2 Beskrivelse av avgifter hjemlet i husdyrloven og fiskesykdomsloven i dag og departementets lovforslag

2.1 Avgift på fôr til husdyr

2.1.1 Avgiftshjemler per i dag

Det er i dag hjemmel i husdyrloven til å gi forskrifter om at produsent og importør av fôr til selskapsdyr skal betale avgift til helsearbeid hos slike dyr. Denne hjemmelen er benyttet ved forskrift 21.12.2000 om avgift på fôr til selskapsdyr. For fôr til hund og katt er slik avgift blitt innkrevd siden 1998. Dette med hjemmel i Stortingets årlige skattevedtak i tilknytning til budsjettbehandlingen, jf. Grunnloven § 75 a. Midlene dekker undersøkelser av fôr, overvåkningsprogram for hund, samt veterinærvakt til smådyr i helgene. Statens landbrukstilsyn innkrever avgiften på vegne av Statens dyrehelsetilsyn, som er mottaker av avgiftsmidlene. Dette er en ordning som er hensiktsmessig i og med at Landbrukstilsynet, som forvalter fôrvarelovgivningen, allerede har etablert kontakt med fôrprodusentene. Avgiften berører ikke avgift som pålegges grossistledd med hjemmel i fôrvareloven. Det er omsetningen som utløser avgiftsplikten. «Omsetning» forstås i denne sammenheng som nasjonal handel samt innførsel og utførsel av fôr.

2.1.2 Forslag til ny avgift

Det er foreslått å endre ordlyden i dagens § 16 a som i dag gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om at produsent og importør av fôr til selskapsdyr skal betale avgift til helsearbeid hos slike dyr. Endringen vil innebære at slik avgift kan legges på fôr til alle husdyr. Dette vil kun innebære en utvidelse av avgiftsgrunnlaget i forhold til dagens hjemmel.

Som følge av ønsket om å dekke en del av kostnadene knyttet til helsearbeidet og dermed trygg mat, ønsker departementet å endre husdyrloven slik at departementet får hjemmel til å fastsette forskrifter om avgift på omsetning og import av fôr til alle husdyr. Avgiftens størrelse og grunnlag vil bli fastsatt i forskrift med utgangspunkt i det årlige budsjettarbeidet. Midlene vil benyttes til myndighetenes arbeid med å trygge dyrehelsen og derigjennom sikre produsentene adekvate tilbud om veterinærhjelp, samt forbrukerne trygg mat.

Avgiftsplikten på fôr til husdyr vil utløses av omsetningen på samme måte som det i dag gjøres for avgift på fôr til selskapsdyr. Omsetning vil forstås som nasjonal handel samt innførsel og utførsel av fôr.

Den foreslåtte endringen vil ikke få innvirkning på øvrige avgifter som i dag ligger på kraftfôr. Avgiften på fôr til selskapsdyr vil fortsette, men da som et ledd i det økte avgiftsgrunnlaget.

Det foreslås at Statens landbrukstilsyn besørger innkrevingen av avgiften. En slik ordning er hensiktsmessig, da de allerede gjør dette i forhold til dagens avgiftsgrunnlag og har den nødvendige kontakten med aktørene. Landbrukstilsynet har stilt seg positiv til oppgaven.

Departementet har valgt en ordning med avgift i stedet for gebyr i hovedsak av administrative grunner. Avgiften skal ikke gjenspeile en konkret tjeneste eller ytelse som næringsaktørene mottar. Avgiften vil ikke nødvendigvis avspeile de midlene som avsettes til arbeidet.

2.2 Avgift på fôr til akvatiske dyr

2.2.1 Avgifter per i dag

Det er i dag ingen hjemmel i fiskesykdomsloven for å finansiere helsearbeid hos akvatiske dyr, slik det er i husdyrloven når det gjelder selskapsdyr.

2.2.2 Forslag til ny avgift

Det foreslås å innføre en ny bestemmelse, § 29 a, i fiskesykdomsloven. Dagens § 29 står under kapittel 5 «andre bestemmelser» og gir rette instans myndighet til å ilegge tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene etter loven blir fulgt. Landbruksdepartementet ser det som naturlig at en bestemmelse om avgift føres inn i dette kapitlet og tilknyttes andre bestemmelser om betaling.

Ordlyden er foreslått til:

«Departementet kan gi forskrifter om at produsent og importør av fôr til akvatiske dyr skal betale avgift til helsearbeid hos slike dyr.

Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.»

Ordlyden i de to omtalte lover vil da bli tilnærmet lik. På grunn av at midlene skal gå til «helsearbeid hos slike dyr,» ligger en begrensning i statens muligheter for å bruke midlene til annet arbeid. Næringen vil således være sikker på at de midlene de innbetaler, faktisk går til dekning av kostnader som kommer dem selv til gode. Dette utelukker også faren for at avgiften skal bli en ren fiskalavgift til staten.

Statens dyrehelsetilsyn forvalter i dag regelverket på akvakulturområdet som omhandler sykdommer og smitte. En ikke uvesentlig del av Dyrehelsetilsynets arbeid omfatter akvakultur. Regjeringen finner det derfor naturlig at næringen selv i noen grad bærer den økonomiske byrden ved forvaltningen av dyrehelsearbeid etter samme prinsipp som gjelder for landdyr.

Avgiften legges på omsetning av fôr på samme måte som fôr til husdyr.

Det foreslås at Fiskeridirektoratet besørger innkrevingen av avgiften hvor Statens dyrehelsetilsyn vil være mottaker av midlene. En slik ordning vil være hensiktsmessig i og med at direktoratet har etablert den nødvendige kontakten med produsentene.

Det foreslås å innføre en bestemmelse om rente ved forsinket betaling, tilsvarende husdyrloven § 16a tredje ledd. Bestemmelsen skal stimulere til rettidig betaling og samtidig være et virkemiddel i de tilfeller hvor avgiften betales for sent. Forsinkelsesrenten skal tilsvare rentesatsen fastsatt i medhold av lov om rente ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr. 100. Departementet legger til grunn at tidspunkt for forfall skal fremgå av kravet. Forsinkelsesrenteloven § 2 om utgangspunkt for renteberegningen skal gjelde tilsvarende.