Kapittel 1 - Alminnelige bestemmelser

Innledende bemerkninger

Kapittel 1 inneholder paragrafer som på ulike måter regulerer de ytre rammer for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Til § 1

Paragrafen fastlegger fondets formål, og hvilke virkemidler som står til fondets rådighet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det som er sagt om formål, virkemidler m.v. i punkt 2.

I tredje punktumer det åpnet for at fondet også kan forestå forvaltningen av andre statlige støtteordninger for næringsvirksomhet i utviklingsland. Det siktes her til støtteordninger som ikke ytes av fondets egne midler, men som finansieres over andre deler av bistandsbudsjettet.

Paragrafen angir den ytre rammen for fondets virksomhet. En ytterligere regulering kan foretas i instruks som fastsettes i medhold av § 8. I slik instruks kan det fastsettes nærmere krav til de prosjekt fondet skal engasjere seg i, nærmere regler om virkemiddelbruken, geografisk avgrensning av fondets virksomhet m.v.

Til § 2

Paragrafen fastsetter i første punktumat fondet eies av staten. Det utelukkes dermed at andre offentlige eller private rettssubjekter kan trekkes inn på eiersiden. Statens eierskap må ses i sammenheng med at fondet er en integrert del av norsk bistandsvirksomhet.

Fondet vil stå i et generelt underordningsforhold til det departement som forvalter statens eierskap. Det er imidlertid en forutsetning at statens styring av fondet normalt skal skje ved generell instruks som fastsettes i medhold av § 8, eventuelt i vilkår for statlige bevilgninger til fondet. Det forutsettes således at fondets styre og daglig leder i enkeltsaker skal ha forretningsmessig frihet, og at departementet, med mindre det foreligger særlige forhold, ikke utøver styring over fondet når det gjelder behandlingen av enkeltstående prosjekt. Det vises for øvrig til det som er sagt i punkt 4 om fondets organisasjon.

Annet punktumfastsetter at staten ikke hefter for fondets forpliktelser. Statens ansvar blir som om fondet hadde vært organisert som et aksjeselskap, det vil si at statens ansvar for forpliktelser som måtte springe ut av fondets virksomhet er begrenset til de midler som staten har tilført fondet, samt midler som fondet selv har tjent inn ved sin virksomhet.

Om bakgrunnen for å begrense statens ansvar, vises til punkt 4.

Til § 3

Paragrafen fastsetter at fondet er et eget rettssubjekt. Dette innebærer at det er fondet, og ikke staten, som har rettigheter og forpliktelser som knytter seg til fondets virksomhet. Det er fondet som er part i avtaler fondet inngår med private og offentlige myndigheter og som har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Det følger forutsetningsvis av bestemmelsen at fondet har egen formue og inntekter. Dette vil derfor ikke være en del av statskassen.

Om den nærmere begrunnelsen for å gjøre fondet til et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt ut fra staten, vises til punkt 4.

Til § 4

Paragrafen fastsetter at fondet skaffer seg midler til sin virksomhet ved tilskudd fra staten. Bestemmelsen utelukker andre eksterne finansieringskilder. Ved siden av tilskudd fra staten disponerer fondet midler som det selv har tjent inn.

Til § 5

Det er i første ledd første punktumpresisert at forvaltnings- og offentlighetsloven ikke gjelder for fondet. Dette må ses i sammenheng med at fondet etter utkastet § 3 er et eget rettssubjekt, og at forvaltnings- og offentlighetsloven etter begge lovenes § 1 gjelder for virksomhet som «drives av forvaltningsorganer».

Første ledd annet punktumhar særlig betydning i den utstrekning det måtte bli spørsmål om å anse fondets vedtak som enkeltvedtak. Uten presiseringen i annet punktum kunne det da reises spørsmål om forvaltningslovens regler om enkeltvedtak ville gjelde, se forvaltningsloven § 1 tredje punktum som fastsetter at privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffes enkeltvedtak. Tilsvarende gjelder etter offentlighetsloven § 1 første ledd tredje punktum.

For SND og Postbanken er det presisert at forvaltnings- og offentlighetsloven ikke gjelder, se SND-loven § 6 første ledd og postbankloven § 12-1 første ledd. I lovene for Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond er det presisert at forvaltningsloven ikke gjelder for fondene, likevel slik at forvaltningslovens regler om taushetsplikt og inhabilitet er gjort gjeldende for disse fondene, se banksikringsfondsloven § 7 og bankinvesteringsfondsloven § 8.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en Stortingsmelding om offentlighetsprinsippet. Et punkt i meldingen vil være forholdet mellom offentlighet og offentlig eide selskaper. Etter departementets syn bør spørsmålet om offentlighetsprinsippet skal gjelde for NORFUND vurderes på ny og i en bredere sammenheng når Stortinget har behandlet den nevnte Stortingsmeldingen. I mellomtiden bør NORFUND stå i samme forhold til offentlighetsprinsippet som bl.a. SND og Postbanken, se over.

