Etter lovutkastet § 8b-5 første ledd, jf. § 8b-6 annet ledd, skal den ordinære årspremie til en fellesordning forskuddsberegnes etter forsikringstekniske prinsipper for hvert år ved begynnelse av et forsikringsår ut fra den sammensetning av medlemsmassen i en fellesordning som da foreligger. Det samlede premievolum som fellesordningen skal tilføres, blir deretter fordelt mellom pensjonsordningene ut fra kjønns- og aldersnøytrale kriterier. Den enkelte pensjonsordnings årlige forskuddspremie er dermed fastlagt. Vesentlige endringer i medlemsmassen i fellesordningen som følge av tilflytting eller fraflytting av pensjonsordninger i løpet av året, vil kunne innvirke på forutsetningene for disse beregninger. Dette vil imidlertid ikke kunne korrigeres ved ny samlet premieberegning for fellesordningen fordi tilflytting eller fraflytting ikke bør få virkninger for premienivået for de øvrige pensjonsordninger som forblir medlemmer av fellesordningen hele året. Dette er det redegjort for foran i Del I avsnitt 7.4.5(5) hvor premieberegningen for tilflyttet pensjonsordning er det sentrale, jf. lovutkastet § 8b-6 fjerde ledd.

Det omvendte problem er, hvilke virkninger det vil ha for de forsikringstekniske beregninger at én eller flere av de pensjonsordninger som inngår i beregningen av forskuddspremie, deretter flytter og går ut av fellesordningen i løpet av året. Er det av hensyn til pensjonsleverandørens stilling og det grunnlag for premieberegning som er anvendt, nødvendig å utsette flyttingen til utløpet av den periode forskuddspremiene er beregnet for, dvs. til utløpet av forsikringsåret?

I hvilken utstrekning fraflytting i løpet av premieberegningsperioden vil ha virkninger for premieberegningsgrunnlaget, vil bero på flere forhold, blant annet størrelsen og sammensetningen av medlemsmassen i den pensjonsordning som skal flytte, sett i forhold til den samlede medlemsmassen i fellesordningen ved årets begynnelse. Et annet forhold vil være hvilke sikkerhetsmarginer som er lagt inn i beregningene. For pensjonsordninger som inngår i en fellesordning for premieberegning, synes det derfor å være vanskelig å fastholde at oppsigelsesfristen skal være to måneder og at virkningene av oppsigelsen - uten unntak - inntrer ved fristens utløp. Omvendt er det neppe grunnlag for - ut fra hensynet til premieberegningen i fellesordninger - å lovfeste som generell regel at virkningene av oppsigelse alltid må være knyttet til et årsskifte. Hensynet til ryddig markedskonkurranse gir også grunnlag for innvendinger mot en slik regel. Ulike mellomløsninger kan imidlertid tenkes.

En løsning vil være å kombinere den alminnelige oppsigelsesfrist på to måneder med en rett for den avgivende pensjonsinnretning til i tilfelle å gjøre et «risikofradrag» i de midler som skal overføres ved flyttingen, beregnet ut fra i hvilken grad flyttingen av en pensjonsordning forrykker grunnlaget for premieberegningen. En slik regel kan imidlertid medføre problemer i praksis, og vil dessuten også kunne ha konkurransebegrensende virkninger. Skal man unngå at et risikofradrag medfører reduksjon av pensjonsordningens midler som vil kunne få betydning for fortsatt sikring av arbeidstakernes opptjente rettigheter på flyttetidspunktet, vil ordningen måtte suppleres med en plikt for arbeidsgiveren til å dekke fradraget.

En annen mulighet vil være å legge den alminnelige oppsigelsesfrist på to måneder til grunn som lovens normalregel, men samtidig åpne for kontraktsfrihet slik at den enkelte pensjonsleverandør får mulighet til å utforme forsikringsvilkår som ut fra praktiske behov, fastsetter at virkningen av oppsigelsen likevel først skal inntre ved et kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte. I hvilken utstrekning slike vilkår i tilfelle vil bli benyttet i praksis, vil i så fall også bero på hvilke bindinger av oppsigelsesadgangen de forskjellige arbeidsgivere vil være parat til å godta når det gjelder egen pensjonsordning.

Etter en samlet vurdering er Banklovkommisjonen blitt stående ved å foreslå den sistnevnte ordning. En legger til grunn at de praktiske problemer som flytteretten måtte reise når det gjelder premieberegning i fellesordninger, vil kunne variere blant annet med størrelsen av de enkelte pensjonsordninger og de enkelte fellesordninger. Dette skulle tilsi at problemene best ville kunne løses ved at pensjonsleverandør og forsikringstaker i tilfelle gjør bruk av den avtalefrihet som er bygget inn i lovutkastet § 8c-5 annet ledd. Banklovkommisjonen viser for øvrig til at kommunale arbeidsgivere i praksis også vil måtte ta hensyn til de regler om fremgangsmåten ved flytting av pensjonsordninger som Hovedtariffavtalen for kommunal sektor inneholder.»

I utkastet § 8c-5 tredje ledd har Banklovkommisjonen foreslått en bestemmelse om risikoovergang. Banklovkommisjonen uttaler i denne forbindelse at det er viktig at det klargjøres i lovgivningen hvilke virkninger det har at kontraktsforholdet opphører ved utløpet av oppsigelsesfristen (NOU 2003: 11 s. 150):

«Det sentrale er at avgivende pensjonsinnretnings forsikringsmessige risiko opphører og går over på den mottakende innretning i henhold til det nye kontraktsforholdet (lovutkastet § 8c-5 tredje ledd).»

På denne bakgrunn har Banklovkommisjonen i utkastet § 8c-5 tredje ledd foreslått å lovfeste at risikoen knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen går over på mottakende pensjonsinnretning, jf. «den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes til». Tidspunktet for slik risikoovergang skal være «[v]ed utløpet av fristen for oppsigelse», altså på det tidspunktet oppsigelsesfristen er utløpt.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-5 fjerde ledd foreslått å videreføre bestemmelsen i gjeldende regelverk om at det ved flytting skal betales et flyttegebyr. Etter den foreslåtte bestemmelse skal foretaket betale et flyttegebyr til dekning av de kostnadene pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten, samt å overføre ordningens midler til mottakende pensjonsinnretning. Banklovkommisjonen har imidlertid ikke foreslått å regulere størrelsen på flyttegebyret i utkastet til lovtekst.

Etter utkastet § 8c-5 fjerde ledd annet punktum åpnes det for at flyttegebyret kan belastes premie- eller innskuddsfondet. En slik regel medfører at lov om foretakspensjon § 10-3 og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 9-3 må endres. Banklovkommisjonen har således foreslått at lov om foretakspensjon § 10-3 første ledd ny bokstav g og innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd skal lyde: «kostnad i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 8c-5 fjerde ledd.»

Banklovkommisjonen har foreslått at Kongen kan gi nærmere regler om flyttegebyr, jf. utkastet § 8c-5 fjerde ledd siste punktum.

4.4.3 Høringsinstansenes merknader

Det alt vesentlige av høringsmerknadene knytter seg til Banklovkommisjonens forslag til regler om flyttegebyr, jf. utkastet § 8c-5 fjerde ledd. Kredittilsynet har imidlertid uttalt seg generelt om oppsigelsesfristbestemmelsen i utkastet § 8c-5:

«Banklovkommisjonen peker på at det i gjeldende rett ikke trekkes noe klart skille mellom oppsigelsesfrister og oppgjørsfrister ved flytting av pensjonsordninger. Rettslig sett innebærer flytting en oppsigelse av det bestående rettsforhold og en ny forsikringsavtale som etablerer det nye rettsforholdet i et annet livselskap. I lovutkastet §§ 8c-5 og 8c-6 blir det trukket et klart skille mellom oppsigelsesfrist og oppgjørsfrist, og i de øvrige bestemmelser i utkastet er det knyttet særlige rettsvirkninger til utløpet av oppsigelsesfristen. Kredittilsynet slutter seg til Banklovkommisjonens vurderinger at det er behov for et klart skille mellom de to nevnte forhold.»

Den Norske Aktuarforeninghar pekt på at det i lovutkastet § 8c-5 er tatt inn en henvisning til § 8b-1, som må være feil:

«Vi antar at henvisningen til § 8b-1 skal være en henvisning til § 8b-6. Hvis ikke er formuleringen misvisende da paragrafen sier «med årspremie beregnet etter reglene i § 8b-1». § 8b-1 inneholder ikke regler om beregning av årspremie.»

LOmener på sin side at flytting flere ganger i året kan føre til at tariffpartenes muligheter for kontroll og oversikt svekkes. På denne bakgrunn mener LO at flytteforskriften ikke må endres «før det har skjedd en avklaring om mulighet for delaktighet i overføringsavtalen».

Arbeids- og administrasjonsdepartementet(AAD) og Konkurransetilsynetstøtter ikke Banklovkommisjonens forslag om at forsikringstaker skal betale flyttegebyr. AAD uttaler:

«Kommisjonen viderefører gjeldende prinsipp om at forsikringstaker skal dekke kostnader som påføres for forsikringsleverandøren ved flytting. AAD viser i denne sammenheng til høringsuttalelse vedrørende Banklovkommisjonens utredning nr. 9 «Oppsigelse av forsikringsavtaler». Det fremgår av høringsuttalelsen at AAD ikke støttet kommisjonens forslag om at forsikringsselskapene kan kreve gebyr ved flytting av forsikringsavtaler. Merknaden ble begrunnet med at alle forsikringstakere vil ha fordel av den økte konkurransen som følger av flytteadgangen. Det oppfattes derfor ikke som urimelig at disse må dekke inn ekstrakostnadene gjennom en eventuell økning i forsikringspremien. Etter AADs oppfatning er ovennevnte moment av samme relevans for livsforsikrings- og pensjonsavtaler. AAD støtter følgelig ikke forslaget om at det skal betales gebyr ved flytting av forsikring til en annen leverandør.»

Konkurransetilsynet har kommet med følgende merknad til bestemmelsen om flyttegebyr i utkastet § 8c-5 fjerde ledd:

«I Konkurransetilsynets høringsuttalelse av 20. mars 2003 til Banklovkommisjonens utredning nr. 9 «Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler» uttalte tilsynet følgende:

Tilsynet støtter i utgangspunktet prinsippet om at bruker betaler, i den forstand at de kundene som initierer en kostnad også bør betale for den. Når det gjelder det foreslåtte flyttegebyret må imidlertid dette etter tilsynets oppfatning vurderes i et større perspektiv.

Gebyret vil trolig i liten grad være et konkurranseparameter for selskapene, og på grunn av at gebyret begrenser avgangen til andre selskaper i forsikringstiden, vil selskapene ha incentiv til å ta høyt gebyr. Hvis flyttegebyret settes tilstrekkelig høyt, vil Banklovkommisjonens forslag om å åpne for å bytte forsikringsselskap i forsikringstiden trolig ha liten eller ingen effekt på mobiliteten og konkurransen i markedet.

Kommisjonen foreslår å gi adgang til å kreve et slikt gebyr for å unngå at «lojale» forsikringskunder «subsidierer» de kunder som stadig flytter sine forsikringer. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at alle markeder, også forsikringsmarkedene, er avhengig av en viss andel «shoppere» for at konkurransen mellom tilbyderne skal fungere. Kunder som flytter sine forskringer initierer derfor ikke bare kostnader for selskapet, men også gevinster for forsikringskundene. De konkurransemessige gevinstene i form av lavere priser og høyere kvalitet på produktene tilfaller ikke bare de som flytter, men også de «lojale» kundene i markedet. Konkurransetilsynet mener derfor at det ikke er urimelig at «lojale» forsikringskunder «subsidierer» de kunder som er villig til å ta den kostnaden som det er å flytte sine forsikringer, fordi de «lojale» kundene også nyter godt av de konkurransemessige gevinstene.

Konkurransetilsynet er av samme oppfatning når det gjelder gebyr for å flytte livsforsikringsprodukter, Særlig ønsker tilsynet å påpeke at det er uheldig at etterspørreren pålegges å betale et slikt gebyr jf. den foreslåtte formuleringen «Foretaket skalbetale et flyttegebyr» i § 8c-5 (understreket her).»

Kredittilsynet, Norges Bank, Sparebankforeningenog Finansforbundeter på den annen side positive til Banklovkommisjonens forslag til regler for flyttegebyr. Kredittilsynet uttaler:

«Lovutkastet § 8c-5 fjerde ledd siste punktum fastslår at «Kongen kan gi nærmere regler om flyttegebyr». Kredittilsynet er av den oppfatning at regler om flyttegebyr, i større grad enn de fleste av forsikringsvirksomhetslovens forskrifter, er av rent teknisk karakter og uten overordnede «forsikringspolitiske» implikasjoner. Gebyrene bør i størst mulig grad reflektere de faktiske kostnadene ved flytting, noe Kredittilsynet ved flere anledninger har pekt på at ikke er tilfelle med gjeldende flyttegebyrer. Det må dessuten være mest hensiktsmessig at relgene fastsettes av det organ som har mest mulig nærhet til markedet. Kredittilsynet finner det mest formålstjenlig at kompetansen til å gi regler om flyttegebyr gis til Kredittilsynet, og ikke til Kongen slik det foreslås i lovutkastet. Kredittilsynet vil i så fall sende utkast til forskrift på høring på vanlig måte, bl.a. til forsikringsnæringens organisasjoner og forbrukermyndighetene.»

Sparebankforeningen og Den Norske Aktuarforening er for øvrig positive til at det åpnes for at flyttegebyret kan belastes premie- og innskuddsfond.

Kredittilsynet har også uttalt seg om de foreslått endringene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon:

«Banklovkommisjonen foreslår at det tas inn en uttrykkelig adgang til at flyttegebyret kan belastes premiefond eller innskuddsfond, jf. lovutkastet § 8c-5 fjerde ledd. Forslaget nødvendiggjør dermed en endring av lov om foretakspensjon § 10-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd, da bestemmelsene ikke åpner for en slik bruk av midlene i dag. Kommisjonen har ikke har sagt noe om hva forslaget bygger på eller hva som skulle begrunne forslaget.

Kredittilsynet er ikke enig i at det bør gis regler som åpner for at flyttegebyret kan gå til fradrag i overført premiefond og innskuddsfond. Formålet med premiefond og innskuddsfond er primært å dekke løpende premier til sikring av pensjonsrettigheter, og derfor er midler som er innbetalt til premiefond og innskuddsfond skattemessig begunstiget. Det vil være i strid med de grunnleggende vilkår for skattefavorisering - og for begrunnelsen for å ha et premiefond eller innskuddsfond - dersom kostnadene ved flytting belastes fondene.

På denne bakgrunn mener Kredittilsynet at flyttegebyret - på samme måte som etter gjeldende rett - skal dekkes ved direkte innbetaling fra forsikringstaker. Vi vil også peke på at kommisjonens forslag vil innebære at for andre typer forsikringer (individuelle kapitalforsikringer og gruppelivsforsikringer) vil kundene måtte betale flyttegebyret ved direkte innbetaling. Det vil m.a.o. med kommisjonens forslag bli en klar forskjellsbehandling av kundegrupper.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det i lovutkastet, romertall III første ledd, er en mangelfull gjengivelse av innskuddspensjonslovens tittel («lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold»).»

4.4.4 Departementets vurdering

Lovforslaget § 8c-5 første ledd bestemmer at en kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med to måneders frist. Dette er i tråd med Banklovkommisjonens forslag og i samsvar med utgangspunktet i gjeldende rett, jf. flytteforskriften § 3-8. I dag er reglene om oppsigelsesfrist og oppgjørsfrist knyttet sammen i flytteforskriften § 3-8. Lovforslaget her inneholder egne regler for oppgjørsfrist i § 8c-6. Etter lovforslaget § 8c-5 første ledd annet punktum skal oppsigelse skje skriftlig, i tråd med Banklovkommisjonens forslag. Etter departementets vurdering bør lovforslaget ikke være til hinder for at oppsigelsen kan oversendes elektronisk, og foreslår at det tas inn en bestemmelse om dette i lovforslaget § 8c-5 første ledd tredje punktum. Forslaget innebærer at skriftlighetskravet i annet punktum ikke er til hinder for at oppsigelsen kan oversendes elektronisk. Det knytter seg imidlertid viktige rettsvirkninger til en oppsigelse av pensjonsordning, og departementet mener det må stilles krav om at det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer innholdet i meldingen, jf. lovforslaget § 8c-5 første ledd tredje punktum.

For kontrakter om kommunale pensjonsordninger som inngår i fellesordning etter lovforslaget § 8b-6, forslås det at kontraktspartene kan avtale at oppsigelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte, årsskifte eller halvårsskifte, jf. lovforslaget § 8b-5 annet ledd. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens forslag og departementet viser til kommisjonens begrunnelse. Med unntak av LO som har vist til at hyppig flytting kan føre til at tariffpartenes muligheter for kontroll og oversikt svekkes, har høringsinstansene ikke hatt merknader til forslaget. I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår departementet en bestemmelse om risikoovergang ved flytting i § 8c-5 tredje ledd.

Som nevnt ovenfor knytter det alt vesentlige av høringsmerknader seg til de foreslåtte regler om flyttegebyr. Utgangspunktet bør her være at kostnader knyttet til flytting dekkes av den som flytter.

Adgang til flytting av forsikringskontrakt er en viktig rettighet for den enkelte forsikringstaker. Flytting og adgang til flytting kan også bedre konkurransen og derigjennom være en fordel for samtlige forsikringstakere, også de som ikke flytter. Departementet er derfor enig med Banklovkommisjonen i at selskapet ikke skal kunne få fortjeneste på kunder som velger å flytte. På den annen side påløper det også kostnader i selskapet ved avviklig av forsikringskontrakt, overføring av midler osv. Et spørsmål som må vurderes er derfor om disse kostnadene skal dekkes av den enkelte forsikringstaker som flytter sin kontrakt eller om disse kostnadene skal dekkes av selskapet. Selv om ulike hensyn gjør seg gjeldende, foreslår departementet at kostnader knyttet til flytting dekkes av den som flytter.

Etter departementets vurdering vil ovennevnte regler være egnede og proporsjonale tiltak som blant annet legger til rette for effektiv konkurranse. Departementet legger derfor til grunn at reglene også kan gjøres gjeldende overfor foretak med hovedsete i annen EØS-stat som driver virksomhet eller er etablert her i riket.

Kredittilsynet er uenig i Banklovkommisjonens forslag om at flyttegebyret kan belastes premie/innskuddsfond. Når det gjelder spørsmålet om flyttegebyret skal kunne belastes premie/innskuddsfond vil departementet vise til at premiefondet tilhører den enkelte pensjonsordning. Disse midlene er skattebegunstiget og skal i utgangspunktet dekke fremtidige premier/innskudd. Departementet er enig med Kredittilsynet i at flyttegebyret ikke kan gå til fradrag i overført premiefond og innskuddsfond, da midlene som er innbetalt til disse er skattemessig begunstiget. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens utkast § 8c-5 fjerde ledd annet punktum sløyfes.

Forskriftshjemmelen foreslått i § 8c-5 fjerde ledd anses for å være hensiktsmessig, blant annet for eventuelt å regulere størrelsen på flyttegebyret. Departementet foreslår imidlertid at kompetansen til å gi nærmere regler legges til departementet. Departementet viser til at flyttegebyret etter gjeldende regler i dag er fastsatt til maksimalt 5000 kroner for kollektive kontrakter. Det legges opp til at dette inntil videre vil bli videreført i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.

4.5 Oppgjørsfrist

4.5.1 Gjeldende rett

Det vises til omtale av flytteforskriftens bestemmelse om oppsigelsesfrister og oppgjørsfrister ovenfor i kapittel 4.4 om oppsigelse og flyttegebyr, hvor også gjeldende retts bestemmelser om oppgjørsfrist omhandles.

4.5.2 Banklovkommisjonens forslag

I utkastet § 8c-6 har Banklovkommisjonen foreslått bestemmelser om oppgjørsfrist. Bestemmelsen fastsetter når oppgjør skal skje mellom avgivende og mottakende pensjonsinnretning.

Det fremgår av utkastet § 8c-6 første ledd at oppgjørsfristen er todelt. Hovedregelen etter første punktum er at pensjonsinnretningen skal overføre pensjonsordningens midler til mottakende pensjonsinnretning «[v]ed oppsigelsesfristens utløp». Oppsigelsesfristen er som nevnt to måneder, jf. utkastet § 8c-5 første ledd. Oppgjørsfristen forlenges imidlertid dersom pensjonsordningens midler overstiger NOK 200 millioner, jf. annet punktum. Fristen forlenges da til to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen.

For kommunale pensjonsordninger hvor det er avtalt særskilt opphørsfrist etter utkastet § 8c-5 annet ledd, vil oppgjørsfristen likeledes være ved utløpet av oppsigelsesfristen. Eventuelt kommer den alternative oppgjørsfristen til anvendelse i utkastet § 8c-6 første ledd annet punktum.

Etter utkastet § 8c-6 annet ledd kan pensjonsinnretningene seg imellom fastsette annen oppgjørsfrist eller frist for etteroppgjør. Slik avtale vil kun regulere selve oppgjøret. Risikoovergangen reguleres av utkastet § 8c-5 tredje ledd, som nevnt i avsnitt 4.4.4.

4.5.3 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Aktuarforeninger av den oppfatning at oppgjørsfristene i utkastet § 8c-6 er for korte, i forhold til at de skal gjelde for kollektive pensjoner. Foreningen kan ikke se at det er grunnlag for å gå bort fra gjeldende reglers bestemmelser om oppgjørsfrist. FNH støtter utkastet § 8c-6 annet ledd som åpner for at pensjonsinnretningene kan avtale andre frister enn de som følge av bestemmelsens første ledd. FNH viser i den forbindelse til at det særlig kan være behov for lengre frister når det gjelder større kollektive kontrakter.

4.5.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonen foreslår å videreføre en to måneders frist for oppgjør, men skiller oppgjørsfristen fra oppsigelsesfristen. Det er fremdeles åpent for forlenget oppgjørsfrist, som etter gjeldende rett, men i motsetning til tidligere foreslår Banklovkommisjonen at det kun er adgang til å få forlenget fristen for oppgjør med to måneder ut over de to måneder, dersom midlene overstiger 200 millioner kroner. Nytt er det imidlertid at kommisjonen foreslår at pensjonsinnretningene kan avtale andre frister for oppgjør og etteroppgjør (finavregning) enn de frister som følger av Banklovkommisjonens utkast.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast § 8c-6 første ledd første punktum om at oppgjør skal skje ved oppsigelsesfristen utløp. Dette innebærer en videreføring av hovedregelen om to måneders frist for oppgjør. Banklovkommisjonen har som nevnt foreslått at en kan benytte en oppgjørsfrist på to måneder etter oppsigelsesfristens utløp dersom pensjonsordningens midler utgjør mer enn 200 mill. kroner, jf. utkastet § 8c-6 første ledd annet punktum. Adgangen til å foreta utsatt oppgjør er fastsatt av hensyn til avgivende selskap, som skal få en rimelig tid til å realisere nødvendige eiendeler. I forhold til gjeldende rett innebærer Banklovkommisjonens forslag en forenkling av regelverket. Det vises i den forbindelse til at den utsatte oppgjørsfristen etter gjeldende regel i flytteforskriften § 3-8 (dvs. utover hovedregelen om oppgjør innen to måneder) er satt til fire, seks og åtte måneder for beløp over henholdsvis 10 millioner, 50 millioner og 200 millioner kroner. Departementet slutter seg til en slik forenkling av regelverket rundt oppgjørsfrist. For å lette flyttingen og øke konkurransen bør beløpsgrensen for utsatt oppgjør etter departementets syn imidlertid økes i forhold til Banklovkommisjonens forslag. Departementet viser til at en bestemmelse om forlenget oppgjør i utgangspunktet er fastsatt ut fra hensynet til avgivende selskap, jf. ovenfor. Departementet viser til at det er i forsikringstakernes interesse at det foretas et endelig oppgjør, og legger til grunn at dette hensynet også må ivaretas i forslaget. Departementet foreslår på denne bakgrunn at oppgjørsfristen på to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristens utløp skal gjelde dersom pensjonsordningens midler er 300 millioner kroner eller mer, jf. lovforslaget § 8c-6 første ledd.

Etter departementets vurdering bør det ikke være adgang til å avtale annen frist for oppgjør enn de maksimale frister som fremgår av lovforslaget § 8c-6 første ledd. Departementet legger vekt på at dette vil innebære en forenkling av oppgjøret, og sikre at endelig oppgjør finner sted raskt, eventuelt supplert med en senere finavregning (etter oppgjør) som omtalt nedenfor.

For øvrig slutter departementet seg til Banklovkommisjonens forslag om at pensjonsinnretningene seg imellom kan avtale annen frist for etteroppgjør enn det som følger av første ledd, jf. utkastet § 8c-6 annet ledd.

4.6 Beregning av pensjonsordningens midler

4.6.1 Gjeldende rett

Flytteforskriften har regler om beregning av midler som skal overføres i § 3-10. Bestemmelsene i §§ 1-6 og 1-7 har regler om at henholdsvis kontraktens andel av kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger også skal overføres sammen med de øvrige midlene.

Etter § 3-10 skal det ved beregningen av kontraktens tilknyttede midler tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår, jf. første punktum. Det følger av annet punktum at det skal tas hensyn til endringer frem til oppgjørstidspunktet.

Det er ikke egne bestemmelser i flytteforskriften som fastsetter hvilke midler kontrakten omfatter. Det fremgår imidlertid av §§ 3-12 og 3-13 at midlene blant annet omfatter premiereserve, tilleggsavsetninger og overskudd, siden disse bestemmelsene fastsetter at slike midler skal overføres til den nye pensjonsinnretningen. Det følger av § 3-12 første ledd at premiereserve for opptjente rettigheter skal overføres til mottakende pensjonsinnretning. Denne premiereserven er beregnet etter avgivende selskaps beregningsgrunnlag. Det følger av annet punktum at det samme skal gjelde for den andel av tilleggsavsetninger som kontrakten har andel av.

