1 Innledning

1.1 Hovedinnhold

Det foreslås innført en hjemmel i henholdsvis husdyrloven og fiskesykdomsloven, slik at en gjennom forskrifter kan pålegge produsent og importør av fôr til husdyr og akvatiske dyr å betale en avgift til delfinansiering av helsearbeid hos slike dyr. Avgiftens størrelse vil fastsettes ved behandling av det årlige statsbudsjettet.

1.2 Bakgrunn for lovforslaget

Regjeringen har som et klart overordnet mål at all mat som omsettes i Norge skal være trygg. Den helsemessige kvaliteten på maten, på lik linje med andre kvalitetsegenskaper, er avhengig av en lang rekke forhold langs hele matkjeden, fra jord og fjord til bord. Skal det offentlige med rimelig troverdighet stå som garantister for kvaliteten på sluttproduktet, må det finnes et faglig fundert tilsyn med produksjonsprosessene i alle ledd av matkjeden. Dette gjelder både for planteproduksjonen, fôrproduksjonen, dyreholdet og foredlingen av råvarene.

Når det gjelder tilsynsansvaret som knytter seg til husdyrloven og fiskesykdomsloven, omfatter dette dels alvorlige sjukdomstilstander som utgjør en trussel for selve produksjonen i stor skala (munn- og klauvsjuke, svinepest, furunkulose hos laks m.v.), dels alvorlige produksjonssjukdommer som både medfører alvorlige økonomiske tap for den enkelte, men også dyrevernmessige plager og endelig en gruppe sjukdommer som kan overføres fra dyr til mennesker (kugalskap, salmonellose, listeriose m.v.). I tillegg vil sjukdom kreve bruk av medisiner som både kan skade konsumentene og miljøet (antibiotika, rotenon etc).

Statens dyrehelsetilsyn er sentral i arbeidet med å sikre helsen til både akvatiske dyr og husdyr i landet og dermed mattryggheten. De administrerer hele veterinærapparatet, veterinær vaktordning, regelverket som er gitt for å sikre dyrehelsen og har det operative systemet som skal til for å sikre produksjonen av gode produkter. I dag dekkes ca. 90 % av driften av Dyrehelsetilsynet med statlige overføringer. For 2001 var budsjettet for Statens dyrehelsetilsyn på 233 millioner kroner. Til sammenligning kan nevnes at budsjettet til Statens næringsmiddelstilsyn i sin helhet dekkes opp av næringsmiddelavgiften.

Ut fra disse eksemplene er Statens dyrehelsetilsyn en sentral aktør for å sikre viktige samfunnsinteresser knyttet til helsen til husdyr og akvakulturdyr for den enkelte produsent i arbeidet med å redusere kostnader knyttet til sjukdom. Dyrehelsetilsynet er også sentral i arbeidet med å hindre at smittestoffer eller medisinrester havner i maten hos den enkelte forbruker. Ut fra dette ser departementet det som rimelig at kostnadene til driften av tilsynet dels dekkes av statlige overføringer, men at kostnadene også i tillegg dekkes gjennom en avgift som dels vil falle på produsent og dels på konsument.

Statens næringsmiddeltilsyn og Statens landbrukstilsyn som sammen med Statens dyrehelsetilsyn forvalter store deler av regelverket på matområdet, er i dag tilnærmet selvfinansiert gjennom avgifter. Statens dyrehelsetilsyn er, som nevnt, stort sett avhengig av midler over statsbudsjettet. Det er et mål for Regjeringen å finansiere de ulike tilsynene mer likt enn det gjøres i dag, slik det er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

1.3 Høring av forslaget

Departementets forslag til endring av husdyrloven og fiskesykdomsloven ble sendt på høring 13. juli 2001 til en rekke offentlige instanser og interesseorganisasjoner. Proposisjonen er utarbeidet med bakgrunn i høringsbrevet og de høringsuttalelser departementet har mottatt.

Høringsinstansene var:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Justisdepartementet, Lovavdelingen

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Direktoratet for naturforvaltning

• Norske Felleskjøp

• Fiskeridirektoratet

• Fylkesmannens landbruksavdelinger

• Matforsk

• Norges landbrukshøgskole

• Norges veterinærhøgskole

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

• Planteforsk

• Statens dyrehelsetilsyn

• Statens kornforretning

• Statens landbrukstilsyn

• Statens næringsmiddeltilsyn

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Veterinærinstituttet

• Akademikerne

• Fjørfebransjens landsforening

• Norsk Landbrukssamvirket

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norgesfôr

• Norsk fjørfelag

• Norsk hjortavlsforening

• Norsk Islandshestforening

• Norsk Kjøtt

• Norske Melkeprodusenters Landsforbund

• Norges Pelsdyralslag

• Norges rytterforbund

• Norsk Sau- og Geitalslag

• Norske Strutseoppdretteres Forening

• Norsk Travselskap

• Norsvin

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Prior Norge

• Eksportutvalget for fisk

• Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

• Fiskerinæringens Landsforening

• Norske Fiskeoppdretteres Forening

• Norske fôrprodusenters forening

• Norske Sivilingeniørers Forening v/ Fiskehelseforeningen

• Sildemelfabrikkenes landsforening

Av disse har Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Norske Felleskjøp, enkelte av Fylkesmannens landbruksavdelinger, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Toll- og avgiftsdirektoratet, Fjørfebransjens landsforening, Norsk Landbrukssamvirke, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norgesfôr, Norsk Kjøtt, Norges Pelsdyralslag, Norsvin, Næringslivets Hovedorganisasjon, Prior Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Fiskerinæringens Landsforening, Norske Fiskeoppdretteres Forening, Norske Sivilingeniørers Forening v/ Fiskehelseforeningen avgitt svar. I tillegg har Fiskefôr Produsentenes forening, Geno, Norkorn, Statens landbruksforvaltning, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening kommentert forslaget.

Alle interesseorganisasjonene som har avgitt svar, går imot forslaget. De fleste har innvendinger mot utredningsarbeidet som er gjort i forkant av høringen og har i den forbindelse etterlyst en konsekvensutredning av forslaget. De har også gitt uttrykk for at arbeidet med å sikre trygg mat er en offentlig oppgave som skal dekkes av det offentlige.

Høringsinstansenes syn er omtalt i kapittel 3 og følger denne proposisjonen som ikke trykt vedlegg.