Tredje punktumi første ledd fastsetter at reglene om ugildhet i forvaltningsloven § 6 flg. gjelder for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet. Det er av den største betydning at det hersker allmenn tillit til at de som handler på vegne av fondet ikke har en egeninteresse i de prosjekter fondet er engasjert i. Departementet mener at dette hensynet tilsier at forvaltningslovens regler om ugildhet bør gjelde for fondet.

Annet leddpresiserer forholdet til tjenestetvistloven og tjenestemannsloven. Etter tjenestetvistloven og tjenestemannsloven, begge lovers § 1, gjelder lovene bare for statstilsatte, og ikke for tilsatte i egne rettssubjekter. Annet ledd presiserer dette i forhold til fondet.

Tredje ledd fastslår med referanse til finansieringsvirksomhetslovens § 1-3 første ledd punkt 1 at denne ikke gjelder for fondet.

Til §§ 6 og 7

Paragrafene inneholder regler om taushetsplikt (§ 6) og om forbud mot å motta gaver m.m. (§ 7). Bestemmelsen er beslektet med reglene om ugildhet, jf. utkastet § 5 første ledd tredje punktum, og har til formål å sikre den alminnelige tilliten til fondets virksomhet.

I sin virksomhet vil fondet måtte motta opplysninger fra næringsdrivende og andre av sensitiv karakter. Slike opplysninger må kunne gis til fondet i tillit til at opplysninger ikke kommer på avveie. Dette er en forutsetning for at fondet skal kunne gi et tillitsfullt samarbeidsforhold med næringslivet og andre som er nødvendig for at fondet skal kunne fylle den rollen det er tiltenkt.

Forbudet mot å motta gaver m.m. har til formål å sikre at fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppgaver for fondet fullt ut handler i fondets interesser. Også denne regelen har til formål å skape tillit til at fondets vedtak ikke påvirkes av utenforliggende hensyn.

SND-loven har omtrent tilsvarende regler om forbud mot å motta gaver m.m. og om taushetsplikt i SND-loven §§ 24 og 25.

Til § 8

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å fastsette generell instruks for fondets organisasjon og virksomhet. Bestemmelsen gir som nevnt i merknadene til § 1 hjemmel til å presisere fondets formål og virkemiddelbruk innenfor de rammer som er fastsatt i § 1. Bestemmelsen gir dessuten hjemmel til å fastsette nærmere saksbehandlingsregler og organisatoriske regler for fondet dersom dette skulle være ønskelig.

Som nevnt i merknadene til § 2 er det en forutsetning at instruksene er av generell karakter innenfor de rammer som er omtalt i de alminnelige merknadene, se nærmere punkt 4 og merknadene til § 2.

Kapittel 2 - Fondets ledelse

Innledende merknader

Kapittel 2 inneholder regler om fondets ledelse, det vil si styre og daglig leder. Utkastet tar utgangspunkt i den ledelsesstruktur som er fastsatt for andre statlige fond, først og fremst den ledelsesstrukturen som gjennom SND-loven er fastsatt for SND og for Postbanken i postbankloven. Det er imidlertid foreslått forskjeller som henger sammen med særlige forhold som gjør seg gjeldende for NORFUND. Regelverket er dessuten på flere punkter forenklet i forhold til det regelverket som gjelder for SND og Postbanken som begge driver en atskillig mer omfattende og mangeartet virksomhet enn det som dette fondet tar sikte på.

Til § 9

Paragrafen fastsetter i første punktumat fondet skal ha et styre med leder og fra to til fire andre medlemmer som alle oppnevnes av Kongen. Dessuten gir bestemmelsen i annet punktumhjemmel til å oppnevne varamedlemmer til styremedlemmene.

Om styrets sammensetning vises for øvrig til punkt 4.

I tredje punktumer tjenestetiden fastsatt til fire år. Et styremedlem vil kunne gjenvelges.

Ved etableringen av fondet kan det for å sikre kontinuitet være hensiktsmessig å fastsette tjenestetiden for enkelte styremedlemmer i første omgang til to år. Dette vil kunne fastsettes i overgangsbestemmelse i medhold av utkastet § 24. Dermed vil man ikke risikere at samtlige styremedlemmer fratrer samtidig.