Etter § 3-13 første ledd skal «[d]en enkelte kontrakts andel av overskuddet etter lovens § 8-1 med forskrift overføres til den nye pensjonsinnretning». Det samme gjelder etter første ledd annet punktum for kontraktens andel av avgivende selskaps kursreserve.

Midlene som inngår i pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, fremgår av denne lovens § 8-1. Etter første ledd omfatter pensjonsordningens midler «premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond». Tilleggsavsetninger og kursreserve som er knyttet til ordningen omfattes også, jf. lov om foretakspensjon § 8-1 første ledd annet punktum.

Midler i pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold er tilsvarende definert i denne lovens § 8-1. Etter denne bestemmelsen skal pensjonskapitalen til enhver tid omfattes, samt innskuddsfond, jf. første ledd første punktum. Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond tilordnet kontrakten inngår også, dersom ordningen er opprettet i livselskap eller pensjonskasse, jf. første ledd annet punktum.

Etter § 1-6 i flytteforskriften følger det eksplisitt at også kontraktens andel av selskapets kursreserve etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 første og tredje ledd med tilhørende forskrift, skal overføres sammen med premiereserve og overskudd knyttet til kontrakten.

Tilleggsavsetninger i forsikringsfondet knyttet til kontrakten i henhold til kontoutskriften for siste regnskapsår, skal etter § 1-7 overføres sammen med premiereserve og overskudd. Det fastsettes at forskrift 1. juni 1990 nr. 430 om overskudd i livsforsikring § 9 om overskuddsberegning skal gjelde tilsvarende ved overføring av kontraktens andel av selskapets tilleggsavsetninger.

Det følger videre av § 3-11 at det er gitt egne bestemmelser om forvaltning av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven. Slike regler er gitt i forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond. Overføring av midler i slike fond er regulert i forskriftens § 7.

Det følger av § 5-3 første ledd annet punktum i flytteforskriften at §§ 1-6, 1-7, 3-10, 3-12 og 3-13 skal gjelde tilsvarende for pensjonsordninger som er sikret i KLP. § 3-12 skal gjelde med unntak av tredje ledd.

4.6.2 Banklovkommisjonens forslag

I utkastet § 8c-7 har Banklovkommisjonen foreslått regler for beregning av pensjonsordningens midler. Bestemmelsen fastsetter hvilke midler som skal overføres fra avgivende til mottakende pensjonsinnretning. Bestemmelsen viderefører sammen med reglene i utkastet § 8c-8 og § 8c-9 i all hovedsak flytteforskriften § 3-10.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-7 første ledd foreslått en bestemmelse som definerer hva som utgjør pensjonsordningens midler. Bestemmelsen svarer i hovedsak til lov om foretakspensjon § 8-1, jf. ovenfor om gjeldende rett.

Dette er for det første premiereserve til sikring av opptjent pensjon. Dette omfatter også premiereserve for uføre- og etterlatteytelser. Videre omfatter midlene også tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet. Banklovkommisjonen har satt «kursreserve» i klammeparantes, for det tilfelle at Banklovkommisjonens forslag vil bli vedtatt før lovforslaget i NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, hvor Banklovkommisjonen har foreslått å oppheve ordningen med kontraktstildelt kursreserve, jf. utkastet § 8a-21 annet ledd. Av utkastet § 8c-7 første ledd annet punktum følger det at også pensjonsordningens andel av overskudd i flytteåret skal omfattes av midlene.

Banklovkommisjonen har videre foreslått en tilsvarende bestemmelse for pensjonsordninger med innskuddspensjon, jf. utkastet § 8c-7 annet ledd. Denne bestemmelsen tilsvarer i all hovedsak lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 8-1, jf. ovenfor om gjeldende rett. Midler som omfattes av slike ordninger er pensjonskapitalen, innskuddsfondet og ordningens andel av overskuddet i flytteåret.

Hovedregelen for beregning av pensjonsordningens midler følger av utkastet § 8c-7 tredje ledd. Midlene skal etter denne bestemmelsen utgjøre forsikringsteknisk beregnet verdi. Tidspunktet for beregningen er satt til oppsigelsesfristens utløp. Det følger av annet punktum at det kan tas utgangspunkt i kontoutskriften for sisteregnskapsår ved beregningen, jf. annet punktum. Da må senere endringer i tiden frem til utløpet av oppsigelsesfristen legges til grunn, jf. annet punktum. Banklovkommisjonen har som begrunnelse for denne bestemmelsen vist til at det rent praktisk kan være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i siste kontoutskrift, og i tillegg beregne de senere inntrådte endringer, jf. spesialmerknaden til bestemmelsen i NOU 2003: 11 s. 168.

Når det gjelder beregningen av pensjonsordningens andel av overskuddet, skal beregningen foretas «ut fra dagen for utløpet av oppsigelsesfristen», jf. utkastet § 8c-7 tredje ledd tredje punktum.

Midlene i pensjonsordningen kan etter bestemmelser i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold forvaltes som en eller flere investeringsporteføljer. I utkastet § 8c-7 fjerde ledd fastsettes det hvordan verdien av slike investeringsporteføljer skal beregnes. Markedsverdien av porteføljen skal etter første punktum legges til grunn ved verdiberegningen. Tidspunktet for beregning er satt til utløpet av oppsigelsesfristen. Det samme skal gjelde for «avkastnings- og verdisikringsgarantier» som er knyttet til porteføljene, jf. annet punktum. I siste punktum er det fastsatt at lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd skal gjelde tilsvarende. § 11-1 fjerde ledd i lov om foretakspensjon regulerer dekning av differansen mellom faktisk avkastning og den beregnede avkastning som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget.

4.6.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette punktet.

4.6.4 Departementets vurdering

§ 8c-7 vil innebære en presisering og forenkling av gjeldende rett.

Banklovkommisjonen har foreslått å skille ut en bestemmelse om hvilke midler innskuddspensjonsordning omfatter, jf. utkastet § 8c-7 annet ledd. Dette virker hensiktsmessig, i og med at slike midler skiller seg fra midlene som en foretakspensjonsordning og en kommunal ordning, som er ytelsesbaserte pensjonsordninger, vil omfatte. Det vises til at Banklovkommisjonen har foreslått en egen bestemmelse om hvilke midler en kommunal pensjonsordning omfatter, jf. utkastet § 8b-11. Denne er ikke identisk med utkastet § 8c-7 første ledd, hva angår premiereserve til sikring av rett til opptjent pensjon for oppsatte rettigheter. Det legges til grunn at slike midler går inn under den generelle angivelsen av premiereserve i utkastet § 8c-7 første ledd.

Tredje punktum i tredje ledd kan fremstå som noe uklar. Det følger av bestemmelsen at andel av overskuddet som skal beregnes for pensjonsordningen skal beregnes ut fra dagen for utløpet av oppsigelsesfristen. Det sentrale må være at pensjonsordningen skal ha med seg sin andel av årets overskudd frem til oppsigelsesfristens utløp. Ordningen skal altså ikke ha overskudd etter utløpet av oppsigelsesfristen, men sin andel av overskuddet for året frem til oppsigelsesfristens utløp. Departementet foreslår at § 8c-7 tredje ledd tredje punktum omformuleres: «Pensjonsordningens andel av årets overskudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen utløper».

Departementet foreslår at det presiseres i lovforslaget § 8c-7 første ledd at den regulerer hvilke midler en ytelsesbasert pensjonsordning omfatter. For øvrig slutter departementet seg til Banklovkommisjonens forslag, jf. § 8c-7.

4.7 Premiereserve for uføreytelser

4.7.1 Gjeldende rett

Avsetning til uføreytelser ved flytting av pensjonsordningen er ikke særskilt regulert i gjeldende regelverk. Selskapene har på bakgrunn av de alminnelige regler om avsetningskrav og risikoovergang utviklet ulik praksis vedrørende premiereserve for uføreytelser.

Forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 om forsikringsfondet, jf. forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring, slår fast selskapenes plikt til å ha avsetninger. Etter lov om foretakspensjon § 2-1 annet ledd følger det at uføredekning kan inngå i en foretakspensjonsordning. Uførepensjon og premiefritak ved uførhet er nærmere regulert i kapittel 6 i loven. Det følger av § 9-1 at premiereserven «til enhver tid» skal være så stor at den etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre rett til opptjent pensjon, herunder rett til uførepensjon og etterlattepensjon. Videre følger det av lov om foretakspensjon § 4-3 tredje ledd at ved beregning av uførepensjon skal tjenestetiden regnes frem til det tidspunktet medlemmet tidligst ville oppnådd rett til alderspensjon. Dette innebærer at når uføretilfellet inntreffer, må selskapet foreta en meravsetning.

I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-4 er det fastslått at foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1 kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan gi uførepensjon til medlemmer som blir helt eller delvis uføre. De samme regler som nevnt ovenfor kommer således til anvendelse på en slik forsikring.

Plikten til å foreta avsetninger for fremtidige forpliktelser følger av henholdsvis forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og lov om foretakspensjon § 9-1. Kravet gjelder «til enhver tid». Dette innebærer at når et uføretilfelle inntreffer, oppstår selskapets forpliktelse til å sette av tilstrekkelige avsetninger. Størrelsen er ikke nærmere regulert. Det er heller ikke regulert hvilke konsekvenser det får at for eksempel uføregraden ikke er endelig fastsatt på flyttetidspunktet, eller hva som skjer med sykemeldte medlemmer.

4.7.2 Banklovkommisjonens forslag

I utkastet § 8c-8 har Banklovkommisjonen foreslått regler om premiereserve for uføreytelser. Banklovkommisjonen har vist til at selskapenes praksis for uføreavsetninger varierer, og at det derfor kan synes å være behov for å avklare de viktigste spørsmålene på dette området.

Bestemmelsen regulerer to forhold. For det første fastsettes det hvilken pensjonsinnretning som har risikoen for å foreta avsetninger. For det andre reguleres størrelsen på avsetningene. Utgangspunktet er at det er en risiko som har materalisert seg på flyttetidspunktet, dvs. ved utløpet av oppsigelsesfristen. Slik risiko består enten i at det er konstatert uførhet på dette tidspunktet, eller at det foreligger sykemelding som innen ett år etter oppsigelsesfristens utløp har gitt rett til rehabliterings- eller attføringspenger, eller uføreytelser.

Banklovkommisjonen har foreslått regler for hvordan konstatert uførhet skal behandles i utkastet § 8c-8 første ledd. Bestemmelsen gjelder størrelsen på premiereserven for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre på flyttetidspunktet. Premiereserven skal tilsvare «full avsetning», og beregnes etter beregningsgrunnlaget som gjaldt på flyttetidspunktet i avgivende pensjonsinnretning. Det fremgår ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen at det er avgivende pensjonsinnretning som skal foreta avsetningen. Dette følger imidlertid av utkastet § 8c-5 tredje ledd som fastsetter tidspunktet for risikoovergangen fra avgivende til mottakende pensjonsinnretning. Inntil utløpet av oppsigelsesfristen har avgivende pensjonsinnretning risikoen. Det følger dermed at avgivende pensjonsinnretning må foreta avsetninger for risiko som har materalisert seg ved utløpet av oppsigelsesfristen.

Det følger av utkastet § 8c-8 første ledd annet punktum at fastsatt uføregrad skal legges til grunn ved beregning av avsetningen. Dette gjelder også selv om uføregraden ikke er fastsatt på flyttetidspunktet. Dette forutsetter således at det finner sted et etteroppgjør.

Avsetninger for medlem som er sykemeldte er foreslått regulert i utkastet § 8c-8 annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at medlemmer som er sykemeldte ved utløpet av oppsigelsesfristen skal anses som uføre. Dette innebærer at pensjonsinnretningen må sette av full avsetning etter første ledd. Det er imidlertid et vilkår at sykdommen som var konstatert ved oppsigelsesfristens utløp innen ett år etter dette har gitt rett til rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser, jf. utkastet § 8c-8 annet ledd.

Når det gjelder avsetninger til sykemeldte medlemmer etter utkastet § 8c-8 annet ledd, har Banklovkommisjonen kommet til at det bør være adgang til å avtale et annet skjæringstidspunkt for risikoovergang mellom pensjonsinnretningene. Banklovkommisjonen har foreslått en bestemmelse om dette i utkastet § 8c-8 tredje ledd. Første punktum i bestemmelsen fastsetter at pensjonsinnretningene kan fravike tidsfristen etter annet ledd. Banklovkommisjonen har funnet grunn til å slå fast at en slik eventuell avtale ikke skal berøre foretakets eller de forsikredes rettigheter etter annet ledd overfor den «avvikende» pensjonsinnretningen. Departementet legger til grunn at dette er en skrivefeil, og at det skal være «avgivende» pensjonsinnretning. Det åpnes imidlertid for at foretaket kan samtykke til at forpliktelsene overtas av den mottakende pensjonsinnretning. Om denne bestemmelsen har Banklovkommisjonen uttalt (jf. NOU 2003: 11 s.169):

«Av tredje ledd fremgår det at ettårs fristen for risikoovergangen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom pensjonsinnretningene. Det sentrale er at det fremgår et klart tidspunkt for risikoovergangen mellom pensjonsinnretningene. Det er således ingenting i veien for at pensjonsinnretningene blir enige om at oppgjøret skjer med endelig virkning på oppgjørstidspunktet. Avtales dette vil det ikke være behov for et eventuelt etteroppgjør mellom pensjonsinnretningene. Valg av et annet skjæringstidspunkt vil medføre en annen risikofordeling mellom pensjonsinnretningene. I annet punktum fremkommer det imidlertid uttrykkelig at pensjonsinnretningene gjennom en slik avtale ikke kan innskrenke foretakets eller arbeidstakerens rett til å gjøre gjeldende et krav mot avgivende pensjonsinnretning. En avtale mellom pensjonsinnretningene skal således ikke kunne medføre at arbeidstakerne som følge av en flytting blir stående uten en dekning som de ville hatt dersom flytting ikke hadde funnet sted. Som nevnt ovenfor i forbindelse med første ledd, må arbeidstakerens rett til å forholde seg til avgivende pensjonsinnretning bero på at forsikringstilfellet allerede er oppstått før flyttingen. Dersom avgivende pensjonsinnretning skal unngå muligheten for slike krav i ettertid, må foretaket samtykke til at mottakende pensjonsinnretning overtar avgivende pensjonsinnretnings forpliktelser overfor foretaket og de forsikrede.»

4.7.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningenviser til at mulighetene for at det må foretas etteroppgjør for sykemeldte etter utkastet § 8c-8 annet ledd, ikke vil innebære forenkling av flytteregelverket:

«Det foreslås at det skal foretas etteroppgjør for sykemeldte som fra folketrygden tilstås rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen. Dette vil medføre et etteroppgjør mellom forsikringsselskapene. I mange tilfeller vil uførepensjon bli tilstått med tilbakevirkende kraft og lenge etter at den sykemeldte flyttet. Etteroppgjør er ressurskrevende å gjennomføre, og avgivende selskap kan ikke avslutte en forsikringskontrakt som er flyttet for mange år siden. Bestemmelsene som er foreslått vil ikke medføre noen forenkling av flyttereglene. Vårt prinsipale standpunkt er at det ikke foretas et etteroppgjør for sykemeldte, subsidiært at det foretas et oppgjør på flyttetidspunktet på kollektiv, ikke individuell basis, basert på erfaringstall når det gjelder hvor mange sykemeldte som blir varig uføre.

For øvrig stilles det spørsmål ved om lovutkastet og forskriften vil klare å regulere alle forhold rundt uføreytelsene. I dag reguleres dette av bransjeavtaler.»

Den Norske Aktuarforening er også skeptisk til etteroppgjør:

«Første og andre ledd angir at avgivende selskap skal ta risikoen for de som er sykmeldte. Det må eventuelt presiseres at avgivende selskaps ansvar er begrenset til uførhet som inntrer innen ett år etter overtagelse av ordningen. Det må presiseres hvem som har risikoen for evt. økning i uføregrad i løpet av dette året. Hvis avgivende selskap skal bære den risikoen, vil konsekvensen bli at det vil ta lang tid før endelig oppgjør kan gjennomføres noe som gjør det meget komplisert og dyrt å administrere.

Aktuarforeningen anbefaler at mottagende selskap tar hele ansvaret for sykmeldte og uføre fra utløpet av oppsigelsesfristen og at avgivende selskap plikter å overføre avtalens andel av IBNR (Inntrufne men ikke rapporterte) og RBNS (Rapporterte men ikke oppgjorte) reserver.

I tredje ledd skal det stå «avgivende pensjonsinnretning», ikke «avvikende pensjonsinnretning».»

Forholdet til sykemeldte og uføre er etter FNHs mening noe av det som er mest komplisert ved flytting av kollektive pensjonsordninger. FNH uttaler videre om utkastet § 8c-8:

«Selskapene har i beregningsmelding 149/92 «Overføring av kollektiv pensjonsforsikring, behandling av uføre og sykmeldte» til Kredittilsynet angitt at flytting for denne gruppe medlemmer skal skje slik at mottagende selskap overtar alt ansvar for uføre/sykmeldte, samtidig som avsatte midler tilknyttet disse personene i sin helhet overføres til mottagende selskap. Beregningsmeldingen er vedlagt. Vesta forsikring var ikke tilknyttet denne beregningsmeldingen, og hadde egne avtaler med de andre selskapene om hvordan flytting skulle håndteres på dette punktet.

FNH mener det er en fordel med felles regelverk på dette området i livbransjen. Regelverket bør imidlertid være så enkelt som mulig, og sikre minst mulig etterbehandling i avgivende selskap. Det bør videre legges vekt på at selskapene til nå har praktisert et regelverk som etter hvert har blitt godt innarbeidet og som derfor fungerer tilfredsstillende.

I forslag til ny § 8c-8 (1) sies det at premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal tilsvare kravet til full avsetning beregnet etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. I de spesielle motivene til kapittelet er det angitt at en i «fulle avsetninger» kan ta hensyn til reaktiveringssannsynlighet. Dette virker naturlig, selv om uttrykket «fulle avsetninger» ikke er helt klart. Det antas at det med dette uttrykket menes avsetninger som om utbetalingen skal vare til pensjonsalder, dog kan det tas hensyn til reaktiveringssannsynligheten. FNH antar det ikke vil være problemer forbundet med denne tolkningen, og at det også må være opp til selskapene å vurdere behovet for å legge inn sannsynligheter for økt/senket uføregrad.

Forslaget går imidlertid ut på at det må skje et etteroppgjør mellom avgivende og mottagende selskap i den grad uføregraden ikke er fastsatt på tidspunkt for utløpet av forsikringstiden.

En slik regel vil innebære at avgivende selskap vil måtte følge med på enkeltpersoner i ordninger som har flyttet fra selskapet i lang tid etterpå. FNH kan ikke støtte en slik regel, og mener den motvirker intensjonen om at regelverket skal virke forenklende.

Tilsvarende er det i paragrafens annet ledd foreslått at det også for sykmeldte som tilstås rehabiliterings- og attføringspenger eller uføreytelser innen et år etter utløpet av oppsigelsesfristen skal skje et etteroppgjør. I tredje ledd er det åpnet for at avgivende og mottakende selskap skal kunne avtale andre frister enn det som er angitt i annet ledd. Dette kan forenkle situasjonen dersom selskapene kommer til enighet, men det er usikkert om forslaget innebærer at det kan lages generelle bransjeavtaler på området. I så fall kan like gjerne lovteksten endres.

FNH foreslår at siste setning i § 8c-8 (1) utgår, og at det underforstått dermed blir opp til avgivende selskap å vurdere uføregraden på tidspunkt for utløpet av forsikringstiden.

FNH foreslår videre ut fra dette at § 8c-8 (2) utgår. Dermed vil ny lov følge den regelen som har vært praktisert av de fleste livselskap i mange år.»

Kredittilsynet har i sin høringsmerknad uttalt følgende:

«Lovutkastet fastsetter i § 8c-8 første ledd at premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre, skal utgjøre kravet til «full avsetning» beregnet på flyttetidspunktet etter beregningsgrunnlaget for avgivende pensjonsinnretning.

Kredittilsynet påpeker at det ikke er klart hva som ligger i begrepet full avsetning. Formodentlig menes at avsetningen skal være tilstrekkelig til å dekke kontantverdien etter eregningsgrunnlagets forutsetninger av en pensjon som utbetales så lenge personen fortsatt er ufør og i live og som opphører ved nådd pensjonsalder. Dette bør klargjøres i det videre arbeid med loven.

Lovutkastet innebærer etter Kredittilsynets oppfatning at dersom avgivende selskap er i en opptrappingsfase mht. uføreavsetninger for inntrådte uføre, så vil man med «full avsetning» måtte regne den (faktisk) avsatte uførereserve, selv om «full avsetning» ennå ikke er nådd. I motsatt fall vil det måtte skje en overføring av midler fra de øvrige kunder, noe som ikke kan være intensjonen med forslaget. Kredittilsynet vil også peke på at bestemmelsen i paragrafens første ledd ikke sier noe om premiereserve for eventuelle uføreytelser («aktivreserven»). Det bør klargjøres hvilken reserve som skal flyttes for det tilfelle at selskapet er i en opptrappingsfase mht. slike avsetninger. Vi legger til grunn at samme prinsipp vil måtte gjøres gjeldende her som for allerede inntrådte uføre.

Det spørsmål som da gjenstår, er hvilken premiereserve som skal kreves i mottakende selskap dersom dette selskap er i en opptrappingsfase mht.. uføreavsetninger. Kredittilsynet legger til grunn at i slike tilfeller må «full avsetning» gjøres i mottakende selskap, uavhengig av om selskapet er i en opptrappingsfase. Avsetningene må m.a.o. følge det avsetningsgrunnlag som gjelder for nye kontrakter i mottakende selskap. Etter Kredittilsynets oppfatning vil dette i så fall være i tråd med forståelsen av gjeldende rettsoppfatning, slik det blant annet er uttalt av Finansdepartementet.

Kredittilsynet vil i den forbindelse særlig fremheve hensynet til selskapenes soliditet. Når et selskap melder et nytt beregningsgrunnlag er forutsetningen at premie- og reserveberegningen for nye kontrakter fullt ut skal baseres på dette grunnlaget. Den umiddelbare oppfyllelse av fullt reservekrav i forhold til tilflyttede kontrakter må også ses på bakgrunn av at livselskapet er i en posisjon der det uten videre kan kreve at forsikringstaker umiddelbart innfrir nytt reservekrav. I forhold til tidligere overtatte forsikringer i selskapet kan en umiddelbar innfrielse av reservekrav etter nytt grunnlag være mer problematisk, blant annet fordi ansvarsforholdet mellom selskap og forsikringstaker er et annet. Etter Kredittilsynets oppfatning er det spesielt viktig å holde fast ved skillet mellom nye og gamle kontrakter i tilfeller der selskapene må oppgradere sine beregningsgrunnlag som følge av at tidligere grunnlag har medført systematisk underskudd.

Kredittilsynet vil etter dette anbefale at § 8c-8 første ledd blir endret, og at de ovennevnte forhold blir ivaretatt i den endelige lovtekst og tilhørende merknader. Kredittilsynet kan ikke se at de konkurransemessige aspekter er av vesentlig betydning sett i forhold til behovet for å sikre selskapenes soliditet.»

4.7.4 Departementets vurdering

Premiereserve for uføreytelser er ikke særskilt regulert i gjeldende rett.

Høringsinstansene har blant annet gitt uttrykk for at Banklovkommisjonens utkast har vært noe uklar på enkelte punkter.

For det første har det vært reist spørsmål ved hva som menes med «full avsetning» i utkastet § 8c-8 første ledd. Av beregningsgrunnlaget for den enkelte ordning fremgår hvilke avsetninger som skal gjøres for medlem hvor uførhet er konstatert. Departementet legger som Kredittilsynet, til grunn at «full avsetning» refererer nettopp til denne avsetning. Allerede før uførhet er konstatert vil en imidlertid kunne ha indikasjon på at det har inntruffet forhold (for eksempel sykdom) som kan medføre uførhet på sikt. For slikt medlem kan det oppstå uklarhet om størrelsen på de avsetninger som skal overføres. Nærmere regler om dette fremgår av Banklovkommisjonens utkast § 8c-8 annet ledd. Pensjonsinnretningen skal foreta full avsetning selv om uføregraden ikke er blitt fastsatt enda. Når flyttebeløpet på denne måte beregnes ut fra en forutsetning om at uførhet vil bli konstatert, kan det bli aktuelt med etteroppgjør mellom pensjonsinnretningene, dersom forutsetningene ikke slår til. Flere høringsinstanser påpeker at dette vil komplisere regelverket fremfor å gjøre det enklere. I tillegg til at det er kompliserende med etteroppgjør, har enkelte instanser påpekt at det kan være vanskelig å fastslå om den sykdom som var konstatert på flyttetidspunktet også var årsak til uførheten.

Hovedregelen i utkastet § 8c-8 er at for uføreytelser til medlemmer som er blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal avsetningene tilsvare kravet til full avsetning etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Departementet legger til grunn at tidsangivelsen «som gjaldt ved utløpet av oppsigelsesfristen» etter sin ordlyd refererer til beregningsgrunnlaget i mottakende selskap dersom ordningen er flyttet ved utløpet av oppsigelsesfristen, eller i motsatt fall avgivende selskap. Etter departementets vurdering bør spørsmålet om det er mottakende eller avgivende selskaps beregningsgrunnlag som skal benyttes, ikke avhenge av om flytting er foretatt ved oppsigelsesfristens utløp. Som det fremgår av omtalen foran, er det beregningsgrunnlaget i avgivende selskap som danner grunnlaget ved beregningen av det beløp som skal overføres mellom pensjonsinnretningene etter gjeldende rett. Departementet foreslår at en ikke endrer dette prinsippet, og legger også til grunn at dette heller ikke har vært Banklovkommisjonens intensjon. Det vil således være beregningsgrunnlaget i avgivende pensjonsinnretning som skal legges til grunn for beregningen av hvilken avsetning som skal overføres for medlemmet. Et separat spørsmål er om beslutninger om endringer av beregningsgrunnlaget i avgivende selskap skal få betydning ved beregning av premiereserven for «full pensjon». Departementet legger til grunn at (generelle) endringer som ikke er gjennomført før oppsigelsesfristen er utløpt, vil være uten betydning for det beløp som skal overføres.

Kredittilsynet etterlyser i sin høringsmerknad en klargjøring av hvilken avsetning som skal gjøres i mottakende selskap dersom dette selskapet er i en opptrappningsfase mht uføreavsetninger. Departementet legger til grunn at denne problemstillingen også kan være aktuell for andre ytelser enn uførhet, og at det av denne grunn er lite hensiktsmessig å fastsette egne regler for slikt tilfelle i § 8c-8. Departementet legger videre til grunn at hensikten med de foreslåtte bestemmelsene i § 8c-8 (slik Banklovkommisjonen har foreslått dem) er å fastslå hvilket beløp som skal overføres fra avgivende til mottakende selskap, og ikke har til hensikt å regulere kravet til avsetninger, verken i avgivende eller mottakende selskap.

Det skal for øvrig være «avgivende» og ikke «avvikende» i tredje ledd annet punktum.

Departementet slutter seg med denne presiseringen til Banklovkommisjonens utkast, jf. lovforslaget § 8c-8.

4.8 Oppgjørsmåte

4.8.1 Gjeldende rett

Oppgjørsmåten ved overføring av midler knyttet til en pensjonsordning er ikke regulert i gjeldende flytteregelverk.

4.8.2 Banklovkommisjonens forslag

I utkastet § 8c-9 har Banklovkommisjonen foreslått en bestemmelse om hvordan oppgjøret mellom pensjonsinnretningene skal foretas. Etter første ledd fastsettes det at midlene skal overføres i «penger», dvs. kontant, jf. Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i spesialmerknadene i NOU 2003: 11 s. 169. Størrelsen på midlene beregnes etter utkastet § 8c-7 og § 8c-8.

Banklovkommisjonen har vist til at det kan være praktisk å overføre midler plassert i egen investeringsportefølje ved å overføre selve porteføljen. Banklovkommisjonen har på bakgrunn av dette foreslått at pensjonsinnretningene kan avtale dette, jf. utkastet § 8c-9 første ledd annet punktum.

Utkastet § 8c-9 annet ledd regulerer hvilken avkastning avgivende pensjonsinnretning skal svare for midler som overføres etter oppsigelsesfristens utløp. Dersom pensjonsordningens midler overstiger NOK 200 millioner, er oppgjørsfristen etter utkastet § 8c-6 første ledd annet punktum satt til to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen. Det er også åpnet for at det kan avtales annen frist for oppgjør, eller etteroppgjør, jf. utkastet § 8c-6 annet ledd. Ved overføring etter utløpet av oppsigelsesfristen har Banklovkommisjonen foreslått at «det skal svares avkastning på midlene fra oppsigelsesfristens utløp og frem til den dag midlene blir overført», jf. utkastet § 8c-9 annet ledd første punktum. Avkastningen skal beregnes standardisert, jf. annet punktum, etter renten på folioinnskudd i Norges Bank. Det åpnes for at det kan avtales noe annet mellom pensjonsinnretningene.

4.8.3 Høringsinstansenes merknader

FNHtar opp Banklovkommisjonens forslag om at det skal svares avkastning i tråd med renten på folioinnskudd i Norges Bank. FNH viser i den forbindelse til at selskapene i dag benytter en risikofri rente:

«I dette leddet foreslås det en endring i hvilken rente som skal betales i de tilfellene der midlene ikke overføres på opphørsdato. I dag benyttes en risikofri rente, etter Utfyllende regler om foreløpig og endelig overskuddsberegning innen livsforsikring Rundskriv 33 / 94 fra Kredittilsynet.

Selskapene har sentralisert arbeidet med å føre opp den risikofrie renten. Eksempel på en månedlig oversikt som sendes ut fra FNH er vedlagt. Det har ikke vært problemer knyttet til å benytte denne renten på midler som overføres etter opphørsdato. FNH mener at der godt innarbeidede rutiner fungerer bra, bør det generelt ikke innføres nye.

FNH kan derfor ikke se noen grunn til at regelen endres.»

Kredittilsynet ønsker i likhet med FNH, at dagens praksis fortsettes:

«Lovutkastet § 8c-9 annet ledd sier at «Ved overføringen av midler etter utløpet av oppsigelsesfristen skal det i tillegg svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank med mindre annet avtales mellom pensjonsinnretningene.».

Kredittilsynet bemerker at det allerede i 1994/95 ble etablert regler for å ivareta dette for forholdet, med utgangspunkt i gjeldende forskrifter om overskudd og flytterett. Dette opplegget har siden virket tilfredsstillende. Kredittilsynet antar derfor at det vil være mest hensiktsmessig å bygge videre på gjeldende praktisering, og at dette eventuelt reguleres i loven.»

4.8.4 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at overføring av midler i kontanter/penger også er hovedregel etter gjeldende regler. Det er imidlertid ikke særskilt regulert. Dette følger forutsetningsvis av flytteforskriftens bestemmelser om overføring av midler. En bestemmelse om at oppgjøret skal skje «i penger», slik Banklovkommisjonen har foreslått, vil således innebære en lovfesting av praksis. Departementet anser dette for å være klargjørende og hensiktsmessig. Av ordet «skal» i første ledd første punktum i Banklovkommisjonens utkast § 8c-9, følger det at det er en plikt til å overføre midlene i penger.

Banklovkommisjonen har som nevnt ovenfor åpnet for unntak med hensyn til overføring av midler plassert i egne investeringsporteføljer i utkastet § 8c-9 første ledd annet punktum. Departementet antar at det er hensiktsmessig at det i utgangspunktet åpnes for overføring av selve porteføljen, slik at realisasjon ikke vil være nødvendig.

Når det gjelder Banklovkommisjonens utkast § 8c-9 annet ledd, regulerer dette tilfeller hvor overføring av midlene skjer etter at oppsigelsesfristen er utløpt. Det er viktig å merke seg at det ikke er snakk om oppgjørsfristensutløp, men kun oppsigelsesfristen. Oppsigelsesfristen er foreslått regulert i Banklovkommisjonens utkast § 8c-5, og er to måneder. Oppgjørsfristen etter Banklovkommisjonens utkast § 8c-6 faller som regel sammen med utløpet av oppsigelsesfristen, men er lenger i de tilfeller der pensjonsordningens midler overstiger NOK 300 millioner, jf. departementets forslag til § 8c-6 første ledd annet punktum. Banklovkommisjonens forslag innebærer altså at selv om oppgjørsfristen er utsatt etter utkastet § 8c-6, skal avgivende pensjonsinnretning svare avkastning av midlene i perioden etter utløpet av oppsigelsesfristen og frem til oppgjør skjer, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8c-9 annet ledd. Banklovkommisjonen har valgt å standardisere avkastningen, slik at avkastningen i utgangspunktet skal beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank.

Departementet foreslår for det første at «i tillegg» i utkastet § 8c-9 annet ledd første punktum strykes.

De midler som overføres fra avgivende til mottakende selskap skal etter Banklovkommisjonens forslag anvendes til forsikredes og forsikringstakers beste etter bestemmelser i § 8c-10. Når størrelsen på det beløp som skal overføres beregnes ved oppsigelsesfristens utløp, er det rimelig at forsikringstaker eller forsikret også får en avkastning på midler som på dette tidspunkt ennå ikke er overført fra selskapet. Dette vil også gi avgivende selskap incentiver til å gjennomføre en hurtig overføring. Etter departementets vurdering vil ingen eller lav avkastning på midlene i forbindelse med flytting også kunne bidra til redusert flytting og konkurranse.

Banklovkommisjonen foreslår at midlene skal gis en avkastning lik renten på folioinnskudd i Norges Bank med mindre annet er avtalt, jf. § 8c-9 annet ledd. Foliorenten danner det absolutte «rentegulv» i pengemarkedet, og normalt kan midler plasseres med langt bedre avkastning uten risiko i for eksempel statsobligasjoner. Når folioinnskudd likevel til en hvis grad benyttes, skyldes dette at disse plasseringene er svært likvide. Årsaken til at oppgjør kan skje etter oppgjørsfrist er imidlertid å gi avgivende selskap rimelig tid til å avvikle mindre likvide plasseringer. Etter departementets vurdering bør pensjonsinnretningen derfor gis en høyere avkastning enn foliorenten i Norges Bank i perioden etter at oppsigelsesfrist er utløpt. Departementet foreslår at avkastningen skal beregnes etter en rente som tilsvarer renten på folioinnskudd tillagt to prosentenheter med mindre en høyere avkastning avtales mellom pensjonsinnretningene.

4.9 Anvendelse av overførte midler

4.9.1 Gjeldende rett

Premiereserven for opptjente rettigheter beregnet etter avgivende selskaps beregningsgrunnlag, skal overføres til mottakende pensjonsinnretning etter flytteforskriften § 3-12 første ledd. Det følger at det samme skal gjelde for kontraktens andel av tilleggsavsetninger i avgivende selskap, jf. annet punktum. Etter § 3-13 første ledd overføres den enkelte kontrakts andel av overskuddet etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og overskuddsforskriften, samt kontraktens andel av kursreserve i avgivende selskap.

På bakgrunn av at det er adgang til å dele ordningen ved overføring, jf. § 3-7, følger det av § 3-12 annet ledd at det bare skal overføres premiereserve for de forsikrede som omfattes av overføringen.

I tredje ledd reguleres det forhold at den overførte premiereserven er større enn det som er nødvendig for å sikre de opptjente pensjonsrettighetene i mottakende pensjonsinnretning. Overskytende premiereserve skal i slike tilfeller benyttes til å øke pensjonsbeløpene.

For det motsatte tilfelle, at premiereserven overført fra avgivende selskap ikke er tilstrekkelig til å dekke opptjente rettigheter, har forskriften i fjerde ledd en bestemmelse som regulerer dette. For å dekke opp manglende premiereserve, skal først den overførte andel av tilleggsavsetninger i forsikringsfondet i avgivende selskap anvendes. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, skal «disponible midler i premiefond», blant annet overskudd som skal tilføres premiefondet, eller kursreserve benyttes. Dersom slikt overført beløp ikke skulle være tilstrekkelig til å dekke den manglende premiereserven, skal resten betales av forsikringstaker.

Etter § 3-12 femte ledd skal den del av tilleggsavsetningene som ikke brukes til å dekke differansen mellom overført og full premiereserve beregnet etter mottakende pensjonsinnretnings beregningsgrunnlag, tilføres forsikringstakerens andel av tilleggsavsetningene der. Dersom overføringen imidlertid skjer til en pensjonskasse, skal slike tilleggsavsetninger overføres til premiereserven. Denne bestemmelsen har sin bakgrunn i at pensjonskasser tidligere ikke hadde adgang til å foreta tilleggsavsetninger. Dette er imidlertid endret etter at flytteforskriften ble fastsatt, jf. forskrift 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond § 16. Bestemmelsen i § 3-12 femte ledd annet punktum er således ikke lenger av reell betydning.

Kredittilsynet fastsetter etter § 3-12 sjette ledd nærmere regler om anvendelsen av overført andel av kursreserve i det mottakende selskap.

Etter § 5-1 gjelder § 3-12, med unntak av tredje ledd, også for kommunale pensjonsordninger. Dette innebærer at reglene om at for mye overført premiereserve benyttes til å øke pensjonsbeløpene, ikke kommer til anvendelse på kommunale ordninger. Dette har sammenheng med at ytelser, pensjonsgrunnlag og oppsatte rettigheter uansett reguleres årlig.

4.9.2 Banklovkommisjonens forslag

Premiereserve beregnet etter reglene i utkastet §§ 8c-7 og 8c-8 og overført i samsvar med utkastet § 8c-9, skal brukes til å sikre medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i mottagende pensjonsinnretning, jf. utkastet § 8c-10 første ledd. Premiereserven skal sikre disse rettighetene i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen, samt etter beregningsgrunnlaget som regelverket bygger på. Det følger av utkastet § 8c-3 annet ledd at det nye regelverket ikke kan ha regler som innebærer en reduksjon i allerede opptjente rettigheter. Pensjonsinnretningen har etter forskrift 10. november 1994 nr. 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag § 2 plikt til å utarbeide og melde til Kredittilsynet et beregningsgrunnlag.

De resterende midlene som etter utkastet § 8c-7 omfattes av pensjonsordningens midler, utgjøres av tilleggsavsetninger, kursreserve (i hakeparantes for det tilfelle at endringene som foreslås i BLK nr. 7 ikke er gjennomført før et lovforslag om flytting eventuelt vedtas), pensjonistenes overskuddsfond og premiefond. Disse midlene skal «fortsatt være en del av pensjonsordningens midler», jf. utkastet § 8c-10 annet ledd. Banklovkommisjonen har videre foreslått at midlene skal anvendes etter «ellers gjeldende regler». Dette innebærer at for eksempel forskrift 25. september 2000 nr. 979 om tilleggsavsetninger i livsforsikringsselskaper, forskrift 1. juni 1990 nr. 1167 om overskudd i livsforsikring og bestemmelser i lov om foretakspensjon om premiefond osv. kommer til anvendelse på disse midlene.

Det kan oppstå tilfeller hvor overført premiereserve ikke er tilstrekkelig til å sikre rettighetene til medlemmene og pensjonistene i mottagende pensjonsinnretning. I slike tilfeller skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet, jf. utkastet § 8c-10 tredje ledd. Dersom overføring fra premiefondet ikke er tilstrekkelig, skal resten dekkes enten ved tilleggsavsetninger som er overført sammen med kontrakten, eller ved overføringer fra foretaket. Sistnevnte alternativ innebærer at foretaket må betale inn ekstra premie. Banklovkommisjonen har vist til at rekkefølgen for bruk av midler for å fylle opp manglende premiereserve, er sentral. Kommisjonen viser til at en dekning av manglende premiereserve «først ved bruk av tilleggsavsetninger vil kunne innebære en oppmuntring til flytting for foretaket», jf. NOU 2003: 11 s. 170.

Banklovkommisjonen har videre foreslått bestemmelser for det tilfelle at overført premiereserve er større enn nødvendig for å sikre medlemmene rett til opptjent pensjon. Denne situasjonen er foreslått regulert i utkastet § 8c-10 fjerde ledd. Banklovkommisjonen har foreslått at overskytende premiereserve skal brukes som «engangspremie» for tillegg til tjenestetiden etter § 4-12 i lov om foretakspensjon. Banklovkommisjonen har i sin vurdering lagt vekt på følgende, jf. NOU 2003: 11 s. 155:

«Dersom den premierserve som overføres, overstiger hva som er påkrevd for å sikre opptjente pensjonsrettigheter etter beregningsgrunnlaget i mottakende pensjonsinnretning, skal - etter flytteforskriften § 3-12 - det overskytende benyttes til å øke pensjonsytelsene. Dette betyr at midlene anvendes som engangspremie for tillegg til ytelsene. Banklovkommisjonen mener at dette er den naturlig løsning for overskytende premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Når det gjelder yrkesaktive medlemmer av pensjonsordningen, blir forholdet noe annet.

Hvis en legger til grunn at ytelsesnivået etter det nye regelverk normalt vil være hovedsaklig det samme som etter regelverket som gjaldt inntil flyttingen, vil en tilsvarende regel kunne gjøre det påkrevd å utstede et betydelig antall fripoliser for tilsvarende tillegg. Dette vil være kostnadskrevende og dessuten føre til at ytelsesnivået for eksisterende medlemsmasse og nye arbeidstakere vil bli forskjellig. Et alternativ ville selvsagt kunne være å videreføre pensjonsordningen på det noe høyere ytelsesnivå for alle medlemmer til enhver tid, men dette vil kunne øke samlede pensjonskostnader og bryte med prinsippet om at det som hovedregel vil være opp til arbeidsgiveren å fastlegge ytelsesnivået i en pensjonsordning. Det har forekommet i praksis at overskytende premiereserve blir benyttet til å dekke fremtidig premier for de medlemmer det gjelder, men en slik løsning vil være i strid med lov om foretakspensjon § 5-8 tredje ledd.

Banklovkommisjonen vil etter dette foreslå at overskytende premiereserve blir benyttet som engangspremie for tillegg i tjenestetid, det vil si på en måte som tilsvarer den som benyttes ved medregning av tjenestetid etter lov om foretakspensjon § 4-12. Det forutsettes at økning i tjenestetid blir den samme for samtlige medlemmer, og at økningen i opptjent rett til pensjon således blir prosentvis den samme. En slik økning vil således få betydning for fripoliserettighetene for arbeidstakere som fratrer senere, og den vil også få betydning for arbeidstakere som fratrer med rett til pensjon før nådd pensjonsalder. For arbeidstakere som fratrer ved nådd pensjonsalder, vil det samme være tilfelle dersom minstekravet til tjenestetid ikke er oppfylt fullt ut. For arbeidstakere som fratrer ved nådd pensjonsalder og da har oppfylt minstekravet til full pensjon, vil derimot tillegget i tjenestetid ikke få direkte betydning. Det er imidlertid ikke til å unngå at reglene om medregning av tjenestetid fra tid til annen vil kunne føre til dette. Banklovkommisjonen mener at en klar og enkel regel her er å foretrekke selv om den i enkelte tilfelle vil kunne føre til et resultat som ikke oppleves som fullt ut rimelig. En viser også til at økt mobilitet i arbeidsmarkedet og økningen i fratreden før nådd pensjonsalder bidrar til å begrense det antall av tilfelle hvor tillegget til tjenestetiden ikke vil komme til å utgjøre en fordel for arbeidstakerne.»

Banklovkommisjonen har altså foreslått at overskytende premiereserve hva angår pensjoner under utbetaling, benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene, jf. utkastet § 8c-10 fjerde ledd annet punktum. Pensjonister vil ikke ha bruk for tillegg i tjenestetid, jf. Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i spesialmerknadene s. 170.

Banklovkommisjonen har videre vist til at i kommunale pensjonsordninger reguleres pensjonsgrunnlaget, oppsatte rettigheter og ytelsene årlig. Arbeidsgiver har i disse ordningene plikt til å dekke nødvendig oppreguleringspremie. På denne bakgrunn har Banklovkommisjonen forslått at overskytende premiereserve for kommunale ordninger skal overføres til premiefondet, jf. utkastet § 8c-10 fjerde ledd tredje punktum.

Et mindretall i Banklovkommisjonen (medlemmet Vannebo) støtter ikke Banklovkommisjonens forslag om tillegg til tjenestetiden ved overskytende premiereserve etter utkastet § 8c-10 fjerde ledd. Mindretallet foreslår i stedet at overskytende premiereserve benyttes til tillegg i ytelsene (NOU 2003: 11 s. 155-156):

«Medlemmet Vannebo mener at forslaget om bruk av overskytende premireserve ikke er heldig. Forslaget innebærer at flyttingen i seg selv vil kunne få betydning for den utbetalte pensjon som de aktive medlemmene opparbeider rett til. Ansatte med i utgangspunktet like pensjonsrettigheter, vil kunne få forskjellige ytelser på grunn av tilfeldigheter knyttet til om pensjonsordningen har byttet pensjonsleverandør underveis, og hvor ofte.

Dette medlemmet mener dessuten at den foreslåtte lovteksten øker kompleksiteten i produktet, herunder kostnader knyttet til EDB-løsninger. Arbeidstakeren vil ikke kunne beregne sine rettigheter etter en lineær modell der hvert år i ansettelse teller like meget. Dette medlem vil også påpeke at forslaget ikke angir hvor en skal gjøre av midler for medlemmer som vil få/får mer tjenestetid enn det som kreves for fulle ytelser.

Dette medlemmet mener det er en bedre løsning både prinsipielt og rent praktisk, at overskytende premiereserve benyttes til å øke opptjent pensjon, eventuelt at det går til premiefond.

Dersom overskytende reserve benyttes til å øke opptjent pensjon, vil det føre til at opptjent pensjon vil være noe større enn den lineære pensjonen i en kort periode. Deretter vil den lineære pensjonen overstige den opptjente. Premien for ordningen da vil kunne fremstå som noe rimeligere i en periode begrenset oppad til ett år etter flyttingen.»

Når det gjelder pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, foreslår Banklovkommisjonen regler om forvaltning av overførte midler i utkastet § 8c-10 femte ledd. Pensjonskapital og innskuddsfond skal forvaltes i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen, og beregningsgrunnlaget «dette i tilfelle bygger på».

4.9.3 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Aktuarforening støtter mindretallets forslag om å benytte overskytende premiereserve til å øke opptjent pensjon i stedet for som tillegg i tjenestetid. FNHstøtter også mindretallets forslag:

«Forslag til ny § 8c-10 (4) angir hva som skal gjøres dersom overført premiereserve er større enn det som er nødvendig for å sikre et medlem opptjente rettigheter, nemlig at overskytende skal benyttes til engangspremie for tillegg til tjenestetiden etter reglene i lov om foretakspensjon § 4-12.»

FNH viser til mindretallets begrunnelse som er gjengitt under del II avsnitt 4.9.2 ovenfor og uttaler:

«FNH støtter medlemmets Vannebo's synspunkter og forslag til alternativ løsning. I tillegg til det som påpekes av Vannebo, kan det anføres at det er lite heldig at regler for medregning i lov om foretakspensjon skal gjelde også ved flytting av kollektive pensjonsordninger som er opprettet utenfor denne loven. FNH mener det er viktig å legge hovedvekt på enkelhet i flyttereglene. Etter dagens flytteregler skal for mye overført reserve benyttes til å øke opptjent pensjon.

FNH kan ikke se at det er behov for å endre dagens regler på dette området, og foreslår ut fra dette at § 8c10 (4) endres slik at også for mye overført reserve for private kollektive pensjonsordninger går til å øke opptjent pensjon.»

FNH har også merknader til Banklovkommisjonens omtale av opptrappingsplan for andre faktorer enn beregningsrenten, og hvorvidt disse kan gjøres gjeldende for kontrakter som flyttes til pensjonsinnretningen. FNH uttaler om dette:

«I del II, kapittel 9, spesialmotiver, sies det i utredningen i tilknytning til § 8c-10 at:

«Dersom mottakende pensjonsinnretning anvender en opptrappingsplan for andre faktorer enn beregningsrenten for bestående bestand, kan ikke denne gjøres gjeldende for kontrakter som flyttes til pensjonsinnretningen.»

Bakgrunnen for at det er gjort unntak for beregningsrenten er at det er gitt særlige unntaksregler i forskrift 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring.

Vi ser for oss at livselskapene i tiden fremover vil måtte endre tariffer med bakgrunn i uføreutvikling og levetidsutvikling. Det kan ikke forventes at selskapene velger de samme tidspunkt for å endre sine tariffer. Samtidig må det være viktig å opprettholde flyttemulighetene i perioder der et selskap av en eller annen grunn benytter en opptrappingsplan. Dersom kontrakter som flytter må fylle oppreservertil et høyere nivå enn de selv hadde i henhold til opptrappingsplan i avgivende selskap, og høyere enn mottakende selskaps egne kontrakter, vil dette virke sterkt flyttehemmende.

FNH mener ikke at det skal kunne skje flyttearbitrasje som følge av at et selskap benytter en opptrappingsplan for sine premiereserver. Dersom en kontrakt allerede har høyere reserveavsetninger enn opptrappingsplanen tilsier, men lavere enn de nødvendige reserveavsetningene når opptrappingsplanen er avsluttet, bør reserveavsetningene holdes på det nivå de har ved tilflytting. Deretter vil kontakten etter hvert være med på opptrappingsplanen.

FNH er klar over at mottakende selskap vil kunne ta en høyere risiko ved å ta i mot en ordning uten «fulle» avsetninger, men mener at dette må det enkelte selskap selv vurdere i forhold til sine totale forpliktelser og (realistiske) forventninger om fremtiden.

FNH kan derfor ikke uten videre støtte denne uttalelsen i de spesielle motivene, og forutsetter at lovteksten her må være førende. I lovteksten sies det ikke noe som gir støtte for uttalelsen i spesialmotivene.»

Norges Bankmener flytteregelverket må være mest mulig nøytralt med hensyn til forsikringstakers beslutning om flytting:

«Banklovkommisjonens medlem Vannebo mener forslaget om bruk av overskytende premiereserve ikke er heldig fordi flyttingen i seg selv vil kunne få betydning for utbetalt pensjon, og fordi det bidrar til å komplisere reglene. Norges Bank mener prinsipielt at flyttereglene må være nøytrale med hensyn til beslutning om flytting. Det bør videre være et mål i seg selv å ha enklest mulig regler.»

Kredittilsynet går inn for å støtte mindretallets forslag:

«Lovutkastet legger i § 8-10 fjerde ledd til grunn at dersom overført premiereserve knyttet til den rett til pensjon som er opptjent av medlemmene er større enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal overskytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til tjenestetiden etter reglene i lov om foretakspensjon § 4-12. Overskytende premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. I kommunale pensjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres til premiefondet.

Lovutvalget har delt seg i synet på hvordan overskytende midler skal behandles. Flertallet mener at dersom den premiereserve som overføres overstiger det som er påkrevd for å sikre opptjente pensjonsrettigheter etter beregningsgrunnlaget i mottakende pensjonsinnretning, skal det overskytende benyttes til å øke pensjonsytelsene. Dette betyr at midlene anvendes som engangspremie for tillegg til ytelsene, på en måte som tilsvarer den som benyttes ved medregning av tjenestetid etter lov om foretakspensjon § 4-12. Det forutsettes at økning i tjenestetid blir den samme for samtlige medlemmer, og at økningen i opptjent rett til pensjon således blir prosentvis den samme.

En slik økning vil få betydning for fripoliserettighetene for arbeidstakere som fratrer senere, og den vil få betydning for arbeidstakere som fratrer med rett til pensjon før nådd pensjonsalder. For arbeidstakere som fratrer ved nådd pensjonsalder, vil det finne sted en økning i rettighetene dersom minstekravet til tjenestetid ikke er oppfylt fullt ut. For arbeidstakere som fratrer ved nådd pensjonsalder og da har oppfylt minstekravet til full pensjon, vil derimot tillegget i tjenestetid ikke få direkte betydning. Reglene om medregning av tjenestetid vil dermed fra tid til annen kunne føre til at reserven ikke kommer den enkelte til gode. Banklovkommisjonen mener at en klar og enkel regel her er å foretrekke selv om den i enkelte tilfelle vil kunne føre til et resultat som ikke oppleves som fullt ut rimelig. En viser også til at økt mobilitet i arbeidsmarkedet og økningen i fratreden før nådd pensjonsalder bidrar til å begrense det antall av tilfelle hvor tillegget til tjenestetiden ikke vil komme til å utgjøre en fordel for arbeidstakerne.