Til § 10

Paragrafen fastsetter nærmere regler om et styremedlems adgang til å tre tilbake fra vervet før tjenestetiden er ute. Dessuten hjemler bestemmelsen en rett for Kongen til å avsette et styremedlem i perioden. Tilsvarende bestemmelse har blant annet SND-loven § 15 og postbankloven § 6-1 tredje ledd.

Til § 11

Første leddslår fast at styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av fondet. Styret er ansvarlig for at fondet drives i samsvar med særloven for fondet, annen lovgivning og instrukser for fondet fastsatt av Kongen eller departementet.

Annet leddpresiserer styrets tilsynsansvar med daglig leder, og fastsetter dessuten at styret kan fastsette en nærmere styringsinstruks for denne. I slik instruks kan blant annet den nærmere avgrensningen av daglig leders myndighetsområde etter utkastet § 15 presiseres. Det kan blant annet være naturlig at engasjementer over et visst nivå avgjøres av styret selv. Det samme gjelder for saker som av hensyn til risiko eller andre forhold er av spesiell karakter og derfor bør styrebehandles. I styrets instruks til daglig leder kan det blant annet også foretas en nærmere avgrensing av daglig leders adgang til intern delegasjon, regler om daglig leders rapportering til styret m.v.

Til §§ 12 og 13

Paragrafene fastsetter nærmere regler om styremøtene og om vedtaksførhet og flertallskrav. Bestemmelsene er i noe forenklet form utformet med utgangspunkt i tilsvarende regler i den alminnelige selskapslovgivningen, se blant annet aksjeloven §§ 8-9 og 8-10 og statsforetaksloven §§ 24 og 25, som blant annet har dannet mønster for tilsvarende regler i SND-loven §§ 17 og 18.

Til §§ 14 og 15

Paragrafene gir nærmere regler om daglig leder og dennes myndighet i fondet. Også disse bestemmelsene er i noe forenklet form utformet med utgangspunkt i regler i den alminnelige selskapslovgivningen og SND-loven §§ 19 og 20.

Lovutkastet tar ikke standpunkt til om fondet skal ha sitt eget sekretariat eller om sekretariatets funksjoner skal legges til institusjoner utenfor fondet. I punkt 4 er det nevnt at NORAD kan gis ansvar for de løpende prosjektforberedelsene, se punkt 4. En ordning hvor sekretariatsfunksjonen legges til et organ utenfor fondet vil ikke rokke ved styrets og daglig leders ansvar etter loven. Det overordnede ansvaret for virksomheten og de avgjørelser som treffes, vil fremdeles ligge hos styret, og daglig leder vil i forhold til styret fremdeles ha det umiddelbare ansvaret for at sekretariatsfunksjonen blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Til §§ 16 og 17

Bestemmelsene gjelder styrets og daglig leders myndighet til å representere fondet utad, og betydningen av at representasjonsretten overskrides. Også disse bestemmelsene er i noe forenklet form utformet med utgangspunkt i regler i den alminnelige selskapslovgivningen og SND-loven §§ 21 og 22.

Kapittel 3 - Regnskap, revisjon og kontroll

Til §§ 18, 19 og 20

Kapitlet inneholder nærmere regler om fondets regnskapsplikt og revisjon (§ 18), om årsmelding (§ 19) og om Riksrevisjonens kontroll (§ 20).

§ 18 om regnskap og revisjon og § 20 om Riksrevisjonens kontroll, svarer med enkelte tilpasninger til tilsvarende bestemmelser i SND-loven §§ 31, 32 og 34 samt postbankloven §§ 6-8 og 6-9.

Kapittel 4 - Sluttbestemmelser

Til § 21

Paragrafen inneholder nærmere regler om oppløsning og avvikling av fondet. Det følger av fondets karakter av å være regulert i særlov, at oppløsning av fondet må vedtas ved lov. Dette er presisert i første ledd første punktum. I første ledd annet punktum er Kongen gitt hjemmel til å oppnevne avviklingsstyre og gi nærmere regler om avviklingen av fondet.

Til § 22

Første ledd fastsetter at ved avvikling av fondet skal fondets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen.

Annet ledd gjelder tilbakeføring av deler av fondets midler til statskassen uten at dette skjer i forbindelse ved oppløsning av fondet. Etter bestemmelsen er det lagt til Stortinget å treffe vedtak om slik tilbakeføring.

Til § 23

Paragrafen fastsetter at fondet ikke er skattepliktig etter skatteloven. Skattefriheten gjelder fra og med inntektsåret 1997.

Til § 24

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å sette loven i kraft. Som nevnt i punkt 1 er det lagt opp til at fondet skal være operativt fra 1. januar 1997.