Utvalgets mindretall, medlemmet Vannebo, mener at forslaget om bruk av overskytende premiereserve ikke er heldig. Forslaget innebærer at flyttingen i seg selv vil kunne få betydning for den utbetalte pensjon som de aktive medlemmene opparbeider rett til. Ansatte med i utgangspunktet like pensjonsrettigheter, vil kunne få forskjellige ytelser på grunn av tilfeldigheter knyttet til om pensjonsordningen har byttet pensjonsleverandør underveis, og hvor ofte.

Mindretallet mener dessuten at den foreslåtte lovteksten øker kompleksiteten i produktet, herunder kostnader knyttet til EDB-lesninger. Arbeidstakeren vil ikke kunne beregne sine rettigheter etter en lineær modell der hvert år i ansettelse teller like meget. Mindretallet påpeker også at forslaget ikke angir hvor en skal «gjøre av» midler for medlemmer som vil få/får mer tjenestetid enn det som kreves for fulle ytelser.

Mindretallet mener det er en bedre løsning både prinsipielt og rent praktisk, at overskytende premiereserve benyttes til å øke opptjent pensjon, eventuelt at det går til premiefond.

Dersom overskytende reserve benyttes til å øke opptjent pensjon, vil det føre til at opptjent pensjon vil være noe større enn den lineære pensjonen i en kort periode. Deretter vil den lineære pensjonen overstige den opptjente. Premien for ordningen da vil kunne fremstå som noe rimeligere i en periode begrenset oppad til ett år etter flyttingen.

Kredittilsynet peker på at det samlede pensjonsregelverk innen kollektiv pensjon er blitt svært komplisert og vanskelig tilgjengelig. Det bør derfor være en overordnet målsetning at man så langt det er forsvarlig søker løsninger som ikke kompliserer regelverket unødvendig. Kredittilsynet støtter derfor mindretallets (primære) forslag om å overføre eventuelle overskytende midler til pensjonsordningens premiereserve. Det er ved vurderingen lagt vekt på at overskytende midler i så godt som alle situasjoner vil være av en størrelse som tilsier at reserven er innbakt i den ordinære premiereserve i løpet av få måneder. Kredittilsynet viser til at flertallets forslag bygger på en streng tolkning av reglene i gjeldende flytteforskrift § 3-12. Det bemerkes videre at livselskapene har praktisert reglene gjennom de siste ti år i samsvar med det forslag som Kredittilsynet nå fremmer, og som tilsynet har vurdert å være i henhold til gjeldende flytteforskrift. Kredittilsynet vil som en generell kommentar, særlig på bakgrunn av de senere års erfaringer, peke på viktigheten av å lage regler som ikke er for administrativt krevende å håndheve.

Det pekes på at Kredittilsynets forslag ikke vil være i strid med lov om foretakspensjon § 5-8 tredje ledd om at verken rettigheter eller premiereserve kan reduseres ved endring av beregningsgrunnlaget. Flertallets forslag derimot vil som nevnt over kunne føre til at premiereserven for enkelte av de forsikrede blir redusert. Dette gjelder for de som har nådd pensjons- alder med tilstrekkelig tjenestetid, men gjelder også generelt ved enhver flytting av pensjonsordninger. Dette vil etter Kredittilsynets vurdering bryte med et overordnet prinsipp i pensjonslovgivningen om at opparbeidet premiereserve for den enkelte ikke kan reduseres i forbindelse med flytting av pensjonsordning. På den annen side må lov om foretakspensjon § 4-13 antas å gjelde for disse medlemmer, og da vil de få en særskilt fripolise ut fra denne ekstra reserven. Kredittilsynet kan ikke se at dette forholdet er belyst i utredningen.»

Meglerforeningen ønsker at gjeldende regler om at tilleggsavsetningene kan benyttes før midler i premiefond, for å dekke opp eventuell manglende premiereserve, fremdeles skal gjelde:

«I merknadene til § 8 C -10 snakkes det om å redusere foretakenes (og kommunenes) flytteinsentiver. Generelt forventes det at reduksjoner i flytteinsentiver kunne være i de etablerte leverandørenes interesse, mens andre parter vil kunne oppfatte det som kontroversielt.

ldeelt sett skal det i regelverket, etter Meglerforeningens oppfatning, ikke etableres overdrevne kunstige flytteinsentiver som ikke understøttes av relevante økonomiske forhold.

Eksempler på relevante forhold kan være at foretaket ut fra de analyser som måtte foreligge, forventer en bedre kapitalavkastning i den nye pensjonsinnretningen sett i forhold til hva som forventes hos den pensjonsinnretningen foretaket flytter fra. Et annet forhold som kan ligge til grunn er at forsikringsrisiko fellesskapet i den nye pensjonsinnretningen gir en lavere forsikringspremie over tid enn den avgivende pensjonsinnretningen, gjennom et gunstigere forsikringsfellesskap. Et tredje forhold kan være at bufferkapitalen i den pensjonsinnretningen foretaket flytter til er større slik at pensjonsinnretningen kan ha en større risikoeksponering og derigjennom kunne forventes å gi en bedre kapitalavkastning.

Konkurranse parametrene som et foretak må legge til grunn ved valg av pensjonsinnretning kan enten være av økonomisk art (avkastning, premie, bufferkapital) eller at foretaket og/eller medlemmene i pensjonsordningen tilbys attraktive tilleggsgoder. Eventuelt en kombinasjon av disse forhold.

Ut fra ovennevnte forhold er det av stor viktighet at loven så langt som mulig tilrettelegger for at konkurransen i pensjonsmarkedet opprettholdes. Gjennom den foreslåtte lovteksten mener Meglerforeningen at man står i fare for å «stramme inn» på konkurranse faktorene ved å foreslå endring i dagenes regelverk. Dette gjennom Banklovkommisjonens forslag om at pensjonsordningens premiefond skal benyttes før tilleggsavsetningene når premiereserven ikke tilstrekkelig til å sikre medlemmenes rettigheter ved flytting mellom pensjonsinnretninger.

Dette kan slik Meglerforeningen ser det, medføre en del uheldige virkninger. Et foretak som har opparbeidet seg en solid sikkerhet for betaling av fremtidige premier i premiefondet, kan bli stilt overfor en situasjon hvor foretaket på den ene siden kan oppnå en forventet besparelse i pensjonskostnaden ved å flytte til en annen pensjonsinnretning. Mens foretaket på den annen side risikerer da å måtte redusere sikkerheten for pensjonsordningens medlemmer ved at premiefondet må «tømmes» før det tillates at andre avsetninger tilknyttet pensjonsordningen kan anvendes.

Dette mener Meglerforeningen vil gi en «flyttevegring» som i neste omgang reduserer en konkurransen.

Det bemerkes også at endringen vil kunne resultere i en regeltilpasning i kundenes opptreden, ved at kundene reduserer sine premiefond til et minimum. Dette er særlig uheldig i kommunale pensjonsordninger, hvor det er en praktisk fordel å ha premiefondsmidler til dekning av utgifter til bruttogarantitilfeller og andre spesielle rettigheter.

Vi anbefaler derfor at bestemmelsene i forskrift av 27. november 1991 nr. 757- «Flytteforskriften» § 3-12 fjerde ledd, hvor det tillates at tilleggsavsetningene skal belastes før premiefondsmidlene, videreføres

§ 8 c- 10 fjerde ledd

Innledningsvis vil vi gi vår fulle støtte til de kommentarer medlemmet Vannebo gir uttrykk for. Videre støtter vi hans forslag om at en eventuell overskytende premiereserve ved flytting fra en pensjonsinnretning til en annen, bør godskrives pensjonsordningens premiefond.

Medlemmene i norske pensjonsordninger har gjennom lov om foretakspensjon fått en mer oversiktlig tilværelse gjennom bl.a. lineær opptjening av pensjonsrettighetene. Ved å innføre ovennevnte bestemmelser mener vi at loven igjen innfører bestemmelser som vil medføre stor forvirring blant pensjonsordningenes medlemmer. Dette alt ut fra hvor ofte og når den enkelte arbeidstaker har vært medlem i en foretakspensjonsordning.

Arbeidstakers rettigheter er i kommunal sektor i sin helhet bestemt av tariffavtale. Anvendelse av overskuddsreserve til kjøp av ekstra tjenestetid vil ikke være relevant for kommunale pensjonsordninger.

Meglerforeningen vil påpeke de antatt store og tunge IT tilpasningene som denne bestemmelsen vil kunne medføre for pensjonsinnretningene. Kostnadene tilknyttet disse vil da til sist belastes pensjonsordningene gjennom administrasjonsomkostningene.

Dette kommer på toppen av de IT investeringene pensjonsinnretningene har måttet foreta for å implementere lov om foretakspensjon samt andre endringer som har og vil komme.

Ut fra ovennevnte forhold er vi av den oppfatning at forslaget fra Banklovkommisjonen vil påføre pensjonsinnretningen og derigjennom foretakene nye og unødvendige kostnader.

Vi anbefaler derfor at overskytende premiereserve behandles på somme måte ved flytting mellom pensjonsinnretningen, uavhengig av om det er en privat eller kommunal pensjonsordning, og da ved at den overskytende premiereserven godskrives premiefondet.»

4.9.4 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonens forslag på dette området i hovedsak er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i flytteforskriften. Det er imidlertid foreslått nye regler for behandling av overskytende premiereserve, samt regler som regulerer tilfeller med for lite overført premiereserve. Nytt er det også at innskuddspensjonsordninger er særskilt regulert.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-10 første ledd foreslått en bestemmelse om hvordan premiereserven skal anvendes i mottakende pensjonsinnretning. Bestemmelsen innebærer at premiereserven fortsatt skal brukes til å sikre opptjente rettigheter. Dette skal gjøres i samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen. Dette kan etter Banklovkommisjonens utkast til § 8c-3 ikke inneholde bestemmelser som reduserer opptjent pensjon, jf. ovenfor under del II kapittel 4.2. Rettighetene skal sikres i samsvar med det beregningsgrunnlaget som det nye regelverket bygger på. Etter forskrift 10. november 1994 nr. 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag § 3 skal selskapet melde fra til Kredittilsynet om det beregningsgrunnlag som ligger til grunn. Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonens utkast viderefører og presiserer gjeldende rett. Departementet antar at en slik videreføring og presisering vil være hensiktsmessig.

Departementet slutter seg likeledes til at tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond fortsatt skal være en del av pensjonsordningens midler, jf. Banklovkommisjonens utkast til § 8c-10 annet ledd. Etter departementets vurdering er det også klart at slike avsetninger fortsatt må anvendes etter ellers gjeldende regler. Departementet presiserer at hakeparantesen rundt begrepet «kursreserve» skal strykes i lovforslaget. Banklovkommisjonen har i sitt utkast til lovtekst satt «kursreserve» i hakeparantes for det tilfelle at det skulle bli vedtatt endringer som følge av at Banklovkommisjonens syvende utredning (NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning) skulle vært fulgt opp på det tidspunkt lovforslaget om flytting legges frem.

Ved manglende premiereserve har, som nevnt ovenfor, Banklovkommisjonen foreslått at midler tilføres først fra premiefondet, dernest fra eventuelle tilleggsavsetninger, eller som innbetaling fra foretaket, jf. utkastet § 8c-10 tredje ledd. Departementet viser til at etter gjeldende rett benyttes først tilleggsavsetninger, dernest midler fra premiefond (herunder overskudd tilført premiefondet), kursreserve, og til slutt innbetaling fra foretaket. Meglerforeningen støtter ikke Banklovkommisjonens forslag, og mener at det vil kunne føre til en flyttevegring, fordi foretakets premiefond blir belastet først. Departementet viser til at flytteregelverket skal stimulere konkurransen på livsforsikringsmarkedet. Det er produkttilbud, pris osv. som bør være avgjørende for om flytting skal finne sted. Det kan hevdes at etter gjeldende regler legges det opp til at flyttingen i seg selv gir gevinst, ved at tilleggsavsetninger gjøres om til premiereserve. Dette kan vise seg å utgjøre et selvstendig flytteinsentiv. Departementet er av den oppfatning at regelverket ikke bør legge opp til at man tjener på flyttingen i seg selv. På denne bakgrunn støtter departementet Banklovkommisjonens utkast med hensyn til rekkefølgen på de midler som skal innbetales ved manglende premiereserve.

Høringsinstansene har i hovedsak uttalt seg om Banklovkommisjonens forslag til hva som skjer med overskytende premiereserve i utkastet § 8c-10 fjerde ledd. Banklovkommisjonen har skilt mellom for det første private og kommunale pensjonsordninger, og for det andre mellom pensjoner under utbetaling og pensjonsrettigheter (under opptjening) i private pensjonsordninger. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at overskytende premiereserve i kommunale ordninger skal tilføres premiefondet. Det vises i den forbindelse til at både pensjonsgrunnlaget, oppsatte rettigheter og pensjonsytelsene i kommunale pensjonsordninger er gjenstand for årlig regulering. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens omtale i NOU 2003: 11 s. 170, som departementet slutter seg til.

Når det gjelder skillet mellom pensjoner under utbetaling og medlemmenes rettigheter har Banklovkommisjonen, som nevnt ovenfor, foreslått at disse behandles ulikt. For pensjoner under utbetaling skal overskytende premiereserve etter Banklovkommisjonens forslag benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene, slik reglene også er etter gjeldende rett, jf. flytteforskriften § 3-12 tredje ledd. For medlemmenes rettigheter skal overskytende reserve benyttes som engangspremie for tillegg til tjenestetiden «etter reglene i lov om foretakspensjon § 4-12». Lov om foretakspensjon § 4-12 har regler om medregning av tjenestetid.

FNH, Kredittilsynet og Den Norske Aktuarforening har gått imot Banklovkommisjonens (et flertall) forslag på dette punktet. Det samme har et mindretall i Banklovkommisjonen. Høringsinstansene viser til at dette vil innebære en ytterligere komplisering av pensjonsregelverket, som gir seg utslag i forskjellsbehandling av arbeidstakere, samtidig som det administrativt vil være kostbart å gjennomføre denne bestemmelsen. Videre er det reist spørsmål ved om Banklovkommisjonens forslag vil være i samsvar med lov om foretakspensjon § 5-8, når det gjelder arbeidstakere som allerede har nådd pensjonsalder og har tilstrekkelig tjenestetid til å få utbetalt fulle ytelser.

Departementet er av den oppfatning at gjeldende rett bør videreføres. Det vises til de ulemper som er påpekt av høringsinstansene hva angår forholdet mellom gamle og nye arbeidstakere. Det vises i den forbindelse til at Banklovkommisjonen selv har lagt til grunn at det foreligger argumenter både for og i mot deres forslag. Departementet har i motsetning til Banklovkommisjonen valgt å legge avgjørende vekt på at Banklovkommisjonens forslag kan slå uheldig ut for enkelte arbeidstakere. Departementets forslag innebærer at medlemmenes og pensjonistenes opptjente pensjonsrettigheter skal behandles likt. Departementet foreslår at lovforslaget utformes slik at både medlemmenes og pensjonistenes rettigheter reguleres av lovforslaget § 8c-10 fjerde ledd første punktum. Dette innebærer at utkastet § 8c-10 fjerde ledd annet punktum kan strykes. Lovforslaget § 8c-14 fjerde ledd første punktum skal lyde: «Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes og pensjonistenes opptjente pensjonsrettigheter større enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal overskytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene». Departementets forslag innebærer for øvrig at «rett til pensjon opptjent av» erstattes med «opptjente pensjonsrettigheter» i forhold til Kommisjonens utkast.

Når det gjelder utkastet § 8c-10 femte ledd, viser departementet til at denne bestemmelsen gir tilsvarende bestemmelser for anvendelse av midler tilknyttet innskuddspensjonsordninger som for midler tilknyttet foretakspensjonsordninger, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8c-10 første og annet ledd.

5 Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger

5.1 Flytting sammen med pensjonsordningen

5.1.1 Gjeldende rett

Etter flytteforskriften § 3-6 første ledd kan overføring av midler knyttet til pensjonsrettigheter for fratrådt arbeidstaker, kun foretas etter den fratrådte arbeidstakerens eget ønske. Etter lov om foretakspensjon § 8-7 annet ledd kan pensjonsordningen deles ved flytting slik at midler som sikrer løpende pensjoner unntas fra overføringen. Det vises til omtale av bestemmelsen i kapittel 4.1 ovenfor, og departementets forslag om å oppheve § 8-7 annet og tredje ledd omtalt i avsnitt 4.1.4.

Retten til overføring av midler knyttet til fripoliser og pensjonskapitalbevis etter henholdsvis lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, er regulert i flytteforskriften kapittel 6, jf. § 3-6 annet og tredje ledd. Det vises til nærmere omtale av disse bestemmelsene i kapittel 5.2 nedenfor.

§ 3-6 skal også gjelde for kommunale pensjonsordninger, jf. § 5-1.

Dette innebærer at etter gjeldende rett overføres verken oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger, midler knyttet til løpende alderspensjon i private kollektive pensjonsordninger, eller rettigheter tilknyttet fripoliser og pensjonskapitalbevis, sammen med pensjonsordningens midler ved flytting. Kapittel 6 i flytteforskriften som regulerer fripoliseinnehaveres og pensjonskapitalbevisinnehaveres flytteadgang, kommer imidlertid ikke til anvendelse på oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger. Det er sagt direkte i § 3-6 annet og tredje ledd at kapittel 6 kun gjelder for rettigheter etter fripoliser og pensjonskapitalbevis. I tillegg er det fastsatt i § 5-1 fjerde ledd at fratrådt arbeidstaker ikke kan kreve overføring av midlene til ny pensjonsordning.

Det er således ikke knyttet en individuell flytterett til oppsatte rettigheter i kommunale ordninger.

5.1.2 Banklovkommisjonens forslag

Når det gjelder spørsmålet om hvilke pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger som skal flyttes sammenmed ordningen, vises det også til omtalen av utkastet § 8c-2 i kapittel 4.1 ovenfor. Det følger av utkastet § 8c-2 annet ledd annet punktum at ved flytting av kommunal ordning skal også oppsatte rettigheter og tilknyttede midler være omfattet av flyttingen.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-11 skilt mellom pensjonsrettigheter utgått fra henholdsvis kommunale pensjonsordninger på den ene siden, og private ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger på den annen. Det følger av utkastet § 8c-11 første ledd at det ikke skal gjelde en individuell flytterett for oppsatte rettigheter i kommunale ordninger. De oppsatte rettighetene skal ved flytting av en kommunal pensjonsordning overføres samtidig med de øvrige midler som er knyttet til ordningen, til den nye pensjonsinnretningen, jf. første ledd første punktum. Banklovkommisjonen har vist til at oppsatte rettigheter skiller seg fra øvrige individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive ordninger, ved at disse har en fortsatt tilknytning til ordningen ved at arbeidstaker har plikt til å G-regulere (evt. innebetale særskilt reguleringspremie) rettighetene.

Banklovkommisjonen har videre foreslått at enkelte av bestemmelsene som gjelder for flytting av kollektive pensjonsordninger i lovutkastet del I skal gjelde tilsvarende for de oppsatte rettighetene som flyttes med ordningen, se utkastet § 8c-11 første ledd annet punktum. Dette er for det første bestemmelsene i § 8c-3 om rettigheter i den nye pensjonsordningen. Dette innebærer at rettighetene etter flyttingen tilknyttet de oppsatte rettighetene skal fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen, jf. utkastet § 8c-3 første ledd. Videre kan ikke det nye regelverket inneholde bestemmelser som reduserer de oppsatte rettighetene for den fratrådte arbeidstakeren, jf. annet ledd i utkastet § 8c-3. Oppsatte rettigheter er imidlertid ikke beskyttet mot at regelverket i den nye pensjonsordningen endres etter ellers gjeldende regler, eller at midlene tilknyttet den oppsatte rettigheten forvaltes helt eller delvis som egen investeringsportefølje etter ellers gjeldende regler, jf. utkastet § 8c-3 tredje ledd.

Videre følger det av utkastet at § 8c-5 tredje ledd skal gjelde tilsvarende. Denne bestemmelsen regulerer tidspunktet for risikoovergang. Det følger imidlertid av spesialmerknaden til bestemmelsen (NOU 2003: 11 s. 171) at det er utkastet § 8c-5 fjerde ledd om flyttegebyr som skal gjelde. «[t]redje ledd» i utkastet § 8c-11 første ledd annet punktum skal være «fjerde ledd».

Beregningsreglene i utkastet § 8c-7, med unntak av de reglene som gjelder for innskuddspensjonsordninger i annet ledd, skal gjelde. Det samme gjelder beregningsreglene for premiereserve for uføreytelser i utkastet § 8c-8. Dette innebærer at midler tilknyttet de oppsatte rettighetene utgjøres av «premiereserve, herunder premiereserve for uføre- og etterlatteytelser», videre av tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet, jf. utkastet § 8c-7 første ledd. Kontraktens andel av overskudd skal etter utkastet § 8c-7 første ledd annet punktum også omfattes.

Hovedregelen for beregningen av midler tilknyttet de oppsatte rettighetene skal følge utkastet § 8c-7 tredje ledd. Det er forsikringsteknisk beregnet verdi på flyttetidspunktet som skal legges til grunn. Det kan, som for kollektive ordninger, tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår. Da må senere endringer frem til oppsigelsesfristens utløp legges til grunn ved beregningen, jf. utkastet § 8c-7 tredje ledd annet punktum. Beregningen av andel av overskudd skal foretas ut fra dagen for utløpet av oppsigelsesfristen, jf. utkastet § 8c-7 tredje ledd tredje punktum.

Dersom midlene tilknyttet den oppsatte rettigheten forvaltes i egen investeringsportefølje, skal markedsverdien ved utløpet av oppsigelsesfristen legges til grunn, jf. utkastet § 8c-7 fjerde ledd. Det samme skal gjelde avkastnings- og verdisikringsgarantier tilknyttet porteføljene. Videre skal lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd om ansvaret for differansen mellom garantert og faktisk avkastning gjelde.

Reglene om premiereserve for uføreytelser i utkastet § 8c-8 er som nevnt gjort tilsvarende anvendelige. Dette innebærer at fratrådte arbeidstakere med oppsatte rettigheter, som er uføre eller sykemeldte ved oppsigelsesfristens utløp, skal behandles etter første og annet ledd i utkastet § 8c-8. Dette innebærer at avgivende selskap må foreta «full avsetning» for den uførhet som evt. er konstatert på flyttetidspunktet, jf. første ledd. Videre skal fratrådt arbeidstaker som er sykemeldt ved oppsigelsesfristen og blir ufør innen et år etter dette, betraktes som ufør etter reglene i annet ledd. Pensjonsinnretningene kan seg imellom avtale andre frister enn de som fremgår at første og annet ledd i utkastet § 8c-8, etter tredje ledd. Dette gjelder da også i forhold til oppsatte rettigheter.

Tilsvarende anvendelse er også gitt utkastet § 8c-9 om oppgjørsmåte. Dette innebærer at midlene tilknyttet oppsatte rettigheter skal overføres i penger, eller etter avtale ved overføring av egen investeringsportefølje. Avgivende pensjonsinnretning skal svare avkastning tilsvarende renten på folioinnskudd i Norges Bank, for overføring etter utløpet av oppsigelsesfristen. For midler tilknyttet oppsatte rettigheter vil den forlengede oppgjørsfristen i utkastet § 8c-6 ikke komme til anvendelse, da midlene tilknyttet slike rettigheter ikke vil overstige 200 millioner kroner.

Endelig skal midlene tilknyttet oppsatte rettigheter anvendes i tråd med bestemmelsene i utkastet § 8c-10. Dette innebærer at de overførte midlene skal benyttes til å sikre rettighetene etter det nye regelverket, jf. første ledd. Videre skal tilknyttede midler beholde sin rettslige karakter i form av tilleggsavsetning osv, jf. annet ledd. Videre kommer reglene om manglende premiereserve i utkastet § 8c-10 tredje ledd til anvendelse. Det samme gjelder utkastets bestemmelser om overskytende premiereserve, som etter utkastet § 8c-10 fjerde ledd skal brukes til tillegg i tjenestetiden. Det vises til omtale av bestemmelsen ovenfor under kapittel 4.9.

Banklovkommisjonen har lagt til grunn at utkastet § 8c-11 første ledd kun skal gjelde for oppsatte rettigheter som oppstår etter ikrafttredelsestidspunktet. For rettigheter oppstått før dette tidspunktet vil det kunne gis overgangsregler, jf. Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i spesialmerknadene i NOU 2003: 11 s. 171.

Hovedregelen for pensjonsrettigheter utgått fra «andre pensjonsordninger» er at disse ikke overføres sammen med resten av ordningen ved flytting, jf. utkastet § 8c-11 annet ledd. Dette vil omfatte fripoliser etter lov om foretakspensjon § 4-6, jf. § 4-7, og pensjonskapitalbevis etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. lovens § 6-1 jf. § 6-2. Banklovkommisjonen viser til at disse rettighetene er helt frikoblet fra pensjonsordningen, i motsetning til oppsatte rettigheter utgått fra kommunale ordninger. Unntaket er dersom innehaveren av fripolisen eller pensjonskapitalbevis krever overføring sammen med pensjonsordningen etter bestemmelsene i utkastet § 8c-13, jf. omtale nedenfor under kapittel 5.3.

5.1.3 Høringsinstansenes merknader

Som nevnt under avsnitt 4.1.3, støtter De selvstendige kommunale pensjonskasser at flytting skal omfatte hele pensjonsordningen, også inkludert oppsatte rettigheter. Kredittilsynetlegger til grunn at Banklovkommisjonen har ment å inkludere individuelle rettigheter utgått fra kommunale ordninger også for de med tjenestetid mindre enn tre år. Kredittilsynet mener at dette bør presiseres. Samtidig ønsker Kredittilsynet en avklaring i forhold til hvorvidt man skal kreve avsetninger for slike (»latente») rettigheter.

5.1.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonens utkast § 8c-11 er i prinsippet en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen om at oppsatte rettigheter skal følge med ved flytting av kommunale ordninger, er imidlertid ny i henhold til den praksis som foreligger på dette området.

Første ledd i Banklovkommisjonens utkast til § 8c-11 er begrenset til kommunale pensjonsordninger og oppsatte rettigheter. Det følger av Banklovkommisjonens forslag at oppsatte rettigheter følger med ved flytting av kommunale pensjonsordninger, og at det ikke er knyttet individuell flytterett til oppsatte rettigheter. Dette er begrunnet med den nære tilknytningen det er mellom den oppsatte rettigheten og pensjonsordningen rettigheten utgår fra (for eksempel plikt til å G-regulere også oppsatte rettigheter). Det kan også vises til Banklovkommisjonens utkast til § 8c-2 annet ledd annet punktum, hvor det følger at oppsatte rettigheter følger med ved flytting av kommunal pensjonsordning. Det følger imidlertid av Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i utkastet § 8c-11 at denne bestemmelsen regulerer flytteretten ut fra et individuelt synspunkt. § 8c-2 i Banklovkommisjonens utkast regulerer omfanget av den kollektive flytteretten. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre Banklovkommisjonens forslag på dette området. Av Banklovkommisjonens lovutkast følger det at § 8c-5 tredje ledd (om risikoovergangstidspunkt) skal gjelde tilsvarende. Av spesialmerknadene følger det at Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det er bestemmelsen i § 8c-5 fjerde ledd om flyttegebyr som skal gjelde tilsvarende. Departementet er enig at denne bestemmelsen må gjelde, og foreslår at dette kommer til uttrykk i forslaget til lovtekst. Departementet antar imidlertid at også bestemmelsen om risikoovergang kan gis tilsvarende anvendelse. Det vises til lovforslaget § 8c-11 første ledd.

Når det gjelder individuelle rettigheter utgått fra kommunale pensjonsordninger, hvor arbeidstaker har mindre enn tre års tjenestetid, vises det til omtale i del I avsnitt 6.2.3. Det fremgår her at departementet anser det for hensiktsmessig at det gis nærmere regler om behandlingen av slike rettigheter, for eksempel når det gjelder krav til premier, avsetningskrav osv.

Av Banklovkommisjonens utkast til § 8c-11 annet ledd, følger det at rettigheter tilknyttet fripoliser og pensjonskapitalbevis ikke skal følge med ved flytting, med mindre innehaveren krever det. Det følger også av Banklovkommisjonens utkast til § 8c-13 (omtalt nedenfor under kapittel 5.3) at det er knyttet individuell flytterett til fripoliser og pensjonskapitalbevis. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag.

5.2 Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid

5.2.1 Gjeldende rett

Lov om foretakspensjon § 4-11 regulerer adgangen til medregning av tjenestetid og opptjent pensjon. Av første ledd fremgår det at regelverket for en foretakspensjonsordning kan inneholde bestemmelser om medregning av tidligere tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. Det må altså fastsettes i regelverket for pensjonsordningen dersom medregning skal foretas. Når det gjelder eldre arbeidstakere, skal § 3-9 om medlemskap i ordningen for eldre arbeidstakere gjelde. § 3-9 fastsetter hvilke regler som skal gjelde for opptak av eldre arbeidstakere i ordningen.

§ 4-11 annet ledd har regler om hvordan medregningen skal gjennomføres. Arbeidstakeren skal gis et tillegg i pensjonsgivende tjenestetid. Som en følge av dette skal det gis et «motsvarende fradrag» i pensjonsytelsene beregnet etter § 4-12.

Regelverket skal ha bestemmelser om vilkår for medregning, jf. § 4-11 tredje ledd. Vilkåret er at midlene tilknyttet opptjent pensjon på grunnlag av tidligere tjenestetid i et annet foretak blir overført til pensjonsordningen. Overføringen skal foretas etter reglene i § 7-8 i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrifter. Dette vilkåret gjelder bare der hvor ytelsen videreføres. De vanlige regler om beregning av tjenestetiden i § 4-3 skal gjelde i de tilfellene hvor medlemmet ikke samtykker til overføring, eller dersom vilkåret for medregning ikke er oppfylt. Det skal da ikke tas hensyn til tidligere tjenestetid i annet foretak.

Reglene for selve medregningen fremgår av § 4-12. Etter denne bestemmelsens første ledd skal tillegget i tjenestetid som skal fastsettes etter § 4-11 annet ledd, settes lik tjenestetiden i den tidligere ordningen. Dette gjelder bare dersom premiereserven for den opptjente pensjonen er «minst like stor som premiereserven ville vært i den nye ordningen etter like lang opptjeningstid», jf. § 4-12 første ledd første punktum. Ytelsene som gjelder for arbeidstakeren ved opptaket i den nye ordningen, skal legges til grunn ved beregningen av premiereserven i den nye ordningen. Skulle premiereserven fra den tidligere ordningen derimot være mindre, avkortes tillegget i tjenestetid. Avkortningen skal foretas slik at tillegget i tjenestetid svarer til overført premiereserve, jf. § 4-12 første ledd tredje punktum.

Etter § 4-12 tredje ledd åpnes det adgang for foretaket til å beslutte at ved medregning av tjenestetid for medlemskap i en annen pensjonsordning, skal tillegget i tjenestetid uansett settes lik tjenestetiden i den tidligere ordningen.

§ 4-12 tredje ledd har regler for beregning av fradraget i ytelsene, jf. § 4-11 annet ledd. Det følger at fradraget settes lik ytelsene som vil tilsvare premiereserven fra den tidligere ordningen. Fradraget kan uansett ikke være mer enn ytelser i den nye ordningen som svarer til tidligere tjenestetid.

Etter § 4-13 skal eventuell overskytende premiereserve sikres ved fripolise etter reglene i § 5-9. Overskytende premiereserve vil si de midlene som overstiger den premiereserve som etter § 4-12 går med for å sikre full medregning av tidligere tjenestetid. Dette skal også omfatte midler knyttet til rett til ytelser som ikke kan videreføres i pensjonsordningen.

Reglene for medregning av tidligere tjenestetid for kommunale ordninger, er omtalt av Banklovkommisjonen i NOU 2003: 11 Del I avsnitt 2.1.3:

«(2) Hovedtariffavtalen krever som nevnt at kommunale pensjonsordninger skal være omfattet av overføringsavtale med Statens Pensjonskasse (SPK). Avtalen er inntatt som vedlegg til NOU 2000: 28 Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer i offentlig sektor, som inneholder en utførlig redegjørelse for og vurdering av avtalen. Den er også inntatt i Del III vedlegg 5.1. Formålet med Overføringsavtalen er å sikre at arbeidstakere som har vært omfattet av flere kommunale og statlige pensjonsordninger, får pensjon som om arbeidstakerne i samlet tjenestetid har vært omfattet av en og samme ordning, samt å forenkle utbetalingene av pensjoner (§ 2). Arbeidstakerne skal dermed unngå å tape opptjente pensjonsrettigheter ved skifte av arbeidsgiver innenfor kommunal og statlig sektor.

En kommunal eller annen offentlig arbeidsgiver kan som forsikringstaker slutte seg til Overføringsavtalen ved å inngå avtale med Statens Pensjonskasse, jf. Lov om Statens Pensjonskasse § 46. Avtalen med SPK medfører at forsikringstakeren samtidig får tilsvarende Overføringsavtale med de andre pensjonsordningene som har inngått avtale med SPK (§ 1). For pensjonsordninger i KLPs fellesordninger følger tilslutningen til Overføringsavtalen av at KLP har egen avtale med SPK. For pensjonsordninger etablert i andre livselskaper, må kommunen eller annen offentlig arbeidsgiver inngå egen avtale med SPK. Om Overføringsavtalen gir grunnlag for på denne måte å skille mellom KLP og de øvrige livselskapene, behandles nedenfor avsnitt 7.10, hvor konklusjonene fremgår i avsnitt 7.10.6.

Overføringsavtalen inneholder utførlige bestemmelser til gjennomføring av den samordning av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner som er formålet med avtalen. Bestemmelsene er basert på prinsippet om tvungen medregning av tjenestetid fra andre pensjonsordninger i offentlig sektor (§ 4). En forutsetning for at dette kan la seg gjøre, er at de pensjonsordninger som omfattes av dette nettverket i hovedsak har samme ytelsesspekter og regler om arbeidstakernes rett til pensjon. I praksis innebærer dette at reglene i loven om Statens Pensjonskasse må bli retningsgivende for utformingen av regelverket for de pensjonsordninger som omfattes. Hovedtariffavtalens krav om at kommunale pensjonsordninger skal ha overføringsavtale med SPK, innebærer derfor reelt et krav om at de kommunale pensjonsordningene i alt vesentlig må være utformet på samme måte (§ 9).

Til grunn for samordningen ligger følgende prinsipper

• en arbeidstaker som har opptjent pensjonsrettigheter i flere kommunale og statlige pensjonsordninger, skal få pensjonen utbetalt fra den pensjonsordning arbeidstakeren sist var medlem av, i henhold til de regler som gjelder for denne pensjonsordningen (§ 5),

• en arbeidstakers samlede pensjon beregnes ut fra sluttlønnen hos den kommunale eller statlige arbeidsgiver arbeidstakeren sist var ansatt hos, og ut fra den samlede tjenestetid hos samtlige kommunale og statlige arbeidsgivere. Det skjer således tvungen medregning av tjenestetid fra tidligere kommunalt eller statlig arbeidsforhold selv om sluttlønnen ved fratreden var lavere enn hos siste arbeidsgiver (§ 4),

• for en arbeidstaker som fratrer hos en kommunal eller statlig arbeidsgiver uten rett til utbetaling av pensjon, beregnes en «oppsatt» pensjonsrettighet ut fra sluttlønn og samlet tjenestetid ved fratreden. I forhold til arbeidstakere som senere tiltrer annen kommunal eller statlig stilling, vil dette ikke ha praktisk betydning ut over at tjenestetid medregnes ved beregning av rett til pensjon fra den pensjonsordning arbeidstakeren dermed blir medlem av,

• pensjonsordning hvor arbeidstakeren siste er ansatt, foretar utbetaling av samlet pensjon etter sitt regelverk, men har til gjengjeld rett til refusjon fra de kommunale og statlige pensjonsordninger hvor arbeidstakeren tidligere var ansatt, i samsvar med de «oppsatte» rettigheter som er opptjent i hver av demf (§ 6).

Refusjonsordningen innebærer således at den utbetalende pensjonsordning plikter å utbetale pensjon beregnet ut fra arbeidstakerens sluttlønn i den utbetalende ordningen og den samlede tjenestetid i samtlige kommunale og statlige pensjonsordninger hvor arbeidstakeren har vært medlem. Dette betyr i praksis at den utbetalende ordning selv må dekke differansen mellom utbetalt pensjon og de beløp som kan kreves refundert fra pensjonsordninger hvor arbeidstakeren tidligere var medlem. I regressomgangen er en refunderende pensjonsordnings ansvar begrenset til den rett til pensjon som arbeidstakeren ut fra lønn og tjenestetid hadde opptjent ved fratreden, dvs. den premiereserve som på utbetalingstidspunktet sikrer denne «oppsatte» pensjonsrettighet, herunder tilført avkastning (§ 6). Den reduksjon i utbetalende og refunderende pensjonsordningers ytelser og ansvar som følger av at ytelsene skal samord nes med folketrygden, blir fordelt mellom dem ut fra tjenestetiden i de ulike pensjonsordningene (§ 7).»

5.2.2 Banklovkommisjonens forslag

Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid er av Banklovkommisjonen foreslått regulert i utkastet § 8c-12.

Første ledd i bestemmelsen omhandler flytting ved tvungen medregning etter Overføringsavtalen av tidligere tjenestetid ved flytting fra kommunal pensjonsordning til annen kommunal pensjonsordning eller Statens Pensjonskasse (SPK). Forutsetningen er at en arbeidstaker som har tjenestetid fra medlemskap i en kommunal pensjonsordning, blir medlem i enten en annen kommunal pensjonsordning eller SPK. Ved slik flytting skal pensjonsrettighetene fra det tidligere medlemskapet bortfalle. Midlene som er knyttet til disse rettighetene skal overføres til den ordningen som arbeidstakeren blir medlem av, jf. utkastet § 8c-12 første ledd første punktum.

Banklovkommisjonen har vist til at dette vil forenkle oppgjøret mellom pensjonsinnretningene, og at senere refusjon vil unngås. Videre har Banklovkommisjonen lagt vekt på at utbetalende pensjonsinnretning som har risikoen knyttet til forskjell mellom utbetalt ytelse og refusjonskravet mot tidligere pensjonsinnretning, bør ha rådighet over midlene. Banklovkommisjonen viser også til at bestemmelsen forutsetter en oppfølging av Overføringsavtalen.

Banklovkommisjonen har videre foreslått at bestemmelsene i utkastet § 8c-7 første, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende. Utkastet § 8c-7 har regler om beregning av de midler som skal overføres. I bestemmelsens første ledd fastsettes det hvilke midler som skal omfattes: premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreserve (for det tilfelle at lovutkastet blir vedtatt før endringene som er foreslått i NOU 2001: 24 Ny livsforsikring blir vedtatt og gjøres gjeldende), pensjonistenes overskuddsfond, premiefondet og andel av overskuddet. Etter tredje ledd er det den forsikringstekniske verdien på oppsigelsestidspunktet som skal legges til grunn. Eventuelt skal markedsverdien på investeringsportefølje på oppsigelsestidspunktet legges til grunn, dersom midlene tilknyttet rettigheten forvaltes i egen investeringsportefølje, jf. utkastet § 8c-7 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder etter fjerde ledd annet punktum også for eventuelle avkastnings- og verdisikringsgarantier.

Utkastet § 8c-12 første ledd siste punktum fastsetter at §§ 8c-9 og 8c-10 første til fjerde ledd skal gjelde tilsvarende «så langt de passer». Dette innebærer for det første at overføringen av midlene skal skje i penger, jf. utkastet § 8c-9 første ledd. Eventuelt kan overføringen foretas ved overføring av portefølje for midler som er plassert i egen investeringsportefølje dersom dette er avtalt mellom pensjonsinnretningene. Etter utkastet § 8c-9 annet ledd skal avgivende pensjonsinnretning svare avkastning av midler som blir overført etter utløpet av oppsigelsesfristen, etter renten på Norges Banks folioinnskudd.

Når det gjelder anvendelsen av utkastet § 8c-10 første til fjerde ledd, innebærer dette at reglene for anvendelse av de overførte midlene i mottakende pensjonsinnretning kommer til anvendelse ved overføring etter utkastet § 8c-12 første ledd. Etter første ledd skal overført premiereserve brukes til å sikre de opptjente rettighetene i den nye pensjonsinnretningen.

Utkastet § 8c-10 annet ledd fastsetter at de overførte midlene skal beholde sin rettslige status - i form av tilleggsavsetninger osv.

Manglende premiereserve etter utkastet § 8c-10 tredje ledd skal finansieres ved å trekke på henholdsvis premiefondet, tilleggsavsetninger eller ved innbetaling fra foretaket. Ved overskytende premiereserve, jf. utkastet § 8c-10 fjerde ledd, skal det overskytende benyttes som engangspremie for tillegg til tjenestetiden, eller for pensjoner under utbetaling, som tillegg til ytelsene. Det følger imidlertid at dette ikke gjelder for kommunale ordninger, jf. utkastet § 8c-10 fjerde ledd siste punktum. I kommunale ordninger skal eventuelt overskytende premiereserve tilføres premiefondet. Dette må også gjelde i forhold til overføring etter utkastet § 8c-12 første ledd.

Banklovkommisjonen har presisert i merknadene til bestemmelsen at det ikke åpnes for at det kan tas flyttegebyr ved overføring i forbindelse med tvungen medregning etter utkastet § 8c-12 første ledd.

Banklovkommisjonen har foreslått bestemmelser for overføring av midler ved frivillig medregning etter reglene i lov om foretakspensjon i utkastet § 8c-12 annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at reglene i lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13 skal gjelde. Forutsetningen er at en arbeidstaker blir medlem av en foretakspensjonsordning som i sitt regelverk har bestemmelser om medregning av tjenestetid. Det vises til omtale av bestemmelsene i lov om foretakspensjon som gjelder medregning i avsnitt 5.2.1 ovenfor om gjeldende rett.

Som ved overføring ved tvungen medregning etter utkastet § 8c-12 første ledd, skal reglene om beregningen av midlene i utkastet § 8c-7 første, tredje og fjerde ledd gjelde tilsvarende, jf. utkastet § 8c-12 annet ledd annet punktum.

I motsetning til ved overføring som følge av tvungen medregning, har Banklovkommisjonen foreslått at § 8c-5 fjerde ledd om flyttegebyr skal gjelde for overføring av midler etter utkastet § 8c-12 annet ledd tredje punktum.

Oppgjørsmåten skal reguleres av utkastet § 8c-9, «så langt» bestemmelsene her passer, jf. utkastet § 8c-12 annet ledd siste punktum. Det vises til omtale av bestemmelsen i tilknytning til utkastet § 8c-12 første ledd ovenfor.

I likhet med utkastet § 8c-9 skal § 8c-10 første, annet og femte ledd gjelde tilsvarende «så langt de passer».

Departementet viser til at det ikke er samsvar mellom lovutkastet og spesialmerknadene. Det skal være § 8c-10 første til fjerde ledd som skal gjelde «så langt de passer».

Dette er bestemmelsene om hvilke midler som skal omfattes av overføringen, jf. utkastet § 8c-10 første ledd, at midlene tilknyttet kontrakten skal beholde sin rettslige status, jf. utkastet § 8c-10 annet ledd, tilføring av manglende premiereserve, jf. tredje ledd og anvendelse av overskytende premiereserve etter fjerde ledd. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 4.9 om anvendelse av overførte midler.

Banklovkommisjonen har videre foreslått å gjøre enkelte endringer i lov om foretakspensjon §§ 4-11, 4-12 og 9-3, jf. lovutkastet del II. Banklovkommisjonen uttaler om bakgrunnen for disse forslagene følgende (NOU 2003: 11 s. 159):

«Ved vurderingen av spørsmålene knyttet til frivillig medregning, er Banklovkommisjonen blitt klar over at bestemmelsene i lov om foretakspensjon § 4-11 annet ledd, jf. § 4-12 tredje ledd har fått en lite heldig utforming når en ser hen til virkningene av medregningen for arbeidstakeren. Begge bestemmelser forutsetter at det ved medregning skal gis et tillegg i pensjonsgivende tjenestetid og samtidig «et motsvarende fradrag i pensjonsytelsen». Poenget med medregning - i forhold til arbeidstakeren - er imidlertid at ytelsene i den nye pensjonsordningen skal beregnes ut fra summen av faktisk tjenestetid som medlem av den nye ordningen og et tillegg i tjenestetid beregnet ut fra overførte midler etter reglene i § 4-12 første eller annet ledd. Realiteten i medregningen ville falle bort hvis det samtidig skulle gjøres et motsvarende fradrag i pensjonsytelsene i den nye ordningen.

Bestemmelsen om fradrag i ytelsene kan bare tenkes å få betydning for beregningen av den premie som den nye pensjonsordningen skal betale for den arbeidstaker som har fått tidligere tjenestetid medregnet. Årspremien skal ikke beregnes ut fra årlig opptjening av fulle pensjonsytelser fordi den overførte premiereserve innebærer at pensjonsordningen allerede er tilført midler tilsvarende de ytelser som fripolisen gir rett til. En slik premieberegningsregel skulle etter lovens system være inntatt i lovens § 9-3. Banklovkommisjonen mener derfor at en må sørge for å få endret lov om foretakspensjon slik at ordene «og et motsvarende fradrag i pensjonsytelsen» utelates i § 4-11 annet ledd, og slik at § 4-12 tredje ledd utgår. I stedet bør lovens § 9-3 tilføyes et nytt femte ledd som lyder:

«(5) Ved beregningen av premie for arbeidstakere som har fått medregnet tjenestetid etter reglene i §§ 4-11 og 4-12, skal det gjøres fradrag beregnet ut fra de ytelser i pensjonsordningen som den medregnede tjenestetid vil gi rett til.»»

5.2.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet har enkelte merknader til utkastet § 8c-12 annet ledd:

«Lovutkastet § 8c-12 annet ledd første punktum lyder:

Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med foretakspensjon som har bestemmelser om medregning av tjenestetid, gjelder reglene i lov om foretakspensjon § § 4-11 til 4-13.

Kredittilsynet vil bemerke at det ikke fremgår direkte av lovteksten i § 8c-12 eller spesialmerknadene (side 171) at bestemmelsen bare skal gjelde for arbeidstakere som kommer fra en annen foretakspensjonsordning. Vi antar at lovutvalget har ment at lovutkastet § 8c-2 første ledd, hvor det fremgår at midler skal flyttes til en tiIsvarende pensjonsordning i annen pensjonsinnretning, skal tilsi at tilsvarende også skal gjelde for den enkelte arbeidstaker. Kredittilsynet vil imidlertid peke på at § 8c-2 regulerer foretakets flytterett. Vi er også oppmerksom på at lov om foretakspensjonsloven § 4-11 bare gjelder ved medregning og flytting av midler fra en annen foretakspensjonsordning. Kredittilsynet vil likevel foreslå at det i det videre arbeid med lovutkastet, f.eks. i spesialmerknadene, tas inn en presisering om at § 8c-12 annet ledd bare gjelder for rettigheter opptjent i foretakspensjonsordning og at bestemmelsen således ikke får anvendelse ved flytting av oppsatte rettigheter i kommunal pensjonsordning (herunder fripoliserettigheter utstedt fra kommunal pensjonsordning hvor foretaket er avviklet).»

Kommunenes Sentralforbund (KS) ønsker at blant annet arbeidet med utkastet § 8c-12 første ledd utsettes og behandles senere. Ønsket begrunnes med at forslaget er av kontroversiell art:

«Forslaget innebærer kontroversielle spørsmål som til tross for betydelig arbeid og konkrete forslag fra et tidligere offentlig utvalg (NOU 2000: 28 - Tjenestepensjon etter skifte av arbeidsgiver og strukturendringer i offentlig sektor) fortsatt er uløst. Forslaget innebærer også behov for endringer i andre lover, da den forutsetter at også Statens pensjonskasse sender reserver ved en arbeidstakers overgang fra staten til annen offentlig arbeidsgiver. KS er av den oppfatning at overføringsavtalen, slik denne i dag fungerer, er et godt instrument blant annet for å fremme mobilitet i offentlig sektor og avtalen bør derfor som sådan videreutvikles og tilpasses også andre sektorer.»

Den Norske Aktuarforening savner en beskrivelse av hva som vil skje med rettighetene til arbeidstakere som allerede er fratrådt og omfattet av Overføringsavtalen i forhold til bestemmelsene i utkastet § 8c-12.

Meglerforeningenviser til at forslaget i utkastet § 8c-12 blant annet vil forutsette endringer i lovverket for SPK:

«Intensjonen kan antagelig ikke oppfylles umiddelbart uten endringer i andre lover, da den forutsetter at også Statens Pensjonskasse sender reserver ved en arbeidstakers overgang fra staten til annen offentlig arbeidsgiver. Statens pensjonskasse har p.t. ingen reserver.»

Meglerforeningen uttaler videre:

«Generelt vil systemet med overføring av rettigheter og reserver ved skifte av arbeidsgiver medføre en økt risiko for siste arbeidsgiver i forhold til tidligere arbeidsgivere enn det dagens refusjonssytem gjør. Dette fordi en overføring av reserve må ta utgangspunkt i en antatt nettopensjon uten hensyn til for eksempel at vedkommende arbeidstaker ikke har full opptjening i folketrygden. (Med nettopensjon menes her 66 % av pensjonsgrunnlaget med fradrag av en forventet fremtidig folketrygd etter forsikringsforbundets modell.) Dagens refusjonssystem fordeler også disse utgiftene mellom alle historiske arbeidsgivere, og kan derfor virke mindre utstøtende på eldre arbeidstakere enn det systemet banklovkommisjonen foreslår.»

Sosialdepartementetstiller spørsmål ved om pensjonsordningen for sykepleiere vil omfattes av utkastets regler om medregning av tjenestetid:

«Banklovkommisjonen foreslår en lovbestemmelse om overføring av midler i tilfelle der det skal medregnes tjenestetid i en annen pensjonsordning (utkast til ny § 8c-12 i forsikringsvirksomhetsloven). Første ledd i forslaget til lovbestemmelse omfatter arbeidstaker som blir medlem i kommunal pensjonsordning eller pensjonsordning i Statens Pensjonskasse som har tvungen medregning av tjenestetid for medlemskap i en annen kommunal pensjonsordning.

Det pekes i utredningen på at Overføringsavtalen har regler om slik tvungen medregning av tjenestetid, og at siktemålet med forslaget er å forenkle oppgjøret mellom pensjonsordningene. I så fall kan det reises spørsmål om systemet med overføring av midler også må omfatte pensjonsordningen for sykepleiere. Det er imidlertid også et spørsmål om pliktig medregning av tjenestetid og overføring av midler skal omfatte pensjonsordningen for sykepleiere i fremtiden eller om ordningen skal være en selvstendig ordning utenfor et slikt system.

Dersom det innføres regler om overføring av midler, vil det være nødvendig med endringer i Overføringsavtalen. Det må bl.a. tas stilling til hvordan en skal forholde seg med Statens Pensjonskasse, der pensjonene ikke er sikret ved fond.

For Pensjonsordningen for sykepleiere kommer overføringsavtalen vesentlig til anvendelse i forhold til Oslo Pensjonsforsikring AS (tidligere Oslo kommunale pensjonskasse) og Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, som har sykepleiere som medlemmer. Sosialdepartementet tar sikte på å foreslå lovendring for å legge til rette for økt konkurranse ved at det åpnes for en mer liberal praksis for å dispensere fra det pliktige medlemskapet i sykepleierpensjonsordningen. Dermed vil antall tilfeller som kommer inn under overføringsavtalen kunne øke. Sosialdepartementet vil sende ut en høringssak om dette.»

Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) er skeptisk til forslaget om flytting ved medregning av tidligere tjenestetid, fordi det forutsetter endring i Overføringsavtalen:

«UHO er skeptisk til forslaget om flytting ved medregning av tidligere tjenestetid som forutsetter endringer i Overføringsavtalen for at bestemmelsen skal kunne gjelde. Forslaget forutsetter en stor omlegging av Statens Pensjonskasse slik at det også der skal betales premie. Banklovkommisjonen legger til grunn at nødvendige endringer i Overføringsavtalen bare gjelder i relasjon til Statens Pensjonskasse og ikke mellom kommunale pensjonsordninger.

Vår skepsis er særlig knyttet til spørsmålet om hvorvidt verdien av de overførte midler kan settes lik det antall år arbeidstakeren har krav på å få medregnet tjenestetid for. Også her ser det ut til å være spørsmål som ikke er avklart. UHO forutsetter nærmere avklaring mellom partene i overføringsavtalen på disse punktene.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund(YS) kan ikke støtte forslaget i utkastet § 8c-12 som får betydning i forhold til Overføringsavtalen. YS viser til at utkastets regler etter YS' syn vil medføre store realitetsendringer for de ansatte, og forutsetter at eventuelle endringer blir utarbeidet etter en «mer grundig utredning og i tett dialog med berørte tariffparter».

FNH støtter i hovedsak Banklovkommisjonens forslag om endringer i lov om foretakspensjon:

«I forbindelse med lovforslaget har Banklovkommisjonen foreslått en endring i lov om foretakspensjon når det gjelder medregning. Det foreslås at § 4-11 annet ledd endres, § 4-12 tredje ledd oppheves, § 8- annet og tredje ledd oppheves, samt at § 9-3 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Ved beregning av premie for arbeidstakere som har fått medregnet tjenestetid etter reglene i §§ 4-11 og 4-12, skal det gjøres fradrag beregnet ut fra de ytelser i pensjonsordningen som den medregnede tjenestetid vil gi rett til.

FNH støtter disse endringene, med unntak av nytt femte ledd i § 9-3. Dersom premiereserve er medregnet, vil denne ligge i ordningen på lik linje med annen premiereserve og tilsvare opptjente rettigheter. Ved beregning av premie kan en ikke hver gang gjøre et ytterligere fradrag i ytelsen ved beregning av premien. FNH antar derfor at dette forslaget skyldes en misforståelse, og at dette forslag til endring ikke blir tatt til følge.

FNH vil imidlertid benytte anledningen til å ta opp de problemer som i dag finnes for ytelsesbaserte ordningen i de nye medregningsreglene i lov om foretakspensjon. Ved utarbeidelsen av loven var det først foreslått at medregning skulle kunne skje uten at premiereserve ble overført, ut fra at det kun ble gjort fradrag for fripoliser ved beregning av ytelser.

Som følge av at reglene ble som de, ble har mange foretak valgt å endre forsikringsavtalene slik at de ikke har medregning lenger. Det er mange praktiske problemer knyttet til at opptjent pensjon skal gjøres om til tjenestetid, men først og fremst er det store problemet at den enkelte arbeidstaker selv kan velge om han vil ha medregning og flytte reserven, eller ikke.

FNH ønsker derfor at lov om foretakspensjon endres slik at den tidligere foreslåtte ordlyden i NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon, §§ 4-11, 4-12 og 4-13 også blir en valgmulighet.»»

Kredittilsynet har merknader til de foreslåtte endringene i lov om foretakspensjon § 4-12, § 4-13 og § 9-3:

«Banklovkommisjonen foreslår at medregningsbestemmelsene i § 4-11 annet ledd endres slik at det ikke lenger skal gjøres «motsvarende fradrag» for opptjent pensjon fra tidligere ordning, og videre at § 4-12 tredje ledd oppheves.

Kredittilsynet støtter dette forslaget. Metoden med tillegg i pensjonsgivende tjenestetid og motsvarende fradrag, som ble lagt frem i NOU 1998: 1 «Lov om foretakspensjon», var primært basert på en forutsetning om at det kunne tas hensyn til tidligere rettigheter (opptjent både i private og offentlige pensjonsordninger) uten at det samtidig skulle kreves at midler knyttet til slike rettigheter ble overført til ny pensjonsordning. Fradraget skulle gjenspeile at medlemmet senere ville motta pensjon på basis av tidligere opptjente rettigheter fra annen pensjonsinnretning. Det ble i lovutredningen fra 1998 forutsatt at metoden med tillegg i tjenestetid og motsvarende fradrag i ytelsene, også skulle anvendes i tilfeller der premiereserven faktisk ble overført til ny pensjonsordning, uten at denne problemstillingen ble drøftet på mer selvstendig grunnlag i innstillingen eller senere kommentert i høringsrunden eller i Ot.prp. nr. 47 (1998-1999).

I odelstingsproposisjonen ble forslaget om medregning endret slik at premiereserven for tidligere opptjente rettigheter i private pensjonsordninger skulle overføres til ny ordning for at medregning skulle skje.

Lov om foretakspensjon - lovutkastet § 9-3 nytt femte ledd

Banklovkommisjonen foreslår et nytt femte ledd i § 9-3 som angår premieberegningen i tilfeller der det skal foretas medregning av tidligere rettigheter. Det foreslåtte femte ledd har følgende ordlyd:

Ved beregningen av premie for arbeidstakere som har fått medregnet tjenestetid etter reglene i §§ 4-11 og 4-12, skal det gjøres fradrag beregnet ut fra de ytelser i pensjonsordningen som den medregnede tjenestetid vil gi rett til.

Kredittilsynet vil peke på at § 9-3 i lov om foretakspensjon omhandler hvilke vilkår som gjelder for premiefastsettingen. Paragrafens annet til fjerde ledd spesifiserer situasjoner der det ikke skal fastsettes premie eller der premien skal reduseres på en nærmere angitt måte. I første ledd er det bestemt at beregningsgrunnlaget for premien skal være meddelt Kredittilsynet og at grunnlagsrenten for ordningen skal være i samsvar med regler fastsatt av departementet.

Kredittilsynet vil bemerke at det ikke gjelder særskilte vilkår for premiefastsettingen i tilfeller der tidligere rettigheter skal medregnes for medlemmet. Sett på denne bakgrunn synes det ikke å være behov for et nytt femte ledd i § 9-3.

Det sentrale spørsmål i forhold til kommisjonens forslag er om premieberegningen i medregningstilfellene er så vidt spesiell at den bør konkretiseres i særskilte bestemmelser i lov om foretakspensjon. Som det fremgår av drøftingene nedenfor er Kredittilsynet ikke av en slik oppfatning.

Med lineær opptjening vil premieberegningen generelt bli bestemt ut fra den mulige opptjeningsperiodens lengde, pensjonen størrelse etter pensjonsplanen og de pensjonsrettigheter som er opptjent på tidspunktet for premieberegningen. I tilfeller der det skal foretas medregning er disse rettighetene fastlagt ut fra medregningsbestemmelsene i §§ 4-11,4-12 og 4-13 i kombinasjon med regler om pensjonsnivå mv. i pensjonsordningens regelverk. Man anvender altså en helt vanlig premieberegningsmetode i disse tilfellene, dvs. at når tillegget til tjenestetid er fastsatt blir premien beregnet på samme måte som for andre medlemmer av pensjonsordningen. Sett på denne bakgrunn skulle det ikke være grunnlag for å spesifisere beregningsmetoden nærmere.

Som begrunnelse for forslaget om å spesifisere premieberegningsreglene, uttaler Banklovkommisjonen (avsnitt 6.2 side 160) blant annet at «Årspremien [ved medregning] skal ikke beregnes ut fra årlig opptjening av fulle pensjonsytelser fordi den overførte premiereserve innebærer at pensjonsordningen allerede er tilført midler tilsvarende de ytelser som fripolisen gir rett til». Etter Kredittilsynets oppfatning bygger denne vurderingen på en misforståelse. Det er riktig at overført premiereserve gir rettigheter som skal hensyntas ved premieberegningen, men samtidig blir medlemmet gjennom medregningen godskrevet tjenestetid og dermed rettigheter som også virker inn på premieberegningen. På denne bakgrunn mener Kredittilsynet at det ikke blir korrekt å fokusere på et særskilt fradrag i forbindelse med premieberegningen. Det er for øvrig heller ikke korrekt å forutsette at årspremien ikke blir beregnet ut fra årlig opptjening av fulle ytelser i medregningstilfellene, slik kommisjonen legger til grunn i innstillingen.

På bakgrunn av vurderingene ovenfor, kan Kredittilsynet ikke slutte seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om et nytt femte ledd til § 9-3 i lov om foretakspensjon.

Skulle en likevel konkludere med at det bør fastsettes et nytt femte ledd i § 9-3 vedrøredne premieberegning i medregningstilfellene, er det viktig å sørge for at bestemmeIsen gir et korrekt bilde av hvordan premiefastsettingen skjer. En mulighet kan da være å ta utgangspunkt i en bestemmelse som kommisjonen har foreslått under § 8b- 7 første ledd siste punktum for kommunale pensjonsordninger. Et nytt femte ledd kan gis følgende utforming:

(5) Skal tidligere tjenestetid fra annen pensjonsordning medregnes etter reglene i § § 4-11 og 4-12, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.»

Statens Pensjonskasse (SPK) har også merknader til Banklovkommisjonens utkast til § 8c-12 første ledd:

«Pensjonsrettigheter ved skifte av stilling

3.1 Generelt

Banklovkommisjonen kommer ikke inn på spørsmålet om flytting mellom kommunale pensjonsordninger innenfor og utenfor Overføringsavtalen. Flytting av rettigheter fra en pensjonsordning innenfor til en pensjonsordning utenfor Overføringsavtalen kan være i strid med Overføringsavtalens § 12 første ledd, som lyder:

«Avtalen forutsettes å gjelde som en del av ansettelsesvilkårene for den som blir medlem av en pensjonsordning etter at avtalen er trådt i kraft.»

3.2 Skifte innen det offentlige pensjonsområdet

Et vesentlig punkt i den nåværende overføringsavtale er som nevnt ovenfor at det ikke overføres pensjonsmidler ved skifte av stilling. Pensjonsrettigheter opparbeides i form av et krav på at endelig pensjon beregnes ut fra den samlede tid man har vært medlem i alle pensjonsordninger innenfor Overføringsavtalens område, og oppgjør finner først sted når pensjonene utbetales (løpende refundering).

I forslaget til nye regler for kommunale pensjonsordninger i forsikringsvirksomhetsloven legges det til grunn et nytt prinsipp. Det heter i lovforslagets § 8b-7, 2. punktum:

«Skal tidligere tjenestetid fra statlig eller annen kommunal pensjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for medlemsskapet fra et tilsvarende tidlig tidspunkt.»

Videre heter det i forslagets § 8c-12 (1):

«Blir en arbeidstaker medlem i en kommunal pensjonsordning eller pensjonsordning i Statens Pensjonskasse som har tvungen medregning av tjenestetid for medlemsskap i annen kommunal pensjonsordning, skal pensjonsrettighetene for det tidligere medlemsskap bortfalle og de midler som er knyttet til pensjonsrettighetene, overføres til den pensjonsinnretning arbeidstakeren blir medlem av.»

Dette innebærer at midlene vil følge arbeidstakeren innen det offentlige pensjonssystemet på den samme måte som ved flytting innen privat sektors ordninger etter foretakspensjonsloven/innskuddspensjonsloven. Statens Pensjonskasse støtter forslaget.

Statens Pensjonskasse ser det som naturlig at også Pensjonskassen blir omfattet av det foreslåtte systemet. Forslaget krever i så fall endringer i lov om Statens Pensjonskasse, hvor de oppsatte rettigheter er ytelsesdefinerte. Forslaget kan ha praktiske fordeler. Når arbeidstakeren skifter stilling, vil også pensjonsansvaret følge med med en gang, og refunderende ordning vil slippe den løpende overføring av pensjoner. Reglene vil i så fall kunne erstatte deler av dagens overføringsavtale. En slik overføring av midler aktualiserer for øvrig spørsmålet om en fondering av rettighetene i Pensjonskassen.

Hvis det er et opphold mellom et fratredelsestidspunkt og tiltredelsestidspunktet i en ny stilling med rett til medlemskap i en offentlig pensjonsordning, vil ikke verdien av de opptjente rettigheter være sikret i en kommunal pensjonsordning. Det vil de imidlertid på en annen måte være i Statens Pensjonskasse, siden lovens § 15 fjerde ledd bestemmer at

«Er det foretatt en alminnelig regulering av løpende pensjoner etter at en arbeidstaker [...] har fratrådt med rett til oppsatt pensjon etter § 24, skal det på pensjoneringstidspunktet foretas en tilsvarende regulering av de tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen.»

Forslaget gjør det naturlig å vurdere et regimeskifte når det gjelder oppsatte rettigheter i Statens Pensjonskasse. Oppsatte pensjoner i Pensjonskassen og hos partene i Overføringsavtalen er i dag fullt ut ytelsesdefinerte, se lov 28. juli 1949 nr 26 om Statens Pensjonskasse (pensjonsloven) § 24. I pensjonsloven § 15 fjerde ledd er det bestemt at oppsatte pensjoner reguleres på samme måte som løpende.

Hvis Banklovkommisjonens forslag gjennomføres, innebærer det at Statens Pensjonskasse bør overføre en pengesum, beregnet som en fripolise, når et tidligere medlem blir medlem av en kommunal pensjonsordning. Hvis de kommunale pensjonsordningene ikke lenger kan regulere alle oppsatte rettigheter på samme måte som løpende pensjoner (G-regulering), tilsier hensynet til likeverdighet at heller ikke Pensjonskasse gjør dette. Det vil være relativt få virksomheter i kommunale pensjonsordninger hvor reguleringen av pensjonene ikke er sikret på grunn av virksomheter med begrenset ansvar. Her vil det likevel kunne være slik at liten tue kan velte et stort lass. Hvis man fortsatt skal stille krav om at pensjonsordninger som er omfattet at Overføringsavtalen er likeverdige, må det enten fortsatt sikres en lik regulering av hvilende rettigheter under avtalen, eller lov om Statens Pensjonskasse bør endres på dette punkt, slik at reguleringen av oppsatte rettigheter i Statens Pensjonskasse knyttes til en avkastningsindeks.

Vi minner for øvrig om at reguleringsbestemmelsen i Statens Pensjonskasse finnes i pensjonsloven § 42. Det er der bestemt at når lønningene reguleres, skal spørsmålet om å regulere pensjonene legges fram for Stortinget. Ved behandlingen av St. meld. nr 29 (1985-86) fastslo Stortinget prinsippet om G-regulering (NOU 1985: 8). I motsetning til de øvrige pensjonsvilkår i Pensjonskassen, representerer ikke regulering av pensjonene en juridisk rettighet.

Overføring av midler forutsetter et felles beregningsgrunnlag. Stikkord her er felles grunnlagsrente (3 %), felles tariff og felles regulering av pensjonsgrunnlaget. Det enkleste er også å beregne rettighetene eksklusive avtalefestet pensjon, det vil si forventet pensjonsalder lik 67 år (65 år for særaldersgrense). Overføringsavtalen omfatter i dag også AFP mellom 65 og 67 år; dette må i tilfelle revurderes, siden AFP ikke lar seg finansiere gjennom pensjonsordninger etter skatteloven.

Banklovkommisjonens forslag kan sies å være et skritt mot en felles plattform for offentlig og privat tjenestepensjonering. Revisjonen kan være en nødvendig forutsetning for at offentlige pensjonsordninger i den form vi kjenner dem kan videreføres for virksomheter som skilles ut fra stat og kommuner.

3.3 Skifte til privat sektor

Statens Pensjonskasse er noe usikre på om Banklovkommisjonen åpner for overføring av opptjente pensjonsmidler fra en offentlig pensjonsordning til en privat pensjonsordning. Ut fra utredningen kapittel 9, s. 171 -172, jf. kapittel 6.2, kan det se ut til at dette ikke er tilsiktet. Lovforslaget § 8c-12 andre ledd har imidlertid en generell ordlyd, og Pensjonskassen vil ikke se bort fra at forslaget kan bli forstått som at kommisjonen åpner for overføring av midler fra en offentlig til en privat ordning. Under denne forutsetningen skal Pensjonskassen bemerke:

Banklovkommisjonens forslag åpner for at pensjonsmidler skal kunne flyttes fra offentlige til private pensjonsordninger, noe som ikke gjøres i dag. I lovforslagets § 8c-12 (2) heter det:

«Blir en arbeidstaker medlem av en pensjonsordning med foretakspensjon som har bestemmelser om medregning av tjenestetid, gjelder reglene i lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13.»

I de nevnte lovbestemmelser i foretakspensjonsloven heter det at man i den nye ordningen skal få et tillegg i tjenestetiden som tilsvarer tjenestetiden i den gamle ordningen, dersom reserven i den gamle ordning minst er så stor som den ville ha vært om den var opptjent i den nye ordning. Dersom reserven er mindre, skal den tid som godskrives, avkortes tilsvarende.

Det finnes ingen regler i foretakspensjonsloven om hvordan man skal håndtere en situasjon hvor en arbeidstaker går fra en offentlig pensjonsordning til en ordning i henhold til foretakspensjonsloven. For slike situasjoner heter det i forarbeidene (Ot.prp. nr. 47 (1998-99) s. 95): «Ved medregning må en derfor i disse tilfellene komme fram til en tenkt premiereserve som kan danne grunnlaget for medregning av tjenestetid.»

Forskjellen i kvalitet mellom offentlige og private ordninger kan både gjelde kvantifiserbare størrelse som pensjonsnivå og pensjonsalder, men like viktig er

1. pensjonsreguleringsbestemmelsene,

2. den fleksible pensjonsalder, og

3. bruttogaranti.

som det er umulig å sette en fast pris for. Arbeidstakeren selv har ofte liten innsikt i slike spørsmål, og vil derfor være avhengig av et regelverk som sikrer medlemmets rettigheter. Det er således nødvendig å vurdere og beskrive hvordan slike situasjoner skal håndteres.

I utgangspunktet er Statens Pensjonskasse positiv til at pensjonsrettigheter kan overføres mellom det som i dag er offentlige og private pensjonsordninger. Dette vil bidra til mobilitet i arbeidsmarkedet i en situasjon hvor offentlig virksomhet blir fristilt. Pensjonskassen mener en slik løsning krever fondering av Pensjonskassens forpliktelser og ellers like konkurransevilkår.»

5.2.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12 første ledd som regulerer tvungen medregning etter Overføringsavtalen er en ny regel. Reglene om frivillig medregning etter lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13 er i utgangspunktet en videreføring av gjeldende rett, men Banklovkommisjonen har foreslått enkelte endringer i disse bestemmelsene.

Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12 første ledd innebærer en plikt, jf. «skal», til å overføre premiereserve i tilfeller hvor det skal finne sted tvungen medregning i henhold til Overføringsavtalen. En slik bestemmelse vil innebære en omlegging i forhold til gjeldende rett, hvor det skjer en refusjon til utbetalende ordning i henhold til Overføringsavtalen. Flere høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget. Departementet viser til at konsekvensene av en slik omlegging av dagens system, fremstår som noe uoversiktlig. Det vises i den forbindelse også til at tvungen medregning og regler for refusjon mellom pensjonsordningene reguleres av Overføringsavtalen som ligger under Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde.

Banklovkommisjonens forslag innebærer videre regulering av overføring av premiereserve til Statens Pensjonskasse (SPK). Banklovkommisjonen har ikke foreslått å regulere slik overføring i de øvrige deler av sitt forslag. Departementet viser til at SPK ikke omfattes av forsikringsvirksomhetsloven, og at SPK ikke er fondert. Dersom en arbeidstaker går fra å være medlem i en kommunal pensjonsordning til å være medlem i SPK, innebærer Banklovkommisjonens forslag at premiereserve for opptjente rettigheter i kommunal ordning skal overføres til SPK, som ikke er et fondert forsikringsselskap. Banklovkommisjonen har ikke foreslått å regulere overføring fra SPK til kommunal pensjonsordning. Dette innebærer at dersom arbeidstakeren går fra å være medlem i kommunal ordning, til medlem i SPK og deretter til å være medlem i kommunal ordning igjen, blir midlene værende i SPK. Dette fremstår etter departementets syn som uryddig.

Selv om det, som Banklovkommisjonen har lagt til grunn, kan være enkelte praktiske fordeler med et system som foreslått, har departementet kommet til at det ikke foreslås å lovfeste en slik plikt som følger av Banklovkommisjonens forslag. Departementet mener det bør være opp til partene hvorvidt det skal foregå en overføring av premiereserve ved tvungen medregning. På denne bakgrunn foreslår departementet at Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12 første ledd utgår fra forslaget.

Når det gjelder medregning i foretakspensjonsordninger, har Banklovkommisjonen som nevnt foreslått å regulere dette i § 8c-12 annet ledd. Det er her snakk om tilfeller hvor det følger av regelverket at medregning skal finne sted. Medregning i foretakspensjonsordninger forutsetter at arbeidstakeren tidligere har vært medlem i en annen privat pensjonsordning, jf. lov om foretakspensjon § 4-11 første ledd.

Det er etter lov om foretakspensjon ikke tale om tvungen medregning som etter Overføringsavtalen, jf. ovenfor. Medregning i foretakspensjonsordninger skal etter Banklovkommisjonens forslag reguleres av lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13. I den anledning har Banklovkommisjonen også foreslått enkelte endringer i § 4-11 og § 4-12, for å gjøre disse bestemmelsene klarere. Departementet slutter seg til dette.

For øvrig har Banklovkommisjonen foreslått nytt femte ledd i lov om foretakspensjon § 9-3. Banklovkommisjonen har vist til at medregning av tidligere tjenestetid vil kunne få betydning for beregningen av premien som den nye pensjonsordningen skal betale for arbeidstaker som har fått tidligere tjenestetid medregnet. Etter Banklovkommisjonens vurdering skal ikke årspremien i et slikt tilfelle beregnes ut fra årlig opptjening av fulle ytelser, fordi den overførte premiereserven innebærer at pensjonsordningen allerede er tilført midler tilsvarende de ytelser som fripolisen gir rett til. Nytt femte ledd i lov om foretakspensjon i tråd med Banklovkommisjonens utkast vil således fastslå at det ved beregningen av premie for arbeidstakere som har fått medregnet tjenestetid etter lovens bestemmelser om dette, skal gjøres fradrag beregnet ut fra ytelsene i pensjonsordningen som den medregnede tjenestetid vil gi rett til.

Både Kredittilsynet og FNH mener at Banklovkommisjonens utkast til endring av § 9-3 i lov om foretakspensjon ikke gir et korrekt bilde av den premieberegning som skal finne sted. FNH og Kredittilsynet uttaler begge at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet ser ut til å bygge på en misforståelse.

Kredittilsynet viser til at det er riktig at overført premiereserve gir rettigheter som skal hensyntas ved en premieberegning. På den annen side blir medlemmet gjennom bestemmelsene for medregning godskrevet tjenestetid og rettigheter som virker inn på premieberegningen. Det kan derfor ikke legges til grunn at det skal gjøres et fradrag ved premieberegningen. På denne bakgrunn går Kredittilsynet imot BLKs forslag til nytt femte ledd i § 9-3.

Kredittilsynet har imidlertid fremsatt et subsidiært forslag under høringsrunden til et nytt femte ledd i § 9-3, dersom det konkluderes med at det skal foreslås et nytt femte ledd i § 9-3 for medregningstilfellene. Dette forslaget tar utgangspunkt i utkastet § 8b-7 første ledd siste punktum, som regulerer tilfeller med premieberegning hvor det skal foretas medregning. Kredittilsynets forslag går ut på at nytt femte ledd i § 9-3 i lov om foretakspensjon skal lyde: «Skal tidligere tjenestetid fra annen pensjonsordning medregnes etter reglene i §§ 4-11 og 4-12, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.»

Etter departementets vurdering innebærer Kredittilsynets forslag at både tidligere tjenestetid og opptjente rettigheter legges til grunn for premieberegningen. Samtidig vil det ikke være noe i veien for at den overførte premiereserve tas i betraktning ved premieberegningen.

Departementet foreslår således at lov om foretakspensjon § 9-3 nytt femte ledd utformes i tråd med Kredittilsynets forslag.

Departementet viser for øvrig til at Banklovkommisjonen har foreslått at reglene i utkastet § 8c-7 første, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende, samt at bestemmelsene i § 8c-5 fjerde ledd, § 8c-9 og § 8c-10 første, annet og femte ledd skal gjelde tilsvarende. Dette er bestemmelsene om henholdsvis beregning av midler, flyttegebyr, oppgjørsmåte og anvendelse av overførte midler. Departementet viser til at det fremgår av spesialmerknadene til utkastet § 8c-12 annet ledd i NOU 2003: 11 s. 171 at henvisningen skal være til § 8c-10 første til fjerde ledd. Departementet slutter seg med denne endringen til Banklovkommisjonens forslag.

5.3 Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis

5.3.1 Gjeldende rett

Etter lov om foretakspensjon § 4-6 første ledd opphører et medlem som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, å være medlem av pensjonsordningen. Medlemmet beholder retten til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve, jf. lov om foretakspensjon § 4-6 annet ledd. Dette gjelder allikevel ikke dersom tjenestetiden er kortere enn 12 måneder, jf. samme bestemmelse. Medlem som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, får rett til fripolise, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd. Pensjonsinnretningen har ansvar for å sørge for at slik fripolise utstedes. Fripolisen sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve.

Forsikringsforholdet etter en fripolise reguleres av lov om foretakspensjon § 4-9. Det følger av første ledd at en fripolise utgjør et eget rettsforhold mellom den som har mottatt fripolisen og livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen som har utstedt fripolisen. Forsikringsforholdet er således et individuelt forsikringsforhold mellom innehaver og pensjonsinnretning.

Etter gjeldende rett er det knyttet flytterett til fripoliser og tilhørende midler. Dette følger av lov om foretakspensjon § 4-9 femte ledd. Etter denne bestemmelsen kan midlene knyttet til en fripolise overføres til et annet livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse etter de regler som følger av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrift. Overføringsretten er begrenset til livsforsikringsselskap etter foretakspensjonsloven § 1-1 annet ledd, jf. § 4-9 femte ledd annet punktum. Dette er «livsforsikringsselskap som har forretningssted og adgang til å drive slik virksomhet her i riket», jf. § 1-1 annet ledd bokstav a.

Det er også tilknyttet flytterett til midler tilhørende pensjonskapitalbevis, jf. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 6-3. Pensjonskapitalbevis utstedes i ordninger under lov om innskuddspensjon, til medlem som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, jf. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 6-2, jf. § 6-1.

Flytteretten i tilknytning til pensjonskapitalbevis følger som nevnt av lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 6-3. Flytteretten tilkommer kontohaveren, og omfatter en adgang til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbeviset overført til alderspensjonskonto i en annen institusjon, jf. § 6-3 første ledd. Det er et vilkår at det er tale om en institusjon som faller inn under lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-2. Alternativt kan pensjonskapitalen overføres til en annen innskuddspensjonsordning. Det følger av § 6-3 annet ledd at ved slik overføring skal opptjent pensjonskapital etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 3-5 i den andre innskuddspensjonsordningen, forhøyes med det overførte beløpet. Det foreligger også mulighet for å overføre midlene til Individuell Pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), dersom pensjonskapitalen er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. § 6-3 første ledd annet punktum.

5.3.2 Banklovkommisjonens forslag

For innehaverer av fripoliser og pensjonskapitalbevis har Banklovkommisjonen foreslått å videreføre en individuell flytterett, jf. utkastet § 8c-13. Innehaveren av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset kan si opp kontrakten, og flytte pensjonsrettighetene og de tilknyttede midlene til en annen «tilsvarende» kontrakt i en annen pensjonsinnretning. Banklovkommisjonen sier i NOU 2003: 11 s. 172 at vilkåret om at den nye kontrakten må være «tilsvarende», bl.a. innebærer at forholdet mellom ytelsene må videreføres. Videre er det et vilkår at kontrakten er opprettet i en annen «pensjonsinnretning». Pensjonsinnretning er definert i utkastet § 8c-1 annet ledd som «livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsforetak for verdipapirfond».

Banklovkommisjonen har som begrunnelse for en slik individuell flytterett vist til at det er den som bærer risikoen for avkastningen som skal ha rett til å bytte pensjonsinnretning (NOU 2003: 11 s. 172):

«Fripoliser og pensjonskapitalbevis er egne rettsforhold mellom innehaveren av disse rettighetene og forsikringsselskapet, jf. § 8c-11 annet ledd. Fripoliser og pensjonskapitalbevis er gjenstand for egen overskuddstildeling, og innehaveren bærer således - innenfor de vilkår som gjelder for rettsforholdet - risikoen for avkastningen. Retten til å bytte pensjonsinnretning for slike kontrakter bygger på samme prinsipp som er lagt til grunn i §§ 8c-11 og 8c-12, nemlig at den som bærer risikoen skal ha rådigheten over midlene. I kommunale pensjonsordninger vil risikoen for fratrådte arbeidstakeres oppsatte rettigheter påhvile tidligere arbeidsgiver idet denne er forpliktet til å G-regulere ytelsene. Dersom den tidligere arbeidsgiver går konkurs eller opphører på annen måte, vil imidlertid G-reguleringen bortfalle. Selv om dette innebærer at reguleringen av de oppsatte rettigheter blir avhengig av overskuddet som tilføres kontrakten og risikoen således bæres av den fratrådte arbeidstaker, gis det i bestemmelsen ingen individuell flytterett for disse kontraktene. Det vises til Del II avsnitt 6.3.»

I utkastet § 8c-13 annet ledd har Banklovkommisjonen foreslått at enkelte av de øvrige bestemmelsene i lovutkastet del I om kollektive pensjonsordninger, skal gjelde tilsvarende for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Dette gjelder for det første Banklovkommisjonens utkast til regler om oppsigelsesfrist, risikoovergang og flyttegebyr i henholdsvis utkastet § 8c-5 første, tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at ved flytting av fripoliser eller pensjonskapitalbevis skal oppsigelse skje skriftlig og med en frist på to måneder, jf. utkastet § 8c-5 første ledd jf. utkastet § 8c-13 annet ledd. Videre skal risikoovergangstidspunktet følge tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp, jf. utkastet § 8c-5 tredje ledd, jf. § 8c-13 annet ledd. Flyttegebyret skal dekke kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til den andre pensjonsinnretningen, jf. utkastet § 8c-5 fjerde ledd. Det følger av bestemmelsene at det er «foretaket» som skal belastes flyttegebyret. Hensikten med henvisningen til denne bestemmelsen må være å fastslå at det skal betales flyttegebyr for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Det kan ikke være slik at det er foretaket som skal belastes flyttegebyret, det må belastes innehaverne av fripolisene og pensjonskapitalbevisene. Videre er det slik at flyttegebyret kan belastes premie- eller innskuddsfondet, jf. utkastet § 8c-5 fjerde ledd annet punktum. Forskriftshjemmelen i tredje punktum gjelder også, jf. utkastet § 8c-13 annet ledd.

For det andre skal Banklovkommisjonens utkast til § 8c-6 om oppgjørsfrister gjelde. Dette innebærer rent praktisk at oppgjørsfristen følger oppsigelsesfristen, jf. utkastet § 8c-6 første ledd første punktum. For fripoliser og pensjonskapitalbevis vil det aldri være snakk om å overføre så store beløp at den forlengede oppgjørsfristen i utkastet § 8c-6 første ledd annet punktum kommer til anvendelse.

Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-13 tredje ledd foreslått regler om beregning, oppgjør og anvendelse av midlene som overføres. Dette skal reguleres av bestemmelsene i utkastet §§ 8c-7, 8c-8, 8c-9 og 8c-10, med unntak av tredje ledd, jf. utkastet § 8c-13 tredje ledd.

Utkastet § 8c-7 har regler om beregningen av «pensjonsordningens midler». Anvendt på fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. utkastet § 8c-13 tredje ledd, må bestemmelsen leses slik at den skal regulere beregningen av midlene knyttet til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Etter første ledd omfattes premiereserven, tilleggsavsetninger, kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet.

Andel av overskudd i flytteåret skal også regnes med, jf. utkastet § 8c-7 første ledd annet punktum.

For pensjonskapitalbevis vil utkastet § 8c-7 annet ledd gjelde. Midlene omfatter pensjonskapitalen og innskuddsfondet, og andelen av overskuddet i flytteåret.

Selve beregningsmåten reguleres i utkastet § 8c-7 tredje ledd. Det er den forsikringstekniske beregnede verdi ved oppsigelsesfristens utløp som skal legges til grunn. Det følger at det kan tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste regnskapsår, samt de senere endringer frem til utløpet av oppsigelsesfristen. Kontraktens andel av årets overskudd skal beregnes ut fra dagen for utløpet av oppsigelsesfristen, jf. utkastet § 8c-7 tredje ledd tredje punktum.

Utkastet § 8c-7 fjerde ledd har regler for beregning av kontraktens midler i tilfeller hvor midlene forvaltes i egen eller egne investeringsporteføljer. I så tilfelle skal markedsverdien ved utløpet av oppsigelsesfristen av porteføljen legges til grunn. Det samme skal gjelde for avkastnings- og verdisikringsgarantier som er knyttet til porteføljene, jf. fjerde ledd annet punktum. Det følger videre at lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd skal gjelde tilsvarende.

De særlige reglene i utkastet § 8c-8 om premiereserve for uføreytelser skal også gjelde for fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. utkastet § 8c-13 tredje ledd. Det vises for øvrig til omtale av bestemmelsen i kapittel 4.7 ovenfor. Når det gjelder utkastet § 8c-8 tredje ledd og adgangen til å fravike tidsfristen i annet ledd ved avtale, vil en slik avtale ikke berøre «foretakets eller de forsikredes rettigheter» dersom ikke «foretaket» har samtykket til at forpliktelsene overtas av den mottakende pensjonsinnretning. Banklovkommisjonen har ikke omtalt denne bestemmelsen nærmere hva angår bestemmelsen anvendt på fripoliser eller pensjonskapitalbevis. Det må vel imidlertid kunne legges til grunn at det i tilfelle av flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis er innehaveren av rettighetene som i så fall må samtykke.

På samme måte som ved flytting av kollektive pensjonsordninger, skal oppgjør ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis skje ved at midlene, beregnet etter bestemmelsene i utkastet §§ 8c-7 og 8c-8, overføres i penger, jf. utkastet § 8c-9 første ledd første punktum jf. § 8c-13 tredje ledd. Det er åpnet for at pensjonsinnretningene kan avtale at oppgjør skal finne sted ved overføring av porteføljen, der midlene er plassert i egen investeringsportefølje, jf. annet punktum.

Ved forsinket oppgjør, dvs. oppgjør etter utløpet av oppsigelsesfristens utløp, skal det svares avkastning av midlene etter bestemmelsen i utkastet § 8c-9 annet ledd. Dette innebærer en avkastning beregnet etter renten på folioinnskudd i Norges Bank, fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til oppgjør finner sted. Pensjonsinnretningene kan avtale annet, jf. utkastet § 8c-9 annet ledd annet punktum.

Banklovkommisjonen har som nevnt foreslått regler om anvendelse av de overførte midlene i utkastet § 8c-10. Det følger av bestemmelsen i utkastet § 8c-13 tredje ledd at disse bestemmelsene også skal få anvendelse ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis, med unntak av tredje ledd i utkastet § 8c-10. Anvendelsen av denne bestemmelsen er omtalt av Banklovkommisjonen i NOU 2003: 11 s. 172 på følgende måte:

«Også § 8c-10 med unntak av tredje ledd som gjelder dekning av manglende premiereserve, er gitt tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at de midler som overføres beregnet på grunnlag av det beregningsgrunnlag som mottakende pensjonsinnretning anvender, vil være avgjørende for hvilke pensjonsrettigheter fripoliseinnehaveren sikres. Ved overskytende premiereserve vil anvendelsen av § 8c-10 innebære at premiereserven forblir det den var i avgivende pensjonsinnretning. Overskytende premiereserve utover det som trengs til å dekke opptjente rettigheter, vil enten bli brukt til kjøp av tjenestetid i en ny pensjonsordning ved medregning eller beholde sin størrelse fram til utbetaling, jf. lov om foretakspensjon §§ 4-12 og 4-13. Dette vil således ikke innebære noe flytteinsentiv for fripoliseinnehaveren.»

5.3.3 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet støtter Banklovkommisjonens forslag om å videreføre en individuell flytterett for fripoliser og pensjonskapitalbevis, i motsetning til for oppsatte rettigheter i kommunale pensjonsordninger:

«Banklovkommisjonen foreslår at det ikke skal være rett til å flytte rettigheter knyttet til arbeidstakere som har fratrådt fra kommunale pensjonsordninger. Forslaget innebærer at slike oppsatte rettigheter ikke kan flyttes selv om foretaket har opphørt eller av andre grunner ikke lenger innbetaler premie. I spesialmerknadene til lovutkastet § 8c-13 står følgende:

I kommunale pensjonsordninger vil risikoen for fratrådte arbeidstakeres oppsatte rettigheter påhvile tidligere arbeidsgiver idet denne er forpliktet til å G-regulere ytelsene. Dersom den tidligere arbeidsgiver går konkurs eller opphører på annen måte, vil imidlertid G-reguleringen bortfalle. Selv om dette innebærer at reguleringen av de oppsatte rettigheter blir avhengig av overskuddet som tilføres kontrakten og risikoen således bæres av den fratrådte arbeidstaker, gis det i bestemmelsen ingen individuell flytterett for disse kontraktene. Det vises til Del II avsnitt 6.3.

Kredittilsynet vil bemerke at det i utgangspunktet ville være logisk å ha en adgang til å flytte oppsatte rettigheter i de tilfeller hvor foretaket ikke lenger eksisterer og hvor rettigheten i praksis er individualisert, for øvrig på lik linje med fripoliser utgått fra en foretakspensjonsordning. Vi ser imidlertid at flytterett for denne gruppen vil medføre betydelige administrative problemer, på samme måte som for fripoliser utgått fra foretakspensjonsordninger, som kan forsvare kommisjonens forslag. Forslaget gir enkle og ensartede regler for alle oppsatte rettigheter uavhengig av om forsikringstaker eksisterer eller ikke. For å kunne gi flytterett må det bygges opp særskilt administrasjonsreserve, noe som vil virke svært kostnadsdrivende, og det vil også bli problemstillinger når det gjelder kontoføring og kontoutskrift til disse medlemmene. Ut fra en samlet vurdering finner Kredittilsynet å ville støtte kommisjonens forslag.»

Kredittilsynet ønsker videre en presisering av at flytteretten i utkastet § 8c-13 kun gjelder innenfor private pensjonsordninger:

«Lovutkastet § 8c-13 første ledd lyder:

(1) Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fripolise eller pensjonskapitalbevis, kan si opp kontrakten for å flytte pensjonsrettighetene med tilknyttede midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i annen pensjonsinnretning.

Det fremgår av den generelle del av spesialmerknadene til § 8c-13 (side 172), at bestemmelsen ikke får anvendelse på rettigheter til fratrådte arbeidstakere fra kommunale pensjonsordninger, herunder de som har fått oppsatte rettigheter (fripoliser) fordi et kommunalt foretak er avviklet. Bestemmelsen gjelder således flytting av midler utgått fra en privat pensjonsordning. Kredittilsynet antar at det vil være hensiktsmessig å presisere i spesialmerknadene til § 8c-13 første ledd at bestemmelsen bare gjelder flytting av rettigheter innenfor private pensjonsordninger.»

5.3.4 Departementets vurdering

Bestemmelsen viderefører den lovfestede flytteretten for individuelle rettigheter i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, men det er for så vidt nytt at dette reguleres i en egen bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven. Flytterett for fripoliser utgått fra kollektive livrenteordninger er ikke regulert i gjeldende rett.

Banklovkommisjonen har altså foreslått at det skal foreligge individuell flytterett for fripoliser og pensjonskapitalbevis (private pensjonsordninger), mens det for oppsatte rettigheter (kommunale pensjonsordninger) ikke skal foreligge en slik rett. Dette er omtalt ovenfor under kapittel 4.1 om flytting av kollektive pensjonsordninger.

Kredittilsynet ønsker at det presiseres at flytteretten kun gjelder for rettigheter utgått fra private ordninger. Departementet legger til grunn at bestemmelsen gjelder flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis utgått fra foretaks- og innskuddspensjonsordninger, samt for fripoliser utstedt under kollektive livrenteordninger. Det følger av departementets forslag til § 8c-1 annet ledd, at flytteretten gjelder generelt for alle typer av kontrakter. I utkastet § 8c-13 første ledd vil det imidlertid presiseres hvem som har adgang til å flytte fripolise og pensjonskapitalbevis. Departementet viser for øvrig til at flyttebegrepet er definert i lovforslaget § 8c-1 annet ledd annet punktum, og forutsettes brukt som et samlebegrep. På denne bakgrunn foreslår departementet at «si opp kontrakten for å flytte pensjonsrettighetene med tilknyttede midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i» erstattes med «flytte kontrakten til».

Departementet viser til at ingen høringsinstanser utenom Kredittilsynet som nevnt ovenfor, har hatt merknader til bestemmelsen. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, med den foreslåtte endring i første ledd som nevnt ovenfor.

6 Flytting av individuelle pensjonsavtaler

6.1 Flytteretten

6.1.1 Gjeldende rett

6.1.1.1 Individuell renteforsikring

Flytteforskriften kapittel 9, 10 og 11 har regler om overføring av midler knyttet til individuelle forsikringer. Kapittel 9 har regler for individuell renteforsikring. Individuell renteforsikring skal omfatte individuell pensjonsavtale, egen pensjonsforsikring og livrente, jf. § 9-1 om anvendelsesområde. Individuell pensjonsavtale (IPA) er regulert i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (heretter skatteforskriften) § 6-47. Livrenter er nærmere regulert i samme forskrift § 5-41. Det vises for øvrig til nærmere omtale av produktene i Banklovkommisjonens omtale av individuelle forsikringer i NOU 2003: 11 del II avsnitt 3.3.2 (s. 141).

Flytteforskriften § 9-2 første ledd stiller vilkår om at overføring av midler knyttet til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven kun kan foretas til en «tilsvarende forsikring». Tilsvarende vilkår er stilt ved overføring av midler knyttet til annen renteforsikring. Her kan overføring bare finne sted til annen renteforsikring som ikke er tegnet som IPA etter skatteloven, jf. § 9-2 annet ledd.

Dersom det er oppnevnt en ugjenkallelig begunstiget til forsikringen, følger det av § 9-3 at overføring kun kan skje dersom den begunstigede samtykker. Banklovkommisjonen har i sin omtale av gjeldende rett tatt opp forholdet til forsikringsavtaleloven § 15-5 (NOU 2003: 11 s. 142):

«Forsikringsavtaleloven § 15-5 fastsetter at oppnevnelse av begunstiget i utgangspunktet ikke medfører innskrenkninger i forsikringstakers råderett over forsikringen. Er begunstigelsen endelig, vil forsikringstaker ikke ha rett til å disponere over forsikringen til skade for den begunstigede. I «Forsikringsavtaleloven med kommentarer» av Claus Brynildsen, Børre Lid og Truls Nygård (2001) s. 407 uttales det at:

«Velger forsikringstaker å ta ut gjenkjøpsverdien av forsikringen (§ 12-5), skal dette alltid anses som en disposisjon til skade for den begunstigede jf. NOU 1983: 56 s. 126. Sier forsikringstaker opp forsikringen i forsikringstiden (§ 12-3) vil dette innebære at den endelige begunstigedes rettighet faller bort, eller reduseres til gjenkjøpsverdien. Ifølge NOU 1983: 56 s. 126 skal dette ikke betraktes som en disposisjon «til skade» og dermed gyldig etter § 15-5 annet ledd.

Med mindre forsikringstaker overfor den begunstigede har forpliktet seg til å holde forsikringen i kraft, kan altså forsikringstaker uten hinder av § 15-5 annet ledd velge å opphøre med premiebetalingen. Man må merke seg at de endelige begunstigede ikke har et lovmessig krav på å bli varslet om opphøret.»

På bakgrunn av at forsikringstaker kan si opp forsikringen uten at dette anses å være til skade for den endelige begunstigede, legger Banklovkommisjonen til grunn at forsikringsavtaleloven § 15-5 annet ledd ikke er til hinder for at forsikringstakeren flytter forsikringen til en annen pensjonsinnretning. Forutsetningen er at det ikke skjer andre endringer i forsikringen som kan anses å være til skade for den begunstigede.»

Bestemmelsene i §§ 3-8 og 3-10 om henholdsvis oppgjørsfrist og beregning av midler skal gjelde tilsvarende, jf. §§ 9-6 og 9-7.

I § 9-8 er det regler om premiereserve. Premiereserve beregnet etter avgivende pensjonsinnretnings beregningsgrunnlag for opptjente rettigheter skal overføres, jf. første ledd. Dette gjelder også for kontraktens andel av tilleggsavsetninger i forsikringsfondet i avgivende selskap, jf. samme bestemmelse. I mottakende selskap beregnes premiereserve etter dette selskapets beregningsgrunnlag. Som følge av at beregningsgrunnlaget i avgivende og mottakende selskap kan være forskjellig, kan avsetningskravet være ulikt i de to selskapene. Dette kan for det første føre til at den overførte premiereserven er for liten til å dekke avsetningskravet i mottakende selskap. I så fall skal først den overførte andelen av tilleggsavsetninger benyttes til å dekke manglende reserve, dernest eventuelt overførte overskuddsmidler. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å dekke den nødvendige reserve, kan forsikringstakeren anvende disponible midler i premiefondet. Dette reguleres av § 9-8 annet ledd. For det andre kan overført premiereserve være større enn det som er nødvendig for å dekke nødvendig reserve i mottakende selskap. Det følger da av § 9-8 tredje ledd at overskytende premiereserve skal benyttes til å øke pensjonsbeløpene.

Overflødige tilleggsavsetninger skal imidlertid tilføres forsikringstakers andel av det mottakende selskaps tilleggsavsetning i forsikringsfondet, jf. § 9-8 fjerde ledd. Når det gjelder kursreserve, er det opp til Kredittilsynet å fastsette nærmere regler om anvendelsen av disse midlene i mottakende selskap, jf. § 9-8 femte ledd.

§ 9-8 sjette ledd viser til at avgivende selskap kan beregne et seleksjonsfradrag etter § 9-4. Bestemmelsen i § 9-4 er nærmere omtalt nedenfor. Adgangen til å kreve et seleksjonsfradrag forutsetter at selskapet har tatt forbehold om slikt fradrag i forsikringsvilkårene.

§ 9-9 regulerer anvendelsen av de overførte midlene. Premiereserven skal benyttes til å sikre ytelsene. Ytelsene skal være av samme art, og ha samme innbyrdes forhold som i den tidligere forsikringen. Bestemmelsen fastsetter også at pensjons- og eventuelt opphørsalderen skal være den samme.

I § 9-9 annet ledd reguleres overføring av premiereserve som nevnt i lov om foretakspensjon § 4-7 eller pensjonskapital som nevnt i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold§ 6-3 til IPA. I slike tilfeller skal reglene i skatteforskriften § 6-47 gjelde så langt de passer.

Kontraktens andel av overskudd og kursreserve skal overføres fra det avgivende selskap til mottakende selskap, jf. § 9-10. Når det gjelder midler i premiefond, følger det av § 9-11 at overføring av slike midler reguleres av premiefondsforskriften.

Seleksjonsfradrag

Flytteforskriften § 9-4 første ledd, jf. § 9-8 gir avgivende selskap rett til å kreve at det beregnes et såkalt «seleksjonsfradrag», ved overføring av midler knyttet til individuell renteforsikring. Seleksjonsfradrag innebærer at avgivende selskap beregner et fradrag i premiereserven, når det er slik at premiereserven ikke står i forhold til den risiko som faller bort, slik at overføringen vil påføre avgivende selskap et tap. I forbindelse med flytting kan avgivende selskap kreve at det fremlegges legeattest av den forsikrede, jf. annet ledd. Slik attest skal fremlegges på oppsigelsestidspunktet. Selskapet har rett til å kreve at legen godkjennes av selskapet. Premiereserven beregnes således i samsvar med helseresultatet og beregningsreglene som følger av resultatet.

6.1.1.2 Kapitalforsikring

Flytteforskriften kapittel 10 regulerer flytting av kapitalforsikringer. Banklovkommisjonen viser til at kapittel 10 i hovedsak henviser til reglene som er gitt for henholdsvis flytting av kollektive pensjonsforsikringer og individuelle renteforsikringer (flytteforskriften kapittel 9). I § 10-2 er det imidlertid en bestemmelse om at panthaver skal underrettes ved flytting, i de tilfellene forsikringen er pantsatt.

6.1.1.3 Kapitaliseringsprodukter

Flytting av kapitaliseringsprodukter følger stort sett de samme regler som flytting av individuelle renteforsikringer. Dette gjelder med unntak av § 9-4 om seleksjonsfradrag, og bestemmelsen om overføring av midler i premiefond i § 9-11.

6.1.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått å videreføre en regel om flytterett for individuelle pensjonsavtaler og individuell livrenteforsikring, jf. utkastet § 8c-14 første og sjette ledd. Banklovkommisjonen uttaler at det er av den oppfatning at de regler som det er behov for på dette området, i hovedsak kan lovfestes ved en henvisning til ulike regler som er inntatt i utkastets avsnitt om kollektive pensjonsordninger (del I). På et par punkter er det imidlertid, etter Banklovkommisjonens vurdering behov for særregler (NOU 2003: 11 s. 161):

«Dette gjelder for det første, bestemmelser vedrørende anvendelsen av overførte midler. Lovutkastet § 8c-14 fjerde ledd, bygger i for seg på prinsippene i utkastet § 8c-10 tredje og fjerde ledd, men er gitt en utforming som er tilpasset de pensjonsprodukter det gjelder. For det annet vil være behov for en regel om plikt til å underrette personer som er begunstiget, om flyttingen.»

På bakgrunn av dette har Banklovkommisjonen som nevnt foreslått at individuelle pensjonsavtaler kan sies opp og overføres, med tilknyttede midler, til en «tilsvarende» kontrakt i en annen pensjonsinnretning, jf. utkastet § 8c-14 første ledd. Det fremgår av spesialmerknadene til bestemmelsen at Banklovkommisjonen med «individuelle pensjonsavtaler» sikter til både individuelle pensjonsforsikringsavtaler og individuelle pensjonsspareavtaler. Disse kontraktene er nærmere regulert i skatteforskriften. Vilkåret om at overføringen av midlene må skje til en «tilsvarende» kontrakt, innebærer at pensjonsspareavtale bare kan flyttes til en annen pensjonsspareavtale, og at pensjonsforsikringsavtale bare kan flyttes til en annen pensjonsforsikringsavtale. Det skal altså ikke være adgang til å omgjøre til for eksempel livrenteforsikring. Når det gjelder hvilke pensjonsinnretninger individuelle pensjonsavtaler kan flyttes til, følger dette nærmere av skatteforskriften §§ 6-47-3 og 6-47-4.

Etter utkastet § 8c-14 annet ledd skal reglene om oppsigelsesfrist, risikoovergang, flyttegebyr og oppgjørsfrist i henholdsvis §§ 8c-5 første, tredje og fjerde ledd og 8c-6, gjelde tilsvarende for flytting av individuelle kontrakter. Bestemmelsen er tilsvarende den Banklovkommisjonen har foreslått for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis i utkastet § 8c-13 annet ledd, og det vises til omtale av denne bestemmelsen ovenfor i kapittel 5.2.

Når det gjelder beregning av midlene som skal overføres, foreslår Banklovkommisjonen at bestemmelsene i utkastet § 8c-7 og § 8c-8 skal gjelde. Oppgjøret skal foretas etter bestemmelsen i utkastet § 8c-9, jf. utkastet § 8c-14 tredje ledd annet punktum. Dette er også foreslått i forhold til fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. utkastet § 8c-13 tredje ledd. Det vises til omtale av denne bestemmelsen ovenfor.

Som nevnt innledningsvis i dette avsnittet, har Banklovkommisjonen lagt til grunn at det er behov for særlige regler om anvendelsen av de overførte midlene. I utkastet § 8c-14 fjerde ledd har Banklovkommisjonen foreslått slike regler. Banklovkommisjonen har omtalt bestemmelsen i NOU 2003: 11 s. 172:

« Fjerde ledd viser til § 8c-10 første og annet ledd. Ved pensjonsforsikringsavtale innebærer dette at den overførte premiereserve skal anvendes til sikring av rettighetene etter den nye pensjonsavtalen og etter det beregningsgrunnlag som mottakende forsikringsselskap bygger på. Tilleggsavsetninger og premiefond skal opprettholde sin karakter i mottakende pensjonsinnretning. Dersom premiereserven ikke er tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kontrakten, skal den manglende premiereserve først dekkes av midler fra premiefondet. Ytterligere midler kan deretter tas fra tilleggsavsetningene som er overført. Man unngår på denne måten at bruken av midler kan utgjøre et flytteinsentiv. Det vises til motivene til § 8c-10 tredje ledd.

Fjerde ledd fastsetter videre at forsikringstakeren ved overskytende premiereserve kan velge at midlene skal overføres til premiefondet. Dersom dette ikke velges, skal midlene brukes til å øke kontraktens ytelser.»

I de tilfeller det er oppnevnt begunstigede i en individuell pensjonsavtale, har Banklovkommisjonen foreslått at den begunstigede skal underrettes om flyttingen, jf. utkastet § 8c-14 femte ledd. Banklovkommisjonen har begrunnet bestemmelsen på følgende måte (NOU 2003: 11 s. 173):

«At den begunstigede sitter med informasjon om hvilke pensjonsinnretninger som har sikret pensjonsavtalen vil være viktig med på tanke på eventuelle krav i henhold til avtalen som følge av forsikringstakers død. En begunstiget vil ikke ha noen adgang til å nekte forsikringstakeren å flytte sin pensjonsavtale til en annen pensjonsinnretning.»

Gjennom utkastet § 8c-14 sjette ledd har Banklovkommisjonen foreslått at bestemmelsene i første til femte ledd skal gjelde tilsvarende for individuell livrenteforsikring. Dette innebærer med andre ord at bestemmelsene som er omtalt ovenfor, også gjelder i tilfeller med overføring av midler tilknyttet individuell livrenteforsikring. Det vises til omtale ovenfor.

6.1.2.1 Særlig om seleksjonsfradrag

Banklovkommisjonen foreslår å oppheve gjeldende retts adgang for avgivende pensjonsinnretning til å ta seleksjonsfradrag. Forslaget er nærmere begrunnet i utredningen (NOU 2003: 11 s. 161):

«Etter flytteforskriften § 9-4 om seleksjonsfradrag, er det tatt forbehold om at selskapet ved overføring av midler knyttet til individuell pensjons- eller livrenteforsikring med opplevelsesrisiko, kan kreve at det skal gjøres «et fradrag i premiereserven når premiereserven ikke står i forhold til den risiko som faller bort, og overføringen derfor vil påføre selskapet et tap.» Det kan også kreves helseerklæring som forutsettes hensyntatt ved beregningen av fradraget. Seleksjonsfradrag medfører således at flytteverdien av slike forsikringer blir redusert i forhold til det som fremgår av kontoutskriften. Fra selskapshold er det anført at muligheten for seleksjonsfradrag er nødvendig for å hindre at forsikringstakere rømmer unna de forutsetninger som lå til grunn da avtalen ble tegnet og bruker en endret helsetilstand til å skaffe seg fordeler gjennom en flytting, samtidig som gjenværende bestand i avgivende pensjonsinnretning påføres en økt risiko.

Banklovkommisjonen viser til at bestemmelsen i flytteforskriften § 9-4 er meget løst formulert, både med hensyn til vilkårene og omfanget av et fradrag. Dette skaper generelt sett rettsusikkerhet i forsikringsforholdet. Det fremgår også at beslutning om seleksjonsfradrag først vil bli truffet etter at flyttespørsmålet er aktualisert. I realiteten overlater bestemmelsen helt til det enkelte selskap å bestemme i etterhånd - ved avslutningen av forsikringsforholdet - om fradrag skal gjøres eller ikke. De opplysninger som er fremkommet fra selskapshold gir heller ikke noe entydig bildet og det er grunn til å anta at praksis varierer en god del. I lys av at det her dreier seg om individuell forsikring i forbrukerforhold, mener Banklovkommisjonen derfor at det ikke er grunn til å videreføre en tilsvarende bestemmelse i lovutkastet. Dessuten vil seleksjonsfradrag av den type det her gjelder, kunne fremtre som uheldig i forhold til ryddig markedskonkurranse, blant annet fordi et vesentlig motiv synes å være å motvirke at den person som flytter sin forsikring, oppnår høyere ytelser i mottakende selskap enn forsikringen ga i avgivende selskap. Banklovkommisjonen er klar over at endringer i overlevelsesrisiko som følge av høyere levealder representerer en utfordring for livsforsikringsselskapene. Dette gjelder imidlertid livsforsikring generelt, også kollektiv forsikring, og det synes vanskelig å begrunne at det her er behov for spesialløsninger for flyttetilfelle i individuell forsikring.»

Et mindretall i Banklovkommisjonen (medlemmet Vannebo) har på den annen side gitt uttrykk for at det ikke vil være heldig å oppheve flytteforskriftens bestemmelser om seleksjonsfradrag (NOU 2003: 11 s. 161-162):

«Medlemmet Vannebo mener det ikke er heldig å oppheve muligheten for et forsikringsselskap til å beregne et seleksjonsfradrag ved flytting av en individuell pensjonsforsikring. Selskapene har ønsket å unngå tilfeldig behandling av enkeltsøkere og meldt fra om dette til Kredittilsynet (Beregningsmelding nr. 150/92).

Dette medlemmet mener også at beskrivelsen av dagens praksis på området ikke er korrekt. Helsebedømmelsen følger Retningslinjer for helsebedømmelse gitt av Nemnden for helsebedømmelse. Seleksjonsfradraget er forskjellen mellom ordinær premiereserve og premiereserve etter bedømt dødelighet. Samtidig tar dette medlemmet avstand fra påstanden om at motivet for seleksjonsfradrag er et ønske fra selskapenes side om å unngå at den forsikrede skal oppnå høyere ytelser i mottakende selskap.

Dette medlemmet viser videre til at det er allmenn aksept for behovet for seleksjonsfradrag ved omdanning av individuelle pensjonsforsikringer, noe som også er nedfelt i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23. Hensikten med seleksjonsfradraget er at et forsikringsselskap skal kunne sikre at den gjenværende kundebestanden ikke får endret sin totale risiko.

Ved en flytting av en individuell pensjonsforsikring skal det ikke samtidig kunne skje en omdanning til nye ytelser. Likevel viser historien at flytting gjerne er motivert ut fra muligheten til å endre ytelser etter flyttingen. Et nylig eksempel på dette var da det ble gitt adgang til å opprette egne fondsforsikringsselskaper (1997) som kunne selge produkter med investeringsvalg. Det har etter dette vært en stor overgang av forsikringer fra tradisjonelle selskap til selskap som tilbyr investeringsvalg. I sammenheng med overgangen, har bl.a. ytelsene blitt endret fra ytelser med garantert avkastning, til ytelser uten garantert avkastning. Selskapenes mulighet til å ta seleksjonsfradrag har forhindret at selskapene i denne prosessen har mistet all «god» risiko, enten fordi kunden har betalt et seleksjonsfradrag, eller fordi en rekke kunder da har valgt å ikke flytte sin forsikring. Antallet kunder som har blitt belastet seleksjonsfradrag kan ikke måles med antallet som har valgt å bli i selskapet fordi de har fått informasjon om at de kan bli belastet et seleksjonsfradrag. For sistnevnte tilfelle foreligger det, av naturlige grunner, ingen statistikk. Siden fondsforsikringsselskapene startet sin virksomhet har det (etter FNHs statistikker) blitt flyttet ca. 39 100 forsikringer til fondsforsikringsselskaper. Det alt vesentligste av dette er flyttinger fra tradisjonelle livselskap. Tallene viser at muligheten til å ta seleksjonsfradraget ikke har vært særlig flyttehindrende, samtidig som de avgivende selskapene har hatt mulighet til å sikre risikoen i bestanden.

Muligheten for å ta seleksjonsfradrag har i eksemplet som er omtalt ovenfor, ligget i det selskapet som faktisk hadde risikoen i forbindelse med omdanningen. Dersom det nå ikke blir tillatt å omdanne i sammenheng med en flytting, vil det typisk være mottagende selskap som vil stå for omdanningen. Det vil imidlertid i tilfellet nevnt over, være avgivende selskap som er utsatt for seleksjonsrisiko. Det er vesentlig at det er det selskapet som får endret sin risikosammensetning, som må ta seleksjonsfradraget.

Videre vil dette medlemmet peke på at kommisjonen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert mulighetene for at den foreslåtte løsning kan føre til at kunder vil kunne spekulere i å flytte sine forsikringer, ved at de kan oppnå gevinster som ikke har noen sammenheng med selskapenes egentlige konkurranseevne. Banklovkommisjonen har heller ikke gjort noen betraktninger omkring hvilken risiko selskapene kan bli utsatt for i en «run»-liknende situasjon, dersom de ikke har mulighet til å ta seleksjonsfradrag ved flytting.»

6.1.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene har i stor grad uttalt seg om Banklovkommisjonens forslag om ikke å videreføre avgivende selskaps adgang til å beregne et seleksjonsfradrag. Høringsinstansene er delt i synet på forslagene. Barne- og familiedepartementet og Norges Bank støtter Banklovkommisjonens forslag, mens FNH, Kredittilsynet, Den Norske Aktuarforeningog Advokatforeningen går imot.

Barne- og familiedepartementet (BFD) uttaler på sin side:

«I tråd med det som er sagt ovenfor vil BFD derfor sterkt støtte forslaget fra utredningens flertall om at det ved flytting av individuelle pensjonsavtaler ikke skal være lov å operere med seleksjonsfradrag i ettertid.»

Norges Bank har som nevnt en tilsvarende oppfatning:

«Norges Bank støtter flertallets syn som innebærer at det gis adgang til å kreve gebyr ved flytting, og at adgangen til seleksjonsfradrag oppheves. Det er rimelig at kostnader for avgivende selskap dekkes av forsikringstakeren som flytter sin avtale og ikke kundene som gruppe gjennom økte premier. Norges Bank mener også at det er urimelig at individuelle forsikringstakere i forbindelse med flytting i ettertid risikerer å få verdien av forsikringen redusert (seleksjonsfradrag) etter selskapets skjønn.»

FNH sier i sin høringsmerknad at de støtter mindretallets merknader, og at det ikke vil være forsvarlig å fjerne mulighetene for å ta seleksjonsfradrag. FNH uttaler videre:

«FNH viser videre til at departementet i sitt høringsbrev om individuelle pensjonsavtaler i 1997 foretok en rimelig vurdering av behov for seleksjonsfradrag i tilknytting til diskusjonen om konvertering av pensjonsforsikring til pensjonssparing, og at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse støttet vurderingen knyttet til behovet for seleksjonsfradrag.

Dagens flytteforskrift § 9-4 har følgende innhold:

Ǥ 9-4 Forbehold om seleksjonsfradrag

Som vilkår for rett til overføring av midler knyttet til individuell pensjonsforsikring med opplevelsesrisiko, kan avgivende selskap kreve at det skal beregnes et fradrag i premiereserven når premierreserven ikke står i forhold til den risiko som faller bort, og overføringen derfor vil påføre selskapet et tap.

Avgivende selskap kan kreve at den forsikrede fremlegger legeerkæring på oppsigelsestidspunktet. Selskapet kan kreve at legen skal godkjennes av selskapet. Den premiereserve som skal overføres beregnes i samsvar med resultatet av helseprøvingen og de beregningsregler som følger av dette.»

FNHs mener det bør tas inn et nytt syvende ledd i § 8c-13 tilsvarende §9-4 i dagens flytteforskrift.»

Kredittilsynet er av den oppfatning at selskapenes adgang til å kreve seleksjonsfradrag bør videreføres:

«Etter Kredittilsynets vurdering bør muligheten for et forsikringsselskap til å benytte et seleksjonsfradrag ved flytting av en individuell pensjonsforsikring, slik som beskrevet i flytteforskriften § 9-4, videreføres i loven. Ved flytting av forsikringer med opplevelsesrisiko, vil avgivende forsikringsselskaps risikosituasjon kunne bli betydelig endret. Det er nærliggende å forvente at personer med svekket helse og utsikter til et kort liv vil være tilbøyelig til å flytte forsikringen dersom de kan oppnå gevinster. Ved svekket helse vil fremleggelse av ny helseerklæring kunne innebære at årlige pensjonsutbetalinger økes fra 100 000 kroner til 200 000 kroner i året, alt som et resultat av selve flyttingen. Dersom selskapene ikke kan ta et særskilt seleksjonsfradrag ved flytting kan dette føre til at selskapene for disse forsikrings- formene ikke vil være i stand til å dekke sine forpliktelser, slik at tapet må dekkes av forsikringskunder i de øvrige forsikringsbransjer, eller eventuelt av selskapets egenkapital. Dødelighetsarven vil altså bli redusert i strid med beregningsgrunnlagets forutsetninger, som var det grunnIaget som lå til grunn ved kontraktens inngåelse. I henhold til avtalen mellom forsikringstaker og selskap skal forsikringstaker betale en premie og på et senere tidspunkt i avtaleperioden motta en ytelse fastsatt ut fra det tekniske beregningsgrunnlaget. Det vil ikke være symmetri i avtaleforholdet dersom de forsikringstakere som oppnår fordeler kan trekke seg ut av avtalen før avtaleperioden er avsluttet, uten at forsikringsselskapet kan beregne et seleksjonsfradrag som tilsvarer tapet selskapet får pga. flyttingen. Det vises også til Kredittilsynets høringsuttalelse av 25. februar 1997 om individuelle pensjonsavtaler (IPA) hvor en blant annet peker på at overgang fra kontrakter med forsikringsrisiko til kontrakter uten slik risiko ikke kan aksepteres, nettopp pga. seleksjonsfaren. Kredittilsynets styre støttet den gang Finansdepartementets forslag om at slik form for kontraktsendring ikke burde tillates, hvilket også er nedfelt i gjeldende regler om IPA.

Kredittilsynet finner videre grunn til å kommentere kommisjonens uttalelse om at beslutning om seleksjonsfradrag først vil bli truffet etter at flyttespørsmålet er aktualisert, og at bestemmelsen i realiteten overlater helt til det enkelte selskap å bestemme i etterhånd -ved avslutningen av forsikringsforholdet -om fradrag skal gjøres eller ikke. Kredittilsynet vil her bemerke at det vil være opp til forsikringskunden å avgjøre om flytting skal finne sted etter at seleksjonsfradragets størrelse er fastsatt.

Kredittilsynet påpeker avslutningsvis at de foreslåtte regler på dette punkt ikke vil fremme generelle soliditetsmessige tiltak i positiv retning. Dette bør tilsynsmyndighetene være særlig opptatt av i forhold til livsforsikringsselskapene.

Kredittilsynet slutter seg for øvrig til mindretallets vurderinger.»

Advokatforeningen uttaler:

«Dette lovutvalget støtter også særmerknaden når det gjelder flytting av individuelle forsikringer, og mener det er uheldig å oppheve mulighetene for et forsikringsselskap til å beregne et seleksjonsfradrag ved flytting av en individuell pensjonsforsikring.»

Aktuarforeningen viser til at grunnlaget for premietariffene og avsetningsgrunnlaget kan endre seg i tilfeller hvor forsikringstaker med dårlig helse flytter:

«Aktuarforeningen slutter seg til medlemmet Vannebos dissens om at det er meget uheldig å ta bort muligheten for seleksjonsfradrag for individuelle forsikringer. Premietariffene er basert på at både de med god og dårlig helse etter noen år forblir i bestanden. Dersom de med dårlig helse kan flytte fra en individuell pensjonsforsikring eller livrente vil grunnlaget for premietariffene falle bort og avsatt premiereserve for de som forblir i selskapet bli for lav. Dette siden de som blir igjen vil ha bedre helse og leve lenger enn forutsatt i premie- og reserveberegningene. Dette vil føre til mindre overskudd og dermed mindre utbetalinger til de som er igjen, og kan også true soliditeten til livselskapet.»

Aktuarforeningen har for øvrig også uttalt seg om Banklovkommisjonens forslag om at begunstiget skal underrettes om flyttingen:

«I femte ledd angis det at begunstiget skal underrettes om flyttingen. P.t. sier flytteforskriften § 9-3 at hvis det er oppnevnt endelig begunstiget skal den begunstigede samtykke til flyttingen. I forslaget tolker vi det som om også de som er oppnevnt som «vanlig» begunstiget skal underrettes. Dette høres underlig ut ettersom det ikke er noen plikt til å underrette begunstiget ved tegning, selv om det står i FAL § 15-2 at «Er forsikringstakeren gift, bør ektefellen underrettes om oppnevnelsen...» Det står altså bør og ikke skal. Dermed ser vi heller ikke at det må være et krav om at begunstiget skal underrettes om flyttingen.»

6.1.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår at bestemmelsen i utkastet § 8c-14 sjette ledd om at bestemmelsene i § 8c-14 skal gjelde tilsvarende for individuelle livrenter, utgår. Dette bør etter departementets vurdering fremgå av første ledd i lovforslaget § 8c-14. Videre foreslår departementet at første ledd endres til: «Innehaver av individuell pensjonsavtale kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning». Det vises til at flyttebegrepet er definert i lovforslaget § 8c-1 annet ledd. Det sentrale med lovforslaget § 8c-14 første ledd er å fastslå hvem som har flytteretten ved individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenteforsikringer. Det vises til at i hovedsak de samme bestemmelser er gjort gjeldende ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. utkastet § 8c-13 annet og tredje ledd.

Når det gjelder anvendelse av overførte midler, har imidlertid Banklovkommisjonen foreslått egne bestemmelser ved flytting av individuelle pensjonsavtaler. Utkastet § 8c-10 første og annet ledd skal gjelde. Manglende premiereserve er imidlertid særskilt regulert i utkastet § 8c-14 fjerde ledd annet punktum. Ved eventuelt manglende premiereserve har Banklovkommisjonen foreslått at overføring kan foretas fra premiefondet eller fra tilleggsavsetningene. Etter gjeldende rett kan det ved manglende premiereserve overføres fra tilleggsavsetningene, noe som kan gi insentiver til flytting fordi tilleggsavsetningene i slike tilfeller gjøres om til premiereserve i mottakende pensjonsinnretning. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag på dette punktet.

Overskytende premiereserve er også foreslått særskilt regulert for individuelle pensjonsavtaler, i henhold til Banklovkommisjonens utkast § 8c-14 fjerde ledd tredje punktum. Slike midler kan benyttes til å øke ytelsene, eventuelt etter forsikringstakerens ønske tilføres premiefondet. Departementet slutter seg til dette forslaget.

I motsetning til tidligere skal begunstigede (ikke bare ugjenkallelig begunstiget, som etter gjeldende regler) varsles om flyttingen. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til § 8c-14 femte ledd.

Departementet har merket seg at flertallet i Banklovkommisjonen av hensyn til konkurranse foreslår at avgivende pensjonsinnretning ikke skal kunne foreta helseprøving og adgang til å kunne kreve fradrag for premiereserve (seleksjonsfradrag). Et mindretall i Banklovkommisjonen (medlemmet Vannebo fra Finansnæringens Hovedorganisasjon) gikk i mot å oppheve flytteforskriftens bestemmelse om seleksjonsfradrag, blant annet fordi hensikten med fradraget er at et forsikringsselskap skal kunne sikre at den gjenværende kundebestand ikke får endret sin risiko. Kredittilsynet uttaler i sin høringsmerknad at en forsikret med svekket helse ved fremleggelse av ny helseerklæring vil kunne få betydelig økning i årlige pensjonsutbetalinger, som et resultat av flyttingen, dersom selskapene ikke kan ta et seleksjonsfradrag. Kredittilsynet mener det er nærliggende å forvente at personer med svekket helse og utsikter til et kort liv vil være tilbøyelige til å flytte dersom de kan oppnå slike gevinster. Kredittilsynet skriver at dette kan påføre avgivende pensjonsinnretning et tap. Aktuarforeningen har i høringsmerknaden påpekt at selskapenes premietariffer er basert på at både de med god helse og dårlig helse etter noen år forblir i bestanden. Avsatt premiereserve i selskapet blir for lav dersom de med dårlig helse kan flytte. Aktuarforeningen mener dette kan true soliditeten i selskapet.

Etter en samlet vurdering mener departementet at en bestemmelse om mulighet til å ta seleksjonsfradrag bør videreføres, men at avgivende pensjonsinnretnings adgang til å kreve helseprøving og foreta seleksjonsfradag, bør innskrenkes i forhold til gjeldende bestemmelse. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at avgivende pensjonsinnretnings adgang til å kreve ny helsevurdering ved flytting, i seg selv kan utgjøre en uønsket barriere mot flytting. Imidlertid bør en av hensyn til selskapene unngå situasjoner hvor forsikrede, ved hjelp av flytting, kan få lagt til grunn en økonomisk sett gunstigere helsevurdering i mottakende pensjonsinnretning enn i avgivende pensjonsinnretning.

Departementet mener disse hensyn ivaretas ved at seleksjonsfradrag kun kan kreves i de tilfeller der mottakende pensjonsinnretning legger til grunn endrede helseopplysninger for forsikrede. Departementet vil videre foreslå hjemmel for å fastsette nærmere regler om seleksjonsfradraget i forskrift, herunder regler om hvordan fradraget skal beregnes.

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

Departementet har ikke foreslått vesentlige prinsipielle i endringer i forslaget til nye lovregler om flytting, jf. forslag til kapittel 8c i lov om forsikringsvirksomhet. Ut fra konkurransehensyn viderefører forslaget prinsippet om alminnelige flytterett, og hovedformålet har vært å oppnå nødvendig klargjøring og forenkling av regelverket.

Departementet vil vise til at de fleste leverandører av livsforsikrings- og pensjonsprodukter vil være undergitt lov om forsikringsvirksomhet. Imidlertid kan visse typer av pensjonsprodukter også tilbys av banker og forvaltningsforetak for verdipapirfond. Dette gir konkurranseflater på tvers av bransjeskiller, men i mindre grad på tvers av de ulike finanskonsernenes virksomhetsområder. Det er utarbeidet et samlet regelverk for flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. Regelverket vil ha størst betydning for livsforsikrings- og pensjonskasser, og derfor foreslår departementet at reglene innarbeides som et nytt kapittel i lov om forsikringsvirksomhet, selv om de øvrige deler av denne loven ikke gjelder for banker og forvaltningsforetak.

Lovforslaget omfatter i utgangspunktet alle livs- og pensjonsforsikringer, men materielt inneholder det bare utførlige regler for de viktigste hovedgrupper av kontrakter i markedet for pensjonssparing: Kollektive pensjonsordninger, pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger og individuelle pensjonsavtaler, herunder individuelle livrenteforsikringer. Forutsetningen er at enkelte kontraktstyper med liten betydning i praksis etter behov vil kunne reguleres ved forskrift dersom de forsikringsvilkår som blir benyttet i praksis viser seg å ha uønskede virkninger. Det har vært intensjonen at lovforslaget skal dekke vesentlige spørsmål og forutsettes i liten grad utfylt ved detaljregler i forskrift.

7.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Lovforslaget er ment å gi en samlet lovregulering av flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. Tidligere bestemmelser som er antatt å være overflødige er tatt bort, og uklare punkter er søkt avklart. Samlet sett utgjør lovforslaget således en forenkling i forhold til gjeldende flytteregelverk. Departementet har lagt vekt på at regelverket skal gi oversikt, og være lett tilgjengelig, for så vel tilsynsmyndigheter som pensjonsinnretningene og kundene.

Departementet antar at behovet for til å gi utfyllende regler er begrenset, og at lovforslaget på en god måte legger til rette for å løse mange av de spørsmål som vil oppstå. Departementet legger til grunn at myndighetene i liten grad vil bli påført nye omkostninger eller arbeidsoppgaver. Ettersom reglene skal være enkle å forholde seg til, vil eventuell økt flytting i denne sammenheng ikke medføre merarbeid for myndighetene.

7.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

Departementet antar at forenklingen vil innebære at flytteregelverket vil bli lettere å sette seg inn i både for pensjonsinnretningene og kundene. Ansvarsforholdet og konkurransesituasjonen mellom de ulike pensjonsinnretningene vil være avklart på en hensiktsmessig måte. Ved krav om at flytting skal skje til en tilsvarende kontrakt, vil den enkelte kunde lettere kunne vurdere tilbudene fra andre selskaper i forhold til sin nåværende kontrakt.

Banker og forvaltningsforetak og for verdipapirfond vil få et nytt regelverk å sette seg inn i. Dette skyldes at flyttereglene for de aktuelle produkter nå blir å finne i forsikringsvirksomhetsloven, mens flytteretten tidligere stort sett har fulgt av spesiallovgivningen. Imidlertid antar departementet at reglene vil være enkle å sette seg inn i også for disse aktører. Det at reglene er samlet på ett sted understøtter dette.

Når det gjelder kommunale pensjonsordninger, foreslås det at en flytting av en pensjonsordning også skal omfatte oppsatte rettigheter utgått fra pensjonsordningen. Forslaget innebærer at kommunale arbeidsgivere i denne sammenheng får kun ett selskap å forholde seg til, og dessuten at utbetalende pensjonsinnretning vil slippe refusjonsprosessen overfor tidligere pensjonsordning. Departementet vil vise at dette vil innebære besparelser i form av reduserte administrasjonsomkostninger for den utbetalende pensjonsinnretningen, og i noen grad også for de andre pensjonsinnretningene som hittil har vært involvert i en slik refusjonsprosess. Det er uklart hvor store besparelsene vil bli. Dette vil blant annet avhenge av mobiliteten av arbeidskraft innenfor kommunal- og offentlig sektor, og omfanget av flytting av disse pensjonsordningene.